NOU
Ny lov om universiteter og
høyskoler
1. Tjenester til personer med autismespekter- forstyrrelser og til personer med Tourettes syndrom
Helse- og omsorgsdepartementet 2. Fremtidige kompetansebehov III Kunnskapsdepartementet
3. Ny lov om universiteter og høyskoler Kunnskapsdepartementet
Seriens redaksjon:
Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon
Teknisk redaksjon
NOU
Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon Teknisk redaksjon
Oslo 2020
Norges offentlige utredninger 2020: 3
Ny lov om universiteter og høyskoler
Utredning fra et utvalg oppnevnt ved kongelig resolusjon 22. juni 2018.
Avgitt til Kunnskapsdepartementet 13. februar 2020.
DepMedia
Universitets- og høyskolelovutvalget ble oppnevnt ved kongelig resolusjon 22. juni 2018 for å gjennomgå regelverket for universiteter og høyskoler.
Utvalget gir med dette sin utredning.
Oslo, 13. februar 2020
Helga Aune leder
Irene Dahl Andersen Sofie Carlsen Bergstrøm Sunniva Cristina Bragdø-Ellenes Dag Olav Hessen Stine Jørgensen Kjell Magne Mælen Haakon Riekeles Britt Elin Steinveg Karl Harald Søvig
Therese Sofie Aasen sekretariatsleder Erling H. Dietrichson
Anni Terese Haugen Karin Helle Kate Hermansen Steinar Johannessen Mariann Nilsen Irene Tveite-Strand
1 Lovforslag ... 13
2 Utvalgets mandat, sammensetning og arbeid ... 37
2.1 Utvalgets mandat ... 37
2.2 Utvalgets sammensetning ... 38
2.3 Utvalgets arbeid ... 39
2.4 Oppbygging av utredningen ... 40
3 Sammendrag av utvalgets vurderinger og forslag ... 43
3.1 Innledning ... 43
3.2 Utvalgets tolkning og avgrensning av sitt mandat ... 43
3.3 Overordnet om forslaget til ny universitets- og høyskolelov ... 45
3.4 Regelverket for student- samskipnader ... 46
4 Historisk tilbakeblikk ... 48
4.1 Universitets- og høyskole- sektoren ... 48
4.1.1 Innledning ... 48
4.1.2 Perioden 1811–1989 ... 48
4.1.3 Lov om universiteter og vitenskapelige høgskoler fra 1989 ... 50
4.1.4 Universitets- og høgskoleloven fra 1995 ... 50
4.1.5 Perioden 1995–2005 ... 52
4.1.6 Perioden fra 2004 og frem til i dag ... 55
4.1.7 Lovendringer etter 2005 ... 56
4.2 Studentsamskipnadene ... 57
4.2.1 Opprettelsen av student- samskipnadene ... 57
4.2.2 Studentvelferd og samarbeidet med utdanningsinstitusjonene ... 58
5 Den politiske konteksten – kvalitet og struktur ... 59
5.1 Innledning ... 59
5.2 Kvalitetsreformen ... 59
5.2.1 Endringer i studiene ... 60
5.2.2 Endringer i styringen ... 60
5.2.3 Endringer i finansieringen ... 60
5.2.4 Resultater ... 60
5.3 Strukturreformen ... 61
5.3.1 Konsentrasjon for kvalitet ... 61
5.3.2 Resultater ... 61
5.4 Økende internasjonalisering ... 62
5.5 Langtidsplanen – et nytt verktøy .... 63
5.6 Kultur for kvalitet i utdanningen ... 63
5.7 Pågående politiske prosesser ... 64
6 Utviklingstrekk fremover ... 65
6.1 Innledning ... 65
6.2 Den globale og den nasjonale konteksten ... 65
6.3 Ti utviklingstrekk som vil prege universitets- og høyskole- sektoren ... 66
6.3.1 Endringer i student- befolkningen ... 66
6.3.2 Læring hele livet ... 67
6.3.3 Digitalisering og kunstig intelligens ... 67
6.3.4 Åpen forskning ... 68
6.3.5 Strammere offentlige finanser ... 68
6.3.6 Økende forventninger om bidrag til samfunnsutviklingen ... 68
6.3.7 FNs bærekraftsmål og Parisavtalen ... 69
6.3.8 Polarisering og mistro til vitenskap ... 69
6.3.9 Økende internasjonalisering ... 70
6.3.10 Likestilling og mangfold ... 70
6.3.11 Utviklingstrekkene og utvalgets arbeid ... 71
7 Nordisk rett ... 72
7.1 Innledning ... 72
7.2 Rettslig regulering i Danmark, Finland og Sverige ... 72
8 Myndighetenes styring av universiteter og høyskoler ... 74
8.1 Utvalgets forslag ... 74
8.2 Innledning ... 74
8.3 Styring av universitets- og høyskolesektoren ... 75
8.3.1 Særtrekk ... 75
8.3.2 Stortingets lovgiverkompetanse .... 75
8.3.3 Anmodningsvedtak ... 76
8.3.4 Konstitusjonelt og parlamentarisk ansvar ... 76
8.4 Virkemidler ... 76
8.4.1 Regelverk ... 76
8.4.2 Styringsdialogen ... 77
8.4.3 Budsjett og finansiering ... 78
8.4.4 Bygg og eiendom ... 79
8.4.5 Andre styringsvirkemidler ... 80
8.5 Samordning ... 80
8.8 Kandidatmål ... 82
8.9 Styring og ledelse ved institusjonene ... 82
8.10 Utvalgets vurderinger ... 83
8.10.1 Styringen samlet sett ... 83
8.10.2 Gradsforskriften ... 83
8.10.3 Budsjett og finansiering ... 86
8.10.4 Bygg og eiendom ... 87
8.10.5 Andre styringsvirkemidler ... 87
9 Strukturen i regelverket ... 88
9.1 Utvalgets forslag ... 88
9.2 Rettskildene ... 88
9.2.1 Innledning ... 88
9.2.2 Institusjonenes autonomi ... 89
9.2.3 Grunnloven og folkerettslige forpliktelser ... 89
9.2.4 Lov og forskrift ... 89
9.2.5 Rammeplaner ... 90
9.2.6 Forvaltningspraksis og rundskriv ... 90
9.3 Utvalgets vurderinger ... 91
9.3.1 Innledning ... 91
9.3.2 Ny struktur i universitets- og høyskoleloven ... 91
9.3.3 Valg mellom lov og forskrift ... 92
9.3.4 Forskriftshjemler ... 93
9.3.5 Sentrale eller lokale forskrifter? ... 93
9.3.6 Samling i én forskrift? ... 94
9.3.7 Rammeplaner ... 94
9.3.8 Forvaltningspraksis og rundskriv ... 95
9.3.9 Begrepsbruk ... 95
10 Universitets- og høyskole- lovens virkeområde ... 96
10.1 Utvalgets forslag ... 96
10.2 Gjeldende rett ... 96
10.2.1 Lovens stedlige virkeområde ... 96
10.3 Utfordringer med dagens regelverk ... 97
10.3.1 Lovens saklige virkeområde ... 98
10.4 Internasjonale utviklingstrekk ... 99
10.4.1 Lisboakonvensjonen ... 99
10.4.2 Bologna-prosessen ... 99
10.5 Utvalgets vurderinger ... 99
11 Formål ... 103
11.1 Utvalgets forslag ... 103
11.2 Gjeldende rett ... 103
11.3 Utvalgets vurderinger ... 104
11.3.1 Innledning ... 104
11.3.4 Samfunnsutfordringer og bærekraftig utvikling ... 106
11.3.5 Kunnskapsdeling ... 107
11.3.6 Langsiktig, nysgjerrighets- drevet forskning ... 107
11.3.7 Dannelse og personlig utvikling ... 107
11.3.8 Høyere utdanning og arbeid ... 109
11.3.9 Mangfold i sektoren ... 109
12 Oppgaver ... 111
12.1 Utvalgets forslag ... 111
12.2 Gjeldende rett ... 111
12.3 Utvalgets vurderinger ... 112
12.3.1 Innledning ... 112
12.3.2 Høyt internasjonalt nivå ... 112
12.3.3 Arbeidsrelevante utdanninger og dimensjonering ... 114
12.3.4 Kvalitet, tilgjengelighet og regional forankring ... 115
12.3.5 Livslang læring ... 115
12.3.6 Formidlingsbegrepet ... 116
12.3.7 Mangfoldig samarbeid ... 116
12.3.8 Innovasjon ... 117
12.3.9 Internasjonalisering ... 117
12.3.10 Effektiv ressursbruk og eksterne ressurser ... 118
13 Museer og nasjonale fellesoppgaver ... 120
13.1 Utvalgets forslag ... 120
13.2 Gjeldende rett ... 120
13.3 Utvalgets vurderinger ... 120
14 Norsk som fagspråk ... 123
14.1 Utvalgets forslag ... 123
14.2 Gjeldende rett ... 123
14.3 Innspill fra Språkrådet og Noregs mållag ... 124
14.4 Utvalgets vurderinger ... 125
15 Akademisk frihet ... 127
15.1 Utvalgets forslag ... 127
15.2 Gjeldende rett ... 127
15.3 Utvalgets vurderinger ... 129
15.3.1 Underdalutvalget ... 129
15.3.2 Forholdet mellom den enkelte ansatte og institusjonen ... 129
15.3.3 Undergraving av demokratiet ... 130
15.3.4 Polarisert debattklima ... 132
15.3.5 Åpen forskning ... 133
15.3.6 Midlertidighet ... 135
16 Forsøk ... 136
16.1 Utvalgets forslag ... 136
16.2 Gjeldende rett ... 136
16.3 Utvalgets vurderinger ... 136
17 Opptak ... 138
17.1 Utvalgets forslag ... 138
17.2 Gjeldende rett ... 138
17.2.1 Studentopptak ... 138
17.2.2 Grunnlaget for opptak til høyere utdanning – generell studiekompetanse ... 139
17.2.3 Unntak fra kravet om generell studiekompetanse ... 142
17.2.4 Spesielle opptakskrav ... 144
17.2.5 Rangering av søkere ved opptak ... 144
17.2.6 Opptak til høyere grads utdanning ... 148
17.2.7 Nasjonal samordning av opptaket ... 148
17.3 Opptakssystem i de andre nordiske landene ... 149
17.3.1 Sverige ... 149
17.3.2 Danmark ... 150
17.3.3 Finland ... 150
17.3.4 Island ... 150
17.4 Utvalgets vurderinger ... 150
17.4.1 Innledning ... 150
17.4.2 Bør det generelle opptakskravet skjerpes? ... 152
17.4.3 Spesielle opptakskrav ... 156
17.4.4 Tilleggspoeng for språkfag fra videregående opplæring ... 157
17.4.5 Tilleggspoeng til det under- representerte kjønn og forholdet til EUs likestillings- direktiv ... 158
17.4.6 Utfordringer med dispensasjonsregelen og særskilt vurdering ... 164
17.4.7 Lovbestemmelse som ikke foreslås videreført ... 166
18 Gratisprinsippet ... 167
18.1 Utvalgets forslag ... 167
18.2 Gjeldende rett ... 167
18.3 Andre nordiske land ... 168
18.3.1 Danmark ... 168
18.3.2 Finland ... 169
18.3.3 Sverige ... 169
18.4 Utvalgets vurderinger ... 169
utforming ... 171
19.2.1 Gjeldende rett ... 171
19.2.2 Utvalgets vurderinger ... 172
19.3 Individuell tilrettelegging ved funksjonsnedsettelse og andre særskilte behov ... 174
19.3.1 Gjeldende rett ... 174
19.3.2 Utvalgets vurderinger ... 176
19.4 Individuell tilrettelegging ved graviditet og etter fødsel ... 178
19.4.1 Gjeldende rett ... 178
19.4.2 Utvalgets vurderinger ... 179
19.5 Permisjon ... 179
19.5.1 Gjeldende rett ... 179
19.5.2 Utvalgets vurderinger ... 179
19.6 Trakassering og seksuell trakassering ... 179
19.6.1 Gjeldende rett ... 179
19.6.2 Utvalgets vurderinger ... 180
19.7 Studentombud ... 181
19.7.1 Gjeldende rett ... 181
19.7.2 Utvalgets vurderinger ... 182
19.8 Læringsmiljøutvalg ... 182
19.8.1 Gjeldende rett ... 182
19.8.2 Utvalgets vurdering ... 183
19.9 Mentorordning ... 184
19.9.1 Bakgrunn ... 184
19.9.2 Utvalgets vurderinger ... 185
20 Studentrepresentasjon ... 187
20.1 Utvalgets forslag ... 187
20.2 Gjeldende rett ... 187
20.2.1 Studentorganer ... 187
20.2.2 Studentenes representasjon i institusjonenes organer ... 188
20.3 Utvalgets vurderinger ... 188
20.3.1 Studentorganer ... 188
20.3.2 Studentenes representasjon i institusjonens organer ... 189
21 Undervisning, vurdering, sensur, klage på eksamen og utstedelse av vitnemål ... 190
21.1 Utvalgets forslag ... 190
21.2 Innledning ... 190
21.3 Undervisning og læring ved universiteter og høyskoler ... 190
21.3.1 Gjeldende rett ... 190
21.3.2 Utvalgets vurderinger ... 192
21.4 Vurdering ... 194
21.4.1 Gjeldende rett ... 194
21.4.2 Utvalgets vurderinger ... 196
21.6 Klage på eksamen ... 207
21.6.1 Gjeldende rett ... 207
21.6.2 Utvalgets vurderinger ... 209
21.7 Utstedelse av vitnemål ... 213
21.7.1 Gjeldende rett ... 213
21.7.2 Utvalgets vurderinger ... 214
22 Fusk, falskt vitnemål og uredelig opptreden ... 215
22.1 Utvalgets forslag ... 215
22.2 Innledning ... 215
22.3 Gjeldende rett ... 216
22.3.1 Falskt vitnemål eller falske dokumenter ... 216
22.3.2 Fusk ... 217
22.3.3 Annullering ... 218
22.3.4 Medvirkning til fusk ... 219
22.3.5 Klanderverdig oppførsel ... 219
22.3.6 Vedtak, RUST og advokat- kostnader ... 221
22.4 Utvalgets vurderinger ... 222
22.4.1 Annullering av eksamen eller prøve ... 222
22.4.2 Falskt vitnemål ved opptak ... 223
22.4.3 Utestenging og bortvisning ... 223
22.4.4 Vedtaksmyndighet og klageinstans ... 224
22.4.5 Tap av rett til å gå opp til eksamen ... 224
23 Politiattest og skikkethet ... 227
23.1 Utvalgets forslag ... 227
23.2 Gjeldende rett ... 227
23.2.1 Politiattest ... 227
23.2.2 Skikkethet ... 231
23.3 Utvalgets vurderinger ... 234
23.3.1 Politiattest ... 234
23.3.2 Skikkethet ... 237
24 Rett til dekning av advokatutgifter ... 242
24.1 Utvalgets forslag ... 242
24.2 Gjeldende rett ... 242
24.3 Utvalgets vurderinger ... 243
25 Ph.d.-kandidater ... 244
25.1 Utvalgets forslag ... 244
25.2 Gjeldende rett ... 244
25.3 Utvalgets vurderinger ... 246
26 Klage på andre vedtak enn eksamen ... 248
26.2.2 Regulering av enkeltvedtak ... 250
26.2.3 Særregler om klage og klagebehandling ... 250
26.3 Erfaringer med reglene ... 255
26.3.1 Rundskriv om klage ... 255
26.3.2 Klagenemnd for saker om opptak ... 256
26.3.3 Felles klagenemnd ... 256
26.3.4 Særlige vurderinger ved bruk av nemnder i NOU 2019: 5 ... 257
26.4 Utvalgets vurderinger ... 257
26.4.1 Innledning ... 257
26.4.2 Et enklere system for klagebehandling? ... 257
26.4.3 Institusjonens klagenemnd eller styrebehandling av klager? ... 260
26.4.4 Institusjonens klagenemnd og reell to-instansbehandling av klager ... 261
26.4.5 Mer bruk av nasjonale eller regionale klagenemnder ... 263
26.4.6 Forholdet til forvaltningsloven ... 263
27 Styret og den daglige ledelsen ... 264
27.1 Utvalgets forslag ... 264
27.2 Gjeldende rett ... 264
27.2.1 Statlige universiteter og høyskoler ... 264
27.2.2 Private universiteter og høyskoler ... 266
27.3 Regulering av styring og ledelse ... 266
27.3.1 Generelt ... 266
27.3.2 Tidligere forslag om ekstern styreleder og ansatt rektor ... 266
27.3.3 Universitets- og høyskoleloven fra 2005 ... 266
27.3.4 Strukturreformen ... 267
27.4 Andre nordiske land ... 267
27.4.1 Danmark ... 267
27.4.2 Finland ... 267
27.4.3 Sverige ... 267
27.5 Utvalgets vurderinger ... 267
27.5.1 Styrets funksjon og sammensetning ... 267
27.5.2 Styreleder og rektor ... 269
27.5.3 Den øvrig ledelsen ved institusjonene ... 272
27.5.4 Regler om styrets arbeid ... 272
28 Ansettelser ... 275
28.1 Utvalgets forslag ... 275
kapittel 6 om ansettelse ... 275
28.2.3 Universitets- og høyskoleloven kapittel 11 om ansettelsesforhold ... 279
28.2.4 Forskrifter til universitets- og høyskoleloven som regulerer ansettelse ... 280
28.3 Forholdet til statsansatteloven, arbeidsmiljøloven m.fl. ... 280
28.3.1 Ansettelse ... 280
28.3.2 Oppsigelse ... 281
28.3.3 Forskrift til statsansatteloven ... 281
28.3.4 Likestillings- og diskriminerings- loven ... 281
28.4 Underdal-rapporten ... 281
28.5 Utvalgets vurderinger ... 282
28.5.1 Generelt ... 282
28.5.2 Særregulering av ansettelser i universitets- og høyskoleloven .... 283
28.5.3 Likestilling og mangfold ... 283
28.5.4 Ansettelsesprosedyrer ... 284
28.5.5 Ekstern finansiering ... 285
28.5.6 Midlertidige ansettelser ... 286
28.5.7 Åremålsansettelser ... 289
28.5.8 Behov for juridisk kompetanse ... 290
29 Akkreditering og tilsyn ... 291
29.1 Utvalgets forslag ... 291
29.2 Gjeldende rett ... 291
29.2.1 Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen – NOKUT ... 291
29.2.2 Akkreditering av institusjoner og studietilbud ... 293
29.2.3 Tilsyn med kvalitetsarbeid ... 293
29.2.4 Endringer i NOKUTs oppgaveportefølje ... 294
29.3 Utvalgets vurderinger ... 294
29.3.1 NOKUT ... 294
29.3.2 NOKUTs faglige uavhengighet .... 295
29.3.3 NOKUTs oppgaver og myndighet ... 296
29.3.4 Klagebehandling av NOKUTs vedtak om akkreditering ... 297
29.3.5 Forskriftshjemmel ... 300
30 Fullmakt til å opprette egne studietilbud ... 302
30.1 Utvalgets forslag ... 302
30.2 Gjeldende rett ... 302
30.3 Utvalgets vurderinger ... 303
31 Godkjenning av utdanning ... 304
31.1 Utvalgets forslag ... 304
31.3.1 Gjeldende rett ... 304
31.3.2 Utvalgets vurderinger ... 307
31.4 Faglig godkjenning ... 309
31.4.1 Gjeldende rett ... 309
31.4.2 Utvalgets vurderinger ... 312
32 Mastergradsforskriften ... 314
32.1 Utvalgets forslag ... 314
32.2 Gjeldende rett ... 314
32.3 Utvalgets vurderinger ... 315
33 Private universiteter og høyskoler – økonomisk tilsyn med mer ... 318
33.1 Utvalgets forslag ... 318
33.2 Gjeldende rett ... 318
33.2.1 Organisasjonsform ... 318
33.2.2 Statstilskudd ... 318
33.2.3 Handel med nærstående ... 320
33.2.4 Regulering av opparbeidede verdier ... 321
33.2.5 Krav til regnskapsmessig skille .... 322
33.2.6 Tilsyn ... 322
33.2.7 Pålegg om retting ... 323
33.2.8 Krav om tilbakebetaling av statstilskudd ... 323
33.2.9 Tvangsmulkt ... 323
33.2.10 Overtredelsesgebyr ... 323
33.2.11 Tilbaketrekking av akkreditering 324 33.3 Utvalgets vurderinger ... 324
34 Behandling av person- opplysninger ... 326
34.1 Utvalgets forslag ... 326
34.2 Personopplysningsloven ... 326
34.2.1 Gjeldende rett ... 326
34.2.2 Utvalgets vurderinger ... 327
34.3 Hensyn og begreper i personvernreguleringen ... 327
34.3.1 Hva er personopplysninger? ... 327
34.3.2 Særlige kategorier av personopplysninger ... 327
34.3.3 Krav til identifisering ... 328
34.3.4 Behandlingsgrunnlag og behandling av person- opplysninger ... 328
34.3.5 Behandlingsansvarlig ... 328
34.3.6 Taushetsplikt ... 329
34.4 Deling av forskningsdata og utfordringer med overføring av personopplysninger ut av EØS ... 329
34.4.1 Deling av forskningsdata ... 329
og Samordna opptak ... 331
34.5.1 Gjeldende rett ... 331
34.5.2 Utvalgets vurderinger ... 333
34.6 Nasjonal vitnemåls- og karakterportal ... 333
34.6.1 Gjeldende rett ... 333
34.6.2 Utvalgets vurderinger ... 334
34.7 Register for sanksjonerte søkere og studenter ... 335
34.7.1 Gjeldende rett ... 335
34.7.2 Utvalgets vurderinger ... 335
34.8 Rapportering av individdata til database for statistikk om høyere utdanning ... 336
34.8.1 Gjeldende rett ... 336
34.8.2 Utvalgets vurderinger ... 336
34.9 Rapportering til database for vitenskapelig publisering ... 336
34.9.1 Gjeldende rett ... 336
34.9.2 Utvalgets vurderinger ... 337
34.10 Muligheter for digitalisering ... 337
34.10.1 Innspill fra Unit ... 337
34.10.2 Utvalgets vurderinger ... 337
35 Diverse bestemmelser i universitets- og høyskoleloven ... 339
35.1 Beskyttelse av universiteters og høyskolers egennavn ... 339
35.1.1 Utvalgets forslag ... 339
35.1.2 Gjeldende rett ... 339
35.1.3 Utvalgets vurderinger ... 341
35.2 Bevilling som statsautorisert translatør ... 342
35.2.1 Utvalgets forslag ... 342
35.2.2 Gjeldende rett ... 342
35.2.3 Utvalgets vurderinger ... 343
35.3 Ansatte i vitenskapelig samling .... 344
35.3.1 Utvalgets forslag ... 344
35.3.2 Gjeldende rett ... 344
35.3.3 Utvalgets vurderinger ... 344
35.4 Grunnlagsmateriale for almanakker ... 344
35.4.1 Utvalgets forslag ... 344
35.4.2 Gjeldende rett ... 344
35.4.3 Utvalgets vurderinger ... 345
35.5 Forbud mot bruk av klesplagg som helt eller delvis dekker ansiktet ... 345
35.5.1 Utvalgets forslag ... 345
35.5.2 Gjeldende rett ... 345
35.5.3 Utvalgets vurderinger ... 346
36.2 Gjeldende rett ... 350
36.2.1 Innledning ... 350
36.2.2 Samfunnsoppdrag ... 351
36.2.3 Styre ... 351
36.2.4 Departementets rolle ... 352
36.2.5 Tilknytningen til utdannings- institusjonene ... 352
36.2.6 Studentvelferdstjenestene ... 352
36.2.7 Finansiering og bruk av overskudd ... 354
36.3 Utvalgets vurderinger ... 355
36.3.1 Innledning ... 355
36.3.2 Studentsamskipnadene og utdanningsinstitusjonene ... 355
36.3.3 Samfunnsoppdraget og endringer ... 358
37 Ikrafttredelse, overgangs- regler og forslag til endringer i andre lover og i forskrifter .... 360
37.1 Ikrafttredelse ... 360
37.2 Overgangsregler ... 360
37.3 Forslag til endringer i andre lover og forskrifter ... 360
37.3.1 Forslag til endringer i studentsamskipnadsloven ... 360
37.3.2 Forslag til endringer i ny tolkelov ... 360
37.3.3 Forslag til endringer i mastergradsforskriften ... 361
37.3.4 Forslag til endringer i skikkethetsforskriften ... 361
37.3.5 Forslag til endringer i forskrift om studentsamskipnader ... 362
37.3.6 Opphevelse av eldre lover ... 362
38 Økonomiske og administrative konsekvenser ... 363
38.1 Innledning ... 363
38.2 Rett til å få eksamensoppgavene på ønsket målform ... 363
38.3 Krav om to sensorer ved eksamen ... 363
38.3.1 Innledning ... 363
38.3.2 Presentasjon av regneeksempel og kostnadstyper ... 363
38.4 Tilrettelegging på Svalbard ... 365
39 Merknader til de enkelte bestemmelsene i forslaget til ny universitets- og høyskolelov ... 366
2. Oversikt over forskrifter fastsatt av Kunnskapsdepartementet med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og
høyskoler ... 446 Kilder og litteratur ... 450
rettslig regulering. Kunnskapsdepartementet, 2. 2019Innføring av obligatorisk filming av muntlig
eksamen for universiteter og høyskoler – vurdering av personvernregelverket, betydningen for studenter, sensorer og utdanningsinstitusjoner. Advokatfirmaet Deloitte Legal, 2019
Kapittel 1
Lovforslag
Figur 1.1
Lov om universiteter og høyskoler (Universitets- og høyskoleloven) Kapittel 1 Formål og virkeområde Kapittel 2 Virksomhet og ansvar
Kapittel 3 Organisering og ledelse ved statlige institusjoner
Kapittel 4 Organisering og ledelse ved private institusjoner
Kapittel 5 Private universiteter og høyskoler – økonomisk tilsyn med mer
Kapittel 6 Opptak til høyere utdanning
Kapittel 7 Læringsmiljø og studentrepresenta- sjon
Kapittel 8 Undervisning, vurdering, sensur, klage og utstedelse av vitnemål Kapittel 9 Godkjenning av høyere utdanning Kapittel 10 Sanksjoner ved uønsket adferd Kapittel 11 Ansettelser
Kapittel 12 Institusjonens klagenemnd og nasjo- nale klageorgan
Kapittel 13 Behandling av personopplysninger Kapittel 14 NOKUT
Kapittel 15 Akkreditering av institusjoner og studietilbud
Kapittel 16 Avsluttende bestemmelser Kapittel 1 Formål og virkeområde
§ 1-1. Formålet med universiteter og høyskoler Universiteter og høyskoler skal
a) frembringe og spre ny kunnskap basert på vitenskapelige og kunstneriske metoder i tråd med internasjonale standarder
b) bidra til et høyt kompetansenivå i samfunnet, gjennom dialog, dannelse og personlig utvik- ling for den enkelte
c) bygge virksomheten på og utbre forståelse for respekt for menneskeverdet, åndsfrihet, like- verd, demokrati, likestilling og rettsstatens prinsipper og
d) bidra til en miljømessig, sosial og økonomisk bærekraftig utvikling.
§ 1-2. Lovens virkeområde
Loven gjelder for universiteter og høyskoler som gir utdanningstilbud akkreditert etter denne loven, eller som har oppnådd akkreditering, jf.
§ 15-1, som a) universitet
b) vitenskapelig høyskole eller c) høyskole.
Hvilken kategori den enkelte institusjon til- hører, avgjøres av Kongen på grunnlag av en fag- lig vurdering fra Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT).
Kongen kan på grunnlag av en faglig vurde- ring fra NOKUT bestemme at enkelte av lovens regler skal gjelde tilsvarende for andre institusjo- ner.
Loven gjelder for universiteter og høyskoler med virksomhet i riket. Loven gjelder for Svalbard og Jan Mayen hvis ikke annet er fastsatt av Kongen. Kongen kan fastsette særlige regler under hensyn til de stedlige forhold.
Kongen kan bestemme at virksomhet som utføres utenfor riket, helt eller delvis skal omfattes av lovens bestemmelser.
Etter avtale med fremmed stat eller internasjo- nal organisasjon kan lovens virkeområde utvides eller innskrenkes på avgrensede saksområder.
§ 1-3. Anvendelse av forvaltningsloven
Forvaltningsloven gjelder med de særregler som er fastsatt i denne loven.
Kapittel 2 Virksomhet og ansvar
§ 2-1. Institusjonenes oppgaver Universiteter og høyskoler skal
a) tilby høyere utdanning på høyt internasjonalt nivå, basert på det fremste innenfor forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid og erfa- ringskunnskap
b) utføre forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid på høyt internasjonalt nivå c) bidra til livslang læring og etter- og videre-
utdanning
d) bidra til å spre og formidle resultater fra forskning og faglig og kunstnerisk utviklings- arbeid
e) legge til rette for at institusjonens ansatte og studenter kan delta i samfunnsdebatten
f) bidra til innovasjon og verdiskaping basert på resultater fra forskning og faglig og kunstne- risk utviklingsarbeid og
g) samarbeide med relevante aktører for å styrke virksomhetens kvalitet og relevans.
§ 2-2. Ansvar for vedlikehold og videreutvikling av norsk fagspråk
Universiteter og høyskoler har ansvar for å vedlikeholde og videreutvikle norsk fagspråk.
Institusjonen skal tilby eksamen på den mål- formen studenten ønsker.
§ 2-3. Særlig ansvar for enkelte institusjoner
Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo, Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universi- tet, Norges teknisk-naturvitenskapelige universi- tet og Universitetet i Stavanger har et nasjonalt ansvar for å bygge opp, drive og vedlikeholde museer med vitenskapelige samlinger og publi- kumsutstillinger.
Departementet kan i samråd med en institu- sjon legge driften av en oppgave til denne institu- sjonen, uten at institusjonens styre har ansvaret for den faglige virksomheten.
§ 2-4. Faglig frihet og ansvar
Universiteter og høyskoler skal fremme og verne om akademisk frihet, og om de ansatte som utøver denne.
Institusjonene har et ansvar for å sikre at undervisning, forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid holder et høyt faglig nivå og utøves i overensstemmelse med anerkjente viten-
skapelige, kunstfaglige, pedagogiske og etiske prinsipper.
Universiteter og høyskoler har ellers rett til å utforme sitt eget faglige og verdimessige grunn- lag innenfor de rammer som er fastsatt i eller i medhold av lov.
Universiteter og høyskoler kan ikke gis pålegg eller instrukser om
a) læreinnholdet i undervisningen og innholdet i forskningen eller i det kunstneriske og faglige utviklingsarbeidet eller
b) individuelle ansettelser eller utnevnelser.
Den som gir undervisning ved en institusjon under denne loven har et selvstendig faglig ansvar for innhold og opplegg av undervisningen innen- for de rammer som institusjonen fastsetter, eller som følger av lov eller i medhold av lov.
Den som er ansatt i stilling hvor forskning eller faglig eller kunstnerisk utviklingsarbeid inn- går i arbeidsoppgavene, har rett til å velge emne og metode for sin forskning eller sitt utviklingsar- beid innenfor de rammer som følger av ansettel- sesforholdet eller særskilt avtale.
Universiteter og høyskoler skal sørge for åpenhet om resultater fra forskning eller faglig eller kunstnerisk utviklingsarbeid. Den som er ansatt i stilling som nevnt i sjette ledd, har rett til å offentliggjøre sine resultater og skal sørge for at slik offentliggjøring skjer. Det relevante forskningsgrunnlaget skal stilles til rådighet i overensstemmelse med god skikk på vedkom- mende fagområde. Styret kan samtykke til utsatt offentliggjøring når legitime hensyn tilsier det.
Det kan ikke avtales eller fastsettes varige begrensninger i retten til å offentliggjøre resulta- ter utover det som følger av lov eller i medhold av lov.
§ 2-5. Egenbetaling
Statlige universiteter og høyskoler kan ikke kreve betaling fra studenter for ordinære utdannin- ger som fører frem til en grad eller yrkesutdanning.
Departementet kan i særskilte tilfeller, etter søk- nad, godkjenne unntak fra denne bestemmelsen.
Departementet kan gi forskrift om universite- ter og høyskolers adgang til å ta betaling fra stu- denter og om adgang til å kreve inn andre utgifter knyttet til studiene.
§ 2-6. Grader og yrkesutdanninger
Kongen bestemmer hvilke grader og yrkes- utdanninger en institusjon kan gi, den tid det enkelte studium skal kunne gjennomføres på, og hvilken tittel graden eller yrkesutdanningen gir rett til.
Departementet kan gi forskrift om et nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk og om institusjonenes adgang til å gi grader og yrkesutdanninger i sam- arbeid med andre institusjoner.
Departementet kan gi forskrift om krav til høyere grad og om omfang av selvstendig arbeid i høyere grad.
Departementet kan gi forskrift om nasjonale rammeplaner for enkelte utdanninger.
Departementet kan gi forskrift om at det skal avholdes obligatoriske nasjonale deleksamener i enkelte fag eller emner, og om resultatet skal føres på vitnemålet.
Departementet kan gi forskrift om at bestemte emner inntil 20 studiepoeng skal inngå i en grad.
§ 2-7. Beskyttelse av universiteters og høyskolers egennavn
Departementet skal fastsette egennavn for statlige universiteter og høyskoler. Private univer- siteter og høyskoler fastsetter egennavnet sitt selv. Universiteters og høyskolers egennavn skal beskrive hvilken institusjonskategori institusjo- nen tilhører og skal registreres i Enhetsregisteret.
Bruken av betegnelsene høyskole, vitenskape- lig høyskole og universitet er beskyttet. Bare en institusjon som er akkreditert som vitenskapelig høyskole eller universitet kan benytte slik beteg- nelse. Betegnelsen høyskole kan bare benyttes av institusjoner som er akkreditert som høyskole eller som er akkreditert for å tilby enkeltstudier etter denne loven. Departementet bestemmer hvilke betegnelser institusjonene skal benytte på andre språk.
Departementet kan etter søknad gi dispensa- sjon for etablerte sammensatte betegnelser som ikke er egnet til å forveksles med betegnelsene nevnt i andre ledd.
Betegnelsen universitetssykehus kan bare benyttes av virksomhet som er godkjent som uni- versitetssykehus etter nærmere regler fastsatt med hjemmel i spesialisthelsetjenesteloven.
Den som forsettlig eller uaktsomt bruker en beskyttet institusjonsbetegnelse, kan ilegges over- tredelsesgebyr av departementet. Foretak kan ilegges slikt overtredelsesgebyr selv om ingen enkeltperson har utvist skyld som beskrevet i første punktum. Departementet kan gi forskrift om utstedelse av, størrelse på, forfall av, klage på, overprøving av og lemping av overtredelses- gebyret. Med mindre klagen gis oppsettende virk- ning, er vedtak om overtredelsesgebyr tvangs- grunnlag for utlegg.
§ 2-8. Titler
En institusjon som har rett til å gi doktorgrad eller tilsvarende, kan på de samme fagområder til- dele graden æresdoktor (doctor honoris causa) for betydningsfull vitenskapelig eller kunstnerisk innsats, eller fremragende arbeid til gavn for viten- skapen eller kunsten.
Departementet kan, ved forskrift eller enkelt- vedtak, forby bruk av titler som uriktig gir inn- trykk av å være av samme karakter som titler som er beskyttet etter første ledd, eller § 2-6 første ledd, eller som på en misvisende måte er egnet til å forveksles med disse.
Den som forsettlig eller uaktsomt tildeler eller bruker en tittel, alene eller som en del av en annen tittel, uten å ha rett til dette etter første ledd eller i strid med forbud gitt i medhold av andre ledd, kan ilegges overtredelsesgebyr av departementet.
Foretak kan ilegges slikt overtredelsesgebyr selv om ingen enkeltperson har utvist skyld som beskrevet i første punktum. Departementet kan gi forskrift om utstedelse av, størrelse på, forfall av, klage på, overprøving av og lemping av overtredel- sesgebyret. Med mindre klagen gis oppsettende virkning, er vedtak om overtredelsesgebyr tvangs- grunnlag for utlegg.
§ 2-9. Forsøk
Departementet kan, etter søknad fra styret, gi tillatelse til at det kan gjøres avvik fra loven og for- skriftene til loven i forbindelse med tidsavgren- sede pedagogiske eller organisatoriske forsøk.
Kapittel 3 Organisering og ledelse ved statlige institusjoner
§ 3-1. Styrets ansvar
Styret er det øverste organet ved institusjonen.
Alle beslutninger ved institusjonen truffet av andre enn styret, treffes etter delegasjon fra styret og på styrets ansvar. Styret kan delegere sin avgjørelsesmyndighet til andre ved institusjonen i den utstrekning det ikke følger av denne loven at styret selv skal ta avgjørelsen, eller det er andre særlige begrensninger i adgangen til å delegere.
Styret har ansvar for at virksomheten holder høy kvalitet, og for at institusjonen drives effektivt og i overensstemmelse med de rammer og mål som gis av overordnet myndighet.
Styremedlemmene er uavhengige i utførelsen av sine verv.
Departementet kan gi skriftlig instruks til sty- ret når instruksjonsmyndigheten ikke er avskåret, jf. § 2-4 fjerde ledd.
§ 3-2. Styrets oppgaver
Styret selv skal fastsette strategi og budsjett for institusjonens virksomhet.
Styret skal sørge for at institusjonens regn- skap er i samsvar med lover, forskrifter og even- tuelle retningslinjer.
Styret selv skal fastsette instruks for rektor og føre tilsyn med rektors daglige ledelse av virksom- heten.
Styret selv skal fastsette virksomhetens interne organisering. Ansatte og studenter må høres i beslutninger om endringer av organisering.
§ 3-3. Styrets sammensetning
Styret skal ha elleve medlemmer og bestå av a) fire medlemmer valgt blant ansatte i undervis-
nings- og forskerstilling
b) ett medlem valgt blant de teknisk og admi- nistrativt ansatte
c) to medlemmer valgt blant studentene og d) fire eksterne medlemmer.
Departementet og styret oppnevner to av de eksterne styremedlemmene hver.
Departementet utpeker ett av de eksterne styremedlemmene til å være styrets leder.
Departementet og styret oppnevner ett vara- medlem hver. Styret selv skal fastsette regler om varamedlemmer for de valgte styremedlemmene.
Styret selv kan fastsette en annen styresam- mensetning enn fastsatt i første ledd. Ansatte i undervisnings- og forskerstilling, teknisk og admi- nistrativt ansatte, studenter og eksterne skal være tilfredsstillende representert i styret. Ingen av disse gruppene skal ha flertall alene.
Styreleder og styremedlemmer har krav på en rimelig godtgjørelse for vervet. Godtgjørelsen fastsettes av departementet.
Departementet kan i særlige tilfeller fastsette en annen styresammensetning eller styreordning enn beskrevet i denne loven.
§ 3-4. Valg og oppnevning av styret
Eksterne styremedlemmer, styremedlemmer som er ansatt ved institusjonen, og varamedlem- mer for disse, oppnevnes og velges for fire år.
Valg av styremedlemmer blant ansatte i undervis- nings- og forskerstilling og valg av styremedlem- mer blant ansatte i teknisk- og administrativ stil- ling gjøres hver for seg.
Hvis de midlertidig ansatte i undervisnings- og forskerstilling utgjør mer enn 25 prosent av de ansatte i undervisnings- og forskerstilling ved insti- tusjonen, skal denne gruppen velge ett av styre- medlemmene fra de ansatte i undervisnings- og for-
skerstilling. Det skal foretas særskilt valg for denne gruppen. Slikt styremedlem velges for ett år.
Styremedlemmer fra studentgruppen, og vara- medlemmer for disse, velges for ett år.
Departementet kan i særlige tilfeller forlenge styrets funksjonsperiode og styremedlemmenes tjenestetid.
Ingen kan gjenvelges som styremedlem hvis vedkommende har fungert sammenhengende i vervet i åtte år ved begynnelsen av den nye valg- perioden.
Kravene i likestillings- og diskrimineringsloven om representasjon av begge kjønn skal være opp- fylt innen den enkelte valg- og oppnevningskrets.
Styret selv skal fastsette nærmere regler om valgene.
§ 3-5. Rektor
Rektor står for den daglige ledelsen av virk- somheten. Rektor skal holde styret orientert om institusjonens virksomhet og resultatutvikling.
Styret ansetter rektor, med mindre rektor vel- ges etter bestemmelsene i tredje til sjette ledd og
§ 3-6.
Styret selv kan bestemme at rektor skal vel- ges. Både institusjonens ansatte og eksterne kan- didater er valgbare som rektor. Styret selv kan fastsette nærmere regler om nominasjon av eksterne kandidater, og om kandidatenes kvalifi- kasjoner.
Valgperioden er normalt fire år. Ingen kan gjen- velges som rektor hvis vedkommende vil ha fun- gert i dette vervet i et sammenhengende tidsrom på åtte år ved den nye valgperiodens begynnelse.
Den som blir valgt som rektor, ansettes i en åremålsstilling og får permisjon fra sin ordinære stilling hvis vedkommende allerede er fast ansatt ved institusjonen.
Styret selv skal fastsette nærmere regler om valget.
§ 3-6. Valg av rektor
Hvis styret har bestemt at rektor skal velges, skal stemmene når de telles opp vektes slik at stemmene til de ansatte vektes 75 prosent og stemmene til studentene vektes 25 prosent.
§ 3-7. Styrets saksbehandling
Styrelederen skal i samråd med rektor sørge for behandling av aktuelle saker som hører inn under styret.
Styreleder, det enkelte styremedlem og rektor kan kreve at styret behandler bestemte saker.
Styrebehandling varsles på hensiktsmessig måte og med nødvendig frist.
Rektor forbereder saker som skal behandles av styret i samråd med styrets leder. Rektor leg- ger sakene frem for styret. En sak skal forberedes og fremlegges slik at styret har et tilfredsstillende behandlingsgrunnlag.
Styret skal behandle saker i møte, med mindre styrets leder finner at saken kan forelegges skrift- lig eller behandles på annen betryggende måte.
Styremedlemmene og rektor kan kreve møte- behandling.
Styret skal sørge for størst mulig grad av åpen- het om arbeidet sitt. Styrets møter skal holdes for åpne dører. Styret kan bestemme at møtene skal holdes for lukkede dører, eller at bestemte saker skal behandles for lukkede dører. Behandling av spørsmål om lukking av dørene skjer for lukkede dører.
Styrebehandlingen ledes av styrelederen. Hvis styrelederen ikke kan delta, velger styret ett av de andre styremedlemmene til å lede styrebehand- lingen.
Rektor har rett til å delta i behandlingen av saker og til å uttale seg. Styret kan, hvis det er nødvendig for forsvarlig saksbehandling i styret, bestemme at rektor ikke skal delta i behandlingen av den enkelte sak.
Styret kan kreve at rektor gir styret en nær- mere redegjørelse om bestemte saker. Slik rede- gjørelse kan også kreves av det enkelte styre- medlem.
§ 3-8. Styreinstruks
Styret selv skal fastsette en styreinstruks som gir nærmere regler om styrets arbeid og saks- behandling.
Instruksen skal blant annet inneholde regler om hvilke saker som skal styrebehandles, og rek- tors arbeidsoppgaver og plikter overfor styret.
Instruksen skal også inneholde regler for inn- kalling og møtebehandling.
§ 3-9. Vedtaksførhet
Styret er vedtaksført når mer enn halvparten av medlemmene deltar i styrebehandlingen.
Har noen forfall, skal varamedlemmet innkalles.
§ 3-10. Alminnelig flertallskrav
Avgjørelser treffes med alminnelig flertall av de avgitte stemmene. Ved stemmelikhet er møte- lederens stemme avgjørende.
§ 3-11. Lovlighetskontroll
Tre eller flere medlemmer av styret kan sammen bringe avgjørelser truffet av styret inn for departementet til kontroll av om avgjørelsen er
lovlig. Et slikt krav må fremmes innen tre uker fra vedtaket ble truffet. Spørsmål om det foreligger brudd på bestemmelser gitt i eller i medhold av lov om offentlige anskaffelser eller statsansatte- loven kan ikke lovlighetskontrolleres.
Krav om lovlighetskontroll fremsettes for sty- ret. Hvis styret opprettholder avgjørelsen, over- sendes saken til departementet.
Krav om lovlighetskontroll hindrer ikke at den påklagde avgjørelsen iverksettes, med mindre styret eller departementet bestemmer at iverk- settelse av avgjørelsen utsettes.
Ved lovlighetskontroll skal styret eller departe- mentet ta stilling til om avgjørelsen
a) er innholdsmessig lovlig
b) er truffet av noen som har myndighet til å treffe slik avgjørelse og
c) er blitt til på lovlig måte.
Departementet eller styret skal oppheve avgjø- relsen hvis det er gjort slike feil at den er ugyldig.
§ 3-12. Adgang til å avsette styret
Hvis styret ved sine disposisjoner bringer insti- tusjonens virksomhet i fare, kan Kongen i statsråd avsette styret og oppnevne et midlertidig styre inntil nytt styre er valgt og oppnevnt.
Kongen i statsråd kan avsette et styremedlem dersom særlig tungtveiende grunner taler for det eller særlige omstendigheter svekker tilliten til styremedlemmet.
§ 3-13. Søksmål
Staten ved departementet representerer staten i søksmål om institusjonen, hvis ikke annet følger av annet ledd.
Staten ved institusjonen representerer staten i søksmål om institusjonens enkeltvedtak etter for- valtningsloven, og enkeltvedtaket ikke kan påklages til departementet eller klageorgan uten- for institusjonen.
Departementet kan bestemme at staten ved institusjonen skal representere staten også i andre saksforhold om institusjonen.
§ 3-14. Eiendomsforvaltning
Styret ved en institusjon som har forvaltnings- ansvar for egne eiendommer, kan selv avhende fast eiendom med departementets samtykke eller etter generelle regler gitt av departementet.
Departementet kan gi forskrift om leie og bortleie av fast eiendom.
§ 3-15. Eierskap i selskaper
En institusjon kan, innenfor generelle ret- ningslinjer fastsatt av departementet, være eier i
et selskap når det er av interesse for institusjo- nens faglige virksomhet og til nytte for samfunnet.
Institusjonen må ikke begrense sin selvstendighet i faglige spørsmål og kan ikke skille ut sine ordi- nære undervisnings- og forskningsoppgaver.
Mindretallets forslag
Et mindretall (Dahl-Andersen, Riekeles og Stein- veg) foreslår at § 3-3 første til tredje ledd skal lyde:
Styret skal ha elleve medlemmer og bestå av a) fire medlemmer valgt blant ansatte i undervis-
nings- og forskerstilling
b) ett medlem valgt blant de teknisk og admi- nistrativt ansatte
c) to medlemmer valgt blant studentene og d) fire eksterne medlemmer.
Departementet oppnevner de eksterne styre- medlemmene og to eksterne varamedlemmer.
Styret selv fastsetter regler om varamedlem- mer for de valgte styremedlemmene.
Et mindretall (Hessen og Søvig) foreslår at lovens bestemmelser om styreleder, rektor og administre- rende direktør skal lyde:
§ x-x. Styrets sammensetning
Styret skal ha elleve medlemmer og bestå av fire medlemmer valgt blant ansatte i undervisnings- og forskerstilling, ett medlem valgt blant de teknisk og administrativt ansatte, to medlemmer valgt blant studentene og fire eksterne medlemmer.
Departementet utpeker ett av de eksterne styremedlemmene til å være styrets leder. Hvis rektor er valgt, er rektor styrets leder, og trer inn i styret i stedet for ett medlem valgt blant ansatte i undervisnings- og forskerstilling.
Styret selv kan fastsette en annen styresam- mensetning enn fastsatt i første ledd. Slikt vedtak må treffes med tilslutning av minst halvparten av styrets medlemmer. Ansatte i undervisnings- og forskerstilling, teknisk og administrativt ansatte, studenter og eksterne skal være tilfredsstillende representert i styret. Ingen av disse gruppene skal ha flertall alene. § xx første ledd gjelder tilsva- rende.
Styret selv kan fastsette at styret skal ha et fler- tall av eksterne medlemmer. Slikt vedtak må tref- fes med tilslutning av minst to tredjedeler av sty- rets medlemmer. Ansatte i undervisnings- og for- skerstilling, teknisk og administrativt ansatte og studenter skal være tilfredsstillende representert i styret.
Styreleder og styremedlemmer har krav på en rimelig godtgjøring for vervet. Godtgjøringen fast- settes av departementet.
Departementet kan i særlige tilfeller fastsette en annen styresammensetning eller styreordning enn bestemt i første ledd eller fastsatt etter tredje eller fjerde ledd.
§ x-x. Valgt rektor
Rektor kan utpekes ved valg dersom styret treffer vedtak om dette. Slikt vedtak må treffes med tilslutning av minst halvparten av styrets medlemmer. Både institusjonens ansatte og eksterne kandidater er valgbare som rektor. Sty- ret kan fastsette nærmere regler om nominasjon av eksterne kandidater. Hvis rektor er valgt, gjel- der følgende om rektor:
1. Rektor er styrets leder. Rektor har på styrets vegne det overordnede ansvar for og ledelse av institusjonens virksomhet og fører tilsyn med denne. Rektor, og i dennes sted prorek- tor, har rett til å delta i møter i alle institusjo- nens styrer og utvalg.
2. Rektor avgjør saker i det omfang disse ikke kan utsettes til styret kan komme sammen i møte. Rektor kan også gis fullmakt til å avgjøre løpende saker som bør avgjøres før det neste styremøte, og som ikke kan anses som viktige nok til at ekstraordinært møte innkalles. I sak om avskjed eller suspensjon kan rektor bare beslutte kortvarig suspensjon i tjenesten i påvente av styrets behandling.
3. Valgperioden er normalt fire år. Ingen kan gjenvelges som rektor hvis vedkommende vil ha fungert i dette vervet i et sammenheng- ende tidsrom på åtte år ved den nye valgperio- dens begynnelse.
4. Den som blir valgt som rektor, trer inn i en åremålsstilling hvis ikke vedkommende alle- rede er fast ansatt ved institusjonen.
5. Ved opptelling skal stemmene vektes etter en fordelingsnøkkel fastsatt av styret, innenfor følgende rammer:
a) ansatte i undervisnings- og forskerstilling 51–71 prosent
b) teknisk og administrativt ansatte 5–25 pro- sent og
c) studenter 15–30 prosent.
6. Styret fastsetter nærmere regler om valget.
§ x-x. Rektor
Rektor skal ansettes på åremål med mindre rektor er valgt. Styret foretar utlysning og anset- telse av rektor. Ansettelsesprosessen skal sikre at rektor har legitimitet som institusjonens øverste faglige og administrative leder, og at studentene og de ansatte blir hørt. Styret bestemmer om det skal gis innstilling, og hvem som skal innstille.
Rektor er daglig leder for institusjonens fag- lige og administrative virksomhet i samsvar med de rammer og pålegg styret fastsetter.
Rektor er sekretær for styret og skal i samråd med styrets leder forberede og gi tilrådning i de sakene som legges frem for styret. Rektor har rett til å delta i møter i alle institusjonens styrer, råd og utvalg.
Rektor er ansvarlig for iverksetting av styrets vedtak, og for at disponering av ressurser og eien- dom skjer i samsvar med de vedtak som er truffet av styret.
Rektor skal på styrets vegne påse at den sam- lede økonomi- og formuesforvaltning skjer i sam- svar med departementets generelle bestemmelser om økonomiforvaltningen og forutsetninger for til- deling av bevilgninger.
Rektor utarbeider og legger frem for styret budsjettforslag og årsregnskap og holder styret løpende orientert om regnskapets stilling i forhold til budsjettet og andre forhold av betydning for institusjonens virksomhet.
§ x-x. Institusjonens administrerende direktør Dersom styret har vedtatt at rektor skal vel- ges, skal det ved institusjonen være en administre- rende direktør.
Direktøren er øverste leder for den samlede administrative virksomhet ved institusjonene, innenfor de rammer styret fastsetter.
Direktøren er sekretær for styret. Direktøren skal, etter samråd med rektor, forberede og gi til- rådning i de saker som legges frem for styret.
Direktøren er også, personlig eller ved en av sine underordnede, sekretær for de øvrige styringsor- ganer ved institusjonen.
Direktøren er ansvarlig for iverksetting av de vedtak som treffes i styret, og for disponering av ressurser og eiendom i samsvar med de vedtak som er gjort av styret. Hvis direktøren blir opp- merksom på faktiske eller rettslige forhold som har sentral betydning for iverksettingen av ved- taket, skal han eller hun gjøre styret oppmerksom på dette på en egnet måte.
Direktøren utarbeider og legger frem styrets budsjettforslag basert på de rammer for virksom- heten som er gitt av styret og rektor.
Direktøren er for øvrig ansvarlig for at den samlede økonomi- og formuesforvaltning skjer i samsvar med departementets generelle bestem- melser om økonomiforvaltningen og forutsetnin- ger for tildeling av bevilgninger. Direktøren utar- beider og legger frem for styret årsregnskap, og holder rektor løpende orientert om regnskapets stilling i forhold til budsjettet og om andre for-
hold av betydning for institusjonenes virksom- het.Direktøren har generell anvisningsmyndighet og er legitimert til å utferdige bindende dokument om institusjonenes eiendommer, så langt ikke annet følger av lov eller fremgår av vedkommende hjemmelsdokument.
Dette mindretallet (Hessen og Søvig) foreslår subsi- diært at § 3-3 skal lyde:
§ 3-3. Styrets sammensetning
Styret skal ha elleve medlemmer og bestå av fire medlemmer valgt blant ansatte i undervis- nings- og forskerstilling, ett medlem valgt blant de teknisk og administrativt ansatte, to medlemmer valgt blant studentene og fire eksterne medlem- mer oppnevnt av departementet.
Departementet og styret oppnevner hver to av de eksterne styremedlemmene. Departementet og styret oppnevner hver ett av de eksterne vara- medlemmene.
Styret utpeker styrelederen blant de eksterne medlemmene. Hvis rektor er valgt, er rektor styrets leder, og trer inn i styret i stedet for ett medlem valgt blant ansatte i undervisnings- og forskerstilling.
Styret kan fastsette en annen styresammen- setning enn fastsatt i første ledd. Ansatte i under- visnings- og forskerstilling, teknisk og administra- tivt ansatte, studenter og eksterne skal være til- fredsstillende representert i styret. Ingen av disse gruppene skal ha flertall alene.
Ekstern styreleder og styremedlemmer har krav på en rimelig godtgjørelse for vervet. Godt- gjørelsen fastsettes av departementet.
Departementet kan i særlige tilfeller fastsette en annen styresammensetning eller styreordning enn bestemt i første ledd eller fastsatt etter andre eller tredje ledd.
Et mindretall (Bragdø-Ellenes, Hessen og Riekeles) foreslår at § 3-6 skal lyde:
§ 3-6. Valg av rektor
Hvis styret har bestemt at rektor skal velges, skal stemmene vektes når de telles opp etter en fordelingsnøkkel fastsatt av styret, innenfor følg- ende rammer:
a) ansatte i undervisnings- og forskerstilling 51–
71 prosent
b) teknisk og administrativt ansatte 5–25 prosent c) studenter 15–30 prosent. og
Foretas valget i særskilt valgforsamling, skal denne ha en tilsvarende sammensetning.
Et mindretall (Søvig) foreslår at § 3-11 utgår.
Kapittel 4 Organisering og ledelse ved private institusjoner
§ 4-1. Institusjonens organisering og ledelse
Private universiteter og høyskoler skal være aksjeselskap etter aksjeloven eller stiftelser etter stiftelsesloven.
Styret skal ha representanter fra studenter og ansatte. Styret skal betå av minst fem medlemmer.
Hvis styret har mer enn ti medlemmer, skal hver av gruppene studenter og ansatte ha minst to medlemmer hver. Kravene i likestillings- og dis- krimineringsloven om representasjon av begge kjønn skal være oppfylt innen den enkelte valg- og oppnevningskrets.
Det skal være størst mulig åpenhet om styrets arbeid. Styret skal etablere og gjennomføre syste- matiske kontrolltiltak (internkontroll) for å sikre at krav fastsatt i eller i medhold av lov overholdes.
Departementet kan gi forskrift om internkontroll.
Styret skal sørge for at studentene får den utdanningen som er forutsatt som grunnlag for akkrediteringen, at alle vilkår for eventuelle offentlige tilskudd overholdes, og at virksomheten drives i samsvar med lover og forskrifter.
Styret selv skal treffe vedtak om at det etter styrets skjønn er forsvarlig å starte opp et nytt studieår. Vedtaket skal treffes før studiestart.
§ 4-2. Delegasjon
Styret kan delegere sin avgjørelsesmyndighet til andre ved institusjonen i den utstrekning det ikke følger av denne loven at styret selv skal treffe vedtak, eller det er andre begrensninger i adgan- gen til å delegere.
§ 4-3. Taushetsplikt
Bestemmelsene om taushetsplikt i forvalt- ningsloven §§ 13 til 13e gjelder for private univer- siteter og høyskoler.
§ 4-4. Krav til kjønnsbalanse
Private universiteter og høyskoler skal regnes som offentlige organer etter likestillings- og dis- krimineringsloven bestemmelser om kjønns- balanse i offentlige utvalg.
Kapittel 5 Private universiteter og høyskoler – økonomisk tilsyn med mer
§ 5-1. Statstilskudd og egenbetaling
Private institusjoner som er akkreditert som høyskole, vitenskapelig høyskole eller universitet, og som tilfredsstiller kravene i denne loven, kan
etter søknad til departementet kjennes berettiget til statstilskudd til dekning av driftskostnader for den akkrediterte virksomheten.
Private høyskoler som tilfredsstiller kravene i denne lov, og som ikke har akkreditering som nevnt i første ledd, kan, etter søknad til departe- mentet, kjennes berettiget til statstilskudd til dek- ning av driftskostnader for utdanninger som er akkreditert av NOKUT dersom det foreligger sær- lige samfunnsmessige behov.
Alle private universiteter og høyskoler skal benytte statstilskudd og egenbetaling fra studen- tene til den akkrediterte utdanningen og innenfor lovens formål.
Private universiteter og høyskoler som mottar statstilskudd, skal la tilskudd og egenbetaling komme studentene til gode. Private universiteter og høyskoler som mottar statstilskudd, kan ikke foreta utdelinger.
Private universiteter og høyskoler som ikke mottar statlig tilskudd, kan ikke foreta utdelinger som medfører at egenkapitalen blir lavere enn 20 prosent av eiendelene.
Departementet kan gi forskrift om vilkår for statstilskudd.
§ 5-2. Avtaler med nærstående
Private universiteter og høyskoler kan ikke overfor nærstående gjennomføre avtaler eller på annen måte overføre midler på vilkår som avviker fra det som ville vært fastsatt mellom uavhengige parter.
Institusjonen skal kunne dokumentere at det ikke er gjennomført avtaler i strid med første ledd.
Hvis departementet ber om det, skal nærstå- ende til private universiteter og høyskoler gi departementet innsyn i dokumentasjon om avtaler som nevnt i første ledd.
Departementet kan gi forskrift om avtaler med nærstående, herunder hvem som regnes som nærstående og krav om dokumentasjon.
§ 5-3. Tilsyn
Departementet fører tilsyn med private univer- siteter og høyskoler.
Private universiteter og høyskoler plikter å bistå under tilsynet. De skal gi opplysninger som kan ha betydning for oppfyllelse av krav gitt i eller i medhold av denne loven. Departementet kan kreve at institusjonen dokumenterer og redegjør for slike opplysninger, for eksempel ved å utlevere eller sammenstille regnskapsmateriale med bilag, korrespondanse og styreprotokoller. Tilsyns- myndigheten skal få adgang til de lokalene institu- sjonen disponerer.
Tilsynsmyndigheten kan kreve at revisor og regnskapsfører utleverer opplysninger etter andre ledd uten hinder av lovbestemt eller avtalt taus- hetsplikt.
Departementet kan gi forskrift om institu- sjonens plikt til å bistå under tilsynet, blant annet om hvordan opplysninger skal gis, og om adgang til institusjonens lokaler.
§ 5-4. Rapportering
Private universiteter og høyskoler skal rappor- tere regnskapsinformasjon og sammenstilte data om studietilbud, studenter og personale til departementet.
Private universiteter og høyskoler må gi sær- skilt melding til departementet ved fusjon, fisjon, salg, omdanning og avvikling av virksomheten.
De skal melde fra før slike endringer gjennom- føres.
Departementet kan gi forskrift om private institusjoners rapporteringsplikt og meldeplikt, hva rapporteringer skal inneholde, og formkrav.
§ 5-5. Regnskap og revisjon
Private universiteter og høyskoler er regn- skapspliktige etter regnskapsloven § 1-2 og etter denne loven. Regnskapslovens unntak for små foretak i § 3-1 andre ledd, jf. § 1-6, gjelder ikke for private universiteter og høyskoler.
Private universiteter og høyskoler skal ha et økonomisk skille mellom de akkrediterte delene av virksomheten og de ikke-akkrediterte delene av virksomheten. Regnskapene skal kunne doku- mentere at institusjonen opprettholder et slikt skille mellom delene av virksomheten.
Regnskapene for private universiteter og høy- skoler skal revideres av en statsautorisert eller registrert revisor, jf. revisorloven § 3-1.
Departementet kan gi forskrift om krav til regnskapet, dokumentasjon og revisjon.
§ 5-6. Pålegg om retting
Hvis departementet avdekker brudd på bestemmelser gitt i eller i medhold av denne loven eller i grunnlaget for tilskuddet, kan departe- mentet pålegge institusjonen å rette dette innen en gitt frist.
§ 5-7. Krav om tilbakebetaling av statstilskudd Hvis statstilskudd disponeres i strid med bestemmelser gitt i eller i medhold av denne loven eller grunnlaget for tilskuddet, kan departementet kreve tilskuddet tilbakebetalt. Vedtak om tilbake- betaling av statstilskudd er tvangsgrunnlag for utlegg.
§ 5-8. Tvangsmulkt
For å sikre at pålegg som er gitt etter § 5-6 blir fulgt, kan departementet bestemme at den pålegget retter seg mot, skal betale en tvangs- mulkt til staten. Tvangsmulkten fastsettes som løpende dagsmulkt fra utløpet av fristen som er satt i pålegget, og inntil forholdet er rettet.
Departementet kan gi forskrift om utstedelse av, størrelse på, forfall av, klage på og lemping av tvangsmulkt.
§ 5-9. Overtredelsesgebyr
Hvis en institusjon overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av denne loven, kan departe- mentet ilegge institusjonen et overtredelsesgebyr.
Overtredelsesgebyr kan ilegges foretak selv om ingen enkeltperson har utvist skyld.
Institusjonen fastsetter størrelsen på overtre- delsesgebyret i hvert enkelt tilfelle. Med mindre klagen gis oppsettende virkning, er vedtak om overtredelsesgebyr tvangsgrunnlag for utlegg.
Departementet kan gi forskrift om utstedelse av, størrelse på, forfall av, klage på og lemping av overtredelsesgebyret.
§ 5-10. Tilbaketrekking av akkreditering
Hvis en institusjon ikke retter alvorlige forhold som er i strid med bestemmelser gitt i eller i med- hold av denne loven, innen fristen etter § 5-6, kan departementet trekke akkrediteringen av institu- sjonen eller studietilbudet tilbake.
Departementet kan gi forskrift om saks- behandling ved tilbaketrekking av akkreditering etter denne bestemmelsen.
Kapittel 6 Opptak til høyere utdanning
§ 6-1. Krav om generell studiekompetanse
Opptakskravet til lavere grads studier ved uni- versiteter og høyskoler er generell studiekompe- tanse. Generell studiekompetanse oppnås etter å ha fullført og bestått norsk videregående opp- læring med de krav til fagsammensetning og time- fordeling som departementet fastsetter.
Den som er tatt opp som student ved en institu- sjon etter denne loven, har adgang til åpne studier ved de øvrige institusjonene, såfremt opptakskravet er generell studiekompetanse og søkeren ikke er tatt opp etter § 6-4 første og andre ledd.
§ 6-2. Kvalifikasjoner som likestilles med generell studiekompetanse
For søkere som ikke har generell studie- kompetanse, kan departementet gi forskrift om at også annen utdanning eller kombinasjon av utdan-
ning og yrkespraksis skal være generelt opptaks- grunnlag for søkere som har fylt 23 år i opptaks- året, og som kan dokumentere minst fem års full- tids arbeidserfaring og/eller utdanning. Krav til fagsammensetning og timefordeling gjelder også for disse.
Søkere som har fullført høyere utdanning med et omfang på 60 studiepoeng eller fullført fag- skoleutdanning med et omfang på 120 studie- poeng og som kan dokumentere norskkunn- skaper i henhold til § 6-1 første ledd, får generell studiekompetanse hvis de ikke har oppnådd dette tidligere.
§ 6-3. Søkere med utdanning fra utlandet
Søkere med 3-årig videregående utdanning fra de andre nordiske landene er kvalifiserte for opp- tak uten tilleggskrav i norsk når den videregående utdanningen gir generelt opptaksgrunnlag til uni- versiteter og høyskoler i de respektive landene.
Søkere som har utdanning fra land utenfor Norden må dokumentere bestått utdanning på nivå med norsk 3-åring videregående opplæring som gir generell studiekompetanse i henhold til GSU-listen. Disse søkere må dokumentere kunn- skaper i norsk på minimum nivå med B2-prøven.
Departementet kan gi forskrift om nærmere krav til norskkunnskaper.
§ 6-4. Unntak fra kravet om generell studiekompe- tanse
Institusjonene kan gjøre unntak fra bestem- melsen om generell studiekompetanse i særskilte tilfeller hvor søkeren kan dokumentere at det på grunn av varig sykdom, funksjonsnedsettelse eller lignende har vært umulig å oppfylle kravet om generell studiekompetanse. Institusjonen kan gi slike søkere opptak til enkeltstudier dersom de har de nødvendige faglige forutsetninger for å kunne gjennomføre det aktuelle studiet.
Institusjonene kan gi søkere som er 25 år eller eldre i opptaksåret, og som ikke har generell stu- diekompetanse, opptak til enkeltstudier dersom de på grunnlag av realkompetanse har de nødven- dige kvalifikasjonene for det aktuelle studiet.
Departementet kan gi forskrift om dokumenta- sjon, saksbehandling og eventuell samordning.
Departementet kan i forskrift unnta enkelte studier eller fag fra kravet om generell studie- kompetanse.
§ 6-5. Forskrift om opptak
Departementet kan gi forskrift om nasjonal samordning av opptak, om rangering av søkere og om klagebehandling.
Departementet kan gi forskrift om spesielle opptakskrav når hensynet til gjennomføringen av studiet gjør dette nødvendig.
§ 6-6. Adgangsregulering
Departementet kan gi forskrift om adgangs- regulering når det er nødvendig etter en samlet vurdering av utdanningen i Norge. Når kapasitets- hensyn krever det, kan styret regulere adgangen til det enkelte studiet eller deler av det, innenfor de rammene og målene som departementet angir.
§ 6-7. Opptak til høyere grads studier
Det skal være eget opptak til høyere grads studier. Styret ved institusjonen kan fastsette fag- lige minstekrav ved opptak til høyere grads stu- dier.
Kapittel 7 Læringsmiljø og studentrepresen- tasjon
§ 7-1. Læringsmiljø
Alle studenter har rett til et godt og inklude- rende læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Et læringsmiljø er forholdene som virker inn på studentenes muligheter til å tilegne seg kunnskap, og som er av betydning for studentenes fysiske og psykososiale helse. I et helhetlig lærings- miljø inngår fysiske, tilrettelagte, digitale, organisa- toriske, pedagogiske og psykososiale forhold.
Styret har ansvaret for at læringsmiljøet på institusjonen er av høy kvalitet og gir studentene gode rammer for læring. Læringsmiljøet skal være fullt forsvarlig ut fra en samlet vurdering av hensynet til studentenes helse, trivsel og læring.
En student har rett til å varsle om kritikk- verdige forhold ved institusjonen. Gjengjeldelse mot studenten som varsler er forbudt.
Institusjonens arbeid med læringsmiljøet skal dokumenteres og inngå som en del av institu- sjonens interne system for kvalitetssikring etter
§ 15-3.
§ 7-2. Forholdet til studentsamskipnadene
Alle institusjoner som omfattes av denne loven skal være tilknyttet en studentsamskipnad, jf.
studentsamskipnadsloven. Departementet avgjør hvilken studentsamskipnad den enkelte institu- sjon skal være tilknyttet.
Styret ved utdanningsinstitusjonen skal sam- arbeide med studentsamskipnaden om å legge for- holdene til rette for et godt læringsmiljø, og å bedre studentvelferden ved utdanningsinstitusjonen.
Utdanningsinstitusjonen har hovedansvaret for læringsmiljøet og studentsamskipnaden har hoved- ansvaret for studentvelferden.
§ 7-3. Universell utforming
Universiteter og høyskoler skal sørge for at institusjonens alminnelige funksjoner er univer- selt utformet. Plikten til universell utforming omfatter institusjonens fysiske omgivelser, infor- masjon- og kommunikasjonsteknologien (IKT) og det digitale læringsmiljøet. Universell utfor- ming innebærer at omgivelsene må utformes på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker i så stor utstrekning som mulig uten særskilt til- pasning.
Plikten til universell utforming gjelder ikke utforming som innebærer en uforholdsmessig byrde for institusjonen. Når institusjonen skal vurdere om utformingen innebærer en ufor- holdsmessig byrde, skal det særlig legges vekt på dens effekt for å bygge ned barrierene for stu- denter med funksjonsnedsettelse, de nødvendige kostnadene ved utformingen, institusjonens res- surser, sikkerhetsmessige hensyn og vernehen- syn. Plikten anses oppfylt dersom institusjonen oppfyller krav til universell utforming i lover eller forskrifter.
Universiteter og høyskoler skal ha handlings- planer for universell utforming.
§ 7-4. Individuell tilrettelegging ved funksjons- nedsettelse og særskilte behov
Studenter med funksjonsnedsettelse og stu- denter med andre særskilte behov har rett til egnet individuell tilrettelegging av lærested, undervisning, læremidler og eksamen, for å sikre likeverdige opplærings- og utdanningsmulig- heter.
Retten gjelder ikke tilrettelegging som inne- bærer en uforholdsmessig byrde for institusjonen.
Når institusjonen skal vurdere om tilretteleggin- gen innebærer en uforholdsmessig byrde, skal det særlig legges vekt på dens effekt for å bygge ned barrierene for studenter med funksjonsnedsettelse og andre særskilte behov, de nødvendige kost- nadene ved utformingen, institusjonens ressurser, sikkerhetsmessige hensyn og vernehensyn.
Tilretteleggingen må ikke føre til en reduksjon av de faglige kravene som stilles i den enkelte utdanningen.
Universiteter og høyskoler skal ha handlings- planer for tilrettelegging for studenter med funk- sjonsnedsettelse og andre særskilte behov.
§ 7-5. Tilrettelegging for gravide studenter og studen- ter med omsorg for barn
En student som er gravid, har rett til utsatt eksamen hvis eksamensdatoen er i perioden mel-
lom tre uker før termin og seks uker etter fødsel.
Barnets eventuelle andre forelder har rett til utsatt eksamen hvis eksamensdatoen er i perioden mel- lom fødsel og to uker etter fødsel. Institusjonen kan gi nærmere regler om utsatt eksamen.
Bestemmelsene i arbeidsmiljøloven §§ 12-1 til 12-5 og § 12-7 gjelder så langt de passer.
En student som får barn under studiene, har rett til permisjon fra studiene under svangerskap og til omsorg for barn. I permisjonsperioden har studenten fortsatt status som student ved institu- sjonen og har rett til å gjenoppta sine studier på til- svarende nivå som før permisjonen. Universiteter og høyskoler skal legge til rette for at studenter som er i permisjon etter første ledd, kan gjenoppta sine studier så raskt som mulig etter endt permi- sjon.
§ 7-6. Studentombud
Styret skal sørge for at alle studenter har til- gang til et studentombud.
Studentombudet skal være en uavhengig bistandsperson og kan ikke instrueres i sitt virke.
Studentombudet skal gi studenter råd og hjelp i saker knyttet til studiesituasjonen og bidra til at studentenes rettigheter og plikter ivaretas på best mulig måte.
Studentombudet skal bidra til at saker kan løses nærmest der de oppstår, men har ikke selv myndighet til å avgjøre saker. Studentombudet kan selv avgjøre om vedkommende vil bistå en student i en sak eller ikke.
§ 7-7. Tilsyn med læringsmiljøet
Arbeidstilsynet skal føre tilsyn med at kravene i § 7-3 overholdes. Arbeidsmiljøloven kapittel 18 gjelder så langt det passer.
Direktoratet for forvalting og IKT skal føre til- syn med det digitale læringsmiljøet.
NOKUT skal føre tilsyn med institusjonens arbeid med læringsmiljøet og at dette inngår som en del av institusjonens interne system for kvali- tetssikring.
Departementet kan gi forskrift om krav til læringsmiljøet, om tilsyn med læringsmiljøet og om institusjonens plikter vedrørende tilrettelegging for et godt og inkluderende læringsmiljø og ivare- takelse av studentene i deres studiesituasjon.
§ 7-8. Læringsmiljøutvalg
Universiteter og høyskoler skal ha et lærings- miljøutvalg. Læringsmiljøutvalget skal bidra til at bestemmelsene i dette kapittelet blir gjennomført, og sikre studentenes medvirkning i alle prosesser som berører læringsmiljøet.
