Fiskerioversikt for uken som endte 23. november 1963

FISKETS GANG

Utgift av fiskeridirektøren

POSTADRESSE: FISKETS GANG, FISKERIDIREKTORATET, RÅDSTUPLASS 10, BERGEN

Telefon: 30 300. Telegr. adr.: Fiskenytt. - Utkommer hver torsdag. Abonnement kan tegnes ved alle poststeder ved inn- betaling av abonnementsbeløpet på postgirokonto 69181, eller på bankgiro konto 15152/82 og 31 938/84 eller direkte i Fiskeridirektoratets kassakontor. Abonnementsprisen på Fiskets Gang er kr. 25,oo pr. år. Til Danmark, Island og Sverige kr. 25,oo pr. år. Øvrige utland kr. 31 ,oo pr. år. Pristariff for annonser kan fåes ved henvendelse til Fiskets Gang.

Ved ettertrykk fra Fiskets Gang må bladet oppgis som kilde.

AV INNHOLDET l DETTE NR:

Nr. 48

28. NOVEMBER

Lover og bestemmelser gitt i medhold av lov . . . Side 697 Overflytting av torsk fra Finnmarkskysten til

1963 Stadhavet . . . » 699

49. ÅRGANG

Fiskerioversikt for uken som endte 23. november 1963

Ukens fiske var preget av dårlig vær langs vestkysten, brukbart vær fra Trøndelag og nordover. Det var delvis værhindring i Finnmark og Troms og ikke fullt så store ukefangster som forrige uke. Det er betydelig tilgang på levende torsk i Levendefisklagets distrikt, Møre og Vest- landet forøvrig hadde dårlig vær og små fiskekvanta. Noen linebåter er hjemkommet fra Newfoundland. Nordpå var det stor tilbakegang i sildefisket. Fangstene blir heller små og prisen på mussa, som nå utgjør hovedutbytte, er såvidt lav at snurpeflåten finner det lite lønnsomt å fortsette.

Helgeland var forøvrig det mest fangstgivende distrikt. For strekningen Leka-Stad og sør for Stad foregår det en del fiske. l ukens løp ble det landet en del trålsildfangster til frysing og hermetikk. De ble tatt 35 n. m. av Lista. Det var liten tilgang på øyepål.

Fisk m.v. utenom sild, brisling og øyepål.

Finnmark: Ukefangsten oppgis til 1978 tonn mot 2284 tonn uken før. Det var delvis værhindring.

I fangsten inngår l 044,7 tonn torsk (Hammerfest og Vardø hadde størst tilgang), 505,4 tonn hyse,

312,7 tonn sei, 49,5 tonn brosme, 6,8 tonn kveite, 3,2 tonn flyndre, 11,2 tonn steinbit, 33,4 tonn uer og Il, l tonn blåkveite. Leverutbyttet utgjorde 362 hl. Det deltok 462 båter med 1715 mann (uken fØr 509-1762) i fisket. I båtantallet inkluderes 433 mo- torfartøyer, 19 trålere og l O mindre båter. Av uke- fangsten falt følgende kvanta på de enkelte red- skapsklasser: Trål 539,9 tonn, garn og not 158,6 tonn, line 1201,7 tonn, snøre 77,8 tonn.

Troms: Det meldes om ukefang&t på 7 48,2 tonn mot 1438 tonn uken før. Heri inngår 471,3 tonn torsk, 59,6 tonn sei, 72 tonn brosme, 85, l tonn hyse, 15,2 tonn kveite, 3,3 tonn blåkveite, 1,2 tonn flyndre, 32,3 tonn uer, l tonn steinbit og 6,4 tonn reke.

Vesterålen: Fra Bø meldes det om ukeparti på 12,4 tonn sei. Utsiktene betegnes som mindre gode.

Værforholdene var brukbare. Andenes melder om ukefangst på 186 tonn, hvorav 164 tonn sei, 3 tonn torsk og 12 tonn hyse. Det var et par uværsdager og fisket beskrives som ujevnt.

Nr. 48, 28. november 1963

fisk brakt i land i Finnmark i tiden 1. januar--23. nov. 1963

Fiskesort

Skrei ... . Loddetorsk . Annen torsk Hyse ,, .. . Sei ... . Brosme .... . Kveite .... . Blåkveite .. . Flyndre ... . Uer ... . Steinbit ... . Reker ... .

Anvendt til

M~~g- Ising og frysing Sal- Hen- Rund \ Filet ting ging tonn ¹ tonn tonn tonn tonn

2 7443 l 032 4 017 l 052 1342

335 49511379 13 502 l 138 .419 476 15 135 2 237 8 34811 248 16)3 302!

31 8251 8 897 118 198i 481 '⁵)4 680 19 201,⁷1071

l

6 959, 625 9 513

9861 - - l - 986

380 ₇₆₉ 380 ₇₆₉ -

_{-l -} l -

^l

-l _-

305 30S - - -

2 360 2 360 - -

-l

l S72 l 572 - - -

212 212 - - - l

Herme- tikk

tonn

Opp- maling

tonn

2 - l 033

---~----:----~

I alt j¹11S683j2o 2141S1 02414 111 139 2991 - 11

?35

• pr. 24f1L-62j103 781123140144_64416,168 l _29.8011 - l 28

4 pr. 2S/11-61114S 972j2386sl35622110388i75660J--491 343

l Lever 41255 hl. 2Tran 1556 hl, rogn 1010 hl, hvorav saltet 283 hl, fersk 727 hl. ³Tran 5027 hl, rogn 2709 hl, hvorav saltet 2562 hl, fersk 147 hl. ⁴Herav 16S4 tonn rotskjær. ⁵Herav 10 tonn rotskjær. ⁶Herav 380 tonn rotskjær. ⁷ Herav 213 tonn til . dyref6r.

Levendefisk: Tilgangen på levende rusetorsk i Levendefisklagets distrikt er god. Fra distriktet ble det i uken ført til Trondheim 60 tom1 lev. torsk, til Bergen 18 tonn lev. torsk og 9 tonn lev. småsei, In ens et fartøy med 21 tonn lev. torsk begynner levering på strekningen Kristiansand-Oslo den 27.

november. Bergen ble for øvrig tilfØrt 3 tonn lev.

torsk og 4 tonn lev. sn1åsei fra Sogn og Fjordane samt tilført fra Hordaland 3,5 tonn lev. torsk og 31,5 tonn lev. småsei.

l\1Øre og Romsdal: I uken som endte 16. novem- ber ble det på Nordmøre iland brakt 217,4 tonn ferskfisk, hvorav 10,1 tonn torsk, 122,3 tonn sei, 10,9 tonn lange, 24,1 tonn brosme, 7,8 tonn hyse, 0,4 tonn kveite, l, 7 tonn flyndre, 1,8 tonn skate og 36,8 tonn hå. Om fisket i beretningsuken meldes det fra Kristiansund om dårlig vær og at virksom- heten har innskrenket seg til småfiske på kysten.

Sunnmøre og Romsdal melder om ukefangst på 69,3 tonn, hvorav 12,9 tonn torsk, 10,3 tonn sei, 14,8 tonn lange, 5,6 tonn brosme, 14,9 tonn hyse, 4,3 tonn kveite, l tonn skate, 3,8 tonn hå og 1,7 tonn diverse :Eisk. Det var dårlig vær.

Fjerne farvann: To fartøyer returnerte i uken til Ålesund :6ra N ewfoundlandsbankene. Det ene hadde 220 tonn salttorsk og 3 tonn kveite og det annet

fisk brakt i land i Troms i tiden 1. januar-23. nov. 1963 Anvendt til

Fiskesort Meng-l---;---:---:---- de Ising og frysing

l

^S.al-

l l

^Herme-

Rund 1 Filet tmg ^{Henging tikk} tonn

l

^tonn

l

^tonn

l

^{tonn tonn}

l

Skrei . . . 16 3641 S68 1 987 1 2 146 l 6631 Annen torsk1 14 29111 421 8 1S8 ; l 663 3 04-9 Sei ... _ .... !lo 623: 131 3 807 111

l

⁶ 574~-

Brosme . . . . 2 38SI - 10 2 37S Hyse . . . 2 33SI 83S 11140 360 j

Kveite . . . . 149 149 ^l

Blåkveite . . 5 207\ 2 419 2 788 Flyndre . . . 35

1

3S

Uer . . . 1169 412 7S7 - 'l

Steinbit . . . 6271 8S S42 -

Størje . . . - - !

tonn

Pigghå . . . . -

l

-~ ⁹¹

Annen . . . . 41j - 12 20

Reker . . . l 393· 1 OSO 343

I alt j44 619: 7iosil9

i91f395(}f.

214Q30j--343

« pr.24f11~2j41697j7 440 j14 869js S80

l

^{13 493}

l

³¹⁵

~ pr.2Sfl1-6lj32 087Js 121

l

10 oss! s 176

l

¹¹³²⁷

l

⁴⁰⁸

1 Tran 2314 hl. Lever 2704 hl. Rogn 3663 hl, hvorav saltet 319 hl fersk 3344 hl. 2 Korrigert.

230 tonn salttorsk og 6 tonn kveite. Den 25. no- velnber kom et fryseri-fabrikkskip til Ålesund med ca. 400 tonn frossen filet. Fartøyet hadde fisket ved Grønland. Det trekker ut med linefisket ved Vest- Grønland. Tidligere er innkom1net et linefartØy med 125 tonn saltfisk. Propelskade hadde tvunget det til tidlig hjemtur. Enn videre har et annet skip levert ca. 190 tonn salttorsk i Esbjerg.

Sogn og FjoTdane: Det meldes om uvær og lite fiske med ukefangst på 107,3 tonn, hvorav 2,4 tonn torsk, 51,8 tonn sei ,2,8 tonn hyse, 0,5 tonn flyndre, 0,4 tonn kveite og 49,5 tonn hå. I håpartiet inngår samlet fangst på lO tonn fra to Shetlandsbåter. Tret- ten båter er fremdeles ved Shetland, hvor de ven- ter på brukbart fiskevær.

Hordaland: Innbefattet tidligere omtalte 35 tonn lev. fisk ble ukefangsten 75 tonn. Av sløyd fisk ble det levert 15 tonn sei og lyr, l tonn torsk, 6 tonn lange og brosme, 15 tonn hå, 1,5 tonn diverse fisk og 1,5 tonn reke.

Rogaland: Av fisk ble det i fylket landet 220 tonn, hvorav 27 tonn levende og 40 tonn død kon- sumfisk av vanlige slag samt 153 tonn hå. Av sist- nevnte var en god del blitt tatt østpå.

Fisk brakt i land i Møre og Romsdal fylke i tiden 1. januar-16. november 1963.1

Anvendt til

Fiskesort Mengde _o~fry-

lsingl

S l _· ^a-

l

^H _. ^en-

l Her-~ Fi•k•m~l

_{me- og}

smg tmg gwg tikk dyrefor

tonn tonn tonn tonn tonn tonn Skrei

...

⁴2 549 l 748 241 19 541 -

Annen torsk

..

15 786 2 295 13 252 47 192 -

Sei

...

22 127 12 012 7 322 2113 247 433

Lyr ... 178 178 - - - ^-

Lange ... 7 503 2 678 4 713 112 - -

Blålange

...

840 l 838 l - -

Brosme

...

6 597 19 4453 2125 - -

Hyse

...

1605 l 498 102 l 4 -

Kveite ... 1395 l 395 - - - -

Rødspette ... 94 94 -- -- - -

Mareflyndre

. .

^- - ^{- -} - -

Ål .

.

.

.

. . . .

. . .

7 7 - - - -

Uer ... 81 81 - - - -

Steinbit ... ^{l l} - - - -

Skate og rokke 235 235 - - - -

Håbrann • • • t . - - ^- - ^- -

Pigghå ... 3 665 3 665 - - - -

Makrellstørje - - - ^- - -

Annen fisk .... 483 482 l - - -

Hummer

...

^{48 48} - ^- - -

Reker ... 2 2 - - - -

Krabbe

...

^{143 50 - - 93} -

- -- - - - I alt ²63 339 26 489 30 922, 4 418 l 077 433 Herav:

Nordmøre

....

17 470 7 528 ³ 5 880 3 608 21 433 Sunnmøre og

Romsdal

...

45 869 18 961 ⁵25042 810 l 056 - Ialtl7fll1962l 56601 j21016j28768!5365ll419l 33

« « 18/11 1961 l 65 18o j21 874j37 827j3 514 j 1 951 1 14

1 Etter oppgaver fra Norges Råfisklag, Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag. Omfatter også fisk fra fjerne farvann. Saltfisk er omregnet til sløyd hodekappet vekt ved å øke saltfiskvekten med 720fo. ²Lever 4593 hl. ³Herav 2698 tonn saltfisk::>: 4640 tonn råfisk. ⁴Damptran 911 hl, rogn 1553 hl, hvorav 668 hl saltet, 885 hl fersk. ⁵ Herav 5876 tonn saltfisk ::>: 10107 tonn råfisk.

Skagerakkysten: Det meldes om dårlig vær og ukefangst på 50 tonn fisk av vanlige sorter.

Oslofjorden: Fjordfisk hadde 9, 7 tonn fisk.

Skalldyr: Av reke hadde Fjordfisk 15,9 tonn kokte og 11,9 tonn rå, Skagerakfisk lO og 5 tonn, Rogaland Fiskesalslag 1,5 og 2 tonn Dessuten mel- der I-Iordaland om 1,5 tonn, og Troms om 6,4 tonn. Fjordfisk hadde dessuten 0,5 tonn hummer og Skagerakfisk 2 tonn.

Sild, brisling og øyepål.

Feitsild- og småsildfisket: I forhold til de priseT son1 oppnås for småfallen mussa, lønner det seg

Fisk brakt i land i Sogn og Fjordane i tiden 1. januar- 16. november 1963,1

Fiskesorter

Torsk .... . Sei ... . Lange .... . Brosme ... . Hyse ... . Kveite ... . Rødspette . Skate .... . Pigghå ... . Makrell- størje ...

Hummer ..

Reker .... . Krabbe .... , Annen fisk

I alt

tonn 394 2 049 942 737 149 42 24 105 16 293

18

ising og frysing

tonn 394 808 40 149 42 24 105 16 293

18

Av dette til

l 065 578 715

176 324 22

l

I alt j 20 753 17 873 12 358

l

⁵²²

l

^{- 1 -}

« prl7/ll-62j 19 841 17 545 11597

l

⁶⁹⁹

l l

« « 18/11-611 24398 23 080 11221

l -l

⁹⁷

l

1 Etter oppgave fra Sogn og Fjordane Fiskesalslag.

ikke å fiske n1ed mindre en kan sikre seg ca. 2000 hl i uken på et snurpebruk. Så More synes ikke forekomstene i Finnmark og Troms å være, så en del bruk har lagt opp, meldes det fra Harstad.

Ukefangsten for Nord-Norge ble på 50 570 hl mot 74 950 hl uken før. Det ble fisket 3850 hl i Finn- lnark, hvorav på Bugøyfjord 250 og på Laksefjord 3600. Trom.s hadde 2770 hl, hvorav på Lyngen 350, Kvernsund 300, Astafjordene 1530, Bergsvåg, Tron- denes 320 og Kasfjord, Trondenes 270 hl. Nord- land hadde 43 950 hl, hvorav på Bogen, Ofoten 750, Tjelsund 3100 og Helgeland 40 100 hl.

1Vord- Trøndelag: Det ble fisket 8487 hl og levert 911 til hermetikk og 7576 hl til 1nel og olje.

Buholmsråsa-Stad: Distriktene hadde disse om- trentlige ukefangster: Sør-Trøndelag 5300, Nord- lnØre 6900, Romsdal 4100 og Sunnmøre 4500 hl.

Utbyttet av feitsild ble på 5940 og småsild 14 998 hl, hvorav henholdsvis eksportert fersk 174 og O, saltet 886 og 37, hermetikk 14 og 3617, fabrikk 2786 og Il 317, agn 1766 og 13 samt fersk innen- lands 314 og 14.

Sør for Stad ble det i området Stad-Bergen tatt 3220 hl mussa og 310 hl småsild. Sør for Bergen ble det tatt 30 hl småsild.

Nr. 48, 28. november 1963

Feitsild- og småsildfisket pr. 23. november 1963. Bokførte kvanta.

Finnmark-Buholmråsa⁵ Buholmråsa- Stad Stad-Rogalanda Samlet fangst Feitsild

l ^{Småsild Feitsild} l ^{Småsild Feitsild} l ^{Småsild Feitsild} l ^Småsild

hl hl hl hl

l

hl hl

l

hl hl

Fersk eksport. ... 3 900 207 ² 2 314 - ^{6 063 597 12 277 804}

Saltet

...

^'

...

6 299 961 15 249 923

l

5 366 178

l

^{26 914 2062}

Hermetikk ... - ^{9 782 l 383 51884 829 62 024 2 212 123 690}

Fabrikksild ... l 287 412 837 796 72 708 213 588 18110 88 803 l 378 230 1140 184

Agn ... 31476 6 244 34 829 2 943 4209 495 70 514 9 682

Fersk innenlands ... 983 - ^{45 095 114 539 4033 2 841 10 111} 178380

I alt l 330 070 854 990 l ^{131 578 283 877 38 610} 154 935 l 500 258 l 293:802

-

- - - -

I alt pr. 24/11 1962 j1 605 069

l

^{850 220}

l

^{77 503}

l

^{210 312}

l

^{23 289}

l

^{57 472}

Il

^{705 861}

l

^{1118 004-}

.I alt pr. 25/11 1961

l

920 194 \1 851 303

l

126 025

l

223 916

l

7 905

l

82 253 11054 124

--~--- l 2157 472

1 Herav til dyrefor 11952 hl, fiskef6r 2 327 hl ² Herav til filet 1679 hl. ³ Pr. 31/8 ⁴ Herav 129 hl til dyrefor, 340 hl fiskef6r.

5 I tillegg 291 800 hl lodde til fabrikk, 336 hl lodde til agn og 444 hl øyepål til fabrikk.

Det meldes for øvrig at en del snurpebruk har lag;t om og legger kursen for Skagerak, hvor det for tiden synes å være betydelige forekomster. Dette gjelder også nordnorske bruk.

Fjordsild: Herav ble det i Fjordfisks distrikt tatt 25 tonn og i Skagerakfisks tatt 20 tonn.

Brisling: Fra Romsdal ble det i uken leven 62 hl brisling til eksport.

På Vestlandet ble det fi~ket 3345 skjepper ren brisling og 1550 skj. blanding med over 50 pst.

brisling.

Trålfisket i Nonlsjøen: Været la hindringer i veien for driften, men de større trålerne tok til dels bra sildefangster på et felt omtrent 35 n. m. av Lista. Silden gikk til hermetikk og frysing. Øyepål- trålingen kunne bare diiives i redu~ert omfang. I Egersund leverte et partrållag 62,9 tonn sild til bedre anvendelse, mens det av øyepål til mel og olje ble levert 972 hl. Trålerne leverte dessuten 116 ks. forfisk. I Haugesundsområdet ble det landet 1285 hl øyepål til mel og olje samt 185,4 tonn sild til frysing og 153,2 tonn til hermetikk. I Bergens- området ble det levert 2490 hl Øyepål til mel og i Romsdal leven 83 hl øyepål til fiskefor .og 1578 hl til mel.

Summary.

Reports for the week ending November 23rd tell of stormy weather conditions in the North Sea and al ang the west coast. North of Lofoten the ojJerational conditions were better) bu.t not good.

In Finnmark 1978 tons of white fish weTe lancled compared with 2284 tons the preceding week. The TToms figuTes were 748 against 1438 tons. The major paTt of the landings is made up of cod ..

FinnmaTk with l 04 5 tons and Troms with 471 tons.

The fish landings in T.V est Norway were small.

However) same more important distant water cat- ches were landed at Ales'Ll.nd) inclucling two land- ings amounting to 4 50 tons of salt ed cod and 9 tons of frozen halib'Llt from Newfoundland waters a·nd a third landing by a factory trawler of 400 tons of fillets fTom Greenland waters.

The fat herring and small herring landings are also smaller than befare. North Norway had herring lanclings of 50 570 hectolitres comparecl with 74 950 hectolitres the preceding week. It is reportecl that the price paid now by the Teduction industry for the catches of veYy small herring is not sufficient

Makrellfisket 1963.¹

1963 1962

Anvendelse

i tiden

l

^{I alt I alt}

11-16/11 pr. 16/11 pr. 17/11

tonn tonn tonn

Fersk innenlands ... 1 3 935 3 946

Fersk eksport ... 2 240 1171

Frysing, rund ... 2 3 197 1583 Frysing, filetert ^{l • • • l} • • • • • • 3 989 2146

Frysing, sløyd ... 1989 629

Salting ... r ... 3 089 1896

Hermetikk ... 1577 2194

Agn ... 7 2 515 2 755

Formel ... 21 31

Røking ...

=l ^20~ l

Diverse ... 129

I alt lO

l

^{22 762}

l

^{16 480}

l Etter oppgaver fra Norges Makrellag S/L.

remunerative. Some purse senters have therefore laid up until further. In Trøndelag and further south the weeks' landings amounted to about 33 000 hectolitres compared ruith 47 500 hectolitres the preceding week.

From waters about 35 nautical miles off Lista herring trawlers landed about 400 tons of lurring which were sold for freezing and canning. RejJorts tell of considerable shoals of herring in Skagerack waters) where also a number of purse seiners have gathered.

Lover og bestemmelser gitt medhold av lov.

Endring av regler for tilskott til kondemnering av eldre) uhensiktsmessige fiske- og fangstfartøyer m. v.

Ved kgl. resolusjon av 15. november 1964 er be- stemt:

I.

Pkt. 2, siste avsnitt, i regler for tilskott til kon- demnering av eldre, uhensiktsmessige fiske- og fangstfartøy m. v. fastsatt ved kgl. resolusjon av l O.

mai 1963 skal lyde:

Når fartøyets alder eller tilstand for øvrig tilsier at dette bør kondemneres skal foranstående bes1tem- 1nelser om eiertida ikke være til hinder for at far- tøyer overtatt på tvangsauksjon av Statens Fiskar- bank eller andre banker, kondemneres med tilskott etter disse regler.

I I.

Denne resolusjon trer i kraft straks.

Blåkveite som «sjølaks».

«Grønlandsposten» (12. sept.) inneholder fØlgende:

Det er kommet en ny og kjærkommen avsetningsmulighet for saltet blåkveite. KGH har i de siste 12 måneder solgt 1500 tØn- ner eller 162 tonn saltet blåkveite til såkalt «sjØlaks» -fabrikasjon.

Det er i Øyeblikket så stor ette11spørsel på saltet blåkveite at KGH mener ikke å kunne imØtekomme den med den nåværende produksjon.

Fabrikasjonen av sjØlaks foregår på den måte at en skjærer blåkveiten i skiver. Deretter legges skivene i et fargebad, hvor de får en laksefarge samtidig med at de utvannes noe. Til slutt får de en lett røkning og pakkes i eske eller pose med olje.

Sjølaks med blåkveite som råmateriale opparbeides nå på fire modmirte fiskeindustr.ivirksomheter i Danmark, hvorfra de selges under merkene «Havfrue Sølaks», «Kalles Skiver», »Sea Salmon»,

« "'Witco-Brand» og «LysbØjen».

Fargingen med den røde laksefarge er vanskelig, og det har

Nr. 48, 28. november 1963 vist seg at bare den saltede blåkveite og ikke den firosne blå- kveite lar seg farge.

Det har videre vist seg at den fete fisk en får fra Jakobshavn og Umanak distrikter er særlig skikket som ll'åmateriale i sjØ- lakspro.duksjonen. Bare for to år siden hadde KGH de stØrste vanSJkeligheter med å finne avsetning for dette produkt.

Velvoksen kveite.

Iblant berettes det om uvanlig velvoksne eksemplarer av de vanlige fiskesorter. Denne gang gjelder det en kveite son1 fisker Kdstian Josefsen fikk ved Godthåb (Grønland) i august i år.

Lengden var 279 cm og bredden 244 cm. Det er fanget kveite av større lengde, men det usedvanlige var vekten som utgjorde 286 kg, hvorav hodet alene 34 kg. Fiskeribiolog Jens· Kreutzmann, som undersøkte fisken, mente at den måtte være minst 25 år gammel. Rekordfangsten i Norge var på 365 cm, men til gjen- gjeld veide fisken ikke mer enn 266 kg. ( «Grønlandsposten» ).

Tilbakegang for grønlendern~s torskefiske i år.

Den 15. august i år var det innkjØpt 9899 tonn torsk, melder

«GrønlancLsposten», Det var en tilbakegang i forhold til i fjor på samme tidspunkt på 5246 tonn. De store fiskebyer Frederiks- håb, Sukkertoppen og Holsteinsborg hadde størst tilbakegang, nemlig 4078 tonn.

Russland skal lære opp fiskere fra Ghana.

I alt 92 ghanaesere er blitt sendt til USSR for opplæring innenfor fon<>kjellige grener av fiskerinæringen, melder Barclays Bank DCO fra Accra.

Tretti av dem skal få opplæring i vanlig maskinistgjerning om bord i fiskefa11tØyer, 30 i marin maskinkunnskap og resten skal studere kjøling, radio- og annen eleki:Jroteknik. Det frem- går også at 300 ghanaesere skal opplæres gjennom fiskerinærin- gene i Norge og Japan. («Fishing News» 8. november).

Fabrikk for fremstilling av menneskeføde av fiskeavfall i Hirtshals.

«Dansk Fiskeritidende» (8. nov.) opplyser at den første fabQ·ikk til fremstilling av menneskeføde av fiskeavfall vil begynne pro- duksjonen neste år i Hirtshals.

Det er den fjerde fiskemelfabrikk i Hirtshals som vil basere

Unngå ergrelser-Reduser kostnadene Bruk tette, kontrollerte

SILDETØNNER

•• ••

O. C. AXELSENS FABRIKKER Afs

FLEKKEFJORD

Nr. 48, 28. november 1963

sin produksjon på den metode som et svensk maskinfirma, etter syv års forrsøk, er nådd frem til for å forvandle fiskeavfall til proteinrik menneskefØde.

Mannen bak fiskmnelfabrikken er fiskeeksportØr Sigurd Espersen, som overfor Jylandsposten opplyser at fabrikkn etter sin fullførelse til å begynne med vil fremstille fiskemel til for.

Senere vil produksjonen av menneskefØden bli tatt opp. Det ferdige produkt formes i kaker og er spesielt tenkt som eksport- va1re.

Det nederlandske sildefiske.

I uken som endte 16. november ble det i nederlandske hav- ner landet 13 856 tØnner saltsild sammenliknet med 23 429 tnr.

samme uke i fjo'r. I sesongen mellom 19. mai og 16. november har det tilsammen vært landet 175 720 tnr. matjessild, 145 215 tnr. fullsild, 225 907 tnr. rundsaltet vare og 6703 tnr. tomsild - tilsammen 553 545 tønner mot 390 608 tnr. i samme tidswm i fjor.

Svensk fiskerioversi kt.

I «Svenska Vastkustfiskarel1>>s (10. nov.) «Aktuelt om Fisket»

skrives det at situasjonen på svensk og utenlandsk sildemarked fremdeles er like dyster og har tvunget Centrralforbundet til n1eget rest,rektive fot'holdsregler med hensyn til sildelandinger i Sverige og Danmark. Alle håper imidlertid på en hurtig en- dring til det bedre, hvorfor kvoteringene inntil videte fastsettes fm uke til uke. Uken 3.-9. november fikk således svenske båter bare lande 50 kasser pr. mann i danske havner og på samme tid var kvotet'ingen i svenske havner 20 kasser

+

10 kasser sild av stØrrelse 3 og 4.

Vanskene på sildema11kedet h<~~l' bevirket at også danskene nå har utferdiget hårde fangstrestriksjoner og organisasjonene i Skagen og Hirtshals har inntil videre fastsatt en kvotering av 400 ks. pr. båt og uke for sine trålere.

I artikkelen opplyses det Yidere at Centralforbundet holder kontakt med de danske organisas,jonene med henblikk på, så langt som mulig, å samordne landingskvoteringene og stille dis'Se i relasjon til hverandre. sve håper på et godt rresultat av dette danskejsvenske samarbeide.

Den dårlige markedsstilling opplyses å være et faktum også i vest-tyske havner og de svenske landingene der har en tid vært meget begrensete.

Om tilgangen på ferskfisk i Nordsjøen, Skagerak og Kattegat, heter det at denne en tid har vært mindre enn normalt og hele året har eksempelvis torskefisket vært beskjedent. Derfor er det bare et fåtall båter som har gått over fra sildefiske til fiskefangst, hvilket er beklagelig på grunn av sildemarkedets nåværende stilling. Enkelte tl'ålere og snurrevadfiskere er for øvrig i gang hele veien fra Thyborøn opp mot Utsira. En del er som vanlig også i arbeide langs svenskekysten.

Om rekefisket sier Ragnar Karlsson ved SllrØmstads fiskeauk- sjon at oktober var den beste salgsmåned på lenge.

Et lite lysglimt kommer fra brislingfisket. Det er i fØrste rekke snurperne som svarer for fremgangen. Fisket har mest funnet sted på Marstrandfjorden, hvor de heldigere lagene hadde dagsfangster på 100-200 kasser. Trålerne har hovedsakelig ope- rert i Søre Kattegat.

Salgsmulighetene for makrell bedret seg og Centfalforbundet forhøyet derfor rasjonen ved landinger i Sverige for trålfanget vare til 40 ks. pr. mann og uke med virkning fra 6. november.

Fiskeknapphet og høye priser i Hull.

Hull åpnet uken (til 16. nov.) med fiskeknapphet og stigende pristendens, opplyser «Fi.shing News» (15. nov.). Tilbudet besto av 72 000 stones - litt over tredjeparten av markedskapasiteten - og en del grossister kjØpte lite eller ingenting. En del repre- sentanter for bransjen sa at deres innkjøp av torrsk kostet dem opptil 30 sh. mer pr. kit enn innkjØpene i slutten av uken før, og at hyse lå f 2 eller mer hØyere pr. kit.

De enkelte llrålerfangster var små på grunn av slakt fiske og dårlig vær. Forholdene var verst på KvitsØy- og Bjømøyban- kene, ble det sagt.

Tirsdag var f01'Syningssituasjonen ennå dårligere med barre 5380 kits fremlagt. Det fantes overhode ikke flatfisk på markedet og praktisk talt ingen hyse. BjØrnØytorsk og småtorsk dominerte den magre forsyningssituasjon som skjØnt knappere enn mandag viste svakt fallende pristendens. Shelf cod son1 mandag ga 118 til 147 sh. pr. kit ble tirsdag solgt for 114 til 147 sh., mens shelf codling endret seg fira mellom 109 og 138 sh. til 112 til 120 sh.

De tre trålerne som leverte, oppnådde hØye salgssummer for sin fisrk. «Stella Leonis» fikk for en 20 dagers Bjørnøy- og Spits- bergentwr f 13 007 for 2265 kits, «Prince Charles» oppnådde f 9823 for 1751 kits etter 22 døgns tur og «Arctic Hunter»

f 791 O for 1368 ki ts fra 23 dØgns tur.

Telephone:

Hamburg 38 34 33/34

ARTHUR KOSER ^& CO.

Telexnumber:

0238884 Bremerhave n

27344

-IMPORT- Telegram ms:

"FISHERMAN"

S l L D Ferskiset

F l S K Lynfrossen

HAMBURG

FILETS Marinert (Sau re Lappen)

ALTONA

Grosse Elbstrasse 133

-EXPORT-

Filial:

Bremerhaven- F.

Halle IX, 18/19

Nr. 48, 28. november 1963

Overflytting av torsk fra Finnmarkskysten til Stadhavet

Av Arvid Hylen

FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT

Torsk tilhørende den norsk-arktiske torskestam- men gyter i mars-april langs norskekysten fra

!vføre i syd til Sørøya i nord, med hovedgytefelt i Lofoten. Et:ter gytinga vandrer torsken, også kalt skrei, nordover langs kysten. En del av skreien tar vegen inn i det sørøstlige Barentshav, enkelte år helt østover til N ovaya Zemlja, mens en annen del bøyer nordover mot Bjørnøya, Hopen og Vest-Spits- bergen. I disse nordlige områdene beiter torsken utover som1neren i sild, lodde og zooplankton. I oktober-november begynner rogna og melken til den kjønnsmodne fisken å 1nodnes, og fisken setter igjen kursen mot gytefeltene langs norskekysten.

Fra gytefeltene driver egg og larver med s~trØm­

lnen nordover. En del av yngelen bunnslår seg i de nord-norske fjordene, men mesteparten når sann- synligvis bankene i det sørøstlige Barentshav, ved

Bjørnøya og ved Vest-Spitsbergen før den bunn- slår seg i oktober-november.

I april-juni vandrer den umodne torsken i det sørøstlige Barentshavet inn til Finnmarkskysten og

!vfurmankysten, og om høsten trekker den ut i havet igjen. Ved BjØ~TnØya samler ungfi,sken seg om vinteren på djupere vann sørvest av Bjørnøya, og om våren og sommeren siger den inn på grun- rere vann igjen. Trout (1957) er av den oppfatning at dess eldre torsken ved Bjørnøya blir, dess lengre vandrer den om vinteren sørover mot gytefeltene i Lofoten, og året før kjønnsmodningen inntrer, van- drer den helt syd til Røstbanken.

Kjennskapet til vandringsmekanikken er mangel- full, men enkelte trekk er etter hvert blitt avslørt.

Den sydlige vandringen av både moden og umoden torsk foregår aktivt mot strømmen, mens tilbake-

MERKET .. J'· .:

62"16'N- 05"19'E 0-fi!z.

23110-59 ~~

' ~ _l'?:iJ/'

....

jf.•

• STAD

·~·1 _.;:

&~~

GJENFANGET

_" __ •

o ^{1959 1960 ~ C>}

- J J - - Å ¹⁹⁶²

- 1 1 - - 6. 1963

Fig. l. Gjenfangster av torsk fanget ved Fitmmarkskysten og merket ved Stad.

Nr. 48, 28. november 1963

vandringen er passiv med vannmassene nordover (Traut 1957). Woodhead (1959 a og b) har utfylt dette noe ved å trekke inn i bildet resultatene av sine undersøkelser over aktiviteten i skjoldbrusk- kjertelen hos torsk fra Bjørnøya og norskekysten.

I september tar skjoldbruskk jertelen til å bli aktiv både hos umodne og modne torsk. U tover hØSJten øker aktiviteten i kjertelen, og den når toppen i desember hos umodne og i januar hos kjønnsmodne torsk. Hos de små umodne torsk er skjoldbrus.k- kjertelen aktiv over et noe kortere tidsrom enn hos de store umodne torsk. Perioden hvor skjoldbrusk- kjertelen er aktiv, er den samme for de store umodne og de kjønnsmodne, men aktiviteten hos de kjønnsmodne torsk er noe høyere. Disse forhold faller sammen med at varigheten og lengden av vandr.ingene sydover øker med størrelsen av fisken, og de støtter antagelsen om at alZ~tiviteten .i skjold- bruskkjertelen setter i gang og underholder aktive og lange vandringer hos torsk.

Den enkleste forklaring av den aktive vandring sydover mot strømmen er etter '·Voodhead' s mening at det foregår en forandring av torskens reaksjon på strømmen. Sannsynligvis er denne forandring ledsaget av en økning i nivået av den generelle bevegelsesaktiviteten. Siden fisk orienterer seg tnot strømmen, dersom de er ustyrt med de riktige sanseorganer, synes det som om for- andringene i torskens reaksjon på surømmene, skyl- des en nedsatt terskelverdi for utløsning av reak- sjonen, mer enn en helt ny reaksjon. Den passive vandring nordover igjen kan forklares ved at ter- skelverdien som må overskrides for at reaksjonen overfor strømmene skal utløses, øker samtidig med at den generelle bevegelsesaktivitet avtar. I denne tilstand svøtnmer torsken på lykke og fromme innen vannmassene og resultatet blir at den flyttes pas- sivt nordover.

I forbindelse med W oodhead' s teorier er det av interesse å studere den geografiske fordeling av gjenfangstene fra torsk som er flyttet fra nordlige til sydlige områder. Overflyttingen kan foretaes i to perioder, den ene hvor skjoldbruskkjertelen er sterkt aktiv, og den andre hvor skjoldbruskkjerte- len er lite aktiv. I det følgende skal omtales resulta- tene av en overflytting av torsk som sannsynligvis ble foretatt på slutten av en aktiv fase.

1\!Jateriale og resultater

Den 19. oktober 1959 ble det fanget en del torsk med trål på Finnmarkskysten. Fisken ble fraktet sydover og den 23. oktober ble det merket 66 torsk på Stadhavet. I desember samme år ble den første gjenfangst tatt ut for Smøla (fig. l og tabell l), og i februar og mars året etter ble det gjenfanget torsk utfor Sør-F,røya, Ballstad i Lofoten og Vesteråls- fjorden. Utover sommeren ble enkelte gjenfangster tatt i utslipningsområdet, og på høstparten ble det tatt en gjenfangst utfor Sørø.st-Island. I årene etter ble det tatt en gjenfangst ved Sørøya og en ved Ball- stad i Lofoten.

Diskusjon

Skreien som gyter på Møre i mars-april, vandrer nordover straks etter gytinga, og større kysttorsk i Smøla-Frøya-området vandrer i årets siste måneder sydover mot Møre og Stad (Hylen). Det er derfor lite trolig at den merkede torsken som ble gjen- fanget nordenfor Stad i de 5 første månedene etter utslipningen, er blitt revet med av torsk på van- dring nordover.

Etter lengdene å dØtnme var de fleste merkede fisk ved utslipningen sannsynligvis umodne, og for to av gjenfangstene tatt i de første måndene etter merkningen kan det med en stor grad av sikkerhet sies at de var umodne (tabell 1).

Tabell l. Gjenfangster av torsk fanget med trål på Tanasnaget den 19. oktober 1959 og merket ved Stad den 23. oktober samme år.

Gjenfangst Lengde ved

l l l

V andringshastighet

utslipning Dato Posisjon Lengde Alder naut. mil/døgn

65 17/12-59 63°l0'N- 7°36'E 65 1,7

50 23/2 -60 63°39'N- 8°12'E 0,9

72 29/2 -60 68°03'N -l3°32'E 73 3,1

57 12/3 -60 68°33'N -l4°26'E 59 5 2,9

71 17/3 -60 62°02'N- 5°2l'E 76 6

57 6/6 -60 6l⁰56'N- 4°53'E 62

56 16/6 -60 62°l2'N- 5°04'E

78 10/8 -60 64°35'N -l3°05'W 81 7 (l. -gangs gyter) 1,9

60 21/1 -62 70°36'N -22°00'E

63 30/3 -63 68°02'N -13°28'E lO (2.-gangsgyter)

Etter vandringsmønsteret til den umodne torsk i det sørøstlige Barentshavet, skulle den fisken som ble flyttet til Stad, om høsten 1959 ha vandret nord- Østover fra Finnmarkskysten (Sætersdal 1956).

Denne vandringen kan etter strømforholdene foregå mer og mindre passivt. Torsken som ble merket ved Stad, var devfor sannsynligvis i en tilstand som kunne medfø,re en passiv vandring innen Den atlan- tiske strømmen og eller Den norske kyststrømmen fra lVløre og nordover (fig. 2). Den minimale hastig- het torsken har flyttet seg med nordover, beregnet på grunnlag av tiden fra merking til gjenfangst, varierte fra 1-3 nautiske mil/døgn (tabell l). Disse ha>Stighetene ligger innen de grenser Sælen (1959) fant for vannmassenes bevegelser i en dybde av 150 -200 m over kontinentalsokkelen utfor Vestlandet (2,3-15,7 nautiske mil/døgn).

Nr. 48, 28.[november 1963

Tidligere er det funnet at torsk har flyttet seg nordover fra Lofoten etter endt gyting med hastig- heter på opptil 16 nautiske mil/døgn (Dannevig 1952) og 14 nautiske mil/dØgn (Sætersdal og Hylen 1959). Disse hastighetene er lavere enn den teo- retiske maksimale aktive vandr.ingshastighet på 48 nautiske tnil/døgn (Sundnes 1963), og de ligger innen de angitte grenser for strømmens, hastighet.

Enkelte torsk merket ved Bjørnøya og Spitsber- gen har vandret over til Island og Grønland (Hol- den 1960). Disse har etter Haldens mening fulgt Den Øst-islandske strøm (fig. 2) først til Vest-Grøn- land, og derfra har den fulgt Irmingerstrømmen til Vest-Island. Ingen torsk merket ved norskekysten eller i Barentshavet er gjenfanget ved Færøyene, men enkelte torsk fanget ved Færøyene måtte etter otolittpreget tilhøre den norskarktiske torskestam-

50° 40° 30° 20° 10° 0° 10°

800.---~---~---~----~~---~---~---~----~~~aoo

\

\

GRØNLAND

l l

f

\

l l

t

\

~

l~

,~

+~

lJ.J

~

,~

·~

~~ !Sl 0:::

(!)

l &

t

\

\

l l

\

\

~

p

Fig. 2. Hovedstrømmene i Norskehavet.

-

l

_

^... /

Nr. 48, 28. november 1963

me (Holden 1960). Holden konkluderte med at det er mest .sannsynlig at disse torsk hadde vandret over fra Bjørnøya-Vest-Spitsbergen til Jan-lVIayen. I området rundt Jan-lVIayen hadde de kommet inn i Den øst-islandske strøm, og derfra hadde de fulgt denne strømmen til Færøyene. Olsen (1961) disku- terte også vandringsvegene til sei som er vandret ut fra norske farvann til islandske farvann. Han konkluderte imidlertid m<t·d at seien sannsynligvis hadde fulgt silda o;yer havet fra Vestlandet til Is- land, men han utelukket heller ikke den mulighet at i hvert fall 3 gjenfangster kunne ha tatt en di- rekte rute fra Nord-Norge til Island.

Fra merkeforsøket på Stadhavet er det blitt rap- portert gjenfanget torsk ved Sørøst-Island (tabell

l og fig. 1). Etter sonene i otolittene å dømme var denne torsken ved gjenfangsten 7 år gammel, og den hadde sannsynligvis gytt for føl~ste gang om våren 1960. Normalt skulle aktiviteten i skjold- bruskkjertelen >til denne torsken ha vært sterk i de- sember-januar 1959/60 (Woodhead 1959 a), og grunnlaget for en aktiv vandring mot strømmen var dermed til stede. Skal denne torsken ha vandret mot stJrØ·mmen fra Vestlandet til Island, må den ha kommet inn i Den Øst-islandske .strømmen (fig. 2) og fulgt denne. Har derimot torsken bl.itt værende i norske farvann lenger utover vinteren, kan den ha kommet opp i silda som gytte på Vestlandet våren 1960. Da skjoldbruskkjertelen ikke er særlig aktiv så langt på våren (Woodhead 1959 a), kan grunn- laget for vandringen kanskje har vært det store næ- ringsbehov etter gytinga.

Det er også en mulighet for torsken til å ~foreta

en passiv vandring fra Vestlandet til Island. I så fall må den følge strømmene nordover langs norske- kysten, forbi Bjørnøya til Vest-Spitsbergen (fig. 2) og de:dra over Jan Mayen til Øst-Island. I forelig- gende tilfelle v,ille den gjennomsnitltlige hastighet i så fall ha vært ca. 7,5 nautiske mil/døgn. Har tor- sken hatt en aktiv fase straks. etter utslipningen, har denne hastigheten i realiteten vært høyere. Dermed v.ille hastigheten bli så høy at det ville være usik- kert om vandringen kunne ha foregått passivt med strømmen.

Resultatene av dette spede forsøket på å flytte

torsk fra Finnmarkskysten til området utenfor Stad er så oppmuntrende at det er all grunn til å gjenta

ekspe1~imentet, helst i større omfang, slik at en kan trekke sikrere konklusjoner enn i foreliggende til- felle.

SummaTy

The geo~raphical distribution of the recoveries of cod caught the 19th October 1959 at the Finn- lnark Coa:st and released the 23rd October the same year at Stad is studied. The migration north'i·vards to the Lofoten area just after releasing (fig. l and tab le l) may have be en a passive carriage of the fish within the Atlantic current or the Norweg~ian

coastal current. The migration to southeastern Ice- landic waters may have been an active spa·wning migration against the East-Icelandic cun~ent or the cod may have been follo~~ving the herring across the ocean.

Litteratur

Dannevig, G. 1952. Recaptuæs in the Barents Sea of cod tagged in Norwegian waters. Ann. biol. CojJenhague 8: 16-17.

Holden, M. J. 1960. Evidence of cod (Gadus 1\1orrhua L.) migra- tions from the Norway coast to the Fames. ]. Cons. Int.

ExjJlor. 1\ier. 26 (1): 68-72.

Hylen, A. (I trykken). Merking av rusefanget torsk i områdene SmØla-Helgeland. Fiskets Gang.

Olsen, S. 1961. An account of the Norwegian coalfish investiga- tion with specia1 reference to the tagging experiments.

ICES. C. M. No. 125. Stensilert.

Sundnes, G. 1963. Swimming speed of fish as a factor in gear research. Fiskeridir. Skr. Havundersøk. 13 (6): 126-132.

Sælen, O. H. 1959. Studies in the Norwegian Atlantic Current.

Pwrt I: The Sognefjord section. Geofys. Publ. 20 (13): 1-28.

Sætersdal, G. 1956. Resultater og oppgaver i fiskeriforskningen i nordlige farvann. Forskning og Fiske. (1): 1-20. Stensilert.

Sætersdal, G. og Hy1en, A. 1959. Skreiundersøke1sene og skrei- fisket i 1959. Fisken og Havet. (1): 1-20.

Traut, G. C. 1957. The Bear Island Cod: Migration and Move- ments. Fish. Invest.) Land.) Ser. 2. 21 (6): 1-51.

vVoodhead, A. D. 1959 a. Variations in the activety of the thyroid gland of cod, Gadus callarias L.) in relation to its migra- tions in the Barents Sea. I. Seasonal changes. ]. Mar. biol.

Ass. U. K. 38: 407-415.

1959 b. Variations in the activety of the thyroid g1and of the cod, Gadus callarias L.) in re1ation to its migrations in the Barents Sea. Il. The «dummy of run» of the im- mature fish. Ibid. 38: 417-422.