Fiskerioversikt for uken som endte 11. februar.

(1)

• l

Utgitf av Fiskeridirektøren

Kun hvis kilde oppgis, er eftertrykk fra ,.Fiskets Gang" tillatt.

36. årg.

Bergen,"'Torsdag

16. februar 1950. Nr. 7

A bonn em en t kr. 10.00 pr. år tegnes ved alle postanstalter og på Fiskeridirektørens kontor. Utlandet: Til Danmark, Sverige og Island kr. 1 0.00, ellers kr. 16.00 pr. ar.

Ann on se pris: Pri!!>tariff fåes ved henvendelse til Fiskeridirektørens kontor. "Fiskets Gang"s telefoner 16 932, 14 850.

Postgiro nr. 691 81. T elegramadresse: .. Fiskenytt".

Fiskerioversikt for uken som endte 11. ^februar.

Det va1· gode værforhold i uken som endte 11. februar og det ble tatt tildels betydelige fangstmengder. Vintersildfisket har holdt seg uforandret meget godt. Av fetsild- og småsild har det væ1·t tatt noen få tildels bra fangste1· på Helgeland. Det er ikke noe særlig fart over fisket i Finnmark, 1nen værforholdene har vært bra. Om skreifisket fo:r Troms og Vesterålen kan det neppe sies at fangstene e-r gode, men været hax begunstiget driften og fangstmeng·dene er derfor fo:rholdsvis omfat- tende. I Lofoten har deltakelsen øket en del, men ^fisl~::eter fremdeles be- skjedent. Ellers fiskes det Htt to1·sk fo1· Helgeland, Sør-Trøndelag og Møre.

Fisket ellers e1· ganske bra. Det tas således i skreidistriktene for Troms og V ester ålen ikke så lite hyse. Rusefisket er som vanlig fo:t:~ å}.' sti den.

Sørover kysten fra Møre til Sødandet er fisket bra. Særlig kan pigghå- fisket for Måløy fremheves. Det e:r betydelig tilgang på :reke1·. Håbl·and- fisket er smått.

11 '·intersildfisket:

Hovedtyng1den .aw fisket foregikk og:sa

¹

siste ulke

pa SunnmØre og

i

den nordlig,e del av Sogn og Fjor- dane inntil Solunids nordr'e farvann. I dis1se o:mråder

har det foregått 1betydelig fiske for sm11tlige redskaps-

arter. I Øy;gaæn har det foregått et variabelt driv- garnfiske og

i

slutten 1av ulken ble elet også fisket helt sØr til feltene mellom SlotterØy og Skotningen. V ed

Fedje i Nordhordland er .det blitt satt noen få land-

notsteng.

22. februar kl. 24. Unntatt herfr.a var landnotsild, som dog ild<:,e vil kon111De inn under l1agets vanlige best,emmeher for opptak

På grunn av l~everingsvanskene har bare en del av

flåten kunnet .delta i fisket fra dag til,annen og like-

v.el ·er de ilandbrakte fangster blitt så .store, at Noreg,s

Siklesalslag

^~ant

å .måtte meddele fiskerne at Ia.get

ik1læ 111obtok :sild i tiden fra 11. februar kl. 18 til

Pr. 12. februar er det blitt omsatt 4 880 728 hl

storsild n1ot v:ed ·storsildsesongen ,slutt i fjor 3 452 155

h1 og ved .s~songens

slutt i 1948 4 065 155 hl. Den tidligere rekord for

~storsildfisket

.er m.ed andre ord blitt slått ettertrykkelig og .ennå ligger flåten inne med betydelige si1demengder og i •sjØen står det uopp-

tatt forn1odentlig over l mill. hl. sild. Av den ornsatte

mengde består 2 924 005 hl i snurpesild, l 854 310 hl i .garnsild og l 02 413 hl i landnotsild. Av

^f~angst

n1engden ,er det blitt iset for el<'sport 279 591 hl,

^~sal

tet 439 371, anvendt til hern1eti'kk 39 110, til ·sildolje

og mel 4 035.733, a:gn 66 962, fersk innenlandsfor-

hruk 19 961

hl.

·61

(2)

Nr, 7, 16. februar 1950

Jl etsild- og småsildfislwt:

I

uken foregi:kk ,elet en del fis.ke på Helgeland, hvor det på S jona ble opptatt 2400 hl o.g på B j erang•sfj ord 1250 hl - tils. 3650 hl, 'Som er blitt anvendt i sild- ol}einclustrien.

Fisket i Finnmark:

Det er :ild·æ

~særlig

fart i

fi~sket

hverken på bankene eller i bæktken. EnkJelte av hankfangstene er store, :nen hovedmengden av dem minclr,e ·enn Ønskdig.

Ukdangsten i fylket er på 1788 tonn n1ot 2231 tonn uken fØr. Av f,angsten nevnes 1292 tonn torsk, 413 tonn hyse, 27 tonn brosme, 22,6 tonn kv,eit·e, 17 tonn flyndre, 3 tonn 1steinbit, 11 tonn uer og l tonn blå- kveite.

I

fisket de1tar det 487 fartØyer, hvorav 408 med motor. Bemanningen er på 2562 mann. Av torsk

e-r

det oppfisket 5955 tonn, hvorav hengt 556,

~saltet

4285, anvendt fersk 1114 tonn,

produs~ert

2716 hl cla·mptran, saltet 713 og ·iset etc. 511 hl rogn.

Troms:

D.et v1ar bra værforhold ·og om lag full drift hele uikjen gj ennon1. Det uttales at det heller er lite skrei på ban1æne, n1en en del under land, hvorfor garn- og linef:ang.stene der er delvi's bra. I uken var Ll'kefangs·ten f,or Berg og Torsken 371 tonn, HillesØy 563 tonn,

T~rmnsØ

by 43 tonn, TromsØysuncl 438 tonn. I fylket

~er

det Hs,ket 4844 tonn, hvorav hengt 64, saltet 3756, anvendt fersk 1024 tonn, produsert 3002 hl d;JJmptran, saltet 1016 og is,et 1618 hl rogn.

l fjor san1tidi<g var partiet på 2084 tonn.

Vesterålen:

Fra AndØya uttales elet at fisket helle.r er dårlig. Fl.er,e av fartØyene fra Andenes trekker hare hv,er annen da,g. I dett:e distrikt var uikefang!Sten 21 O tonn. I Øksnes og Langenes var ukefangsten 531 tonn og for BØ 421 tonn. Fangskne er delvis gode - i YUer bækken består linefang:stene

i

en tredje- del til en halvpart hyse. Det er nå

i

alt fisik.et 3706 tonn ·skrei

i

V·esterålen.

Yttersiden:

Det er i,kke sær- hg

~art

over fisket for Borge og Gi.msØys ytterside.

Ukefang1stene var 432 og 84 tonn. San1let fangst for Vesterålen-Yttersiden er på 5017 tonn mot 2438 tonn samtidi<g i fj o.r. Det er hengt 516, saltet 2738, anvendt fersk 1763 tonn, produsert 3844 hl dan1p- tran, 1saltet 13 53 hl rogn (.derav sukkersaltet 411), iset 2413, hermetisert 244 hl rogn.

Lofotfisket:

Det er ennå il-cke kommet noen fisiketyngde i Lofo- t,en; det gir dog inntrykk av å stå noe fisk på Hen- ningsvær-Stamsundhavet. For Øvrig oplyses det at et av hurtigruteskipene skal ha el<'koloddet betydelig

iisketyngde på om.rådet fna 15 ned til

9

n. mil av Sta1111S1.111d - altså ute i fjorden. Partiet er på 2492 tonn (ukefangst 1596 tonn), hvorav hengt 158, sal- tet 1778, anve1dt f1ersik 556 tonn, produsert 1561 hl tran, tungsaltet 510, sutkkersaltet 574, hermeti·sert 556, frosset 245, anvendt fersk 101 hl rogn.

I

fjor

på

sam·m·e tid var partiet 2787 tonn og i 1948 4127 tonn.

I

fisket deltar det 2159 båter, hvo,rav 397 garn- båter med fangstmengde hittil 1276 tonn, 780 line- båter med fangst 982 tonn, og 982 jUJk·sabåt·er m.ecl .fang.st 234 tonn. Av lHndkj Øpere er det frem111Øtt 216, 'kjØpefartØyer 16, tranclamperier 56. Fisken er -fremdeles m'eg.et stor. Garnfisk veier 510 kg pr. 100 stk., linefi.sk 430 og juksafi,sken 440 kg, tilsva,rencle leverholclighet er 650-800-800. Tranprosenten er 57. Også nordov,er for Vesterålen .og Troms er fisken meget stor og fyldig.

SØr for Lofoten er det f,orelØpig meldt oppfisl{;et for Hdgelancl 62 tonn, SØr-TrØndelag

66

tonn og J\1Øxe og Romsdal 238 tonn.

Det samlete utb)Jtte av sl?reif'iskct

er på 18 673 tonn mot

i

f}or på sam;lne tid 9419 tonn og i 1948

s~an1tidi,g

21 292 rbonn. I år er det hengt 1311 tonn, saltet 12 557 tonn, anv,endt fersk på forskjellig :måte 4805 tonn, produsert 11 231 hl clamptran, saltet 417 4 hl rogn o.g iset etc. 5987 hl 1111ot i fjor: 735-936-7748 --3722--1301--3764.

Kystfisket:

TromsØ .melder om 1S1an1let fiskeparti i siste ulke på 90 tonn fisk, hvorav 43 tonn s:l.;:r.ei, 3 tonn bros1111e, 34 tonn hyse, litt flynch·,e ·etc. Andenes hadde i uken 174 tonn skr:ei, 12 tonn

~sei, 9 tonn brosme, 12 tonn

hyse og l tonn annen fisk

Rusefisket

er som nor- malt for år,stiden. Levendefisklaget 1netcler at det i uken ble transportert til Trondheim 50 000 kg og til Bergen 38 000 kg lev·ende torsk En brØnclbåt laster i 1slutten av inneværende uke på H.elg.eland for Oslo, hvor den ventes fremme 22. februar. Fi,sket på MØre

i

siste ulke var til dels br,a. Tallene for fangstØkning er

~st~or

idet de inkluderer måneclsoppgaver for Grip og HmØy. Økningen er på 717 tonn, hvorav 54 tonn torsk, 480 tonn s·ei, 4 tonn brosme, 7 tonn lange, 41 tonn hyse, 10 tonn skate og 114 tonn pigghå. 1\tlålØy hadde meget ,godt fiske :tned ukefan:g•s·t på 480 tonn, hvorav 16

¹

tonn torsk 9 tonn sei, 5 tonn ,l,angef:brosme, 20 tonn hyse og 430 tonn pigghå. I Hordaland er elet for tiden mer stine med fi,sket. Det tas litt torsk og hyse, men en regner nå .med at de fØrste .seigarn:båter

Oversikt, forts. s. 68.

(3)

Rapport nr. 3 om torskefisket pr.

^11/2

1950.

Kg. fisk pr. Anvendelse Lever Rogn

Distrikt

finnmarkvinterfiske roms ...

T L L V H

ofotens opps.d ...

ofoten forøvrig}

esterålen . . . · · eigeland-Salten ...

Sør-Trøndelag ....

Møre og Romsdal.

Tils.

Uke- fangst

tonn

12921 (11416 1596 1677 12 66 171 6230

Finnmark

100 stk.

fisk sløyd

- 300-500 430-510 390-580

- - - -

Tran- An- An- Total-

tall tall :fangst Hengt Saltet pro- fiske-

HL lever sent fark. mann

tonn tonn tonn

- -

^{487 2562} ⁵⁹⁵⁵ ⁵⁵⁶ ⁴²⁸⁵

700-1000 50-58 222 1759 4844 6+ 3756 650- 800 57 2)2159 8580 2492 158 1778 700- 850 55-60 340 - 5017 516 2738

-

^-

-

^- ⁶² ¹⁷

-

^-

-

^- ⁶⁶

-

^-

-

_{- -}²⁵¹ ⁶⁰² ²³⁷

- -

- -- -- -

- - - - 18673 1311 12557

l

Sammenlikning med tidligere år.

Tonn sløyd torsk Lofoten

År Helge- Møre

Troms Lofotens forøvrig land- Nord- Sør- og Vinterf.

l

^Vårf. opps.d. ogVester-

ålen Salten Trøndel. Trøndel. Romsdal 1950til¹¹/2 5955 - 14844 2492 5017

l

⁶²

l

^- ⁶⁶

l

²³⁷

1949 - 12/2 2005 - 2084 2787 2438 56 ^- 49 -

1948 - 14/2 5970 - 6306 4127 4497 87 - 194 111

1947 - ⁸/2 2415 - 7098 7356 8531 312 - 108 -

1946 - ⁹/2

-

^- ¹⁷²⁴ ³²⁶⁷ ⁵¹⁷⁴ ¹⁵⁹

-

¹²⁸ ⁸⁰

1945 - l0j2 - - 165 2702 2746 41 - 267 346

1944 - 12/z 927 - - 1942 2515 52 - - 53

1943 -¹³/2 2393

-

¹⁹⁷³l 3046 3697 22 - 20 103

1942 -¹⁴/2 1901

l

^- ¹⁹¹²

l

1745

l

3644 91 ^- 40 293

1941 - ⁸/ 2 2302 -

-

⁸⁷⁹ ¹³⁹² ¹⁰ ^- ^- ²⁶²

1000 stk.

1950 ... 1645

l

-

l 11161

⁵²⁷

l

1018

l

14

l

-

l

16

!

66

1949 ... 668 - 521 622 610 14

-

¹² ^-

1848 ... ^-

-

¹⁵²⁴ ¹⁰³² ¹¹²⁷ ²³ ^- ⁵⁷ ³⁴

Anvendelse biprodukter Lofoten

Ar ~ ^l

^{100 stk.}

l

'-' b.O sløyd

en t:1

l

~

8

fisk veier

1950 til¹¹/2

1949 - 12

/2

1948 -¹⁴/2

1947 - ⁸^/2 1946 -

9/2

1945 -¹

%1

1944 -¹²^/2 1943 -13f2

1942 - 14

/2

1941 -

%

11231 29 t 4174

l

59871 158 3722 335 1301 3764 60 10360 1602 1066 8355 54 14956 1735 5060 7727 1281 5549 464 2844 3112 714 2892 10 693 3275 207 2076 36 259 2658 40 3452 1238 1195 3997 23 41581 161 971 2988 135

l

2102 130 222 1386 126 1778

264 1395 3866 1698 641 389 89 362 224

1950. . .

l -

ⁱ

l -·- l

1949 .... . 1948 .... .

341 3761 13 59 13 349

556

l

2463 2470 2209 855 1854 1513 2934 1248 529

117

l

440 579

1561 942 2000 4319 1313 1128 614 853 447 349

10841 902 705 1376 776 2372 2527 1739 1260 8429 476 1773 21 1483 524 1723

l

³⁴⁰⁶¹ ⁶⁶³⁴³⁵

1000 stk.

l l - l

430/510 440/480 380/430 360/420 370/420 350/400 350/418 390/416

l

350~00

Fersk Damp-tran annen Saltet til Fersk

fross. tran m.m.

tonn hl. hl. hl. hl.

1114 2716

-

⁷¹³ ⁵¹¹

1024 3002 - 1016 1618 556 1561 - ³)1084 ⁴)902 1763 3844 22 ⁵)1353 ⁶)2657

45 27 7) 7 83

66 7 9)7 - 10)51

237 74 - 1 ⁸)165

- - -^{- -}

4805 11231 29 4174 5987

l Anvendelse torsk Fersk Tils. Hengt Saltet og

18673 9419 21292 25820 10532 6267 5489 11254 9626 4845 4402 2447 5502

Kg fisk pr. hl

lever

li

650/800

l

800/900 780/880 720;901 775/855 760/870 875/1090 976/1123 800/1200

l

tonn tonn fross.

tonn 1311 12557 4805

735 936 7748

571 6066 14447 2694 10801 15706 1234 5298 4000

266 968 5033

74 628 4787

96 723 10435 303

l

¹⁴⁴² ⁷⁸⁸¹

323 743 6472

313

l

2976

l

1113

197 244 1875

152 1559 3647

Deltakelse

Jøpe· Fts w- § "'

I{fart. . l fark. . l

l

Fiskere

l '

~ ^1:l[

16

l

2159 8580 57 16 1733 7175 54 45 3317 12570 52 37 2778 10170 53 9 1984 7441 52 4 1771 5887 51 15 1924 6882 49 16 1910 7557 46 12 945

l

385041-52

5 176 176 -

1) Ukeoppgave for Karlsøy og Skjervøy mangler. ²⁾Herav 397 garnbåter, 780 linebåter, 982 juksebåter, hvorav i Østlofoten 338/165/696, Vestlofoten 144/481/285 og Værøy og Røst 15/134/1. Der er fremmøtt 216 Jandkjøpere, 16 kjøpe- fartøyer og i drift 56 trandamperier. ³⁾ Herav tungsaltet 510 hl, sukkersaltet 574 hl. 4) Herav til hermetikk 556 hl, og frosset 245 hl. 5) Herav suk:kersaltet 411 hl. ⁶) Herav til hermetikk 244 hl. 7) 3 hl lever oppgitt iset. ^H)Til hermetikk 26 hl. ⁹) Iset 42 hl lever. 10) Herav til hermetikk 15 hl.

(4)

Nr. 7, H5. februar 1950

Vintersildfisket pr. 12. februar 1950.

Dagsfangst Mot i

Anvendelse

6/2

l

hl Eksportert fersk .. 18 747 Saltet ... 10 084 Hermetikk ... 1104 Fabrikksild ... 235 994 Agn ... 1971 Fersk innenlands. 1535 I alt 269 435 Fangstredskap:

Snurpenot ... 199 310 Garn .. , ..

...

^- ^{65 925}

Landnot

... . . . . .

⁴²⁰⁰

1) Sluttkvantum storsild.

7/2

l

^8/2

hl hl

15 864 19 336 43 943 15 086

11555 2607

190 203 189 901

2 930 1750

485 775

264 978 229 455

166115 126 860 93 267 80150 5 596 22445

Ut-

landet.

Sildefisket i British Columbia er et velorganisert fiske.

l

Hivende i hØy sjØ .mot bitende polarvind er over 100 snurpere av British Columbia's flåte på ny .tilbal<:e på silde- feltene. Med halve .sesongen og en fangst på 96 000 tonn bak seg har disse kraftige små treskutene ennå 2 måneders fang.sttid foran seg. FØr sesongen slutter den 10. mars håper de å kunne nå ·Opp i et samlet utbytte på 200 000 tonn.

For de dristige mannskapene på disse åttifots diesel- drevne bå:tene vil de kommende to måneder være en sam- menhengende rekke ensomme timer og tungt arbeid. Deres eneste kontakt med omverdenen vil være radiotelefonen.

Den vil være den .eneste avveksling i »tØrn inn, tØrn ut og tØrn til« - tilværeLsen bortsett fra et og annet tiHeldig anlØp ved en hermetilddahrikk eller en oppankring i en inneluk- ket bukt.

Flåtens nervesentrum er radiosenderkontoret, som tre gan,ger daglig sender ut meldinger fra selskapets hovedkvar- ter. Hovedkvarteret er kommandoplassen for far.tØyene .som ligger .spredt omkring og holder dem beskjeftiget over de rikeste felter. Foran .snurperne arbeider de alltid våkne speidingsfar.tØyer - flåtens fØleor,gan. Utstyret med ekko- lodd rappo.rterer disse Øyeblikkelig til kontrollkontoret når kontal<:t med stimene oppnås. OperatØrene i det kartledde kontrollkontro setter seg Øyeblikkelig i bevegelse. En stra- tegisk plan utklekkes og rapportene f.ra spddingsfar.tØyene koordineres. Ordrene strØmmer ut og snurperne trekker sammen over sildeforekomsten.

l l

I alt 1949

9/2 10/2 11/2-12/2 til 12/2¹)

hl hl hl hl hl

15 865 12 900 24 565 279 591 672 481

13 205 6 323 5 812 439 371 704 553

1254 625 7 480 39110 95 398

177 059 230 527 382 899 4 035 733 l 896122

4 885 2 625 700 66 962 42 690

1036 - 300 19 961 39 912

213 304 253 000 421 756 4 880 728 3 451156

144 338 172811 246 208 2 924 005 2 093 354 51122 71759 153 228 1 854 310 1070 377

17 844 8 430 22 320 102 413 287 425

Så fØlger snurpingen og håvin,gen. Og så kommer fØrin- gen til fabrikkanlegget.

Denne moderne telmikk har bygget opp sildenæringen til å bli en 5 .mill. clollarsforretning, hvor fiskernes gjen- nomsnittlige inntekt dreier •seg om 4000 .til 5000 dollars pr.

år, men så arbeides dØgnet rundt iblant. Det mes.te av silden i British Colutnbia opparbeides til olje, som brukes i næringsmidler, til maE11g og ved linol.eumsframstilling. Noe av .silden blir hermetisert. Dessuten framstilles det også sildemel, som brukes til kreaturfor. (The Fishin,g News 4. februar).

Sildefisket for East-Anglia. Stor nedgang i skottenes inntekter.

Den skotske sildeflåte som deltok i fisket i farvann utfor Eas.t Anglia hadde ;Samlete inntekter på bare :E 561 851.

Likevel deltok iSkot.tene med sin stØrste flåte i etterkrigs- tiden, nemlig 340 fartØyer. Av skotske fangster ble det i Great Yarmouth omsatt for :E 437 212 og i Lowestoft for :E 124 639.

Av den samlete fangst ble 56,53 pst. fisket av skotske fartØyer, 30,27 pst. av engelske Lowestoftbåter og 13,20 pst.

av engelske Yannouthbåter.

V e.rdien av de .samlete ilandbrakte fangster viser et meget s.tort fall, nemlig fra :E l 656 688 i 1948 til :E l 025 607 i forlØpne sesong.

Totalfangsten for Yarmouth var 178 787 crans mot 296 194 crans i 1948 og for Lowes.toft 131 544 crans mot 179 822 crans. (Fishing News).

Den kaliforniske sardinpakning.

Pr. utgangen av november har hermetikkindu5Jtrien San Franciscodistrikte.t pakket 75 672 kasser mot 1545 sam- tidig i 1948, i Montereydis.triktet l 465 428 kasser mot 516 458 ~Sesongen fØr og 1i San Pedro l 301 386 kasser mot

(5)

Nr. 7, 16. februar 1950 l 115 830. Den .samlete .produksjon av hermetiske sardiner Fisk brakt i land Finnmark i tiden 1. januar for Kalifornia e.r dermed 2 842 486 kasser mot l 633 833 til 11. februar 1950.

kasser ved utgangen av november 1948. (Pacific Fisher- nmn).

Mistrøstige utsikter for USA's hermetikk- eksport til Fillipinene.

Gjennom et ny.tt kvota:system vil importen til Fillipinene i 12-måneders perioden, S·o.m begynte l. desember 1949 bli betydelig nedsatt. Dette gjelder også for hermetikk, idet impor.ten av hermetiske sardiner vil bli begrenset til 50 pst.

av verdien og av andre spiselige fiske.riprodukter til 20 pst.

av verdien av importen i 1948.

På baJsis av 1948-.importen fra alle kilder til en verdi av

$ 14 155 000 har handelsdepartementet beregnet a.t importen i 12-måneders perioden .som begynte i desember 1949

vil bli begrenset til $ 3 789 000.

Under denne kvoten vil importen av saridner bli begrenset til $ l 597 500 fra alle kildeJ'. Verdien i 1948 var

$ 3 195 000. Fillipinene importerte i 1948 for $ l 219 500 i hermetisk laks. Denne import nedskjæres til $ 243 900. Av hermetisk makrdl ble det importert f.o.r $ 6 510 600 - importen vil ble beg.renset til $ l 302 100.

U. S. A.1s sardinpakkeres andel i .sardinimporten :til Fil- lipinene i 1948 på $ 3 195 000 var $ 2 275 000. (Fra Pacific Fisherman januar 1950).

Heliokopteret meget nyttig til leting etter størjestimer.

Den store .stØrj.eldipperen »Esperito San to<<, kaptein Joe Machado kom nylig inn til San Diego for levering av prak- tisk taJlt full last til Van Camp Sea Food Company dter en tur .som hadde vart en måned mindre enn vanhg.

IfØlge kapteinen ville rundturen på 88 dager ha ·struk- ket stJg over et meget lengre ,tidsrom hadde det ikke vært for nytten av heliokopteret .til .speiding ·etter agn og fisk - fØrste gang dette hj elpemicldel har vært anvendt under stØrjefisket. Fiskerne ombord ble satt i stand .til å arbeide på 4-5 .stimer om dagen på .grunn av hj.elpen fra heliokopteret.

Maskinen .som har fått navn ·etter Van Camp'IS mest bekjente merke for hermetisk stØrje »Chicken of the Sea<<

ble fØrt av H. R. Watson og klipperens ekspert i mas.tetØn- nen J olu1 Gr.ove var med på de fleste av speiclingsturene.

(Fra »Pacific Fisherman<<).

l Fleetwood stjeles det fisk for 20 000-30 000 pund sterling om året.

Det antas at elet blir ·stjålet fisk til en verdi av :E 20 000 til 30 000 o.m året i Fleetwood.

Fiskearbeiclerne i dokkene har hatt tillatelse til å ta med seg hjem fisk til eget bruk, men tillatelsen har vært mis- brukt. Enkelte har benyttet seg av anledningen og elet hele er glidd ut i et storstilet uvesen med organ~sert omsetning.

Nå vil rederne og fiskehandlerne ha .slutt på saken og har påkalt blant annet samarbeid med alle dokk- og havnear- beiderforeningene. For tiden drives det etterfor-skning i .saken. (Fra The Fishing News).

Anvendelse Fiskesort Mengde

Filet

l l

Fersk og

l

Saltet Hengt frosset

tonn tonn tonn tonn tonn

Torsk ... 5 955 1026 88 4 285 556

Hyse ... 2105 1885 52 17 151

c: .

~et . . . . • . . . . 12 - - 12

-

Brosme

...

⁸⁹ ^- - 42 47

Kveite ... 66 66 - ^- ^-

Blåkveite .. l 1 -· - -

Flyndre .... 31 31 - - -

Uer ... 53 49

-

⁴ ^-

Stembit .... 7 7 - ^- ^-

I alt 8 319 3 065 140 4 360 754 Leverkvantum 6 830 hl, utvunnet 2 716 hl damptran.

Rogn 1225 hl, hvorav saltet 714 hl. iset 495 hl og 16 hl fersk.

Ilandbrakt fisk til Andenes i tiden 1. jan.-4. februar 1950.

~

l l

Iset Saltet Hengt

tonn tonn tonn tonn

Torsk ... 356 137 185 34

Sei.

...

, '

....

957 244 660 53

Lange

...

^{' '}

... }

² ^- ² ^-

Blålange ...

Brosme ^{• • • l}^{• • l}^{• • l} 18 ^- 9 9

Hyse ... 12 12 - -

Kveite ... ^- ^-

- -

Svartkveite • • l l • • - -

-

^-

Uer ^{• • l}• • • • • • t • • • 1 l - -

Annen fisk ... l 1 - -

I alt l 347 395 856 96

Leverkvantum 1641 hl, hvorav utvunnet 754 hl damptran. Rogn 181 hl, derav 141 hl iset, 60 hl til hermetikk.

Er maskestørrelsen på 11 O mm i trål sterk nok?

Det britiske Ministry of Agriculture and Fisheries opp- lyser at punkt 5 i International Overfishing Convention of 1946 forutsetter brukt en maskestØrrelse i fjerne farvann på minimum 110 mm, men at det har vært gjor.t forestillin- ,ger gående ut på at 110 miUimeters masken vil vise seg å være for .svak ved mnbo.rclhiving av tunge trålposer .

.!?å to etter hinannen fØlgende turer med forskningsfar- tpyet »Ernest Holt« til farvannene ved BjØrnØya ble det til over 70 halinger brukt en not med 110 mm mas·kevidde uten uhell, o,g det ble tatt ombord usedvanlig tunge lØft. Det ble

(6)

Nr. 7, 16. februar 1950

Fisk brakt i land i Møre og Romsdal fylke i tiden Ilandbrakt fisk til Må l øy og omegn i tiden l. januar

1. januar-4. februar 1950. -4. februar 1950.

l l He~e-IHengt

Iset Saltet _tikk tonn tonn

l

tonn tonn tonn Torsk1 )

. . . .

'

..

³⁹⁰ ³⁸⁹ ^l ^- ^-

Sei ... 981 829 ^l 101 49 2

Lange ... 19 17 2 - _-

Blålange

...

^- ^- ^- ^- -

Brosme ... 23 22 l - -

Hyse ... 95 95 - - -

Kveite ... l l ^- ^- -

Gullfl., rødsp ... l l - - -

Smørflyndre ... - -- - - -

Ål ...

- -

^- ^- -

Uer ... ^- ^- - - _-

Steinbit ... , . -

-

^- ^- -

Skate og rokke 19 19 - -

-

Annen fisk .... 11 11 - - -

Håbrand ... - - - - _-

Pigghå ... ²)375 372 - - -

Makrellstørje .. -

-

^- ^- -

Hummer ... -

l

-

- -

-

Reker ... 9 9 ^- - -

Krabbe • t • • • • • - -

-

^- -

· · - - -

I alt 1924 l765 105 49 2

Herav til:

Ålesund ... 852 852 - - -

Kristiansund N. 408 408 _-

-

^-

Smøla ... 42 39 l - 2

Bud-Hustad 12 12 - - -

Ona- Bjørnsund 27 26 l - -

Bremsnes

..

¹⁵⁵ ¹⁰³ - 49 -

Haram ... ²)19 19 - -

-

Sure Sur.,.nmøre 234 131 103 -

Grip

...

84 84 - - -

Kornstad ... 91 91 - - -

Lever 414 hl, rogn 31 hl.

1) Ålesund utenom oppsynstiden. 2) Herav 3 tonn uano.

imidler,tid konstatert at en burde ta to forholdsregler : l. Trådstyrken burde Økes til 50 yards pr. pund, skjØnt det også ble drevet med hell med 60 yards tråd. 2. Flettin- gen av bunnstykkene og forlengelsesstykkene skulle endres slik at en fikk en jevn avsmalning,

Det ble også påvist a,t elet ved bruk av den stØrre maske på 110 mm, sammenliknet med .mindre maskestØrrelser som er i bruk for tiden, ble oppnådd bedre vanngj ennomstrØm- ning i redskapet og likeledes oppnådd hedre fangster.

Mistanken om svakhet .synes å være ubegrunnet og skip som bruker :stØrre maskevidde i trålen kan med trygghet vente s,tØrre fangster.

Fisk:erne er, synes elet, ikke særlig oppsatt på å bruke den stØrre maske. Skipper

vV.

Oliver, som er sekretær i

Herme- Iset Saltet

tikk

tonn tonn tonn tonn

Torsk l • • • • • • • • • • 41 41 - -

Sei • l • • • • • • • • • • • • 72 72 ^- -

Lange * l l • • • • • • • • 15 15 - - Brosme • • • • • • l • • • 18 18 - -

Hyse ... 4 4 - --

Kveite ... - - - ^-

Gullflyndre

...

- ^- - -

Skate ... 2 2 - -

Annen fisk ...

-

^- ^- -·

Håbrand ...

-

^- ^- ^-

Pigghå ... 1287 1287 -

-

Hummer ... - - - -

Reker ... - - -

-

Krabbe

. . .

^{• • f}^t^{• • •} ^- - - - - - - -

l alt 1439 1439 - _l -

B.ull Trmvler Officens' Gui.ld, opplyste at kapteiner han hadde talt med ikke stillet seg velvillig til større maskevidde i trålposen .enn den for helen aclminnelig brukte.

Når noten beveger ·seg .gjennom vannet er maskene luk- ket, men når tråleren ligger stille kan maskene åpne seg i hele sin vidde og fisk av bra stØrrdse unnslippe. (Fra The Fishing Ne\vs 4. februar).

Det svenske sildefiske.

I uken som endte 28. januar ble elet av svenske fiske- fartØyer oppfisket 2063 tonn si.ld, hvorav 1673 tonn med trål og 389 t.onn med snurpenot. I sesongen .s~clen l. juli er det nå blitt ilandbrakt 51 693 tonn .sild mot i samme tidsrom i foregående sesong 43 253 tonn. He.ri er inkludert den sild som svenske fiskere har levert i danske havner.

Av sis,te sesongs fangster er 16 626 tonn blitt saltet mot 12 223 tonn av foregående !Sesongs.

Danskene vil hermetisere blekksprut.

En ny dansk konservesartikkel vil snart komme på mar- kedet. Hir,tshal:S Hermetikfab.rik har i de senere måneder eksperimentert med å konservere blekksprut, som hittil ute- lukkende er blitt eksportert iSom fersk vare til Italia og Spania.

Den nye konservesartikkel vil fØrst ble p.resente.rt på hj emmemarkeclet :som et supplement til reke- og hummer- konserves. Da blekkspruten i smaken meget minner om disse, ventes det .stort salg av den nye artikkel, især fordi b]ekksprut blir meget billigere enn reker og hummer.

Dersom resultatet på hjemmemarkedet viser seg tilfreds- stillende akter man å spke å få i stand eksport især til dol- larlancl, hvor elet er .stor interesse for dansk hermetikk av luksusklasse. (Svenska Våstkustfiskaren).

(7)

Nr. 7, 16. februar 1950

Utbredetse og forekomst av fiskeegg og fiskeyngel på kystbankene Nordnorge våren 1948 og våren 1949.

Foreløpig beretning.

Av fiskerikonsulent Kr. Fr. Wiborg .

Mange fiskeslag samler seg i gytetia på bestemte gyteplasser. Her driver .de sin parringslek .og legger eg1g, enten på bunnen, som silden, eller fritt i sjØen som f. eks. tor:s,ken. V ed å trekke finmaskete håver gj.ennon1 sjØen, kan vi få tak ·i torsl<ieeggene og 'studere dem. Jo yn:gre eggene er des,to kortere tid har

elt

drevet omkring i ·sjØen, og ved å undersØke hvor en finner m.est av de nygytte ·eggene, rkan v1i ·kartlegge torskens gytepla:ss•er rganske nØyaktig. Sildens egg ligger som nevnt på bunnen, ofte i tykke lag, klebet til bunnen og hverandre m.e.d et ~seigt lim. For å få t.ak ·i derm kan vi bruke en Eten grabb som s·enke.s ned og tar med seg opp igjen en ·prØve av bunnflaten. - Når si1deungene .er 1delk1<'et, sØker de opp mot over- flaten av sjØen, og da kan v·i få tak i dem med håvene

y åre. Der hvor vi finner de yngste larvene, kan gyt.e- plas.sene 1i·l<fke være <Så langt unna.

De fleste fisheung.cr tilbringer den fØrste tiden av sitt liv svevende i lØs·e sjØen

.o:g

fØn:Js mer eller 1111inclre hje.lpelØ,st omkring av hav:strØmmene. Fra egget har de 1111-ed seg en liten nis.tepose, en bl,omn1esek·k som henger under buken. Når den er brukt opp, må de finne ·seg mat selv, og lever da av hitte ·sn1å organi.s- nier, planter e1ler dyr, særl-ig krepsdyr, .som også driver omkring 1i lØ1se ·sjØen. Alt dette svevende livet inklusiv fiskeegg og -unger kaller v,i <med et felles navn planlcton (det son1 driver mnkring). Planlkton- organiSilDene .danner direkte eller indirekt·e grunnlaget for vel<'st og ~trivsel t~l de fleste n1atnythge fis·k og clyr som fins i havet. For å forstå naturg-runnlaget f,or våre ftiskeri.er, er det derfor nØdvendig å begynne med studiet av plan:lct:onorga.ni:smene.

Ved Fiskeridirektoratets Havforskningsinstintt er det Planktonavdelingen !SOm tar se.g av slike under- sØkelser. På de fles,te av .de undersØkel.s:estoikter som Instituttet foretar, Mir det san1let inn planktonprØver, og dessuten blir det t~att regeln1eS1S'ige prØver ved de fask oseCllnograf.iske .sta,s joner, slik at v1i til .enhver tid kan være underrettet om det ,son1 foregår i »plank- tonverdenen« langs N.orges vidtsrf:rakte kyst. - Hver vår, mellom april o.g j•tmi, har vi spesielJe uuder·~d.kel

-.;er lang·s kysten

og

på ba,nkene ut.enfor Nord-Norge for bl. a. å tklarlegge forekomst og utbredelse av fi.ske-

t~gg og fislk·eyngd. For å ~samle inn prØvene bruker

Y

i

som fØr nevnt finmaskete håver (fig. 1). De er laget av fin silkeduk, .sEk som bruk.es i mØllene til å

.5ikte mel igjennom, og blir enten slept gjennom sjØen i en vi,ss dybde, eller se11!ket ned i 1sj,Øen til bunnen eller et best·emt dyp, og halt langsomt opp igjen.

I den siste tide.n har vi hatt i brU'k noen små hen- dige ame11ikanske apparater ( fi,g. 2) som er ~innrettet

slik at vi kan be.sten1n1e dypet vi sl.eper de.m i, meget nØyaktig, og dessuten er de utstyrt med en propell og et t.elleved<: som mål.er vannmengden 'SOm er blitt .silt.

På den n1åten kan vi få på:litdig.e .ta.ll for beregningen av antall egg eller firskeunger pr. volumenhet sjØ- vann.

Fig. l. Silkehåv som brukes til planktontrekk.

(8)

Nr. 7, 16. februar 1950

Fig 2. Planktonapparat som registrerer den vannmengden som blir silt. Propellen sitter inni sylinderen.

Etter Clarke og Bumpus.

På norskekysten er gytefeltene til de fleste matnyt- tige

fis.k~eslag

forholdsvis 1godt kjent fra tidLigere

undersØke1ser, n1,en det forhindrer ikke at en kan :gjØre nye oppdagelser på dette område. Dessuten er det også viktig å studere variæs joner i utbre.dels.e og n1engde av forskj elhge slags fitSkeegg og fiskeyngel fra det

~ene

året til det andre. Vi skal senere se at der :kan være ganske store varia:s joner fra år til år. - Kanslkj e kan vi på dette viset komme på spor etter

•noen av de årsaker som bestemmer årrsldassenes stØ·r- relse, slik at vi en gang

i

framtiden kan forutsi m,ed en viss sikkerhet om .en årsldasse av f. eks. torsk vil gi godt eller dårlig utbytte ·Som vok:sen fisk.

I det fØlgende skal jeg fortelle litt on1 undersØkelse

·etter fiskeegg og fiskeyngel i Nord-Norge i 1948 og 1949, og vi begynner .med

torsken.

Skr~eien

har

~sin

viikti.gste gyteplass

i

Lofoten

og

eller·s gyter den på ky:stbankene

^O.

Nord-Norge opp til SØrØya. Det er ikke hare skrei som forekommer her, men og,så lokale bestander av kysttorsk, og det er umulig å 1ski1le deres egg og yngel fra skreiens.

M.en når vi ser på de m·engder som blir fisket av skrei i forhold til annen torsk, spiller nok skreien hovedrollen. En kan regne med at i Lofoten gyter

skrei~en

fra ,slutten av januar og ut april måned, men maiks:imum av gyting har vi i siste halvdel av mars.

På denne tid trenger torskeegget ca. 3 uker til sin ut- vikling, og

i

begynndsen av april pleier vi å finne de fØrste nyldekte 1or:skelarvene i planktonet.

I 1948 bl,e de amerikanske p1anktonapparatene brukt for fØnste gang, og vi tok da ett trekk i l O meter.s dyp og ett

i

25 meter. I 1949 hadde vi flere apparater til disposisjon, og etter de erfaringer som var

gjor~t

i 1948 tok vi tre tr.e!kk, ett mellom 30 og 25 meter, ,ett

i

20-15

n1~eter

og ett

i

10-5 meter.

Apparl3:tene ble .slept i oa. 20 minutter, og vi f,ilkk da silt m.ellom 6

¹

og lO kuhi!ldrmeter vCllnn. Utenfor Vest- fjorden gi1kk vi ned til 75 meter med det dypeste plarrktontrekket, men det viSite s:e<g at vi hele tiden fikk ·stØrsteparten av :biskeegg

og yngel i de Øver,ste

25 meter. Noen plal1lktont:rekk ,som ble tatt i den indre del av V·estfj,orden i april 1949 er ganske illu- str.erende.

Øksfjorden Økssundet

Dyp, meter

Egg

l

^Larver ^Egg

l

^Larver!

----

5-10,, ... 206 18 832 680

15-20, ... 53

o

735 136

25-30, .. '.

...

¹⁸⁶ ³ ¹²³ ⁴⁰

30-40 ... 37

o

85 36

45-50 ... 6

o

3 13

Tallene er beregnet pr. 10 m

³^•

\Ti ser at der ·er hte av egg og yngel under 30 n1eter. - Etter ·de tall vi har funnet har jeg beregnet hvor 111ange fis•keegg :eller yngel der fins under en kvadr:atnreter av sjØens overflate. For 1948 er brukt antaJll pr. 10 m

³

.som 1111iddeltall av trekkene i 10 og 25 .meter.

O v e r s i k t , forts. fra s. 62.

vil være klar utrustet i kommende uke. Stavanger :mdder 01111 forho.ldsvi,s bra tilgang på torsk og liJtt hyse, som blir taU i havdis.tr,iktene. UketilfØr'S·elen var på 28 000 k'g. SØrlandet mdde,r om bedre fi,ske med

ukef.angst på 50 000 1l{Jg, mest tor's1k.

H åbrandfisket:

Ukefangst.en er på 3600 kg.

I? ekefisket:

TromsØ melder om betydelig bedring i rekefisket i siste uke. Partiet var på 6000 kg. MØre n1elde.r om 1800 kg, Stav,a:nger om 1800 kg .tatt på Ryfy1kefj or- dene. SØrlandet hadde betydelig rekefiske 111<ed uke- tilgang på 40 000 k,g, hvorav ca. l O 000 kg fra Revet og hovedmengden for ,Øvri;g· fra

.strekning~en

Stavern -Arendal. Pris.ene dreier seg om kr. 3 pr. kg. Det

er rognretke det dreier seg om nå.

(9)

Litteratur.

Aalber,g, A. F.: Torkning av fisk till djurfoda hos mindre hushåll. F.iskeritidssk. f. Finland 56 (1949), 76.

Alander, Harald: Ekolodningens p.rinciper. Sv. vastkust- fisk. 1950, 4-8.

Boston plant of the Booth fisheries corporation. New fillet line increases plant efficiency. Fish.gaz. 1949, no. 12, p. 43.

Castell, C. H. : Clean up and disinfection of salt fish plants and equipment. Prog. rep. Atlantic hiol.s.ta. 47 (1949), 10-12.

Cooke, Norman E.: Utilization of fish waste. The econo- mics of the separation of salmon offal. Prog;rep. pac.- coast sta. 80 (1949), 47-49.

Fiskeriet for fiskerne. Samvirke 1947, no. 14, s. 9-10.

Fougere, H.: Nomograph for drying calculations. Prog.rep.

Atlantic biol.1sta. 47 (1949), 5-9.

Gottberg, Gunnar : Fis.kerifi::irsakringen och dess be.tydelse for fiskaren. Fiskeritidskr. f. Finland 56 (1949), 85 -87.

Hva gir fisken? Oslo 1949. »Økt innsats« 1950: 1).

Lantz, A. W. : A schimp .sorting .machme. Pr.og .. rep. Pac.

biol.sta. 79 (1949), 41-42.

lV[eldinger fra S. S. F. - Sildo,lje- og sildemelindustriens forskningsinstitutt- Nr. l.

N ey, Phyllis W. & H. L. A. Tarr: Animal protein faotor in fish products. P.rD~g.rep. Pac.biol.sta. 79 (1949), 37-39.

Nagle fedtbestemmelser i dansk-fangede brislinger. Særtr.

av »Konserves« 1947.

N otevarp, Olav: Fisk som råstoff for nye produkter og ny indutsri. Foredrag ved det 4. landsmøte for kjemi, Trondheim 16.-18. juni 1949. Tids:skr. f. kjemi, ....

1949, 189.

N otevarp, Olav: Fisken som næringsmiddel. III. Klipp- fisk, saltfisk og tØrrfisk. Folkehelsefor.tidsskr. 1949, nr. 8, 23-27.

l'erlon fiir Herings-Treibnetze. Fishwoche 1950, 15.

Re:mo.te contr.ol is ideal for .seiners. Fish.gaz. 1949, no. 12, p. 56.

Rollefsen, Gunnar : Changes in the abundance of fish popu- lations. Western fish. 1949, no. 6, 16-17.

Rasmussen, C.

J.:

Brakvandsgeddens fredning. Dansk fiskeritid. 1949, 527-528.

Svardson, Gunnar: Vad bestammer f.iskars lektid och lek- plats. Sv. fiskertidsskr. 1950, 8-12.

Swain, Lyle A. : Herring for margarine. Prog.rep. Pac.

biol.sta. 79 (1949), 32.

Texte, M.: L'emballage de la maree. Peche mar. 1949, 518-520.

·vidjeslmg, Im.: AlV-konservering av fisk til svinfoder.

Fiskeri.tidskr. f. Finland 1949, 97-98.

Vucas:sovich, M. P.: Ny type fiskesaltlagebehandler. \iVorld fish trade, April 1949, 26-28.

\iVooden trawl doors. Fish.gaz. 1949, no. 12, p. 54.

Abonner på "Fiskets Gang'ø~

Nr. 7, 16. februar 1950

Navigasjonsundervisningen blandt fiskerne.

2. kL kystskippereksamen.

Ved 10 ambulerende 2. kl.navigasjonskurs som Fiskeri- direktoratet har arrangert i 1949 i samarbeid med fylkes- fiskedagene er det utdannet og uteksaminert 120 elever. De ambulerende kurs er avholdt i fØlgende fyl.ker:

Romsdal . . . . SunnmØre ..

Hordaland . . . . Rogaland . . . . . . V·eS>t-Agder ..

Vestfold . . . .

l l 3 3 l

Vide.re er det ved fØlgende skoler utdannet 2. kl.ky.st- skipper.e:

N avigasj ans- o1g kokkeskolen i Kabelvåg Val Landbruksskole . . . . . . . .

Statens Fiskarfagskole, BodØ . . . . . . . . Statens Fis.karfagskole, Aukra . . . . . . . . Fiskarfagskolen ombord i »Statsråd Lehmkuhl« ..

6 elever 16 »

2 »

5 » 11 » TiLsammen 40 elever Det ·er også blitt utdannet 12 2. kl. kystskippere ved Luf.t- forsvarskommando Nord, Bardufoss i samarbeid med Fiske- ridirektoratet.

I alt er det således ved Fiskeridirektoratet i .samarbeid med andre institusjoner utdannet i 1949 172 2. kl. kystskippere.

I .samme tidsrom er det ved sjØmannsskolene uteksaminert 60 2. kl. kystskippere.

Det samlete antaJ,l uteksaminerte 2 kl. kystskippere blir således 232.

Til sammenlikning oppgis at det i 1948 ved Fiskeridirek- tora,tet i .samarbeid med andre ins.titusj aner ble utdannet o.g uteksaminert 223 .el.ever. Ved .sj Ømannsskolene ble det uteksaminert i dette år 208 ·elever. Det samlete antall ut-

el~Jsaminerte 2. kl. kystskippere var således ⁱ1948 431, eller omtrent dobbelt så mange som for åre•t 1949.

Danskene vil fiske i russisk farvann.

Etter at det er blitt kjent at engelske fiskere har fått tillatelse .til å fiske innenfor den russsiske tolvmilsgrensen, er også danskene blitt oppsatt på ^åerholde liknende rettig- heter. Skagens Fiskeriforening har anmodet de.t danske fiskeriministerium om å forsØke ^åfå utvirket liknende tillatelse for danske .fiskere. Dette .skulle være av stor betyd- ning ikke bare for fisket i ØstersjØen, men også for fiske i Barentshavet, hvor mange av fiskeplassene strekke,r 1seg inn på russisk områ:de. (Fra Svenska Vastkus.tHskaren).

(10)

....:a

o

Norges uHørsel av fiskeprodukter fra ·1. januar 28. januar

1950

og uken som endte 28. januar.

TOLLSTEDER

Fredrikstad ... . Oslo ... . Kristiansand S. . ..

Egersund ... . Stavanger ... . Kopervik . . . . .... . Haugesund ... . Bergen ... . Florø ... . Måløy ... . Ålesund ... . Molde ... . Kristiansund N. . . Trondheim ... . Bodø ... . Svolvær ... . Tromsø ... . Hammerfest ... . Vardø ... . Andre ... . I alt.~

I uken~

Fersk [ Fersk Fersk

sild i alt vårsild storsil fetsild ⁰.anld gst og små- sild i alt vårsild storsild fetsild ⁰ -~gs og

Fersk

fisk i alt Fersk Fersk Fersk Fersk [ Fersk l Fersk torsk lange sei hyse makrell kveite

Fersk flyndre Fersk lfFrfersk

~b~:

^{l Frossen}^lFrossen l Frossen l Frossen

~l~ossentl t~~

51 sild ⁵¹ småsild

_ _ _ , _ _ _ , _ _ _ , - - - 1 l 1 - - - 1 - - - 1 - - - 1 - - - 1 - - - 1 - - - - Stat. nr. l Stat. nr.l Stat. nr.l Stat. nr.l Stat. nr.l Stat. nr.l Stat. nr.l Stat. nr.l Stat. nr.l Stat.nr.l Stat.nr.l Stat. nr.l Stat. nr. l Stat. nr.l Stat. nr.l Stat. nr.l Stat. nr.l Stat. nr.l Stat. nr.

403!-35 4032 4031 4034 4033 4035 4041-45 4042 4041 4044 4043 4045 4051-16 4051 4054 4052 4053 407 4061

tonn

1167 635 585 2 274

9

tonn tonn

1167 635 585 2 274

tonn tonn tonn

7 2

tonn tonn tonn tonn tonn

50 50

152 117

10 lO

tonn

35 tonn

5 l 7 4 987 425 96 56 111 4

tonn

2 240

2 21 lO 26

tonn tonn tonn 4

2 220 l 335

5

65

148 36 - 77 5

183 88 - 44

58 5 -- -- 40

tonn tonn l

28

l l 13

4 2 32 lO

Stat. nr.

4064 tonn

l l

lO

2 l 5 8 l l

4 6701

1 _

1

4 661

1

7

1 1

2 1

212

1 1

167 1

lO

1 1

35

l---,2-1:-:!-=-~-~ ~~

^--

30~ 5:~ ^l_ 11~~

¹

3~

4 670 - 4 661 7 - 2 202 - 167 10 - 25

l

⁸²⁷ ¹⁷⁸¹ -- 65 195 . 24 14

0) På gnmn av korreksjoner og avrunding av tallene til nærmeste hele tonn vil summen av

uketallene ikke alltid stemme med tallene for ti alte. Dessuten vil Oypgavene fra noen av de nordligste poststeder på grunn av den sene postgang ikke være kommet inn ved ukesoppgJørets slutt. Utførselen blir i slike tilfelle ikke tatt med i uken, men kommer bare med i tallene hittil i å!.

TOLLSTEDER

Fredrikstad ... . Oslo ...•...

Kristiansand S. . ..

Egersund ... . Stavanger ... . Kopt-rvik . . . . .... . Haugesund .•...

Bergen ... . Florø ... . Måløy ...•

Ålesund ... . Molde ...•.•...••.

Kristiansund N. • • Trondheim ... . Bodø ... . Svolvær .•...

Tromsø ... . Hammerfest ....••

Vardø ...•

Andre ...•..

alt.~

Tørrfisk i alt Fersk Fersk l Fersk l Fersk l Fersk l Fersk l Fersk

ål uer brosme pigghå håbrand laks Steinbit Fersk

rogn fisk fisk ; alt torske- frossen seifilet frossen h~- frossen makrell Frossen

annen tisk Klipp·

fisk i alt Annen fersk

l

Frossen

l

Frossen

l

Rund-

l

Frossen

l

Rund-~ Frossen

l

Rund-~ Frossen

filet torsk sei filet hyse l - - - - - l - - - -

Stat. nr.l Stat. nr.l Stat. nr.[ Stat. nr.[ Stat. nr.[ Stat. nr.[ Stat. nr.[ Stat.

nr.,40~~~~;.%·

l Stat. nr.l Stat. nr.l Stat. nr.l Stat. nr.l Stat. nr.l Stat. nr.l Stat. nr.[ Stat. nr.

412 409 405s 4141 4142 4111 4-10 416 62.63.65.66 4171-31 4171 420₂ 4172 4202 4173 420s 422

tonn

l

tonn tonn tonn

83 420 52

tonn

51

tonn tonn tonn

19 l 7 37

l = ^l = ^l = ^l

^-6_l

2 l -- l -- l -- l -- l -- l 20 16 2

8.112.13.15 tonn

6

l 2 7 l l

tonn

11

35 20 141 176 87 403 239 30

68 tonn

5

136 20 57 238 21

8 tonn

l

z'3 28

tonn

8

129 23 30 153 30

60 tonn

91 4

tonn tonn tonn

11

6

l

4174.518.19 4202-4216 423-431

tonn

16 20 4 27 6 21 33

Stat. nr.

433-38 tonn

554

120 50 7 191 89

Stat.nD 439-43 tonn

228 17 1590 269

l l l l

z

_..,

,:-1

....

!=»

co

O"

2 Sl)

..,

(O OI o