bygging av 132 kV midlertidig reserveforbindelse Sture-Kollsnes
Forord
BKK Nett AS legger med dette frem søknad om konsesjon, ekspropriasjonstillatel5e og forhåndstiltredelse for bygging av en ca 9,7 km Iang 132 kV luftledning fra Stureterminalen til Kollsnes transformatorstasjon i Øygarden kommune.
Et brudd på 132 kV sjøkabelen Merkesvik-Kollsnes har medført at det ikke er resen/ekraftforsyning til prosessanlegget for gass på Kollsnes. Reparasjon av kabelen vil ta tid, og det er avgjørende å få på plass en midlertidig reserveforbindelse til Kollsnesanlegget så hurtig som mulig. Kraftledningen som nå
omsøkes er en midlertidig løsning inntil kabelforbindelsen Merkesvik-Kollsnes er reetablert og verifisert som leveringssikker.
Konses'onssøknaden er utarbeidet av BKK Nett AS. Spørsmål vedrørende søknaden kan rettes til:
Funks'on/stillin Navn Telefonnr. E- ost
Prosjektleder Petter Lem Gullestad 92619434 Petter. ullestad bkk.no
Grunneierkontakt Per Ivar Tautra 986 60 768 Qer.tautra@bkk.no
Søknaden kan leses på nettsidene til BKK, www.bkk.no
Bergen, 23. august 2013 BKKNettAS
( .
J Ami . p , ,
t » , :F
! W . v » 11 ø," VL?
Thor André Berg & _ —
adm. direktør Jens Skår
divisjonssjef
l
!
1. Innhold
Dette dokumentet inneholder søknad til Norges vassdrags- og energidirektorat om konsesjon, ekspropriasjon og tillatelse til forhåndstiltredelse. Søknaden gjelder bygging og drift av en 132 kV luftledning fra Stureterminalen til Kollsnes transformatorstasjon i Øygarden kommune.
2. Presentasjon av søkeren Konsesjonssøker: BKK Nett AS
Postboks 7050 5020 Bergen Organisasjonsnummer: 976 944 801
Bergenshalvøens Kommunale Kraftselskap AS (BKK) ble stiftet 2. juni 1920 av Bergen og 11 omlandskommuner. BKK eies nå av Statkraft (49,9 %) og 17 kommuner på Vestlandet.
Nettvirksomheten drives av BKK Nett AS, som er et heleid datterselskap av Bergenshalvøens kommunale kraftselskap AS. BKK Nett AS er Norges nest største distributør av elektrisk energi og en av landets største regionalnetteiere. Selskapet eier også størstedelen av sentralnettet i området mellom Sognefjorden og Hardangerfjorden.
Det er BKK Nett AS som står som søker, og som skal eie og drive anleggene.
3. Søknader og formelle forhold
3.1. Søknad om konsesjon for bygging og drift
BKK søker i medhold av energiloven [1] av 29.06.1990 § 3-1 om konsesjon for bygging og drift av følgende elektriske anlegg:
• 132 kV kraftledning mellom Stureterminalen og Kollsnes transformatorstasjon i Øygarden kommune i Hordaland.
Ledningen forutsettes driftet inntil 132 kV kabelforbindelsen Merkesvik-Kollsnes er reetablert og verifisert som leveringssikker. Det søkes om en varighet av konsesjonen til utløpet av 2015. Luftledningsanlegget som her omsøkes vil bli demontert.
Oversiktskart over ledningstraseen følger som vedlegg nr. 1.
Gjeldende konsesjoner
Følgende konsesjoner påvirkes av omsøkte tiltak: 132 kV Merkesvik-Kollsnes og 132 kV Merkesvik-Sture.
Eier- og driftsforhold
BKK Nett skal eie og drive den midlertidige reserveforbindelsen 132 kV Sture-Kollsnes.
3.2. Søknad om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse
BKK har som målsetting å inngå minnelig avtale med de berørte grunneierne.
Det søkes samtidig om ekspropriasjonstillatelse og tillatelse til forhåndstiltredelse i medhold av
oreigningslova [2] av 23.10.1954, § 2 punkt 19, av nødvendig grunn og rettigheter for å bygge og drive de elektriske anleggene, herunder nødvendige rettigheter for adkomst, transport og lagring.
Videre søkes i medhold av oreigningslova § 25 om tillatelse til forhåndstiltredelse. Det bes om at tillatelse til forhåndstiltredelse gis før skjønn er begjært. Det vil medføre urimelig forsinkelse i fremdriften dersom det ikke gis forhåndstiltredelse før skjønn er begjært. Som redegjort for i kapittel 5 er det av stor
samfunnsmessig betydning å få på plass en midlertidig reserveforbindelse til Kollsnes så hurtig som mulig. Med samme begrunnelse ber BKK Nett samtidig om at eventuelle klager på konsesjon og ekspropriasjonsvedtak ikke gis oppsettende virkning.
Det anmodes om at NVE tar søknaden under behandling omgående. BKK Nett viser til at traseen som omsøkes tidligere har vært utredet og omsøkt.
Brev til grunneiere med varsel om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse følger som vedlegg nr. 2.
3.3. Andre nødvendige tillatelser og rettigheter Plan – og bygningsloven
Plan og bygningsloven [3] § 1-3 fastslår at loven ikke gjelder for anlegg for overføring eller omforming av elektrisk energi med tilhørende elektrisk utrustning og bygningstekniske konstruksjoner som nevnt i energiloven § 3-1 tredje ledd, med unntak av kapittel 14 om konsekvensutredning av tiltak og planer etter annet lovverk og kapittel 2 om kartgrunnlag og stedfestet informasjon. Det omsøkte tiltaket er ikke av et slikt omfang at det utløser krav om konsekvensutredninger.
Lov om kulturminner
Det ble i forbindelse med søknad Mongstad-Kollsnes utført konsekvensutredninger som omfatter tiltakets virkninger på kulturminner og kulturmiljø. Konsekvensutredningen følger som vedlegg nr. 3. Anlegget kommer ikke i direkte konflikt med kjente registrerte kulturminner (www.kulturminnesok.no). BKK Nett vil søke kulturminnemyndighetene om nødvendig tillatelse til tiltaket. BKK Nett vil avklare behovet for § 9- undersøkelser etter kulturminneloven [4] med kulturminnemyndighetene.
Kryssing av ledninger og veier
BKK Nett vil overholde gjeldende krav til kryssing eller nærføring til eksisterende ledninger, veier, gassrør og annet i henhold til forskrift for elektriske forsyningsanlegg.
Luftfartshindre
Kraftledninger kan påvirke inn- og utflygningsprosedyrer for luftfart. Kraftledninger kan også være luftfartshinder og medføre kollisjoner der liner henger høyt over bakken.
Anleggene vil ikke komme i konflikt med gjeldende regelverk [5].
Tillatelse til adkomst i og langs ledningstraseen
I planleggingsfasen gir oreigningslova § 4 rett til adkomst for ”mæling, utstikking og anna etterrøking til bruk for eit påtenkt oreigningsinngrep”. BKK Nett vil i tråd med regelverket varsle grunneiere og rettighetshavere før slike aktiviteter igangsettes.
I bygge- og driftsfasen vil, for de tilfeller der eksisterende rettigheter ikke er dekkende, tillatelse til bruk av private veier bli søkt oppnådd gjennom forhandlinger med eierne. BKK Netts søknad om
ekspropriasjon og forhåndstiltredelse omfatter også transportrettigheter, i tilfelle minnelige avtaler ikke oppnås.
Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag [6] § 4 første ledd bokstav e, gir BKK Nett tillatelse til motorferdsel i utmark i forbindelse med bygging og drift av ledningsanlegg. Det er derfor ikke nødvendig med andre tillatelser til motorferdsel enn grunneiers samtykke.
3.4. Fremdriftsplan
Hovedtrekkene i en mulig fremdriftsplan for tillatelses- og byggeprosessen antas slik:
Uke
34 Uke
35 Uke
36 Uke
37 Uke
38 Uke
44 Uke 48 Konsesjonssøknad til NVE X
NVE høring X X X
NVE vedtak energiloven X
NVE vedtak oreigningslova X
Evt vedtak OED etter
klagebehandling X
Oppstart bygging X
Idriftsetting anlegg X
I fremdriftsplanen er det lagt til grunn at konsesjonsvedtak etter energiloven og samtykke til ekspropriasjon etter oreigningslova fattes separat.
Kraftledningsanlegget vil bli demontert når kabelforbindelsen Merkesvik-Kollsnes er reetablert og verifisert som leveringssikker. Det er søkt om en varighet av konsesjonen til utløpet av 2015.
4. Utførte forarbeider Planleggingsfasen
BKK Nett orienterte Øygarden kommune om prosjektet i møte16. august 2013. BKK Nett orienterte Hordaland fylkeskommune v/kultur- og idrettsavdelinga om prosjektet i møte 21. august 2013. BKK Nett orienterte grunneiere og Øygarden kommune om prosjektet i møter 21. august 2013.
Forhåndsuttalelser
Det er ikke innhentet forhåndsuttalelser til konsesjonssøknaden.
Alternative traseer
BKK Nett har vurdert en trasé som avviker tidligere utredet 300 (420) kV Mongstad-Kollsnes over Straumsundet. Traseen ville blant annet blitt ca 1,2 km lenger, berøre skogarealer og nye grunneiere.
BKK Nett vurderer det slik at traseen ikke innebærer vesentlige fordeler sammenlignet med tidligere utredet løsning, og det er derfor ikke aktuelt å omsøke alternative traseer.
Konsekvensutredninger
Tiltaket er ikke av en slik art at det er gjenstand for krav om melding og konsekvensutredning iht. forskrift av 26. juni 2009. Traseen er imidlertid konsekvensutredet tidligere, da den var del av omsøkt trasé i prosjektet 300 (420) kV Mongstad-Kollsnes. Konsekvensutredningen følger som vedlegg nr. 3.
5. Beskrivelse av anlegget
5.1. Bakgrunn for det omsøkte tiltaket
9. august 2013 oppsto en feil på 132 kV sjøkabelanlegget mellom Merkesvik og Kollsnes. Kabelanlegget er en av to forbindelser til Kollsnes. Feilen på kabelen er komplisert å reparere, og ikke minst tidkrevende.
Estimater antyder en utilgjengelighet på opp mot et år dersom det er mulig å reparere kabelen. Dersom det må produseres en ny kabel kan utilgjengeligheten bli ytterligere forlenget.
Hovedforsyningen til Kollsnes, 300 kV Litlesotra-Kollsnes, har tilstrekkelig kapasitet til å forsyne alt forbruket i området. Også denne forbindelsen består delvis av et kabelanlegg (jordkabelanlegg). Dersom det skulle oppstå feil på dette anlegget, er konsekvensen total stans av produksjonsanlegget på Kollsnes inklusiv Troll A plattformen i flere uker. Et slikt scenario vil ramme all gasseksport fra Kollsnes, tilsvarende 35% av total norsk gasseksport. I tillegg vil en feil på hovedforsyningen kunne få betydelige konsekvenser for produksjonen på flere felt på norsk sokkel.
Energivarmeverket (EVM) på Mongstad får også sin gass fra Kollnes. Uten kraft på 300 kV- eller 132 kV- nivå, vil også gassforsyningen som brukes til produksjon av elektrisitet og damp på Mongstad stanse.
Bruddet på 132 kV sjøkabelen Merkesvik-Kollsnes innebærer også at forsyningssikkerheten for alminnelig forsyning er svekket, men denne kan i all hovedsak opprettholdes selv ved feil på hovedforsyningen til Kollsnes.
For å sikre kraft til prosessanlegget for gass på Kollsnes i tilfelle en feil skulle oppstå på 300 kV jordkabelanlegget, ønsker BKK Nett å bygge en 132 kV luftledning fra Sture til Kollsnes. Denne vil få funksjon som en midlertidig reserveforbindelse. Når 132 kV kabelen Merkesvik-Kollsnes er reparert og verifisert som leveringssikker vil den omsøkte reserveforbindelsen bli demontert. Reserveforbindelsen vil bli stående spenningsløs ved normal drift på 300 kV Litlesotra-Kollsnes. Den vil kun spenningsettes ved feil, nødvendig vedlikehold og andre utkoblinger på 300 kV forbindelsen. I en slik driftssituasjon må forbruket på Sture forsynes via 22 kV reservekablene fra Kartveit. 22 kV reservekablene har tilstrekkelig kapasitet til å forsyne hele forbruket her.
Den midlertidige reserveforbindelsen mellom Sture og Kollsnes vil kunne forsyne Kollsnes med 130 MW.
Kapasiteten er begrenset av eksisterende sjøkabel mellom Merkesvik og Sture. Kapasiteten er noe lavere enn de 230 MW som er kapasiteten på kabelen Merkesvik-Kollsnes. Den midlertidige reserveforbindelsen vil ikke fullt ut være tilstrekkelig til å opprettholde normal drift for Kollsnesanlegget. Foreløpige beregninger viser at en reserveløsning på 132 kV via Sture vil være tilstrekkelig til å opprettholde ca. 1/3 av normal gasseksport fra Kollsnes. Sikkerheten for alminnelig forsyning vil dessuten dekkes av omsøkt midlertidig løsning.
Figur 1. Skisse over kraftforsyning til Kollsnes. Grønn strek illustrerer ny midlertidig reserveforbindelse 132 kV Sture-Kollsnes. Sort kryss illustrerer brudd på132 kV forbindelsen Merkesvik-Kollsnes.
5.2. Trasébeskrivelse
Fra nordsiden av Stureterminalen anlegges kraftledningen vestover mot Sturekylpa og følger deretter sørover langs Sturekylpa. Videre går ledningen sørvestover mot Terminalvegen og følger delvis denne, før den møter fylkesveien på vestsiden av Tjeldstømarka. Herfra går ledningen sørover til Harkestad langs vestsiden av fylkesveien.
Fra Harkestad går ledningen over Straumsundet, med en mast på øya Galten, før den går rett sørover til Spileberget på den andre siden av sundet. Ca 400 meter av strekningen går parallelt med eksisterende gassrørtrasé, før den ledes videre over regulert industriområde frem til transformatorstasjonen på Kollsnes.
Tiltak i endepunkter
I Kollsnesendepunktet kobles omsøkt ledning til luftledningsdelen av 132 kV Merkesvik-Kollsnes like ved Kollsnes transformatorstasjon.
I Stureendepunktet kuttes 132 kV Merkesvik-Sture-kablene som går fra landtaket inn mot Sture
koblingsstasjon. Disse føres opp i et kabelstativ hvor de kobles mot omsøkt ledning. Tiltaket er illustrert i vedlegg nr. 4.
5.3. Alternative tiltak som har blitt vurdert
0-alternativet; ingen tiltak i påvente av at 132 kV sjøkabelen Merkesvik-Kollsnes reetableres
Reparasjon av kabelen er estimert til mellom 6 og 12 mnd. Montering av to fleksible skjøter på 250 meters dyp er teknisk krevende. Dersom hele kabelen må skiftes ut, vil BKK Nett normalt måtte stille seg i kø hos kabelleverandør. De samfunnsøkonomiske betraktningene ved 0-alternativet er vurdert nedenfor, og gjør denne løsningen uaktuell.
Provisorisk kabel på bakken fra Sture til Kollsnes
BKK Nett har ikke erfaringer med provisoriske kabler på opp mot 10 km. BKK Nett vil fremheve at meget omfattende HMS-tiltak for å skjerme traseen mot allmennheten ville blitt nødvendig. Videre er det relativt lang leveringstid på 132 kV kabel av en slik lengde. Samlet sett anser BKK Nett denne løsningen for å være uaktuell.
Mobilt reservekraftverk
Statnett eier to mobile reservekraftverk, lokalisert på Tjeldbergodden og på Nyhamna i Møre og Romsdal.
Disse har siden 2009 vært en del av Statnetts beredskap i tilfelle fare for rasjonering i Midt-Norge skal oppstå. Det enkelte reservekraftverk kan levere 150 MW. I følge konsesjonsvilkårene kan
reservekraftverkene kun startes opp i en svært anstrengt kraftsituasjon (SAKS). En SAKS-situasjon oppstår når faren for strømrasjonering er større enn 50 %, og for å kunne starte opp reservekraftverkene ved en SAKS-situasjon må NVE godkjenne oppstart av reservekraftverkene. Gjeldende vilkår for bruk av disse kraftverkene utelukker dem som kilde til reserveforsyning av Kollsnesanlegget. Det har tidligere vært vurdert å etablere alternativ plass for ett av Statnetts mobile gasskraftverk ved Naturgassparken i
Øygarden. Det er ikke gitt konsesjon for et slikt anlegg, og det vil ta lang tid å opparbeide nødvendige arealer og gassforsyning. BKK Nett vurderer derfor mobilt reservekraftverk som uaktuelt i nærværende situasjon grunnet tidsbruken ved blant annet opparbeiding av tomt, legging av gassrør, demontering, frakt og montering av reservekraftanlegget.
Flytte Sture-kabelen til Ljøsneset
Løsningen er teknisk sett gjennomførbar, men innebærer etablering av en ny forsyning, samt senere reetablering av Merkesvik-Sture. Arbeidet med kapping og ilandføring av kabel er teknisk krevende og meget omfattende. Tilgjengelighet på spesialfartøy og mannskap med kompetanse er en utfordring.
Kostnadene ved denne løsningen er dessuten betydelige, og løsningen anses som dårligere enn omsøkt løsning på kort sikt og reetablering av 132 kV Merkesvik-Kollsnes på lang sikt.
5.4. Samfunnsøkonomisk beregning
Dersom det oppstår en feil på 300 kV forbindelsen Litlesotra-Kollsnes i dagens situasjon vil avbruddskostnadene være formidable. Avbruddskostnadene har tidligere blitt beregnet i konsesjonsprosessen for ny 300 (420) kV ledning Mongstad-Kollsnes og var den økonomiske begrunnelsen for å søke konsesjon for ovennevnte ledning.
Avbruddskostnadene er beregnet på nytt med dagens lastnivå på Kollsnes.
Før feilen på Merkesvik-Kollsnes inntraff, var de forventede årlige avbruddskostnadene på Kollsnes 61 mill kr. Dette er i seg selv et høyt tall og viser at nettforsterkningen Mongstad-Kollsnes er påkrevd for å sikre forsyningssikkerheten.
I dagens situasjon, med Merkesvik-Kollsnes ute av drift, er de forventede årlige avbruddskostnadene på Kollsnes 283 mill kr. Dette er ikke en akseptabel situasjon.
Med en reserveforbindelse Sture-Kollsnes med kapasitet 130 MW blir de forventede årlige
avbruddskostnadene 139 mill kr. Dette er også et høyt tall, men likevel en reduksjon på 144 mill kr sammenlignet med situasjonen uten en reserveforbindelse.
Årlige forventede avbruddskostnader på Kollsnes mill kr per år
Med Merkesvik-Kollsnes 61
Uten Merkesvik-Kollsnes 283
Med reserveforbindelse Sture-Kollsnes 139
Tabellen viser årlige avbruddskostnader på Kollsnes som skyldes varige feil. Dagens lastnivå.
Tabellen nedenfor viser en samfunnsøkonomisk lønnsomhetsberegning av det omsøkte tiltaket. Tabellen viser at det omsøkte tiltaket er svært lønnsomt selv om anlegget kun står i drift i ett år. Dersom anlegget må stå i drift lengre, øker selvsagt lønnsomheten.
132 kV Sture-Kollsnes Nåverdi
(i drift ett år) mill kr
Investeringskostnader -22
Rive- og demonteringskostnader om et år -5
Drift- og vedlikeholdskostnader 0
Nettap 0
Reduserte avbruddskostnader i ett år 144
SUM nåverdi 117
Tabellen viser en samfunnsøkonomisk lønnsomhetsberegning av 132 kV reserveforbindelse Sture- Kollsnes
BKK Nett gjør oppmerksom på at alt ledningsmateriell vil gjenbrukes på andre planlagte ledningsprosjekter, eller inngå som en del av BKK Netts beredskapsmateriell.
Det samfunnsøkonomiske regnskapet består av følgende elementer:
Investeringskostnader
Forventede investeringskostnader med å etablere tiltaket.
Rive- og demonteringskostnader
Forventede kostnader med å demontere og fjerne anlegget når behovet for anlegget ikke lengre er til stede.
Drift- og vedlikeholdskostnader
Det forventes ikke at reserveforbindelsen vil gi noen endring i totale drifts- og vedlikeholdskostnader i løpet av den perioden anlegget skal stå i beredskap.
Nettap
Det forventes ikke at reserveforbindelsen vil gi noen endring i de totale nettapene. Normalt sett skal ledningen ikke være i drift.
Avbruddskostnader
Forventede avbruddskostnader på Kollsnes ved feil på 300 kV ledningen Litlesotra-Kollsnes ble utførlig beregnet i forbindelse med konsesjonssøknaden for 300 (420) kV ledningen Mongstad-Kollsnes. Benyttet feilstatistikk er landsstatistikk (kilde Statnett) for årene 1999-2008. Forventet utetid ved 300 kV kabelfeil er 3 uker.
Endringen nå er at reservekapasiteten (230 MW) fra Merkesvik er bortfalt i nullalternativet. Dette er årsaken til at avbruddskostnadene blir så høye.
Dagens lastnivå på Kollsnes og Troll A-plattformen er benyttet (2237 GWh per år, i snitt 255 MW.) Det er benyttet standard KILE-satser for industri (indeksregulert til 2013-nivå).
5.5. Tekniske data midlertidig reserveforbindelse 132 kV Sture-Kollsnes
Faseleder FeAl 150
Toppline Enkel overliggende, type Fe 50. Over
Straumsundet benyttes jordelektroder i sjø.
Kjedetyper I
Linetemperatur 80 gr.
Lengde 9,7 km
Klausuleringsbelte 30 m
Nominell spenning 132 kV
Overføringskapasitet 130 MW
Bæremaster Vanlige H-master som barduneres
Vinkelmaster og forankringsmaster Bardunerte
Snitthøyde mast Ca 15 meter
Maksimal høyde mast Ca 35 meter
I utgangspunktet vil BKK Nett benytte tremaster. Bruk av komposittmaster i samme mastekonfigurasjon vurderes som alternativ til tre på hele eller deler av strekningen. Mastebildet vil bli det samme uavhengig av materialvalg. Ved kryssing av Straumsundet benyttes bardunerte fagverkskapsmaster i aluminium (beredskapsmaster). Mast på Galten vil bli ca 35 meter høy. Masteskisser følger som vedlegg nr. 5.
6. Virkninger for miljø, naturressurser og samfunn 6.1. Innledning
Traseen fra Sture til Kollsnes som her omsøkes var del av søknadsgrunnlaget i sak 300 (420) kV
kraftledning Mongstad-Kollsnes. Traseen ble den gang konsekvensutredet. Konsekvensutredningen følger som vedlegg 3. Nedenfor er referert NVEs tematiske vurderinger av traseen i innstilling av 31. januar 2011. Det vises for øvrig til innstillingen i sin helhet. I Olje- og energidepartementets vedtak av 22. juni 2012 konstaterer departementet «at NVE vurderer de samlede negative konsekvensene for blant annet landskap, naturmangfold, bomiljø og arealbruk ved alternativ 3 å være så store at direktoratet ikke tilrår denne traseen, jf. NVEs innstilling kapittel 6.4.1 inntatt ovenfor i pkt. 3. Dette støttes av kommunen og en overvekt av høringspartene. Departementet slutter seg til NVEs vurdering og finner ikke grunnlag for en nærmere vurdering av denne traseen, jf. også prinsippet i naturmangfoldloven § 12.»
BKK Nett vil understreke at reserveforbindelsen som her omsøkes vil være en midlertidig løsning, og at ledningsanlegget vil bli demontert så snart kabelen Merkesvik-Kollsnes er reetablert og verifisert som leveringssikker. Det er søkt om varighet av konsesjonen til utløpet av 2015. De negative virkningene vil derfor i all hovedsak være reversible. BKK Nett vil benytte bardunerte master istedenfor fundamenter for mastene. Dermed blir inngrepene i terrenget minimale. Alt materiell vil bli fjernet når ledningen skal demonteres. Det er ikke behov for å etablere anleggsveier eller riggplasser i forbindelse med tiltaket. Der det er funnet behov for det har BKK Nett kommentert NVEs vurderinger fra innstillingen av 31. januar 2011.
6.2. Arealbruk
Lengst sør berører traseen industriområdet på Kollsnes. Videre følger traseen dels områder som er båndlagt som fareområde/ sikringssone langs eksisterende kondensatrørledning mellom Kollsnes og Stureterminalen, dels er avsatt som landbruks-, natur- og friluftsområder (LNF). I området Harkestad-Eide, og i en smal sone ved Sture, åpner kommuneplanen for spredt boligbygging i LNF-området. Ved
Tjeldstømarka vil trasèen ligge nær inntil områder båndlagt som henholdsvis naturvernområde (Tjeldstø naturreservat) og nedslagsfelt for drikkevann.
6.3. Bebyggelse og bomiljø
Fra NVEs innstilling: «Det er i alt 12 boliger og 5 hytter som ligger mindre enn 100 meter i horisontal avstand til kraftledningens senterline ved denne traseen.
Ifølge konsekvensutredningen er det tre hytter og fire boliger som får magnetfelt over 0,4 µT på
strekningen. Disse ligger i området Harkestad/Eide. Høyeste beregnede magnetfeltnivå ved bolig er 0,7 µT. I tilleggsutredningene av 30.11.2009 har BKK Nett vurdert mulige tiltak for å redusere magnetfeltene ved disse boligene. Innledningsvis påpeker BKK Nettat når ledningen settes i drift for 420 kV spenning, vil magnetfeltene reduseres med 40 % og alle boligene vil komme under 0,4 µT. Videre sier de at det ikke er rom for å flytte traseen på denne strekningen for på den måten øke avstanden til boligene. Aktuelle tiltak vil derfor kunne være å heve mastehøyden eller velge splittfase eller trekantoppheng på de tre mastene nord for Straumsundet. Dersom heving av mastene skulle være eneste tiltak, ville høyeste mast måtte bli 71 meter høy. Splittfase medfører blant annet fire faseliner i stedet for tre, mer ruvende master og bredere byggeforbudsbelte. Trekantoppheng medfører noe høyere master og et annet mastebilde enn på resten av traseen. Kostnaden for tiltakene varierer fra éntil tre millioner kroner. Det er ikke vurdert tiltak for å redusere felt ved hytter, da det ikke er varig opphold i fritidsboliger.
NVE konstaterer at noen boliger får magnetfeltnivå over det anbefalte utredningsnivået fra Statens strålevern, og feltreduserende tiltak skal derfor vurderes. De aktuelle tiltakene innebærer i seg selv betydelige ulemper, spesielt visuelle, men også kostnadsmessige. Ved å iverksette slike tiltak for å redusere magnetfeltene ved disse boligene, vil de samme boligene og nærområdene påføres andre ulemper. Samtidig er det usikkert hvorvidt slike tiltak vil ha noen effekt med tanke på redusert sykdomsrisiko, ifølge Statens strålevern. De anbefaler derfor ikke å gjennomføre tiltak som gir andre ulemper av betydning, noe som i dette konkrete tilfellet må sies å være en følge av de
magnetfeltreduserende tiltakene.»
BKK Nett kommentar: Kraftledningen som nå bygges er dimensjonert for en strøm på maksimalt 600 ampere. Reserveforbindelsen vil bli stående spenningsløs ved normal drift på 300 kV Litlesotra-Kollsnes.
Den vil kun spenningsettes ved feil, nødvendig vedlikehold og andre utkoblinger på 300 kV forbindelsen.
Et konservativt anslag tilsier et årsgjennomsnitt for strøm på 100 ampere. Magnetfeltberegningene som ble utført da trasé for 300 (420) kV ledning ble utredet la til grunn et årsgjennomsnitt på 600 ampere.
Gjennomsnittlig magnetfeltnivå over året vil altså bli betydelig lavere enn hva som var tilfelle da trasé for 300 (420) kV ble utredet. I figur 2 er vist beregnede magnetfeltverdier i antall meter fra senterledning.
Magnetfeltet er beregnet til 0,4 mikrotesla 4 meter fra senterledning. Ingen boliger vil få magnetfeltover utredningsgrensen på 0,4 mikrotesla.
Figur 3. Beregnede magnetfeltverdier.
Statens strålevern har gitt ut brosjyrene ”Bolig nær høyspentanlegg” og ”Bebyggelse nær høyspentanlegg”, som informasjon til henholdsvis allmennheten og kommuner og utbyggere.
Brosjyrene kan lastes ned fra hjemmesiden til Statens strålevern: www.nrpa.no/ Her finnes også annen relevant informasjon.
6.3. Friluftsliv
I NVEs innstilling er virkninger for friluftsliv ikke eksplisitt vurdert. Virkningene omtales generelt under
«visuelle virkninger». Det vises til sammendrag nedenfor under landskap, og til NVEs innstilling i sin helhet. Nedenfor er gjengitt vurderingene fra utredning for fagtema friluftsliv [7] utført i forbindelse med 300 (420) kV Mongstad-Kollsnes:
Monseskogen
Omfang: «Alternativ 3 og 3.1 har felles trasé over Monseskogen, og ligger i sin helhet over skogens vestre kant. Dette innbærer at en del av skogen ryddes i forbindelse med ryddebeltet. Skogbrynet ut mot
kulturmarka fjernes, og erstattes av et nakent skogryddefelt. Ut fra skogens knappe størrelse, er det grunn til å tro at bruken som turområde vil begrenses som følge av dette inngrepet.»
Konsekvens: Middels-liten negativ konsekvens Svanneset
Omfang: «Alternativ 3 passerer øst for Svanneset for å krysse Straumsundet via et mastepunkt på holmen Galten. Fra den østre delen av Svanneset vil anlegget bli synlig, men ikke dominerende, da traséen ligger fra 170 – 230 meter unna. Omfanget av dette i forhold til områdets attraktivitet som nærområde, er ubetydelig til lite negativt.»
Konsekvens: Ubetydelig-liten negativ konsekvens Nordsjøløypa
Omfang: «Alternativ 3 krysser Nordsjøløypa både på Ona (to kryssinger) og på Alvøy. Høyspentledningen vil redusere opplevelsesverdien og attraktiviteten av Nordsjøløypa, men den hindrer ikke ferdsel lang turstiene og vegene. Omfanget er derfor moderat, men negativt.»
Konsekvens: Middels negativ konsekvens
Straumsundet
Omfang: «Alternativ 3 krysser Straumsundet i to høye spenn, med et mastepunkt på holmen Galten. Den store høyden på spennet skyldes krav til seilingshøyde gjennom sundet. Opprettholdelse av dagens høyde, der brua over nordre sund setter begrensningen, gjør at inngrepet ikke reduserer tilgjengeligheten til området med seilbåt. Masta på Galten er imidlertid 50 meter høy, og vil utgjøre et svært synlig element i landskapet. I seg selv innebærer luftspennet altså ikke noen barriere i forhold til utøvelse av friluftsliv i sundet, men det vil virke visuelt forstyrrende, og redusere områdets attraktivitet.»
Konsekvens: Liten-middels negativ konsekvens Ådnevika-Harkestad
Omfang: «Alternativ 3 passerer mellom den største boligkonsentrasjonen og sentrumsbebyggelsen på Harkestad. Klausuleringssona dekker en del av boligenes nære lekeområder. Selv om luftspennet i seg selv ikke vil danne noen fysisk barriere, vil det tekniske inngrepet til en viss grad redusere områdets attraktivitet som lekeområde.»
Konsekvens: Liten-ubetydelig negativ konsekvens
BKK Nett kommentar: Klausuleringsbelte for 132 kV ledning er mindre enn for 300 (420) kV ledning.
Eventyrskogen
Omfang: «Alternativ 3 går gjennom østre del av eventyrskogen, parallelt med eksisterende 22 kV linje.
Ryddegata til luftledningen krever avskoging av en del av Eventyrskogen (ca 15 % av det begrensede området som utgjør lekeområdet), og reduserer dermed noe av bruksverdien. Linja i seg selv utgjør ingen direkte barriere, men masta som plasseres i den nordlige delen av skogen, kommer tett på kjerneområdet for områdets aktivitet. Dette er uheldig med tanke på sikkerhet i forhold til lekende og klatrende barn.»
Konsekvens: Middels-liten negativ konsekvens
BKK Nett kommentar: 132 kV ledning har mindre ryddebelte enn 300 (420) kV ledning. BKK Nett vil kun rydde minimalt med skog.
Tjeldstømarka
Omfang: «Alternativ 3 følger riksvegen gjennom området. Ryddegata til luftledningen vil åpne et bredt felt i vegetasjonen på vestsida av vegen, og med dét visuelt understreke den allerede etablerte barrieren mellom østre og vestre del av Tjeldstømarka. Linja vil bli eksponert mot det åpne landskapet i fuglereservatet, og til en viss grad redusere opplevelseskvaliteten i området.»
Konsekvens: Middels-stor negativ konsekvens
BKK Nett kommentar: Se kommentar under punkt 6.6.
6.4. Landskap
For NVEs nærmere vurderinger vises til NVEs innstilling. Sammendrag fra innstillingen: «NVE konstaterer at den 10,5 km lange traseen på langs i det åpne landskapet i Øygarden får betydelig visuelle virkninger, og ledningen vil i denne traseen bli synlig både fra hovedveien på lengre strekninger, fra boligområder, fra sjøen og vil gå tett inn til Tjeldstømarka naturreservat. Fordi Øygarden er så smal vil traseen beslaglegge forholdsvis mye areal og bli synlig for de fleste som ferdes i denne delen av kommunen. BKK Nett har tatt hensyn til landskapet ved at de planlegger å benytte forholdsvis lave master framfor å øke høyden og redusere antallet master. Det synes fornuftig i dette området, etter NVEs vurdering. I tillegg mener NVE at det i et slikt landskap stilles store krav til detaljplassering av trasé og master, med tanke på å redusere fjernvirkningen i størst mulig grad. Dette kan gå på bekostning av arealutnyttelse, og i Øygarden er det ikke store arealer tilgjengelig i dag.»
BKK Nett kommentar: Mastehøydene for 132 kV ledningen som nå planlegges vil være vesentlig lavere enn hva som var tilfelle ved 300 (420) kV ledningen. Gjennomsnittlig mastehøyde er anslått til ca 15 meter, mot 23 meter for 300 (420) kV-ledningen. Imidlertid vil det bli flere mastepunkter. Uansett mastehøyde vil mastene fortsatt være synlig i terrenget. Høyeste mast vil bli på Galten, og vil bli ca 35 meter høy. 132 kV ledningen vil kreve et mindre klausuleringsbelte enn 300 (420) kV ledningen.
6.5. Naturmangfold
Fra NVEs innstilling: «Konsekvensutredningen oppsummerer de samlede negative konsekvensene for naturmangfold av denne luftledningstraseen som stor. De viktigste konfliktpunktene vil være de mange kryssingene av sund og åpne vannspeil og kryssing/nærføring til viktige våtmarksområder, som Tjeldstømarka naturreservat.
På One vil traseen komme i nærheten av en viktig rasteplass for trekkende gjess på høydedraget sør for Breidvik. Kryssingen av Søra og Nordra Straumsundet, hvor sjøfugler har trekkorridor og næringssøk, er også en konfliktfylt strekning. Ved Harkestad og Eide går traseen i nærheten av lokaliteter som i perioder er benyttet som hekkeområder av fiskemåke, makrellterne (rødlistet som sårbar) og rødnebbterne. Ved Tjeldstømarka, som brukes til hekking, næringssøk, trekkrasteplass og overvintring, vil det skapes kollisjonsrisiko for blant annet sangsvaner. Sangsvaner har sin viktigste overvintringsplass i Hordaland i Tjeldstømarka, ifølge konsekvensutredningen. Arten er i 2010 tatt ut av rødlisten. Andre rødlistede arter bruker området, og ledningstraseen er spesielt problematisk der den går langs riksveien ved
Tjeldstømarka, hvor fugler flyr ut og inn av de mange innsjøene, sumpområdene og lyngheiområdene.
Traseen videre mot Stureområdet er mindre konfliktfylt, og det ventes ikke at ledningen får vesentlige konsekvenser for sjøfugler i områdene her. Den passerer over eller nær kartlagt naturbeitemark, slåttemark og kystmyr. På Sture går traseen nær et registrert yngleområde for vipe (rødlistet som nær truet) og fiskemåke, mens på den siste strekningen fram til Ådneset vurderes konflikten som liten.
Tilleggsutredningen utført av Norsk Natur Informasjon (NNI) august 2009 redegjør for de mange rødlistede fugleartene som befinner seg i området som berøres av omsøkte traseer i nordre Øygarden.
Trasé 3 går gjennom minst tre hekketerritorier for hubro (sterkt truet) og berører også to naboterritorier.
Området fra Kollsnes til Sture er et sammenhengende og viktig område for hubro, og denne traseen er den klart mest negative for hubro med sitt lange luftledningsstrekk nordover forbi Sture. Også flere andre rødlistede og kollisjonsutsatte fuglearter vil bli mest berørt av denne traseen, men flere av de artene som utredningen opplister befinner seg ikke lenger på den nasjonale rødlisten, som for eksempel sangsvane, vandrefalk, gråspett og steinskvett. Tilleggsinformasjon fra NNI, oversendt NVE av BKK Nett i august 2010, opplyser at det er påvist flere nye hekkeplasser for hubro i Øygarden, hvorav én ligger ca. 200 meter fra trasé 3. Nærheten til reirplassen øker sannsynligheten for problemer for det aktuelle paret, sier NNI. NVE konstanterer at trasé 3 i Øygarden er traseen med mest negative virkninger for fugl.
Det foreslås i konsekvensutredningen at linene merkes på særlig kollisjonsutsatte strekninger som Søra og Nordra Straumsundet og forbi Tjeldstømarka, i tillegg til at topplinen bør fjernes så langt det er mulig.
Den bør også i størst mulig grad parallellføres med eksisterende ledninger i samme horisontale plan.»
BKK Nett kommentar: Den midlertidige 132 kV ledningen vil måtte bygges med toppline. BKK Nett vil sørge for merking av linene på særlig kollisjonsutsatte strekninger som Søra og Nordra Straumsundet og forbi naturreservatet i Tjeldstømarka. Over Straumsundet vil det ikke benyttes toppline, men jordelektroder i sjø. Sammen med merking av liner reduserer dette etter BKK Netts vurdering konfliktpotensialet med hubro og annen fugl betydelig.
6.6. Naturvernområder og inngrepsfrie områder
Fra NVEs innstilling: «Traseen kommer ikke i direkte konflikt med området vernet etter
naturmangfoldloven, plan- og bygningsloven eller verneplan for vassdrag. Den vil imidlertid grense inn til Tjeldstømarka naturreservat, som er fredet som ”et større våtmarks- og lyngheiområde med både trekk-, hekke- og vinterfunksjon for våtmarksfugl” og har ”både kulturhistoriske og landskapsmessige verdier”.
Ifølge fagutredningen for biologisk mangfold er området et viktig raste- og hekkeområde for både
andefugler og vade-, måke og alkefugler. Traseen er planlagt slik at riksveien kommer mellom ledningen og naturreservatet. BKK Nett sier også at det er mulig å la det stå igjen skog mellom veien og
ledningstraseen, slik at synligheten både fra naturreservatet og veien blir liten. Dette vil også redusere faren for at fugler kolliderer med linene. NVE kan derfor ikke se at nærheten til naturreservatet i seg selv vil være avgjørende for om denne traseen skal velges.»
BKK Nett kommentar: Riksveien kommer mellom ledningen og naturreservatet. BKK Nett vil kun rydde minimalt med skog.
-/ ' ,! \
mV/Mw'h
7. Innvirkning på private interesser 7.1 Erstatningsprinsipper
Erstatninger utbetales som en engangserstatning, og skal i utgangspunktet tilsvare det varige økonomiske tapet som eiendommen påføres ved utbygging.
l Iedningstraseene beholder grunneier eiendomsretten, men det erverves en midlertidig bruksrett til å bygge, drive og vedlikeholde ledningen. lforkant eller i løpet av anleggsperioden blir det satt frem et tilbud til grunneierne om erstatning for eventuelle tap og ulemper som tiltaket innebærer. Blir man enige om en avtale vil denne bli tinglyst og eventuelle erstatninger utbetales umiddelbart. Dersom saken ikke fører fram, går saken til rettslig skjønn.
BKK Nett vil søke å komme frem til minnelige avtaler med berørte grunneiere og rettighetshavere.
7.2 Berørte grunneiere
BKK Nett har utarbeidet liste med oversikt over alle grunneiendommer som blir berørt av tiltaket.
lnformasjon om eiendomsforholdene er hentet fra matrikkelen, samt registreringer gjort i forbindelse med prosjektet 300 (420) kV Mongstad-Kollsnes. Eiendomskart følger som vedlegg nr. 6.
Alle grunneiere er tilskrevet direkte med orientering om søknaden. Merknader til søknad om ekspropriasjon etter oreigningslova sendes NVE:
Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091 Majorstua
0301 Oslo
8. Melding etter forskrift om beredskap i kraftforsyningen
BKK Nett AS oversender separat melding etter forskrift om beredskap i kraftforsyningen.
Med vennlig hilsen BKK NETT AS
Thor André Berg
adm. direktør
Mågfaj & M
* Jerfs Skår divisjonssjef /
9. Referanser
[1 ] Lov om produksjon, omforming, overføring, omsetning og fordeling av energi m.m (Energiloven) av 29. juni nr 50 1 990.
[2] Lov om oreigning av fast eigedom 23.oktober nr. 3 1 959 [3] Plan- og bygningsloven 1 4. juni nr. 77 1 985
[4] Lov om kulturminner av 9.juni nr. 50 1 978
[5] Lov om luftfart (Luftfartsloven) 1 1 . juni nr. 1 01 1 993
[6] Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag 1 0. juni nr.82 1 977
[7] BKK Nett AS, 300 kV ledning Mongstad-Kollsnes, konsekvenser for friluftsliv, Riss landskap rapport juni 2007
10. Vedlegg til søknaden 1. Oversiktskart 1 :50 000
2. Brev til grunneiere datert 22. august 201 3 med adresseliste 3. Konsekvensutredning 300 kV Mongstad-Kollsnes, oktober 2007.
4. Illustrasjon endepunkt Sture 5. Mastefigurer
6. Eiendomskart 1 :5000
