Oslo kommune Skullerud skole Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen TILSYNSRAPPORT

(1)

TILSYNSRAPPORT

Skolens arbeid med

elevenes utbytte av opplæringen

Oslo kommune Skullerud skole

17. juni 2015

(2)

2

Innholdsfortegnelse

Sammendrag ... 3

1. Innledning ... 5

2. Om tilsynet med Oslo kommune – Skullerud skole ... 6

2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler ... 6

2.2 Tema for tilsynet... 6

2.3 Om gjennomføringen av tilsynet ... 6

3. Skolens arbeid med opplæringen i fag ...10

4. Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte ...21

5. Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning ...27

6. Vurdering av behov for særskilt språkopplæring ...31

7. Frist for retting av lovbrudd ...35

8. Kommunens frist til å rette ...36

Vedlegg: Dokumentasjonsgrunnlaget ...37

(3)

3

Sammendrag

Tema og formål

Felles nasjonalt tilsyn 2014-17 handler om skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og består av tre områder for tilsyn:

 skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen

 forvaltningskompetanse

 skolebasert vurdering

Tema for tilsynet på Skullerud skole er skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen.

Hovedpunkter er:

• skolens arbeid med opplæringen i fag

• underveisvurdering for å øke elevenes læringsutbytte

• underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning

• vurdering av behov for særskilt språkopplæring Gjennomføring

Fylkesmannen åpnet 22. januar 2015 tilsyn med skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen ved Skullerud ungdomsskole i Oslo kommune. Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner i denne rapporten er basert på skriftlig dokumentasjon og intervjuer, herunder rektors og utvalgte læreres egenvurderinger som vi ba om i tilsynsvarselet. Vi har også gjennomført en spørreundersøkelse blant elever i utvalgte klasser på 9. og 10. klassetrinn, se kapittel 2.3. Fylkesmannen har i tillegg gjennomgått seks elevmapper, hvorav to som rektor hadde valgt ut etter forespørsel fra Fylkesmannen.

Det ble gjennomført stedlig tilsyn 21. april 2015.

Forhåndsvarsel og foreløpig rapport ble sendt til Utdanningsetaten og Skullerud skole i brev 4. mai 2015, og Fylkesmannen avholdt sluttmøte 7. mai 2015. Oslo kommune har gitt tilbakemelding på forhåndsvarsel og foreløpig rapport i brev 23. mai 2015.

Avdekkede lovbrudd

Fylkesmannen har i kapitlene 3 og 6 konstatert lovbrudd, og følgende pålegg kan bli aktuelle å vedta:

Skolens arbeid med opplæring i fag, jf. kapittel 3 Oslo kommune må se til at Skullerud skole:

- sørger for at innholdet i IOP-en samsvarer med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen, og synliggjør eventuelle avvik fra LK06

- synliggjør at IOP-en har egne mål for opplæringen når elevens opplæring avviker fra ordinære læreplaner

Vurdering av behov for særskilt språkopplæring, jf. kapittel 6 Oslo kommune må se til at Skullerud skole:

- implementerer den reviderte rutinen som skal sikre at det blir vurdert om eleven også har behov for tospråklig fagopplæring og/eller morsmålsopplæring når eleven har behov for særskilt norskopplæring

(4)

4 Status på rapporten og veien videre

I denne tilsynsrapporten er det fastsatt frist for retting av lovbrudd som er avdekket under tilsynet. Fristen er 1. oktober 2015. Dersom lovbrudd ikke er rettet innen fristen, vil

Fylkesmannen i Oslo og Akershus vedta pålegg om retting med hjemmel i kommuneloven

§ 60 d. Et eventuelt pålegg om retting vil ha status som enkeltvedtak og vil kunne påklages, jf. forvaltningsloven kapittel VI.

Fylkesmannen gjør oppmerksom på at våre konklusjoner bygger på det konkrete kildematerialet som foreligger, og tar bare utgangspunkt i status på det tidspunktet tilsynsrapporten er datert.

Tilsynsrapporten er avgrenset til tilsynstemaet, og er ikke noen uttømmende tilstandsvurdering av skolens øvrige virksomhet.

(5)

5

1. Innledning

Fylkesmannen åpnet 22. januar 2015 tilsyn med skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen ved Skullerud skole i Oslo kommune.

Felles nasjonalt tilsyn 2014-17 handler om skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og består av tre områder for tilsyn:

 skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen (som denne rapporten omhandler)

 forvaltningskompetanse

 skolebasert vurdering

Utdanningsdirektoratet har utarbeidet veiledningsmateriell¹ knyttet til tilsynet, og Fylkesmannen har gjennomført informasjons- og veiledningssamlinger.

Det er Oslo kommune som har det overordnede ansvaret for at kravene i opplæringsloven blir overholdt, jf. opplæringsloven § 13-10 første ledd. Utdanningsetaten er derfor adressat for denne tilsynsrapporten.

I denne tilsynsrapporten er det fastsatt frist for retting av lovbrudd som er avdekket under tilsynet. Fristen er 1. oktober 2015. Dersom lovbrudd ikke er rettet innen fristen, vil

Fylkesmannen i Oslo og Akershus vedta pålegg om retting med hjemmel i kommuneloven

§ 60 d. Et eventuelt pålegg om retting vil ha status som enkeltvedtak og vil kunne påklages, jf. forvaltningsloven kapittel VI.

1 http://www.udir.no/Regelverk/Tilsyn/_Tilsyn/Rettleiingsmateriell-for-felles-nasjonalt- tilsyn-2014-2017/

(6)

6

2. Om tilsynet med Oslo kommune – Skullerud skole

2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler

Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler jf. opplæringsloven § 14-1 første ledd, jf.

kommuneloven kap. 10 A. Fylkesmannens tilsyn på opplæringsområdet er lovlighetstilsyn jf.

kommuneloven § 60 b. Fylkesmannens tilsyn med offentlige skoler er myndighetsutøvelse og skjer i samsvar med forvaltningsrettens regler for dette.

I de tilfeller Fylkesmannen konkluderer med at et rettslig krav ikke er oppfylt, betegnes dette som lovbrudd, uavhengig av om det er opplæringsloven eller forskrifter fastsatt i medhold av denne, som er brutt.

2.2 Tema for tilsynet

Temaet for tilsynet er rettet mot skolens kjernevirksomhet; skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Det overordnede formålet med tilsynet er å bidra til at alle elever får et godt utbytte av opplæringen. Hovedpunkter i tilsynet er:

 skolens arbeid med opplæringen i fag

 underveisvurdering for å øke elevenes læringsutbytte

 underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning

 vurdering av behov for særskilt språkopplæring

Tilsynet skal bidra til at kommunen som skoleeier sørger for at elevene:

 får kjennskap til og opplæring i målene som gjelder for opplæringen

 får tilbakemeldinger og involveres i eget læringsarbeid for å øke sitt utbytte av opplæringen

 får vurdert kontinuerlig hvilket utbytte de har av opplæringen

 blir fulgt opp og får nødvendig tilrettelegging når utbytte av opplæringen ikke er tilfredsstillende

Manglende etterlevelse av regelverket kan medføre at elevene ikke får realisert sine muligheter eller får lite utbytte av opplæringen.

2.3 Om gjennomføringen av tilsynet

Fylkesmannen åpnet 22. januar 2015 tilsynet ved Skullerud skole i Oslo kommune.

Skolen/Utdanningsetaten ble bedt om å legge frem dokumentasjon for Fylkesmannen med hjemmel i kommuneloven § 60 c. Tilsynet har til nå inneholdt følgende aktiviteter:

 dokumentasjon fra Utdanningsetaten/Skullerud skole, mottatt 16. februar 2015

 åpningsmøte og intervjuer med rektor og utvalgte lærere på Skullerud skole, 21. april 2015

 varsel om pålegg og foreløpig tilsynsrapport, datert 4. mai 2015

 sluttmøte 7. mai 2015

 frist for tilbakemelding på varsel om pålegg og foreløpig rapport, 21. mai 2015

 Oslo kommune har gitt tilbakemelding på forhåndsvarsel og foreløpig rapport i brev 23. mai 2015

Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner er basert på skriftlig dokumentasjon og intervjuer, se vedlegg.

(7)

7

Egenvurderingsskjemaer, intervjuer, dokumentasjon og elevmapper

Dette tilsynet har benyttet egenvurderingsskjemaer som informasjonsgrunnlag.

Egenvurderingen er gjort av skolens ledelse og utvalgte lærergrupper. Skolens egenvurdering skal gi informasjon til Fylkesmannen om tilstanden på tilsynsområdet. I tillegg har

egenvurderingen til hensikt å sette i gang prosesser på skolen og i kommunen knyttet til arbeidet med skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen.

I egenvurderingsskjemaene er det vist til skriftlig dokumentasjon som skal underbygge

svarene. Denne dokumentasjonen er gjennomgått av Fylkesmannen. Egenvurderingsskjemaer ble fylt ut av skolens ledelse og av lærere i musikk, samfunnsfag og matematikk. Rektor og utvalgte lærerne, herunder rådgiver, ble intervjuet.

Når egenvurderingsskjemaene heretter omtales i denne tilsynsrapporten, har Fylkesmannen benyttet forkortelsen EVS.

Fylkesmannen har gjennomgått seks elevmapper, hvorav to som rektor hadde valgt ut etter forespørsel fra Fylkesmannen.

Spørreundersøkelse

I et tilsyn med stor vekt på organisering av opplæringen og underveisvurdering er det viktig å få med erfaringene fra elever. Fylkesmannen i Oslo og Akershus valgte i dette tilsynet derfor å gjennomføre en spørreundersøkelse blant elever i utvalgte klasser ved Skullerud skole.

På denne måten blir ”stemmene” fra langt flere elever hørt enn det som er normalt gjennom de intervjuer som vanligvis avholdes i et tilsyn.

Fylkesmannen benyttet et spørreskjema med åtte spørsmål (se tabell neste side), hvor elever skulle krysse av for JA eller NEI.

For å sikre best mulig representativitet ba Fylkesmannen om at Skullerud skole delte ut spørreskjemaet til hele klasser, og slik at de tre fagene musikk, samfunnsfag og matematikk ble fordelt på klassene, med ett fag pr. klasse pr. trinn. Det er de samme tre fagene som rektor og lærere svarte på i EVS.

Vi valgte vilkårlig klassene 9 ABC og 10 BCD, men ba om at elevene svarte ut ifra læreren de hadde hatt i faget forrige skoleår. Dette fordi spørreundersøkelsen ble gjennomført midtveis i et skoleår. Vi inkluderte av samme grunn ikke 8. trinn i spørreundersøkelsen fordi de er ”nye”

på ungdomstrinnet, og dermed også på denne skolen.

Fylkesmannen presiserte at å svare på spørreundersøkelsen var frivillig. De utvalgte klassene har til sammen 137 elever, og vi fikk tilbake svar fra 108. Dette tilsvarer en svarprosent på hele 79 som er svært høyt i en frivillig undersøkelse. Fylkesmannen vil benytte anledningen til å takke elever for deltakelse i undersøkelsen. Vi vil også takke ledelse og lærere ved Skullerud skole for bistand i gjennomføringen.

Fylkesmannen har brukt elevsvarene som et viktig grunnlag i vår vurdering av om skolen følger de aktuelle bestemmelsene som spørreundersøkelsen omhandler.

(8)

8

I tabellen nedenfor følger en kortfattet oppsummering av spørreundersøkelsen, med de spørsmålene som ble stilt:

Spørsmål Ja Nei Blank Totalt

1. Forklarer læreren hva som er målene i faget, slik at du forstår hva du skal

lære? 90 15 3 108

2. Får du vite hva læreren legger vekt på når arbeidet ditt i faget blir

vurdert? 83 23 2 108

3. Forteller læreren deg underveis i opplæringen hva du får til i faget? 52 48 8 108 4. Snakker læreren med deg underveis i opplæringen om hva du må gjøre

for å bli bedre i faget? 50 53 5 108

5. Får du være med og vurdere arbeidet ditt i faget, for eksempel hvordan

du har gjort det i en oppgave, en framføring eller et prosjekt? 33 69 6 108 6. Får du være med og vurdere hvordan du utvikler deg i faget gjennom

skoleåret? 36 67 5 108

7. Forteller læreren deg i denne samtalen hva du får til i faget? 69 27 12 108 8. Snakker læreren med deg i denne samtalen om hva du bør gjøre for å bli

bedre i faget? 72 27 9 108

Totalt 485 329 50 864

Lesehjelp til tilsynsrapporten

Når begrepet rutiner står i den enkelte overskrift/det enkelte spørsmål i rapportens kapittel 3-6, menes skriftlig dokumentert prosedyre eller fremgangsmåte. Rutiner skal være skriftliggjort for å være personuavhengig.

Med implementert menes at rutinen er kjent og blir systematisk anvendt over tid i skolens daglige virke. Ved krav om implementert rutine har Fylkesmannen gjennom både EVS, spørreundersøkelse og intervjuer kontrollert om praksis er i samsvar med skriftlig rutine.

For de spørsmålene hvor det ikke er krav til skriftlighet, har Fylkesmannen basert sin

konklusjon på en sannsynlighetsvurdering. Grunnlaget for sannsynlighetsvurderingen er både EVS, eventuell dokumentasjon, spørreundersøkelse og intervjuer.

Rapporten har ett kapittel for hvert hovedområde for tilsynet:

 Kapittel 3: om skolens arbeid med opplæringen i fag

 Kapittel 4: om underveisvurdering for å øke elevenes utbytte av opplæringen

 Kapittel 5: om underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning

 Kapittel 6: om vurdering av behov for særskilt språkopplæring.

(9)

9 Kapitlene 3 -6 er delt inn på følgende måte:

 Rettslig krav

 Fylkesmannens undersøkelser

 Fylkesmannens vurderinger

 Fylkesmannens konklusjon

Dersom Fylkesmannen konkluderer med at et rettslig krav ikke er oppfylt, fremkommer dette som korreksjonspunkt. I rapportens kapittel 7 «Forhåndsvarsel om pålegg om retting» er det en oppsummering av alle korreksjonspunkt i den foreløpige tilsynsrapporten.

Fylkesmannen har benyttet enkelte forkortelser i denne foreløpige tilsynsrapporten:

 LK06: Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06)

 IOP: individuell opplæringsplan

 EVS: egenvurderingsskjemaer

 Fronter: den digitale læringsplattformen Fronter

 VFL: Vurdering for læring

(10)

10

3. Skolens arbeid med opplæringen i fag

Rettslig krav 1

Rektor skal sikre at undervisningspersonalet knytter opplæringens innhold til kompetansemål i det enkelte faget

Undervisningspersonalet skal tilrettelegge og gjennomføre opplæringen etter Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06), jf. opplæringsloven § 2-3 og forskrift til opplæringsloven § 1-1.

Det betyr at opplæringen skal ha et innhold som bygger på kompetansemålene i læreplanen og bidrar til at disse blir nådd. Rektor må organisere skolen slik at dette blir ivaretatt, jf.

opplæringsloven § 2-3.

Fylkesmannens undersøkelser

Rektor har i EVS oppgitt at han sikrer at undervisningspersonalet knytter opplæringens innhold til kompetansemål i det enkelte faget gjennom å følge «Årshjul planarbeid og vurdering»,

«Møtevirksomhet Skullerud skole» og «Årshjul ledelsens oppfølging av elevenes faglige progresjon». Dette innebærer blant annet observasjon i klassene, samtaler og kontroll av resultater.

Lærerne opplyser i EVS at de har årshjul og årsplaner, og at det er avsatt fagtid til at lærerne kan samarbeide om årsplaner. Gjennom slikt samarbeid sikres det at faglærere på tvers av klasser har en felles forståelse av hva kompetansemålene innebærer. Lærerne uttaler i EVS at rektor har utviklet en felles praksis for personalet der kompetansemål fra Kunnskapsløftet blir brutt ned i mindre mål. Videre påpeker de at rektor er veldig synlig blant personalet og tilgjengelig for spørsmål og råd rundt pedagogiske vurderinger.

Fylkesmannen har fått tilsendt dokumentene rektor viser til. I «Årshjul planarbeid og

vurdering» fremgår det at det er avsatt fellestid til arbeid med lokale læreplaner/fagplaner i august (planleggingsdager). Alt pedagogisk personell arbeider med lokale læreplaner disse dagene. Videre fremgår det at rektor tar stikkprøver av lokale læreplaner/fagplaner for å kontrollere kvaliteten. I «Møtevirksomhet Skullerud skole» fremgår det at det er avsatt tid til fagmøter gjennom skoleåret. Her er lærerne delt inn i faggrupper, og ledelsen deltar ved behov. I «Årshjul ledelsens oppfølgning av elevenes faglige progresjon» fremgår det at

ledelsen har observasjon i klassene i mars/april og oktober/november, og at ledelsen deltar på fagmøter hver måned.

I intervju med rektor opplyser han at ledergruppen tar stikkprøver av lokale læreplaner/

fagplaner etter planleggingsdagene i august. Mener ledelsen at det er behov for justeringer i noen av planene gis lærerne en frist til å rette opp dette.

I intervju med lærerne opplyser de at det er avsatt tilstrekkelig tid til arbeid med lokale læreplaner/fagplaner i august, og at de ukentlige fagmøtene er en viktig arena hvor de kan diskutere og samkjøre undervisningen i tråd med de lokale læreplanene. Lærerne uttaler at de opplever at ledelsen er svært delaktig i arbeidet med utarbeidelse av lokale læreplaner/

fagplaner, og at de får tilbakemelding av rektor/ledelsen dersom ledelsen mener det er behov for justeringer.

(11)

11 Fylkesmannens vurderinger

På bakgrunn av dokumentasjonen Fylkesmannen har mottatt vurderer vi at det er avsatt tilstrekkelig fellestid til utarbeidelse av, og fortløpende samarbeid om, lokale læreplaner/

fagplaner på Skullerud skole. Opplysningene rektor og lærerne gir i EVS og intervju bekrefter at rektor har organisert arbeidet med lokale læreplaner/fagplaner på en slik måte at lærerne har en felles forståelse av hvordan de skal knytte opplæringens innhold til kompetansemål i det enkelte faget. Rektor er involvert i arbeidet gjennom stikkprøver av ferdigstilte fagplaner, observasjon i klassene, og månedlig deltagelse på fagmøtene.

Fylkesmannen mener på denne bakgrunn at rektor sikrer at undervisningspersonalet knytter opplæringens innhold til kompetansemål i det enkelte faget.

Fylkesmannens konklusjon Det rettslige kravet er oppfylt.

Rettslig krav 2

Rektor skal sikre at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til mål for opplæringen, hva som blir vektlagt i vurdering av elevens kompetanse, og hva som er grunnlaget for vurderingen.

Underveisvurdering skal brukes som et redskap i læreprosessen og bidra til å forbedre opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-2. Eleven skal kjenne til hva som er målene for opplæringen, hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes kompetanse, og hva som er grunnlaget for denne vurderingen, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-1. Det betyr at elevene må kjenne til kompetansemålene i læreplanene for fagene. De skal også kjenne til hva læreren vektlegger når læreren vurderer en prestasjon. Fra og med 8. trinn skal elevene kjenne til hva som skal til for å oppnå de ulike karakterene. Kravet til at dette skal være kjent, innebærer noe mer enn at informasjonen er tilgjengelig for elevene. Rektor må organisere skolen for å sikre at undervisningspersonalet formidler dette til elevene på en slik måte at elevene forstår det.

Rektor opplyser i EVS at det er satt av tid til fagmøter og fellesvurdering, og at skolen har et utviklingsarbeid med «Vurdering for læring» (VFL).

Lærerne har i EVS oppgitt at målene for opplæringen presenteres for elevene på en rekke ulike måter. De blir oppført på tavla i begynnelsen av timene, det fremgår læringsmål i hvert

kapittel i lærebøkene, og det deles ut målark i forbindelse med vurderingssituasjoner. Videre viser lærerne til at læringsmål og vurderinger og råd til forbedring blir publisert på fagstiene på den digitale læringsplattformen Fronter. I tillegg til dette er læringsmål og grunnlag for

vurdering tema i fagsamtalene med elevene.

I malen for fagsamtaler som Fylkesmannen har fått tilsendt bekreftes det at læringsmål og grunnlag for vurdering er tema i disse samtalene.

I «Møtevirksomhet Skullerud skole» fremgår det at det er avsatt tid til fagmøter gjennom skoleåret. I «Årshjul ledelsens oppfølgning av elevenes faglige progresjon» fremgår det at ledelsen er i klassene og observerer undervisningen i oktober/november og mars/april.

(12)

12

I intervju med rektor uttaler han at en av tingene ledelsen ser etter under disse klasseroms- observasjonene er om lærerne formidler til elevene hva som er målene for opplæringen og hva som blir vektlagt i vurderingen av elevens kompetanse i faget. Ledelsen prioriterer observasjon i klasser med nytilsatte lærere, og klasser hvor resultatene fra Elevundersøkelsen tilsier at det er behov for observasjon. Rektor opplyser også at han og ledelsen for øvrig holder seg løpende oppdatert på fagstiene på Fronter. Dersom ledelsen mener det er behov for redigering av opplæringsmål eller vurderingskriterier gir de lærerne tilbakemelding om dette.

Fylkesmannens vurderinger

Innsendt dokumentasjon og informasjon som har fremgått i intervjuene viser at lærerne på mange ulike måter presenterer for elevene hva de skal lære og etter hvilke kriterier elevene blir vurdert. Fylkesmannen vurderer at rektor gjennom å ha avsatt tid til fagmøter og gjennom utviklingsarbeidet med VFL legger til rette for at lærerne kan formidle mål for opplæringen og grunnlaget for vurderingen til elevene på en måte de forstår. Fylkesmannen anser også at rektor sikrer at dette arbeidet gjøres gjennom kontroll av lærernes praksis ved klasseromsobservasjon og sjekk av fagstiene på Fronter.

Fylkesmannen mener på denne bakgrunn at rektor sikrer at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til mål for opplæringen, hva som blir vektlagt i vurdering av elevens kompetanse, og hva som er grunnlaget for vurderingen.

Rettslig krav 3

Rektor skal sikre at opplæringen samlet dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet/

i faget og de individuelle opplæringsmålene i IOP.

Undervisningspersonalet skal tilrettelegge og gjennomføre opplæringen etter LK06, jf.

opplæringsloven § 2-3 og forskrift til opplæringsloven § 1-1. For de fleste fag i grunnskolen, og for noen fag i videregående skole, er kompetansemålene satt per hovedtrinn eller etter flere års opplæring. I slike tilfeller må rektor sikre at elevene får opplæring i alle kompetansemålene på hovedtrinnet/i faget gjennom opplæringsløpet.

Opplæringsloven § 5-5 hjemler at en elev som får spesialundervisning, kan ha unntak fra kompetansemålene i de ordinære læreplanene. Gjeldende opplæringsmål for eleven skal da fremgå av en individuell opplæringsplan (IOP). I slike tilfeller må skolen sikre at elevens opplæring dekker de individuelle målene.

Rektor sier i EVS at han sikrer at opplæringen samlet dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet/i faget ved at fagplaner og fagrapporter ligger tilgjengelig på Fronter, der rektor kontrollerer dem. Fagplanene og fagrapportene skrives etter mal.

I tilsendt dokumentasjon ser Fylkesmannen at det lages lokale læreplaner/fagplaner for hele hovedtrinnet, men at disse er inndelt etter årstrinn. Fagrapportene Fylkesmannen har fått tilsendt er imidlertid utarbeidet etter endt hovedtrinn. I dokumentet «Årshjul planarbeid og vurdering» fremgår det at fagrapportene leveres inn for kontroll hos ledelsen i april.

(13)

13

I intervju med rektor fremgår det at skolen har iverksatt arbeid med hyppigere innleveringer av fagrapporter, og at intensjonen er at det skal leveres fagrapport i hvert enkelt fag etter endt skoleår. Skoleåret 2014/2015 vil være det første skoleåret hvor dette gjøres i alle fag.

Tidligere ble fagrapporter kun levert etter endt hovedtrinn.

Rektor uttaler videre i intervju at i tillegg til ledelsens kontroll av fagplanene og fagrapportene på Fronter, gjennomfører ledelsen klasseromsobservasjon gjennom skoleåret. Her undersøker de blant annet om lærerne underviser i tråd med kompetansemålene. I intervju med lærerne bekreftes det at ledelsen kontrollerer både fagplaner og fagrapporter på Fronter, og at lærerne får tilbakemeldinger av ledelsen etter kontroll.

Når det gjelder elever som har IOP-er med individuelle opplæringsmål, sier rektor i EVS at det er avsatt tid til arbeid med fag og IOP. Lærerne viser også til dette i sin EVS, og opplyser videre at man har et felles forum hvor elever med IOP drøftes.

I intervju opplyser lærerne at IOP-ene skrives i fellesskap mellom lærerne og rådgiver før de sendes til rektor for kontroll. Lærerne sier at de ved flere tilfeller har fått IOP-er i retur fordi de ikke er tydelige nok.

Rektor opplyser i intervju at han kontrollerer både IOP-en og årsrapporten i samråd med rådgiver. I kontrollen av årsrapporten undersøker de om eleven har fått opplæring i tråd med de individuelle målene som følger av elevens IOP.

Fylkesmannens inntrykk etter intervjuer med lærerne er at de opplever ledelsen som involvert i arbeidet med å kontrollere at opplæringen dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet/

i faget. Fylkesmannen vurderer det slik at skolen jobber aktivt med å sikre at alle

kompetansemålene på hovedtrinnet/i faget og de individuelle opplæringsmålene i IOP er dekket gjennom opplæringen. Skolen har et system for hvordan rektor skal kontrollere dette, og det fremkommer tydelig av lærernes EVS og intervjuer at rektor gir tilbakemeldinger til lærerne etter kontroll av innleverte fagrapporter og årsrapporter.

På bakgrunn av innsendt dokumentasjon og opplysninger gitt i intervju av rektor og lærere anser Fylkesmannen at rektor sikrer at opplæringen samlet dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet/i faget og de individuelle opplæringsmålene i IOP.

(14)

14 Rettslig krav 4

Alle elever som har vedtak om spesialundervisning, skal ha IOP.

Skolen skal utarbeide en individuell opplæringsplan (IOP) for alle elever som får

spesialundervisning, jf. opplæringsloven § 5-5. Det må fremgå av IOP-en hvilket tidsintervall den gjelder for.

Rektor har i EVS svart at elevene som skal ha IOP, får dette gjennom at skolen følger

«Årshjul for § 2:8 og § 5:1».

Fylkesmannen har i dette tilsynet lest et tilfeldig utvalg av elevmapper med saker om spesialundervisning. Vi har sett at skolen utarbeider IOP-er for elever som har vedtak om spesialundervisning. IOP-ene skrives for ett år av gangen.

På bakgrunn av informasjonen rektor oppgir i EVS og vår gjennomgang av elevmapper, fastslår Fylkesmannen at Skullerud skole utarbeider IOP hvert år for alle elever som har vedtak om spesialundervisning. Tidsintervallet fremgår av IOP-en.

Rettslig krav 5

Innholdet i IOP-en skal samsvare med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen, og synliggjøre eventuelle avvik fra LK06.

IOP-en skal vise mål for og innholdet i opplæringen og hvordan opplæringen skal

gjennomføres, jf. opplæringsloven § 5-5. Reglene for innhold i opplæringen gjelder så langt de passer for spesialundervisningen. Det kan medføre at målene for opplæringen avviker fra kompetansemålene i læreplanene i LK06.

Før skolen/kommunen gjør et enkeltvedtak om spesialundervisning, skal PPT utarbeide en sakkyndig vurdering. Den sakkyndige vurderingen skal gi tilrådning om innholdet i

opplæringen, blant annet realistiske opplæringsmål for eleven og hvilken opplæring som gir eleven et forsvarlig opplæringstilbud. Vedtaket om spesialundervisning skal bygge på den sakkyndige vurderingen, og eventuelle avvik må begrunnes. Vedtaket om spesialundervisning fastsetter rammene for opplæringen, og dermed innholdet i IOP-en. IOP-en kan først tas i bruk etter at det er fattet enkeltvedtak om spesialundervisning.

Lærerne og rektor svarer i EVS bekreftende på at det er samsvar mellom innholdet i IOP og enkeltvedtak til elever som har spesialundervisning. Fylkesmannen ba derfor rektor om å legge frem to elevmapper hvor rektor mente dette fremgår tydelig.

Fylkesmannen har gjennomgått totalt seks elevmapper, hvorav de to som rektor hadde valgt ut etter vår forespørsel. Mappene omtales i det følgende som elevmappe 1, 2, 3 osv.

(15)

15

I elevmappe 1, som er en av elevmappene rektor valgte ut, anbefaler sakkyndig vurdering av 26. januar 2012 spesialundervisning i norsk, matematikk og engelsk. Gjeldende vedtak av 2. februar 2015 fastslår at eleven skal ha spesialundervisning i norsk, matematikk, engelsk og tysk. Av gjeldende IOP, datert 1. oktober 2014, følger det at eleven får spesialundervisning i norsk, matematikk og engelsk. Fylkesmannen har ikke sett en senere datert IOP i denne elevmappen.

I elevmappe 2, den andre elevmappen rektor plukket ut, fremgår det av sakkyndig vurdering at eleven skal følge kompetansemål på 5. – 7. trinn. I vedtaket fremkommer hvilke fag eleven skal ha spesialundervisning i, men det står ikke eksplisitt om eleven skal ha avvik fra

kompetanse-målene på 10. trinn eller ikke. IOP-en for 10. trinn angir fagene og elevens individuelle læringsmål, men heller ikke her fremgår det om eleven skal ha avvik fra kompetansemålene på 10. trinn.

Fylkesmannen valgte i tillegg å lese fire tilfeldig utvalgte elevmapper. I elevmappe 3 anbefaler sakkyndig vurdering spesialundervisning i engelsk, og det står ikke at eleven skal ha noe avvik fra LK06. I vedtaket fremkommer det også at eleven skal ha spesialundervisning i engelsk, og det samme gjelder IOP-en for 10. trinn.

I elevmappe 1 fremkommer det ikke at skolen har utarbeidet en ny IOP etter vedtak av 2. februar 2015. Fylkesmannen vurderer derfor samsvar ut ifra gjeldende IOP. Ved at faget tysk kun fremkommer i vedtaket, er det vår vurdering at det ikke er samsvar mellom

vedtakets innhold og IOP-ens innhold. Fylkesmannen vil i den forbindelse bemerke at det skal utarbeides IOP snarest mulig etter at vedtak er truffet. Dette er spesielt viktig når et vedtak inneholder nye rettigheter som i dette tilfellet.

Når det gjelder elevmappe 2, viser vedtaket til sakkyndig vurdering, og Fylkesmannen legger dermed til grunn at eleven skal ha undervisning i samsvar med PP-tjenestens anbefalinger. I sakkyndig vurdering anbefaler PP-tjenesten at eleven skal følge kompetansemål på 5. – 7. trinn i fagene norsk, engelsk og matematikk. Dette innebærer at det skal gjøres avvik fra målene for 8. – 10. trinn i læreplanene i de tre fagene.

Fylkesmannen vurderer det derfor slik at vedtaket innebærer et avvik fra LK06 selv om dette ikke fremgår eksplisitt. Når gjeldende IOP for 10. trinn ikke synliggjør at eleven skal ha et slikt avvik, vurderer Fylkesmannen at det ikke er samsvar mellom vedtak og IOP, og at det rettslige kravet dermed ikke er oppfylt.

Fylkesmannen vurderer at verken skolens vedtak eller IOP er tydelige nok når det gjelder at eleven skal ha avvik fra LK06. Vi anser at dette er vesentlig informasjon å få for eleven og foresatte. Vi viser i den forbindelse til opplæringslovens forarbeider, Ot.prp. nr. 46 (1997-98) som for å ivareta elevens rettssikkerhet fastslår:

«Eit vedtak i kommunen (…) om spesialundervisning (…) skal vere så klart og fullstendig at det ikkje er tvil om kva for opplæringstilbod eleven skal få.»

Fylkesmannen vil samtidig påpeke at det er enkeltvedtaket foresatte/elev kan klage på, og vedtaket må dermed være klart og tydelig.

(16)

16

Fylkesmannen vurderer at det i elevmappe 3, en av de fire tilfeldig utvalgte elevmappene, er samsvar mellom innholdet i elevens vedtak og IOP.

Fylkesmannen ba rektor velge ut to elevmapper som skulle bekrefte samsvar mellom enkeltvedtak og IOP, samt synliggjøring av eventuelle avvik. Fylkesmannen har derfor valgt å legge avgjørende vekt på disse to mappenes innhold.

I elevmappe 1 er det ikke samsvar fordi vedtaket gir eleven nye rettigheter som ikke fremgår av IOP-en. I elevmappe 2 vurderer vi at det ikke er samsvar, fordi IOP-en ikke synliggjør det avviket som vedtaket angir gjennom å vise til sakkyndig vurdering.

Fylkesmannen konkluderte i foreløpig rapport med at det rettslige kravet ikke var oppfylt.

Oslo kommune har gitt følgende tilbakemelding på forhåndsvarsel og foreløpig rapport:

«Skullerud skole følger rutiner som sikrer at bestemmelsene i opplæringslovens kapittel 5 Spesialundervisning etterleves av skolens ansatte. Når det gjelder kravet om at innholdet i IOP skal samsvare med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen og

synliggjøre eventuelle avvik fra LK06, har Fylkesmannen i Oslo og Akershus konkludert med at 3 av 6 elevmapper inneholdt IOP og vedtak som ikke oppfylte kravet (side 15). Vedtak og IOP inneholder ikke informasjon om hvorvidt elevene skal følge kompetansemålene i fagene i LK06 eller følge egne opplæringsmål i fagene.

Utdanningsetaten er enig i Fylkesmannens faktabeskrivelse, vurdering og konklusjon.

Imidlertid har Fylkesmannen ikke presisert at dette avviket skyldes at to av tre sakkyndig vurderinger ikke hadde presisert om eleven skulle følge kompetansemålene i fagene i LK06, eller om elevene skal ha avvik fra kompetansemål i fag i LK06 og følge egne kompetansemål i fag.

For å sikre at lovkravet blir etterlevd vil rektor be PPT om en presisering av sakkyndig vurdering, fatte nye vedtak og utarbeide nye IOP-er fra høsten 2015.

I det tredje eksemplet fra Fylkesmannen har skolen ikke utarbeidet ny IOP etter ny sakkyndig vurdering.

Rektor vil i skolens rutinebeskrivelse presisere at det skal fattes nytt vedtak, og utarbeides ny IOP når det foreligger ny sakkyndig vurdering.

Utdanningsetaten vil i nytt og revidert rundskriv om spesialundervisning høsten 2015, presisere at rektor må gjennomgå sakkyndige vurderinger, og vurdere om de oppfyller opplæringslovens krav til hva en sakkyndig vurdering skal ta stilling til. Dersom sakkyndig vurdering ikke i tilstrekkelig grad oppfyller opplæringslovens krav om å vurdere elevenes utbytte av det ordinære opplæringstilbudet, herunder om eleven kan følge kompetanse- målene i fagene, skal rektor be om en presisering.

Utdanningsetaten vil også presisere at både vedtak og IOP skal inneholde informasjon om (…) avvik fra fag- og timefordelingen, samt kompetansemål i fagene i LK06.»

(17)

17 Fylkesmannens sluttvurdering

Fylkesmannen har vurdert tilbakemeldingene fra Oslo kommune/Utdanningsetaten og ser det som positivt at rektor vil be PPT om presisering, fatte nye vedtak, samt utarbeide nye IOP-er fra høsten 2015. Vi registrerer også at Utdanningsetaten i et revidert rundskriv vil presisere at rektor må vurdere om de sakkyndige vurderingene oppfyller lovens krav. Rundskrivet vil i tillegg presisere at både vedtak og IOP skal inneholde informasjon om eventuelle avvik fra fag- og timefordelingen, samt kompetansemålene i fagene i LK06.

Det fremgår at disse tiltakene skal iverksettes høsten 2015, og Fylkesmannen vurderer at praksis på Skullerud skole pr. i dag ikke er i samsvar med loven. Vi avventer derfor Utdanningsetatens bekreftelse på at disse tiltakene er iverksatt.

På denne bakgrunn konkluderer Fylkesmannen med at innholdet i IOP-en ikke samsvarer med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen, og synliggjør eventuelle avvik fra LK06.

Fylkesmannens konklusjon Det rettslige kravet er ikke oppfylt.

Rettslig krav 6

IOP-en må ha egne mål for opplæringen når elevens opplæring avviker fra ordinære læreplaner Reglene om innhold i opplæringen (kompetansemålene i læreplanene) gjelder for

spesialundervisning så langt de passer, jf. § 5-5 i opplæringsloven. Skolen skal legge vekt på utviklingsmulighetene for eleven og de opplæringsmålene som er realistiske innenfor det samme totale undervisningstimetallet som for andre elever, jf. opplæringsloven § 5-1. Den individuelle opplæringsplanen skal vise målene for opplæringen, jf. opplæringsloven § 5-5.

Dersom vedtaket om spesialundervisning ikke inneholder avvik fra LK06, eller bare angir færre kompetansemål i et fag enn i den ordinære læreplanen, må dette også komme klart frem i IOP-en. Det må komme klart frem i hvilke fag, eller deler av fag, eleven eventuelt skal følge ordinær opplæring (i klassen).

Rektor viser i EVS til skolens rutiner for utarbeidelse av IOP. Lærerne svarer i EVS at IOP-ene blir utarbeidet etter hva sakkyndig vurdering anbefaler, og at utredninger ofte gir anbefalte fokusområder i faget som målene utformes etter.

I intervju med lærere og rådgiver bekrefter de at IOP har egne mål når eleven har avvik fra ordinære læreplaner. De svarer også at målene i IOP ofte er fleksible slik at man har

handlingsrom for variert undervisning for eleven.

I elevmappe 2 (se ovenfor) la Fylkesmannen til grunn at eleven skulle ha avvik i form av å følge kompetansemålene fra 5. – 7. trinn i tre fag. Denne elevens IOP for 10. trinn inneholder én kolonne med individuelle mål og én kolonne med innholdet i opplæringen for disse tre fagene.

(18)

18

I elevmappe 4 anbefaler sakkyndig vurdering at eleven har behov for å følge kompetansemål på lavere nivå i tre fag. Det fremgår imidlertid ikke om dette innebærer at eleven skal ha avvik fra LK06 eller ikke. Vedtaket viser til sakkyndig vurdering og angir mål for de samme tre fagene, men det fremkommer ikke eksplisitt noe om lavere nivå eller om et eventuelt avvik.

Også denne elevens IOP inneholder én kolonne med individuelle mål og én kolonne med innholdet i opplæringen for disse tre fagene.

I elevmappe 2 kan Fylkesmannen ikke se om de individuelle målene avspeiler hele eller deler av avviket. Det står ikke om de ulike målene er hentet fra 5. – 7. trinn, og heller ikke om eleven eventuelt skal følge ordinær opplæring i deler av fagene. Vi anser på denne bakgrunn at det rettslige kravet ikke er oppfylt.

I elevmappe 4 kan Fylkesmannen ikke se om de individuelle målene innebærer verken et avvik eller lavere nivå. Det står ikke fra hvilke(t) hovedtrinn de ulike målene er hentet fra, ikke om eleven skal ha færre kompetansemål, og heller ikke om eleven skal følge ordinær opplæring i hele eller deler av fagene. Vi anser på denne bakgrunn at det rettslige kravet ikke er oppfylt.

I begge IOP-ene Fylkesmannen har vurdert, er det oppgitt individuelle mål for eleven.

Vi vurderer imidlertid at disse målene ikke avspeiler hva elevens avvik fra LK06 innebærer, slik de rettslige kravene forutsetter. Dette gjelder for eksempel om eleven skal ha færre

kompetansemål, og/eller om eleven skal følge ordinær opplæring i hele eller deler av fagene.

I foreløpig rapport konkluderte Fylkesmannen med at det rettslige kravet er ikke oppfylt.

Oslo kommune/Utdanningsetaten har gitt følgende tilbakemelding på forhåndsvarsel og foreløpig rapport:

«Når vedtaket om spesialundervisning inneholder informasjon om at eleven skal ha avvik fra LK06, eller at eleven skal ha færre kompetansemål i et fag enn i den ordinære læreplanen, skal dette fremkomme i elevens IOP. Det skal komme klart frem i hvilke fag, eller deler av fag, eleven eventuelt skal følge ordinær opplæring.

Fylkesmannen har ikke funnet informasjon om hvorvidt de opplæringsmålene som er satt for eleven avviker fra kompetansemålene i fag i LK06 eller ikke, i to IOP-er.

Utdanningsetaten er enig i Fylkesmannens faktabeskrivelse, vurdering og konklusjon når det gjelder to av totalt seks IOP-er. Utdanningsetaten tar til etterretning at Fylkesmannen har konkludert med at ovennevnte lovkravet ikke er oppfylt ved Skullerud skole, etter en gjennomgang av seks elevmapper. Av disse elevmappene er det to av elevmappene hvor innholdet IOP-er som ikke oppfylte lovkravet.

Rektor ved Skullerud skole vil presisere dette forholdet i skolens rutinebeskrivelse, og Utdanningsetaten vil i nytt rundskriv om spesialundervisning presisere dette lovkravet.»

(19)

19 Fylkesmannens sluttvurdering

Fylkesmannen ser at også her skal rektor presisere lovkravet i skolens rutinebeskrivelse.

Videre skal dette bli presisert i Utdanningsetatens reviderte rundskriv om spesialundervisning.

Det fremgår at disse tiltakene skal iverksettes høsten 2015, og Fylkesmannen vurderer at praksis på Skullerud skole pr i dag ikke er i samsvar med loven. Vi avventer derfor

Utdanningsetatens bekreftelse på at disse tiltakene er iverksatt.

Fylkesmannens konklusjon Det rettslige kravet er ikke oppfylt.

Rettslig krav 7

Skolen må ha en implementert rutine som sikrer at IOP-en er samordnet med den ordinære opplæringens (klassens) planer.

Skolen må ha en skriftlig fremgangsmåte som angir hvordan spesialundervisningen og den ordinære opplæringen skal ses i sammenheng / arbeide sammen i slike tilfeller.

Fremgangsmåten må være innarbeidet av de som har ansvaret for å utvikle IOP-en og for å gjennomføre opplæringen.

Rektor viser i EVS til skolens rutiner for utarbeidelse av IOP. Lærerne svarer i EVS blant annet at man i undervisningssituasjonen har samme tema som klassen, men gjerne andre

læringsmål utformet på bakgrunn av elevens IOP. De viser også til ukentlige samtaler på team/løpende dialog.

Skullerud skoles dokument «Informasjonshefte til ansatte ved Skullerud skole – en skole for læring og trivsel» inneholder på side 10 under «Forventninger fra ledelsen angående teamtid og fellestid» blant annet følgende punkter:

 Samarbeid om alle elevene på trinnet, «våre elever» – læringsmiljø og læringsutbytte

 Samarbeid om årsplanlegging

Skolens dokument «Forventninger fra ledelsen ang. teamtid og teamsamarbeid. Gjelder alle møter ved Skullerud skole» inneholder blant annet følgende punkt:

 Samarbeid om årsplanlegging, undervisningsplaner, tverrfaglige emner og arbeidsplaner/studieplaner

 Kontinuerlig informasjonsflyt til alle lærere som er tilknyttet teamet ang. elever, opplegg, rutiner, endringer, mm innen organisasjonen

 Evaluere samarbeidet underveis

Dokumentet «Tilpasset opplæring, spesialundervisning og forsterket norskopplæring på

Skullerud skole» inneholder i vedlegg 1 «Årshjul IOP § 5:1 og § 2:8». I september fremgår det at det er workshop, hvor IOP skrives av berørte lærere sammen med rådgiver og sjekkes av rektor. I januar står det at kompetansemål i IOP vurderes i henhold til læreplan.

I «Møtevirksomhet Skullerud skole» og «Arbeidstidsordning ved Skullerud skole 2014/2015»

fremgår det at det er avsatt tid blant annet til teamtid.

(20)

20

Lærerne opplyser i intervju at de prøver å ha klasserommet som felles arena for alle elever, og at samordningen skjer via kommunikasjon mellom faglærerne. Det er avsatt tid til teammøter, og faglærerne skriver ukeplaner sammen. De sier også at de prøver å holde samme tempo for elever med IOP og ordinær klasse slik at man alltid jobber med samme tema.

Rektor opplyser i intervju at samordningen mellom ordinær opplæring og spesialundervisning foregår i workshop for IOP, og at det er fortløpende koordinering via teammøter.

Både svarene i EVS og innsendt dokumentasjon viser at det er satt av teamtid for å sikre at spesialundervisningen blir samordnet med den ordinære opplæringen. Ovennevnte

dokumenter viser videre hva ledelsen forventer av lærerne, at lærerne skal samarbeide om alle elevene på trinnet, samt at berørte lærere samarbeider i workshop for å utarbeide IOP.

I intervjuene bekrefter både lærerne og rektor at Skullerud skoles praksis er i samsvar med de skriftlige rutinene.

(21)

21

4. Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte

Rettslig krav 8

Elevene skal få veiledning i hvilke kompetansemål fra LK06 eller mål i IOP-en som opplæringen er knyttet til.

Elevene skal gjøres kjent med målene for opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-1.

Dette gjelder for alle årstrinn og gjelder også for elever med individuelle mål i en IOP. Elevene skal gjøres i stand til å forstå hva de skal lære, og hva som er formålet med opplæringen.

Lærerne gjennomfører opplæringen og må kommunisere dette til elevene.

Både rektor og lærerne gir i EVS flere eksempler på hvordan elevene gjøres kjent med målene; både gjennom fagsamtaler, kommentarer på læringsplattformen Fronter, målark, vurderingsskjemaer og utviklingssamtaler.

Innsendt dokumentasjon viser eksempler på fagsamtaler, lekseplaner, fagoppgaver og fagplaner der kompetansemål og nedbrutte læringsmål blir presentert.

Et stort flertall av elevene som svarer på spørreundersøkelsen, bekrefter at de får vite hvilke mål som gjelder for opplæringen i fagene.

I intervju opplyser lærerne at de følger denne praksisen. De opplyser videre at målene står på elevenes lekseplaner. Når det gjelder elever med IOP, blir de også kjent med målene via sine lekseplaner. Lærerne opplyser i tillegg at målene formidles fortløpende i læringsløpet for alle elevgrupper. Rektor opplyser at alle målene ligger på Fronter.

Skolen viser gjennom EVS, intervjuer og innsendt dokumentasjon at lærerne veileder elevene om hvilke kompetansemål som opplæringen er knyttet til. Dette gjelder også elever som har IOP.

Ut ifra det totale antall JA-svar fra elevene og de øvrige undersøkelser nevnt ovenfor, vurderer Fylkesmannen at lærerne veileder elevene om hvilke kompetansemål fra LK06 eller mål i IOP- en som opplæringen er knyttet til.

Rettslig krav 9

Elevene skal få veiledning i hva det legges vekt på i vurderingen i det enkelte faget.

Eleven skal kjenne til hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes kompetanse, jf.

forskrift til opplæringsloven § 3-1. Det betyr at elevene skal kjenne til hva som kjennetegner ulik grad av kompetanse, og hva det legges vekt på i vurderingen av en prestasjon. Kravet til at det skal være kjent for eleven, innebærer at det ikke holder at informasjonen ligger på internett eller kan fås ved å spørre læreren. Lærerne må kommunisere grunnlaget for vurderingen til elevene.

(22)

22 Fylkesmannens undersøkelser

Lærerne gir i EVS flere eksempler på hvordan elevene gjøres kjent med hva det legges vekt på i vurderingen. De skriver at dette skjer gjennom fagsamtaler og kommentarer på Fronter, samt via vurderingskriterier og løpende samtaler i forbindelse med undervisning. Rektor skriver at dette skjer gjennom fagplaner og utviklingssamtaler, samt at dette er et utviklingsarbeid gjennom skolens arbeid med vurdering for læring.

Innsendt dokumentasjon viser eksempler på vurderingskriterier for ulike fag og

vurderingsskjemaer, der det for eksempel står hva som skal til for å ha høy, middels og lav måloppnåelse.

Et stort flertall av elevene som svarer på spørreundersøkelsen, bekrefter at de får vite hva det legges vekt på i vurderingen i det enkelte faget.

I intervju opplyser både lærerne og rektor at de følger den praksisen som er beskrevet i EVS.

Lærerne opplyser i tillegg at alle vurderingskriteriene ligger på Fronter.

Skolen viser gjennom EVS, intervjuer og innsendt dokumentasjon at lærerne veileder elevene i hva det legges vekt på i vurderingen i det enkelte faget. Fylkesmannen vurderer derfor at elevene er kjent med disse kriteriene, noe som bekreftes av elevene i spørreundersøkelsen.

Ut ifra det totale antall JA-svar fra elevene og de øvrige undersøkelser nevnt ovenfor, vurderer Fylkesmannen at lærerne veileder elevene om hva det legges vekt på i vurderingen i det enkelte faget.

Rettslig krav 10 og 11

Elevene skal få tilbakemeldinger på hva de mestrer i fagene, og veiledning i hva de må gjøre for å øke sin kompetanse.

Vurderingen underveis i opplæringen skal gi god tilbakemelding og rettledning til eleven og være et redskap i læreprosessen, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-2. Underveisvurdering skal bidra til at eleven øker sin kompetanse i fag, jf. forskriften § 3-11. Underveisvurderingen skal gis løpende og systematisk, den kan både være skriftlig og muntlig, skal inneholde begrunnet informasjon om kompetansen til eleven og skal gis med sikte på faglig utvikling.

Lærerne gir i EVS flere eksempler på hvordan underveisvurdering gis, både på hva elevene mestrer og hvordan de skal bli bedre. Igjen skriver de at dette skjer gjennom fagsamtaler og kommentarer på Fronter, samt via vurderingskriterier og løpende samtaler i forbindelse med undervisning. Lærerne skriver at de er tett på og har jevnlige fagsamtaler med elevene.

Elevene får kommentarer med måloppnåelse og tips til forbedring. Dersom det er mange områder som bør forbedres, får elevene tips om mulige fokusområder.

(23)

23

Rektor viser i EVS også her til fagplaner og utviklingssamtaler, samt at dette er et utviklingsarbeid gjennom skolens arbeid med «Vurdering for læring».

Det blir gitt flere eksempler på kontinuerlige tilbakemeldinger på Fronter, samt i fag- og

utviklingssamtaler. Kontaktlærer tar ut kommentarer fra alle faglærere fra Fronter og formidler disse til elever og foresatte i utviklingssamtalene.

Rektor opplyser dessuten at det er satt av én time pr. uke for alle lærere til å gjennomføre fagsamtaler fordi skolen ser det som viktig med denne oppfølgingen av elevene.

Siden elevene likevel i større grad svarer nei på disse spørsmålene i undersøkelsen, spurte vi både lærerne og rektor om hva som kan være grunnen til dette misforholdet. Én av

forklaringene fra lærerne er at ordlyden i spørsmålene oppfattes annerledes av elevene enn det som er ment, en annen at elevene kanskje lettere hører hva de ikke er flinke til enn hva de faktisk kan. Rektor svarer at «ambisiøse» lærere ofte kan være ivrige til å fortelle hvordan elevene kan bli bedre. Både rektor og lærere vurderer derfor at de bør bli tydeligere og bedre til å skille mellom de to typene tilbakemelding; om hva elevene mestrer, og hva de kan gjøre for å bli bedre.

Skolen viser gjennom EVS, intervjuer og innsendt dokumentasjon at lærerne gir elevene tilbakemeldinger i fagene, både på hva elevene mestrer og hvordan de skal bli bedre. Selv om det er større variasjon blant elevsvarene i undersøkelsen, vurderer Fylkesmannen ut ifra ovennevnte at dette er en etablert praksis ved Skullerud skole. Skolens satsning på vurderingsarbeid forsterker dette inntrykket.

Fylkesmannen anser etter en sannsynlighetsvurdering at lærerne gir elevene tilbakemeldinger på hva de mestrer i fagene, og at lærerne veileder elevene om hva de må gjøre for å øke sin kompetanse i faget.

Rettslig krav 12

Elevene skal involveres i vurderingen av eget læringsarbeid.

Elevene skal delta aktivt i vurderingen av eget arbeid, egen kompetanse og egen faglig utvikling, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-12. Lærerne må sørge for at elevene involveres i dette. Elevens egenvurdering skal være en del av underveisvurderingen.

Både lærerne og rektor gir i EVS eksempler på hvordan elevene involveres i vurderingen av eget læringsarbeid. Eksempler som blir gitt, er løpende elevsamtaler om valg av arbeidsmetoder som er tilpasset innlæring/arbeidsprosesser, samt at elevene får være med på å bestemme emner.

(24)

24

De opplyser videre at «Vurdering for læring» (VFL) er relativt nytt på Skullerud skole, og at ny vurderingspraksis er i ferd med å bli implementert. Rektor fremhever at dette er en prosess som aldri slutter. Lærerne forteller om ulike egenvurderingssituasjoner de har prøvd ut med elevene, men de opplever at det er krevende for elevene å forstå hva dette er.

På de to spørsmålene om egenvurdering svarer et flertall av elevene likevel nei i undersøkelsen.

Både lærerne og rektor forklarer i intervju at egenvurdering er en pågående prosess. Lærerne opplyser at det er vanskelig fordi elevene må svare på en veldig reflektert måte for at det skal gi noe utbytte. Videre vil ordlyden også i dette spørsmålet kunne bli oppfattet annerledes av elevene enn det som er ment. Både rektor og lærerne mener likevel at de bør bli tydeligere og bedre til å fortelle elevene når de driver med vurdering av eget læringsarbeid.

Dokumentet «Vurdering for læring – Skullerud skole» inneholder en plan med mål for arbeidet med VFL skoleåret 2014/2015. Her fremgår det blant annet at «Alle lærere må prøve ut en form av egenvurdering for elevene, erfaringsdeling», med frist oktober 2014. Skolen har også sendt inn konkrete eksempler på hvordan enkelte lærere har gjennomført egenvurderinger med elevene. Det er utarbeidet skjemaer for dette hvor det fremkommer en frist for levering til rektor.

EVS og intervjuer, og særlig innsendt dokumentasjon, viser at lærerne involverer elevene i vurderingen av eget læringsarbeid på ulike måter. Elevene gjennomfører egenvurdering i ulike fag i tilknytning til både enkelttimer og temaer, enten alene, sammen med medelever og/eller med lærer.

Et flertall av elevene svarer nei på de to spørsmålene om egenvurdering i undersøkelsen, og rektor og lærerne sier at VFL er relativt nytt på skolen.

Skolens plan for VFL inneholder imidlertid både konkrete aktiviteter og frister som gjelder utprøving av egenvurdering med elevene. Vi har i tillegg fått dokumentert at utprøvingen er gjennomført, og rektor er tydelig på at dette er et igangsatt utviklingsarbeid som begynner å bli implementert. Fylkesmannen anser derfor etter en sannsynlighetsvurdering at lærerne på Skullerud skole involverer elevene i vurderingen av eget læringsarbeid.

Skolen må ha implementert rutine som sikrer at det i halvårsvurderingen gis informasjon om elevenes kompetanse i fagene og veiledning om hvordan elevene kan øke kompetansen sin.

Halvårsvurdering i fag er en del av underveisvurderingen og skal uttrykke elevens kompetanse knyttet til kompetansemålene i læreplanverket, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-13.

Halvårsvurdering skal også gi veiledning i hvordan eleven kan øke kompetansen sin i faget.

(25)

25

Halvårsvurdering uten karakter skal elevene få gjennom hele grunnopplæringen og gjelder alle elever uavhengig av vedtak og type opplæring. Det er ikke satt krav til hvilken form vurderingen skal ha. Vurderingen kan derfor både være skriftlig og muntlig. Fra og med 8. årstrinn og i videregående opplæring skal elevene få vurderingen uten karakter midt i opplæringsperioden og på slutten av opplæringsåret dersom faget ikke blir avsluttet.

Fra 8. årstrinn og i videregående skole skal elevene i tillegg ha halvårsvurdering med karakter midt i opplæringsperioden, og på slutten av året dersom faget ikke blir avsluttet.

Skolen må ha en skriftlig og innarbeidet framgangsmåte for at halvårsvurderinger gis på riktige tidspunkt og har et innhold i samsvar med forskriften.

Rektor viser i EVS blant annet til årshjul for planarbeid og vurdering, fagstier på lærings-

plattform og rutine for bruk av fagsamtaler. Lærerne viser i EVS til at eleven gjennom skriftlige halvårsvurderinger på Fronter og fagsamtaler skal være oppdatert på hva han/hun bør jobbe med. Det skal ikke være noen overraskelse for eleven når karakteren mottas.

Dokumentet «Årshjul planarbeid og vurdering» fastslår i januar og juni:

«Tilrettelegging av elevenes halvårsvurderinger og karakterer så de er i tråd med

kompetansemålene og viser hva de skal gjøre for å bli bedre i faget. Halvårsvurderingene gis muntlig til elevene i fagsamtale og skriftlig gjennom læringsplattform senest 15/1.

Gjelder også elever med IOP og elever med fritak for vurdering med karakter.»

Skullerud skoles mal for fagsamtale inneholder blant annet disse to punktene:

«Eleven mestrer følgende i faget:»

«Eleven kan øke sine ferdigheter i faget på følgende måte:»

Lærerne opplyser i intervju at de avholder fagsamtaler og legger inn informasjon på Fronter.

Både lærerne og rektor sier at fagsamtalene gjennomføres i samsvar med skolens årshjul for planarbeid og vurdering.

Etter Fylkesmannens vurdering viser ovennevnte årshjul og mal for fagsamtale at skolen har en rutine som viser når halvårsvurderinger skal gis, hva de skal inneholde, samt hvem som har ansvar. Rutinen fastslår videre at halvårsvurdering skal gis både med og uten karakter, samt at den gis midt i opplæringsperioden og på slutten av opplæringsåret. Fylkesmannen ser det som spesielt positivt at rutinen presiserer at halvårsvurdering også skal gis elever med IOP og elever med fritak for vurdering med karakter.

Innsendt dokumentasjon og opplysninger gitt i intervjuene viser at Skullerud skole har en implementert rutine som sikrer at det i halvårsvurderingen gis informasjon om elevenes kompetanse i fagene og veiledning om hvordan elevene kan øke kompetansen sin.

(26)

26 Rettslig krav 14

Skolen må ha implementert rutine som sikrer at årsrapporten inneholder en vurdering av elevens utvikling ut ifra målene i IOP-en.

For elever med spesialundervisning skal skolen, i tillegg til halvårsvurdering med og uten karakter, en gang i året utarbeide en skriftlig rapport. Rapporten skal blant annet gi vurdering av elevens utvikling i forhold til målene i IOP, jf. opplæringsloven § 5-5. Skolen må ha en skriftlig og innarbeidet framgangsmåte for at årsrapporter gis på riktige tidspunkt og har et innhold i samsvar med forskriften.

Rektor viser i EVS blant annet til skolens årshjul for § 5-1 og § 2-8, til workshop for arbeid med IOP, samt til instruks for tilpasset opplæring og spesialundervisning. Lærerne viser til rådgiver, ekstra lærerressurs og til dialog mellom faglærere og kontaktlærer.

Innsendt dokumentasjon viser at Skullerud skoles terminliste for skoleåret 2014/2015 har fastsatt følgende:

«13. mai: Frist for å skrive ferdig årsvurderinger og justere IOP´er.»

Dokumentet «Tilpasset opplæring, spesialundervisning og forsterket norskopplæring på Skullerud skole» har i vedlegg 1 et årshjul som for juni fastslår:

«WS IOP. IOP evalueres og halvårsvurderinger skrives av berørte lærere sammen med rådgiver. Sjekkes av Rektor.»

Lærerne opplyser i intervju at de bruker en standardisert mal for årsrapport som ligger på Fronter. Gjennomgang av utvalgte elevmapper viser at den standardiserte malen benyttes.

Malen gjengir de oppsatte målene i IOP-en, og lærerne må både krysse av for grad av måloppnåelse, og det skal skrives en begrunnelse.

Etter Fylkesmannens vurdering viser ovennevnte årshjul og terminliste at skolen har en rutine som viser hvem som har ansvar for å skrive årsrapport og på hvilket tidspunkt årsrapporten skal skrives. Vi anser videre at skolens standardiserte mal for årsrapport sikrer at det blir foretatt en vurdering av elevens utvikling ut fra målene i IOP-en. I alle elevmappene Fylkesmannen leste, lå det utfylte årsrapporter for elevene, og vi så at malen blir benyttet.

Vi anser på denne bakgrunn at skolens rutine er implementert.

Ut ifra ovennevnte dokumentasjon, informasjon i intervjuene og gjennomgang av utvalgte elevmapper vurderer Fylkesmannen at Skullerud skole har en implementert rutine som sikrer at årsrapporten inneholder en vurdering av elevens utvikling ut ifra målene i IOP-en.

(27)

27

5. Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning

Skolen må ha implementert rutine som sikrer at lærerne systematisk og løpende vurderer om alle elever har tilfredsstillende utbytte av opplæringen.

Læreren skal, som en del av underveisvurderingen, vurdere om den enkelte eleven har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-11. Skolen må ha en innarbeidet og skriftlig framgangsmåte for å vurdere systematisk og løpende om elevene har tilfredsstillende utbytte av opplæringen.

Rektor opplyser gjennom EVS at skolen har et system med møtevirksomhet der informasjonsflyt og vurdering sikres. Rådgiver møter trinnteam ukentlig for diskusjon rundt elever, og det fører videre til ukentlig møte med ledelse og helsesøster for videre vurdering av tiltak.

Rektor viser blant annet til dokumentet «Årshjul ledelsens oppfølging av elevenes faglige progresjon».

Lærerne skriver i EVS at skolen har satt av møtetider for rådgiver, faglærere og team, og at rådgiver er til stede på ukentlige teammøter. Her møtes man og diskuterer eventuelle elevsaker.

Skolen har sendt inn dokumentet «Forventninger fra ledelsen ang teamtid og teamsamarbeid.

Gjelder alle møter ved Skullerud skole». I dette dokumentet fremkommer det at det i teamtid skal være jevnlig gjennomgang og evaluering av elevgruppers organisering i den hensikt å tilpasse undervisningen for hver enkelt elev.

I «Informasjonshefte til ansatte ved Skullerud skole – en skole for læring og trivsel.

2014/2015» står det at alle lærere skal samarbeide om alle elever på trinnet med blant annet fokus på læringsutbytte.

Skolen har også sendt inn dokumentet «Årshjul planarbeid og vurdering». Her fremkommer det at elevens progresjon blir gjennomgått i november og april. Videre er arbeid med utviklingssamtaler, midtveisvurdering og halvårsvurderinger satt opp. I tillegg fremkommer det at faglærerne hver uke skal drøfte, planlegge og evaluere faget i henhold til læreplan, opplæringslov og elevenes progresjon.

Fylkesmannen har også mottatt dokumentet «Årshjul ledelsens oppfølging av elevenes faglige progresjon». Vi ser her blant annet at ledelsen skal gjennomgå klassens progresjon med kontaktlærer i november og april. Videre står det i september at rådgiver og lærer har ansvar for oppfølging av elever som har svak progresjon. I februar og juni analyseres

halvårsvurderinger og resultater.

Både lærerne og rektor opplyser i intervju at elevenes utbytte diskuteres ukentlig i teammøter hvor rådgiver er med, og rådgiver tar med seg aktuell informasjon videre til de sosial-

pedagogiske møtene, som også avholdes hver uke.

(28)

28 Fylkesmannens vurderinger

Ovennevnte dokumentasjon viser at lærerne systematisk og løpende vurderer om alle elevene har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Skolen har dokumentert at vurderingsarbeid gjøres gjennom året, og både fag-, team- og sosialpedagogiske møter brukes til å drøfte elevenes utbytte. Fylkesmannen vurderer at informasjon gitt i intervjuene bekrefter at Skullerud skoles praksis er i samsvar med dokumenterte rutiner.

Rettslig krav 16 og 17

Skolen må ha implementert rutine som sikrer at arbeidsmåter, vurderingspraksis og

læringsmiljø blir vurdert for elever som ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, og basert på vurderingen må skolen eventuelt gjennomføre tiltak innenfor tilpasset opplæring.

Alle elever har krav på tilpasset opplæring, jf. opplæringsloven § 1-3. Dersom en elev ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, skal skolen først vurdere og eventuelt prøve ut tiltak innenfor det ordinære opplæringstilbudet, jf. opplæringsloven § 5-4. Skolen må se på om tiltak knyttet til arbeidsmåter, vurderingspraksis og arbeidsmiljø kan bidra til at eleven får

tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Framgangsmåten for dette må være skriftliggjort og innarbeidet. Dette skal skolen gjøre før eleven eventuelt blir henvist til PPT for en sakkyndig vurdering med tanke på spesialundervisning.

Rektor opplyser i EVS også her at skolen har et system med møtevirksomhet der

informasjonsflyt og vurdering sikres. Rådgiver møter trinnteam ukentlig for diskusjon rundt elever, og det fører videre til ukentlig møte med ledelse og helsesøster for videre vurdering av tiltak. Rektor viser til dokumentet «Årshjul ledelsens oppfølging av elevenes faglige progresjon».

Også lærerne gjentar i EVS at skolen har satt av møtetider for rådgiver, faglærere og team, og at rådgiver er til stede på ukentlige teammøter. Her møtes man og diskuteres eventuelle elevsaker.

Skolen har sendt inn dokumentet «Tilpasset opplæring, spesialundervisning og forsterket norskopplæring på Skullerud skole». Her fremkommer det at dersom eleven ikke får utbytte av opplæringen i klasserommet, må elevens situasjon vurderes ut fra arbeidsmåter,

vurderingsmåter og det generelle læringsmiljøet i klassen. Videre står det at tiltak inkluderer ulike arbeidsmetoder og organisering av arbeidet i klassen. Det fremgår videre at før man melder en elev til skolens ressursteam, skal man tilpasse opplæringen og se om eleven har utbytte av dette. Læreren skal vurdere arbeidsmengde, type oppgave, plassering i

klasserommet osv. Mal for pedagogisk rapport viser at det skal beskrives hvilke tiltak som er forsøkt, og hvordan disse fungerte, før en henviser.

I dokumentet «Forventninger fra ledelsen ang teamtid og teamsamarbeid. Gjelder alle møter ved Skullerud skole» står det at gjennomgang og evaluering av elevgruppers organisering i den hensikt å tilpasse undervisningen, skal være tema på teammøtene.

(29)

29

I dokumentet «Informasjonshefte til ansatte ved Skullerud skole – en skole for læring og trivsel. 2014/2015» fremkommer det at team- og fellestid skal brukes på jevnlig gjennomgang av elevgruppers organisering.

Når det gjelder gjennomføring av tiltak innenfor tilpasset opplæring, opplyser både lærere og rektor i EVS at skolen gjør dette i de tilfellene der det avdekkes at elevene ikke har

tilfredsstillende utbytte av opplæringen.

I intervju utdyper lærere og rektor dette, og de gir eksempler på ulike tiltak de bruker i slike tilfeller. Dette kan være å endre plassering av elevene i klasserommet, tilpassede lekseplaner, nivådeling av elevgrupper, ekstra lærerressurser i klassen eller at elever får et ekstra boksett dersom de har behov for det. Lærerne opplyser at de i størst mulig grad forsøker å sette inn tiltak i klassen, slik at klasserommet mest mulig er en felles arena for alle elevene.

Rådgiver fremhever at lærerne er dyktige til å tilpasse opplæringen før de eventuelt henviser til PP-tjenesten.

Dokumentet «Tilpasset opplæring, spesialundervisning og forsterket norskopplæring på

Skullerud skole» viser at arbeidsmåter, vurderingspraksis og læringsmiljø vurderes dersom en elev ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Skolens dokumenter viser også at det er satt av tid til slike vurderinger i faste ukentlige møter.

Intervju med lærere og rektor bekrefter etter Fylkesmannens vurdering at skolens rutiner følges i praksis. Vi anser derfor at Skullerud skole har en implementert rutine som sikrer at

arbeidsmåter, vurderingspraksis og læringsmiljø blir vurdert for elever som ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen.

Intervjuene bekrefter også at det, basert på ovennevnte vurdering, gjennomføres tiltak innenfor tilpasset opplæring.

Skolen må ha implementert rutine for å vurdere om elevene har behov for spesialundervisning og sikre at lærerne melder behov for spesialundervisning til rektor.

I noen tilfeller vil skolens vurdering og eventuelle utprøving av tiltak etter opplæringsloven

§ 5-4 konkludere med at eleven ikke kan få tilfredsstillende utbytte av opplæringen innenfor det ordinære opplæringstilbudet. Eleven har da krav på spesialundervisning, jf. opplærings- loven § 5-1. Det er viktig at prosessen for å kunne gi spesialundervisning blir startet så snart som mulig etter at behovet for dette er avdekket. Undervisningspersonalet har derfor både plikt til å vurdere om en elev trenger spesialundervisning, og å melde fra til rektor når det er behov for det, jf. opplæringsloven § 5-4. Skolen må ha en skriftlig og innarbeidet

framgangsmåte for å vurdere og melde behov for spesialundervisning.