KAMPEN OM KAPITALEN Investeringer og kapitalbevegelser i internasjonale markeder

Torunn Kvinge, Ove Langeland og Dag Stokland

KAMPEN OM KAPITALEN Investeringer og kapitalbevegelser i internasjonale markeder

FAFO-rapport nr. ₁₃₈

@ Fagbevegelsens senter for forskning, utredning og dokumentasjon 1992 ISBN 82-7422-WO-O

Omslag: Tor Berglie Trykk: ^{Co �Im} HUrTlgrryU. Oslo

I

:

:

I I

. O.M �ENG.AR ^ARNE GARBORG ".",,<

I I

I

! l

,.

I

Pangar har fkkJe nako verd I seg sJølve.) Du kan Ikkje eta dei, ikkje drikka del, ikkJe kle deg med del. Du kunne ha lomma full av pangar ^I og svelta, tyrsta, frysa i hel ^� om det ikk}e var mat og drikke og klede A

få. ^',: 0·

Pangar er langt Urå det største gode, Ikkje de nest 'største heller. 'Men del er elt ston gode for den som bruker del virug.

For pengar kan ei" få att, heher det ^.• Nei, eln kan Ikkje det.

Eln kan kjøpa seg mat, men ikkje mathug, . dropar, men lkkje helse,

mjuke senger, men ikkje svevn, lærdom, men Ikkje v",

stas, men ikkJe venleik, glans, men ikkje hyggje, . moro, men ikkJe glede,

kamerata" men Ikkje venskap,

I

il

.,1

Skalet av alle ting kan ein få for pangar.

Men Ikkje kjernen; den er Ikkje lor

-I

',I

._-

^.�'

^d

I

Andre rapporter fra FAFO knyttet til prosjektet

Norge som industrinasjon

Jon Erik Dølvik, Dag Odnes, Elisabeth M. Stene og Dag Stokland (1991): Norsk økonomi og europeisk integrasjon

Ame Pape, Jens Orøgaard og Thore Karlsen (under publisering): Kampen om kompetansen

Tori Grytli og Svein Ole Borgen (under publisering):

Offentlig sektor og konkurranseevne

Anne Britt Djuve og Arild Steen (publiseres november 1992): NorskflSk - dansk produkt?

Innhold

Forord ^{. . . . . . .. . . . . . . .. . . . . .... . .. .. .. . . . . .. .} 1 1 Sammendrag ^{. . . ..}. .^{. . . . .. .}. ^{. . . . .. . . .} . ^{. . .. . . . . 1 3}

KAPITTEL 1 INNLEDNING ... . .. 31

1.1 Analytisk utgangpunkt ^. . . . . . . . . . . . . . . . . . 31

Rammevilkår og nasjonale preferanser . . . . . . . . . . . . . 33

1.2 Nærings politiske hovedspørsmål ^{. . . . . . . . ..} . ^{. . . . ..} 34

Samspill mellom stat og marked . ^..^{. .. .. .. . . . ... .} 35

Reindustrialisering, verdiskaping og lØnnsomme investeringer ^{. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . • .} 35

Full sysselsetting? ^{. . .. .}. .. ^.. ^{. . . . . . .. . . .. . . . . .} 36

Sparing og kapitalbehov ^{. . .. . . . . . . . .. . . .. . • . . ..} 37

Rammevilkår og kapitalformidling ^. . . . . . . . . . . . . . . . 38

Staten og institusjonelt eierskap . . . . . . . . . . 39

Utenlandske investeringer og eierskap i norsk næringsliv 40 Norske investeringer i utlandet ^{. . . . . . ..} . . ^{. . . . .. . .} 41

Nasjoners kamp om kapitalen - en alles kamp mot alle? ^. 42 KAPITTEL ₂ GLOBAL KONKURRANSE OG NASJONAL NÆRINGSPOLITIKK ^{. .. . .} .^{. . .. .. . ...} 44

2 .1 Kapitalisme mot kapitalisme . . . . . . . . 44

Globalisering og regionalisering ^{.. . ..}.^{.. . .} . .^. . ^{. . .} 44

Fusjonsbølge og oppkjøp . ^{. ..}.. ^{.. . . .} .^{. . . .}.^{. .. ..} 46

Multinasjonale selskaper og nasjonale markeder . .^{. . .}. 48

Kapitalisme mot kapitalisme ^{. .}. ^.. ^{. . .. . .}.. ^{. . . . . ..} 49

"Den amerikanske drømmen" og "Det japanske mirakel" 50 2.2 Nasjoner mot nasjoner .^{. . . . . . . ..} . ^{.. .. . .. .. . ... 52}

Nasjonale tiltak for å tiltrekke investeringer ^... ^{. .}. ^{. . .} 52

Særnorske bestemmelser? ^. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 56

2.3 Det indre marked og åpningen av Øst- Europa ^. . ^{. . .... 57}

EFs indre marked - Europas svar på globaliseringen ^{. . .} 57

Åpningen og ombyggingen av Øst- Europa . ^{. .. .. ..}.^. 58

Øst-Europa som lokaliseringsområde ^{. . . . . . .. ..}. ^{. .}. 60

2.4 Marked og nasjonale strategier . ^..^{. . .}. ^{.. .}. ^{. . .. .. .} 62

Stat og marked .^{. . . .}.^{. .}. ^{. .}. ^{. . . . . ..} . ^{. .. .}. ^.. ^.. 63

Liberalistisk eller pragmatisk næringspolitikk? ^..^{. . . ..} 65

Japan, Tyskland og USA ^{. . . . .}.^.. ^{. .}.^... ^{. .}.^{. . . . .} 68

KAPITTEL 3 UTVIKLINGSTREKK I NORSK ØKONOMI ^{.. . . . .. . . . .. . . . . . .. . . .. . . . . .. . . . ..} 70

3.1 En liten og råvarebasert økonomi ^{. . .. . . . .. . .}.. ^{.. .} 70

Eksport og import ^. . . . . . . . . . . . . . 70

Historisk tilbakeblikk ^. . . . . . . . . . . . 71

Internasjonale etableringer på 9O-tallet ^. . . . . . . . . . 73

3.2 Strukturendringer som følge av oljevirksomheten ^. . . . . . 74

Investeringer og strukturendringer ^. . . . . . . . . 74

Sysselsetting . . . . • . . . . . 77

3.3 Naturressurser, grunnrente og bruk av landets formue ^. .. . ... ^{. .}.. ^{.. . .. . . .}. ^{. .. . . . .}. " .. ... 80

3.4 Nærmere om utviklingen i norsk industri ... 84

Bruttonasjonalprodukt og sysselsetting . . . 85

Realkapital og rentabilitet ^. . . . . . . 87

NæringsstØtte til industrien ^{. . . . . . . . • .} . . . . . . 90

3.5 Få store og mange små og mellomstore bedrifter ^{. . . . . .} 93

Små og mellomstore bedrifter. Kjennetegn og problemer ^{. . .. . . . ..}. ^{. . . .. .}... ^{. ...}.. ^{. . . ..} . ^{. .} 93

Eierstrukturen i norske foretak ^{. . . .. . . .. . . . . .. • . .} 96

3.6 Sparing - volum og sammensetning ^{. ..}. ^{. . ..} . . . . . . . 99

Sparing og formuesforvaltning ^{• .. . . .. . . . .. . . . .. .} 99

Sparemotiver og rammevilkår ^. . ^{. .}. .. ^..^{. . . .. . . . .} 100

Samlet sparing ^{. . .. . . . .}. ^{.. . . . .}. ^. . ^{. .}.... ^{. ...} 101

Offentlig og privat sparing ^. . . . . .. .. . ^. .. ^{. . . .}. ^{. .} 102

Statens finansielle stilling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .. 105

Lav finanssparing i husholdningene . ^.. ^...^{. .} . . . . .. 107

Husholdningenes sparing i internasjonal sammenheng ^{.. . .} . .. . .. ^{. . .}.. ^{. .}.... ^{. . .. . . . . .} 109

Oppsummering ^{. ... . .}. ^.. ^{. . . ..}.. . ^{. .}. ^{. .} .. ^{. . ..} 110

KAPITTEL ₄ SPARING, INVESTERINGER OG

LØNNSOMHET ^{. .}.^{. . . .}. ^{. . . . .. .}.. ^{. . . . .. . . . . . ..} 1 12 4. 1 Innledning ^{. . . . .. . .. . . . . . .. . . . . . . . . . . .}. ^{. . .} 1 12 4.2 Sparing ^.. ^{. . . . . . . ..}.^.. ^{. . .. . . ..}. ^{. . . . . .}.. ^{. .} 1 12 Sparing og skatt ... ... 1 14 4.3 Finansiering av realinvesteringer ^{. ..}. ^.. . . . . . . .. 1 15 4.4 Skattesystemets betydning for fmansiering av

investeringer ^. . . . . . . . . . . . . . . . . . . .. 1 18 4.5 Institusjoner for kanalisering av midler til

real investeringer ^{. . .. . . . .• .. . . . . .. . .. . . .. . ..} 123

4.6 Egenkapital i norsk næringsliv 1980- 1990 ... 126

4.7 Realinvesteringer . ^{. . . . . . . . . . . • .} . . . . . . . .. 131

4.8 Rentabilitet i industri og handel ^{. ... . . . . . . . .. . . . .} 139

Investeringer, lønnsomhet og skatt ^{. .. . . . . . .. . . • . .} 145

4.9 Produktivitet og lønnsomhet . Internasjonale sammenlikninger ^{. . . . . . .. .. . .. ..} . ^{. . . .}. ^{. .. . . .} 146

KAPITTEL 5 INVESTERINGER INN OG UT AV NORSK ØKONOMI - ATTRAKSJONSKRAFT OG REGULERING . . .. ^{. .. .}. ^{. . . . .. . . . .}. ^{. . . . .. . . . .} 155

5.1 Hva menes med direkte investering? . ^{. .}. ^.. ^{.. . .}. ^.. 156

Finansinvesteringer og direkteinvesteringer ^{. . . . .}. ^{.. .} 156

Norsk statistikk over inn- og utgående direkte investeringer . ^{. .}. ^.. ^.... ^{. .. . . . .. .. .. .} . ^{. .}. ^. . ^. 157

5.2 Globale utviklingstrekk i investeringsmønsteret på 80-tallet ^{. . . . .. . . . • . . .. . .. . .. . . . . .. .. . . .. .} 158

U S A og Europa ^. . . . . . . . . . .. 158

Japan ^{. •. . . . . . . . .. . . . .. . .. . . . . . . . . . .. . . ..} 160

EFT A ^{. .. . . . . .. . . . . .. . .. . . .. . . .. .. .. . •. .} 16 1 5.3 Eierskap og investeringer inn og ut av Norge ^{.. .}. ^... 163

Betydelig utenlandsk eierskap i norsk næringsliv ... 163

Større utgående enn inngående investeringer i ^norsk næringsliv ^. . . . . . . . . . . . . . . . . . .. 16 5 Fall i de utenlandske investeringene i Norge ^{. ..}. ^{.. ..} 165

Sysselsetting ^{• .} . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .. 167

5.4 Nærmere om utenlandske investeringer i norsk næringsliv ^{. .}.^... ^{.. . . . .. .}. ^{. . . .}. ^{. . . . .}.^{. . . . ..} 169

Hvilke nasjoner investerer i Norge? ^... ^{. . . . .}. ^{. . . . .} 169

1 hvilke næringer investerer utenlandsk kapital? ^{. .}. ^{. .} 173

Hvilke nasjoners virksomheter investerer i ^hvilke norske næringer'1 ^. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .. 174

Avkastning og totalrentabilitet . . . . . . . . . . .. 176

Utenlandsk eierskap på ^{Oslo Børs} . . . . . . . . . . . . . . . 179

5.5 Norske investeringer i utlandet ^{. . . .}.. ^...^{. . . . . .. .} 181

I hvilke nasjoner investerer norsk næringsliv? . . . .. 182

I hvilke næringer i utlandet investerer norsk næringsliv. . . . . . . . . . . . .. 183

Hvilke norske næringer investerer i utlandet? ^.. ^{. .}. ^{. .} 184

Nænnere om industriens intemasjonaliseringsprofll ... 185

Motiv for h,vesteringer i utlandet ...^{. . . .}... ^{. .. . .} 187

KAPITTEL 6 INSTITUSJONELLE EIERE· HVILKEN KAPITAL, HVILKEN KOMPETANSE? 190 6.1 Innledning ^{.. . . ..}. ^{. ..}.. ^{. .}.^..^{. .}.. ^{.. .}.. ^...^{. .} 190

Institusjonstesen .^..^..^.. ^{.. . .}..^..^{. .}.^{. . . .}. ^{.. .}. 191

Institusjonelle eiere i norsk næringsliv ^.. ^{.. .}. ^{. . . .}. ^. 193

6.2 Pensjonskapital og rammevilkår . ^..^{. .} . . . ... ^{. .}.. . 196

Økt privat pensjonssparing? . ^...^{. . . .}.. ^.. ^..^{. . .}.. 196

Regelverket for forsikringsselskaper ^{. .}.^. . . ^.. .^.. . ^{. .} 199

Markedsverdiprinsippet ^..^{. .}.^.... ^{. . .}. ^... ^{. . . . ..} 200

Flytteregelen .^{.. .. .. . . ..}. ^{. . .}. ^{.. . . . .}.. ^... ^{. .}. 201

Likebehandling av finansinstitusjoner og EF-lovgivning ^{. .. . .. . . . .}. ^{. . . .. . .}. ^... ^{. .}. ^{. .}. ^. 202

Debatten om livselskapenes rammevilkår ^{. . . . .. . • ..} 203

Regelverket for pensjonskasser ^{. . . .. . .}.. ^{.. .}...^{. .} 205

Kapitalforvaltning i livsforsikringsselskaper og pensjonskasser ^. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 206

Livsforsikringsselskapene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 206

Pensjonskapitalen i livselskapene ^. . . . . . . . . . . . .. 207

Pensjonskasser og fond ^{. . .. ..} . . ^{. . . .}.^{. .. .. . .} .. 210

Oppsummering ... 213

6.3 Eierrolle og eierrettigheter ... 214

Hva gjør eierne når ^{de eier? . . .. . . . . . .. .. . . . ... 214}

Eiernes rettigheter ^{. .. . . .. .. . . .. . . .. . . . .. . • ..} 215

Eierskap og kontroll ^{.. . . . . .. . . . .. . •. . . .. . . . ..} 216

Institusjonelt eierskap og eierfunksjoner . ^{. .}.. .^{. . . ..} 218

6 .4 Pensjonskapitalismen ^. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . • . 220

"Korte" eller "lange" penger? ^{. .. . . . . .}. ^.. ^{.. . .}.. ^. 220

Kortsiktige porteføljeinvestorer eller strategiske plasserere? ^{. . .. . . . . .. . .}. .^{. . . . . .. . .}. ^{. .}.^{. .}. ^. 222

Finansiell eller industriell kompetanse? ^{. . . .}. ^{. .. .. .} 223

Aktivt eierskap eller markedskontroll? ^{. .. . . .}. ^{. . . .}. 225

Kapitalisme uten kapitalister ^. . . . . . . . . . . . . . 226

Kollegial overvåkning ^{. . . .}.^{. .. . . . . . . .. . . . ... .} 227

Lønmodtagernes Dyrtidsfond ... 228

Balstad-komitens forslag om pensjonsfond ^... ^{. .. . . .} 231

6 .5 Staten som kapitalist ^{.. .. .. .. . ..}. ^{. .. . .. . .. . .}. 233

Forretning og politikk . ^{. . .} . ^{. .}. ^... ^{. . .} . ^{. .. . . . . .} 234

Politiske penger ^{. . . . .. .. . . . . . . .. .. . • . .. . . .. .} 235

Overgang fra politisk til økonomisk styring ^{. .}.^{. . .} . ^. 237

Innelåst eier ^{. . . . .. . . . .. . . . . . . . .. . .. . . . •. . .} 238

Mer reaktiv enn aktiv eier ^{. . .}. ^{. . .}. ^.... ^{. . . . .}. ^. . 238

Staten som langsiktig, nasjonal eier? ^{. . .. . . . . . . .}. ^. 239

6 .6 Kontroll og eierskap ^{. .. . . . .•. .. . . . . . . . . . . . . .} 240

Problem ved institusjonelt eierskap ... .. . . .. . . .. . 242

Markedsmakt og demokratisk styring ^. . . . . . . . 244

Statlig eierskap -effektive styringsordninger ^{. .. . . . . .} 246

Eierstrukturer og konsekvenser . . . ... . . 247

KAPITTEL 7 NASJONAL SKATTEPOLITIKK OG INTERNASJONAL KONKURRANSE ^{. . .. . .}. ^{. .. . . .} 248

7.1 Beskatningsmuligheter i en åpen økonomi ^..^{. . . . .}. ^. 248

7.2 Beskatningsprinsipper ^. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 250

7.3 Skatt på sparing og skatt på realinvesteringer ^{. . . . . .}. 250

Skatt på sparing ^{. .}.^{. . .}. ^.. ^.. ^{. . . .. .. .. .. . . .}.^. 251

Bedriftsbeskatning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 252

Skattlegging av utenlandske investeringer i Norge og norske investeringer i utlandet . Skattesystem og skatteavtaler ^{. . . .. . . . ... . . ... . . . . .. . .. . .. . •} 255

7.4 Miljøavgifter ^. . . . . . . . . . . . . . 258

7.5 Skattenivå og avkastningskrav . . . . . . . • . .. 259

7.6 Samordning av skatteregler i EF ^.. ^{. .}. ^{. . .}..^.. ^{. .} .^. 262

KAPITTEL 8 KAMPEN OM KAPITALEN ^{. .. . . . . . .} 266

8.1 Ståsted . . . • . . . . . . . . . . 266

8.2 Næringspolitiske hovedproblemstillinger . . . . . . . 269

Marked og nasjonale strategier ^. .. ^{. . . .} . ^{. . ..} . ^{. .}. ^. 269

Reindustrialisering, verdiskaping og lønnsomme investeringer ^. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 271

Full sysselsetting? ^{. .}. ^. .^{. . . ..} . ^.. ^.. ^{.. . .}.. ^{. . .}. ^. 274

Sparing og kapitalbehov ^{. .. . . . .. . . . . ..}. ^{. . .. .}. ^. 275

Eierrollen, staten og institusjonelt eierskap ^{. . . . .}. ^{.. .} 277

Utenlandske investeringer i Norge og norske investeringer i utlandet . ^{. . . . . . . . • •} . . . . . . . . . . . . 279

Nasjoners kamp om kapitalen - en alles kamp mot alle? ^{. . . .. . . . .. . .. . . . . . .. . . . . .. .• .. ..} 280

Litteratur ^. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 283

Forord

Temaet for denne rapporten er nasjonal næringspolitikk under skiftende betingelser. Økt internasjonalisering, europeisk inte­

grasjon og frie kapitalbevegelser utgjør delvis nye rammer for økonomi og arbeidsliv. Endringene påvirker den enkelte bedrift og økonomien som helhet, og de reiser følgende prob­

lemstillinger:

- Hva er de sentrale utfordringene for 1990-tallets norske næringsliv når det gjelder kapitaltilgang, lokalisering og investeringer?

- Hvilke nasjonale virkemidler _kan brukes i "kampen om kapitalen" for å sikre produktive og sysselsettings­

skapende investeringer i Norge i en situasjon med friere kapitalbevegelser?

Næringspolitikk inngår som en integrert del i samfunnets økonomiske politikk. Næringspolitikkens oppgaver er å legge forholdene til rette for at samfunnets ressurser i form av naturrikdommer, arbeidskraftens ferdigheter, produksjons­

kapital og infrastruktur kan nyttes slik at de gir best mulige levevilkår for landets innbyggere. Statlige tiltak trengs når markeder ikke fungerer eller ikke gir det samfunnsøkonomisk best mulige resultatet. Eksempel kan være kunnskapsoppbyg­

ging og -formidling, utbygging av annen felles infrastruktur, når det foreligger stordriftsfordeler i produksjonen som fører til monopolprissetting, eller når kapitaltilgangen stopper opp.

Det kan også vise seg nØdvendig å sette inn næringspolitiske virkemidler i prosjekt som krever store investeringer og avkastningen først viser seg på sikt. Sett i et internasjonalt perspektiv kan en fornuftig næringspolitikk bedre virksom­

hetenes tiltrekningskraft på investeringskapitalen.

Mens bedriftene tidligere i stor grad sto overfor en statlig fastsatt rente, har tiltakende internasjonalisering økt kravene

til lØnnsomhet og skjerpet kampen om kapitalen. Den nær­

ingspolitiske utfordringen består i å skape lønnsomme og

konkurransekraftlge produksjonsmiljøer i Norge. Kapital­

tilgang og -fOJvalUling er her avgjørende, siden dagens investeringer og bedriftsutvikling fonner morgendagens næringsliv og nasjonale inntekstsgrunnlag.

Viktige spørsmål om FoU, kompetanseutvikling og betyd­

ningen av offentlig utdanningspolitikk for næringsutvikling, er ikke gjenstand for drøfting her. De er derimot temaer i FAFO-rapporten "Kampen om kompetansen" (Grøgaard, Karlsen, Pape, under publisering). Mer generelle spørsmål om det offentliges rolle og betydning for økonomisk vekst og næring livets konkurranseevne, er tema i FAFO-rapporten

"Offentlig sektor, konkurranseevne og økonomisk vekst"

(Borgen og Grytli, under publisering). Rapportene inngår i prosjektet "Norge som industrinasjon" som FAFO utfører på oppdrag fra LO og NHO. Den fØrste prosjektrapporten.

"Norsk økonomi og europeisk integrasjon" (Dølvik, Odnes, Stene og Stokland), ble publisert høsten 1991.

I arbeidet med rapporten har vi fått nyttige kommentarer fra en rekke personer og miljøer. Takk til referansegruppen, der Jan Balstad, TeIje Osmundsen, Knut Weum, Kjell Grue, Cato Kjølstad og Tor Steig, samt Juul Bjerke, LO, og Olav Magnussen, NHO, har bidratt med konstruktive innspill underveis. I fagmiljøene har vi mottatt nyttige synspunkter fra Per Heum (SNF), Jan Fagerberg (NUPI), Bjørn Wamli og Svein Olav Hansen (Norges Bank) og Jan Stensrud (SSB).

En takk også til Svein Longva (SSB), Morten Jensen (Elcon Securities) og Kristian Semmen (Elcon Securities) for gode bidrag til FAFOs seminarserie om investeringsstrømmer og kapitalmarkedenes virkemåter. Bente Bakken og Jon Lahlum har gjort en glimrende jobb med ferdigstillingen. Takk. til oppdragsgiverne LO og NHO, via prosjektet ''Hovedorgani­

sasjonenes Fellestiltak - Næringsutvikling", alle som har gitt kommentarer, samt Regjeringen som har bidratt med finansi­

ering.

FAFO 12.8.92

Torunn K vinge Ove Langeland Dag Stokland (prosjektleder)