KAPITTEL 3 UTVIKLINGSTREKK I NORSK
3.1 En liten og råvarebasert økonomi
Eksport og import
Norge er et land med relativt rik tilgang på naturressurser. I tillegg til utbygging av vannkraft og utvinning av ulike metaller og mineraler har vi fra begynnelsen av 7o-tallet nyttiggjort oss oljeforekomster i Nordsjøen. Som en liten økonomi har Norge forholdsvis stor handel med omverdenen (jf. figur 3. 1).
Naturressurser i fonn av råvarer er viktige eksportproduk
ter, og gir en stor del av den valutainntjeningen som er
Figur 3.1 Eksport og import som andel av bruttonasjonalprodukt. Kil
de: SSB Nasjonalregnskapsstatistikk
PROSENT
&5
&O 45 40 36 st) 25 20
1 5 1 0
li
- EKSPORT -- IMPORT
o������������������
11182 1l1li6 1870 1876 11180 1886 11180
nødvendig for å kjØpe varer og tjenester fra utlandet.Over 80 prosent av norsk eksport av tradisjonelle varer går til EF
eller EFrA-Iand. Av figur 3.1 framgår det at Norge hadde særlig hØY import på 70-tallet, blant annet i forbindelse med investeringer i og oppbygging av oljesektoren. Oljen bidro deretter til eksportoverskudd i første halvdel av 80-tallet fram til fallet i oljeprisen i 1986.
Fra 1982 til 1991 besto gjennomsnittlig ca. 43 prosent av vareutførselen av olje og gass, 4 prosent av andre råvarer (hovedsakelig papinnasse, papiravfall, malmer og avfall av metaller), 7 prosent av matvarer (hovedsakelig fersk og saltet fisk) og 37 prosent av bearbeidede varer (metaller, metall
varer, jern og stål. plastråstoffer, kjemiske grunnstoffer, kunstgjødsel, transportmidler, maskiner, apparater, papir, papp og møbler). l samme tidsrom utgjorde matvarer 6 prosent mens andre ferdigvarer sto for 74 prosent av vare
innførselen (ca. 40 prosent av dette var maskiner, apparater, materiell og kjøretøyer). l tillegg til varer består eksport og import av tjenester. Tjenester utgjorde på 80-tallet gjennom
snittlig 32 prosent av den samlede eksportverdien og 27 prosent av importverdien. Eksportsammensetningen medfører at Norges inntekter fra utlandet er svært avhengige av råvare
prisene, særlig oljeprisen.
Sammenliknet med gjennomsnittet for OECD-land i
Europa har Norge både et relativt hØyt nivå på og en relativt hØY vekst i bruttonasjonalprodukt per innbygger. I lØpet av de siste tretti år har gjennomsnittlig levestandard i Norge i stor grad nænnet seg levestandarden i USA, som er verdens rikeste land målt i BNP per innbygger og korrigert for pris
forskjeller.
Historisk tilbakeblikk
Råvarebasert eksport representerer ingen ny situasjon for norsk økonomi. Også i tidligere perioder har vi overveiende solgt naturbaserte ressurser (trevirke, fisk) til utlandet, mens
industriproduksjonen for en stor del har dekket innenlandsk etterspørsel.
Etableringsfasen for norsk industri midt på l 8 DO-tallet falt sammen med Økt innenlandsk etterspørsel som følge av bedrede inntekter fra utenrikshandelen. Det var likevel først for vel nitti år siden at industrien, både med hensyn til sysselsetting og med hensyn til andel av bruttonasjonalpro
dukt ble Norges fremste vekstnæring. Industriens oppblomst
ring skjedde "i en periode som for den samlede økonomien i hovedsak var preget av stagnasjon. Også dette kan ses som et tegn på at den moderne norske industrien har hatt en trang fødsel." (Bergh, Hanisch, Lange og Pharo 1983)
Utenlandsk kapital og kompetanse var viktig for den første industrielle vekstperioden (1890--1920). Bergverks- og vannkraftressursene ble tatt i bruk, og veksten var hØY for elektrokjemisk industri, malm- og metallutvinning og trefor
edling. Men også hjemmemarkedsindustrier som tekstil og
Figur 3.2 Bruttonasjonalprodukt per innbygger. Kjøpekrajtspariteter.
OECD = 100. Kilde: OECD
hennetikk hadde en betydelig vekst fram til første verdens
krig. Den andre store vekstperioden i norsk industri var i tidsrommet 1930-50. I denne perioden Økte hjemmemarkeds
industrien nesten dobbelt så fort som eksportindustrien, og det var særlig stor vekst i produksjon av nye konsumvarer.
Samtidig var bedriftene mindre enn tidligere og i større grad etablert i distriktene. "Produksjonsveksten hadde i betydelig grad tilknytning til utviklingen av nye produkter, sponsartik
ler. fannasøytiske og kosmetiske preparater og fabrikkprodu
serte næringsmidler. Mange slike produkter flkk sitt gjen
nombrudd i Norge i mellomkrigstiden, og langt på vei ser det ut til å ha vært utnyttelsen av de mulighetene som lå her, som i 1930-årene ga industrien den vekstimpuls den trengte for å komme ut av stagnasjonen. De senere års forsknings
resultater tyder på at krisen i betydelig grad bidro til at norske bedrifter tok opp produksjon av disse varene. Krisen medførte at landet ikke i samme grad som tidligere kunne basere sin Økonomi på råvarer og halvfabrikata for eksport."
(Bergh, Hanisch, Lange og Pharo 1983)
Industriutbyggingen i store deler av perioden etter krigen og fram til oljeprisoppgangen i 1973 fulgte mønsteret fra fØr første verdenskrig med hovedvekt på tungindustri som produ
serte halvfabrikata for verdensmarkedet ved hjelp av billig norsk kraft. I 1960-årene ble skillet mellom hjemmemarkeds
industrien og eksportindustrien redusert. Det ble større kon
kurranse på hjemmemarkedet, samtidig som bedrifter i flere bransjer prøvde seg ute (Grønlie 1991).
Internasjonale etableringer på 90-tallet
Norges Eksportråd har fått utført en spørreundersøkelse om norske bedrifters planer og ambisjoner for eksport og interna
sjonale etableringer i perioden 1992-1996. Bortsett fra skips
fart dekket bedriftene som svarte på undersøkelsen, minst tre fjerdedeler av Norges totale vareeksport (Carelius m.fl. 1992).
Bedrifter innen skipsbygging og verkstedindustri hadde de høyeste forventingene om framtidig eksportvekst, mens
vekstforventningene var lavest innen produksjon av tekovarer og innen trevareindustrien. Bedriftene i undersøkelsen regner i dag Europa som sitt viktigste eksportmarked og Sverige som sin viktigste kunde. For 1996 forventes Europa fortsatt å være det viktigste markedet, men da med Tyskland i den rollen Sverige har i dag.
Halvparten av eksportbedriftene hadde egne salgs- og serviceselskaper, mens ca. en fjerdedel av eksportbedriftene hadde egne produksjonsselskaper i utlandet. Flest selskaper har etablert seg i Storbritannia. Andre viktige land er Tysk
land, Sverige. USA, Danmark og Frankrike. Med hensyn til hvilke land som vil være aktuelle for uteetablering har flest bedrifter nevnt Tyskland og USA.
Over 40 prosent av eksportbedriftene hadde ennå ikke vurdert spørsmålet om uteetablering. Nesten tre fjerdedeler av eksportbedriftene hadde likevel en eller annen fonn for forpliktende internasjonalt samarbeid med andre bedrifter, og da fortrinnsvis med utenlandske foretak. Eksportbedriftene som var omfattet av undersøkelsen oppfattet norsk kostnads
nivå, konjunktursvingninger og konkurranseforhold som de tre stØrste hindringene i internasjonaliseringsprosessen, mens tilgang på risikokapital var rangert på fjerdeplass.