KAPITTEL 3 UTVIKLINGSTREKK I NORSK
4.8 Rentabilitet i industri og handel
Viktige forutsetninger for å få i stand verdiskapende virk
somhet er nok tilgang på kapital for investeringer og at det fins mekanismer for å kanalisere kapital fra investorene til bedriftene. En hovedutfordring for norsk økonomi på 90-tallet synes likevel å være at kravet til inntjening har vokst som følge av frie kapitalbevegelser og høyere internasjonalt rentenivå. Etter omleggingen av skattesystemet er kravet til inntjening Økt ytterligere. Skattemessig favorisering av be
stemte typer realkapitalinvesteringer er i stor grad falt bort.
Totalrentabilitet er et mål på avkastningen til den samlede kapitalen som er investert i en bedrift, mens egenkapitalrenta
bilitet tilsvarer avkastningen på egenkapitalen. Kravet til avkastning av foretakets totalkapital vil være lik den risiko
frie renten pluss et tillegg for driftsmessig risiko (totalrentabi
litet). Kravet til avkastning på egenkapital vil i tillegg bestå av godtgjørelse på grunn av finansiell risiko (Kinserdal 1 992).
Tabell 4.7 gir en oversikt over totalrentabilitet i DU
bedrifter, bedrifter som har søkt lån i Småbedriftsfondet og foretak innen bergverk, industri og handel som omfattes av SSBs regnskapsstatistikk. Totalrentabiliteten bar jevnt over vært lavere enn statens obligasjonsrente i samme periode.
Egenkapitalrentabiliteten fØr skatt har likevel i gjennomsnitt ligget godt over obligasjonsrenten. Dette skyldes at foretake
nes lånekosmader har vært mye lavere enn markedsrenten på grunn av rentefrie skattekreditter, leverandØrkreditter 0.1. (jf.
tabell 3.3). Egenkapitalrentabiliteten svinger i sterkere grad med konjunkturutviklingen enn totalrentabiliteten. KjØpe
boomen midt på SO-tallet ga seg utslag i hØY egenkapital
rentabilitet i handelsnæringen (jf. figurene 4.9 og 4. 10). 1 1988 var imidlertid utviklingen snudd, og detaljhandelen hadde et svært dårlig inntjeningsår. Engroshandelen nådde
sitt bunnår i 1989.
Tabell 4.7 Rentabilitet. Kilde: NOS Regnskapsstatistikk, Oslo BØrs, Norges Bank, Den Norske Industribank AlS
1980 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 Ind.Jbergv.
SSB tota1renlabil. 8,6 6,5 6,1 8,3 10,1 9,7 8,0 7,5 10,5 1 1 ,5 8,2 Ind.Jbergv. SSB
egeokap. remab.
før skatt (50/50) 22,3 1 1 ,4 13,4 18,9 22,2 15,0
Ind.Jbergv.
SSB egenkap.mltab.
før .kali (8000) 20,2 10,4 1 1,5 16,2 18,8 12,6 Ind./bergv.
SSB egenkapomltab.
etter skatt (50150) 18,7 8,6 10,0 15,2 18,0 1 1,5
IndoJbergvo egenkaporemabo
etter skatt (80IlO) 16,9 7,9 8,5 13,0 15,2 9,7
BønnoLindoselsko
totalrent 9,5 9,7 8,9 12,2 12,7 1 1 ,3 7,8 8,9 10,5 10,5 9,9 DU-bedrifter
Totalrent. 6,1 6,5 5,7 6,0 4,6 6,0
SmAbedr.fondet
Totalrent. 10,9 8,7 8,4 9,4
Olje og gus
SSB 53,8 42,9 34,4 38,0 40,2 44,8 1 8,2 15,8 13,1 16,3 24,1 Stataobl.mlle
(3� Ar) 13,1 13,6 13,6 12,4 10,7 10,6
Stataobl.renle
(6-10 Ar) 10,0 1 1,9 12,8 13,1 12,6 13,0 13,4 13,2 12,8 10,8
140
Figur 4.9 Egenkapitalrentabilitet før skatt. Totalrentabilitet engros
handel. Obl. rente. Kilde: SSB Regnskapsstatistikk
-- EGENKAPITALRENTABIUTET PROSENT
40 -- lOTALKAPrTALRENTABlUTET
... OBUGASJON8RENTE lN AR)
30
20
10
0+---
-'0-'----,---,---.---.,.---...,---.---1_ ,. ,., ,.
,-Figur 4.10 Egenkapitalrentabilitet før skatt. Totalrentabilitet detalj
handel. Obl. rente. Kilde: SSB Regnskapsstatistikk
PROSENT 40
-- EGENKAPrTALRENTABIUTET -- lOTALKAPrTALRENTABlUTET
•....•. OBUGASJONSRENTE (3-8 AR)
30
20
10
0+---�---7�---
-10-'---,---.---.---..---.,.---,--HIlS '888 11187 t. ,- 1880
:
Det framgår av tabell 4.7 at DU-bedrifter har særlig lav totalrentabilitet Bedrifter som har SØkt lån i Småbedrifts
fondet, har ligget på en avkastning på nivå med industri
bedrifter som omfattes av SSBs eller Oslo BØrs' statistikk.
Dette kan skyldes at disse bedriftene har liten egenkapital
andel og rimelige lån. DU -bedriftene som også har gunstig lånefinansiering, har fomoldsvis hØY egenkapitalandel, og dermed trolig relativt lav avkastning på egenkapitalen.
Tabell 4.8 viser den gjennomsnittlige årlige totalrentabili
teten i de ulike industribransjer for perioden 1985-1990. Det framgår at inntjeningen har vært særlig lav innen produksjon av tekstilvarer, trevarer og verkstedprodukter. Dette er importkonkurrerende bransjer som i 1990 til sammen sto for nesten halvparten av industrisysselsettingen i Norge.
Figur 4.11 Avkastningsrater. Kilde: SSB Regnskapsstatistikk
PROSENT 211
20
15
10
\ �
\\
. 0 . 0 \�\oo
� y .....
..o o
...,,. � .... . . .�f(
,///
_ . _ //",,,,,,,
• • _ ...�\\.
. . .. ....\
- . . .\ � .
O
L-�---r---,---�----�----�--- TOTALRENTABIUTET I INDUSTRI 00 BERGVERK.
- - EGENKAPITALRENTABIUTET SSB
I INDUSTRI 00 BERGVERK
FØR SKATT, SSB 50160 ... EGENKAPITALRENTABIUTET
I INDUSTRI 00 BERGVERK
FØR SKATT, SSB 8Oi2O
• • • STATSOBUOASJONs.
RENTE :J.8 AR
I alle disse bransjene har det vært en markant nedgang i sysselsettingen i femårsperioden 1985-1990. Av tabell 4.8 framgår det videre at særlig tekstil- og verkstedprodukter har redusert sine markedsandeler i Norge kraftig fra 1985 til 1990. Produksjon av kjemiske og mineralske produkter har hØyere rentabilitet enn de andre importkonkurrerende indu
stribransjene. men også innen denne bransjen fant det sted en reduksjon i sysselsetting og markedsandeler. Særlig innen produksjon av tekstil- og verkstedprodukter skyldes syssel
settingsnedgangen muligens for en stor del tap av markeds
andeler fordi investeringene er redusert over perioden. For produksjon av trevarer og kjemiske og mineralske produkter kan sysselsettingsnedgangen også skyldes rasjonalisering av produksjonen ved hjelp av bedre utstyr.
Tabell 4.8 Hovedtall for ulike industribransjer. Kilder: SSB Regnskaps-statistikk 1990, IndustriRegnskaps-statistikk 1989 og 1990, NOU 1992:4, Skonhoft (1992)
Bearbeid.- Brutto- Syssel- Total- Markeds- Vekst i verdi per invester. setting rentab. andeler kapital sysselsatt. Endring Endring Gjennom- for irnort- produktivitet Endring 1985-90 1985-90 snitt konk. varer 1970-85
1985-90 1985-90 Endring
1985-90
Nærings- og - 3.3(nær.m)
nytelsesmidler + 45,4 % - 25,4 % - 7,6 % 1 1,4 % - l ,3(nyt.m) - 3,8 % Tekstilvarer + 5 1,0 % - 80,0 % - 36,1 % 4,2 % - 7,9 - 4,7 % Trevarer + 39,7 % + 40,9 % - 16,5 % 6,6 % - 0,8 - 4,3 %
Treforedling, - l,5(treforedl.)
SMsk + 45,6 % + 42,4 % - 3,1 % 1 1 ,5 % - l ,4(grafisk) - 4,3 % Kjl211i.ske prod. + 66,9 % + 87,2 % - 10,7 % 1 1 ,9 % - 8,3(kjem.
og min. prod) - 1 ,5 % Mineralske
produkter + 48,5 % + 45,8 % - 16,4 % 1 1.3 % - 4,4 % Metaller + 30,1 % - 26,2 % - 25,4 % 9,6 % - 5,0 - 1,8 % Verkstedprod. + 38,3 % - 10,6 % - 15,7 % 5,4 % - 1 1 ,9 - 3,4 %
Produksjon av nærings- og nytelsesmidler og grafisk produksjon, som er skjermede industribransjer. har opprett
holdt sine markedsandeler i Norge i rimelig grad, og har også gjennomsnittlig hatt relativt hØY totalrentabilitet. Nedgangen i sysselsetting har vært beskjeden (6,1 prosent innen grafisk produksjon) sammenliknet med de andre bransjene.
Samtidig som alle industribransjer har opplevd en syssel
settingsnedgang i perioden 1985-1990, er bearbeidsverdien per sysselsatt målt til faktorpriser,9 økt betraktelig. Særlig der det er foretatt nedbygging av investeringene, kan dette skyldes bedre bruk av arbeidskraften.
Golombek (1991) har undersøkt lØnnsomheten i norsk industri med bakgrunn i industristatistikken for perioden 1 97fr.l 989. Lønnsomheten ble definert som "kvasirenten".
det vil si differensen mellom bearbeidingsverdien og lønns
utgiftene. Jo mer kapitalintensiv en bransje er, jo høyere vil kvasirenten være, når alt annet er likt. Golombek fant at det alt i alt var en steIk tendens til at sektorer med hØY kvasi
rente hadde høye kapitalkostnader i forhold til bearbeidings
verdien. Den gjennomsnittlige lønnsomheten var høyest innen skjennet og utekonkurrerende og lavest innen hjemmekon
kurrerende industri. Dette samsvarer med de data som fram
kommer fra SSBs regnskapsstatistikk (for bedrifter med mer enn 50 sysselsatte). Kapitalintensiteten er hØyest i utekonkur
rerende industri og omtrent den samme for skjennet og hjemmekonkurrerende industri. Kapitalintensiteten har der
med ingen betydning for forskjeller i kvasirenten mellom skjennet og hjemmekonkurrerende industrier. Forklaringen ligger trolig i at mens konkurranseutsatt industri må ta prise
ne som gitt vil skjennet industri kunne påvirke produkt
prisene og dermed oppnå høyere lønnsomhet. Golombek
Bearbeidingsverdien til faktorpriser er lik bearbeidingsverdien til markedspriser tillagt tilskudd fra staten og med fradrag for avgifter (unntatt merverdiavgift, investeringsavgift og arbeidsgiveravgift) (SSB Industristati
stikk 1989 Hefte I Næringstall).
konkluderte blant annet med at det generelt finnes både gode og dårlig bedrifter innen både gode og dårlige industri
sektorer.
Det er beregnet at alt i alt arbeidet ca. 50 000 personer i 1989 i industribedrifter som hadde lønnskostnader over bearbeidingsverdien. Med en EØS-avtale vil antallet øke med ytterligere 1 6 000 personer under bestemte forutsetninger om prisendringer. Det er her sett bort fra virkninger for nærings
middelindustrien. Selv om det ikke er noen enkel sammen
heng mellom negativ kvasirente og avvikling av bedriften, er sannsynligheten for å bli nedlagt stØrre når kvasirenten er negativ, enn når den er positiv. 66 000 personer utgjør ca. 2 1 prosent av den totale industrisysselsettingen i Norge.
Materialforbruk er den absolutt stØrste kostnadskompo
nenten for norsk industri. Materialkostnadene har vært stigen
de, og utgjorde i 1989 ca. 73,3 prosent av de løpende kosOla
dene. Energikosmadene, derimot, har holdt seg forholdsvis stabile over tid, og er høyest innen utekonkurrerende indu
strier.
Investeringer, lønnsomhet og skatt
Omleggingen av skattesystemet var delvis begrunnet med at den ville legge forlloldene bedre til rette for Økt verdiskaping.
I motsetning til tidligere skal således favorisering av enkelte kapitalanvendelser (eksempelvis investeringer i boliger eller skip) reduseres til fordel for andre. Samtidig forventes det at bortfall av ulike skattekredittordninger og lavere fonnelle satser gir bedre samsvar mellom avkastningskrav før og etter skatt.
I Stortingsmelding nr. 48 (1989-90), som ble lagt fram i forbindelse med gjennomføring av skatterefonnen, heter det blant annet: "Det er liten tvil om at skattesystemet er en medvirkende årsak til den lave avkastningen av investeringe
ne i Norge, selv om mange andre faktorer også spiller inn.
Slike faktorer er blant annet den direkte næringsstøtten og et stort innslag av offentlig bestemte investeringer der krav om
lønnsomhet spiller en underordnet rolle." Endringene i skatte
systemet har medført at avkastningen pd realkapitalinvesterin
ger i større grad sammenliknes med verdensmarkedsrenten.
Et argument mot den sakalte delingsmodellen i det nye skattesystemet er at knowhow og griindertalent beskattes hardere enn realkapital. Samtidig bør det stimuleres til kompetanseutvikling og "oppfinnsomhet" i norsk næringsliv.
Avkastning pd finansinvesteringer og realkapitalinvesteringer skattlegges med en flat sats på 28 prosent (uavhengig av hvor bØY inntekten er). "Menneskelig kapital" (human cap
ita!) i fonn av oppbygd kompetanse, utdanning osv. beskattes generelt med bMe toppskatt og trygdeavgift, fordi avkastning på denne type kapital inngår i personinntektsgrunnlaget.
Norge har et relativt stort antall hØyt utdannede innbyggere, samtidig som inntektsfordelingen er relativt mindre gunstig enn i en del andre europeiske land (Røed 199 1). På noe sikt er det å vente at yngre mennesker i større grad vil flytte på seg og bosette seg i land med lavere inntektsbeskatning, slik at avkastningen på utdanning blir høyere.