KAPITTEL 3 UTVIKLINGSTREKK I NORSK
4.6 Egenkapital i norsk næringsliv 1980- 1990
Foretakenes regnskapsmessige egenkapital framkommer som verdien av eiendelene fratrukket gjeld og betinget skattefrie avsetninger. En del av de skattefrie avsetningene represente
rer midler som senere skal gå til skattebetalinger, mens en annen del i praksis også vil være egenkapital. Egenkapital
andelen vil denned avhenge av hvor stor del av de skatte
messig betingede avsetningene som regnes med i egenkapita
len.
Det er vanskelig å finne data for gode sammenlikninger av egenkapitalandeler mellom ulike næringer. SSBs regn
skapsstatistikk omfatter således bare foretak med mer enn 50 ansatte innen bergverk og industri, aksjeselskap og andelslag
i detaljhandel med minst 10 årsverk og foretak i engros
handelen med minst 30 sysselsatte.
Norges Bank har med bakgrunn i regnskapsdata gjort en undersøkelse av utviklingen fra og med 1986 i bedrifter med lån fra Distriktenes utbyggingsfond (DU-bedrifter). En analy
se av økonomien i 150 bedrifter innen Småbedriftsfondets virkeområde (Den Norske Industribank NS 1991) omfattet de bedriftene som søkte lån i Småbedriftsfondet i 1989 og 1990, men avslagsbedriftene er underrepresentert. Små
bedriftsfondet gir lån til håndverks- og industribedrifter med inntil 50 ansatte, og omfatter områder som geografisk ikke dekkes av Distriktenes utbyggingsfond.
Statistikken fra Småbedriftsfondet utfyller dermed til en viss grad både SSBs regnskapsstatistikk for industrien og statistikken vedrørende Distriktenes utbyggingsfond. I disse undersøkelsene mangler det imidlertid opplysninger om variasjon i egenkapitalandel med antall sysselsatte. Som grunnlag for opplysningene nedenunder er halvparten av de betinget skattefrie avsetningene inkludert i egenkapitalen der annet ikke er sagt.
Tabell 4. 1 oppsummerer opplysninger fra Statistisk Sen
tralbyrå, Oslo BØrs, Norges Bank og Industribanken om egenkapitalandeler innen industri, handel og petroleumsvirk
somhet. Det er delvis oppgitt tall både for det tilfellet at 50 prosent av betinget skattefrie avsetninger medregnes i egen
kapitalen, og for det tilfellet der egenkapitalen omfattes av 80 prosent av de skattemessig betingede avsetningene. Etter skattereformen vil det være mer riktig å regne med at bare mellom 20 og 28 prosent av disse avsetningene går til å dekke skattefmpliktelser. (Se eksempelvis Kinserdal 1992)
Generelt er det en tendens til økende egenkapitalandeler over perioden. I DU-bedriftene har egenkapitalandelen i gjennomsnitt vært noe lavere enn for børsnoterte selskaper og foretak omfattet av SSBs Regnskapsstatistikk. Bedrifter med lån fra Småbedriftsfondet har hatt særlig lav egenkapitalandel selv om betinget skattefrie avsetninger medregnes fullt ut. Av
bedrifter med lån fra Distriktenes utbyggingsfond hadde i 1990 omtrent to tredeler egenkapitalandel under 20 prosent.
Halvparten av disse hadde negativ egenkapital. Industri-bankens undersøkelse av foretak med lån i Småbedriftsfondet
Tabell 4.1 Egenkapitalandeler. Kilder: NOS Regnskapsstatistikk, Oslo Børs, Norges Bank, Den Norske Industribank AlS
1980 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 Jnd.jbergv.
SSB (50/50) 16,9 16,5 16,5 18,6 20.6 21,4 22 22,3 23,7 23,6 23,6 Jnd.jbergv.
SSB (80120) 23,6 24,1 26,2 27,7 27,9 28,1
Bønnot. ind.selsk.
(50/50) 19 18,7 17,7 24,2 26 24,9 22,S 20,6 22,3 24,1 26,4 BønnoL ind.øeIsk.
(80120) 21,1 20,9 19,7 29 3 1 ,7 30,8 27,6 25,6 27,6 30 32,4 BønnoL leIsk. taL
(50/50) 18.1 17 16 21,6 23,8 24,2 22 20,6 22 23,9 26,2 DU-bedr. SEBRA
(50/50) 20,8 20,3 19,7 21 21 22
Smlbedr.fondet
(100/0) 1 1,5 12,5 15,1 15,9
Engroshandel
SSB (50/50) 16,4 18,3 19.0 19,7 19,3 19,4 20,4 22,S 22,6 22,S 25,4 Engroshandel
SSB (80120) 22,2 23,6 26,8 26,8 26.6 29,3
Detaljhandel
SSB (50/50) 17,7 18,6 18,7 1 8,3 17,4 17,5 16,4 16,1 18,6 Detaljhandel
SSB (80120) 21,1 20,3 21,S 20,0 19,7 21,4
Olje/gass
SSB (50/50) 12,1 14,2 8,0 7,7 8,9 14,2 15,0 24,1 25,1 28,1 28,7 Olje/gass
SSB (80120) 14,4 15,2 30,4 32,7 36,4
viste en mye lavere egenkapitalandel i bedrifter med omset
ning under 10 millioner kroner enn i bedrifter med omsetning over 10 millioner kroner.
Fra NHOs undersøkelse av medlemsforetak innen industri, håndverk og service (NHO 1992) framgår det at service
næringen (særlig bedrifter innen hotell og restaurant) per 3 1 . desember 1990 hadde størst andel bedrifter med lav egen
kapitalandel, mens over 60 prosent av håndverksbedriftene hadde en egenkapitalandel på over 20 prosent Egenkapital
andelen var gjennomsnittlig høyest i de minste bedriftene (med 1-10 ansatte), og avtok med antall ansatte. Dette forklares i undersøkelsen med at de minste bedriftene for en stor del driver en lite kapitalkrevende virksomhet. Bedrifter med mindre enn 10 ansatte utgjorde 35 prosent av utvalget.
Da tallmaterialet for en stor del bygger på opplysninger fra bedriftsledere, og svarprosenten var forholdsvis lav, advares det mot å trekke "bastante konklusjoner" om bedriftenes faktiske soliditet
Figur 4.3 Egenkapitalandeler. Kilde: SSB Regnskapsstatistikk
PROSENT 30
1 6
10
5
..-... . .' .'
... fIo.·
1885 ,. 11187 ,. ,. 11180
-- BØRSNOTEmE
INDUSmI·
sa.sKAPER. 1Q&O
_ ItOJ8TRl OO BERGVERK.
SS8 � ... DLJ..BEDRIFTEIV
SEBRA/NB �&O
_ _ _ o SMAøeDRIFTS
FONDET 101!j0
Regnskapsstatistikken gir opplysninger om egenkapital
andeler og om hvorvidt egenkapitalandelen varierer med antall sysselsatte. A v figur 4.4 framgår det at innen bergverk og utekonkurrerende industri og innen petroleumsvirksom
heten har henholdsvis 45 prosent og 50 prosent av foretakene en egenkapitalandel på mer enn 30 prosent. Innen detalj
handel og skjermet industri har en forholdsvis stor del av foretakene lav egenkapitalandel. Statistikken som ligger til grunn for figur 4.4 omfatter 1490 foretak innen detaljhandel, 530 foretak innen engroshandel, 934 industriforetak. (av dette 268 foretak. innen skjermet industri) og 55 foretak innen petroleumsvirksomhet. SSBs regnskapsstatistikk viser dessu
ten at innen industrien er egenkapitalandelen stigende med antall ansatte inntil foretaket har 500 ansatte, deretter er egenkapitalandelen avtakende.
Blant annet på grunn av ulikheter med hensyn til regn
skapsmessig praksis er det vanskelig å sammenlikne nivået
Figur 4.4 Egenkapitalandeler. Fordeling i ulike næringer, 1990. Kilde:
SSB Regnskapsstatistikk
SKJEAMET � �
INDUSTHI "OLJE 00 C1ASS
�tlt[ill
6 • � � � � � � � � •
EGENKAPITAL ANDEL 11180
O
MER ENN 30 'II.IIII
20 · 28.8"
. 10.11,8"
� 0.0·1.8"
�
UNDERO "på egenkapitalandelene mellom land. Sammenstillinger som er gjort, kan imidlertid tyde på at norske foretak har en noe lavere egenkapital enn hva som er tilfellet internasjonalt (jf.
Kinserdal 1992).
Selv om egenkapitalandelen har vært stigende på 1980-tallet, synes det å være en generell oppfatning at den interne sparingen i bedriftene har vært for lav. Dette er begrunnet delvis med høyere realrente og delvis med at bankene er blitt mer restriktive med å gi lån. Bakgrunnen for den lave egen
kapitalandelen er trolig at det tidligere skattesystemet opp
muntret til lånefinansiering av investeringer. Fallet i priser på eiendommer er en av grunnene til reduksjon i egenkapital i næringslivet.
Under tidligere skatteregler kunne et foretak sette av 23 prosent av overskuddet skattefritt til konsolideringsfond. I forbindelse med skattereformen var det mulig å føre disse avsetningene til egenkapitalen uten beskatning. Det samme gjaldt 40 prosent av negative saldoer. I tillegg kan resterende negative saldoer under visse vilkår gjøres skattefrie. Disse reglene medfører at den bokfØrte egenkapitalen i bedriftene vil kunne stige betydelig. Skattelettelsene er utformet slik at de skal kunne komme foretak med særlig lav egenkapital til gode (banknæringen, små og mellomstore bedrifter).