KAPITTEL 3 UTVIKLINGSTREKK I NORSK
3.5 Få store og mange små og mellomstore bedrifter
De aller fleste norske foretak er små (mindre enn 20 syssel
satte) eller mellomstore (20-100 sysselsatte). Små bedrifter utgjorde i 1989 således ca. 95 prosent av alle norske bedrifter og i underkant av 40 prosent av sysselsettingen i privat sektor. Tilsvarende tall for de mellomstore bedriftene er 4 prosent og 23 prosent. Ca. en tredjedel av de sysselsatte i privat sektor arbeider dermed i de store foretakene (1 100 bedrifter i alt) mens to tredjedeler arbeider i små- og mellom
store bedrifter (123 000 bedrifter i alt).
Det er store variasjoner mellom næringer med hensyn til hvor mange årsveIk som utføres innen små og mellomstore bedrifter. I 1 988 var denne andelen således over 70 prosent for bedrifter innen bygg og anlegg, varehandel, personlig tjenesteyting og hotell- og restaurantnæringen, mens den var en del lavere for industrien. Store bedrifter forefInnes hovedsakelig innen bryting av kull, utvinning av råolje og naturgass, bryting av malm, treforedling og produksjon av kjemiske råvarer, det vil si i produksjon av råstoff og halvfabrikata der stordriftsfordeler gjør seg gjeldende (Osland
1991).
I 1989 arbeidet ifølge SSBs industristatistikk ca. halvpar
ten av de industrisysselsatte i små og mellomstore bedrifter.
Små og mellomstore bedrifter. Kjennetegn og problemer
I en undersøkelse utført ved Stiftelsen for samfunns- og næringslivsforskning i Bergen, fant Osland (1991) at de fleste nyetableringer i Norge foregår i form av små og mellomstore bedrifter. De små og mellomstore bedriftene fInnes i stor
1 Det er i stor grad samsvar mellom foretak og bedrift når sysselsettin
gen er pA dette nivAet. Begrepene brukes derfor om hverandre i det følgende.
grad i distriktene, og norsk distriktspolitikk kan denned muligens være noe av årsaken til at industrien har en stØrre andel av 5MB enn andre nordiske land.
Osland (1991) konkluderer i sin rapport med at 5MB er relativt dårlige verdiskapere. Dette skyldes hovedsakelig lav bearbeidingsgrad, det vil si at utgifter til kjØp av innsatsfak
torer (eksempelvis varer) utgjør en relativt stor del av drifts
inntektene. De små og mellomstore bedriftene opererer hovedsakelig innen skjennet og hjemmekonkurrerende sektor og er ofte underleverandører til større foretak:. Kapitalen per sysselsatt er relativt lav, slik at lønnskostnadene utgjør en hØY andel av de totale kostnadene. Lønnskostnaden per sysselsatt er imidlertid lav i de små bedriftene.
Ved NTNF er det foretatt en undersøkelse av syssel
settingsveksten i nyetablerte bedrifter med mindre enn 20 sysselsatte på oppstartingstidspunktet i perioden 198:>-88 (Rusten 1990). Undersøkelsen konsentrerer seg om industri
bedrifter innen trevarer og møbelproduksjon, metallvarer, maskiner, elektriske apparater og materiell.
Samlet for disse bransjene ble over en femårsperiode nesten halvparten av de nyetablerte småbedriftene borte.
Sysselsettingsveksten i de bedriftene som overlevde, utgjorde mindre enn en nyansatt per år. Særlig innen produksjon av trevarer var veksten i sysselsettingen gjennom nyetableringer ikke stor nok til å oppveie sysselsettingsnedgangen i etablerte bedrifter.
Figur 3.14 gir en oversikt over sentrale størrelser for små og mellomstore bedrifter innen industrien.
Næringslivets Hovedorganisasjon utførte i 1991 en spørre
undersøkelse som omfattet 1000 medlemsbedrifter (NHO 1992). I utvalget hadde 87 prosent av bedriftene færre enn 50 ansatte, de fleste var organisert som aksjeselskaper og halv
parten av de personlig eide selskapene var håndverksbedrif
ter. Ca. 3/4 av bedriftene var relativt veletablerte. Lederne i disse bedriftene oppfattet særlig markedsføringsproblemer, konkurranseforhold knyttet til pris, beliggenhet og
overkapa-sitet som sine svake punkter. Flertallet av bedriftene produ
serte for innenlandsk salg. Hovedårsaken til lav eksportandel ble oppgitt å være manglende kompetanse eller eksport
apparat eller at bedriftens økonomi ikke var god nok. Et stort flertall av bedriftene sa de hadde behov for ekstern konsu
lenthjelp. Mange hadde imidlertid ikke kjennskap til den offentlige veiledningstjenesten, og bare 22 prosent hadde benyttet seg av slik bistand.
En undersøkelse av bedrifter som søkte lån i Småbedrifts
fondet i perioden 1989-90, viser at bedriftene prioriterte produkt- og produktutvikling framfor markedsføring og markedskontakt (Den Norske Industribank AlS 1991). Ny
etablerte bedrifter brukte imidlertid mer penger på markeds
føring, hadde en høyere eksportandel og kjØpte dessuten i større grad brukt produksjonsutstyr enn de etablerte bedrifte
ne. De små bedriftene som ble omfattet av undersøkelsen, benyttet i liten grad ekstern faglig kompetanse i styret. Også
Figur 3.14 Små og mellomstore bedrifters andel av bedrifter, syssel
setting og bruttoproduksjon i industrien. Kilde: SSB Industristatistikk
PROSENT 100
110
liO 40 30 20 10
O..l....-... �
ANTAll. BEDRIFTER 8YS8ELSETTlNQ BRUTTOPRODUKSJON
her var det en annen tendens i de relativt nyetablerte bedrifte
ne, idet flere av disse foretrakk å knytte til seg ekstern kompetanse i styret
Bedrifter med lån i Distriktenes Utbyggingsfond (DU) sysselsetter i overkant av 100 ()()() personer. Over en fjerde
del av DU-bedriftene var i 1990 klassifisert som hØyrisiko
bedrifter. Omtrent 40 prosent av de sysselsatte arbeider i bedrifter med hØY risiko, mens ca. 40 prosent av investerin
gene i 1990 ble foretatt i bedrifter med dårlig kontantinn
tjening (Norges Bank 1992).
Eierstrukturen i norske foretak
Ved Foretaksregisteret i Brønnøysund var det per 31. mars 1992 registrert i underkant av 200 ()()() selskaper. Nesten 60 prosent av disse var organisert som aksjeselskaper. I midten av juni 1992 var ca. 121 selskaper notert på Oslo Børs. Av dette utgjorde 5MB-listen ca. 16 selskaper. Industriselskapene svarte per 3 1 . januar 1992 til nesten tre fjerdeparter av den totale marlcedsverdien i de børsnoterte selskapene. I løpet av 1991 ble vel 24 ()()() nye selskaper opprettet, mens over 5600 selskaper ble slettet fra Brønnøysund-registeret.
For selskaper som er registrert i Verdipapirsentralen, fmnes opplysninger om eiere, og med bakgrunn i disse dataene ville det være mulig å "nøste" seg fram til hvor sterk.
innflytelse de enkelte eiergruppene har. Her nøyer vi oss imidlertid med å gjengi VPS ' egne beregninger av kryss
eierskap i de børsnoterte selskapene (figur 3. 15).
Ved utgangen av januar 1992 bidro de 15 største selska
pene med vel 76 prosent av den totale markedsverdien for alle børsnoterte selskaper. Omkring 500 000 personer eier aksjer som er notert i Verdipapirsentralen (som omfatter vel 120 børsnoterte og 80 ikke-børsnoterte selskaper). Private investorer i de børsnoterte selskapene er mange og "små", idet de fleste eier aksjer for under ett tusen kroner. Totalt eide imidlertid private investorer ikke mer enn 15 prosent av kapitalen i de børsnoterte selskapene per 3 1 . desember 199 1 .
Innen industrien var i 1989 ifølge SSBs industristatistikk nesten tre .fjerdedeler av foretakene organisert som aksjesel
skaper. En undersøkelse blant medlemsbedriftene i Nærings
livets Hovedorganisasjon (NHO 1992) i 199 1 viste at i 72 prosent av bedriftene som er organisert som aksjeselskap, deltok eiere i den daglige driften. Mer enn halvparten av de eierne som deltok i driften, eide sammen med familien minst to tredeler av bedriften, og omfattes denned av delings
modellen i skatterefonnen om eierstrukturen ikke er endret eller endres.
Maktutredningen i 1978 samlet inn materiale om eierfor
hold i 300 foretak i 12 hovedbransjer. Undersøkelsen konklu
derte med tiltakende eierkonsentrasjon i flertallet av foretak.
(unntak. fantes først og fremst i forretningsbankene). Mens institusjoner dominerte eiersiden i de fleste storforetakene, hadde mellomstore industriforetak høy personlig eierandel.
Figur 3.15 Krysseierskap i børsnoterte selskaper. Kilde: Verdipapir
sentralen
PROSENT
100 I=l PERSONUO
C:::I NÆRINGSDRIVENDE, PRIVATPERSONER l!!!!!!!1l AKSJE· 00 lB! OØL.JGASJONSFOI\I)
[ill
SELVSTENDIGE STATS-00 KOMMUNEFORETAK. ANDRE
D
PRIVATE AKSJESELSKAP� PRIVATE PENSJONS
R2Sll KASSER. FORSIKRING
• BANKER, J<REDITT· 00 FINANSFORETAK
�
STATSFORVALTNINGENI et vedlegg til den svenske utredningen "Agande och intly
tande i svenskt nlUingsliv" oppswnmerte Berrefjord og Dahl tidligere undersøkelser om eierforholdene i norsk nædngsliv, samtidig som de redegjorde for en undersØkelse foretatt i 1986 (Berrefjord og Dahl 1988).
Aksjonærundersøkelsen 1986 omfattet innsamlet materiale fra de største foretakene (335 aksjeselskaper) i 12 hoved
bransjer. Oljeselskaper som ikke hadde distribusjonssystemer i Norge, og bedrifter innenfor landbrukssektoren var holdt utenfor. Undersøkelsen konkluderte blant annet med at antall store eiere var redusert. Dette skyldtes Økning i enkelte eieres aksjeposter og gjaldt så vel personlige som institusjonelle eiere. Det hadde videre skjedd en økning i antallet institusjo
nelle eiere. Bransjer innen personlig tjenesteyting hadde flest personlige eiere, mens økningen i antall institusjonelle eiere særlig fant sted innen industri og skipsfart. Fåtallsdominansen som var påvist ved tidligere undersøkelser, var enda mer markert. Eksempelvis var en tredjedel av foretakene fullt ut eid av en eneste aksjonær, mens 60 prosent av selskapene var kontrollert av en aksjonær. Det var imidlertid store forskjeller mellom bransjene. Strukturen i de store foretakene ble be
skrevet som følger:
1 . Et relativt lite antall foretak med mange eiere og med ganske mange eierskap innover i norsk næringsliv.
2. En stor gruppe foretak som var eid og kontrollert av en eller noen få, fortrinnsvis institusjonelle, eiere.
Vi er ikke kjent med at det foreligger senere oppdaterte undersøkelse av hvem som eier norsk næringsliv.