Det foreslåtte Vinstraelva naturreservat ble sendt på høring med forslag til vern i mai 2016 sammen med fire andre områder i Oppland fylke. Etter høring utsatte Fylkesmannen tilråding
for Vinstraelva i påvente av endelige avklaringer med avtaler om frivillig vern. Slike avtaler foreligger nå.
5. Vinstradalen, Nord-Fron kommune, Oppland fylke Totalareal 4.157 daa, hvorav 3.866 daa produktiv skog.
Området ligger i midtre del av Vinstradalføret, mellom Kvikne i nordøst og Graupesand sør for Tverrbygda i sørvest.
Verneformål og særskilte verneverdier:
Formålet med naturreservatet er å bevare en bestemt type natur i form av en meget stor, velutviklet, svært variert, artsrik og mektig elve- og bekkekløft, sjeldne og rike skogtyper som lågurtskog, høgstaudeskog, boreal lauvskog, bekkekløft, flommarksskog/gråor-heggeskog i tillegg til rasmark og bergvegger. Videre har området en særlig betydning for naturmangfold ved at det er et viktig leveområde for sjeldne, sårbare og truede arter, deriblant et stort mangfold av karplanter, makrolav og vedboende sopp hvor mange arter er knyttet til gammel naturskog med mye død ved. Området har i tillegg spesielle kulturbetingede elementer og kulturpregede vegetasjonssamfunn. Konsentrasjonen av naturverdier og biologisk mangfold i området som er knyttet til den internasjonale ansvarstypen bekkekløft, er unike.
Det er en målsetting å beholde verneverdiene i best mulig tilstand, og eventuelt videreutvikle dem.
Verneforslaget danner et stort og mektig elvejuv med meget store naturverdier. Her er omtrent alle aspekter som gjør elve- og bekkekløfter til spesielle og verdifulle naturområder godt representert. Stort areal og stor økologisk variasjon (topografi, lokalklima, berggrunn og løsmasser) gir grunnlag for meget stor spennvidde i skogtyper. Her er både noen av de tørreste og noen av de fuktigste skogmiljøene som finnes i regionen representert, med hele spennet fra varme furuskoger via lågurtgranskog, til flommarkskog, frodig gråor-heggeskog og fuktige, skyggefulle granskogshellinger. Rike skogtyper dekker store arealer. Av truete vegetasjonstyper inngår høgstaudesgranskog, og (trolig) kalkskog, samt også rik
rasmarksvegetasjon. I tillegg er det meste av området gammelskog som er lite preget av nyere tids inngrep, og området framstår som lite fragmentert. Dessuten finnes også partier med gammel naturskog som bare i beskjeden grad har vært utsatt for gjennomhogst, med god kontinuitet, og slike steder kan ha fungert som refugier for sårbare dødvedarter.
Artsmangfoldet er meget rikt, både generelt med stor spredning og variasjon i artsgrupper, og mht. sjeldne og rødlistede arter. Dette er godt dokumentert for karplanter, makrolav og vedboende sopp, men gjelder høyst sannsynlig også for andre grupper som er dårligere undersøkt. Spesielt den epifyttiske lavfloraen er meget rik, med mange ”bekkekløftarter” til stede, noen også i store populasjoner. Skogen har også uvanlig rik vedsoppflora (spesielt til Gudbrandsdalen å være). I alt er 36 rødlistearter påvist. Området må ses på som en del-lokalitet av hele Vinstra-dalførets svært verdifulle bekkekløftmiljøer, der de ulike
delområdene samvirker og forsterker hverandre. Sammen danner de ulike del-lokalitetene et av de viktigste og mest intakte elvejuvområdene i Norge (og Europa), med en konsentrasjon av naturverdier knyttet til slike miljøer som er unikt i internasjonal målestokk. Dette
understrekes av at det hittil er påvist minst 67 rødlistearter i Vinstra-dalføret (alle del-lokaliteter samlet). Dellokaliteten Rognli – Graupesand er en vesentlig del av dette
elvejuvkomplekset, og den delen av dalen som har størst areal gammelskog, størst økologisk
variasjon, med store kvaliteter knyttet til omtrent alle aktuelle skogtyper, og et svært rikt artsmangfold. Isolert sett oppfyller området mangelanalysen svært godt når det gjelder skogtypen bekkekløft. Av generelle mangler oppfylles (1) lavereliggende skog middels godt, (2) rike skogtyper i meget stor grad, (3) gammel naturskog (naturlig dynamikk) middels godt, (4) viktige forekomster av rødlistearter meget godt. Dessuten oppfylles delkriteriet
internasjonale ansvarstyper svært bra (i kraft av bekkekløft som skogtype). Av spesielle skogtyper vil (1) bekkekløft, (2) boreal lauvskog, (3) flommarkskog, (4) rik lågurtskog oppfylles meget godt, mens (5) gråor-heggeskog, (6) høgstaudeskog, (7) boreal naturskog oppfylles i middels grad. Området har verneverdien 6, nasjonalt verdifullt og svært viktig.
Andre interesser:
Brukerinteressene i området er knyttet til skogbruk, beite, jakt og annet friluftsliv. Det er to utslåtter innenfor området. Der gamle stier/råk ved elva er tatt av ras, kan det være ønske om å reetablere disse. Det er under etablering en kulturlandskapspark inntil og delvis innenfor området med vedlikehold av gamle råk og ferdselsveger, informasjon og inngjerding av hvileplasser (ca. 6 m2 store) for bl.a. oppsetting av benker. Verneforslaget grenser til eksisterende veger (både fylkesveg 255, og private veger) som må ha rom for vanlig vedlikehold.
Tekniske inngrep:
Vinstra-vassdraget er regulert. Det er ikke direkte inngrep eller installasjoner knyttet til dette innenfor foreslått verneområde, men utenom flomperioder er det kun restvassføring i elva gjennom området. Det går ei høgspentlinje, ei lågspentlinje og en telefonkabel i luftspenn over dalen. De to sistnevnte er parallellført. Det går flere traktorveger i området. Disse er avmerket på vernekartet. Dette er delvis gamle ferdselsveger, bl.a. til Tunga (Tungavegen).
Det er i forskriften gitt rom for vedlikehold av og slått på to eksisterende utslåtter innenfor området på eiendommen gnr./bnr. 216/1. Dette innebærer imidlertid ikke bruk av gjødsel og plantevernmidler. Ned til disse utslåttene går det en traktorveg. Denne er vist på vernekartet.
Per i dag har deler av denne traktorvegen rast ut. Bruk av utslåttene forutsetter at denne
traktorvegen tillates å bli satt i stand. Eksisterende stier/råk blir bl.a. vedlikeholdt i forbindelse med jakt. Dette er verdifullt for atkomsten til området. Fylkesmannen har tidligere også uttrykt seg positiv til reetablering av stier/råk ned til vassdraget der disse er tatt av ras/flom så lenge dette ikke kommer i konflikt med naturmiljøet, verneformål og verneverdier. Det samme gjelder tilrettelegging for en kulturlandskapspark. Dette vil utgjøre minimale inngrep, og vil sikre atkomst til et område som ellers er svært vanskelig tilgjengelig, i tillegg til å ha muligheten for å kunne gi informasjon om verneverdiene i området. Det er behov for vedlikehold og eventuelt nyoppføring av gjerder innenfor området i forbindelse med beite.
Slikt vedlikehold omfatter også nødvendig rydding av vegetasjon ved gjerdet slik at dette ikke blir ødelagt av f.eks. vindfall. Ved nyoppføring av gjerde vil det måtte bli gitt tillatelse til nødvendig rydding av vegetasjon for slik etablering. Forslag til vernegrense ligger noen steder i nærheten av dyrkamark. Her vil det kunne bli snakk om å ta ut vindfall. Når det gjelder forholdet til fylkesveg 255 og vernegrense langs denne, viser vi til det som er sagt om dette foran under innspill og kommentarer til oppstartmelding. Det foreligger ikke avtale om frivillig vern. Dette er under arbeid. Ut fra foreliggende kunnskap er det ikke behov for vesentlig skjøtsel i området for å ivareta verneverdiene. Det forekommer imidlertid litt planting av gran. Det kan være aktuelt å ta ut eller regulere dette.
Høringsuttalelser:
Dette området var på felles høring sammen med 4 andre områder i Oppland fylke som allerede er vernet.
Verneplanen er sendt på høring til berørte grunneiere, rettighetshavere, berørte kommuner og Oppland fylkeskommune, samt til Mjøsen Skog SA, Viken Skog SA, SB Skog AS, Oppland Bondelag, Oppland Bonde- og Småbrukarlag, Forum for natur og friluftsliv Oppland,
Naturvernforbundet i Oppland, Norsk Ornitologisk Forening avd. Oppland, Norges Jeger- og Fiskerforbund Oppland, Oppland Orienteringskrets, Oppland Skikrets, Statens vegvesen Region øst, Forsvarsbygg, VOKKS Nett, Eidsiva Energinett, AVINOR AS, Biologisk institutt UIO, Den Norske Turistforening, Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard, Fakultetet for naturvitenskap og teknologi, Friluftslivets fellesorganisasjon, Friluftsrådenes Landsforbund, Jernbaneverket, Kjemisk Forbund, Kommunal- og
moderniseringsdepartementet, Kommunenes sentralforbund, Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon, Luftfartstilsynet, Natur og Ungdom, NHO Reiseliv, Norges
Bondelag, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Norges Geologiske Undersøkelser, Norges handikapforbund, Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité, Norges Luftsportsforbund, Norges Miljøvernforbund, Norges Naturvernforbund, Norges
Orienteringsforbund, Norges Skogeierforbund, Norges vassdrags- og energidirektorat, Norsk Biologforening, Norsk Bergindustri, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Norsk Botanisk
Forening, Norsk Industri, Norsk institutt for naturforskning, Norsk institutt for skog og landskap, Norsk Organisasjon for Terrengsykling, Norsk Orkideforening, Norsk Ornitologisk Forening, Norsk Sau og Geit, Norskog, Norsk Zoologisk Forening, NSB
hovedadministrasjonen, NTNU Fakultetet for naturvitenskap og teknologi, NTNU Ringve botaniske have, NTNU Vitenskapsmuseet, Riksantikvaren, SABIMA, Statens
landbruksforvaltning, Statens Kartverk, Statkraft SF, Statnett SF, Stedsnavntjenesten for Østlandet og Agderfylkene, Statskog SF, Universitetet for miljø- og biovitenskap,
Universitetets naturhistoriske museer og botanisk hage, Vegdirektoratet, WWF-Norge og Telenor Servicesenter for nettutbygging.
Sammendrag av høringsuttalelsene:
Det er mottatt 12 uttalelser til den aktuelle høringa som omfattet fire andre områder i tillegg til Vinstradalen. Uttalelser som går på generelle forhold er referert i pkt. 6.
Jernbaneverket, Statnett, Direktoratet for mineralforvaltning og Industri Energi har ingen merknader til verneforslaget.
Landbruksdirektoratet viser til at det for Vinsterelva ikke er gitt en bestemmelse om motorisert ferdsel i forbindelse med etablering av saltplasser. De ber om at en slik bestemmelse blir vurdert tatt inn.
Språkrådet mener sammensetningen av navnet Vinstraelva er uheldig. I herredsregisteret og Sentralt stedsnavnregister er Vinstra usammensatt navn på elva. Dette navnet får i
sammensetninger formen Vinster-. Språkrådet tilrår derfor primært navnet Vinstra naturreservat, subsidiært Vinsterelva naturreservat.
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) viser til at det et eksisterende 22kV
distribusjonsnett tilhørende Gudbrandsdal Energi som krysser det foreslåtte verneområdet.
NVE viser videre til at det gjennom NVEs digitale kartlegging av småkraftverk er registrert 2 potensielle småkraftverk i konflikt med det foreslåtte verneområdet. Disse vil ha en installert
effekt og gjennomsnittlig årlig produksjon på hhv. ca. 0,5 MW/1,8 GWh og ca. 1 MW/3,9 GWh. NVE påpeker at denne ressurskartleggingen ikke er en prosjektplanlegging der resultatet kan brukes til konsesjonssøknad og bygging. Identifiserte prosjekter fra denne studien er et grunnlag for videre studier som tar opp mangler denne ressurskartleggingen har, som f.eks. eiendomsforhold og miljøforhold.
Statens vegvesen Region øst (SVV) viser til at de avga uttalelse til varsel om oppstart av verneplanarbeidet, og herunder spesielt avgrensing av forslaget om vern av Vinstra mot fylkesveg 255 – Skåbuvegen. SVV viser til at innspillet er tatt hensyn til, og de har derfor ikke flere merknader til verneforslaget.
Nord-Fron kommune er positive til vern av området, men mener skjøtsel og rydding av ei randsone mot dyrket mark og kulturbeiter på inntil 10 meter bør være unntatt søknadsplikt.
Det er videre viktig at vernet ikke medfører ulemper i forbindelse med etableringen og driften av kulturparken. I tillegg må stier/råk og traktorveger kunne vedlikeholdes og brukes også etter at det er opprettet naturreservat.
Fylkesmannens kommentarer:
Landbruk
Etablering av saltplasser ved hjelp av motorisert framkomstmiddel utenom traktorvegene i området har ikke vært sett på som særlig aktuelt, bl.a. fordi det er en generell tillatelse til nødvendig motorferdsel i forbindelse med landbruksnæring på eksisterende traktorveger og fordi terrenget for øvrig er svært bratt. Vi ser likevel ikke bort fra at det kan oppstå situasjoner der motorisert ferdsel kan være nødvendig ut over dette. Det vil derfor bli tatt inn en slik hjemmel som påpekt av Landbruksdirektoratet.
Bestemmelsen i verneforskriften om skjøtsel av randsoner mot dyrket mark og kulturbeiter er ment for å kunne ta ut vindfall og trær som henger ut over gjerder og dyrkamark, i tillegg til en viss grad av tynning der trærne skaper uforholdsmessig mye skygge på tilgrensende dyrkamark og kulturbeite, og der dette kan gjøres uten at viktige verneverdier går tapt eller at det kommer i vesentlig konflikt med verneformålet. Slike tiltak må derfor gjennomføres etter søknad. Fylkesmannen har ikke motsatt seg etablering av deler av en kulturpark i forkant av vernet. Det er også hjemmel for slike enkle tiltak i verneforskriften, jf. § 7 bokstavene g, h og k i utkast til forskrift. Det samme gjelder vedlikehold og bruk av stier/råk og traktorveger.
Navn
Fylkesmannen ser at navnet på det foreslåtte verneområdet fram til nå, Vinstraelva, er uheldig. Navnet Vinstra eller Vinsterelva har imidlertid heller ingen tradisjon lokalt for det aktuelle området. Navnet Vinstra blir gjerne forbundet med tettstedet med dette navnet. Vi har fått innspill fra grunneierne på navnet Vinstradalen. Etter kotakt med Språkrådet får vi opplyst at tilbake i 2006 er gjort vedtak om godkjenning av navnet Vinstradalen. På denne bakgrunn tilrår Fylkesmannen navnet Vinstradalen på det nye verneområdet.
Energi
Det er tatt hensyn til eksisterende 22 kV kraftlinje gjennom området i verneforskriften.
Bestemmelsene er i tråd med standard bestemmelser for dette. NVE viser til at verneforslaget er i konflikt med 2 potensielle småkraftverk registrert i en ressurskartlegging. I Oppland har det vært konsesjonsbehandling av mange småkraftverk de siste årene. Flere av disse har blitt nektet konsesjon av NVE og også av OED etter klagebehandling. I OED sine retningslinjer for små vannkraftverk uttales det at «tiltak som kommer i konflikt med arter som er «kritisk truet» eller «sterkt truet», eller naturtyper Norge har et internasjonalt ansvar for, eller vil vanskeliggjøre nasjonal oppfyllelse av internasjonale avtaler kan ikke påregne å få
konsesjon». Det ene kartlagte potensielle småkraftverket vil berøre en sterkt truet art, og begge vil berøre naturtypen bekkekløft som Norge har et internasjonalt ansvar for å ta vare på.
Denne aktuelle bekkekløfta, Vinstras bekkekløft ved Rognli-Graupesand, har store nasjonale verneverdier, og den aktuelle strekningen har som en av få fått høyest mulig verdi.
Fylkesmannen viser også til at på et generelt grunnlag skal de samfunnsmessige fordelene være større enn ulempene for å få konsesjon for utbygging av vannkraft.
Kraftutbyggingspotensialet for de to kartlagte prosjektene synes begrensede i forhold til mulige inngrep og negative konsekvenser for naturmangfoldet. På denne bakgrunn virker det lite sannsynlig at det ville bli gitt konsesjon for utbygging av de to småkraftverkene dersom det skulle ha kommet til en konsesjonsbehandling.
Samferdsel
Det er i etterkant av høring vært drøftinger mellom SVV og fylkesmannen om grensa for et areal langs fylkesveg 255. Det er enighet om å følge eiendomsgrenser mellom de private eiendommene og areal ervervet av Oppland fylkeskommune til vegformål. Der det ikke er ervervet slikt areal skal vernegrensa følge reguleringsplanen for utbedring/omlegging av fylkesvegen i området. Der det heller ikke foreligger noen reguleringsplan (i sør langs vegen) skal vernegrensa legges i en avstand av 15 meter fra midten av eksisterende fylkesveg. Det er også enighet om å ta inn bestemmelser i verneforskriften som hjemler rydding av vegetasjon som utgjør en sikkerhetsrisiko langs fylkesvegen, i tillegg til en hjemmel for nødvendige tiltak innenfor naturreservatet for vedlikehold av fylkesveg 255, sammen med bestemmelser som hjemler motorisert ferdsel for å gjennomføre disse tiltakene.
Friluftsliv
Fylkesmannen vil følge opp sentrale retningslinjer for sykling i verneområder.
Fylkesmannens tilråding:
Fylkesmannen tilrår vern av Vinstradalen som naturreservat i samsvar med vedlagte forslag til verneforskrift og kart med grense.
Miljødirektoratets tilråding:
Miljødirektoratet har omtalt spørsmål knyttet til forskriften i kap 7. Miljødirektoratet støtter fylkesmannens vurdering av avgrensning av verneområdet.
Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for å tilpasse forskriften til mal uten at dette endrer restriksjonsnivået.
Tilråding Vinstradalen:
Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform og avgrensing av verneområdet.
Det er foreslått noen mindre endringer i forskriften etter høring.
Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle kommentarene i kap. 7 og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår vern av Vinstradalen som naturreservat.