De to områdene som tilrås vernet har vært på felles høring. Begge områdene ligger i Sogndal kommune og det er samme grunneier som har tilbudt begge områdene for frivillig vern.
Høringuttalelser:
Verneplanen ble sendt på høring til berørt grunneier, Sogndal kommune og Sogn og Fjordane fylkeskommune, samt til Jomar Haukås, Bjørn Bjørkum, Åshild Øyre, Magne Selseng, Gunnar Dalaker, Helge Ruud, Torbjørn Olstad, Kjellaug Olstad, Tommy Olstad, Oddbjørn Hauståker, Tommy Skjerven, Steinar Bødal, Mette Marie Heiberg, Nils Evald Loftesnes, Helge Stadheim, Magni Haug Sims, Jørgen Binningsbø, Gyril Fimreite og Arne Kristian Borger, Per Magne Fimreite, Jens Fimreite, Leif Norvald Fimreite, Ingmar Fimreite, Sogndal Bondelag, Sogndal Bonde- og Småbrukarlag, Kaupanger idrettslag, Sogndal jeger- og
sportsfiskarlag, Sogndal Turlag, Sogn Terrengsykkel, Bratt Moro, Sognekraft, Sogn og Fjordane Politidistrikt, Høgskulen på Vestlandet v/ avd. for naturforvaltning,
Naturvernforbundet i Sogn og Fjordane, Norges Jeger- og Fiskerforbund NJFF Sogn og Fjordane, Norges vassdrags- og energiverk region vest, Sogn og Fjordane Bondelag, Sogn og Fjordane Bonde- og Småbrukarlag, Sogn og Fjordane Skogeigarlag, Sogn og Fjordane
Skogselskap, Sogn og Fjordane Turlag, Forum for natur og friluftsliv Sogn og Fjordane, Sogn og Fjordane avd. NOF, Visit Sognefjord, Statens vegvesen region vest, Forsvarsbygg, Norges jeger- og fiskerforbund, Technogarden (nødnett), NOTS, Stadnamntenesta på Vestlandet, Statnett, Avinor, Direktoratet for mineralforvaltning, Universitetsmuseet i Bergen, Den Norske Turistforening, Det Norske Skogselskap, Fortidsminneforeningen, Luftfartstilsynet, Norges geologiske undersøkelse (NGU), Norges Naturvernforbund, Norges Skogeierforbund, Norsk institutt for Naturforsking NINA, Norsk ornitologisk forening (NOF), Norsk
Skogbruksforening NORSKOG, Riksantikvaren, SABIMA, Universitetet i Bergen Geologisk institutt og Verdens Naturfond (WWF Norge).
Sammendrag av høringsuttalelsene:
Fylkesmannen har mottatt 14 høringsuttalelser til verneforslagene. Uttalelser som går på generelle forhold er referert i pkt. 6.
Statens vegvesen har ingen merknader til verneforslagene.
O-gruppa i Sogndal Idrettslag ber om at det må bli tillatt å bruke områdene til orienteringsløp da deler av de to områdene dekkes av orienteringskart.
Kaupanger idrettslag (KIL) har avgitt to høringsuttalelseer. I den første ber KIL om at en bruker mer tid på verneplanprosessen, at det blir arrangert folkemøte, og stiller spørsmål til allemannsretten, sykling, nedsetting av samarbeidsutvalg og områdeavgrensing.
I den andre som er fra etter folkemøtet 22.06.2017, peker idrettslaget på at det er god adkomst til Rodeholene naturreservat, mens veien inn til parkeringsplass ved Goro er stengt, og at dette vil være den beste innfallsporten til Breisete naturreservat.
De kommenterer at skade som følge av terrengsykling må dokumenteres bedre.
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) kan ikke se at de foreslåtte naturreservatene er i konflikt med eksisterende vannkraftverk eller kjente planer for vannkraftverk.
Fra en digital kartlegging av småkraftpotensial er det identifisert et mulig minikraftverk i Breisete naturreservat fra Breisetevatn som er beregnet til å ha et potensial på 1,2 GWh/år.
Siden dette potensialet kommer fra en digital kartlegging er det store usikkerheter knyttet til hvor stort dette er og hvorvidt det er egnet for utbygging. NVE kjenner ikke til
konkrete planer for utbyggingen av dette potensialet.
Det går en kraftlinje gjennom Rodeholene naturreservat som det er tatt hensyn til i verneforskriften. Det er ingen konkrete planer for regional- eller sentralnett i de aktuelle områdene i de planene som NVE kjenner til. NVE har generelt ikke nettselskapenes planer for distribusjonsnett. Statnett SF er høringsinstans og har gitt sin uttalelse til saken.
Områdekonsesjonærer Sognekraft står på høringslista og NVE går ut i fra at de også vil vurdere eventuelle konflikter vedrørende nett.
Norsk organisasjon for terrengsykling – NOTS er positive til vern av skog, men går mot avgrensing av sykling i de planlagde naturreservatene og ber om at § 5b i
forskriftene endres til: "Utanom eksisterande stiar og vegar vist på vernekartet, er bruk av sykkel, hest og kjerre, og riding forbode."
På befaring tok NOTS opp at el-sykler slik de er i dag er ikke så egna til terrengsykling, de er for «klumpete», og stilte spørsmål om det kunne være en idé å presisere i verneforskriftene at det er tråsykkel som er lovlig.
Sogndal køyre- og rideklubb tar ikke stilling til opprettelse av de to naturreservatene, men beskriver hvordan det vil kunne påvirke deres aktivitet.
De ønsker at det gis samme tilgang til ridning som for bruk av kløvhest innenfor
naturreservatene. Hvis det ikke er mulig å gi et slikt generelt unntak for ridning, har de noen spesifikke områder de ønsker tilgang til:
1. Vei/sti opp til Bjørkastølen (Rodeholene).
2. Sti som går ned på vestsiden av Vardaheii (Breidesete).
3. «Pitterløypen» slik at det mulig å ri fra Dalaker og over mot Amlatunnelen uten å måtte gå langs hovedveiene og ned i Amlabukti (Breidesete).
Faggruppe for friluftsliv ved Høgskulen på Vestlandet (HVL) er positive til vern som naturreservat, og peker på at undervisning i friluftsliv må kunne skje etter opprettelse av naturreservat. Sykling må fremdeles kunne foregå på stiene som er merket på kartet, mens sykkelritt er søknadspliktig.
Områdene der de to planlagte naturreservatene Breidesete og Rodeholene er, blir av friluftslivsutdanninga ved HVL brukt til ekskursjoner i basis friluftsliv, skogsfriluftsliv og vinterfriluftsliv.
Avdeling for ingeniør og naturfag, Høgskulen på Vestlandet (HVL) støtter opprettelseav de to naturreservatene, kommenterer de store naturkvalitetene, og mener det må være sykkelforbud av hensyn til verneverdiene. De immaterielle verdiene som fravær av støy må tas vare på (bl.a. forbud mot dronar). Videre mener de at de to verneområdene må inngå som soner i landskap med relativt lite ferdsel og/eller kanalisert til et fåtall stier. De mener
naturreservatene burde vært noe større og kommer med innspill til verneforskriftene, og mener det bør gøres bedre kartlegging av verneverdiene.
Bjørnar Aaberge Dale ber om at det blir anledning til å sette ut fisk i Svarttjødn:
En rettighetshaver til beite og stølsrett i området Breisete ber om at området må kunne nyttes til bruk av hest for kløving i næring, stiene må kunne vedlikeholdes og allemannsretten bør ikke innskrenkes.
Sogndal kommune støtter opprettelse av de to naturreservatene. Kommunen ønsker ikke restriksjoner på sykling og riding som vil være innskrenking av allemannsretten, både av hensyn til folkehelse og utvikling av nyskapende friluftsliv. Kommunen vil ha et
samarbeidsorgan i forvaltningen, og kommunen ser det som positivt at Breisetedammen og veien dit er tatt ut da Sogndal sin viktigste drikkevannskilde er her.
Befaringer og møter:
Fylkesmannen har vært på følgende befaringer i de to områdene:
01.06.2017: Breisete naturreservat med grunneier (for å se på grenser og bli kjent).
13.06.2017: Rodeholene naturreservat med grunneier (for å se på grenser og bli kjent).
21.06.2017: Med representant for Sogndal kommune og grunneier. Det ble sett på avgrensing rundt drikkevannskilden til Sogndal kommune, Breisetedammen/vatnet, og på traktorvei til stølen Breisete. Konklusjon fra befaringen var at Breisetedammen blir holdt utenfor
naturreservatet, og det samme gjelder traktorveien til stølen Breisete.
21.06.2017: Befaring der bl.a. representanter fra Norsk organisasjon for terrengsykkel (NOTS) og Sogn terrengsykkel var med sammen med grunneier. Ble sett på slitasje på stiene over og ved Storemyri (utenfor forslaget for Rodeholene naturreservat) bl.a. fordi mange syklister kommer fra Storehaugen, for å få forståelse om hva konfliktene rundt sykling
gjelder. Deretter ble det sett på stien fra Vardaheii gjennom Breisete naturreservat som er mye brukt til sykling, og tiltak på en avstikkersti fra denne. Befaringa viste at det er behov for mer kunnskap. Dette ble fulgt opp med at Fylkesmannen engasjerte NINA til å gjøre en vurdering av sårbarhet for slitasje på stier i området (NINA prosjektnotat 9, datert august 2017).
30.06.2017: Til Vatnasete og Vassløysa. Her var rettighetshaver på stølen Vassløysa og grunneier til stede. Ble sett på traktorveien til Vatnasete som er en gammel traktorløype som blir brukt ved tilsyn av dammen og vatningsanlegget på Vatnasete. Traktorveien til Vassløysa følger på den siste delen en ny trasé, mens den gamle er grodd igjen og vises lite i terreng og vegetasjon.
14. og 15.08.2017: Befaring med Marianne Evju fra NINA for å påvise stier som skulle kartlegges i forbindelse med rapport om sårbarhet for ferdsel på stier. På slutten av dag 1 var grunneier med for å vise slitasje på sykkelstier ned mot Kaupangerholten (utenfor de planlagte naturreservatene).
Fylkesmannen har vært på disse møtene:
Folkemøte 22.06.2017 på Kaupanger: Det var innledning fra Fylkesmannen, Kaupanger Idrettslag og fra Kaupanger Bygdeutval. Om lag 100 personer var til stede. Det kom
synspunkt på at verneprosessen måtte ta lenger tid med utsatt høringsfrist, at allemannsretten ikke måtte innskrenkes, og at Goro er en viktig innfallsport til Breisete naturreservat.
Innspillene på møtet er kjent fra høyringsuttalelser ellers.
Møte 13.07.2017 med Sogndal kommune: Dette var et arbeidsmøte med administrasjonen i Sogndal kommune der det ble gått gjennom saken og videre framdrift etter folkemøtet 22.06.2017.
Møte 9.11.2017 med Sogn Terrengsykkel: Sogn Terrengsykkel ba om et møte etter rapporten fra NINA om sårbarhetvurdering av ferdsel (prosjektnotat 9, datert august 2017).
Møte 17.01.2018 med grunneier og Norskog for komme fram til enighet om grenser og verneforskrift.
Det foreligger referater fra alle befaringer og møter.
Fylkesmannens kommentarer:
Fylkesmannen har fulgt opp innspillet fra o-gruppa i Sogndal Idrettslag med å foreslå endringer i verneforskriftene slik at mindre og lokale arrangement kan gjennomføres uten søknad (§ 6i), mens det må søkes om større arrangement (§ 3d). Dette gjelder både Rodeholene naturreservat og Breisete naturreservat.
Når det gjelder uttalelsene fra Kaupanger idrettslag, viser fylkesmannen til at de i samarbeid med KIL arrangerte folkemøte 22.06.2017 med over 100 personer til steds. Høringsfristen ble
utsatt. De engasjerte NINA til å gjøre en undersøkelse av sårbarhet på aktuelle stier i de to planlagte naturreservatene. Fylkesmannen ser at Goro kan være en god innfallsport til Breisete naturreservat, men bruken av denne innfallsporten er avhengig av en avtale mellom Sogndal kommune og grunneier. Dersom det ikke er mulig til å kjøre fram til Goro, er
Dalaker litt lenger ned den naturlige innfallsporten til området. Her bør det i så fall komme en parkeringsplass (og informasjon) siden det ikke er opparbeidet parkering her i dag.
Fylkesmannen mener det er mange gode stier for å komme seg inn i Rodeholene
naturreservat. Den viktigste innfallsporten til Rodeholene er ved parkeringsplassen like før en kommer til Sogndal lufthavn. Her bør det settes opp informasjonsplakat.
Fylkesmannen er positiv til opprettelse av et rådgivende utvalg som vil fungere som et samarbeidsorgan.
Når det gjelder uttalelsen fra kjøre- og rideklubben, tilrår fylkesmannen at stien som går ned på vestsida av Vardaheii (delvis innenfor naturreservatet) fremdeles kan brukes til riding. De andre stiene som blir omtalt ligger utenfor grensene for naturreservatene. Vurderinga blir ellers som for sykling.
Fylkesmannen mener verneforskriftene tar hensyn til innspillene fra Avdeling for ingeniør og naturfag, Høgskulen på Vestlandet (HVL). Når det gjelder innspill til strengere verneforskrift som forbud mot droner, kan ikke verneforskriftene gjøres strengere uten å bli sendt på ny høring, og fylkesmannen mener bruk av drone er et lite problem i skogområder. Bruk av drone blir ikke regulert av reglene om motorferdsel i verneforskriftene. Men unødig
forstyrrelse av dyrelivet er forbudt etter § 3b i verneforskriftene, og bruk av droner vil da være forbudt om bruken medfører en unødig forstyrrelse av dyrelivet i området. I slike tilfelle kan forbudet både omfatte å ta av og lette fra området, og å fly inn i verneområdet. Fylkesmannen er enig i at kunnskapen om naturverdiene og hvordan bruken av de påvirker de to
naturreservatene, bør bedres. Flere av problemstillingene som blir tatt opp i uttalelsen peker på at utarbeidelse av forvaltningsplan er viktig, noe fylkesmannen er enig i.
Når det gjelder tillatelse til å sette ut fisk i Svarttjødn, er Fylkeskommunen rette instans til å ta stilling til slike søknader i ikke-lakseførende strekninger av vassdrag. En eventuell søknad om dispensasjon fra verneforskriftene til utsetting bør behandles etter de generelle
dispensasjonsreglene, dvs. om tiltaket kommer i strid med verneformålet og kan påvirke verneverdiene nevneverdig (i tillegg til etter lakse- og innlandsfiskeloven).
Fylkesmannen er godt fornøyd med at Sogndal kommune støtter opprettelse av de to naturreservatene med endret grense slik at Breisetedammen og veien dit er tatt ut. Høringen har vist at de to områdene er viktige for lokalsamfunnet på Kaupanger og for Sogndal, og fylkesmannen har i endringer som er i tilrådd i verneforskriftene tatt hensyn til dette så langt som mulig, i samråd med grunneier.
Fylkesmannen mener det er viktig å holde på allemannsretten etter friluftsloven så langt som mulig uten at denne går utover naturverdiene, og flere innspill fra lokale brukerinteresser er tatt inn i verneforskriftene. Begrensing i bruken av områdene tilrår fylkesmannen bare når det gjelder sykling der naturverdiene er størst og brukerinteressene minst. Fylkesmannen viser til at det etter verneforskriftene kan søkes om bruk av naturreservatene til miljøbasert reiseliv etter plan godkjent av forvaltningsmyndigheten. Informasjon vil, som kommunen peker på, være viktig etter vernevedtak, og fylkesmannen vil samarbeide med grunneier og kommunen om det, noe som inngår som en viktig del av arbeidet med forvaltningsplan. Arbeidet med forvaltningsplan bør komme i gang så raskt som mulig etter vernevedtak.
Avgrensning
Det har kommet noen innspill om utvidelse av naturreservatene uten at disse er nærmere spesifisert.
Ordninga med frivillig skogvern tar utgangspunkt i tilbud fra grunneiere, og innholdet i dette tilbudet blir diskutert i oppstartfasen under utarbeiding av forslag til høringsdokument. Etter at forslag til grenser er sendt på høring kan det ikke gjøres større utvidelser.
Fylkesmannens tilråding:
Allemannsretten, riding og sykling
Fylkesmannen mener det er viktig å holde på allemannsretten etter friluftsloven så langt som mulig uten at denne retten går ut over naturverdiene, og flere innspill fra lokale
brukerinteresser er tatt inn i verneforskriftene. Avgrensing i bruken av områdene tilrår fylkesmannen bare når det gjelder sykling der naturverdiene er størst og brukerinteressene minst. Fylkesmannen tilrår følgende endringer i forhold til forslag til verneforskrifter på høring ved at:
Oppsetting av telt i tråd med friluftsloven er tillatt.
Oppsetting av foreløpige orienteringsposter for turorientering er tillatt.
Gjennomføring av mindre arrangement som skikarusell, lokale orienteringsløp i medhold av forvaltningsplan er tillatt.
Det kan gis dispensasjon for avgrensa bruk av naturreservatet til idrettsarrangement og andre større arrangement.
Fylkesmannen tilrår at riding tillates på stier og (traktor-)veier vist på vernekartet.
I høringsforslaget lå det inne at oppkjøring av skiløype på vegen til Breisetdammen (som er tatt ut etter høringen) og på rørgatetraséen fra dammen (innenfor) kan fortsette etter oppretting av Breisete naturreservat.
Standard forskrift for oppretting av naturreservat er at det kan sykles på stier som blir vist på vernekartet. Dette er til vanlig de stiene som er vist på turkart. Allemannsretten for sykling etter friluftsloven gjelder sykling på stier. Føringene fra KLD er at det i nye naturreservat blir åpna for sykling på eksisterende stier og veier dersom verneverdier i området ikke er vurdert å være sårbare for slik påvirkning.
Mye av høringen har dreid seg om det er aktuelt å avgrense sykling på noen av stiene som er vist på turkartet for Sogndal-Leikanger. Fylkesmannen fikk derfor utarbeidet en rapport ved NINA – Norsk institutt for naturforsking «Vurdering av sårbarhet for ferdsel langs
eksisterende stier i Rodeholene og Breidesete naturreservater» (Prosjektnotat 9, august 2017) for å få et bedre kunnskapsgrunnlag.
De aktuelle stiene som går innenfor naturreservatene og som har vært diskutert, er:
- Breisete naturreservat:
Øystølen-Breisete
Vardaheii-Dalaker
Vardaheii-Hungershaug
I tillegg har det vært sykla på en sti som ikke er vist på turkartet og som er en avstikker mot nord fra stien mellom Vardaheii og Dalaker. Denne stien mener fylkesmannen ikke er aktuell for sykling.
- Rodeholene naturreservat:
Storehaugen-Bjørkestølen
Det har vært diskutert om stien frå Storehaugen over Veslehaugen langs ryggen mot
Eidsfjorden til Hatleeggi som er mye brukt til sykling, går innom Rodeholene naturreservat, men befaringen i området har klarlagt at hele stien ligger utenfor. Stien blir m.a.o. ikke berørt av oppretting av Rodeholene naturreservat. Stien over Veslehaugen til Hatleeggi blir
tydeligvis oppfatta av syklister som et langt mer attraktivt alternativ ned fra Storehaugen enn stien ned til Bjørkestølen.
De to stiene Storehaugen-Bjørkestølen (Rodeholene naturreservat) og Øystølen–Breisete (Breisete naturreservat) er lite brukt til stisykling ifølge Norsk organisasjon for terrengsykling - NOTS. NOTS (og Sogn terrengsykkel) ønsker at alle stier på turkartet skal kunne sykles på.
NOTS skriver at stien Storehaug-Bjørkestølen er «bratt med fare for slitasje som følge av bremsing. Men stien blir i liten grad brukt til sykling, og det er ikke tegn til slik slitasje på stien i dag», og om stien mellom Øystølen og Breisete at denne «er lite aktuell for sykling ("knotesti")». Fylkesmannen har på befaring sett at stien mellom Øystølen og Breisete, selv om den er merket for mange år siden, er vanskelig å se i terrenget på deler av strekningen, og det er trolig en grunn til at han ikke er vist helt korrekt på kartet. Det er fuktige områder både på stien mellom Øystølen og Breisete, og på flere steder på stien ovenfor, ned mot
Bjørkestølen. Disse stiene er derfor sårbare for slitasje som vil gå utover vegetasjonen.
Områdene er viktige for skogsfugl og det er tiurleiker, særlig i nærheten av stien ned mot Bjørkestølen. Etter som stadig flere terrengsyklister oppsøker bratte og utfordrende stier, med nytt og bedre utstyr, må en regne med at flere syklister vil ta i bruk også stier de i dag mener er lite aktuelle for sykling. Dersom det kommer mye slitasje som følge av sykling (og annen ferdsel) på disse to stiene, vil det være behov for tiltak (drenering, steinsetting, omlegging o.l.).
Tilretteleggingstiltak vil gjøre disse kjerneområdene mindre urørte. Både slitasje og tilretteleggingstiltak på stiene vil trolig skade naturverdiene i kjerneområde for skog med nasjonal verdi (***) både ved direkte påvirkning, og, fordi de to stiene går midt gjennom kjerneområdene, ved at de to kjerneområdene blir delt i to.
Dersom det ikke blir forbud mot sykling på disse to stiene, vil det, etter fylkesmannens syn, gå i retning av en utvikling med mer slitasje og påfølgende behov for tilretteleggingstiltak.
Bakgrunnen for dette er at terrengsykling på Kaupangerhalvøya har hatt en svært stor økning de siste årene og stadig er i vekst.
Mange nye ruter er tatt i bruk på Kaupangerhalvøya de siste årene, og mange stier utenfor, og delvis inne i, de foreslåtte naturreservatene har endret seg mye etter at terrengsykling i
området har økt kraftig. Ikke noe tyder på at det har vært en tilsvarende økning i ferdsel til fots, slik at endring i tilstanden på stiene skyldes sykling. Det er etter Fylkesmannen sitt syn svært sannsynlig at det etter hvert må gjøres tilretteleggingstiltak dersom sykling på disse to stiene skulle være tillatt.
Stien ned fra Vardahei mot sørøst ned til Dalaker går gjennom kjerneområde med regional verdi (**). Stien er en god del brukt av syklister, og på befaring og møte har det kommet klart fram at stien er viktig for de som driver med terrengsykling. En ser slitasjeskader flere steder, bl.a. øverst nær snaufjellet og på bløte partier. Stien er også populær hos turgåere, og
slitasjeskader har derfor flere årsaker. Slitasjeskader her, og det å gjennomføre tiltak på stien, vurderer fylkesmannen ikke som like uheldig som på de to stiene nevnt ovenfor, i og med at naturverdien er lavere enn for de to andre områdene med nasjonal verdi (***). Det er også
tiurleiker i kjerneområdet sørøst for Vardaheii. Stien ned fra Vardaheii bør kartlegges på nytt innen fem år for å vurdere endringer i slitasje siden kartleggingen til NINA august 2017. På bakgrunn av ny kartlegging og endringene som eventuelt har skjedd, må en se på hvilke tiltak (tilrettelegging, skilting, gjerde) som må til for å avgrense skader og slitasje på
stien, og hva som er nødvendig for å holde sykling til bare denne stien. Dersom det skulle vise seg at det blir så store skader på naturverdiene pga sykling at det er nødvendig å stenge
Vardaheistien, må dette tas opp med Miljødirektoratet for eventuelt å få endret verneforskriften, m.a.o. et vedtak som må gjøres av Kongen i statsråd.
Utover vegetasjonsslitasje kan det, som NINA påpeker, være grunn til å vurdere hvordan sykling påvirker fugle- og dyrelivet. Dette er viktige verneverdier men ikke hovedformålet
Utover vegetasjonsslitasje kan det, som NINA påpeker, være grunn til å vurdere hvordan sykling påvirker fugle- og dyrelivet. Dette er viktige verneverdier men ikke hovedformålet