SFE Nett AS
Ny 132 kV ytre ring Nordfjord
Søknad om konsesjon, ekspropriasjonstillatelse og forhåndstiltredelse
Konsekvensutredning
2012-10-29 Oppdragsnr.: 5120623
Rev.
3
Dato:
14.12.12
Beskrivelse
Konsesjonssøknad ny 132 kV Ytre ring
Utarbeidet MS
Fagkontroll GK
Godkjent EF
Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult.
Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier.
1 Sammendrag
SFE Nett legger med dette frem søknad om konsesjon, ekspropriasjonstillatelse og
forhåndstiltredelse for en ny 132 kV-ledning, ytre ring Nordfjord. Forbindelsen er planlagt fra eksisterende transformatorstasjon ved Bryggja via Deknepollen, Bremangerlandet, Hennøy, Svelgen og til ny sentralnettstasjon ved Ålfoten. Tiltaket berører Bremanger og Vågsøy kommuner i Sogn og Fjordane fylke.
Hovedbegrunnelsen for tiltaket er behovet for nettilknytning for de konsesjonssøkte
vindkraftverkene ved Vågsvåg, Bremangerlandet og Hennøy. Tiltaket vil videre gi en vesentlig forbedring av forsyningssikkerheten ved Bremangerlandet og ytre Nordfjord.
Omsøkt løsning for ny 132 kV ytre ring Nordfjord innebærer at det bygges ca. 53,2 km med ny luftledning, ca.10 km med ny sjøkabel og ca. 1.5 km ned jordkabel. Av de 53,2 km med ny 132 kV luftledning vil ca. 34 km bygges til erstatning for luftledninger som står der i dag, mellom Bryggja og Deknepollen samt mellom Svelgen og Ålfoten. En full utbygging av Ytre ring legger videre til rette for at dagens 66 kV-ledning mellom Bryggja og Svelgen kan saneres. Totalt sett gir derfor ytre ring Nordfjord et netto tap av ca. 11.6 km med luftledning dersom hele tiltaket skulle bli realisert.
Høringsuttalelser sendes til: Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091, Majorstuen
0301 OSLO [email protected]
Florø, Januar 2013
Asgeir Aase Atle Isaksen
Direktør Seksjonssjef Nettforvaltning
SFE Nett AS SFE Nett AS
Innholdsfortegnelse
1 Sammendrag 3
2 Innledning 6
2.1 Presentasjon av tiltakshaver 6
2.2 Om søknaden 6
2.3 Forarbeider og informasjon 7
2.4 Videre saksbehandling 7
3 Søknader og formelle forhold 9
3.1 Søknad om konsesjon for bygging og drift 9
3.1.1 Ny 132 kV-forbindelse ytre ring Nordfjord 9
3.1.2 Transformatorstasjoner 10
3.1.3 Saneringer 11
3.2 Samtidige konsesjonssøknader 11
3.3 Begrunnelse for valg av omsøkte traseer 11
3.4 Oppfylling av utredningsplikten 15
3.5 Ekspropriasjonstillatelse og forhåndstiltredelse 15
3.6 Andre nødvendige tillatelser 15
3.6.1 Undersøkelser etter lov om kulturminner 15
3.6.2 Forhold til naturmangfoldloven 15
3.6.3 Tillatelse til adkomst i og langs ledningstraseen 16
3.6.4 Kryssing av ledninger og veier 16
3.6.5 Vedtak etter havne- og farvannsloven 16
3.6.6 Forurensningsloven 16
3.6.7 Tillatelse til avkjøring fra offentlig vei 16
3.6.8 Luftfartshindre 16
4 Begrunnelse 17
4.1 Bakgrunn, behov og formål med tiltaket 17
4.2 Vurdering av omsøkt tiltak med og uten ny vindkraftproduksjon 19 4.3 Tiltakets innvirkning på eksisterende og fremtidig nettstruktur i
regionalnettet 19
4.4 Sikkerhet og beredskap 20
4.5 Teknisk/økonomisk vurdering 21
4.5.1 Tiltakets betydning på nettariffen 24
4.5.2 Vurdering av tilknytning for Bremangerlandet vindkraftverk 24
5 Beskrivelse av tiltaket 25
5.1 Ny 132 kV ledning 25
5.2 Sjø- og jordkabel 27
5.3 Transformatorstasjoner 29
5.3.1 Utvidelse av Bryggja transformatorstasjon 29
5.3.2 Utvidelse av Deknepollen transformatorstasjon 29
5.3.3 Ny Bremangerlandet transformatorstasjon 29
5.3.4 Ny Hennøy transformatorstasjon 30
5.3.5 Utvidelse av Svelgen transformatorstasjon 30
5.3.6 Utvidelse av Ålfoten transformatorstasjon 30
6 Virkninger for miljø, naturressurser og samfunn 31
6.1 Konsesjonssøkt luft- og kabeltraseer 31
6.2 Konsesjonssøkte transformatorstasjoner 32
7 Andre konsekvensutredete traseer og
stasjonsløsninger 33
7.1 Deknepollen transformatorstasjon 33
7.2 Deknepollen-Bremangerlandet 33
7.3 Bremangerlandet A transformatorstasjon 33
7.4 Bremangerlandet-Hennøy 34
8 Andre vurderte løsninger 35
8.1 Bryggja-Deknepollen 35
8.2 Deknepollen-Bremangerlandet 37
8.3 Bremangerlandet-Hennøy 37
9 Miljø-, transport- og anleggsplan 39
10 Forhold til offentlige planer 40
10.1 Nasjonale planer 40
10.2 Regionale planer 40
10.3 Kommunale planer 41
10.4 Private planer 41
11 Referanser og planunderlag 43
VEDLEGG:
1. Konsekvensutredning 2. Utredningsprogram
3. Situasjonsplan og illustrasjoner
4. Vurdering av merkepliktige luftspenn og adkomstveier til anleggsvirksomhet 5. Temakart (Naturmiljø, sensitive arter, friluftsliv og fritidsboliger, INON) 6. Visualiseringer/fotomontasjer
7. Liste over berørte grunneiere og rettighetshavere 8. Trasékart
2 Innledning
2.1 PRESENTASJON AV TILTAKSHAVER
Tiltakshaver i denne meldinga er SFE Nett AS.
Besøksadresse: Hamregata 1, 6900 Florø Postadresse, SFE Nett AS, Bukta, 6823 Sandane Telefon 57 88 47 00, Telefax 57 88 47 01
SFE Nett AS er et datterselskap som er heleid av konsernet Sogn og Fjordane Energi AS.
Eiersammensetningen i konsernet er på nåværende tidspunkt:
Sogn og Fjordane Fylkeskommune 48,15 %
BKK 38,54 %
Flora kommune 4,51 %
Gloppen kommune/Gloppen Energi AS 3,36 %
Bremanger kommune 2,40 %
Askvoll kommune 1,44 %
Selje kommune 1,39 %
Eid kommune 0,14 %
Naustdal kommune 0,07 %
SFE Nett AS er en ledende leverandør av energinett og breibandinfrastruktur i Sogn og Fjordane.
Selskapet har områdekonsesjon både i de 7 eierkommunene og i Vågsøy kommune, og har et utstrakt fordelingsnett i disse kommunene. Dessuten eier og driv selskapet regionalnett og sentralnett i området. Samla utstrekning av kraftnettet er ca. 4000 km. Årlig omsetning er ca.
265 MNOK, og SFE har om lag 115 tilsatte. Direktør i SFE Nett AS er Asgeir Aase.
Ytterligere informasjon om SFE finnes på; www.sfe.no.
Kontaktperson vedrørende prosjektet i SFE Nett er Atle Isaksen
2.2 OM SØKNADEN
Dette dokumentet er utformet i h.h.t kravene i energiloven [2] med forskrifter og veiledere samt plan- og bygningslovens krav til konsekvensutredninger (kap.14) [3]. Dokumentet omfatter søknad om konsesjon for 132 kV-forbindelsen ytre ring Nordfjord med tilhørende anlegg (kap.5).
Vedlagt søknaden følger en konsekvensutredning (vedlegg 1) for tiltaket. Konsekvensutredningen gir en presentasjon av berørte verdier, interesser og forventede virkninger av tiltaket. Det foreligger
egne rapporter/notater for de fleste av fagtemaene, jfr. referanse- og litteraturliste i KU-rapporten.
Disse fås ved henvendelse til SFE Nett AS.
2.3 FORARBEIDER OG INFORMASJON
SFE Nett meldte ny 132 kV ytre ring Nordfjord 12.07.2011 [1]. Norges vassdrags- og
energidirektorat (NVE) sendte meldingen ut på en samordnet offentlig høring høsten 2011 samtidig med konsesjonssøknader for flere vindkraftverk i Bremanger og Vågsøy. I forbindelse med
høringen arrangerte NVE orienteringsmøter med berørte kommuner og regionale myndigheter, samt åpne høringsmøter hvor SFE Nett deltok som tiltakshaver. På bakgrunn av innkomne høringsuttalelser fastsatte NVE et utredningsprogram for prosjektet 30.03.2012 (Vedlegg 2).
SFE Nett har underveis i utarbeidelsen av konsesjonssøknaden hatt møter med Vågsøy og Bremanger kommuner.
2.4 VIDERE SAKSBEHANDLING
I forbindelse med høring av konsesjonssøknaden vil NVE arrangere lokale informasjonsmøter.
Etter høringsperioden (fastsatt av NVE) vil NVE vurdere om konsekvensutredningene oppfyller kravene som er fastsatt i utredningsprogrammet, eller om det er nødvendig å be om
tilleggsutredninger. NVE vil deretter ta stilling til SFE Netts søknad og innvilge eller avslå den. NVE kan også avgjøre om det eventuelt skal knyttes vilkår til gjennomføringen av prosjektet.
Alle berørte parter har anledning til å påklage NVEs vedtak til Olje- og energidepartementet (OED).
En avgjørelse fra OED er endelig.
Tabell 1. angir hovedtrekkene i en mulig fremdriftsplan for tillatelses- og byggeprosessen for tiltaket.
Tabell 1. Hovedtrekkene i en mulig fremdriftsplan for ny 132 kV ytre ring Nordfjord. Ansvar for syring av de ulike deler av prosessen er angitt i parentes.
Aktivitet 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020
Konsesjonssøknad med KU (SFE)
Konsesjonsbehandling (NVE)
Konsesjonsvedtak og godkjenning av KU (NVE)
Klagebehandling (OED)
Rettskraftig konsesjon (OED)
Detaljering, anskaffelse og forberedelse utbygging (SFE)
Byggeperiode (SFE)
Svelgen-Bremangerlandet Svelgen-Ålfoten
Bryggja-Deknepollen Bremangerlandet- Deknepollen
3 Søknader og formelle forhold
3.1 SØKNAD OM KONSESJON FOR BYGGING OG DRIFT
SFE Nett søker i henhold til energiloven av 29.06.1990, § 3-1 [2] om konsesjon for bygging og drift av følgende elektriske anlegg (se kapittel 5 for ytterligere teknisk beskrivelse):
3.1.1 Ny 132 kV-forbindelse ytre ring Nordfjord
Det søkes om å få bygge og drive en ny 132 kV-ledning fra Bryggja transformatorstasjon via Deknepollen transformatorstasjon, ny Bremangerlandet transformatorstasjon, ny Hennøy transformatorstasjon, Svelgen transformatorstasjon til Ålfoten transformatorstasjon.
Forbindelsen blir ca. 67 km lang innberegnet ca. 12 km sjø- og jordkabel. Forbindelsen berører Vågsøy og Bremanger kommuner i Sogn og Fjordane fylke. For teknisk beskrivelse henvises til kapittel 5. for omtale av de miljømessige konsekvensene av omsøkt forbindelse henvises til Vedlegg 1 (konsekvensutredning).
Det søkes konsesjon på følgende traséalternativer (se også kapittel 4.1 og Vedlegg 8):
Traséalternativ 1.0 mellom Bryggja og Deknepollen
Traséalternativ 1.0-1.1-1.0-1.3 mellom Deknepollen og Bremangerlandet
I tillegg omsøkes traséalternativ 1.2 og 1.2.1 med lavere prioritering ut i fra økonomiske årsaker
Traséalternativ 3.1 mellom Bremangerlandet og Hennøy
I tillegg omsøkes traséalternativ 1.0 og 1.0.5 lavere prioritering ut i fra økonomiske årsaker
Traséalternativ 1.0 mellom Hennøy og Svelgen
I tillegg omsøkes traséalternativ 1.5 (uten prioritering)
Traséalternativ 1.0 mellom Svelgen og Ålfoten
I tillegg omsøkes traséalternativ 1.6 (uten prioritering)
3.1.2 Transformatorstasjoner
Det søkes om tilkopling til følgende transformatorstasjoner:
Utvidelse av Bryggja transformatorstasjon
- 2 stk. 132 kV bryterfelt med enkel samleskinne (konvensjonelt utendørsanlegg) - 132 kV innstrekkstativ
- Tilhørende kontroll-, service og hjelpeanlegg inkludert byggetekniske utvidelse
Utvidelse av Deknepollen transformatorstasjon
- 3 stk. 132 kV bryterfelt med doble samleskinner (gassisolert anlegg) - 132 kV innstrekkstativ
- 1 stk. 132/22 kV 40 MVA transformator
- Tilhørende Kontroll-, service og styringsanlegg inkludert byggetekniske utvidelse Alternativt omsøkes med lavere prioritet et konvensjonell luftisolert løsning med enkel samleskinne med fremtidig seksjoneringsbryter klargjort for utvidelse av samleskinne
Ny Bremangerlandet transformatorstasjon
- 5 stk. 132 kV bryterfelt luftisolert med enkel samleskinne og samleskinnebryter - 132 kV innstrekkstativ
- 2 stk. 132/22 kV (10 og 85 MVA) transformatorer - 6 stk. 22kV bryterfelt (innendørs helkapsla)
- Nødvendig kontroll-, service og hjelpeanlegg (300-350 m2)
Stasjonen er tidligere omsøkt på vegene av SFE Nett gjennom konsesjonssøknad for Bremangerlandet vindkraftverk.
Ny Hennøy transformatorstasjon
- 3 stk. 132 kV bryterfelt med enkel samleskinner. Alternativt innendørs 145 kV gassisolert anlegg.
- 132 kV innstrekkstativ
- 1 stk. 132/22 kV 40 MVA transformator - 2 stk. 22 kV bryterfelt
- Nødvendig kontroll-, service og hjelpeanlegg (250-300 m2)
Stasjonen er tidligere omsøkt på vegene av SFE Nett, Hennøy vindkraftverk
Tilkopling Svelgen transformatorstasjon
Stasjonen med nødvendige apparatanlegg er omsøkt og konsesjonsgitt [18]
Tilkopling Ålfoten transformatorstasjon
Anleggskonsesjons for nødvendige apparatanlegg er allerede tildelt SFE Nett [24]
3.1.3 Saneringer
Alternativ 1.0 mellom Bryggja og Deknepollen legger til rette for at dagens 66 kV-ledning (Den eldste av disse, L1) kan saneres. Forbindelsen er ca. 18,5 km og bygd i 1954 (NVE 200103584-5 strekpunkt 14 og 15)
Alternativ 1.0/1.6 mellom Svelgen og Ålfoten legger til rette for at dagens 132 kV-ledning kan saneres. Forbindelsen er ca. 19 km og bygd i 1969/70 (NVE 200103584-5 strekpunkt 1).
Ved at det etableres en ringforbindelse mellom Svelgen/Hennøy og Deknepollen kan dagens 66 kV-nett Svelgen-Rugsund-Maurstad-Bryggja saneres. Forbindelsen er ca. 30,8 km (NVE 200103584-5 strekpunkt 7-11). Ringforbindelsen legger videre til rette for at dagens
transformatorstasjoner ved Maurstad og Rugsund kan saneres. Maurstad transformatorstasjon er allerede innvilget sanering gjennom anleggskonsesjon for utvidelse og fornyelse av Brygga transformatorstasjon i 2005 [25].
3.2 SAMTIDIGE KONSESJONSSØKNADER
Søknaden for nettløsning berører følgende konsesjonssøkte eller konsesjonsgitte nettiltak:
Åskåra-Krokanakken, ny Øksenelvane transformatorstasjon og utviding Ålfoten transformatorstasjon, (NVE 201102582-40). Anleggskonsesjons tildelt
Fornying og utviding av Svelgen transformatorstasjon, (NVE 201105902-23).
Anleggskonsesjon tildelt.
Nettilknytning for Lefdal Gruve er under utredning. Vurderte utbyggingsscenarier tilsier et betydelig effektbehov (60-70 MW) hvilket vil kunne påvirke redundans i området.
Nettilknytning for Guleslettene vindkraftverk. Arbeidet er under utredning, hvor Svelgen vurderes som ett mulig tilkoblingspunkt. Endelig nettløsning avhenger av Statnetts
vurdering av et nytt sentralnettpunkt (transformator) ved Grov. Dersom Grov blir realisert vil trolig produksjonen fra Guleslettene mates inn her. Alternativ må produksjonen føres opp til Svelgen via en ny forbindelse. Forutsatt at Guleslettene vindkraftverk blir realisert vil det trolig være behov for en dobbeltkurs 132 kV (FeAl 329) mellom Svelgen og Ålfoten. En avklaring rundt dette vil være en naturlig del av konsesjonssøknad for nettilknytning Guleslettene vindkraftverk.
De omsøkte vindkraftverkene (Vågsvåg, Bremangerlandet og Hennøy) er omtalt under teknisk beskrivelse og begrunnelsen.
3.3 BEGRUNNELSE FOR VALG AV OMSØKTE TRASEER
Fra Bryggja til Deknepollen er kun riving og bygging av samme trasé som dagens 66 kV (L1) omsøkt. I henhold til kravene i utredningsprogrammet er flere mindre justeringer vurdert teknisk, økonomisk og miljømessig men SFE Nett har vurdert disse som dårligere løsninger. For omtale av disse henvises det til Kapitel 8.
Det er vurdert og utredet to ulike løsninger for utvidelse av Deknepollen transformatorstasjon. Av driftsmessige hensyn betinger 132 kV-anlegget doble samleskinner, alternativt en samleskinne med seksjoneringsbryter.
Med et utendørs konvensjonelt koblingsanlegg ville dette utløst et arealbehov på ca. 55x16 meter totalt sett. I første fase vil det kreve et areal på ca. 40x16 meter og betinge riving av deler av dagens 66 kV-anlegg for å få plass. Dagens areal mot Deknepollvatnet har imidlertid ikke nok plass til denne utvidelse, slik at denne løsningen ville medført behov for utfylling ut i vannet.
Av hensyn til nærmiljøet og kommunens ønske om å unngå en slik utfylling er det derfor vurdert en løsning basert på gassisolert koblingsanlegg. Arealbehovet for et slikt anlegg er på ca. 7x8 meter og er tenkt bygd i forbindelse med ledig celle for ny hovedtransformator, Figur 1. Denne løsningen medfører ikke behov for utfylling ut i vannet. Dels på grunn av merkostnadene til opparbeiding av arealer til utendørsanlegget vurderes videre et GIS-anlegg som en rimeligere løsning totalt sett.
Begge løsningene omsøkes, men løsningen med konvensjonelt luftisolert anlegg omsøkes med lavere prioritet.
Figur 1. Illustrasjon av løsning med GIS-anlegg og doble samleskinner. Koblingsanlegget bygges inne i tilbygget som vist i fremkant, midt i bildet.
Mellom Deknepollen og Bremangerlandet transformatorstasjoner er det omsøkt flere traséalternativer ut fra Deknepollen. Alternativene 1.0-1.1 og 1.2.1 medfører jordkabel til
henholdsvis Okshola og Kulevåg. Videre er det omsøkt et luftledningsalternativ (1.2) med landtak ved Kulevåg. Denne vurderes å gi den rimeligste løsningen på land, men er samtidig vurdert som den dårligste løsningen ut i fra miljøhensynene.
Totalt sett vil en løsning med landtak ved Kulevåg medføre en betydelig merkostnad på grunn av at man får ca. 0,9 km lengre sjøkabel over til Bremangerlandet. SFE Nett vurderer likevel dette som et område med vesentlige interessekonflikter og ønsker derfor å omsøke flere alternativer.
Alternativ 1.0 helt ut til Okshola er vurdert som en god løsning både økonomisk og teknisk, men innebærer vesentlige utfordringer rent anleggsmessig. Løsningen som er vurdert tar utgangspunkt i å følge eksisterende bilvei gjennom boligfeltet som er eneste veiforbindelse for de som bor rundt Okshola. Veien måtte ha blitt påberegnet stengt i 2-3 uker i forbindelse med legging av kabelen,
hvilket SFE Nett vurdere som lite gunstig (Bilde 1), følgelig omsøkes kun alternativ 1.1 i dette området.
Bilde 1. Vurdert trasé for jordkabel, alternativ 1.0. Kabeltrasen betinger at eksisterende vei graves opp.
Ved Oldeide er det utredet to mulige landtak, Bilde 2. Alternativ 1.0 medfører at kabeltraseen opp til kabelendemasten må krysse biloppstillingsplassen/veien til fergeleiet ved Oldeide. SFE Nett vurderer det som lite trolig at man får tillatelse til sperre av adkomsten til ferga. Alternativ 1.3 vurderes videre som noe bedre teknisk på grunn av større avstand til fergeleiet.
Bilde 2. Fotoillustrasjon som viser alternativ 1.3 ved Oldeide. Alternativ 1.0 mot Hennøy skimtes mot fjelltoppene i bakgrunn. Foto; Norconsult.
Bremangerlandet stasjon bygges samlokalisert med omsøkt koblingsanlegg og transformering for vindparken. Det vil være behov for en stor transformator 132/22 kV i tilknytning til vindparken og en mindre transformator for å sikre behovet til alminnelig forsyning på Bremangerlandet.
Figur 2. Illustrasjon av Bremangerlandet transformatorstasjon med konvensjonelt luftisolert anlegg og enkle samleskinner med seksjoneringsbryter i samleskinner. Løsningen tar høyde for 132 kV inn til stasjonen fra både Hennøy og Deknepollen.
Fra Bremangerlandet transformatorstasjon er det omsøkt to alternativer, 1.0 og 3.1 med landtak ved henholdsvis Gotraneset og Hestvik. På fastlandet er tilsvarende landtak Omvendskardet og Hennøysundet med luftledninger opp mot Hennøy transformatorstasjon. Det omsøkes også en løsning som kombinerer sjøkabel mellom Gotraneset og Hennøysundet. Tiltakshaver er gjennom høringsuttalelsene til forhåndsmeldingen gjort kjent med at det er flere interesser knyttet til plassering av luftledning og landtak på Bremangerlandet. Tiltakshaver har derfor hatt fokus på å identifisere og utrede alle tekniske muligheter for traséalternativer samt å belyse fordeler og ulemper ved disse.
I tillegg til de omsøkte traseene er også alternativene 2.0, 1.4 og 3.1 vurdert og utredet. Disse vurderes imidlertid som klart dårligere enten på grunn av tekniske eller økonomiske hensyn. For nærmere begrunnelse henvises det til omtale i Kapittel 7 og 8.
Mellom Hennøy og Svelgen er det utredet og omsøkt to traséalternativer, 1.0 og 1.5. Disse vurderes tilnærmet likt teknisk og økonomisk. Miljømessig vurderes disse alternativene å komme i størst konflikt med friluftsinteresser, og påvirker hver for seg litt ulike områder. SFE Nett ønsker derfor å overlate valg av trasé til høringsprosessen og NVE.
Mellom Svelgen og Ålfoten er det omsøkt to traséalternativer. Omfanget av utbygging mellom Svelgen og Ålfoten er avhengig av hvor mange av de omsøkte/planlagte vindkraftverkene som får konsesjon, se mer under kapittel 4.1. Alternativ 1.0 og 1.6 vurderes tilnærmet like økonomisk.
Teknisk vil alternativ 1.0 være gunstigs på grunn av større nærhet til eksisterende vei og ved at 1.6 innebærer en trasé i høyere terreng med større klimapåkjenninger.
Ut i fra prinsippet om å samle inngrep vurderer SFE Nett 1.0-alternativet som en bedre løsning totalt sett selv om dette medfører at Sørdalen naturreservat blir berørt. Dette er imidlertid ett
område med flere luftledninger allerede i dag, og teknisk løsning forutsetter at ny luftledning
bygges i samme trasé som dagens 132 kV hvilket vurderes å gi en ubetydelig endring i driftsfasen.
SFE Nett er imidlertid orientert om prosessen rundt trasévalg for ny 420 kV, Ørskog-Fardal på samme streking, og har derfor besluttet å utrede en trasé som unngår verneområdet. Alternativ 1.6 er en teknisk og økonomisk akseptabel løsning for SFE Nett, men vurderes som dårligere ut i fra miljøhensyn og mer utsatt i forhold til klimapåkjenninger.
3.4 OPPFYLLING AV UTREDNINGSPLIKTEN
NVEs fastsatte utredningsprogram [9] ligger til grunn for konsekvensutredningene som er gjort i forbindelse med ny 132 kV ytre ring, Nordfjord.
SFE Nett viser til konsekvensutredningen presentert som et eget vedlegg (Vedlegg 1) til
konsesjonssøknaden, og ber om at det tas stilling til denne oppfyller utredningsplikten i henhold til energiloven og plan- og bygningsloven [2,3].
3.5 EKSPROPRIASJONSTILLATELSE OG FORHÅNDSTILTREDELSE
SFE Nett tar sikte på å oppnå frivillige avtaler med grunneiere som blir direkte berørt av tiltaket.
Normalt regnes man som direkte berørt dersom ledningens/kabelens klausuleringsbelte berører eiendommen, eller man blir berørt av stasjonsalternativer eller nødvendige adkomstveier. I enkelte tilfeller kan man regnes som en berørt part også ut over disse avgrensningene.
For det tilfelle at frivillige avtaler ikke fører frem søkes det i medhold av oreigningslovens § 2 punkt 19 [10] om tillatelse til å ekspropriasjon av nødvendig grunn og rettigheter for å bygge og drive de elektriske anleggene. Herunder rettigheter for all nødvendig ferdsel/transport.
Det søkes eiendomsrett til Bremangerlandet og Hennøy transformatorstasjoner1. Det søkes bruksrett til nødvendige adkomstveier til disse stasjonene samt traseer for luftledning eller kabel.
Tiltakshaver ber om at det blir fattet vedtak om forhåndstiltredelse etter oreigningslovens § 25, slik at arbeider med anlegget kan påbegynnes før skjønn er avholdt. Grunneiere som blir omfattet av dette er vist i Vedlegg 7. Her er alle eiendommer 50 meter ut til hver side av traseens senterlinje tatt med.
3.6 ANDRE NØDVENDIGE TILLATELSER 3.6.1 Undersøkelser etter lov om kulturminner
Behov for registering av stasjonsområder samt ledningstrase, kabeltrasé, mastepunkt og transportveier vil bli avklart med kulturminnemyndighetene i Sogn og Fjordane slik at undersøkelsesplikten etter kulturminnelovens § 8, 9 og 14 [11] oppfylles før anleggsstart.
Eventuelle funn av kulturminner kan gjøre det nødvendig å justere mastepunkter eller trasé.
3.6.2 Forhold til naturmangfoldloven
Alternativ 1.0 mellom Svelgen og Ålfoten berører Sørdalen naturreservat. Omsøkt løsning
innebærer at dagens 132 kV rives og erstattes med nye master byggd i samme trasé. Ut over dette
1 Hensiktsmessig fordeling av eierforhold mot vindkraftaktørene må avklares i detaljfasen.
vil ikke tiltaket påvirke vernede eller foreslått vernede områder. For vurdering etter
naturmangfoldloven og vernede vassdrag henvises til det til Vedlegg 1, konsekvensutredninger.
3.6.3 Tillatelse til adkomst i og langs ledningstraseen
I planleggingsfasen gir oreigningslovens § 4 rett til adkomst for «mæling, utstikking og anna etterrøking til bruk for eit påtenkt oreigningsinngrep». SFE Nett vil i tråd med loven varsle grunneiere og rettighetshavere før slike aktiviteter igangsettes.
I bygge- og driftsfasen vil enten minnelige avtaler, tillatelse til forhåndstiltredelse eller ekspropriasjonsskjønn gi tillatelse til adkomst til ledningstraseen. SFE Netts søknad om
ekspropriasjon og forhåndstiltredelse omfatter også transportrettigheter, i tilfelle minnelige avtaler ikke oppnås.
Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag [13] § 4 første ledd bokstav e, gir SFE Nett tillatelse til motorferdsel i utmark i forbindelse med bygging og drift av forbindelsen.
3.6.4 Kryssing av ledninger og veier
SFE Nett vil søke vedkommende eier eller myndighet om tillatelse til kryssing av eller nærføring med eksisterende veier, ledninger og annet i henhold til forskrift for elektriske forsyningsanlegg § 11 [14].
3.6.5 Vedtak etter havne- og farvannsloven
Anlegg i sjø krever tillatelse etter havne- og farvannsloven § 26 og 27 [16]. Vilkår settes etter samme lov, § 29. SFE Nett vil søke Kystverket om den nødvendige tillatelsen.
3.6.6 Forurensningsloven
Legging av kabel i forurensede sedimenter ved graving eller mudring er søknadspliktig i henhold til
§ 22-6 i forurensningsloven [15]. Fylkesmannen i Sogn og Fjordane er vedtaksmyndighet. SFE Nett er ikke kjent med at omsøkt trasé kommer i konflikt med forurensede masser.
3.6.7 Tillatelse til avkjøring fra offentlig vei
Det vil bli søkt om nødvendige tillatelser til avkjørsel fra offentlig vei der dette er relevant.
Søknaden vil også omfatte eventuelle forsterkningstiltak på broer i forbindelse med transport.
3.6.8 Luftfartshindre
Generelt kan luftfartshindre medføre fare for kollisjoner der linene henger høyt over bakken. SFE Nett vil følge luftfartsmyndighetenes krav til merking av luftspenn [17]. Det er ikke foretatt en detaljprosjektering av mastepunkter. En slik detaljering kan unngå luftspenn som utløser krav til merking. Videre vil det være aktuelt å søke om dispensasjon fra kravet for enkelte av spennene.
Det henvises til Vedlegg 4 for en foreløpig vurdering av luftspenn som utløser krav til merking.
4 Begrunnelse
4.1 BAKGRUNN, BEHOV OG FORMÅL MED TILTAKET
Formålet med den omsøkte forbindelsen er å skaffe nødvendig nettkapasitet for planlagte vindkraftverk i området samt å styrke kraftnettet regionalt og lokalt.
Planlagt ny fornybar produksjon og forbruk
Vågsvåg vindkraftverk i Vågsøy kommune ble konsesjonssøkt i 2011[4]. Parken er planlagt for 24 MW/ 65 GWh, med nettilknytning til Deknepollen transformatorstasjon.
Bremangerlandet vindkraftverk i Bremanger kommune ble konsesjonssøkt i 2011 [5]. Parken er planlagt for 80 MW/ 250 GWh med nettilknytning til planlagt ny Bremangerlandet
transformatorstasjon.
Hennøy vindkraftverk i Bremanger kommune ble konsesjonssøkt i 2011 [6]. Parken er planlagt for 35 MW/ 64 GWh med nettilknytning til planlagt ny Hennøy transformatorstasjon.
Det er per i dag ikke kapasitet i eksisterende nett for å håndtere planlagt ny produksjon, og Ytre ring vil gi den nødvendige nettkapasiteten for å håndtere tilknytning fra disse anleggene. Ytre ring er omtalt i gjeldende kraftsystemutredning for Sogn og Fjordane [4]. Statnetts nye
sentralnettstasjon ved Ålfoten vil være felles tilslutningspunkt til sentralnettet for samtlige
vindkraftverk. Planlagt effekt i omsøkte vindkraftverk tilsier valg av 132 kV som systemspenning for nye kraftledninger. Kostnad med utviding og drift av både 132/66 kV transformering og 66/22kV transformering tilsier at eksisterende 66 kV regionalnett bør reinvesteres som 132 kV-anlegg med direkte transformering 132/22 kV.
Videre er Guleslettene vindkraftverk i Flora og Bremanger kommune konsesjonssøkt i 2011.
Parken er planlagt for 160 MW/ 420 GWh. Denne parken vil ikke bli tilknyttet Ytre ring direkte, men kan påvirke overføringsbehovet i 132 kV-nettet mellom Svelgen og Statnetts nye sentralnettstasjon ved Ålfoten, avhengig av hvilken nettløsning som blir valgt for dette prosjektet. Foreløpige
vurderinger tilsier at dersom Guleslettene blir realisert vil dette utløse behov for en dobbeltkurs (FeAl 329) for å få en akseptabel drift.
Prognoser fra lokale energiutredninger i fylket tilsier en beskjeden vekst på ca. 0,7 % per år i alminnelig husholdningsforbruk. Men det det er kjennskap til flere industriprosjekter som kan medføre betydelig økt forbruk. Av planer med betydning for Ytre ring er datalagringssenter i Lefdal gruver viktigst. Det foreligger også planer om økt forbruk ved Smørhamn/Kalvåg. Det pågår et planarbeid for å regulere et større område til næringsvirksomhet ved Smørhamn. Den langsiktige målsetningen er å legge til rette for industriutvikling rettet mot olje, gass og energiproduksjon. På
kort sikt vil området fungere som et masseuttak til utviding av fiskerihavn med tilhørende industriområde ved Kalvåg.
Omfanget at vindkraft som blir realisert vil påvirke nettløsningen i ny 132 kV ytre ring Nordfjord.
Mellom Svelgen og Ålfoten går det i dag en 132 kV-ledning med begrenset kapasitet. Gitt at Hennøy vindkraftverk er eneste innmating av ny produksjon til Svelgen transformatorstasjon vil det være tilstrekkelig med en temperaturoppgradering av eksisterende forbindelse. Blir det utbygging ved Bremangerlandet (alene eller sammen med Hennøy) og denne produksjonen mates mot Svelgen, vil det være behov for å bygge en ny kurs med større tverrsnitt (FeAl 329) på bekostning av dagens luftledning. Skulle Guleslettene vindkraftverk bli realisert, med nettilknytning mot Svelgen, vil dette trolig utløse behov for en dobbeltkurs (FeAl 329) på samme strekning.
Konsekvensutredningen for Ytre ring er gjort basert på en maksimumsløsning med 132 kV dobbeltkurs mellom Svelgen og Ålfoten, men all den tid nettilknytning fra Guleslettene ikke er endelig avklart har SFE Nett i denne omgang valgt å omsøke en nettløsning som kun svarer til behovet for Hennøy og Bremangerlandet vindkraftverk.
Forsyningssikkerhet
Regionalt: Den regionale forsyninga (Vågsøy og deler av Eid kommune) er sårbar for svikt i enkelte anleggsdeler2. Hovedutfordringer er knyttet til de delene av ytre Nordfjord som er forsynt via Bryggja. Normalforsyningen inn til området er via dagens 132 kV Åskåra-Bryggja og
nedtransformering til 66 kV der. Ved feil på denne forbindelsen må forsyningen til området skje med 66 kV fra Leivdal og eller Svelgen hvilket er betydelig svakere nett. SFE Nett har de siste årene opplevd en slik driftssituasjon. Områdene under Bryggja har ikke særlig mengde regulerbar produksjon (Mehuken samt enkelte mindre vannkraftverk). En eventuell produksjonsradial fra Bremangerlandet vindkraftverk til Deknepollen vurderes heller ikke å bedre forhold til
forsyningssikkerheten. I tillegg vil forbruksvekst i området kunne medføre kritiske flaskehalser ved utfall av dagens hovedforsyning. Den omsøkte 132 kV-forbindelsen, forutsatt en sammensluttet Ytre ring fra Svelgen til Deknepollen, vil avhjelpe dette og gi en robust ringforsyning til Ytre Nordfjord. Særlig ved en realisering av det planlagte datalagingssenteret i Lefdal Gruver vil en slik nettforsterking være nødvendig.
Lokalt: Distribusjonsnettet på Bremangerlandet er i dag forsynt fra Rugsund stasjon. Fra Rugsund til Kalvåg er forsyningsveien på 22 kV om lag 4 mil. Kalvåg er i vekst som fiskerihavn [23]. Dette medfører at det er utfordrende å opprettholde leveringskvaliteten i dette området. Et
transformeringspunkt ved Bremangerlandet vindkraftverk vil gi kortere forsyningsvei og en nødvendig styrking av lokalforsyninga på Bremangerlandet.
Fornying av nettet
Den eldste av to regionalnettsledninger mellom Bryggja og Deknepollen er i hovedsak fra 1954 og er på slutten av si tekniske levetid. Denne vil bli erstattet av en ny 132 kV-ledning.
Regionalnettet fra Svelgen, via Rugsund (og Maurstad) til Bryggja er i hovedsak fra 1969-1970 og har begrenset restlevetid. Den omsøkte 132 kV-forbindelsen, Ytre ring Nordfjord, kan sammen med andre konsesjonsgitte tiltak, erstatte funksjonen til disse regionalnettsanleggene. Disse kan så saneres.
2 Se omtale av særlige sårbare anlegg (N-1) i Regional kraftsystemutgreiing for Sogn og Fjordane 2012, Grunnlagsrapport s. 49.
4.2 VURDERING AV OMSØKT TILTAK MED OG UTEN NY VINDKRAFTPRODUKSJON
132 kV ytre ring er i hovedsak utløst av og utforma for å gi nettløsning for de nevnte
vindkraftverkene, men den gir også en nødvendig styrking av forsyningssikkerheten i området.
Etablering av Vågsvåg vindkraftverk utløser behov som en ny 132 kV-forbindelse mellom Bryggja og Deknepollen transformatorstasjoner. Den eldste av dagens 66 kV-ledninger er fra 1954 og har snart nådd teknisk levetid, og vil uansett være moden for utskifting. For å styrke forsyningssikkerheten lokalt i Vågsøy må transformeringsytelsen i Deknepollen økes.
Etableringen av en ny 132 kV-forbindelse inn til Bryggja transformatorstasjon vil videre være et viktig bidrag for å oppnå redundans i forsyningen til datalagringssenteret ved Lefdal skulle dette bli realisert.
Etablering av Hennøy vindkraftverk utløser behov for en ny 132 kV-forbindelse fra Hennøy til Svelgen. Alternativ utbygging på Hennøy med lavere produksjon og tilkopling til eksisterende 22 kV-nett vil komme i konflikt med overføringsbehovet fra konsesjonsgitte småkraftverk i området.
Etablering av Bremangerlandet vindkraftverk utløser behov for en ny 132 kV forbindelse fra enten Hennøy/Svelgen eller Deknepollen. Etablering av 132 kV med transformering på Bremangerlandet vil ha en betydelig gevinst for forsyningssikkerheten til hele
Bremangerlandet, som i dag henger på en 4 mil lang 22 kV fra Rugsund. Introdusering av 132 kV vil videre legge til rette for å håndtere økt eventuelt forbruk ved Smørhamn/Kalvåg gjennom etableringen av 132/22 kV-transformering.
En ytterligere forbindelse mellom Bremangerlandet og fastlandet (Hennøy/Svelgen eller Deknepollen) vil gi en ringforbindelse samt bidra til å gi redundans på 132 kV-nettet ute på Bremangerlandet, hvilket vil øke forsyningssikkerheten på Bremangerlandet ytterligere. En ringforbindelse vil også påvirke forsyningssikkerheten regionalt på en positiv måte. Vider vil etableringen legge til rette for å kunne rive dagens 66 kV Bryggja-Maurstad-Rugsund-Svelgen i tillegg til Maurstad og Rugsund transformatorstasjoner. Dette gir en saneringsgevinst på 33 km.
Dersom både Hennøy og Bremangerlandet vindkraftverk blir realisert (eller bare
Bremangerlandet alene)vil dette utløse behov for å oppgradere dagens 132 kV-ledning mellom Svelgen og Ålfoten transformatorstasjoner til en ny 132 kV enkeltkurs (FeAl 329). Dersom kun Hennøy vindkraftverk blir realisert kan det økte kapasitetsbehovet håndteres gjennom en line- og temperaturoppgradering basert på dagens master.
4.3 TILTAKETS INNVIRKNING PÅ EKSISTERENDE OG FREMTIDIG NETTSTRUKTUR I REGIONALNETTET
Reinvestering av 66 kV Bryggja-Deknepollen (L1) til 132 kV-nivå og 132/22kV transformering i Deknpollen har vært ein del av den planlagde nettutviklinga i området for området3 før
vindkraftplanane var aktuelle. Ytre ring endrer derfor ikke på dette tiltaket utover en viss forsering av reinvesteringstidspunktet.
3 Jfr. Regional kraftsystemutgreiing for Sogn og Fjordane.
Mengden ny produksjon som blir matet inn på 132 kV-nettet via Svelgen mot Ålfoten vil avgjøre forsterkingsbehovet her. Eksisterende ledning er nær 50 år gammal har derfor begrenset restlevetid og aktuell for reinvestering innenfor en 10-20-årsperiode, da med høyere
overføringskapasitet enn i dag. Innmating av ny produksjon vil medføre tidligere reinvestering og eventuelt med høyere overføringskapasitet enn elles. Med høy innmating både fra
Bremangerlandet og Guleslettene vil feil på enkeltkursledning mellom Svelgen og Ålfoten være vanskelig å handtere. Driftsmessige omsyn tilsier da dobbeltkurs som egnet teknisk løsning.
Ytre ring med 132/22 kV transformering på Bremangerlandet vil gi et viktig bidrag til å kunne sanere 66 kV-nettet Svelgen-Rugsund-Maurstad-Bryggja. Primærfunksjonen til denne forbindelsen er forsyning til transformatorstasjonene Maurstad og Rugsund, men den har og reservefunksjon for forsyninga av Bryggja og Svelgen.
Funksjonen til Maurstad stasjon er erstattet av ny 66/22 kV transformering i Bryggja stasjon. Det gjenstår noe omlegging av lokalt 22 kV før dette arbeidet er fullført. Dette er ventet utført i løpet av 2012.
Funksjonen til Rugsund stasjon kan erstattes av 132/22 kV transformering i nye Ålfoten stasjon, samt 132/22 kV transformering på Bremangerlandet. Rugsund har i dag tosidig forsyning på 66 kV og redundant transformering 66/22 kV.
o For å opprettholde leveringssikkerheten (N-1) til Bremangerlandet må både 132 kV ringforbindelse være etablert samt 132/22 kV transformering må dublerast lokalt.
Alternativt må ensidig 132 kV forsyning / enkel transformering ha redundans i underliggende 22 kV-nett.
o Rugsund-Ålfotenområdet kan forsynes på 22 kV fra ny transformering i Ålfoten.
Redundans for denne transformeringa vil være fra ny transformering på Bremangerlandet, lokaluttak i Åskåra kraftverk samt ny 22 kV forbindelse fra Svelgen (under etablering i samband med vegtunnel Sørdalen-Bortnen samt at deler av 66 kV Langesi-Øksenelvane blir nedgradert til 22 kV).
66kV forbindelsen Svelgen-(Langesi-) Rugsund-Maurstad-Bryggja har funksjon som reserve for hovedforsyningen til Bryggja samt 132/66 kV transformering i Svelgen. Ved Langesi er det videre T-tilknytting for 66 kV-ledningen Langesi-Øksenelvane.
o 66 kV-ledningen Langesi-Øksenelvane blir delvis sanert, og delvis omgjort til 22 kV, i forbindelse med konsesjonsgitt 132 kV Åskåra-Øksenelvane-Krokanakken. T- tilknyttingen ved Langesi faller da bort.
o Reservefunksjon for forsyning av Bryggja blir ivaretatt av Ytre ring
o Reservefunksjon for 132/66 kV transformering i Svelgen blir ivaretatt av den konsesjonsgitte ny 132/66 kV transformering i Svelgen.
4.4 SIKKERHET OG BEREDSKAP
En luftledning dimensjoneres på basis av klimalaster som oppgis av meteorolog. Eksponeringen for vær og vind vil likevel føre til at ledningen fra tid til annen får feil og skader som medfører utkobling.
Dette er årsaken til at det til enhver tid vil være behov for å ha en operativ plan for vedlikehold og beredskapsapparat hos ledningseier.
SFE Nett har utviklet gode vedlikeholdsrutiner og har et apparat som er vant til å håndtere feilsituasjoner som krever rask handling. Feilene på en luftledning vil normalt kunne repareres i løpet av kort tid, dvs. i løpet av 2-6 timer etter at feilen er lokalisert. En luftledning gir også mulighet til at det foretas midlertidige løsninger som førere til at ledningen, selv ved omfattende skader, kan kobles inn i løpet av relativt kort tid. Feil på sjøkabler inntreffer erfaringsmessig mye sjeldnere, men reparasjonstiden vil være lengre.
For omsøkt tiltak vil de mest kritiske områdene med hensyn til gjeninnkoblingstid være dersom det skulle skje et havari på sjøkabelinstallasjonene, inkludert kabelmuffene. Enkelte av de omsøkte landtakene er veiløse, slik at adkomst er via sjøen. Det henvises til nærmere vurdering under kapittel 4.5. For luftledningen vil de mest kritiske punktene være knyttet til fjordspenn. Med unntak av alternativ 3.1 over Berlepollen innebefatter omsøkt løsning ingen fjordkryssinger.
Forankringspunktene på hver side av Berlepollen er vurdert ut i fra hensynet til skredfare, og risikoen vurderes som lav.
Det er gjort en generell vurdering av skredfare knyttet til samtlige omsøkte ledningstraseer.
Vurderingen er gjort med bakgrunn i skredkart fra www.skredatlas.no. Fjellpartiet ved
Bremangerlandet samt fjellområdene mellom Svelgen og Ålfoten vurderes som de mest utsatte (alternativ 1.6). Selv om dette vurderes som skredutsatte strekninger konkluderes det med at det vil være mulig å gjøre tiltak og/eller finne masteplasser som trygger ledningen. I
detaljplanleggingsfasen og i forbindelse med prosjekteringen av ledningen og utformingen av hvert enkelt mastepunkt i rasutsatte områder vil det bli gjort en grundigere vurdering av de lokale forhold.
Av aktuelle egnede tiltak med hensyn til utforming av master og masteplasser nevnes påmontering av rasstrevere og forsterkning av mastebein, samt etablering av rasvoll foran mastepunkt.
Bremangerlandet er et område som er svært utsatt for lynnedslag. Master som ikke er beskyttet med toppliner kan oppleve havari på grunn av at lynet spjærer stolpebeina. Gjennomgående toppliner vil gi en vesentlig merkostnad på Bremangerlandet, og SFE Nett ønsker derfor å vurdere stolper i kompositt på utsatte strekninger som et alternativ til dette. Endelig stilling til bruk av komposittmaster vil bli tatt i løpet av detaljeringsarbeidet.
4.5 TEKNISK/ØKONOMISK VURDERING
Bryggja transformatorstasjon
Stasjonene er godt egnet for utvidelse uten behov for å erverve ny grunn. Dagens innstrekkstativ for 132 kV utvides for å få plass til den nye forbindelsen.
Trasé Bryggja-Deknepollen
Alternativ 1.0 innebærer ca. 18,7 km luftledning i samme trasé som dagens 66 kV (L1). H-mast i tre med 4,5 m faseavstand og I-kjeder. Terrenget vurderes som gunstig med tanke på bygging, med relativ lett tilgjengelighet.
Deknepollen transformatorstasjon
Stasjonen ligger inneklemt mellom vannet og annen industribebyggelse. Dette gjør at
utendørsarealene er begrensede i forhold til luftisolert 145-kV apparatanlegg. Hele utendørsarealet som er innegjerdet er på ca. 40x15 meter. Herav beslaglegger apparatanlegget tilknytta 66-kV ledningene ca. 20x15 meter.
Gitt en fremtidig løsning med 132 kV-forbindelse inn til Deknepollen fra både Bryggja og
Bremangerlandet vil det være behov for en løsning med doble samleskinner. Uten dette ville man
kunne risikere utkopling av all 132 kV til Deknepollen/Måløy ved feil på samleskinnen. Deknepollen transformatorstasjon er eneste forsyning til Måløy og en slik driftsmessig situasjon vurderes ikke som akseptabel. En løsning med doble samleskinner, alternativ enkle samleskinne med
seksjoneringsbrytere, øker arealbehovet for et luftisolert bryteranlegg ytterligere.
Av hensyn til omgivelsene som ikke ønsker en utfylling ut i Deknepollvannet vurderer SFE Nett at en utviding med innendørs gassisolert koblingsanlegg vil være den beste løsningen tekniske, økonomisk og miljømessig. Koblingsanlegg, med doble samleskinner, kan bygge på et eget rom vegg i vegg med ledig celle for ny hovedtransformator. Arealbehovet for bygg til et slikt anlegg er på ca. 7x8 meter.
En løsning med GIS-anlegg og doble samleskinner vurderes å være 3-4 MNOK rimeligere enn et tilsvarende luftisolert anlegg.
Trasé Deknepollen-Bremangerlandet A
Alternativ 1.0-1.1-1.0-1.3 innebærer ca. 1,2 km jordkabel, 6,0 km sjøkabel og ca. 2,3 km luftledning ved Oldeide. Alternativt omsøkes luftledning fra Deknepollen ut til landtak ved Kulevåg, alternativ 1.2, eller jordkabel på samme streking (alternativ 1.2.1). Traselengde tilsvarer i henholdsvis 1.3 og 1,4 km. Landtak ved Kulavåg medfører ca. 0,9 km lengre sjøkabel enn om Okshola velges som landtak.
Både Okshola og Kulevåg anses som gunstige med tanke på tilkomst for sjøkabel.
Traséalternativene sidestilles teknisk.
Alternativ 1.2 vurderes å gi en merkostnad på ca. 7,0 MNOK. Alternativ 1.2.1 vurderes å gi en merkostnad på ca. 7,7 MNOK.
Bremangerlandet A transformatorstasjon
Bremangerlandet transformatorstasjon planlegges i tilknytning til transformeringen fra
Bremangerlandet vindkraftverk. Stasjonstomten ligger godt skjermet fra innsyn og vurderes som en egnet lokalisering. Gjennom opparbeidelse av adkomstvei til vindparken vil stasjonen være lett tilgjengelig.
Trasé Bremangerlandet A-Hennøy
Alternativ 1.0 innebærer ca. 9 km luftledning frem til kabelendemast ved Gotraneset, 4 km sjøkabel over Frøysjøen og ca. 3,6 km luftledning frem til Hennøy. Fjellpartiene på Bremangerlandet
vurderes å kunne være klimatisk utsatt, men 1.0 er lagt utenom de mest eksponerte platåene og vurderes ikke problematisk.
Alternativ 3.1 representerer en luftledning på 9,4 km på Bremangerlandet, 2,8 km sjøkabel fra Hestvik og 2,2 km luftledning fra Hennøysundet opp til Hennøy transformatorstasjon. Det er også mulig å kombinere landtak ved Gotraneset med landtak ved Hennøysundet. Dette gir en sjøkabel på ca. 5,1 km.
Teknisk vurderes det ikke å være vesentlige forskjeller på traséalternativene på Bremangerlandet.
Luftledning fra Hennøysyndet (3.1) vurderes som noe mer utfordrende anleggsmessig, men sammenlignet med Omvendskardet (1.0) er forskjellene begrenset.
Gotraneset vurderes som noe bedre som landtak enn Hestvik på grunn av tilgang fra vei i anleggsfasen samt at Hestvik ligger noe mer eksponert i forhold til fremherskende vindretning.
Både Hennøysundet og Omvendskardet innebærer veiløse landtak, og nødvendig materiell for opparbeiding må fraktes via sjø. Hennøysundet ligger godt skjermet i forhold til vær og vind, mens Omvendskardet ligger direkte eksponert mot fremherskende vindretning uten naturlig beskyttelse.
Av disse vurderes derfor Hennøysundet som noe bedre teknisk.
Alternativ 3.1 vurderes å være 13,6 MNOK rimeligere enn 1.0. Kombinasjonen av landtak ved Gotraneset og Hennøysundet (1.0-1.0.5-3.1) vurderes å gi en merkostnad på 9,9 MNOK i forhold til 1.0.
Hennøy vindpark
Løsningen innebærer tilknytning til Hennøy transformatorstasjon. Det henvises til konsesjonssøknad for Hennøy vindpark [6].
Trasé Hennøy-Svelgen
Alternativ 1.0 innebærer en ca. 8,5 km lang luftledning til Svelgen. Alternativ 1.5 er en variant som er trukket lengre nord for å unngå turstien mellom Dyrstad og Svelgen. Medfører at traseen legges noe mer eksponert i forhold til høyfjellsplatået. Alternativ 1.5 blir marginalt kortere og er vurdert å gi en besparelse på ca. 0,4 MNOK.
Svelgen transformatorstasjon
Løsningen innebærer tilknytning til eksisterende transformatorstasjon ved Svelgen. Det henvises til konsesjonssøknad for Svelgen transformatorstasjon [18]
Trasé Svelgen-Ålfoten
Alternativ 1.0 baserer seg på bygging av dobbeltkurs tårnmast, delvis i samme trasé som dagens forbindelse. Hele traseen er ca. 15,3 km. Løsningen forutsetter at dagens forbindelse saneres før bygging av ny dobbeltkurs (ca. 3,5 km mellom Sørdalsvannet og Langevatnet). Resten av traseen bygges i ny trasé parallelt med eksisterende 132 kV/ny 420 kV frem til Ålfoten
transformatorstasjon.
Alternativ 1.5 er en variant som unngår naturreservatet. Teknisk innebærer dette lengre avstand til eksisterende vei under anleggsarbeidene samt at traseen trekkes opp i høyere og mer utsatt terreng for klimapåkjenninger. Løsningen gir en marginalt kortere luftledning uten behov for bygging i samme trasé. Alternativet er vurdert å gi en besparelse på ca. 1,2 MNOK.
Ålfoten transformatorstasjon
Løsningen innebærer tilknytning til Statnetts konsesjonsgitte sentralnettstasjon.
Tabell 2. Oversikt over totale investeringskostnader for ny 132 kV ytre ring Nordfjord Nødvendige nettkomponenter Kostnadsoverslag (MNOK)
Utvidelse Bryggja transformatorstasjon 7,8
Forbindelse Bryggja-Deknepollen (1.0) 37,4
Utvidelse Deknepollen transformatorstasjon 24,2
Forbindelse Deknepollen-Bremangerlandet A
(1.0-1.1-1.0-1.3) 72,3
Bremangerlandet A transformatorstasjon 45,1
Forbindelse Bremangerlandet A-Hennøy (3.1) 51,5
Hennøy transformatorstasjon 29
Forbindelse Hennøy-Svelgen 17,6
Tilkobling Svelgen transformatorstasjon 10
Forbindelse Svelgen-Ålfoten (1.0) 62,7
Tilkobling Ålfoten transformatorstasjon 5
SUM 362,6
4.5.1 Tiltakets betydning på nettariffen
Ytre ring har en estimert investeringskostnad rundt 360 mill. Dette vil tilsi en inntektsramme ekskl.
nett-tap på i overkant av 36 MNOK/år de første årene. (Gitt 35 års avskriving, 6 % avkastning og 1,5 % av investeringskost i årlige D-V-kostnader). Nettanlegga er planlagt som ringsamband.
Anleggsbidragsbiten er da usikker. Om vi ser vekk fra anleggsbidrag, ville en økning i inntektsramme på 36 MNOK/år tilsi en økt nettleie i SFE-området på ca. 6 øre/kWh.
Det er vedtatt å innføre felles tarifferingsområde for alt nett over 22 kV fra 2014. Den økte inntektsramma blir da fordelt på alle nettkunder i Norge. Innvirkningen på nett-tariff blir derfor neglisjerbar.
4.5.2 Vurdering av tilknytning for Bremangerlandet vindkraftverk
Som en ren utmating av produksjonen (radial) ved Bremangerlandet vindkraftverk kan både Deknepollen og Hennøy vurderes. Som de overnevnte vurderingene viser vurderes en forbindelse fra Bremangerlandet til enten Deknepollen eller Hennøy som rimelig like teknisk og økonomisk.
Systemmessig gir innmating via Deknepollen/Bryggja et noe høyere tap enn via Hennøy/Svelgen.
Samtidig vil dette avlaste strekningen Svelgen-Ålfoten. Systemmessig er derfor begge løsningene akseptable for SFE Nett.
Som omtalt under kapittel 4.1 vil imidlertid en radiell tilknytning til Bremangerlandet vindkraftverk ikke løse utfordringene knyttet til forsyningssikkerhet for ytre Nordfjord (område
Bryggja/Deknepollen). For å bedre forsyningssikkerheten forutsettes det en løsning med en sammensluttet Ytre ring mellom Svelgen og Deknepollen.
5 Beskrivelse av tiltaket
Tiltaket berører Vågsøy og Bremanger kommuner i Sogn og Fjordane fylke.
5.1 NY 132 KV LEDNING
Ledningene vil i hovedsak bestå av tremaster med tre faseliner. Mastene vil bygges for 132 kV driftsspenning. Normalt vil mastene være 13-18 meter høye med spennlengder på 100-250 meter avhengig av terrenget. Se Tabell 3for teknisk spesifikasjoner.
Ledningen som planlegges omsøkt vil bestå av kreosotimpregnerte trestolper med traverser i galvanisert stål. Størrelsesforholdet mellom typiske mastetyper på de ulike spenningsnivåene som eksisterer i forsyningsområdet, fremgår av Figur 3.
132kV tremast 66 kV tremast 22 kV tremast
Figur 3. Masteskisse som viser hovedprinsippet for ulike masteløsninger. Omsøkt mast vises til venstre i figuren. Innenfor samme spenningsnivå vil den geometriske utformingen av mastene kunne variere noe. Master i lange spenn og/eller store vinkler kan bli utført som stålmaster og/eller med kryssavstivninger.
På strekningen mellom Svelgen og Ålfoten transformatorstasjoner vil det være aktuelt å erstatte dagens 132 kV med en ny masterekke (132 kV). Mastene i dag er av typen gaffelmaster i fagverk av stål. Ny mastetype for denne strekningen vil være en H-mast lik den som er illustrerti Figur 3, men med kryssavstivere på grunn av at denne strekningen planlegges med større linetverrsnitt. Se for øvrig Tabell 3for teknisk spesifikasjoner.
Ved kryssing av Langesjøvatnet må øke faseavstanden for lettere å kunne spenne over vannet.
Her vil det være aktuelt benytte en type tilsvarende Statnetts standard portalmast.
På Bremangerlandet vil det bli vurdert å bruker H-master i kompositt på grunn av at dette er et lynutsatt område. Mastetypen vil være H-mast tilsvarende Figur 4, men med kryssavstiving, særlig på vinkelmaster og forankringsmaster. Rent visuelt vil det være marginal forskjell på H-master utført med trestolper og kompositt. SFE Nett vil ta endelig stilling til dette under arbeidet med detaljporisjekteringen.
Figur 4. Masteskisse som viser H-mast i kompositt. 132 kV, Skagerak Energi. Foto: Norconsult
Tabell 3. Tekniske spesifikasjoner for planlagt luftledning.
Bryggja-Deknepollen-Bremangerlandet- Hennøy-Svelgen
Spenningsnivå 132 kV
Linetype FeAl 240 (FeAl 329 på strekningen
Svelgen-Ålfoten)
Innføringsvern, dvs. toppliner i
innføringsvernsonen 2xFe 70
Mastetyper Trestolper m/ståltraverser. Komposittstolper vurderes på utvalgte strekninger på
Bremangerlandet
Faseavstander Normalt 4,5 m
Normale mastehøyder Normalt 13-18 m
Isolatorer/lengde Glassisolatorer/kompositt ca. 2,0 m
Normale spennlengder 100 - 250 m
Byggeforbudsbelte Ca. 28-30 m
Ryddebelte Normalt det samme som
byggeforbudsbeltet
Avstand ved paralellføring Normalt 16 - 18 m c/c. (Ved paralellføring med 22 og 66 kV)
Traselengde
Ca. 34 km basert på alternativ 1.0
5.2 SJØ- OG JORDKABEL
De omsøkes sjøkabel over Vågsfjorden (alternativ 1.0) og Frøysjøen (alternativ 1.0/3.1/1.0.5).
Kryssingen av Vågsfjorden over til Bremangerlandet har en lengde på ca. 6 km, med utgangspunkt i alternativ 1.0. Kryssingen over Frøysjøen har en lengde på 5,1-2,8 km, avhengig av hvilket av de omsøkte alternativene som velges.
Over Vågsfjorden planlegges TXRA, 3x300 mm2 Cu sjøkabel. Over Frøysjøen planlegges TXRA, 3x400 mm2 Cu sjøkabel. Det legges en kable per fase, totalt tre kabler.
På land og i strandsonen vil kablene graves ned. Kabelgrøfta vil normalt ha en dybde på ca. 1 meter og en total bredde på ca. 1 meter. I sjø legges kablene med en større innbyrdes bredde, ca.
20 meter. I sjøen vil man fortrinnsvis søke å beskytte kablene ved hjelp av nedspyling. Dersom det ikke er mulig kan det være aktuelt å fylle over med sandsekker eller betongmatter.
For å sikre kablene mot skader vil det være et ankringsforbud over kabeltraseen i sjø (anker fra fritidsbåter er normalt ikke noe problem). På land blir det er klausuleringsbelte på totalt 5 meter rett over kabelgrøfta.
Utføringen fra Deknepollen transformatorstasjon, i retning Bremangerlandet, er omsøkt som jordkabel, TSLF 3x1x630 mm2 Al. Total lengde vil være ca. 1,2-1.4 km avhengig av holket alternativ som velges. Kabelgrøfta vil normalt ha en dybde på ca. 1 meter og en total bredde på ca. 1 meter. Over kabelgrøfta vil det bli et klausuleringsbelte på totalt 5 meter.
I overgangen mellom kabel og luftledning etableres det en kabelendemast. Et eksempel på en slik mast på spenning 132 kV er vist i Figur 5.
Figur 5. Eksempel på kabelendemast. Foto Norconsult.
5.3 TRANSFORMATORSTASJONER
5.3.1 Utvidelse av Bryggja transformatorstasjon
Bryggja transformatorstasjon består i dag blant annet av 132 kV-anlegg og 66 kV-anlegg. For å etablere en ny 132 kV-forbindelse mot Deknepollen må eksisterende 132 kV-anlegg utvides med følgende komponenter:
2 stk. 132 kV bryterfelt med enkel samleskinne. Konvensjonelt utendørsanlegg
132 kV innstrekkstativ for ledning fra Deknepollen
Utvidelse av kontroll- og hjelpeanlegg
Utvidelsen vil ikke kreve arealbehov ut over dagens eiendomsgrenser
5.3.2 Utvidelse av Deknepollen transformatorstasjon
Det er i dag ikke 132 kV-anlegg i Deknepollen transformatorstasjon i dag. Ved etablering av en ny 132 kV-forbindelse vil det være nødvendig å utvide med følgende komponenter:
3 stk. 132 kV bryterfelt med dobbel samleskinne, alternativt enkle samleskinner med samleskinnebryter (gassisolert anlegg). Alternativt luftisolert anlegg med enkel samleskinne med fremtidig seksjoneringsbryter klargjort for utvidelse av samleskinne
132 kV innstrekkstativ
1 stk. 132/22 kV transformator, 40 MVA
1 stk. 22 kV bryterfelt (innendørs helkapsla)
Tilhørende Kontroll-, service og styringsanlegg inkludert byggetekniske utvidelse
Utvidelsen av koblingsanlegget basert på et GIS-anlegg skjer ved at det etableres et eget rom vegg i vegg med ledig celle for ny hovedtransformator. Arealbehovet for et slikt tilbygg er ca. 7x8 meter.
Denne utvidelsen gir ikke behov for ytterligere utvidelse av dagens eiendomsgrenser. En luftisolert løsning vil i første omgang kreve ca. 40x16 meter og betinge riving av deler av dagens 66 kV- anlegg for å få plass. Løsningen vil trolig medføre behov for en begrenset utfylling ut i
Deknepollvannet.
5.3.3 Ny Bremangerlandet transformatorstasjon
Det henvises også til konsesjonssøknaden for Bremangerlandet vindpark [5].
5 stk. 132 kV bryterfelt, luftisolert med enkel samleskinne og samleskinnebryter
132 kV innstrekkstativ
2 stk. 132/22 kV (10 og 85 MVA) transformatorer
Nødvendig 22kV bryteranlegg
Nødvendig kontroll-, service og hjelpeanlegg (300-350 m2)
Totalt arealbehov for hele transformatorstasjonen vil være ca. 1,8 daa.
5.3.4 Ny Hennøy transformatorstasjon
Hennøy transformatorstasjon omsøkes med følgende nettkomponenter:
3 stk. 132 kV bryterfelt (to linje og ett trafofelt) med enkel samleskinner. Konvensjonelt utendørsanlegg. Alternativt innendørs 145 kV gassisolert anlegg.
132 kV innstrekkstativ
1 stk. 40 MVA 132/22 kV transformator
Nødvendig 22 kV bryteranlegg
Nødvendig kontroll-, service og hjelpeanlegg
Skille mellom produksjon og SFE Nett vil i utgangspunktet være ved bryterarrangementet mellom 22 kV samleskinne og 132 kV trafo. Ettersom SFE Nett ønsker en egen 22 kV avgang for lokal reserveforsyning vil drift og eierskap være delt mellom SFE Nett og vindparken for 22 kV samleskinnen.
Bygningsmassen for kontroll-, service og hjelpeanlegg anslås å utgjøre ca. 250-300 m2. Totalt arealbehov for hele transformatorstasjonen vil være ca. 1,5 daa.
Det henvises også til konsesjonssøknaden for Hennøy vindpark [6].
5.3.5 Utvidelse av Svelgen transformatorstasjon
Det henvises til egen konsesjonssøknad for utvidelse av Svelgen transformatorstasjon [18].
5.3.6 Utvidelse av Ålfoten transformatorstasjon
Nødvendige nettkomponenter for tilkopling Ålfoten transformatorstasjon er tildelt SFE Nett gjennom tildelt anleggskonsesjon (NVE 201102582-40).
6 Virkninger for miljø, naturressurser og samfunn
Det henviser til Vedlegg 1, konsekvensutredninger for utfyllende informasjon.
6.1 KONSESJONSSØKT LUFT- OG KABELTRASEER
Omsøkt løsning for ny 132 kV ytre ring Nordfjord innebærer at det bygges ca. 53,2 km med ny luftledning, ca.10 km med ny sjøkabel og ca. 1.5 km ned jordkabel (basert på 1.0-alternativet). I tillegg til tilkopling til totalt 6 transformeringspunkt (stasjoner). Av de 53,2 km med ny 132 kV luftledning vil ca. 34 km bygges til erstatning for luftledninger som står der i dag, mellom Bryggja og Deknepollen samt mellom Svelgen og Ålfoten. De resterende 19,2 km med luftledning er planlagt på Bremangerlandet og mellom Hennøy/Marafjellet og Svelgen. Dette er områder som i dag ikke er berørt av luftledninger av denne størrelsen. Utbygging innenfor denne delen av tiltaksområdet utløser imidlertid at man kan rive totalt ca. 30,8 km med 66 kV-ledning mellom Bryggja og Svelgen.
Totalt sett gir derfor ytre ring Nordfjord et netto tap av ca. 11.6 km med luftledning dersom hele tiltaket skulle bli realisert.
Mellom Bryggja og Deknepollen (område 1) vurderes konsekvensene av å bygge ny 132 kV- ledning som ubetydelige/små ettersom man river den ene av dages to 66-kV-ledninger og bruker samme trasé.
Alternativ 1.0 omsøkes innenfor område 1
Mellom Deknepollen og Bremangerlandet (område 2) vurderes konsekvensene som små ettersom forbindelsen her stort sett består av sjø- eller jordkabel
Alternativene 1.0-1-1-1.0-1.3, 1.2 og 1.2.1 omsøkes innenfor område 2
Mellom Bremangerlandet og Hennøy (område 3) vurderes det å være betydelige verdier som blir berørt. Konfliktene er størst innenfor naturmiljø (rovfugl), friluftsliv og landskap. Konsekvensens av å bygge ny 132 kV i dette området vurderes som moderat til stor. Dette kompenseres imidlertid langt på vei dersom det blir bygd ut sammenhengende nett mellom Hennøy og Deknepollen ettersom dette legger til rette for å rive 30.8 km med luftledning mellom Bryggja og Svelgen.
Vurdert opp mot dette vurderes konsekvensene som begrenset/moderat.
Alternativene 1.0, 3.1 og 1.0.5 omsøkes innenfor område 3
Mellom Hennøy og Svelgen (område 4) vurderes konsekvensene av å bygge ny 132 kV-ledning som ubetydelig/moderat. Konfliktpunktene er knyttet til friluftslivsinteressene.
Alternativ 1.0 og 1.5 omsøkes innenfor område 4
Mellom Svelgen og Ålfoten (område 5) vurderes konsekvensene av å bygge ny 132 kV-ledning som moderate ettersom man river dages 132-kV-ledning og i stor grad bruker samme trasé.
Alternativ 1.0 og 1.6 omsøkes innenfor område 5
6.2 KONSESJONSSØKTE TRANSFORMATORSTASJONER
Det omsøkes utviding av Bryggja og Deknepollen transformatorstasjoner. Konsekvensene av utvidelsene vurderes som ubetydelig.
Det omsøkes nye transformatorstasjoner, Bremangerlandet A og Hennøy. konsekvensene av stasjonen vurderes som begrenset/ubetydelig. Varianter av stasjonene er allerede omsøkt og utredet gjennom konsesjonssøknadene for Hennøy og Bremangerlandet vindkraftverk.
7 Andre konsekvensutredete traseer og stasjonsløsninger
I dette kapittelet omtales tekniske løsninger basert på konkrete krav i utredningsprogrammet fra NVE eller som SFE Nett på eget initiativ har ønsket å vurdere nærmere i utredningsarbeidet.
Alternativene er utredet teknisk, økonomisk og miljømessig (konsekvensutredet) på lik linje med omsøkte alternativer, men er av en eller flere av de ovennevnte grunnene vurdert uegnet å søke konsesjons på. For utdypende omtale av alternativene henvises det til Vedlegg 1,
konsekvensutredning. Kravene fra NVEs utredningsprogram er gjengitt i kursiv i kapittelet under der hvor traséalternativet er basert på disse.
7.1 DEKNEPOLLEN TRANSFORMATORSTASJON
Det skal vurderes hvordan Deknepollen transformatorstasjon kan utvides uten unødig utfylling av Deknepollvannet.
Det ble tidlig klart at en utvidelse basert på et luftisolert bryteranlegg trolig ville måtte ha behov for større arealer enn hva som er tilgjengelig i dag. Følgelig ble det utredet både en løsning med konvensjonelt luftisolert bryteranlegg og en løsning med GIS-anlegg. Konvensjonelt luftisolert anlegg medfører behov for å fylle ut i Deknepollvannet, men vurderes å medføre ubetydelig konsekvens.
7.2 DEKNEPOLLEN-BREMANGERLANDET
Traséalternativ 1.0 (meldt trasé)
En kort bit av alternativ 1.0 gjennom boligområdet ved Okshola ble utredet, men ikke omsøkt. I likhet med omsøkt løsning, alternativ 1.1, innebefatter 1.0 jordkabel frem til landtaket. Begge alternativene ble vurdert å gi ubetydelige miljøkonsekvenser. Alternativ 1.0 ville medført behov for å stenge eneste adkomstvei til samtlige boliger rundt Okshola i er periode på 2-3 uker under legging av kabelen og ble følgelig vurdert som lite aktuell.
7.3 BREMANGERLANDET A TRANSFORMATORSTASJON
Det meldte stasjonspunktet for Bremangerlandet A transformatorstasjon, ovenfor Oldeide, ville medført en «satellittstasjon» ca. 2 km øst for transformeringspunktet for Bremangerlandet vindkraftverk. Videre ville det vært behov for å sammenslutte de to stasjonene med 132 kV-
forbindelse samt en kraftig 24 kV-ledning. Tatt kostnader til stasjonskomponenter, opparbeiding av tomt og nødvendige ledninger i betraktning vurderes merkostnaden ved meldt stasjonslokalitet (ved veien opp fra Oldeide) å være ca. 3,9 MNOK. Videre vurderes det som driftsmessig mer gunstig med en samlokalisering fremfor to selvstendige transformeringspunkt. Miljømessig vurderes de to stasjonsalternativene med tilføringsledninger å være ubetydelig.
7.4 BREMANGERLANDET-HENNØY
Traséalternativ 2.0 (meldt trasé)
Denne løsningen var vist i forhåndsmeldinga til Ytre ring, og flere høringsuttalelser har uttrykt seg positiv til løsningen. Alternativ 2.0 innebærer den korteste av luftledningsalternativene på
Bremangerlandet, ca. 2,5 km kortere enn omsøkt løsning. Dette bidrar til at alternativet vurderes som den løsningen som skaper minst konflikter med miljøinteressene.
På grunn av en vesentlig lengre sjøkabel vil imidlertid dette alternativet gi en merkostnad på 65-80 MNOK sammenlignet med omsøkte alternativer. Videre vurderes løsningen som teknisk mer komplisert ettersom det er lite trolig at et kabelleggefartøy vil klare å ta seg inn det grunne sundet ved Berle.
SFE Nett mener derfor at det er vanskelig å forsvare denne løsningen ut i fra samfunnsøkonomiske hensyn. De moderate miljøgevinstene ved å velge alternativ 2.0 vurderes ikke å kunne forsvare en kostnadsøkning i dette omfanget.
Traséalternativ 3.0/3.2/3.3 (Initiativ SFE Nett)
Tatt i betraktning dagens forsyningssituasjon ut til Bremangerlandet, gjennom en 4 mil lang 22 kV fra Rugsund ønsket SFE Nett å vurdere en nettløsning med 132 kV på Bremangerlandet uavhengig av hvorvidt Bremangerlandet vindkraftverk fikk konsesjon.
Basert på tunglastområder ved Kalvåg og Bremanger samt eksisterende planer ved Smørhamn og Kalvøya fiskerihavn ved Kalvåg ble det sett på et transformeringspunkt for 132/22 kV sør for Ryland, Bremangerlandet B transformatorstasjon.
Dette ville utløst en lengre luftledning fra Oldeide via Bremangerlandet B transformatorstasjon, med landtak ved Smalenova og tilsvarende ved Merkingsneset eller Ospeneset på fastlandet. Derfra føres en luftledning opp til Hennøy transformatorstasjon.
Løsningen ble drøftet med Bremanger kommune i forkant av oppstart av utredningsprogrammet, som på generelt nivå stilte seg positive til en bedre forsyning ut til Bremangerlandet.
Løsningen ville imidlertid gitt ca. 20 km luftledning samt en sjøkabel på drøyt 10 km. Kun basert på investeringskostnader for luftledning og sjøkabel ble løsningen vurdert å være ca. 75-85 MNOK dyrere enn omsøkt løsning. Traséalternativene ble også vurdert å gi noe større miljøkonflikter enn omsøkte alternativer.
Systemanalyser foretatt av SFE Nett viser at en eventuell 132/22 kV transformering ved
Bremangerlandet A og videre forsyning mot Bremanger og Kalvåg basert på eksisterende 22 kV vil være tilstrekkelig for å håndtere den forventede forbruksveksten i området. På grunnlag av dette ble løsningen ikke omsøkt.
8 Andre vurderte løsninger
I dette kapittelet omtales tekniske løsninger som har blitt vurdert innledningsvis i arbeidet med konsesjonssøknaden. Disse løsningene har blitt forkastet basert på tekniske/økonomiske
vurderinger og har følgelig ikke blitt gjenstand for en full konsekvensvurdering av alle miljøhensyn.
Disse forslagene er derfor ikke omhandlet i de ulike fagrapportene. Kravene fra NVEs utredningsprogram er gjengitt i kursiv i kapittelet under.
8.1 BRYGGJA-DEKNEPOLLEN
Vurdering av alternativ trasé ved Runnshaug for å øke avstanden til hytter/bebyggelse (1.0.1) Justeringen innebærer ca. 200 meter lengre luftledning, med 3-4 ekstra vinklepunkt. Videre må L2 krysses 2 ganger hvilket kan måtte medføre avgrenset utkobling av forbindelsen. Merkostnaden vurderes å være 0,6 MNOK.
SFE Nett vurderer løsningen som dårligere både teknisk og økonomisk. Videre anses de miljømessige gevinstene som begrenset all den tid den nyeste av 66 kV-ledningen vil bestå i dagens trasé.
Anslå kostnader ved å legge om kraftledningene nord for hyttefeltet på Fagerli (1.0.2) SFE har tatt utgangspunkt i arealdelen til Vågsøys kommuneplan (utsnitt gjengitt i kommunens høringsuttalelse). Basert på SFE Netts vurderinger vil man først oppnå den ønskede effekten av en slik omlegging dersom traseen legges nord for all fritidsbebyggelse og våningshus sør og nord/vest for Fagerli.
Justeringen innebærer ca. 900 meter lengre luftledning, med 3-4 ekstra vinklepunkt. Videre må L2 krysses 2 ganger. Merkostnaden vurderes å være 2,3 MNOK.
SFE Nett vurderer løsningen som dårligere både teknisk og økonomisk. Videre anses de miljømessige gevinstene som begrenset all den tid den nyeste av 66 kV-ledningen vil bestå i dagens trasé.
Det er tenkelig med en felles traséjustering som hensyntar både Runnshaug og Fagerli. Dette vil gi en liten reduksjon i merkostnaden, men vil likevel ikke endre konklusjonen i SFE Netts vurdering.
