NVEs bakgrunnsnotat for fastsetting av utredningsprogram for
ny 132 kV kraftledning ytre ring Nordfjord
Bremanger og Vågsøy kommuner
Sogn og Fjordane fylke
Bakgrunn for utredningsprogram
Søker/sak: SFE Nett AS/132 kV kraftlednin tre rin Nordr ord
Fylke/ Sogn
og Fjordane/
kommuner:
Breman er o Vå sø
Ansvarlig:
Siv Sannem Inderber
Sign.:Saksbehandlere:
Matilde
Anker Sign.:Dato:
Vår ref.:
NVE 201104378-54
KN:14/2012
Sendes til:
Søker
Middelthuns gate 29 Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO
Telefon: 09575 Telefaks: 22 95 90 00 E-post: nve@nve.no
• internett: www.nve.no Org. nr.:
NO 970 205 039 MVA Bankkonto:
0827 10 14156 Orientering
sendes til:
Berørte kommuner o alle hørin s- o orienterin sinstanser
SFE Nett AS. 132 kV kraftledning ytre ring Nordfjord.
Bakgrunn for utredningsprogram
Innhold
1 Meldingen 2
2 Behandling 2
2.1 Høring 2
2.2 Møter 3
3 Innkomne merknader 5
3.1 Lokale myndigheter 5
3.2 Regionale myndigheter 6
3.3 Sentrale myndigheter 7
3.4 Regionale og sentrale lag og foreninger 8
3.5 Uttalelser fra grunneiere, rettighetshavere, berørte naboer og lokale lag 9
3.5.1 Bremanger kommune 9
3.5.2 Vågsøy kommune 15
4 NVEs vurdering 16
4.1 Supplering og presisering av utredningskrav til foreslått utredningsprogram 17
4.1.1 Innledning 17
4.1.2 Prosess og metode 18
4.1.3 Beskrivelse av anleggene 19
4.1.4 Alternativer som skal vurderes i utredningsarbeidet 21
4.1.5 Tiltakets virkninger for miljø og samfunn 24
4.2 Utredningskrav som ikke er inkludert i utredningsprogrammet 28
4.3 Forelegging av utredningsprogram 30
5 Oppsummering 31
1 Meldingen
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) mottok den 12. juli 2011 melding fra SFE Nett om en ny 132 kV kraftledning fra Svelgen transformatorstasjon, via ny transformatorstasjon på Hennøy, ny transformatorstasjon på Bremangerlandet i Bremanger kommune, og videre til Deknepollen transformatorstasjon og Bryggja transformatorstasjon i Vågsøy kommune, alt i Sogn og Fjordane fylke. Planene omfatter også en oppgradering eller bygging av ny 132 kV ledningen mellom Svelgen og Ålfotenhkskåra. Total planlagt traselengde for ytre ring Nordfjord er ca. 67,4 kilometer (Figur 1).
SFE Nett har hovedsaklig meldt et alternativ på hele strekningen, med to alternativer mellom Svelgen og Hennøy, og mellom Hennøy og Bremangerlandet. SFE Nett har også meldt to nye
transformatorstasjoner henholdsvis på Hennøy og Bremangerlandet i Bremanger kommune. Den meldte nettløsningen åpner i ulik grad for sanering av eksisterende 132 kV kraftledninger i området.
Bakgrunnen for melding av en ny kraftledning i ytre Nordfjord er nettilknytningen av ny vindkraftproduksjon på Hennøy, Bremangerlandet og Vågsvåg. Det er også behov for å styrke nettkapasiteten og forsyningssikkerheten i området for øvrig.
SFE Nett har utarbeidet meldingen med forslag til utredningsprogram i medhold av plan- og bygningsloven med forskrift.
Idette notatet sammenfattes og diskuteres høringsuttalelsene som har kommet inn i forbindelse med høring av meldingen. På grunnlag av forslag til utredningsprogram, innkomne merknader, forelegging, møter og NVEs egne vurderinger, fastsetter NVE et utredningsprogram for tiltaket. Dette gjøres i eget brev. Utredningsprogrammet bør leses i sammenheng med dette notatet.
2 Behandling
NVE behandler meldingen etter plan- og bygningslovens forskrift om konsekvensutredninger av 26.
juni 2009. NVE har forelagt utredningsprogrammet for Miljøverndepartementet iht. forskrift om konsekvensutredninger § 8.
2.1 Høring
NVE har valgt å sende meldingen fra SFE Nett på høring samtidig som konsesjonssøknader for nye vindkraftverk på Hennøy og Bremangerlandet i Bremanger kommune og Guleslettene vindkraftverk i Flora kommune. Meldingen og søknader med konsekvensutredning ble sendt på høring 1. september 2011, med frist for å komme med uttalelser innen 20. oktober 2011. Høring av meldingen, utlegging til offentlig ettersyn og innbydelse til offentlig møte ble kunngjort i Norsk Lysningsblad, Firdaposten, Fjordenes Tidende og Bremanger Budstikke. Meldingen ble også lagt ut til offentlig ettersyn i de berørte kommunene. Følgende instanser fikk meldingen på høring:
Lokale myndigheter:
Bremanger kommune og Vågsøy kommune.Regionale myndigheter:
Fylkesmannen i Sogn og Fjordane og Sogn og Fjordane fylkeskommune.Sentrale myndigheter:
Riksantikvaren, Direktoratet for naturforvaltning, Luftfartstilsynet, Avinor AS, Statens landbruksforvaltning, Statens strålevern, DSB Region Vest-Norge, Forsvarsbygg, Klima og forurensningsdirektoratet, Meteorologisk instituttInteresseorganisasjoner:
Friluftslivets fellesorganisasjon, Friluftsrådet vest, Forum for natur og friluftsliv, Sogn og Fjordane, Den Norske turistforening, Norges Naturvernforbund,Naturvernforbundet i Sogn og Fjordane, Norges jeger- og fiskerforbund, Norges Jeger- og fiskerlag —
Sogn og Fjordane, Norges Miljøvernforbund, Bellona, Norges bondelag, Norsk Bonde- og
Småbrukarlag, Natur og Ungdom, Fortidsminneforeningen i Sogn og Fjordane, NOF Sogn lokallag, Sogn og Fjordane Bondelag, Sogn og Fjordane Skogeigarlag, Sogn og Fjordane Turlag, Norges skogeierforbund, Norkring AS, Norskog og NHO —Reiseli‘sbedriftenes Landsforening i Vest-Norge Andre instanser: Statens vegvesen region nord. Telenor sen, icesenter for nettutbygging, Statnett SF, Statskog SF,
I tillegg ble meldingen sendt til orientering til Olje- og energidepartementet, Miljøverndepartementet, Norsk institutt for by- og regionforskning og Enova SF.
Det ble sendt kopi til Vestavind Kraft AS og Zephyr AS.
Vågsøy kommune, Natur og Ungdom, Sogn og Fjordane Turlag fikk utsatt frist til 1. november 2011, Riksantikvaren til 15. november 2011, mens Sogn og Fjordane fylkeskommune sendte inn uttalelse 19.
desember 2011.
NVE ba i brev av 1. september 2011 SFE Nett om å orientere berørte grunneiere og rettighetshavere om meldingen og fristen for uttalelse. Det er ikke et krav i lovverket at disse skal orienteres om meldingen, men etter NVEs vurdering er det viktig å involvere berørte grunneiere og rettighetshavere så tidlig som mulig.
2.2 Møter
NVE mottok søknader med konsekvensutredninger til Bremangerlandet og Hennøy vindkraftverk i Bremanger kommune og til Guleslettene ‘indkraftverk i Bremanger og Flora kommuner på samme tid som SFE Nett sendte inn melding om 132 kV ytre ring Nordfjord. NVE samordner saksbehandlingen av søknadene og meldingen, og arrangerte møter med berørte regionale- og kommunale myndigheter i forbindelse med høringen av meldingen og søknadene. Møtene ble holdt i uke 38 i 2011 etter følgende oppsett:
Kommune Dato Sted
Breinanger '19.september Rådhuseti Svelgen
Vågsøy 21. september Kommunestyresalen
NVE arrangerte også offentlige folkemøter samme uke etter følgende oppsett:
Kommune Dato Sted
ilrenianger 19. september Svelgen samfunnshus
Bremanger 20. september Havly pensjonat
Vågsay 21. september Kommunestyresalen
På møtene orienterte NVE om behandlingsprosessen for meldingen og SFE Nett orienterte om prosjektet. Det ble også orientert om behandlingen a‘ konsesjonssøknader for N,indkraftverk og de aktuelle vindkraftplanene i Bremanger kommune ble presentert. Det deltok til sammen ca. 85 personer på de offentlige møtene.
Figur 1: Oversiktskart over meldte 132 kV ytre ring Nordfjord. Kart utarbeidet av Josok Prosjekt AS 2011.
3 Innkomne merknader
NVE mottok 25 høringsuttalelser til meldte 132 kV kraftledning ytre ring Nordfjord.
3.1 Lokale myndigheter
Bremanger kommunehar i formannskapsmøte 18. oktober 2011 fattet følgende vedtak:
"Administrasjonenfår fullmakt til å utformefråsegn der Bremanger kommuneføreset at trasé.Bfra Hennøya til Berlepollen vert valt."
Kommunen ønsker at begge alternativene mellom Svelgen og Hennøy utredes og visualiseres, og mener at alternativ B kan få silhuettvirkninger, men alternativ A vil kunne bli liggende nærmere turstier i området. For strekningen mellom Hennøy og Bremangerlandet har kommunen mottatt høringsuttalelser fra folk som bor i Berleområdet, og konstaterer at det protesteres mot alternativ A her. Kommunen kommenterer at et av de innsendte alternativene antakelig vil bli synlig fra Berle, og vil gå nær en mye brukt tursti. Kommunen ytrer allikevel usikkerhet om vurderingen av alternativet da dette ikke er kartfestet. Videre skriver kommunen at alternativ A vil være i konflikt med hytte-, tur- og friluftsområde, og vil til en viss grad påvirke grensene for INON-område sone 2. Tras&Iternativ A mener kommunen vil være mindre synlig fra størstedelen av Berlebygda. Av hensyn til inngrep og konsekvenser for innbyggere mener kommunen trasalternativ B vil være å foretrekke, under forutsetning av at ilandføringen innerst i Berlepollen blir trukket lengst mulig mot vest for å redusere eventuelle konflikter med en sandstrand i området. Kommunen mener alternativ A er uaktuelt.
Kommunen har ikke flere innspill til tema i utredningsprogrammet enn det som foreligger i meldingen. Kommunen påpeker at det er viktig at det blir laget visualiseringer av anlegget.
Vågsøy kommunefattet følgende vedtak i kommunestyremøte 26. oktober 2011:
Almenningsfjellet Vest:Det må gjerast ei konkret vurdering av alternativ trasé som ikkje kryssar gjennom industriområdet. Alternativet med å krympe breidda på linjetraseen gjennom området, må også skildrast.
Hytteområda som kraftleidningstraseen passerer mellom Almenningsfjellet og Bryggja: Det må gjerast ei konkret vurdering av alternativ trasé som går lenger unna desse områda, helst slik at dei ikkje kjem "midt i utsikta".
Det må vurderast kamuflasjetiltak der mastene eller linjene vert synlege/dominerande for bustadar ogferdsel.
Konsekvensane for tiltaket medjordkabelen, frå ilandforinga i området Skavøypoll/Tennebø til trafostasjonen i Deknepollen, må belysast. Det må gjerast ei konkret vurdering av alternativ trasé med sjokabel rundt 'fastlandet", under Måloybrua og inn Ivahavet.
Det må gjerast ei konkret vurdering av alternativ med omsyn til utvidinga av
transformatorstasjonen i Deknepollen, slik at ein unngår/sterkt reduserer planlagt utffiling i Deknepollvatnet.
For å nytte dei areala som ligg skjerma av linjetraseen, må det vurderast å byggje vegtraseer
langs linja.
Administrasjonen i kommunen uttrykker en generell positiv holdning til at kraftledningsnettet til og fra Vågsøy forsterkes. Kommunen har i sakspapirene, vedlagt høringsuttalelsen, lagt ved utsnitt av kommunedelplanene fra industriområdet på Almenningsfjellet og hyttefelt på Fagerli og Sagnakken.
Kommunen ser trasealternativet med jordkabel fra Skavoypollen/Tennebø til Deknepollen
transformatorstasjon som svært krevende. Kommunen mener at en sjøkabel inn Ivahavet og jordkabel mot stasjonen derfra vil gi en kortere jordkabel gjennom bebyggelse enn meldt alternativ.
3.2 Regionale myndigheter
Fylkesmannen i Sogn og Fjordane kommenterer i brev av 24. oktober 2011 SFE Netts forslag til utredningsprogram, kapittel 8.4 biologisk mangfold. Fylkesmannen mener kommunenes registreringer og rangeringer av naturtyper kan være mangelfull, og at det er nødvendig med kartlegging av
naturtyper og eventuelle rødlistearter langs hele ledningens influensområde. Fylkesmannen anbefaler at det under kapittel 8.4 inngår at nye undersøkelser i felt skal gjennomføres, og at ikke bare
eksisterende kunnskap benyttes. Nye undersøkelser kan være spesielt viktige for å avklare om trasealternativene kan komme i konflikt med hekkeplasser for rovfugl og/eller ugler, våtmarksfugl eller overvintringsområde for våtmarksfugl, for eksempel sangsvaner med mer.
Angående utredningen av påvirkning på INON og andre verneinteresser regner fylkesmannen dette som ivaretatt gjennom kapittel 8.5. Fylkesmannen mener det er ekstra viktig med visualiseringer siden deler av traseen går i åpent kystlandskap som er sårbart for tyngre tekniske inngrep. Dette gjelder særlig området på Bremangerlandet, jf. kapittel 8.2 i forslag til utredningsprogram.
Sogn og Fjordane fylkeskommune fattet følgende vedtak fylkesutvalget 14. desember 2011:
"Fylkeskommunen viser til merknader/innspel til meldinga om ny 132 kV ytre ring Nordljord i saksutgreiinga kap. 6, og ber om at desse vert lagt til grunn i det vidare arbeidet med saka."
I saksutredningens kapittel 6 har fylkeskommunen listet opp følgende generelle merknader og innspill til SFE Netts foreslåtte konsekvensutredningsprogram:
"Nye linjetrasear bør generelt leggast i område som tidlegare er påvirka av anlegg/Mfrastruktur og i mindre grad i upåvirka område/kulturlandskap.
Kabel i staden for krafilinje skal vurderast der det elles kan bli store konfliktar i høve til m.a.
busetnad, landskap, natur og kulturminne/miljø.
Landskapskartlegginga som er utført i samband med frlkeskommunen sin vindkraftplan bør nyttast så langt den høver i konsekvensutgreiinga.
Nærverknad og fjernverknad av kraftlinjetrasear skal visualiserast med fotomontasjar, m.a.
mastepunkt der det skal nyttast spesialmaster/forankringsmaster og ved nedforing i sjøen.
Aktuelle fotostandpunkt med visualisering av nye anlegg bor vere:
Frå Svelgen og sorsida av Nordgulen mot linjeanlegg langs nordsida.
Frå Froysjoen mot begge ilandføringspunkta for sjøkabel Frå Dalevatnet mot planlagt linje i Berledalen
Ilandforingspunkt for sjokabel inst i Berlepollen
Frå Husevågøy ogfjorden mot ilandføringspunkt Bremangerlandet.
Ilandføringspunkt ved Skavøypollen og evt. i Deknepollen.
Frå Bryggja/Maurstad mot Totland
Frå Vingeneset, Vingebu (kaia) og inst i Vingen.
• Aktuell fjerning av noverande linjeanlegg skal visast tydeleg i søknadsmaterialet."
For temaet kulturminner og kulturmiljø skriver fylkeskommunen at det i konsekvensutredningen for ny 132 kV ytre ring Nordfjord må lages en beskrivelse og en verdivurdering av automatisk fredete kulturminner og kulturminner fra nyere tid, kulturmiljø og kulturlandskap for hele influensområdet til kraftledninger og kabelanlegg. Fylkeskommunen mener undersøkelsene skal baseres på tilgjengelig informasjon, arkivopplysninger og befaringer langs traseer av personell med kulturminnefaglig
kompetanse. Tiltakshavers undersøkelsesplikt etter kulturminneloven § 9 mener fylkeskommunen må oppfylles samtidig med utarbeidelsen av konsekvensutredningen.
Fylkeskommunen skriver videre at det må gjøres en vurdering av konsekvensene av tiltaket på kulturminne, kulturmiljø og kulturlandskap, og at direkte og indirekte konsekvenser av tiltaket skal vurderes. Det må gjøres en vurdering av avbøtende tiltak og eventuell miljøoppfølging.
Fylkeskommunen mener det er viktig at undersøkelsen blir presentert på en visuell god måte, og trekker fram at perspektivskisser og fotomontasjer av tiltak i forhold til kulturmiljø og
landskapsverdier er viktige for å få fram aktuelle konsekvenser.
Til slutt minner Fylkeskommunen om at tiltakshavers undersøkelsesplikt etter lov om kulturminner § 9 bare kan gjennomføres i løpet av sommerhalvåret, og at kulturminnemyndighetene, dvs.
fylkeskommunen må varsles i god tid for å kunne ha mulighet til å planlegge og gjennomføre arbeidet.
3.3 Sentrale myndigheter
Riksantikvaren har i brev av 15. november 2011 merknader til at det ikke er gjort vurderinger omkring landskap i meldingen. Riksantikvaren viser til at det gjort en kartlegging av landskapet i ytre deler av fylket i forbindelse med utarbeidelsen av regional plan for vindkraftverk, og anbefaler at denne legges til grunn for mer detaljerte beskrivelser og vurderinger knyttet til tiltaket.
Riksantikvaren har merknader til at det ikke er opplysninger om eller vurderinger knyttet til kulturminner eller kulturmiljø i meldingen. De antyder at kulturminnedatabasen "Askeladden" eller andre kilder ikke kan være sjekket. Riksantikvaren beskriver videre at de i rapporten
"Kulturminneinteresser og vindkraftutbygging" fra 2005 har vurdert et område ved Vingen- Rugsundet-Skatestraumen som et viktig kulturmiljø og landskap. Det er mange kulturminner av nasjonal interesse i området, og på begge sider av kryssingen over Frøysjøen er det kjente kulturminner i nærheten av planlagt trase. På sørsiden av Frøysjøen er det flere kjente gravrøyser.
Videre beskriver Riksantikvaren at det ved Berle er et gammelt kirkested og gravfunn. Riksantikvaren viser til Sogn og Fjordane fylkeskommune for mer detaljerte opplysninger om kulturminner i traseområdene.
Riksantikvaren mener forslag til utredningsprogram er kortfattet, og mener det må gjøres en mer utfyllende omtale av hva som skal inngå i en landskapsbeskrivelse og vurdering. Riksantikvaren mener det bør benyttes en metode der landskapets kulturhistoriske innhold inngår i
landskapsforståelsen, sammen med naturgeografiske og romlig-estetiske forhold. Både nær- og
fjernvirkning må vurderes. Riksantikvaren mener de tre forslagene til visualiseringer er for lite i det varierte landskapet anlegget er planlagt i, og ønsker at kraftledningen visualiseres fra viktige kulturmiljø og landskap. For valg av fotostandpunkt ber Riksantikvaren om at Sogn og Fjordane fylkeskommune kontaktes.
Iselve traseene mener Riksantikvaren det må gjøres mer detaljerte undersøkelser av kulturminner og kulturmiljø, og automatisk fredete kulturrninner, eventuelle vedtaksfredete og andre nyere tids kulturminner skal kartfestes, beskrives og vurderes. Tiltakets direkte og indirekte konsekvenser, og visuell påvirkning for kulturminner og kulturmiljø må vurderes. Riksantikvaren mener SFE Nett må avklare med Sogn og Fjordane fylkeskommune når undersøkelsene etter kulturminneloven § 9 skal skje. Riksantikvaren anbefaler at undersøkelsesplikten gjennomføres tidlig, og gjerne i samarbeid med utarbeidelse av konsekvensutredningen.
3.4 Regionale og sentrale lag og foreninger Sogn og Fjordane Turlaghar i brev av 31.
oktober 2011 foreslått nytt trasealternativ mellom Bremangerlandet og Svelgen. Det går gjennom Berletunnelen, sjøkabel i Berlepollen til Hennøystranda, og
opprusting av eksisterende kraftledning fra Hennøystranda til Dyrstad som går forbi konsesjonssøkte Hennoy vindkraftverk på Marafjellet. Fra Dyrstad foreslår Turlaget at kraftledningen kan følge eksisterende trase for 22 kV ledningen inn til Svelgen.
Turlaget begrunner forslaget med at de ønsker at den nye kraftledningen mest mulig skal følge eksisterende kraftledninger for å skjerme urørt natur og ivareta
friluftsinteressene. Turlaget mener foreslått trase med ilandføring på Nesbø og opp Omvendskaret, vil berøre et mye brukt frilufts- og rekreasjonsområde. Turlaget
refererer til en turbok i Omvendskaret med opptil 500 registrerte besøkende pr. år.
Turlaget skriver videre at begge trasealternativene mellom Hennøy og Svelgen transformatorstasjoner vil berøre et mye brukt frilufts- og rekreasjonsområde. Det går en T-merket tur i området. Sogn og Fjordane Turlag beskriver en dagshytte på Sandsegga som er det mest benyttede turmålet for innbyggerne i Svelgen, og har siden oktober 2010 hatt 2013 besøkende. Hytten ligger rett under foreslåtte trasealternativ A og B mellom Hennøy og Svelgen.
Sogn og Fjordane Turlagved leder Alvar Melvær sendte inn en e-post 5. november 2011 som et tillegg til Turlagets uttalelse av 31. oktober 2011. Turlaget mener det er viktig at kraftledningen i området fra Hennøy til Svelgen legges langs eksisterende 22 kV ledning og veg, slik skissert og beskrevet i uttalelse av 31. oktober 2011. Turlaget trekker også frem at tidligere omtalte dagshytte, Martinbu, er et mye
brukt turmål hele året. Innsendt kart med forslag til trasé må ses på som en grov
Figur 2: Sogn og Fjordane Turlags forslag til trase mellom Bremangerlandet og Svelgen. Kart innsendt 31.10.2011.
skisse, og fagfolk må se på detaljene i terrenget. Turlaget har forståelse for at det må tas hensyn til steinbruddet i området.
Videre skriver Turlaget at trasealternativ A på Bremangerlandet vil være i konflikt med
friluftsinteresser, og at det er en rekke turruter og turmål i området. Traseen vil også komme i konflikt med planlagt hyttefelt. Turlaget mener det er viktig at det blir gjennomført en god utredning
vedrørende friluftsinteressene i dette området.
Tilslutt skriver Turlaget at de ikke har fått sett nærmere på alternativene på nordsiden av Nordfjorden, men vil komme tilbake til dette under høring av konsesjonssøknaden.
Natur og Ungdomer i uttalelse av 1. november 2011 positive til en ny 132 kV ytre ring Nordfjord for å legge til rette for utbygging av vindkraftverk og dermed øke mengden fornybar energi i Norge.
Overordnet mener Natur og Ungdom det bør utredes minst to trasealternativer for hver strekning, og foreslår at ytterligere et alternativ utredes mellom Bryggja og Deknepollen. Natur og Ungdom skriver videre at mellom Bremangerlandet og Hennøy må trasealternativ A unngå Kondalsvatnet, da dette ifølge direktoratet for naturforvaltnings database "Naturbase", er ansett som et nasjonalt og regionalt viktig område. Kraftledningen må også unngå det viktige naturområdet Dalsbotnen, og alternative traseer må utredes. Ved valg av en eventuell sjøkabel mener Natur og Ungdom påvirkningen på naturmangfold på land reduseres.
Mellom Svelgen og Åskåra mener Natur og Ungdom alternativ B ikke kan velges da denne går gjennom Sørdalen naturreservat. Traseen vil også føre til ytterligere inngrep i et område ved
Ileidanova. Langs trasealternativ A ved Inste Rødeggvatnet finnes arten Praktdraugmose, og alternativ trase må derfor utredes rundt vannet, for eksempel i nord.
3.5 Uttalelser fra grunneiere, rettighetshavere, berorte naboer og lokale lag
3.5.1 Bremanger kommune
Myklebust grunneierlagved Brynjar Myklebust presiserer i brev av 8. oktober 2011 at om de har forstått 0-alternativet riktig, med en eventuell temperaturoppgradering av ledningen og ingen spesielle byggeaktiviteter, stiller de seg ikke negative til dette. Alternativ A, parallelt med konsesjonsgitt 420 kV Ørskog-Sogndal vil ikke gå på grunneierlagets grunn, og de velger å ikke kommentere dette.
Vedrørende alternativ B synes ikke grunneierlaget det kommer klart frem om eksisterende ledning må bli stående mens det bygges ny, eller om denne kan tas ned før ny bygges. De mener også at en lang trase vil være mer negativt enn en kort. Grunneierlaget trekker frem at Myklebustdalen er et mye brukt rekreasjons- og friluftsområde gjennom hele året for både lokalbefolkningen og folk langveisfra.
Grunneierlaget har trukket frem flere kvaliteter i området; det er merkede turløyper i området, det drives fiske i f.jellvann, fjellklatring, det er utarbeidet orienteringskart for deler av området, det er en åpen seter som kan besøkes, det kan leies jaktrett, man kan være gjestejeger under hjortejakten, det er et mye brukt skiterreng med lysløyper i området, og det er også en hyttegrend i området kalt Langesjø.
Alle ni grunneiere i Myklebustdalen er eiere av Langesjø hyttegrend, og dette anses som en viktig tilleggsnæring. Grunneierlaget stiller seg negative til alternativ B som vil gå gjennom hyttegrenden.
Myklebustdalen grunneierlag opplyser at trasealternativ B vil gå gjennom Sørdalen naturreservat.
Grunneierlaget har lagt ved kart som viser naturreservatet, hyttegrend med mer. (Figur 3).
1) Genereltvalg av linjetrase Myklebustsetra med Lan es o H e rend
Område epesiett tftettelagt for utleie av hjortejakt
\
Askåra
Sordalen Naturreservat
Figur 3: Kartutsnitt fra Myklebust grunneierlags horingsuttaleise a‘ 8. oktober 2011.
Flere grunneiere på gnr. 35 Nesbø ved Olav R. Ommedal er i brev av 18. oktober 2011 enstemmige i sin motstand om etableringen av ny kraftledning ved Omvendskaret. De ber om at ledningen legges nordover fra Spekebenken til området ved Ytre/Indre Bårdv ikneset, og i sjokabel over Frøysjøen til Bremangerlandet. Grunneierne mener det vil være kortere og billigere å bygge kraftledningen med en sjokabel fra Ytre og Indre Bårdvikneset sammenliknet med de meldte alternativene.
Grunneierne mener det tidligere i prosessen om Marafjellet vindkraftv erk (nå Ilennoy vindkraftverk) har fremkommet at kraftledningen ikke skulle planlegges i Omvendskaret, og at representanter fra Vestavind Kraft AS (tidligere representanter fra SFE Produksjon AS) var klar over og aksepterte dette.
Under denne forutsetningen har samtaler om bruk av arealer på Marafjellet fortsatt, og det har derfor ikke vært ytterligere diskusjoner om trasevalg eller mulig disponering av arealer i Omvendskaret.
Grunneierne er skuffet over at Vestavind Kraft AS i avtaleforhandlingene om arealer til
vindkraftverket ikke har nevnt eller lagt frem det fremlagte trasealternativet ned Omvendskaret. De mener dette er opplysninger som klart ville påvirket avtalene.
Grunneierne beskriver at Omvendskaret er et mye brukt rekreasjons- og friluftsområde både lokalt og regionalt, med tilrettelagt skogsbilveg, turløyper og utsiktsplasser. Området brukes også til
turorientering, og ved sjøen ligger rester etter flere gravrøyser. Det opplyses at området benyttes som
kinterbe itep Iass for hjortedyr, og til hjortejakt på høsten.
Midtre Berle jakt- og grunneigarlag består av medlemmer fra gnr 70, 71, 72 ou 73 og skriver i brev av 15. oktober 2011 at de vil bli sterkt påv irket av alternativ A mellom Hennøy og Bremangerlandet.
Jakt- og grunneigarlaget er sterkt i mot trasealternativet og beskriver at I3erledalen har et aktivt
frilufts- og hytteliv med opparbeidede turstier, og mener en kraftledning vil være skjemmende for dem som oppholder seg i området. Grunneierne er beky mret for at et rettighetsbelte langs traseen vil båndlegge arealer som kunne vært benyttet til hyttebygging og andre tiltak. Jakt- og grunneigarlaget er beky mret for manglende kunnskap om mulige virkninger av elektromagnetiske felt fra kraftledninger på dette spenningsnivået. De er også bekymret for en eventuell forurensende avrenning fra
kreosotimpregnerte mastestolper til drikke‘annskilder i området. Grunneigarlaget trekker frem at det i dag ikke er noen store terrenginngrep i området hvor trasealternativ A planlegges. Jakt- og
grunneigarlaget mener alternativ B er planlagt i et område hvor det er flere tekniske inngrep, og mener derfor dette er et bedre alternativ.
Midtre Berle jakt- og grunneigarlag mener det ikke er vesentlig samfunnsmessige interesser som vil bli ivaretatt ved tiltaket, og at det derfor ikke må gis ekspropriasjonstillatelse.
Åsmund Nesbø (gnr.35/bnr.8 og medeier i felles utmark for gnr. 35) mener i brev av 19. oktober 2011 at foreslått trasealternativ vil medføre unødige inngrep i naturen. Kraftledningen vil gå i områder med mye skog og nærme et stølstun.
Nesbø har skissert et alternativ som han mener vil medføre redusert lengde av sjøkabel, med ledningen i et område som allerede er preget av inngrep, og parallelt med eksisterende ledning mellom Dyrstad og Hennøy som vil gi muligheter for oppgradering av denne. Nesbø mener at om man bygger kraftledningen etter hans forslag vil man kunne bevare området som ligger på sørsiden av fjellet noenlunde urørt, og at alternativet er billigere for utbygger.
Figur 4: Forslag til alternativ trasé innsendt av Nesbø 19.10.2011.
Grunneiere i Berle ved Rune Malvin Nyborg har sendt inn uttalelse i brev av 11. oktober 2011. De er i mot trasealternativ A fra Tussevika i Berle, og videre gjennom Vardedalen mot Oldeide.
Grunneierne beskriver at det er flere hytter i området hvor ledningen er planlagt, og at dette er et attraktivt friluftsområde. De mener en ny kraftledning vil redusere verdien av området, og hindre videre utbygging av hytter. De anbefaler at ledningen bygges etter alternativ B.
Ragnhild Nordanger protesterer i e-post av 18. oktober 2011 på trasealternativ A ved Tussevika.
Nordanger mener alternativet vil ødelegge naturen som også er et flnt tur- og friluftsområde.
Nordanger ønsker trasealternativ B med kabel i Berlepollen.
Rune Nyborg protesterer i e-post av 12. oktober 2011 på saksbehandlingen av meldte 132 kV ytre ring Nordfjord. Nyborg mener han burde blitt varslet i brev fra SFE Nett om at det planlegges
kraftledning på naboeiendommen, og ikke bli informert av naboene. Nyborg mistenker SFE Nett for å hemmeligholde trasalternativene til fristen for høringsuttalelse til NVE er utgått, og mener dette er grunn nok til å legge bort alternativ A.
Nyborg mener videre at alternativ A er lite gjennomtenkt med hensyn til konsekvensene da traseen vil gå rett forbi et gårdsbruk, komme i konflikt med etablerte og planlagte hytter i området, berøre et uberørt jaktområde og et populært friluftsområde. Nyborg beskriver at Tussevika har fått navnet sitt etter en steinformasjon som ser ut som en tusse, og er bekymret for at ledningen skal ødelegge dette.
Nyborg mener at lokalt næringsliv representert ved Nyborg Eiendomsforvaltning, Havnebygg AS og Berle Snekkerverksted vil bli negativt påvirket av planlagt kraftledning. Blant annet er Nyborg bekymret for at det vil bli for lavt mellom kommunal veg og kraftledningen til å komme frem med anleggsmaskiner og gårdsredskap som han transporterer mellom eiendommene.
Alternati‘ B mener Nyborg er fornuftig da denne er planlagt i et område som nylig har hatt anleggsvirksomhet i forbindelse med vegbygging, og at området er uegnet til beite.
Tilslutt skriver Nyborg at han vilkurdere juridiske alternativ gjennom Huseiernes
Landsforbund om trasealternativ A skulle videreføres. For trasealternativ B har Nyborg ingen protester.
Figur 5: Bilde av steinformasjon som har gitt navn td området Tussevika.
Bilde innsendt av Nyborg 12. oktober. 2011.
Einar Ytre-Hauge skriver i uttalelse av 18. oktober 2011 at han ikke kan akseptere trasealternativ A som er foreslått å komme i land ca. 140 meter øst for hans hytte Tussevika/Gotraneset i Berle. Det er også flere hytter i dette området som vil bli berørt av kraftledningen, og Ytre-Hauge mener ledning, master og transformatorstasjon vil bli et stort og skjemmende inngrep i kystlandskapet. Ytre-Hauge beskriver videre at området er et mye brukt frilufts- og rekreasjonsområde gjennom hele året. Det er lagt ‘ed et foto som viser utsikt mot sjøen. Der h‘or ledningen er planlagt å komme i land er det en syv meter høy trolliknende stein, kalt Tussen, som i lang tid har kært et lokalt landemerke. Det knytter seg lokale saQn til Tussen, og Ytre-Hauge mener attraksjonen ‘il bli ødelagt ak ny
transformatorstasjon og kraftledning. Ytre-Hauge mener alternativ B vil medføre mindre ulemper da ilandføringen av ledningen vil bli i et øde område, og siden vil gå i et fjellområde som er lite brukt til turgåing.
Figur 6: Innsendt kart fra Ytre-Hauge i horingsuttalelse av 18.10.2011
Ingrid Ytre-Hauge Terum mener i e-post av 13. oktober 2011 at trasealternativ B med sjøkabel inn Berlepollen vil bevare et natur- og rekreasjonsområdet som har vært brukt i årtier. Terum beskriver at det siden 1982 er bygget seks hytter i Berle, og at det er lagt ut flere tomter til samme formål. Terum er bekymret for at trasealternativ A vil redusere verdiene på eiendommene, og ber NVE vurdere alternativ B i dette området.
Anne Kristoffersen, Ottar Senneset, Solbjørg Kristoffersen og Rudolf Kristoffersen protesterer i e-post av 17. oktober 2011 på det sterkeste mot SFE Netts prioriterte trase for ny 132 kV kraftledning mellom Hennøy og Bremangerlandet. Kristoffersen og Senneset mener kraftledningen vil bli et stort inngrep i området ved Berlebygda, Berledalen og for tur- og beiteområder rundt. De beskriver at området er mye benyttet til tur- og
rekreasjonsformål, og at det ligger et gammelt hytte
-og stølsfelt
i Berledalen hvor generasjoner har benyttet seg av naturen. Området er i dag uten elektriskeinstallasjoner, og innsendeme mener Berledalen vil bli ødelagt av ny kraftledning. Kristoffersen og Senneset trekker til slutt fram at det ligger flere godt besøkte trimposter i området.
Tove Standenes Grimen og Arthur Grimen skriver i brev av 18. oktober 2011 at de har vært positive til planene om Bremanger vindkraftverk, men at planene ikke berører deres grunn. De mener det er urimelig at de nå skal bære ulempene med en kraftledning over eiendommen (gnr.57/bnr.2), når det er store arealer i nærheten som ikke er bebygget. I nærheten av hus mener Grimen det bør legges jordkabel. Grimen har lagt ved kart som viser forslag til traseer for ny 132 kV kraftledning i området.
Jo
Alternativ
Figur 7: Foreslåtte trasalternativer innsendt av Grimen 18.10.2011.
Figur 8: Foreslått trasalternativ fra Grimen 18.10.2011.
Anne Kristin og Geir Nesbakkhar i brev av 17. oktober 2011 beskrevet at de er grunneiere (gnr.20/
bnr.2) med felles grense mot Bremangerlandet vindkraftverk. De beskriver at de ikke har mottatt brev om planene i området. Nesbakk er i mot vindkraftverket på Bremangerlandet og den planlagte traseen for ny 132 kV kraftledning over deres eiendom. De mener kraftledningen vil bli liggende i uberørt natur og vil
ses
i horisonten fra eiendommen. De foreslår at ny kraftledning kan gå i trasé hvor det i dag går en høyspentledning. Dette er over eiendommer til grunneiere som allerede har sagt ja til vindkraftverket.Solbjørg Hansenskriver i brev av 15. oktober 2011 at hun har forståelse for at Oldeide antakelig er et egnet sted å etablere kraftledningen, men mener det må tas hensyn til de som bor i området. Hansen er en av grunneierne i området ved Oldeide som vi I få lite eller ingen inntekt av et eventuell nytt
vindkraftverk på Bremangerlandet. Transformatorstasjonen som er meldt mener Hansen er planlagt på hennes eiendom, og foreslår at denne flyttes til et område som eies av noen av de som får inntekt fra et eventuelt vindkraftverk på Bremangerlandet. Hansen mener kraftledningen da kan gå ut i sjøen uten å gå over innmark. Skulle transformatorstasjonen ikke kunne flyttes mener Hansen det allikevel er mulig å bygge kraftledningen i en annen trasé slik at den ikke berører innmark i området. Til slutt ber
Hansen om at sjøkabelen ikke legges forbi skjæret, som har vært fiskeplass for hennes eiendom gnr.57/bnr.3 i 150 år.
Figur 9: Foreslått trasealternativ og oversikt over fIskeplass. Kart innsendt av Hansen 15.10.2011.
3.5.2 Vågsøy kommune
Magne Gjengedal presiserer i uttalelse av 17. oktober 2011 at da eksisterende 66 kV ledning ble bygget mellom Bryggja og Deknepollen i 1987 ble ledningen lagt bak et stølsområde. Ledningen fra
1950-tallet ligger i dag foran dette området. Gjengedal beskriver at når det nå skal bygges en ny kraftledning i eksisterende trasé er det et krav fra grunneierne om at den nye 132 kV ledningen også legges bak stølsområdet, og bak ledningen fra 1987. På den måten vil det ikke bli ledninger foran stølsområdet. For å ta hensyn til tidsrommet hvor det drives hjortejakt ber Gjengedal om at det ikke gjennomføres anleggsarbeider fra september til november.
Harald Brunsvik uttrykker misnøye i e-post av 14. oktober 2011 over at han ble sent orientert om saken, og at folkemøtene allerede var gjennomført. Brunsvik mener at den eldste ledningen ved Vatnet over Raudeggesætra må fijernes i forbindelse med bygging av en eventuell ny kraftledning. Den nye ledningen bør gå bak bebyggelsen, slik en annen nyere ledning i området gjør. Ellers mener Brunsvik at anleggsarbeidene bør legges utenom hjortejakten på høsten.
Helge Oddvar Totland skriver i brev av 8. oktober 2011 at han fra sin hytte/seterbu vil se rett ned på den meldte kraftledningen, og mener dette vil bli en forringelse av naturen. Totland opplyser om at utbyggingen vil båndlegge nedre del av eiendommen hans.
Det er i uttalelsen beskrevet at det i et jordskiftepapir fra 1970 er nedskrevet en forlengelse av skogsvegen fra Årøyane til felles utmark ved Blankevatnosen. Totland mener det vil bli vanskelig å gjennomført byggingen av vegen etter at den nye kraftledningen er bygget. Totland mener derfor at om det gis konsesjon må det være en forutsetning at SFE Nett anlegger en veg i det aktuelle området, som kompensasjon for grunneierne. Vegen ønsker Totland skal gå i bunnen av dalen, fra Årøyane til Blankevatnet/Inste Rødeggvatnet. Traseen for vegen er vist på innsendt kartutsnitt, se Figur 10.
Totland mener SFE Nett også vil ha nytte av denne vegen. Ifølge Totland har alle grunneierne i dette området felles fiske og jaktrett.
Figur 10: Forslag til vegtras. Kart inrisendt i høringsuttalelse fra Totland 8. oktober 2011.
Reiel Fagerlid og John Arve Tenden har i brev av 6. oktober 2011 beskrevet at de har interesser i området hvor ny 132 kV
kraftledning planlegges. Det beskrives at det i jordskiftepapirer fra 1970-tallet er nedfelt vegtrasé i området, og Fagerlid og Tenden mener at om det skal kunne tas ut skog her må vegen bygges. Området utgjør en trang dal fra Totland til Rødeggen, og det går i dag tre kraffiedninger, hhv en 22 kV og to 66 kV her. Dette medfører liten plass til vegtras, og på grunn av bratt terreng er dalbunnen eneste mulige trasé for veg her (se Figur 11).
Grunneierne ønsker at det i vilkårene i en eventuell konsesjon til SFE Nett skal fremkomme at utbygger må etablere ny veg fra Fagerlid til Blankevassosen.
Figur 11: Forslag til vegtrase. Kart innsendt i høringsuttalelse fra Fagerlid og Tenden 6. oktober 2011.
4 NVEs vurdering
Et utredningsprogram skal inneholde punktene som er listet opp i vedlegg III b i forskrift om
konsekvensutredninger av 26. juni 2009, men skal avgrenses til forhold som er vesentlige for miljø og samfunn. Konsekvensutredningen skal fokusere på det som er beslutningsrelevant. I stedet for bokstav b i vedlegg III, som omtaler konsekvenser for miljø og samfunn, spesifiserer NVE her nærmere hva som skal utredes. Utredningskravene varierer mellom ulike tiltak og NVE avgjør hvilke ulike temaer som er beslutningsrelevante for det aktuelle planlagte anlegget.
Riksantikvaren har kommet med innspill om at det er mangelfulle vurderinger omkring temaene landskap, kulturminner og kulturmiljø i meldingen. NVE gjør oppmerksom på at meldingen er et tidlig varsel om oppstart av planarbeid, og at NVE skal utarbeide et utredningsprogram på bakgrunn av meldingen, innkomne uttalelser og egne erfaringer. Utredningsprogrammet danner grunnlaget for konsekvensutredningen SFE Nett skal utarbeide, og konsekvensutredningen vil inneha vurderinger omkring de ulike temaene.
Grunneier Brunsvik har fremmet misnøye med at han sent ble varslet om at planarbeidet var i gang.
Folkemøtene var allerede gjennomført da han ble orientert fra SFE Nett om arbeidet. Grunneierne Anne Kristin og Geir Nesbakk beklager at de ikke har blitt varslet om planarbeidet. Som eier av nabotomt til meldte anlegg mener Nyborg det må bli sett på som saksbehandlingsfeil at han ikke ble varslet i brev av SFE Nett om at planarbeidet var i gang.
I følge forskrift om konsekvensutredninger etter plan- og bygningsloven § 7 plikter NVE å sende saken på høring til berørte myndigheter og interesseorganisasjoner, og legge saken ut til offentlig ettersyn. NVE gjør oppmerksom på at det ikke er et konkret krav i lovverket at berørte
grunneiere/retighetshavere skal orienteres i denne fasen. Det er videre ikke obligatorisk å arrangere offentlige møter om melding og utredningsprogram jf. forskriftens § 7. I tillegg til lovpålagte plikter har imidlertid NVE som prosedyre å be tiltakshaver om å sende en orientering til alle berørte
grunneiere om oppstart av planarbeidet og informasjon om de offentlige møtene. Naboeiendommer varsles normalt ikke. NVE beklager at SFE Nett ikke fikk sendt ut orienteringen i god tid før
gjennomføringen av folkemøtene i september 2011, men først 5. oktober 2011. I tråd med forskriften kunngjorde NVE høring av meldingen med dato for folkemøtene og frist for å sende inn uttalelse i avisene Firdaposten, Fjordenes Tidende og Bremanger Budstikke, og i Norsk Lysningsblad.
Meldingen ble også lagt ut til offentlig ettersyn i Bremanger og Vågsøy kommuner. NVE mener det ikke er begått saksbehandlingsfeil i arbeidet med høring av meldingen.
NVE har gjennom høring av meldingen mottatt innspill til utredninger som kreves gjennomført. Det har kommet innspill til konkrete temaer som kreves utredet, herunder virkninger for naturmangfold og verneområder, forslag til alternative traseerttrasejusteringer og bruk av jord- og sjøkabel. Vi har vurdert alle innspillene nedenfor.
SFE Netts forslag til utredningsprogrammet for ny 132 kV kraftledning ytre ring Nordfjord, erfaringer fra tilsvarende prosjekter og innkomne merknader danner grunnlaget for diskusjonen om- hva som vurderes som beslutningsrelevante temaer, og hva som faller inn under utredningsplikten etter forskrift om konsekvensutredninger og utredningskrav i medhold av energiloven.
I videre diskusjon om hva utredningsprogrammet skal inneholde, tar vi utgangspunkt i utredningsprogrammet foreslått av SFE Nett i meldingen. NVE velger tematisk å dele opp utredningsprogrammet litt annerledes enn det SFE Nett har lagt til grunn, og begrunnelsen for å inkludere eller ekskludere enkelttema er systematisert på samme måte som selve
utredningsprogrammet. Kapittel 4.1 i dette notatet inneholder presisering og utdyping av temaer og trasejusteringer/alternativer som NVE mener SFE Nett skal utrede i konsekvensutredningen. Kapittel 4.2 innholder temaer og trasejusteringer/alternativer som NVE ikke mener skal utredes.
Noen grunneiere har ytret misnøye om at det i prosessen om å inngå avtaler om bygging av Hennøy vindkraftverk fremstod som at det ikke var aktuelt med kraftledningstraseer ned Omvendskaret.
Utbyggere har ikke anledning til å legge føringer for senere konsesjonsbehandling gjennom å inngå private avtaler. NVE tar ikke stilling til, eller hensyn til, hva som inngås av private avtaler. Vi forholder oss til de meldte alternativene, og forslag til justeringer/alternativer. Målet med prosessen om melding og konsekvensutredning er vi skal finne aktuelle traseer med akseptable miljøvirkninger.
4.1 Supplering og presisering av utredningskrav til foreslått utredningsprogram
NVEs "Veileder for utforming av søknad om anleggskonsesjon for kraftoverføringsanlegg" beskriver hvordan en konsesjonssøknad skal utformes. En søknad etter denne veilederen vil ivareta flere av utredningstemaene som er listet opp i forskrift om konsekvensutredninger, blant annet for temaene begrunnelse, beskrivelse av anleggene og beredskapshensyn. Vurdering av anleggenes virkninger for miljø og andre samfunnshensyn vil fremgå av konsekvensutredningen. Under fremgår det hvilke tema, eventuelt spesifisering innenfor et foreslått tema, som skal inkluderes i utredningsprogrammet utover det SFE Nett har beskrevet i foreslåtte utredningsprogram i meldingen datert 12. juli 2011.
4.1.1 Innledning
I innledningen til utredningsprogrammet spesifiserer NVE hva som skal legges til grunn for konsekvensutredningen. Formuleringene er generelle og gjelder for alle utredningstemaene nevnt i kapittel. 2, 3 og 4 i utredningsprogrammet.
NVE mener at det er naturlig at nødvendig hjelpeanlegg belyses i konsekvensutredningen og vil kreve at virkningene av bianlegg som er nødvendige for å kunne bygge tiltakene, skal vurderes for alle
utredningstemaer beskrevet i utredningsprogrammet. Eksempler på slike bian legg kan f.eks. være veger for atkomst til anleggene, men også eventuell nødvendig utvidelse av eksisterende veger vil inkluderes i dette punktet.
Flere av høringspartene mener tiltaket kan ha virkninger for ulike utredningstemaer både i anleggs- og driftsfasen og at dette bør utredes. NVE er enige i at virkningene av tiltaket skal utredes for både anleggs- og driftsfasen da et slikt perspektiv er nødvendig for å belyse alle relevante virkninger av tiltaket.
4.1.2 Prosess og metode
Kapittelet legger føringer for hvilken prosess og hvilke metoder som skal benyttes i utredningene.
Data runnla o metoder
NVE mener tiltakshaver kort skal redegjøre for metoder og datagrunnlag som er benyttet i
utredningene. Herunder skal det også opplyses om eventuelle oppståtte problemer i innsamlingen av data eller ved metoder som er brukt i utredningsarbeidet. Bakgrunnen er at dette bidrar til i større grad å sikre at utredningene som gjennomføres er av tilfredsstillende kvalitet og mest mulig etterprøvbare.
NVE ber tiltakshaver om i nødvendig grad ta kontakt med regionale myndigheter, berørte kommuner, og interesseorganisasjoner i utredningsarbeidet. Der det er hensiktsmessig bør SFE Nett vurdere å opprette samrådsgrupper. Tiltakshaver oppfordres videre til å ta kontakt med NVE før søknad med konsekvensutredning ferdigstilles og oversendes til formell behandling.
Etter NVEs erfaring gir det et bedre beslutningsunderlag om flere fagutredninger ses i sammenheng.
Vi forutsetter derfor at SFE Nett i forbindelse med utarbeidelse av konsekvensutredningen foretar den nødvendige samordning mellom ulike fagutredninger som gjensidig påvirker hverandre eller som til sammen gir den nødvendige informasjonen for å kunne danne seg et bilde av konsekvensene. Dette er også en måte å unngå dobbeltregistreringer på når virkningene skal sees i sammenheng. Kravet om å se utredninger i sammenheng gjelder blant annet utredninger om landskap/ kulturminner/ kulturmiljø/
friluftsliv/ reiseliv og naturmangfold/ avbøtende tiltak/ INON/ verneområder. Avbøtende tiltaks virkning på ulike tema som for eksempel kamuflering og virkninger for landskap og fugl med mer må ses i sammenheng.
Noe kartfestet informasjon om sårbare arter skal unntas offentlighet. NVE forutsetter at dette følges opp og at det utarbeides en offentlig og en ikke offentlig versjon av fagrapporten for naturmangfold.
Fylkesmannen vil få tilsendt den ikke offentlige versjonen som underlag for sine vurderinger av en fremtidig søknad.
NVE anbefaler i utredningsprogrammets punkt om prosess og metode, at foreliggende håndbøker fra Direktoratet for naturforvaltning brukes. Under de enkelte fagtemaene er det i tillegg direkte
henvisning til aktuelle håndbøker og veiledere som kan benyttes til å gjennomføre utredningene.
Riksantikvaren ønsker at eksisterende kartlegging av landskap gjort i fylkeskommunens vindkraftplan legges til grunn for utredningen innen landskap, mens Sogn og Fjordane fylkeskommune mener kartleggingen skal benyttes så langt den egner seg. NVE vil i utredningsprogrammets punkt om landskap og visualiseringer henvise til omtalte kartlegging. Riksantikvaren mener også at det i utredningen av landskap bør benyttes en metode som ivaretar landskapets kulturhistoriske innhold, naturgeografiske og romlig-estetiske forhold. Riksantikvaren har ikke spesifisert hvilken veileder de mener kan benyttes. NVE har under temaet "landskap og visualisering" i utredningsprogrammet henvist til NIJOS og Sogn og Fjordane fylkeskommunes landskapskartlegging i omtalte vindkraftplan.
utredningsprogrammets kapittel 1 "Prosess og metode" er det henvist til flere metodikker NVE anbefaler brukt i utredningsarbeidet. NVE mener dette er tilstrekkelig for utredning av landskap.
Avbøtende tiltak o trans ort
Avbøtende tiltak vil kunne redusere de negative virkningene av kraftledningen. Vågsøy kommune har fremsatt konkrete krav om at avbøtende tiltak som kamuflering av kraftledningen må vurderes der ledningen er synlig og/eller dominerende.
NVE velger å ta inn et krav om at det skal vurderes avbøtende tiltak for alle tema som en del av innledningen til utredningsprogrammet, der rammene for utredningene fastsettes. Grunnen til dette er at det er behov for å se utredningene og vurderinger om avbøtende tiltak i sammenheng da noen avbøtende tiltak kan ha positive virkninger for et tema, men negative virkninger for andre. For mer om avbøtende tiltak vises det til kapittel 6.6 i NVEs " Veileder for utforming av søknad om
anleggskonsesjon for kraftoverføringsanlegg", som må sees i sammenheng med utredningsprogrammet.
Når det gjelder transport og direkte vurderinger av hvordan anleggsarbeidet skal gjennomføres, mener NVE det er naturlig at en del av disse vurderingene gjøres senere i prosessen. Dersom NVE gir konsesjon til kraftledningen, vil vi stille vilkår om at det utarbeides en miljø-, transport- og
anleggsplan (MTA-plan) som ivaretar disse problemstillingene. En slik plan skal godkjennes av NVE før anleggsarbeidene starter, og NVEs miljøtilsyn vil følge opp at planen etterleves og at avbøtende tiltak og opprydding skjer i henhold til planen. NVE forutsetter allikevel at det redegjøres for
hovedtrekkene og gis en generell vurdering av anleggsarbeidet i konsekvensutredningen. Dette gjelder for eksempel behov for motorisert transport i utmark, nybygging av veger med mer. Permanent og midlertidig arealbruk skal beskrives i søknaden og vises på kart. NVE forutsetter at arealbruk i forbindelse med anleggene, herunder anleggsarbeider og drift, i all hovedsak skal være avklart gjennom konsesjonsprosessen. Avdekkes det behov ny arealbruk, som for eksempel nye veger, i etterkant av konsesjonsvedtaket vil dette kreve ny høring.
Når det gjelder avtaler om bruk av veger, vil NVE oppfordre SFE Nett til å samarbeide med
grunneiere og rettighetshavere for å komme frem til gode løsninger vedrørende transportbehovet. NVE vil imidlertid påpeke at eventuelle minnetige avtaler mellom SFE Nett og grunneiere og
rettighetshavere vil være av privatrettslig karakter og derfor utenfor NVEs myndighetsområde.
4.1.3 Beskrivelse av anleggene
NVEs "Veileder for utforming av søknad om anleggskonsesjon for kraftoverføringsanlegg" beskriver hvordan konsesjonssøknaden skal utformes. For søknader om konsesjon etter energiloven skal denne veilederen følges. En søknad etter denne veilederen vil ivareta kravene om redegjørelse for tiltaket i vedlegg III a i forskrift om konsekvensutredninger. Veilederen finnes her:
htt ://www.nve.no/no/konses'oner/nett/
I selve konsekvensutredningen skal det kun gis en kort oppsummering av søknaden.
oppsummeringen skal følgende inngå:
Be runnelse for tiltaket o beskrivelse av 0-alternativet
NVE har satt krav om en begrunnelse for tiltakene, der både tekniske og økonomiske argumenter belyser behovet. Det skal også gis en beskrivelse av situasjonen fremover dersom de planlagte tiltakene ikke realiseres, også kalt 0-alternativet. Dette danner et viktig bakteppe for de vurderingene som skal gjøres når NVE konsesjonsbehandler anleggene.
Beskrivelse av alternativer
NVE har satt krav om at SFE Nett skal gi en kort beskrivelse av tiltakene, inkludert nødvendige bianlegg som veger osv. Både omsøkte og vurderte alternativer skal beskrives og vises på kart. Det samme gjelder også for plassering av andre anlegg, som for eksempel transformatorstasjoner. Dette gjelder de alternativene SFE Nett selv har valgt å omsøke og vurdere. 1 utredningsprogrammets kapittel 3 vil NVE i tillegg sette krav om vurdering av andre alternativer fremkommet gjennom høringsprosessen. Se også kapittel 4.1.4. i dette notatet.
Systemløsning
Oppsummeringen i konsekvensutredningen skal inneholde en begrunnelse for valg av systemløsning.
Valg av spenningsnivå, luftledning/kabel, transformeringspunkter og en vurdering av mulig
produksjonsinnmating totalt og i hver enkelt transformatorstasjon er eksempler på hva som bør inngå i en slik begrunnelse. Eventuelle andre vurderte løsninger for å forsterke nettet i det aktuelle området skal beskrives. Herunder må de systemmessige fordeler og ulemper ved valg av ulike løsninger
beskrives. Vurdering av systemløsning må sees i sammenheng med beskrivelsen av 0-alternativet. Det må redegjøres for muligheter og begrensinger for å ivareta nettbehovet gjennom forsterkning av eksisterende nett. Det må også gjøres en vurdering av behovet for en 132 kV kraftledning ytre ring Nordfjord som en fullstendig ringforbindelse, og om bare deler av ringen gjennomføres.
NVE er blitt gjort oppmerksom på at det er planer sør på Bremangerlandet og i Bryggja som kan påvirke de tekniske løsningene av de meldte elektriske anleggene. Antall og størrelse på
vindkraftanlegg vil også virke inn. Sett i lys av forventet ny produksjon og forbruk i området,
opprettholdelse av god forsyningssikkerhet og eksisterende netts kapasitet og tilstand forutsetter NVE at SFE Nett gjør en vurdering av behovet for nett og produksjon fremover i tid som en del av
begrunnelsen for tiltaket og i drøftingen av ulike systemløsninger.
Teknisk/økonomisk vurderin
Oppsummeringen skal inneholde investerings-, drift- og vedlikeholdskostnader for alle vurderte alternativer. Vurderingene skal også inneholde estimat av flaksehalskostnader, endring i nettap, endring i avbruddskostnader, forskuttering av reinvestering og saneringskostnader. Nytte/kostnad ved eventuell sanering av 66 kV og 132 kV ledninger i området må fremgå av vurderingene.
Sikkerhet o beredska
Hovedpunktene fra søknaden skal oppsummeres i konsekvensutredningen, under punkt 2 "Beskrivelse av anleggene".
4.1.4 Alternativer som skal vurderes i utredningsarbeidet
I høringsprosessen har NVE fått innspill på ulike trasalternativer og bruk av kabel. I dette kapittelet vil det fremgå hvilke alternative løsninger som skal utredes videre, i tillegg til de traseene SFE Nett har meldt. Bortsett fra alternativ A i Førdedalen mot Åskåra, finner ikke NVE grunnlag for å be SFE Nett legge bort noen av de meldte traseene på dette stadiet i prosessen. Olje- og energidepartementet (OED) vedtok 21. desember 2011 at Statnetts nye 420 kV kraftledning skal fremføres gjennom Myklebustdalen, og ikke gjennom Førdedalen slik NVE ga konsesjon til i juni 2009. Det ble også stadfestet at ny Ålfoten transformatorstasjon skal lokaliseres i Myklebustdalen. Begrunnelsen fra SFE Nett om å melde et trasealternativ i Førdedalen var å samlokalisere ny 132 kV ledning med ny 420 kV, og å føre ledningen inn til ny transformatorstasjon i Ålfoten. På bakgrunn av OEDs vedtak har SFE Nett i e-post av 27. januar 2012 trukket trasealternativ A. NVE ser det ikke som hensiktsmessig at SFE Nett utreder et alternativ etter trase A når OED ikke har opprettholdt konsesjonsavgjørelsen etter denne traseen, eller til ny transformatorstasjon lokalisert i Ålfoten.
Sogn og Fjordane fylkeskommune har uttalt at nye kraftledninger generelt bør legges i områder som er påvirket av anlegg og infrastruktur. NVE er enig med fylkeskommune i at dette er et sentralt
planleggingskriteruim, og forutsetter at dette brukes i all planlegging av kraftledningstraseer så langt det er hensiktsmessig.
N e traseerf usterte traseer Bremanger kommune
Sogn og Fjordane Turlag og flere grunneiere har foreslått et nytt trasealternativ fra meldte
transformatorstasjon på Hennøy for å unngå føring av kraftledningen vestover og ned Omvendskaret.
Det er kommet innspill til at ledningen kan etableres nordover og ned fra f:jellet mot Ytre/Indre Båtvikneset eller mot Hennøystranda. Ledningen er foreslått å følge eksisterende 22 kV ledning i området, eller å ruste opp denne til 132 kV. Grunneierne mener alternativet vil skåne et mye brukt tur- og rekreasjonsområde, og vil gi en kortere sjøkabel. (Se Figur 2 og Figur 4). NVE vil be SFE Nett vurdere en alternativ trase fra Hennøy transformatorstasjon og ned mot Frøysjøen. NVE har i høringsprosessen fått kjennskap til at Bremanger Quany som driver steinindustri på Hennøy
planlegger en utvidelse av steinbruddet med ny anleggsveg ned mot Hennøysundet. Det må redegjøres for mulig konflikt og/eller samordningsgevinst med utvidelsen av steinbruddet.
Flere grunneiere og Sogn og Fjordane Turlag er negative til meldte traseforslag A på
Bremangerlandet. Bremanger kommune mener også at alternativet kan være konfliktfylt. Det ytres at kraftledningen vil forstyrre mulighetene for friluftslivsutøvelse i området ved Berle, og utvikling av hyttetomter og næringsutvikling i Berle, Berledalen og videre mot Oldeide. NVE har i
høringsprosessen fått kjennskap til at det i fremtiden kan bli et økt behov for forsyning lenger sør på Bremangerlandet. NVE vil be SFE Nett se på alternative ilandføringer av ny 132 kV ledning på Bremangerlandet for å redusere virkninger for nærmiljøet, og for å sikre forsyningen til området.
Sogn og Fjordane Turlag og andre har kommet med innspill til at trasealternativ B i enden av
Berlepollen kan føres gjennom tunnelen Berleporten, og videre langs eksisterende veg mot Oldeide (se Figur 2og Figur 8). Grimen har foreslått at ledningen føres direkte fra Berleporten ut i f.jorden mot Deknepollen. NVE antar at Grimen da ser for seg en T-avgreining mot transformatorstasjon på Bremangerlandet for å unngå føring av kraftledning fra stasjonen ned mot Oldeide. En slik løsning innebærer kabl ing av 132 kV i tunnelen Berleporten, eller bygging av en luftledning over tunnelen.
SFE Nett kommenterer i en e-post av 27. januar 2012 at det vil være utfordrende og antakelig dyrt å benytte eksisterende 22 kV trase mellom Berleporten og Oldeide til ny 132 kV ledning. SFE Nett er
usikre på om terrenget over Berleporten er egnet for bygging av en kraftledning, og antar Statens vegvesen ikke ønsker kabling i tunnelen. NVE registrerer at terrenget langs eksisterende veg mellom Berleporten og Oldeide er bratt, og at det kan være ulike utfordringer knyttet til løsningen. NVE vil allikevel be SFE Nett vurdere et trasalternativ med 132 kV mellom Berleporten og Oldeide.
Det har kommet innspill om alternative traseer på Oldeide. (Se Figur 7 og Figur 9). Flere grunneiere ønsker ikke at ledningen skal gå over deres eiendom, men følge eksisterende kraftledning i området, eller over eiendommer til de som får økonomisk utbytte av et eventuelt Bremangerlandet
vindkraftverk. Det er også kommet forslag om at ledningen legges utenfor innmark. På bakgrunn av egne vurderinger og innspill fra høringspartene vil NVE be SFE Nett om å se på alternative traseer i området på Oldeide. Trasalternativene skal se på mulighetene for en parallellføring med eksisterende ledninger, muligheten for å unngå føring av ledningen over innmark, og en vurdering av anleggenes plassering i landskapet. NVE vil sette krav om dette i utredningsprogrammet.
Vågsoy kommune
Vågsøy kommune vedtok i kommunestyret at det må gjøres en konkret vurdering av alternativ tras med sjøkabel under Måløybrua og inn Ivahavet, og jordkabel inn mot Deknepollen
transformatorstasjon. NVE er enig med kommunen om at SFE Nett skal se på alternative ilandføringer av sjøkabelen fra Bremangerlandet. NVE vil sette krav om dette i utredningsprogrammet. NVE ønsker også å få vurdert en alternativ ilandføring med luftledning for eksempel fra Kuleavågen, langs riksveg nr. 15, og inn mot Deknepollen transformatorstasjon.
Vågsøy kommune har vedtatt at det også må gjøres en konkret vurdering av trasé og bredde på klausuleringsbeltet gjennom industriområdet i Almenningsfjellet Vest. Å etablere et industriområde rundt de eksisterende ledningene er mulig, og NVE har sett har mange eksempler på det. NVE vil likevel sette krav om vurdering av en trasjustering i området. Mulighet for et smalere
klausuleringsbelte skal også vurderes.
Flere grunneiere har kommet med innspill om at en ny 132 kV ledning bør etableres nord for
Raudeggsætra. Eksisterende ledning fra 1987 er lagt bak seteren, mens ledningen fra 1950-tallet ligger foran. Grunneierne ønsker nå at ledningen fra 1950-tallet rives, og at ny legges parallelt med
ledningen fra 1987. NVE er enig med høringspartene om at dette må ses på i detalj, og vil sette krav om dette i utredningsprogrammet. NVE ber SFE Nett se på alternativ trasé ved Runnshaug, slik at avstanden tilhytter/bebyggelse øker.
Vågsøy kommune vedtok at det må gjøres en konkret vurdering av trasé der den passerer hytteområder mellom Almenningsfjellet og Bryggja for å legge kraftledningen lengst mulig unna hyttene, og ikke i utsiktsretningen. Så langt NVE kan se av kommuneplanen utgjør omtalte hytteområder et planlagt felt sør for eksisterende ledning på Sagenakken, og et område med to eksisterende hytter og et planlagt felt nord for eksisterende ledning ved Fagerli. NVE presiserer at ved etablering av ny bebyggelse må nødvendig avstand til eksisterende kraftledninger ivaretas. NVE vil i utredningsprogrammet be SFE Nett anslå kostnadene ved å legge om kraftledningene nord for hyttefeltet på Fagerli.
NVE vil også be SFE Nett om å vurdere alternativ trasé ved Runnshaug for å øke avstanden til hytter/bebyggelse.
Transformatorstas'on
OED har den 21. desember 2011 vedtatt at ny Alfoten transformatorstasjon skal lokaliseres i Myklebustdalen. Statnett må følgelig planlegge en ny stasjon hvor det kan bli aktuelt å tilkoble SFE Netts meldte 132 kV ledning fra Svelgen. NVE vil derfor sette krav i utredningsprogrammet om at SFE Nett vurderer innføring i ny stasjon.
Vågsøy kommune har fremmet at det må gjøres en konkret vurdering av utvidelsen av Deknepollen transformatorstasjon slik at unødig utfylling i vannet unngås. NVE vil ta dette med i
utredningsprogrammet.
Kabel
NVE har gjennom høringsperioden mottatt innspill som omhandler bruk av jord- og sjøkabel. Vågsøy kommune har trukket fram ilandføringen av sjøkabelen i området Skavøypollen/Tennebø og føring av en eventuell jordkabel frem mot Deknepollen transformatorstasjon, mens en grunneier har fremmet krav om kabel i nærheten av hus. Natur og Ungdom har generelt fremmet at bruk av sjøkabel vil redusere påvirkningen på naturmangfoldet, og Sogn og Fjordane fylkeskommune mener kabel i stedet for luftledning skal vurderes der det kan bli store konflikter med blant annet bosetning, landskap, kulturminner og kulturmiljø.
Gjeldende forvaltningsstrategi for kabling av kraftledninger er nedfelt i Ot.prp. 62 (2008-2009).
Proposisjonen setter rammer for NVEs konsesjonsbehandling og hvordan kabling skal vurderes på ulike spenningsnivåer. 1Ot. prp. 62 (2008-2009) heter det: "Kabling skal også alltid vurderes når nye kraftledninger i regional- og sentralnettet skal bygges, men bruken skal være gradvis mer restriktiv med økende spenningsnivå. Jord- eller sjøkabel er mest aktuelt på begrensede strekninger med betydelige verneinteresser eller store estetiske ulemper på 66 kV og 132 kV, men kan også være aktuelt på strekninger der det gir særlige miljøgevinster på 300 kV og 420 kV". Hovedbegrunnelsen for denne strategien er de store investeringskostnadene knyttet til kabelanlegg på de høyere
spenningsnivåene.
Forvaltningsstrategien skiller klart mellom de ulike spenningsnivåene. Vedrørende kabling av 132 kV kraftledninger, finner NVE det urimelig at tiltakshaver skal utrede mulige kabeltraseer fullt ut i samme detaljeringsnivå som for luftledninger, tatt i betraktning gjeldende forvaltningsstrategi. For å krysse Frøysjøen og Fåfjorden/Vågsfjorden må det kables, og NVE vil derfor sette krav i
utredningsprogrammet om at miljømessige, økonomiske, tekniske og driftsmessige konsekvenser ved bruk av kabel blir belyst. SFE Nett skal også vurdere eventuelle jordkabeltraseer fra sør og vest inn mot Deknepollen transformatorstasjon. Både systemmessige, økonomiske og miljømessige virkninger av kabling sammenlignet med luftledning på strekningene skal fremgå. Samtidig må mulighetene for eventuelt sanering av de eksisterende kraftledningene vurderes (se avsnitt om sanering under).
NVE forutsetter at den generelle vurderingen av bruk av kabel i dette prosjektet, er på et slikt nivå at høringsinstanser og NVE kan gjøre seg opp en mening om tekniske, miljømessige og økonomiske forhold også på andre strekninger.
Sanerin o omstrukturerin av eksisterende kraftlednin er
Sogn og Fjordane fylkeskommune ønsker at utbygger skal se på mul ighetene for sanering av eksisterende kraftledningsnett i regionen. SFE Nett har i meldingen fremmet forslag om mulig sanering av 71,5 kilometer ledning. Det er i Ot.prop. 62 nedfelt at "NVEs konsesjonsbehandling skal
legge økt vektpå å se energisystemet i de ulike regioner sammenheng, på tvers av spenningsnivåene."
NVE skal blant annet vurdere om det finnes samfunnsøkonomiske lønnsomme muligheter for sanering av ledninger, for å redusere den totale belastningen et område påfores av en ny kraftledning. NVE mener det er fornuftig å utrede mulighetene for sanering. Det må klart fremkomme hvilke
forutsetninger som legges til grunn og tidsrekkefølgen for de ulike tiltakene.
4.1.5 Tiltakets virkningerfor miljo og samfunn
Landskap og visualisering
Mange av høringsinnspillene er opptatt av hvordan kraftledningen vil påvirke landskapet og hvordan kraftledningen vil være synlig fra ulike områder.
NVE vil i utredningsprogrammet be om at SFE Nett beskriver landskapet anlegget berører, samtidig som den visuelle effekten av anlegget skal beskrives og vurderes. Det skal vurderes hvordan anlegget visuelt vil påvirke landskapsverdiene. Med anlegget mener NVE, i tillegg til selve kraftledningen, transformatorstasjoner, veger og eventuelt andre bianlegg som er nødvendig i forbindelse med byggingen av tiltakene. NVE mener det er viktig at også disse anleggene inngår i vurderingen av de visuelle virkningene for landskapet, da slike anlegg ofte utgjør en vesentlig del av det totale inngrepet.
NVE vil sette krav om at landskapet i de berørte områdene skal beskrives, der en omtaler
landskapstypen og hvordan tiltaket vil påvirke oppfattelsen av landskap, natur- og kulturmiljø. De estetiske/visuelle effektene av tiltaket skal også beskrives og vurderes. Bremanger kommune, Sogn og Fjordane fylkeskommune og fylkesmannen i Sogn og Fjordane påpeker at tiltakets synlighet må beskrives da det vil danne et viktig grunnlag for å vurdere behov for befaring og avbøtende tiltak.
NVE mener kravene under visuelle virkninger i utredningsprogrammet vil dekke dette.
En viktig del av vurderingen av de visuelle virkningene er bruk av visualiseringer. NVE mener at visualiseringer gir et godt bilde av hvordan en kraftledning vil påvirke i landskapet. Visualiseringene bidrar også til at berørte interesser lettere kan forstå størrelsesforholdet mellom kraftledningen og omgivelsene, i tillegg til å se hvor traseene planlegges. NVE setter alltid krav om visualiseringer for slike tiltak, og vil også inkludere dette i utredningsprogrammet for ny 132 kV kraftledning ytre ring Nordfjord.
Visualiseringer i representative områder og fra representative standplasser vil kunne gi et godt inntrykk av hvordan en eventuell kraftledning vil oppfattes i landskapet. NVE vil ikke sette opp en utømmende liste over aktuelle visualiseringspunkter da det kun har kommet inn forslag/krav på enkelte delstrekninger. Basert på innkomne uttalelser og NVEs egne vurderinger skal følgende områder visualiseres: Ledningsføring opp mot Høgefjellet sett fra Svelgen, overgang fra sjøkabel til luftledning på Bremangerlandet, luftledning fra Bremagerlandet transformatorstasjon og ned mot Fåfjorden sett fra bebyggelsen i Oldeide, trase av eventuell luftledning fra vest inn mot Deknepollen transformatorstasjon, og ledningsføring sett fra bebyggelsen på Runnshaug.
Avhenging av mengden ny produksjon fremgår det i meldingen at det på strekningen Svelgen — Åskåra kan bli aktuelt med alt fra enkel temperaturoppgradering av eksisterende ledning, til ny 132 kV dobbeltkurs ledning. Blir det aktuelt å omsøkte en 132 kV dobbelkurs ledning skal denne visualiseres fra veien, for eksempel ved Langesjø hyttegrend.
Tiltakshaver skal også i samarbeid med berørte kommuner vurdere behov for eventuelt øvrige representative fotostandpunkter. Aktuelle områder kan være dal- og elvekryssinger, ved bebyggelse,
