132 kV ytre ring Nordfjord

(1)

SFE Nett AS

ed rapporten er å belyse kilder til forurensning som kan oppstå i forbindelse med anleggs-, drifts- og nedleggingsfasene, og beskrive hvilke konsekvenser forurensning vil kunne ha for de berørte områdene.

For å kunne vurdere risikoen for forurensning knyttet til prosjektet, må konsekvensene av et eventuelt utslipp eller uhell ses i sammenheng med sannsynligheten for at en slik hendelse inntreffer. For å systematisere denne risikovurderingen, er det utarbeidet en risiko- og sårbarhetsanalyse.

Rapporten gir en oversikt over mulige uønskede hendelser for utbygging, drift og nedleggelse av Bukkanibba vindkraftverk. Det er lagt frem forebyggende og konsekvensreduserende tiltak som vil kunne redusere risikoen til et akseptabelt nivå. Prosjektet vurderes ikke til å utgjøre en vesentlig forurensningsfare.

Lyse Produksjon AS

132 kV ytre ring Nordfjord

Konsekvensutredning forurensning Fagrapport

2012-06-28 Oppdragsnr.: 5120623

(2)

x:\nor\oppdrag\sandvika\512\06\5120623\4 resultatdokumenter\46 fagrapporter\endelig_forurensning og avfall.docx 2012-10-23 | Side 2 av 63

Rev.

0

Dato:

23.10.2012

Beskrivelse

Ytre Ring Nordfjord – forurensning

Utarbeidet J. Smith og J.Claesson (støy)

Fagkontroll T. Isdahl og J.A.

Marheim (støy)

Godkjent olkle

Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult.

Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier.

Norconsult AS | Pb. 626, NO-1303 Sandvika | Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika

(3)

Innhold

1. Innledning 6

1.1 Bakgrunn 6

1.2 Innhold og avgrensning 6

1.3 Prosjektbeskrivelse 7

1.3.1 Luftledning og kabler 7

1.3.2 Transformatorstasjoner, 11

1.3.3 Sanering av eksisterende infrastruktur 13

1.3.4 Anleggsplan 13

2. Metodikk 14

2.1 ROS-analyse 14

3. Dagens situasjon 16

3.1 Grunnforhold 16

3.2 Hydrografi 17

3.3 Grunnvann 22

3.4 Forurensning 22

3.5 Vannforsyning 23

3.6 Sårbare områder og resipienter 24

4. Risikovurdering 25

4.1 Anleggsfasen 25

4.1.1 Forurensning 25

4.1.2 Vannforsyning 46

4.2 Driftsfasen 49

4.3 Nedleggelse 56

4.4 Tiltaksoppsummering 56

4.4.1 Anleggsfasen 57

4.4.2 Driftsfasen 57

5. Oppsummering 58

(4)

Sammendrag

Det foreslåtte ledningsprosjektet kan utgjøre en forurensningsfare for det ytre miljøet, særlig for flere vannforekomster som ligger langs traseene heriblant nedbørsfeltet til en kommunal drikkevannskilde 1 km nordøst for Svelgen.

Potensialet for forurensing vil hovedsakelig knyttes til de enkelte mastepunktene, riggområder og utvidelse av Byggja og Deknepollen stasjon og være av lokal art. Risikoen for forurensning vil kunne reduseres til et akseptabelt nivå gjennom god anleggsplanlegging og detaljdesign.

Prosjektet vurderes følgelig ikke til å fremstå som spesielt risikofullt med henblikk på forurensning utgjøre noen vesentlig forurensningsfare.

Formålet med rapporten er å belyse kilder til forurensning som kan oppstå i forbindelse med anleggs-, drifts- og nedleggingsfasene, og beskrive hvilke konsekvenser forurensning vil kunne ha for de berørte områdene. For å kunne vurdere risikoen for forurensning knyttet til prosjektet, må konsekvensene av et eventuelt utslipp eller uhell ses i sammenheng med sannsynligheten for at en slik hendelse inntreffer. For å systematisere denne risikovurderingen, er det utarbeidet en risiko- og sårbarhetsanalyse.

De vurderte ledningstraseene streker seg langs Nordfjorden og krysser over til Bremangerlandet før de krysser tilbake til fastlandet og fortsetter østover mot Ålfoten. Traseene krysser områder uten særlig inngrep og forurensningskilder. Det er mange små bekker og elv som renner fra fjellet ned til sjøen, i tillegg til mange innsjøer og tjern. Disse vannforekomstene har i hovedsak i god miljøtilstand. Terrenget er i stor grad bart fjell med stedvis tynt løsmassedekke samt at det finnes morener i dalførene og langs kysten.

Langs traseene er den største forurensningsfaren knyttet til anleggsarbeid, og særlig risiko for forurensning av vann. På grunn av et stort antall vannforekomster er det økt risiko for at utslipp fra anleggsarbeid vil kunne komme inn i det akvatiske miljøet. I tillegg knyttes det et særlig

forurensningspotensial til kabellegging i fjordene, tunneldriving og utvidelse av stasjonsanleggene.

Forurensningsfaren knyttet til de ulike trasealternativene er i stor grad lik. Det er kun for enkelte uønskede hendelser at det er vurdert å være en forskjell mellom de ulike trasealternativene. Det viktigste for å kunne redusere forurensningsrisiko er god teknisk planlegging og god

anleggsplanlegging, og i mindre grad hvilken trasealternativ en vurdere å velge. Imidlertid vil forurensningsfaren kunne reduseres til en viss grad ved å velge en kortere trasealternativ.

Støyberegningene i Vedlegg 2 viser at ingen bolighus vil bli påvirket av lydnivåer som overstiger terskelverdiene for støy.

(5)

Uønsket hendelse Risiko før tiltak Risiko etter tiltak

Anleggsfase

Forurensning (olje og drivstoff) Forurensning – andre kjemikalier Eksisterende forurensning Partikkelforurensning Luftforurensning (lokal) Vannforsyning

Driftsfase

Forurensning (olje og drivstoff) Partikkelforurensning Luftforurensning (lokal) Vannforsyning

Tabellen oppsummerer aktuelle risikonivåer for de ulike faremomentene

Liten risiko Middels risiko Stor risiko

De fleste uønskede hendelsene som er kartlagt knyttes til bruk av anleggsmaskiner og utvalgte anleggsaktiviteter. Gjennom forebyggende tiltak og implementering / tilrettelegging for

konsekvensreduserende tiltak, vil risiko knyttet disse aktivitetene kunne reduseres til et akseptabelt nivå. Økt fokus vil kreves i utvalgte områder, f.eks. i nærheten av vann og vassdrag, men dette vil kunne ivaretas gjennom god anleggsplanlegging og hensyn i detaljplanlegging.

(6)

1. Innledning

1.1 BAKGRUNN

Fagrapporten er utarbeidet på oppdrag fra SFE Nett AS i forbindelse med planleggingen av 132 kV Ytre Ring forbindelsen i Ytre Nordfjord. Tiltaket berører Bremanger og Vågsøy kommuner i Sogn og Fjordane fylke.

Formålet med rapporten er å belyse kilder til forurensning som kan oppstå i forbindelse med anleggs-, drifts- og nedleggingsfasene, og beskrive hvilke konsekvenser dette vil kunne ha for de berørte områdene.

Eksisterende dokumentasjon om forurensningssituasjonen og særlige sårbare områder er

gjennomgått og supplert med feltbefaringer og informasjon fra Vågsøy og Bremanger kommune og regionale myndigheter.

1.2 INNHOLD OG AVGRENSNING

Fagnotatet omfatter temaene forurensning og vannforsyning. Det inneholder en beskrivelse av dagens situasjon og en vurdering av risiko knyttet til anlegg, drift og nedleggelse av en ny 132 kV nettforbindelse.

I utredningsprogrammet står følgende om temaet forurensning:

 Mulige kilder til forurensning fra anleggene skal beskrives og risiko for forurensning skal vurderes. For transformatorstasjoner skal mengden av olje angis.

 Virkninger for eventuelle drikkevanns- og reservevannskilder skal beskrives.

Utbygging av ny 132 kV ledningen vil skje ihht følgende sentrale lover og regler. Listen er ikke uttømmende.

 Forurensningsloven

 Avfallsforskriften

 Vannforskriften

Denne rapporten vurderer ikke forhold knyttet til avfall. Avfallshåndtering skal dekkes av en miljøoppfølgingsplan / miljø-, transport- og anleggsplan som skal utarbeides før anleggsstart.

Planen skal dekke bl.a. krav om sortering, gjenvinning, forsvarlig håndtering av avfall gjennom anleggsfasen, noe som skal også ta hensyn til sanering av eksisterende ledninger.

(7)

1.3 PROSJEKTBESKRIVELSE

Omsøkt løsning innebefatter bygging av ny 132 kV luftledning med innskutte sjøkabler over Vågsfjorden / Fåfjorden og Frøysjøen. De vurderte ledningstraseene strekes fra Bryggja transformatorstasjon ved til Deknepollen transformatorstasjon før den krysses Vågsfjorden / Fåfjorden til en av to nye transformatorstasjoner på Bremangerlandet. Fra Bremangerlandet krysser traseene Frøysjøen til Hennøy transformatorstasjon før den fortsetter øst mot Svelgen og Ålfoten transformatorstasjon (se Figur 1).

I tillegg legger prosjektet til rette for sanering av 66 kV forbindelse mellom Bryggja, Maurstad, Rugsund og Svelgen transformatorstasjon med tilhørende stasjonsanlegg.

Figur 1: Oversiktskart over alternative traseer og transformatorstasjoner / muffestasjon

Dette forurensningsnotatet har vurdert de ulike trasealternativene i tillegg til utvidelse av Bryggja og Deknepollen transformatorstasjon. En nærmere beskrivelse av tiltakene gis i følgende avsnitt.

1.3.1 LUFTLEDNING OG KABLER

Ledninger

Ledningene vil i hovedsak bestå av tremaster med tre faseliner. Mastene vil bygges for 132 kV driftsspenning. Normalt vil mastene være 13-18 meter høye med spennlengder på 100-250 meter avhengig av terrenget.

Ledningen som planlegges omsøkt vil bestå av kreosotimpregnerte trestolper med traverser i galvanisert stål. Størrelsesforholdet mellom typiske mastetyper på de ulike spenningsnivåene som eksisterer i forsyningsområdet, fremgår av Figur 2.

(8)

x:\nor\oppdrag\sandvika\512\06\5120623\4 resultatdokumenter\46 fagrapporter\endelig_forurensning og avfall.docx 2012-10-23| Side8av63

På strekningen mellom Svelgen og Ålfoten transformatorstasjoner vil det være aktuelt å erstatte dagens 132 kV med en ny dobbeltkurs 132 kV. Mastetype for denne strekningen vil være en tårnmast i fagverkskonstruksjon av stål som vist på Figur 3.

132kV tremast 66 kV tremast 22 kV tremast

Figur 2. Masteskisse som viser hovedprinsippet for ulike masteløsninger. Omsøkt mast vises til venstre i figuren. Innenfor samme spenningsnivå vil den geometriske utformingen av mastene kunne variere noe. Master i lange spenn og/eller store vinkler kan bli utført som stålmaster og/eller med kryssavstivninger.

Figur 3. Masteskisse som viser dobbeltkurs tårnmast, 132 kV.

(9)

Jord- og sjøkabler

De omsøkes sjøkabel over Vågsfjorden og Frøysjøen. Kryssingen av Vågsfjorden over til Bremangerlandet har en lengde på ca. 6 km, med utgangspunkt i alternativ 1.0. Kryssingen over Frøysjøen har en lengde på 4 til 10 km, avhengig av hvilket alternativ som velges.

Over Vågsfjorden planlegges TXRA, 3x300 mm² Cu sjøkabel. Over Frøysjøen planlegges TXRA, 3x400 mm² Cu sjøkabel. Det legges en kable per fase, totalt tre kabler.

På land og i strandsonen vil kablene graves ned. Kabelgrøfta vil normalt ha en dybde på ca. 1 meter og en total bredde på ca. 1 meter. I sjø legges kablene med en større innbyrdes bredde, ca.

20 meter. I sjøen vil man fortrinnsvis søke å beskytte kablene ved hjelp av nedspyling. Dersom det ikke er mulig kan det være aktuelt å fylle

over med sandsekker eller betongmatter.

For å sikre kablene mot skader vil det være et ankringsforbud over

kabeltraseen i sjø (anker fra fritidsbåter er normalt ikke noe problem). På land blir det er klausuleringsbelte på totalt 5 meter rett over kabelgrøfta.

Utføringen fra Deknepollen transformatorstasjon, i retning Bremangerlandet, er planlagt som jordkabel, TSLF 3x1x630 mm² Al. Total lengde vil være ca. 1,5 km. Kabelgrøfta vil normalt ha en dybde på ca. 1 meter og en total bredde på ca. 1 meter.

Over kabelgrøfta vil det bli et klausuleringsbelte på totalt 5 meter.

I overgangen mellom kabel og luftledning etableres det en

kabelendemast. Et eksempel på en slik mast på spenning 132 kV er vist i Figur 4.

Figur 4. Eksempel på kabelendemast. Foto Norconsult.

Trasebeskrivelse

De vurderte traseene er delt opp i fem områder med ulike trasealternativer. Tabell 1 gir en beskrivelse av traseene og vurderte alternativer.

(10)

Tabell 1: Trasébeskrivelse

Strekning Tiltak

Område 1: Bryggja – Deknepollen transformatorstasjon

Det er to 66 kV ledninger mellom transformatorstasjonene og det søkes om at en skal rives og erstattes med en ny 132 kV ledning.

Alternativ 1.0. Bryggja – Deknepollen transformatorstasjon

Område 2:

Deknepollen – Oldeidet Strekningen består av jordkabel fra Deknepollen til fjorden (tre alternative traseer) og sjøkabel til Oldeidet (to alternative traseer).

Alternativ 1.0. Deknepollen – Okshola – Oldeide A

Alternativ 1.1. Lokal traséjustering ved innføring til mufferstasjon (Okshola) Alternativ 1.2. Deknepollen – Kulevåg (sørlig trasé) – Husevågøy

Alternativ 1.2.1. Deknepollen – Kulevåg (nordlig trasé) Alternativ 1.3. Husevågøy – Oldeide B

Område 3a: Oldeide – Hennøy

(Bremangerlandet A)

Det er tre alternative traseer bestående av luftledning og sjøkabel over Frøysjøen til Hennøy transformatorstasjon. Traseene har landtak på

Bremangerlandet ved Gotraneset, Hestvik og Berleporten. Landtak på fastlandet er ved Omvendeskaret og Hennøysundet. Det er to alternative traseer fra landtak til Hennøy transformatorstasjon.

Denne strekningen er kun aktuelt dersom Bremangerlandet vindkraftverk får tildelt konsesjon.

Alternativ 1.0. Oldeide A/B – Bremangerlandet A – Gotraneset – Omvendeskaret – Hennøy

Alternativ 2.0. Oldeide A/B – Bremangerlandet A – Berleporten - Omvendeskaret – Hennøy

Alternativ 3.1. Oldeide A/B – Bremangerlandet A – Hestvik – Hennøysundet - Hennøy

Område 3b: Oldeide – Hennøy

(Bremangerlandet B)

En luftledning mellom Oldeide og Bremangerlandet B transformatorstasjoner med en variant ved Dalsvatnet. Fra Bremangerlandet B er det luftledning til Smalenova med to ulike traseer over Frøysjoen og inn til Hennøy

transformatorstasjon. Denne strekningen er kun aktuelt dersom Bremangerlandet vindkraftverk ikke får tildelt konsesjon.

Alternativ 3.0. Oldeide – Bremangerlandet B – Smalenova – Merkingsneset – Hennøy

Alternativ 3.2. Som 3.0 med nordlig trasé ved Dalsbotnen

Alternativ 3.3. Som 3.0 med sjøkabeltrasé fra Smalenova til Omvendeskaret og videre til Hennøy.

Område 4: Hennøy – Svelgen

transformatorstasjon

Det søkes om en ny 132 kV ledning mellom Hennøy og Svelgen transformatorstasjon med to trasealternativer.

Alternativ 1.0. Hennøy – Svelgen (sørlig trasé) Alternativ 1.5. Hennøy – Svelgen (nordlig trasé)

Område 5: Svelgen – Ålfoten

transformatorstasjon

Minimumsløsning er en temperaturoppgradering av eksisterende 132 kV ledning.

Blir det i midlertid realisert mye vindkraft vil dagens forbindelse bli erstattet med en ny 132 kV dobbeltkurs. Det søkes om to alternative traseer mellom Hennøy og Svelgen transformatorstasjon. Dersom det bygges en ny dobbelt kurs 132 kV ledning vil eksisterende 132 kV ledning kunne saneres.

Alternativ 1.0. Svelgen – Ålfoten (nordlig trasé) Alternativ 1.6. Svelgen – Ålfoten (sørlig trasé)

(11)

1.3.2 TRANSFORMATORSTASJONER,

I forbindelse med utbygging av ny 132 kV forbindelse, vil det være behov for utvidelse av to transformatorstasjon, disse omtalens under.

Utvidelse av Bryggja transformatorstasjon

Bryggja transformatorstasjon består i dag blant annet av 132 kV-anlegg og 66 kV-anlegg. For å etablere en ny 132 kV-forbindelse mot Deknepollen må eksisterende 132 kV-anlegg utvides med følgende komponenter:

o 2 skt. 132 kV bryterfelt med enkel samleskinne. Konvensjonelt utendørsanlegg o 132 kV innstrekkstativ for ledning fra Deknepollen

o Utvidelse av eksisterende bygninger grunnet punkt 1 og 2 o Utvidelse av kontroll- og hjelpeanlegg

Stasjonen er i dag forberedt for ytterligere tre felt, slik at den omsøkte utvidelsen ikke vil kreve ytterligere areal ut over det som i dag er inngjerdet.

Figur 5. Bryggja transformatorstasjon. Blått felt angir område for nødvendig apparatanlegg for 132 kV.

(12)

Utvidelse av Deknepollen transformatorstasjon.

Det er ikke 132 kV-anlegg i Deknepollen transformatorstasjon i dag. Ved etablering av en ny 132 kV-forbindelse vil det være nødvendig å utvide med følgende komponenter:

o 3 skt. 132 kV bryterfelt med enkel samleskinne. Konvensjonelt utendørsanlegg o 132 kV innstrekkstativ for ledning fra Bryggja

o 1 stk. 132/22 kV transformator, 40-50 MVA (innendørs i eksisterende trafocelle) o Utvidelse av eksisterende bygninger grunnet punkt 1 - 3

o Utvidelse av kontroll- og hjelpeanlegg

For å få plass til et utendørs 132 kV-anlegg som skissert over kreves det et areal på ca. 35x15 meter. Det er ikke plass for denne utvidelsen innenfor dagens arealer. For å få plass til den skisserte utvidelsen vil det derfor være behov for å utvide stasjonen mot øst. Dette medfører igjen behov for utfylling av Deknepollvatnet, se Figur 6.

Alternativt kan stasjonen bygges som et innendørs gassisolert 145 kV koblingsanlegg ved at det etableres et eget rom vegg i vegg med ledig celle for ny hovedtransformator. Arealbehovet for et slikt tilbygg er ca. 7x8 meter. Det er plass for denne utvidelsen uten behov for ytterligere utvidelse av dagens eiendomsgrenser.

Begge løsninger er utredet og omsøkes uten prioritering.

Figur 6. Deknepollen transformatorstasjon. Nødvendig arealer for utendørs 132 kV apparatanlegg er skissert med blått. Et konvensjonelt utendørs anlegg krever et areal på ca. 35 x 15 meter.

(13)

Øvrige transformatorstasjoner

De øvrige transformatorstasjonene er utredet og konsesjonssøkte som egne søknader eller ifm konsesjonssøknad om vindkraftutbygging.

1.3.3 SANERING AV EKSISTERENDE INFRASTRUKTUR

Ved å etablere en sammensluttet 132 kV-forbindelse mellom Deknepollen og Hennøy legger man til rette for betydelige saneringsmuligheter:

 66 kV-ledning Bryggja-Maurstad (2,5 km)

 66 kV-leidning Maurstad-Rugsund (9,6 km inkludert luftspenn over Nordfjorden)

 66 kV-leidning Rugsund-Botnen-Svelgen (18,7 km)

 Maurstad transformatorstasjon

 Rugsund transformatorstasjon

1.3.4 ANLEGGSPLAN

En detaljert anleggsplan foreligger ikke i denne fasen men det legges opp til bruk av eksisterende veier / skogsbilveier for adkomst inn til traseen og stasjonsområder. All materiell og tungt utstyr forventes fraktet inn til ledningstraseen ved bruk av helikopter. Terrengtransport skal benyttes dersom det er hensiktsmessig for transport av personell.

(14)

2. Metodikk

For å kunne vurdere risikoen for forurensning knyttet til et prosjekt, må konsekvensene av et eventuelt utslipp ses i sammenheng med sannsynligheten for at et slikt utslipp inntreffer. Metoden i Statens Vegvesens håndbok 140 vurderes derfor ikke som tilstrekkelig, siden denne ikke tar i betraktning sannsynligheten for at forurensning inntreffer, men kun omfanget og konsekvensene av forurensningen. Ved å sammenstille sannsynligheten for, og konsekvensene av ulike hendelser gis et helhetlig bilde av risikoen for forurensning, og et mer representativt bilde av de faktiske

konsekvensene knyttet til prosjektet.

For å systematisere denne risikovurderingen, er det utarbeidet en risiko- og sårbarhetsanalyse.

Metoden som benyttes er basert på NS 5815, med tilpasning til en konsekvensutredning av temaet forurensning. ROS-analysen er derfor noe forenklet i forhold til analysen som gjennomføres som en del av miljø- og transportplanen.

2.1 ROS-ANALYSE

ROS-analysen består av følgende faser:

 Kartlegging av mulige uønskede hendelser og årsaken til at de kan inntreffe.

 Beskrivelse av allerede iverksatte / planlagt iverksatte skadeforebyggende / skadebegrensende tiltak.

 Vurdering av sannsynligheten for at hendelsen inntreffer.

 Vurdering av konsekvensen av hendelsen dersom den inntreffer.

 Beskrivelse av skadeforebyggende / skadebegrensende tiltak som bør vurderes i tillegg til de som allerede er iverksatt / planlagt iverksatt.

Det er foretatt en kartlegging av mulige forurensningshendelser knyttet til prosjektet, som kan representere en fare for det ytre miljøet og eventuelt for menneskers helse. For at en

forurensningskilde skal representere en fare, må det finnes både en spredningsvei og en resipient, og en har gitt en kort beskrivelse av de områdene hvor det finnes slike. Disse blir omtalt som sårbare områder som berøres av tiltaket.

En forutsetter at konsekvensreduserende tiltak som utarbeidelse av miljø-, anleggs- og

transportplan samt beredskapsplan blir gjennomført før anleggsstart. Det er gitt en kort beskrivelse av hva disse planene bør inneholde (se 4.4.1).

(15)

Sannsynligheten for utslipp rangeres etter forventet frekvens, ved bruk av kategoriene nedenfor:

Sannsynlighets-

kategori Grad av sannsynlighet Frekvens (predikert antall hendelser pr tidsrom)

S1 Lite sannsynlig Hendelsen forekommer svært sjelden, eller er ikke

kjent fra tilsvarende situasjoner/forhold.

S2 Mindre sannsynlig Kan skje; ikke usannsynlig.

S3 Sannsynlig Kan skje av og til; periodisk hendelse.

S4 Meget sannsynlig Kan skje regelmessig;

S5 Svært sannsynlig Kan skje regelmessig; forholdet er kontinuerlig

tilstede.

Konsekvensene for miljø og eventuelt menneskers helse som følge av et utslipp rangeres etter skadeomfang, ved bruk av kategoriene nedenfor:

Konsekvens-

kategori Konsekvens-klasse Skader på ytre miljø Skader på mennesker

K1 Ubetydelig Ingen Ingen

K2 Ufarlig Få og små skader Ingen

K3 Farlig Alvorlige, men kortvarige skader Behandlingskrevende skader

K4 Kritisk Alvorlige, langvarige skader Alvorlige skader

K5 Katastrofal Permanent ødeleggelse Svært store skader / død

Sannsynlighet og konsekvenser gir til sammen et uttrykk for risikoen knyttet til et utslipp. For en systematisering av disse forholdene benyttes en risikomatrise, jfr. tabellen under.

SANNSYNLIGHET

KONSEKVENS K1

Ubetydelig K2 Ufarlig K3 Farlig K4 Kritisk K5

Katastrofalt S5 - Svært sannsynlig

S4 - Meget sannsynlig S3 – Sannsynlig S2 - Mindre sannsynlig S1 - Lite sannsynlig

Liten risiko Middels risiko Stor risiko

Avbøtende tiltak gjennomføres bare når kost/nytte-vurderingen tilsier det

Akseptabel risiko. Avbøtende tiltak iverksettes dersom effekten er stor og ulempene/kostnadene små

Uakseptabel risiko.

Avbøtende tiltak er nødvendig

Mulige tiltak som kan redusere risikoen ytterligere, kan være tiltak som reduserer enten sannsynligheten for utslipp, eller konsekvensene dersom utslipp forekommer. Forslagene til skadeforebyggende / skadebegrensende tiltak kan være av både teknisk (beredskapsutstyr), operasjonell (vedlikeholdsprosedyrer), og organisatorisk art (opplæring, klargjøring av ansvarsforhold, varlings- informasjonsrutiner).

(16)

3. Dagens situasjon

3.1 GRUNNFORHOLD

Traseen strekker seg fra Maurstad vest mot Deknepollen, sør over Vågsfjorden til

Bremangerlandet for så å gå øst over Frøysjoen og innland mot Ålfoten. Traseen streker seg over en rekke geologiske landskap bestående av dalfører, høyfjell og fjord, og grunnforhold varierer betydelig langs traseene. Geologiske forhold langs traseen er innhentet fra digitale kartdata fra NGU (N250 berggrunn og N250 løsmasse – www.ngu.no). Berggrunn og løsmassegeologi vises i hhv. Figur 7 og Figur 8. En forenklet oppsummering av grunnforhold langs trasealternativene gis under.

Figur 7: Berggrunn

Fra Bryggja transformatorstasjon vest til Deknepollen og over Vågsfjorden / Fåfjorden til fjellrygg sør for Oldeide på Bremangerlandet består berggrunn av diorittisk til granittisk gneis. Denne strekningen preges av bart fjell med stedvis tynt løsmassedekke. I dalførene krysser også traseen områder bestående av morene i varierende tykkelse. Kartdata viser ikke til grunnforhold i fjorden, men det kan forventes begrenset mengde sediment i fjorden.

På Bremangerlandet sør for Oldeide, krysser traseene over varierende bergarter bestående av kvartsitt, glimmerskifer, grønnskifer og kvartsdioritt. På de ulike trasealternativene finnes det vekslende løsmassedekke mellom bart fjell og morener. I Frøysjøen forventes det også begrenset mengde sediment, og geologiske kart viser til noen områder med skredmateriale.

(17)

Øst for Frøysjøen består berggrunn av sandstein. Her veksler det mellom tynt morenedekke og områder med bart fjell og stedvis tynt løsmassedekke.

Langs den eksisterende Bryggja – Svelgen som skal saneres, består geologien i hovedsak av diorittisk til granittisk gneis nord for Botnen og sandstein i sør. Strekningen preges i stor grad av bart fjell med noen begrensede områder av morener.

Generelt er det lite løsmasser langs traseene og store deler består av bart fjell og stedvis tynt løsmassedekke. I dalførene og andre steder langs traseene finnes det områder med morener. Det kan forventes at løsmassedekke variere betydelig på et lokalt nivå, som ved lokale senkninger, bekkekløfter og sprekker osv. Avrenningsmønster påvirkes av løsmassegeologi, og det kan

forventes at områder uten særlig løsmassedekke vil ha et raskere avrenningsmønster enn områder med tykkere løsmassedekke.

Figur 8: Løsmassegeologi

3.2 HYDROGRAFI

Traseene krysser gjennom flere nedslagsfelt. Noen steder krysser traseene større nedslagsfelt med større vassdrag, men i hovedsak preges traseene av mindre nedslagsfelt med bekker som renner bratt ned fra fjell med utløp i fjorden.

(18)

Vannforskriften (2009) er grunnlaget for den norske oppfølgingen av EUs rammedirektiv for vann (Vanndirektiv). Hovedmålet er å sikre beskyttelse og bærekraftig bruk av vannmiljøet, både vassdrag, grunnvann og kystvann. Vann-nett er portalen som benyttes for å innhente opplysninger om vannkvalitet langs traseene¹.

I Vannforskriften klassifiseres en vannforekomst etter bl.a. miljøtilstand og risiko.

 Vannforekomster klassifiseres ut fra en samlet miljøtilstand.

 Vannforekomster karakteriseres etter risikoen for at miljømålene ikke vil kunne oppnås.

Klassifikasjon og karakterisering av vannforekomster er et pågående arbeid, og det vises til en konfidensgrad for hver vannforekomst, noe som gir en indikasjon over datasikkerhet.

En beskrivelse av hydrografi langs trasealternativene gis under.

 Område 1: Bryggja – Deknepollen transformatorstasjon

Vannskiller streker seg langs fjellryggen nord for Nordfjorden og vassdragene i hovedsak renner i sørlige retning mot fjorden. Traseen krysser flere bekker og elv, de største bestående av Rimstadvassdrag og Totlandselva ved Totland. Traseen passerer også flere små tjerner og noen større innsjøer. De største vassdragene og innsjøene oppsummeres i tabellen under.

Vassdrag / innsjø Kommentar Vannkvalitet og risiko for å oppnå miljømålene Flere mindre

bekker Langs hele strekning. Drenerer i stor grad et begrenset nedslagsfelt bestående av fjellsidene nord for Nordfjorden.

God tilstand (moderat konfidensgrad). Ingen risiko

Flere mindre tjerner og innsjøer

Langs hele strekning. Ikke klassifiserte.

Maurstadelva / Navevatnet

Bryggja transformatotrstasjon ligger ved en myr sørvest for Navevatnet ved utløp til Maurstadelva.

God tilstand (moderat konfidensgrad). Ingen risiko.

Rimstadvassdrag Ved Totland. Vassdraget drenerer et større areal nord for Nordfjorden.

Moderat tilstand (lav konfidensgrad). Risiko for at vannforekomsten ikke vil nå god

miljøtilstand grunnet i hovedsak avrenning fra landbruk.

Totlandselva Ved Totland. God tilstand (moderat konfidensgrad). Ingen risiko.

Ytste

Haudeggvatnet og Inste

Raudefggvatnet

Nordøst for Eldevika. Traseen streker seg parallell til de to vannene.

Ikke klassifiserte.

1 http://vann-nett.nve.no/statistikk/

(19)

 Område 2: Deknepollen - Oldeidet

Fra Deknepollen transformatorstasjon, går det tre ulike alternativer ned til fjorden.

Trasealternativene krysser Vågsfjorden og Fåfjorden før ilandføring ved Oldeide.

Vassdrag / innsjø Kommentar Vannkvalitet og risiko for å oppnå miljømålene Vågsfjorden /

Fåfjorden

Trasealternativene krysser fjordene mellom Deknepollen og Oldeide.

Ikke klassifiserte.

 Område 3a: Oldeide – Hennøy (over Bremangerlandet A transformatorstasjon) Fra Oldeide går traseen opp mot vannskillet sør for planlagte Bremangerlandet A

transformatorstasjon. Fra Bremangerlandet A, krysser alle trasealternativer nedslagsfeltet til Dalevassdraget for så å krysse over vannskillet mot Berlepolen / Frøysjøen.

Det største vassdraget i området som krysses av alle trasealternativene er Dalevassdraget som renner fra Svoranibba vestover med utløp i Dalevatnet. Alternativ 2.0 krysser

Dalevassdraget øverst nær utspring mens de øvrige alternativene krysser noe lenger nedstrøm.

Sør for Bremangerlandet krysser trasealternativene Frøysjøen med sjøkabel, Alternativ 2.0 har sjøkabel ut Berlepollen. Fra ilandføring på fastlandet krysser trasealternativene noen små bekker mot Hennøy transformatorstasjon.

Langs hele traseen krysses det flere mindre bekker som drenerer i stor grad et begrenset nedslagsfelt bestående av fjellsidene og –platåer.

bekker

Langs hele strekning. God tilstand (moderat konfidensgrad). Ingen risiko.

Flere mindre

tjerner og innsjøer Langs hele strekning. Ikke klassifiserte.

Dalevassdraget Krysses Dalevassdraget sør for Bremangerlandet A transformatorstasjon.

Frøysjøen

(Berlepollen) Krysses i sjøkabel. Et alternativ innebærer sjøkabel ut Berlepollen.

Ikke klassifiserte.

(20)

 Område 3b: Oldeide – Hennøy (over Bremangerlandet B transformatorstasjon)

Fra Oldeide går traseen opp mot vannskillet og krysser nedslagsfeltet til Dalevassdraget for så å fortsette langs kysten mot planlagt Bremangerlandet B transformatorstasjon og Smalnova.

Langs denne strekningen krysser traseen flere mindre bekker med begrenset nedslagsfelt og avrenning fra fjellsidene.

Fra Smalnova krysser to trasealternativer Frøysjøen med sjøkabel for så å parallellføre noen små bekker opp mot Hennøy transformatorstasjon.

bekker

Langs hele strekning. God tilstand (moderat konfidensgrad). Ingen risiko.

Langs hele strekning. Ikke klassifiserte.

Dalevassdraget Krysses ved Dalsbotnen God tilstand (moderat konfidensgrad). Ingen risiko.

Dalevatnet Ved Dalsbotn Moderat tilstand (lav konfidensgrad). Risiko (nye tiltak nødvendig for å nå god

miljøtilstand).

Frøysjøen Sør for Bremangerlandet Ikke klassifiserte.

 Område 4: Hennøy - Svelgen

Fra Hennøy transformatorstasjon strekker trasealternativene langs høyere terreng øverst i nedslagsfelt til Nordgulen. Trasealternativene krysser noen få bekker helt øverst i tillegg til områder med myr.

Vassdrag / innsjø Kommentar Vannkvalitet Flere mindre

bekker

Langs hele strekning. Krysser bekkene øverst i nedslagsfelt.

Bekkene drenerer et begrenset felt og renner sørover mot Nordgulen.

 Område 5: Svelgen - Ålfoten

Fra Svelgen transformatorstasjon passerer trasealternativene flere større innsjø og vassdrag.

Nordøst for Svelgen passerer trasealternativene Svelgsvatnet, Sørdalsvatnet og Hjelmevatnet som danner en del av Svelgenvassdraget og Iverelva. Nord for Sørdalen / Nibba, krysser trasealternativene over til nedslagsfeltet til Sagelva som renner østover mot Ålfoten. Her passerer traseene flere innsjøer som Langevatnet, Langesjøvatnet og Dalsetevatnet som ligger langs Sagelva.

(21)

Vassdrag / innsjø Kommentar Vannkvalitet Flere mindre

bekker

Langs hele strekning Stort sett god og ingen risiko.

Langs hele strekning -

Svelgenvassdraget / Iverelva med innsjøene Svelgensvatnet, Sørdalsvatnet og Hjelmevatnet

Nordøst for Svelgen Kvalitet i vassdrag og innsjøer varierer mellom god og moderat tilstand. Alle klassifisert som risiko grunnet at god økologisk tilstand ikke er realistisk.

Svelgensvatnet (god tilstand) og Sørdalsvatnet og Hjelmevatnet (moderate tilstad). Alle klassifisert som risiko grunnet at god økologisk tilstand ikke er realistisk.

Sagelva med innsjøene Langevatnet, Langesjøvatnet og Dalsetevatnet.

Vest for Ålfoten transformatorstasjon

Miljøtilstand er god med unntak Langevatnet som er klassifisert med moderat tilstand. I stor grad ingen risiko med unntak Langevatnet.

 Byggja og Deknepollen Transformatorstasjon

Bryggja transformatorstasjon ligger på en slette ca. 200 m sørvest for Navevatnet. Ca. 5 m nord for stasjonsområdet renner en bekk øst mot Navevatnet som drener en myr vest for stasjonen.

Deknepollen transformatorstasjon ligger ved utløp av Deknepollvatnet som drenerer ca. 2 – 300 m nordvest til Deknepollen.

 Sanering av eksisterende Bryggja - Svelgen

Fra Bryggja transformatorstasjon krysser eksisterende ledning flere små bekker mot Nordfjord som krysser med et langt spenn. Sør for Nordfjorden krysser traseen flere små bekker før den kommer inn mot Langevatnet og område 5 som beskrevet ovenfor.

Maurstad transformatorstasjon ligger ca. 150 m fra Maurstadvika som det er en bekk ca. 120 m mot nord. Rugsund transformatorstasjon ligger ned ved Rugsundstraumen på andre side veien fra vannkant.

(22)

3.3 GRUNNVANN

Digitale kart over grunnvannspotensial viser at store deler av de vurderte traseene er uten grunnvannspotensial i løsmassene². I dalførene er det noe økt potensial, men dette er i hovedsak et begrenset potensial med unntak av noen få steder der det er antatt et betydelig

grunnvannspotensial.

Det finnes flere grunnvannsbrønner i områder som benyttes til bl.a. vannforsyning, energi mm³. Disse brønnene består av fjellbrønner, noe som viser til grunnvann i berggrunn.

3.4 FORURENSNING

Det er få vesentlige forurensningskilder til vann, jord eller luft langs de vurderte trasealternativene, og området er i hovedsak lite forurenset fra tidligere. Det finnes industrielle aktiviteter i områdene som bl.a. ved Måløy / Deknepollen og Svelgen, og i disse områdene er det kartlagt forurenset grunn i KLIF sin database over forurensede eiendommer⁴.

Kysttettstedene som Måløy, Tennebø og Svelgen har en lang historikk med skipstrafikk, verft og industri, og det foreligger et potensial for forurensede sedimenter knyttet til disse aktivitetene. KLIF sin database over forurensede eiendommer viser til flere områder med forurenset grunn i og rundt disse områdene, men i de vurderte traseene er det ikke registrert forurenset grunn eller kjent vesentlig kilder for forurensning.

Store deler av de vurderte alternativene krysser områder som er lite berørt av inngrep og forurensning. I lavere liggende områder og nærmere bebyggelse kan det forventes et noe økt potensial for lokal forurensning, bl.a. knyttet til bebyggelse, veier osv.

I stor grad ligger sjøkabeltraseene i områder uten storskala havnvirksomhet eller andre marine forurensningskilder. Dette er med unntak av sjøkabeltraseene sør for Deknepollen som ligger nær havn i Måløy og Tennebø.

I arbeidet med Vanndirektivet har det blitt kartlagt noen vassdrag som er påvirket av avrenning av jordbruk, disse i hovedsak nærmere Bryggja transformatorstasjon.

Transformatorstasjoner er en mulig forurensningskilder, i hovedsak mtp olje søl / lekkasje fra transformatorer. Det foreligger ingen dokumentasjon over forurensningstilstand i stasjonsområder som skal utbygges eller saneres, men det kan forventes noen forurensning knyttet til tidligere drift av anlegg.

2 www.ngu.no (løsmasser kart)

3 www.ngu.no(Granada-database)

4 www.klif.no (eiendommer med forurenset grunn)

(23)

3.5 VANNFORSYNING

Kommuneplanene til Vågsøy og Bremanger kommuner viser til flere drikkevannskilder langs de vurderte trasealternativene, men det er kun ved Hjelmevatnet øst for Svelgen at traseene passerer gjennom et nedslagsfelt til en drikkevannskilde. Nedslagsfelt til Hjelmevatnet drikkevannskilde dekker et stort område som strekker seg både sør og østover fra utløpet til vannet. Alternativ 1.6 krysser så vidt gjennom nedslagsfeltet nordvest for vannet, og det er kun en strekning på mindre enn 1 km som ligger innenfor nedslagsfeltet.

I følge NGUs GRANADA-database finnes det flere grunnvannsbrønner benyttet til vannforsyning langs de vurderte traseene. En oppsummering gis i tabellen under. Plassering og status av disse brønnene er ikke kvalitetsikret i felt.

Tabell 2: Grunnvannsbrønner

Sted Vannforsyningsbrønner

nedstrøm traseen

Område / alternativ

Totland Tre brønner Område 1, alternativ 1.0

Austadalen Tre brønner Område 1, alternativ 1.0

Bremanger To brønner Område 3b, alternativ 3.0

Ryland En brønn Område 3b, alternativ 3.0

Myrevatnet En brønn Område 3b, alternativ 3.0

Vågane En brønn Område 3b, alternativ 3.0

Bremanger Quarry En brønn Område 3b, alternativ 3.0

Maurstad En brønn Sanering Maurstad-Svelgen

Rugsund Seks brønner Sanering Maurstad-Svelgen

Det kan også være private grunnvannsbrønner i nærområdet som ikke er registrert i GRANADA.

Langs de vurderte traseene finnes det mange spredte bolig/gård, og det kan ikke utelukke at det finnes private vannforsyningsløsninger som ikke er registrert i GRANDA-databasen, både overflate- og grunnvannskilder.

Det foreligger ikke konkrete målinger eller analyser av vannkvalitet for disse kildene. Ut fra opplysninger om eksisterende arealbruk i nærområdene til vannkildene er det lite trolig at disse i dag er forurenset. Evt. avrenning fra beiteområder kan inneholde gjødsel som vil kunne påvirke vannkvalitet i overvannskildene med forhøyede verdier av næringsstoffer og tarmbakterier.

(24)

3.6 SÅRBARE OMRÅDER OG RESIPIENTER

Følgende sårbare områder og resipienter er kartlagt i og omkring tiltaksområdet:

Vernede og viktige

naturområder:

Det er ingen vernede områder i nærhet til traseen. Det er noen prioriterte naturområder nær traseen som kan påvirkes av forurensning fra

ledningsprosjektet, disse er:

- Strandsump ved Totland

- Brakkvannspoller og brakkvannsdelta ved Bremanger.

- Gammel barskog i Sørdalen (Svelgen) og Åfoten - Rikmyr ved Åfoten.

Øvrige prioriterte naturtyper vurderes ikke til å kunne påvirkes av forurensning.

Vannforekomster: De vurderte traseene krysser flere små bekker og noen større vassdrag / innsjø. De alle fleste er klassifisert etter Vanndirektivet med god

miljøtilstand.

Sjøkabel vil legges over Vågsfjorden / Fåfjorden og Frøysjøen.

Fisk og akvatiske organismer:

Det er et oppdrettsanlegg utenfor Gulestøa / Hatledal som ligger nær sjøkabeltraseen. Flere av bekkene som renner ut i fjorden kan være viktig som gyteområde for ulike anadrome fiskearter.

Grunnvann: I stor grad er det ikke grunnvannspotensial i løsmassene med unntak av et begrenset potensial i noen dalfører.

Bebyggelse: Det finnes spredte bolig langs de vurderte traseene og noe tettere bebyggelse i og rundt Deknepollen, Bremanger og Ryland.

Friluftsinteresser: Deler av de vurderte traseene fungerer som frilufts- og rekreasjonsområder.

(25)

4. Risikovurdering

4.1 ANLEGGSFASEN

Risikoen for forurensning vil være størst i anleggsfasen. Anleggsarbeidet vil innebære aktiviteter som bl.a. veibygging, etablering av bygninger / utvidelse av stasjoner, fundamenter og montering av master, samt bruk av anleggsmaskiner. De største risikoene vil primært være knyttet til uforutsette hendelser som medfører akutte utslipp.

De alle fleste forurensningshendelser kan unngås gjennom god planlegging, forholdsregler og forebyggende tiltak. I mange tilfeller er de forebyggende tiltakene relative enkle sett sammen med en evt. opprydding etter uhell.

4.1.1 Forurensning

Det er fem faremomenter som er vurdert for tema forurensning, disse er:

 Forurensning (olje og drivstoff)

 Forurensning (kjemikalier)

 Eksisterende forurensning

 Partikkelforurensning

 Luftforurensning

Disse faremomentene omtales nærmere under. Sanitæravløp vurderes ivaretatt gjennom

gjeldende regelverk og omtales ikke nærmere. Konsekvenser for drikkevann diskuteres under tema drikkevann.

Det vil primært være nærliggende vassdrag og jordsmonn som vil være utsatt for evt. forurensning.

Fare: Forurensning (olje og drivstoff)

Oljeforurensning av jordsmonn og vannforekomster kan føre til langvarige toksiske effekter på planter og dyr, samt at det kan forårsake estetisk forurensning. I anleggsarbeid er det en rekke kilder til oljeforurensning, i hovedsak forbundet med bruk av anleggsmaskiner og -utstyr. Selv om det er strenge krav til hvordan olje og drivstoff skal håndteres i anleggsområdet, kan lekkasjer og søl oppstå. Utslipp kan skje både gjennom tekniske og menneskelige feil.

Typiske mengder olje i anleggsmaskiner varierer etter type maskin, størrelse, merke osv. Typiske mengder drivstoff og olje er vist under (se også vedlegg 1). Antall maskiner som brukes til en viss tid vil variere.

(26)

 Gravemaskin/hjullastere/dumpere vil typisk inneholde ca. 200 - 500 l diesel og ca. 200 – 500 l olje.

 Aggregater og pumper vil typisk inneholde ca. 200 l diesel.

 Lastebiler vil typisk inneholde ca. 300 l diesel og 100 l olje.

De alle fleste anleggsmaskiner baserer seg på diesel og tilstrekkelig diesellagring skal finne sted på eller i nærhet til anleggsplassen / riggområder. I tillegg bruker mange anleggsmaskiner hydrauliske olje og smøreolje.

I hvilken grad utslipp av olje utgjør en risiko vil være avhengig av hvor utslippet befinner seg. For at forurensning kan utgjøre en vesentlig risiko, må det finnes en spredningsvei til en resipient. I hovedsak kan spredning av olje skje enten i jordsmonn, i avrenning på overflaten eller i vann.

Risikoen vil være større i område der olje kan rask komme mot en resipient, f.eks. som avrenning på bart fjell, i naturlig sig og dreneringsgrøfter eller i fuktige områder nær vassdrag, og noe mindre der oljeforurensning finner sted på f.eks. leirholdig jord.

Ulike resipienter vil kunne påvirkes på forskjellige måter. Mest utsatt er vassdrag og innsjøer mens forurensning av jord ofte kan være en mer langsiktig problematikk som lar seg avgrenses i mange tilfeller. De følgende uønskede hendelsene er kartlagt for prosjektet:

 Utslipp fra anleggsmaskiner (daglig drift)

 Utslipp fra anleggsmaskiner (utslipp ved uhell)

 Utslipp fra påfyllingsanlegg / oppbevaring av olje og drivstoff

 Utslipp ifm arbeid i sjøen

(27)

Hendelser: Utslipp fra anleggsmaskiner (daglig drift) Risikovurdering:

Det vil alltid være en viss grad utslipp fra anleggsarbeid, særlig ifm hydraulisk olje ved skift av utstyr. Likevel vil dette sjelden være store mengder olje. Konsekvensen vil i hovedsak være begrenset grunnet små mengder olje. Noe større konsekvens kan forventes i områder nær vannforekomster der små mengde olje kan gi negative konsekvenser for vannkvalitet og det akvatiske miljøet.

Konsekvensen vurderes som k3 innenfor 10 m av vannforekomster og k2 for øvrig.

Konsekvensen vil være særlig høy ved arbeid på eller i vassdrag, særlig ifm etablering av evt.

adkomstveier og kryssing av vassdrag. Ved evt. behov for utvidelse av Deknepollen

transformatorstasjon vil anleggsarbeid skjer tett inn til vannet, noe som øke risikoen knyttet til et evt. utslipp.

Tiltak:

Det vil være aktuelt med tiltak knyttet til kontroll og vedlikehold av anleggsmaskiner. Særlig oppmerksomhet rettes mot bruk og skift av hydrauliske utstyr som ikke skal foretas nærmere enn 10 m fra en vannforekomst. Ved evt. etablering av adkomst-/anleggsveier vil vassdrag som krysses legges enten i kulvert eller krysses ved bru. Kulvert / bru skal etableres tidlig i

anleggsperioden for å redusere behov for kjøring gjennom vannet. Det skal foreta en risikovurdering for kryssing av enkelte vassdrag med bakketransport.

Beredskapsplanlegging og kontroll av anleggsplass vil være vesentlig tiltak for å sikre at maskiner brukes på riktig måte og evt. utslipp håndteres på en tilfredsstillende måte (se 4.4.1).

Bruk av biologisk nedbrytbare oljetyper vil kunne redusere konsekvens knyttet til et evt. utslipp.

Særlig hensyn vil måtte tas under anleggsplanlegging av arbeid ved Deknepollen

transformatorstasjon for å sikre at arbeidet ikke føre til forurensning av nærliggende vann.

Område ⁺ Alternativ Sannsynlighet Konsekvens Risiko Risiko etter tiltak

1 - 5 Alle 3 3

Transformator- stasjoner

Bryggja 3 2

Deknepollen 3 3

Sanering Bryggja-Svelgen 3 3

+ Se §Feil! Fant ikke referansekilden. for områdebeskrivelse

(28)

Hendelser: Utslipp fra anleggsmaskiner (utslipp ved uhell) Risikovurdering:

Ved havari, ulykke, velt av anleggsmaskiner vil større mengder olje / drivstoff kunne lekke ut.

Den største faren kan knyttes til bruk av tankbiler for levering av drivstoff til anleggsplassen / riggområder. En typisk tankbil kan inneholde ca. 6.000 liter diesel. I tillegg er det en risiko for velt av anleggsmaskiner eller større lekkasjer fra maskiner. Sannsynlighet for disse er liten (s1).

Særlig utsatte områder for velt vil være i ujevnt terreng og atkomstveier i bratt terreng.

Anleggsarbeid under vinterforhold vil også gi økt sannsynlighet for at uhell inntreffer.

Konsekvens kan variere betydelig avhengig av hvor uhell befinner seg. Områder ved vassdrag, vann, myr og fjord vil være særlig sårbare ved større utslipp av olje. Adkomst langs traseen vil kunne kreve kryssing av flere vassdrag og naturlige sig, i tillegg til at traseen ligger nær flere innsjøer og tjern.

Konsekvensen av et uhell kan være stor dersom det befinner seg nær en vannforekomst.

Konsekvensen av et uhell vil også økes under perioder med høy nedbør som fungerer til å spre evt. forurensning. Konsekvensen vurderes som k4 innenfor 10 m av vassdrag og k3 for øvrig.

Ved evt. behov for utvidelse av Deknepollen transformatorstasjon vil anleggsarbeid skjer tett inn til vannet, noe som øke risikoen knyttet til et evt. utslipp.

Tiltak:

Økt fokus på vedlikehold av anleggsmaskiner. Kontroll av anleggsplass for å sikre riktig bruk av anleggsmaskiner og redusere sannsynlighet for havari med mer. Evt. anleggs- og adkomstveier skal formes slik de gir trygg ferdsel både sommer og vinter. Anleggstrafikk skal styres etter behov for å redusere sannsynlighet for kollisjon.

Beredskapsplan skal innebære nødvendig tiltak og prosedyrer for å begrense spredning av et evt. utslipp. Anleggsarbeidere skal være opplært i bruk av tiltaksutstyr. Bruk av biologisk nedbrytbare oljetyper vil kunne redusere konsekvens knyttet til et evt. utslipp.

Særlig hensyn vil måtte tas under anleggsplanlegging av arbeid ved Deknepollen

transformatorstasjon for å sikre at arbeidet ikke føre til forurensning av det nærliggende vannet.

1 – 5 Alle 1 4

Transformator-

stasjoner Bryggja 1 2

Deknepollen 1 4

(29)

Hendelser: Utslipp fra påfyllingsanlegg / oppbevaring av olje og drivstoff Risikovurdering:

Fare for oljeutslipp er størst ved påfylling av anleggsmaskiner. Konsekvensen vil øke i nærhet til en vannforekomst. Det er ikke bestemt hvor olje og drivstoff vil oppbevares på anleggsplassen / riggområder, og dermed hvilken konsekvens et utslipp vil kunne ha. Lekkasje fra en dieseltank vil kunne ha store konsekvenser. Søl ifm påfylling vil ha en noe mindre konsekvens men en som kan øke over tid med. Konsekvensgrad på k4 nær vannforekomster, k3 for øvrig.

Tiltak:

Det skal utarbeides faste rutiner for transport, lagring og tanking av drivstoff og motoroljer.

Håndtering av olje og drivstoff skal foregå på et egnet og tilpasset sted med kontroll på at utslipp kan samles opp. Dieseltanken(e) skal ha doble vegger og skal lagres stabilt og ha

oppsamlingsgrop og tett underlag. Lagring- og påfyllingsområder skal ikke ligge nærmere enn 50 m fra en vannforekomst og ikke innenfor nedslagsfelt til drikkevannskilde eller oppstrøms vannforsyningsbrønner. Håndtering av et evt. utslipp skal detaljeres i en beredskapsplan. For arbeid ved Bryggja og Deknepollen transformatorstasjon skal det utarbeides en egen

risikovurdering gjennom anleggsplanlegging for plassering av oljetanker / påfyllingsanlegg.

1 - 5 Alle 2 4

Alle 2 4

(30)

Hendelser: Utslipp ifm arbeid i sjøen Risikovurdering:

Ifm legging av sjøkabel vil arbeid foregå i fjorden, både på sjøbunn og på overflate. Det er en risiko for at utstyr om bord kabelleggingsfartøy fører til lekkasje av olje eller drivstoff. Det forutsettes at drift av fartøy er i samsvar med gjeldende regelverk for marine fartøy.

Konsekvensen av et utslipp må ses i sammenheng med fortynningseffekt i vannet, og

konsekvensen vil være noe større i grunnere vann og i mindre fjordarm, som f.eks Berlepollen.

Tiltak:

Prosedyrene for kabellegging vil innebære tilstrekkelig tiltak for å redusere sannsynlighet for utslipp og tiltak for å håndtere et evt. utslipp.

1, 4, 5 Alle Ikke aktuelt

2 - 3 Alle 2 2 +

Alle Ikke aktuelt

Sanering Bryggja-Svelgen Ikke aktuelt

+ Det kan forventes en noe mindre risiko knyttet til alternativ 2.0 grunnet en kortere sjøkabel strekning. Imidlertid forventes dette ikke å gi en forskjellig risikokategori.

Fare: Forurensning – andre kjemikalier

Oljeforurensning vil ofte være den største kjemiske forurensningsfaren og omtales ovenfor. Det brukes ofte en rekke andre kjemikalier på en anleggsplass, og utslipp av disse kan føre til forurensning av det ytre miljøet.

I hvilken grad en kjemikalie utgjør en forurensningsfare vil være avhengig av bl.a. stoffets

vannløselighet, om stoffer binder seg til partikler i vannet og sediment og om stoffet brytes lett ned.

I tillegg er kjemikalienes helse- og miljøeffekter viktige egenskaper som sier noe om risikoen knyttet til et utslipp.

De følgende uønskede hendelsene er kartlagt for prosjektet.

 Avrenning fra betongarbeid, vasking av betongbiler

 Rester av sprengstoff

 Salt forurensning

 Søl og lekkasje av andre kjemikalier

 Arbeid i myrer

(31)

Hendelser: Avrenning fra betongarbeid, vasking av betongbiler Risikovurdering:

Betong og sement er basisk og etsende og kan føre til forurensning av vannforekomster. Største fare er knyttet opp mot arbeid nær vannforekomster. Ved fundamentarbeid/bygningsarbeid er det en risiko at betong lekker ut av forskaling / utgraving. Risikoen vil være begrenset ved fundament under bakkenivå. I tillegg er det en risiko av utvasking av betongbiler og utstyr kan føre til at betong/sement vaskes ut i vannforekomster.

Det er ofte benyttet injeksjonskjemikalier og herdere. Disse kjemikaliene er ofte klassifisert som miljøskadelige, og vil kunne gi toksiske effekter på planter og dyr ved akutte utslipp. Risikoen vil være størst i områder nærmest vannforekomster.

Tiltak:

Unngå betongarbeid nær vannforekomster. Det skal utføres en risikovurdering for hver lokalitet for å vurdere behov for tiltak som f.eks. voll / avskjæringsgrøft eller bruk av hurtig herdende betong. Betongbiler og utstyr skal ikke vaskes nærmere enn 50 m fra en vannforekomst. Tiltak skal iverksettes ved evt. utvidelse av Deknepollen transformatorstasjon mot vannet på grunn av at arbeid vil skje tett inn til vannet.

1 - 5 Alle 2 3

Transformator-

stasjoner Bryggja 2 2

Deknepollen 2 3

Hendelser: Rester av sprengstoff Risikovurdering:

Ved behov for sprengning vil sprengte steinmasser kunne inneholde rester av sprengstoff og nitrøse forbindelser (ammonium). Ved nærhet til en vannforekomst, vil dette kunne medføre økt nitrogentilførsel som kan føre til økt eutrofiering og også akutt toksiske effekter på planter og dyr.

I kontakt med basisk avrenningsvann fra betong, vil ammonium kunne gå over til ammoniakk som i bekker med lav vannføring kan ha negative effekter på vannlevende organismer. Det er usikkert i hvilken grad det vil være behov for sprengning, men konsekvensen vil være størst i områder nær vannforekomster, eller der avrenning kan føre sprengstoffrester inn i

vannforekomster.

Det kan være behov for sprengning ved landkabel mellom Deknepollen transformatorstasjon og mufferstasjon ved Kulevåg og Okshola og også ved landtak i Oldeide og langs Frøysjøen. I tillegg kan det være behov for sprengning ved utvidelse av transformatorstasjonene.

(32)

Tiltak:

Sprenging nær vannforekomster bør utføres slik at man unngår at sprengte masser kommer direkte inn i vannet, f.eks. skjerming. Ved behov for sprengning i fjorden skal det vurderes nærmere risikoen for forurensning knyttet til arbeidet.

1, 4, 5 Alle Ikke aktuelt

2 Alle 2 2

3 Alle 1 2

Transformator-

stasjoner Alle Ikke aktuelt

Hendelser: Saltforurensning Risikovurdering:

Under anleggsarbeid vil det kunne være aktuelt å benytte salt, enten på anleggs-/adkomstveier og riggområder under vinterforhold og/eller ifm støvdemping.

I store mengder kan saltholdig avrenning til vann føre til konsekvenser for det ytre miljøet. I hvilken grad tilførselen vil gi vesentlig konsekvenser vil være avhengig av vannets størrelse og sirkulasjonsmønster, samt hvor mye salt som tilføres over hvilke perioder.

Mens adkomst-/anleggsveier vil kunne ligger nær vannforekomster, vil salttilførsel sannsynligvis være i begrenset mengde og konsekvens ubetydelig.

Tiltak:

Ikke aktuelt med tiltak.

1 – 5 Alle 3 1

Alle Bryggja Deknepollen

3 1

(33)

Hendelser: Søl og lekkasje av andre kjemikalier Risikovurdering:

Det kan være aktuelt med bruk og lagring av andre kjemikalier ifm anleggsarbeid, f.eks. maling, løsemidler. Søl av disse kjemikaliene kan føre til skade på det ytre miljøet. Den største faren er ved at kjemikaliene kommer i kontakt med vann og konsekvens vil dermed være størst ved uhell nær en vannforekomst.

Konsekvensen vil også være avhengig av type kjemikalier, særlig om det er vannløselighet og i hvilken grad det påvirker det ytre miljøet.

Tiltak:

Lagring av kjemikalier vil foregå på en kontrollert måte. Kjemikalier vil lagres på egnet og tilpasset sted med kontroll på at utslipp kan samles opp. Håndtering av et evt. utslipp skal detaljeres i en beredskapsplan. Påfyllingsområder skal ikke ligge nærmere enn 50 m fra en vannforekomst.

1 – 5 Alle 2 3

Transformator-

stasjoner Alle 2 3

Hendelser: Arbeid i myrer Risikovurdering:

Det vil finnes områder med myr langs traseene, og utgraving av disse områdene vil kunne medføre påvirkning av vannkvaliteten i vassdragene nedstrøms. Omrøring i myra fører til utfellinger av jern til nærområdene. Nede i myrer ligger det ofte store mengder jern løst som toverdig jern. Toverdig jern er i høye konsentrasjoner giftig for fisk. I kontakt med hurtigrennende og oksygenrikt vann, vil jernet raskt felles ut som treverdig jern som er harmløst, men kan skape estetiske problemer.

Mens det finnes områder med myr og torvmasse langs vurderte traseer, vil mastene, ut fra ingeniørtekniske forhold, forsøkes montert i områder utenfor myr. Det vil heller ikke være ønskelig med bakketransport over myr. Sannsynlighet for vesentlig arbeid i myrer vurderes som liten.

Tiltak:

Dersom det er behov for atkomst over myrer, vil det implementeres tiltak for å redusere omrøring i myra. Det vil foretrekkes transportruter som unngår myrer. Det samme gjelder ved behov for utgraving til evt. fundamenter.

(34)

1 – 5 Alle 1 2

Alle Ikke aktuelt

Sanering Bryggja- Svelgen

Ledningstrasé 1 2

Stasjonsanlegg Ikke aktuelt

Fare: Eksisterende forurensning

Som omtales nærmere i §3.4, vurderes potensialet for forurensning langs traseen som begrenset.

Likevel kan anleggsarbeid treffer lokale områder med forurenset grunn eller sediment og risikoen knyttet til dette vurderes nærmere med bakgrunn i de følgende uønskede hendelsene.

 Fare for spredning av eksisterende forurensning (på land).

 Fare for spredning av eksisterende forurensning (i sjøen).

 Fare for helse

Hendelser: Fare for spredning av eksisterende forurensning (på land) Risikovurdering:

Det finnes få forurensningskilder langs traseene som kan ha ført til forurensning av grunn.

Likevel kan anleggsarbeid treffer lokale områder med grunnforurensning. Det største potensialet forventes in områdene nærmest bebyggelse og industri, bl.a. Deknepollen. I tillegg, kan det finnes lokale grunnforurensning i områdene rundt eksisterende transformatorstasjonene. Uten tilstrekkelig tiltak vil arbeidet kunne føre til spredning av forurensning.

Ved arbeid i eksisterende transformatorstasjoner kan det forventes en viss grad

grunnforurensning knyttet til tidligere drift. Grunnarbeid vil kunne føre til en økt fare for spredning av forurensning. Ved rivning av eksisterende bygninger kan bygningsavfall utgjør en

forurensningsfare.

Eksisterende ledningen mellom Bryggja og Svelgen transformatorstasjon består av impregnerte trestolper. Det er lite sannsynlig at disse har forårsaket vesentlig forurensning rundt

mastepunktene men det kan være noe lokal kreosot forurensning. Sanering av ledningen forventes ikke å føre til spredning av evt. forurensning. Impregnerte stolpene forutsettes fjernet som forurenset materiell og levert til godkjent mottak på en forsvarlig måte.

(35)

Tiltak:

Det skal utarbeides en prosedyre om hvordan evt. funn av forurenset grunn skal håndteres.

Dersom anleggsarbeid treffes forurenset grunn skal alt arbeid stanses og området undersøkes nærmere. Ved graving rundt eksisterende transformatorstasjonene vil grunnen undersøkes nærmere i forkant av anleggsarbeid, og evt. tiltaksplan utarbeides.

Før arbeid innenfor stasjonsanlegg skal det utføres en miljøtekniske undersøkelse for å

kartlegge forurensningssituasjon og evt. tiltak. I bygningsmasse som skal rives, skal det utføres en miljøkartlegging med evt. tiltak for avfallshåndtering under rivning. Forurensede masser vil sendes til et godkjent mottak og håndteres på en forsvarlig måte.

Før anleggsoppstart skal det vurderes i hvilken grad eksisterende impregnerte stolper mellom Byggja og Svelgen har ført til lokal kreosot forurensning rundt mastepunkt. Basert på dette kan det være aktuelt med tiltak ved sanering av mastene.

1 – 5 Alle 2 2

Transformator-

stasjoner Alle 2 2

Sanering Bryggja- Svelgen

Ledningstrasé 1 2

Stasjonsanlegg 3 3

Hendelser: Fare for spredning av eksisterende forurensning (i sjøen) Risikovurdering:

Detaljplaner og legging av sjøkabel vil først kartlegges i en senere fase, men det i utgangspunkt planlegger å spyle ned kabelen i sediment. Dersom dette ikke lar seg gjøre, enten pga

bunnforhold eller kryssing av andre kabler, vil det vurdere steindumping. Spyling ned i områder med forurensede sedimenter kan føre til spredning av forurensning. Konsekvens av dette vil være større i områder med mindre vannutskifting. Største faren forventes i områder rundt havn og industrien ved Deknepollen.

Tiltak:

Før oppstart av anleggsarbeid skal det kartlegge faren for eksisterende forurensning i

sedimenter, evt. med prøvetaking. Ved evt. funn skal det utarbeides en tiltaksplan som redegjør for hvordan forurensede sedimenter skal håndteres for tiltak for å redusere spredningsfaren.

Tiltak skal godkjennes av Fylkesmannen i Sogn og Fjordane.