2 Generell informasjon

(1)

01 20.06.17 For godkjennning SUA HB JH / IG

A 1 6 .06.17 For gjennomsyn SUA HB JH / IG

Rev. Dato Beskrivelse Utarbeidet Kontrollert Godkjent

Inn retning: Rowan

Stavanger ^{Område :} PL038 System : n.a. AFA n.a.

Do k ument t it tel :

Søknad om tillatelse etter forurensningsloven for permanent plugging av brønner, PL038 Varg

Revisj on:

01

Do k um ent nr .: REN - MDIR - 2017 - 000 9

Antall sider

23

(2)

(3)

Innhold

1 Sammendrag ... ... ... 6

2 Generell informasjon ... ... ... 6

2.1 In nledning ... ... ... 6

2.2 Brønnenes status ... ... ... 7

2.3 Program for plugging ... ... ... 7

2.4 Tidsplan ... ... ... 9

2.5 Miljøvilkår i lisensen ... ... ... 10

2. 6 Lokasjon ... ... ... 10

2.7 Topografi og miljøforhold ... ... ... 11

2.7.1 Resultat fra miljøovervåkning ... ... 11

3 Fysisk påvirkning av havbunn ... ... .. 12

3.1 Posisjonering av rigg ... ... ... 12

3.2 Borekaks ... ... ... 12

4 Utslipp til sjø ... ... ... 13

4.1 Bruk og utslipp av kjemikalier ... ... 13

4.1.1 Miljøvurderinger ... ... ... 13

4.1.2 Kjemikalier i vannbasert borevæske ... ... 13

4.1.3 Sementkjemikalier ... ... ... 14

4.1.4 Hjelpe - /riggkjemikalier ... ... 14

4.1.5 Kjemikalier i lukkede system ... ... 14

4.1.6 Beredskapskjemikalier ... ... . 14

4.2 Håndtering av gammel borevæske ... ... 15

4.3 H2S ... ... ... . 15

4.4 Oljeholdig vann ... ... ... 15

4.5 Måleprogram ... ... ... 15

(4)

Dok.nr.: REN - MDIR - 2017 - 00 09

Rev.: 01

5 Injeksjon ... ... ... 15

6 Utslipp til lu ft ... ... ... 16

7 Avfall ... ... ... .... 17

8 Miljørisiko og beredskap mot akutt forurensning ... ... 17

8.1 Miljørisiko - og beredskapsanalyse ... ... 17

8.2 Miljørisiko ... ... ... 18

8.3 Fjernovervåking, deteksjon og bekjempelse ... ... 18

8.4 Referanser ... ... ... 18

9 Vedlegg – Kjemikalietabeller for permanent plugging av brønner på Varg ... 19

9.1 Totalt forbruk og utslipp av kjemikalier ... ... 19

9.2 Forbruk og utslipp av vannbasert borevæske ... ... 20

9.3 Forbruk og utslipp av sementkjemikalier ... ... 21

9.4 Forbruk og utslipp av hjelpe - /riggkjemikalier ... ... 23

Tabeller

Tabell 1 - Brønnenes status ... ... ... 7

Tabell 2 – Program for plugging ... ... ... 8

Tabell 3 – Tidsplan for aktiviteten ... ... .... 9

Tabell 4 - Utslipp til luft ... ... ... 16

Tabell 5 – Benyttede utslippsfaktorer ... ... 16

Tabell 7 - Totalt forbruk og utslipp av kjemikalier per bruksområde* ... 19

Tabell 8 - Vannbasert borevæske, per brønn ... ... 20

Tabell 9 - Vannbasert borevæske, sum for alle brønner (+ potensiell ekstra surface på A - 16) ... ... ... ... 20

Tabell 10 – Sementkjemikalier, per brønn ... ... 21

Tabell 11 – Sementkjem ikalier, sum for alle brønner (+ potensiell ekstra surface på A - 16) ... ... ... ... 22

Tabell 12 - Hjelpe - /riggkjemikalier ... ... . 23

Tabell 13 - Kjemikalier til slop - behandlingsenhet ... ... 23

Tabell 14 - Kjemikalier til wireline ... ... .. 23

(5)

Figurer

Figur 1 – Lokasjon for Varg i PL038. ... ... 10 Figur 2 – Varg lisens PL038. ... ... ... 11 Figur 3 – Boreriggen Rowan Stavanger ... ... 12

(6)

Dok.nr.: REN - MDIR - 2017 - 00 09

Rev.: 01

1 Sammendrag

Repsol Norge AS ( RNAS ) p lanlegger permanent plugging av gjenværende brønner på Varg, i PL038 i blokk 15/12 i Nordsjøen. RNAS søker med dette om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for operasjonen . Søknaden o mfatter utslipp til sjø og luft. Tidligste oppstart av operasjonen vil være 15 . septem ber 2017 , og planlagt varighet er 208 dager (6 - 7 måneder). Pluggeoperasjonen vil bli utført med den oppjekk bar e riggen Rowan Stavanger .

Utslippene til ytre milj ø er forventet å ha minimal negativ effekt på havbunn en og det marine miljø rundt lokasjonen på Vargfeltet . Det vil kun bli brukt vannbaserte borekjemikalier i grønn og gul miljøkategori. Utslipp av kjemikalier er anslått til maksimum 2300 tonn stoffer i grønn kategori og 15 tonn i gul kategori , tilsvarende ca. 0,6 % andel gule stoffer av totalt kjemikalie utslipp .

Utslipp til luft fra forbrenning av diesel på riggen er anslått til å generere maksimalt 8600 tonn CO₂, 140 tonn NOx, 14 tonn nmVOC og 3 tonn SOx.

2 Generell informasjon

Søknaden er utarbeidet i henhold til Forurensningslovens § 11 og Aktivitetsforskriftens § 66 og med utgangspunkt i Miljødirektoratets Veileder for innhold i søknad om tillatelse etter forurensningsloven for petroleumsvirksomhet til havs. Tildeling av lisensen PL 038 ble opprinnelig gjort i 1994, mens Repsol (daværende Talisman) overtok lisensen i 2005 . Driften på Varg/Petrojarl Varg ble avsluttet sommeren 2016.

Søknad om tillatelse for permanent plugging på Varg omfatter:

• Bruk og utslipp av kjemikalier i vannbasert borevæske

• Bruk og utslipp av sementkjemikalier

• Bruk og utslipp av riggspesifikke kjemikalier

• Oljeholdig vann ( drenasjevann fra rigg og renset vann fra slopbehandlingsenhet)

• Utslipp til luft i forbindelse med kraf tgenerering på rigg

2.1 Innledning

Av de 16 brønnene på Varg ble i 2015 de første brønnene permanent plugget , med r iggen Mærsk Giant . Èn av brønnene, A - 12 E, ble helt ferdigstilt. I 2016 ble 8 brønner midlertidig plugget fra Varg A (brønnhodeplattformen). Formålet med

(7)

forestående kampanje er å plugge permanent de brønnene som ble plugget midlertidig i 2016 , samt ferdigstille resterende arbeid på de gjenværende brønne ne i henhold til program, se Tabell 1 - Brønnenes status og Tabell 2 – Program for plugging . Dato for oppstart av aktivitet vil være tidligst 1 5 . septem ber 2017.

2.2 Brønnenes status

Tabell 1 viser brønnenes status.

Tabell 1 - Brønnenes status

Brønn Status Gj enstående arbeid

A - 1B Midlertidig plugget. Dypsatt plugg installert mot reservoaret.

Fase 1 - 3

A - 2 Permanent plugget. Fjerning av subsea wellhead

A - 3 B Midlertidig plugget. Dypsatt plugg installert mot reservoaret.

Fase 1 - 3

A - 4 Permanent plugget. Fase 3

A - 5 A Midlertidig plugget. Dypsatt plugg installert mot reservoaret.

Fase 1 - 3 A - 6 A Midlertidig plugget. Dypsatt plugg installert

mot reservoaret.

Fase 1 - 3 A - 7 C Midlertidig plugget. Dypsatt plugg installert

mot reservoaret.

Fase 1 - 3 A - 8 A Midlertidig plugget. Sement plugg satt mot

reservoaret.

Fase 1 - 3

A - 9 B Permanent plugget. Fase 3

A - 10 A Midlertidig plugget. Dypsatt plugg installert mot reservoaret.

Fase 1 - 3

A - 11 Permanent plugget. Litt av Fase 2 og full Fase 3 A - 12 E Permanent plugget og forlatt. Derav kun 15

brønner igjen på Varg A.

-

A - 14 Midlertidig plugget. Dypsatt plugg installert mot reservoaret.

Fase 1 - 3

A - 15 A Permanent plugget. Fase 3

2.3 Program for plugging

Tabell 2 viser fase 1, 2 og 3 i det planlagte programmet for pluggeoperasjonen.

(8)

Dok.nr.: REN - M DIR - 2017 - 00 09

Rev.: 01

Tabell 2 – Program for plugging

Phase 1 activities (simultaneous operations)

1. Rig up wireline equipment for simultaneous operations on Varg A main deck.

2. Rig up wireline pressure control equipment.

3. Cut the tubing above the production packer 4. Release ASV (if installed)

5. Set and test shallow bridge plug w/pump - open sub 6. Nipple down XM T

Phase 2 activities (rig operations)

1. Nipple up the HP riser, BOP, LP riser and diverter.

2. Make up the tubing hanger running tool (THRT) onto the 5 ½” tubing landing string.

3. Run in hole and connect THRT to the tubing hanger.

4. Perform connection test.

5. Pressure up and shear pump open device on shallow set bridge plug.

6. Circulate tubing and A - annulus to ensure gas free prior to tubing retrieval.

7. Retrieve and lay down the production tubing (measure for LRA and handle according to LRA procedure).

8. Scrape casing and displace to WBM (Water Based Mud) .

9. Run cement bond log across the 9 5/8” casing to confirm sufficient cement or creeping formation bonding to casing above the Tor formation.

10. Run and set a cement retainer above the production packer.

11. Set cement plugs to minimum 100 m above top Tor formation.

12. Pull out of hole with the cement stinger.

13. Run a 9 5/8” casing cutter and cut the 9 5/8” casing above the 13 3/8” shoe.

14. Close the pipe ram or annular. Circulate out old mud in the 9 5/8” x 13 3/8” annulus through hose connected to the B - annulus (circulate out through choke and Poorboy). POOH.

15. Pull out of hole wi th the casing cutter.

16. Retrieve and L/D the 10 ¾” x 9 5/8” casing.

17. Run and set a 13 3/8” cement retainer on DP above the 9 5/8” casing stump.

18. Pressure test the retainer and set surface cement plug.

19. Displace to inhibited seawater above the surface plug.

20. Pull out of hole with the cement retainer R/T and cement stinger.

21. Nipple Down the Diverter, LP Riser, BOP and HP riser.

Phase 3 activities (rig operations)

1. Run in hole with a mechanical casing cutter

2. Cut the 13 3/8” casing and 24" conductor +/ - 5m below seabed.

3. Retrieve the casing cutter.

4. Retrieve the wellhead, 13 3/8” casing and 24" conductor by "Drill and pin" - method.

(9)

2.4 Tidsplan

Tabell 3 viser tidsplan for boreoperasjonen. Det er planlagt at kampanjen vil vare i totalt 208 dager, eller ca. 6 - 7 måneder.

Tabell 3 – Tidsplan for aktiviteten

Final Rig Campaign 2017/2018

Well name Phase 1*** Phase 2 Phase 3 Total days

A-01 B 4 15 3 18

A-02* 0 0 2 2

A-03 B 4 15 3 18

A-04* 0 23 3 26

A-05 A 4 15 3 18

A-06 A 4 15 3 18

A-07 C 4 15 3 18

A-08 A 4 15 3 18

A-09 B 0 0 3 3

A-10 A 4 15 3 18

A-11** 0 10 3 13

A-12 E 0 0 0 0

A-13 0 0 3 3

A-14 4 15 3 18

A-15 A 0 0 3 3

A-16 0 0 3 3

* Tie back wells 197

** Tie back and dual annulus surface plug remaining

*** Assumed as simultaneous operations, i.e no rig days Completed wells/operations

Operation 197

Rig move 4

WOW 7

Total 208

(10)

Dok.nr.: REN - MDIR - 2017 - 00 09

Rev.: 01

2.5 Miljøvilkår i lisensen

I forbindelse med utlysning av konsesjonsrunde r gis det både generelle og blokkspesifikke vilkår med hensyn på miljø og fiskeri. Varg ligger i blokk 1 5/12 i Nordsjøen, et område som ikke er spesielt miljøsårbart. D et er ikke gitt noen vilkår som kommer i konflikt med den planlagte pluggekampanjen i tidsrommet for operasjonen.

RNAS anser at den planlagte boreoperasjonen ikke vil ha negativ effekt for miljø forhold eller fiskeriaktivitet i området.

2.6 Lokasjon

Fig ur 1 viser kart over lokasjonen for Varg - lisensen , markert med rødt på figuren.

Figur 1 – Lokasjon for Varg i PL 038 .

Nærmeste avstand til land er ca. 230 km. F orsyningsbase og nærmeste beredskapsressurs (NOFO og Kystverket depot) er Stavanger .

Figur 2 viser et mer detaljer t kart av Varg - lisensen.

(11)

Figur 2 – Varg lisens PL 038 .

2.7 Topografi og miljøforhold

Vargfeltet er lokalisert i blokk 15/12 i Nor dsjøen , på ca. 8 4 meters dyp . Sedimentene på h avbunnen på Vargfeltet består hovedsakelig av fin sand med en andel silt og leire på ca. 2 % .

Varg ligger i et område som ikke er vurdert til å være miljøsårbart. Miljøressurser i det aktuelle området er nærmere beskrevet i kap. 8.5 Naturressurser i området .

2.7.1 Resultat fra miljøovervåkning

Forrige miljøovervåkning for Varg (Region II) var i 2015 (2015 - 1192 Rev. 01, DNV GL). Ingen av stasjonene i undersøkelsen hadde forhøyede konsentrasjoner av THC (Total Hydrocarbon Content) . Av metaller er det påvist forhøyet innhold av b arium.

Artssammensetning og diversitetsindeks indikerer at det ikke er forst yrrelser i bunnfaunaen ved Varg.

(12)

Dok.nr.: REN - MDIR - 2017 - 00 09

Rev.: 01

3 Fysisk påvirkning av havbunn

3.1 Posisjonering av rigg

Pluggingen av brønnene på Varg vil bli utført av bore innretningen Rowan Stavanger, som er en oppjekkbar borerigg bygget i Singapore i 2011 og er operert av Rowan Drilling Norge AS, se Figur 3 . Riggen har tidligere operert på Varg - feltet under boring av tre brønner i 2012 - 2013.

Figur 3 – Boreriggen Rowan Stavanger

Riggen vil bli posisjonert ved Varg A brønnhodeplattform.

Riggens koordinater vil være følgende:

UTM (ED50, UTM Zone 31) Geographical location

North (mN) East (mE) North East

6 438 071.3 1 434 556.60 58 ° 04´ 40.566” ° 53´ 25.627”

3.2 Borekaks

Det vil ikke bli generert borekaks i forbindelse med pluggeoperasjonen.

(13)

4 Utslipp til sjø

4.1 Bruk og utslipp av kjemikalier

Alle kjemikalier som er planlagt brukt og sluppet ut i forbindelse med plugge operasjonen er valgt med tanke på at de skal ha minimal på virkning på det marine miljø. Samtlige kjemikalier som går til utslipp er enten i grønn eller gul miljøkategori. De omsøkte mengdene borevæske og sementkjemikalier er i kjemikalietabellene (kap. 9) gitt både med utgangspunkt i behovet for èn brø nn og samlet mengde for alle brønnene. Forbruket av kjemikalier vil minimeres i den grad det er mulig. I tillegg vil det eventuelt brukes beredskaps kjemikalier , til bruk ved spesielle behov. Riggkjemikaliene (hjelpekjemikaliene) er valgt med utgangspunkt i riggens u tstyr og eksisterende kjemikalieportefølje . All bruk og utslipp av de omsøkte kjemikaliene vil inngå i RNAS sitt miljøregnskap.

Kontraktsinngåelse med l everandør er av borevæske og sementkjemikalier er ved søknadens innsendelse ikke endelig av g jort . Det er derfor brukt generiske navn (funksjon) på kjemikaliene for borevæske, sement og kjemikalier til slop - behandlingsenhet . For gule kjemikalier må oppgitt fargefordeling kun sees på som veiledende. Oppdatering av kjemikalienes eksakte navn , juster te mengder og fargefordeling vil bli ettersendt når dette foreligger. I alle tilfeller brukes det kjemikalier av standard type som er kjent fra før. Ved eventuelle endringer i fordelingen i grønn og gul miljøkategori vil dette kun gi mindre endringer i tot al mengde bruk og utslipp i de to fargekategoriene.

4.1.1 M iljøvurderinger

RNAS har tilgang til økotoksikologisk dokumentasjon (testdata) i form av HOCNF (Harmonised Offshore Chemical Notification Format) for alle r e levante kjemikalier i databasen NEMS Chemicals . Sikkerhetsdatablad for alle produktene vil være tilgjengelige på forespørsel.

4.1.2 Kjemikalier i vannbasert borevæske

Det vil bli brukt vannbasert borevæske under pluggingen . Borevæske n vil bli gjenbrukt i den grad det er mulig.

Alle kjemikaliene som inngår i borevæsken er i grønn kategori, såkalte PLONOR ( Pose Little Or NO Risk) - stoffer , og er ikke forventet å ha negativ miljøeffekt. Barytt (vektstoff) er hovedbestanddelen i borevæsken.

(14)

Dok.nr.: REN - MDIR - 2017 - 00 09

Rev.: 01

4.1.3 Sementkjemikalier

Hovedbestanddelen i sementkje mikaliene er i grønn miljøkategori (barytt , som spacer ) og sement, der gule stoffer utgjør kun en lite n andel . De gule stoffene er av en type som brytes ned raskt eller moderat innen 28 dager, og er ikke forventet å ha negativ miljøeffekt.

4.1.4 Hjelpe - /rigg kjemikalier

Riggspesifikke kjemikalier på Rowan Stavanger består av:

CLEANRIG C HP brukes til rengjøring av dekk og andre overflater. Kjemikaliet vil slippes til sjø via drenasjevann systemet . Stoffene er i gul kategori og brytes raskt ned.

Smøre - / jekkefett er av typen Castrol Biotac OG, som inneholder ufarlige stoffer i gul kategori og vil over tid kun avgi mindre mengder til sjø.

Til BOP (Blow Out Preventer) brukes en hydraulikkvæske i gul kategori ; ERIFON CLS 40 . Det er normalt ikke utslipp til sjø av den ne.

Til renseenhet for drenasjevann og slop brukes en flokkulant og et produkt til pH - justering, begge i gul kategori.

Til arbeid med wireline vil det brukes en grease i rød kategori (91 %) ; Polybutene Multigrade (PBM). Hovedbestanddelen er en polymer og resten et fettsyresalt i gul kategori. Det er ikke identifisert teknisk gode nok alternativer i gul kategori til denne. Til wireline brukes også en lubrikator; RX - 72TL Brine lubricant, i gul kategori (12,5 %). Gre ase og lubrikator går ikke til utslipp.

4.1.5 Kjemikalier i lukkede system

Kjemikalier i lukkede systemer består av hydraulikkvæsker av fabrikat Castrol Hyspin (diverse typer) i svart kategori , Castrol T ransaqua HT2 i rød kategori samt di verse smøremidler. Alle produkter med et forbruk større enn 3000 kg per år blir loggført og vil inngå i miljøregnskapet.

4.1.6 Beredskapskjemikalier

Beredskapskjemikaliene i forbindelse med borevæske og sement brukes kun ved spesielle behov og er foreløpig ikke navngitt.

Brannskummet på Rowan Stavanger er av typen fluorfritt RE - HEALING™ RF3, 3%

Low Viscosity Freeze Protected Foam Concentrate i rød kategori (3,3 % røde s t offer) .

(15)

4.2 Håndtering av gammel borevæske

Nåværende væske i brønnene (i annulus, 9 " x 13 ") består hovedsakelig av oljebasert borevæske (baseolje og vektstoffer). Til sammen ( for 10 brønner) utgjør volumet maksimalt 300 m³. Gammel borevæske er planlagt samlet opp og returnert til land. Kun vann og vannbaserte væsker med påkrevd renhet (< 30 mg/l olje i vann) vil slipp es til sjø.

4.3 H

2

S

Det er ikke forventet høye nivåer av H₂S i brønnene. Det ble ikke registrert utfordringer relatert til H₂S ved forrige pluggekampanje på Varg . På bakgrunn av felthistorie n på Varg er det ikke identifisert noen mulighet for at H₂S vil kunne medføre at bore - /brønnvæske må ledes direkte til sjø i forbindelse med den kommende plugge operasjone n .

4.4 O ljeholdig vann

Det vil bli utslipp av drenasjevann fra riggen. Dette vil bli renset i riggens olje/vann separator (non - hazardous drain) . Van n som slippes ut vil ha en konsentrasjon av olje i vann som er mindre enn 15 mg/l. I tillegg vil det tas om bord en slop - behandlingsenhet for rensing av oljeholdig væske/slop. All slop som ikke lar seg rense til en konsentrasjon lavere enn 30 mg/l, vil sen des i land for videre behandling.

4.5 Måleprogram

For drenasjevann måles konsentrasjon av olje i vann kontinuerlig , med cut - off verdi på 15 mg/l . Oljeinnhold i væsken fra enheten for slopbehandling måles av leverandør av renseenheten. Resultat for olje i vann , samt vannvolum sluppet til sjø , vil oppgis i månedsrapport fra Rowan Drilling Norge AS . Månedsrapporten vil også inneholde andre relevante data som inngår i miljøregnskapet; dieselforbruk, forbruk og utslipp av riggkjemikalier og forbruk av kjemikalier i lukkede systemer . Forbruk og utslipp av borevæske - og sementkjemikalier legges inn i miljøregnskapet av de respektive leverandørene.

5 Injeksjon

Det er ikke planlagt injeksjon i noen av brønnene.

(16)

Dok.nr.: REN - MDIR - 2017 - 00 09

Rev.: 01

6 Utslipp til luft

I forbindelse m ed pluggeo perasjonen og drift av boreriggen vil det bli utslipp til luft fra forbrenning av diesel til k raftgenerering en.

Hovedmotorene på Rowan Stavanger består av 4 stk. Wärtsilä W8L26B . Til beregning av utslipp til luft er det tatt utgangspunkt i et an slått dieselforbruk på 13 tonn ( 15,2 m³) per døgn og en oppholdstid på Varg på 280 dager , se Tabell 3 . Utslippsfaktor for NOx er utstyrsspesifikk, mens faktorene for CO₂ og nmVOC er fra Norsk o lje og gass. For SOx er det tatt utgangspunkt i diesel med et maksimalt innhold av svovel på 0,05 %. B enyttede utslippsfaktorer vise s i Tabell 4 .

Tabell 4 - Utslipp til luft

Forbruk per dag [tonn]

Periode [dager]

Total mengde [tonn]

CO2

[tonn]

NOx [tonn]

nmVOC [tonn]

SOx [tonn]

13 280 2704 8572 138 13,5 2,7

Tabell 5 – Benyttede utslippsfaktorer

Brennstoff Enhet CO₂ NOx nmVOC SOx

Diesel tonn/tonn 3,17 0,0509 (2013) 0,005 0,001

(17)

7 Avfall

Det vil bli etablert et system for avfallshåndtering og avfallssortering på riggen.

Dette er i overensstemmelse med Anbefalte retningslinjer for avfall i offshorevirksomheten utarbeidet av Norsk olje og gass , og som regnes som bransjestandard.

A vfallet samles og lagres i spesialkontainere og egnede beholdere i henhold til riggens avfallsplan . Det vil bli plassert ut kontainere for håndtering av bl.a.:

• Papp og papir

• Plast

• Trevirke

• Matbefengt/brennbart avfall

• Stål - og metallskrap

• Glass - og metallemballasje

• EE - avfall

• Restavfall

• Risiko - /medisinsk avfall

• Farlig avfall

Videre håndtering av avfallet foregår på land i henhold til kontrakt med forsyningsbasen ASCO. RNAS har via ASCO avtale med SAR - gruppen i Tananger om mottak og videre håndteri ng av avfall fra riggen .

Brukte produksjons - /foringsrør (casing) behandles som potensielt kontaminert med NORM .

8 Miljørisiko og beredskap mot akutt forurensning

8.1 Miljørisiko - og beredskaps analyse

Grunnet den etter hvert fallende produksjonen og den tilhørende reduserte miljørisiko ble det i 2014 utført en ny analyse /verifikasjon av beredskapsbehov et på Varg . Resultatet viste at det var tilstrekkelig m ed kun ett system i barriere 1, da det var kun tre brønner som produserte sporadisk med lav rate (dim ensjonerende rate 390 Sm³/døgn).

Produksjonen på Varg ble nedstengt i juni 2016. Alle brønnene er nå plugget enten midlertidig eller permanent. Det er derfor ikke lenger risiko for en utblåsning fra brønn.

(18)

Dok.nr.: REN - MDIR - 2017 - 00 09

Rev.: 01

8.2 Miljørisiko

Gjenværende miljørisiko i forbindelse med akutt forurensning på Varg vil være mindre utilsiktede utslipp av kjemikalier eller gammel borevæske fra rigg i forbindelse med håndtering av borevæske. Risikoen for at dette skjer er minimal, men om et utslipp all ikevel skulle skje vil miljøkonsekvensen kun ha en kortvarig negativ effekt. Eventuell gjenværende baseolje vil etter hvert spre seg utover havflaten, mens vektstoffer vil synke til bunns. Vannløselige kjemikalier vil raskt tynnes ut.

Samlet sett vil miljø risikoen ved den forestående pluggeoperasjonen være neglisjerbar.

8.3 Fjernovervåking , deteksjon og bekjempelse

Et utslipp til sjø vil kunne detekteres først og fremst visuelt fra mannskap både på rigge n, stan d by - fartøyet eller andre fartøyer i området, og eventuelt fra helikopter.

Et uhellsutslipp fra Varg vil ha et volum som er for lite og en kvalitet som er uegnet for bekjempe l s e ved hjelp av tradisjonelle opptakssystem er som lenser og lignende.

Et alternativ til bekje mpelse vil være mekanisk disperg ering med hjelp av stand - by fartøyet som vil være på feltet under hele operasjonen.

I tillegg vil overvåking med radarsatellitt (K - Sat) samt regional flyovervåkning være en viktig ressurs i forbindelse med deteksjon av utsl ipp som skjer i mørke . T jeneste n koordineres av NOFO. RNAS vil bli varslet umiddelbart av NOFO dersom det oppdages olje på sjø.

Ved et eventuelt utslipp vil RNAS mobilisere sin beredskapsorganisasjon og vurdere støtte fra NOFO sin beredskapsorganisasjon fo r videre håndtering av hendelsen.

8.4 Referanser

Verifikasjon av miljørisiko og beredskapsanalysen for Varg (Proactima 2014, no. 1071368) Shipboard Oil Pollution Emergency Plan (SOPEP), Rowan Stavanger, IMO 8769793

(19)

bruksområde .

9.1 Totalt forbruk og utslipp av kjemikalier

Tabell 6 - Totalt forbruk og utslipp av kjemikalier per bruksområde *

Bruksområde

Forbruk grønn [tonn]

Utslipp grønn [tonn ]

Forbruk gul [tonn]

Utslipp gul [tonn]

Forbruk rød [tonn]

Utslipp rød [tonn]

Vannbasert borevæske 2386 1193 0 0 0 0

Sementkjemikalier 2041 1113 135 12 0 0

Rigg - /Hjelpekjemikalier 15,5 9,1 4,9 3,5 1,8 0

Totalt 4442 2315 140 15,3 1,8 0

* Merk: Kontraktsinngåelse med leverandører av borevæske og sementkjemikalier er ved søknadens innsendelse ikke endelig avgjort. Det er derfor brukt generiske navn (funksjon) på kjemikaliene for borevæske, sement og kjemikalier til slopbehandlingsenhet. For gule k jemikalier må oppgitt fargefordeling kun sees på som veiledende. Oppdatering av kjemikalienes eksakte navn, justerte mengder og fargefordeling vil bli ettersendt når dette foreligger. I alle tilfeller brukes det kjemikalier av standard type som er kjent fr a før. Ved eventuelle endringer i fordelingen i grønn og gul miljøkategori vil dette kun gi mindre endringer i total mengde bruk og utslipp i de to fargekategoriene.

(20)

Dok.nr.: REN - MDIR - 2017 - 00 09

Rev.: 01

9.2 Forbruk og utslipp av vannbasert borevæske

Tabell 7 - Vannbasert borevæske , per brønn

Funksjon Miljø

kategori

Forbruk [tonn]

Utslipp [tonn]

% av produkt Totalt forbruk [tonn] Totalt utslipp [tonn]

Grønn Gul Grønn Gul Grønn Gul

Shale inhibitor Grønn 30 15 100 30 15

Viscosifier Grønn 1,2 0,6 100 1,2 0,60

WBM Alkinity control agent Grønn 0,60 0,30 100 0,60 0,30

WBM Weighting agent Grønn 197,4 98,7 100 197,4 98,7

Hydrate inhibitor Grønn 46 23 100 46 23

Sum 279 139 233 0 116 0

Tabell 8 - Vannbasert borevæske , sum for alle brønner ( + potensiell ekstra surface på A - 16 )

Funksjon Miljø

kategori

Forbruk [tonn]

Utslipp [tonn]

Shale inhibitor Grønn 308 154 100 308 154

Viscosifier Grønn 12 6,2 100 12 6,2

WBM Alkinity control agent Grønn 15 7,7 100 15 7,7

WBM Alkinity control agent Grønn 22 11 100 22 11

WBM Weighting agent Grønn 2023 1012 100 2023 1012

Hydrate inhibitor Grønn 472 236 100 472 236

Sum 2386 1193 2386 0 1193 0

(21)

9.3 Forbruk og utslipp av sementkjemikalier

Tabell 9 – Sementkjemikalier , per brønn

Funksjon Miljø -

kategori

Forbruk [tonn]

Utslipp [tonn]

Weighting agent Grønn 98,3 98,3 100 98,3 98,3

Dispersant Gul 2,3 0,10 50 50 1,2 1,2 0,1 0,1

Cement Gul 83,7 4,5 95 5 79,5 4,2 4,3 0,2

Flow enhancer Grønn 0,10 0,0 100 0,10 0,0

Fluid loss A Gul 2,4 0,10 70 30 1,7 0,7 0,1 0,0

Fluid loss B Gul 2,6 0,10 60 40 1,6 1,0 0,1 0,0

Retarder Grønn 0,90 0,0 100 0,90 0,0

Gas - control Grønn 9,5 0,50 100 9,5 0,5

Mutual solvent Gul 2,9 0,40 100 2,9 0,4

Defoamer Gul 1,3 0,20 10 90 0,13 1,2 0,0 0,2

Retarder Gul 1,5 0,10 70 30 1,1 0,5 0,1 0,0

Emulsifier Gul 1,6 0,20 100 1,6 0,2

Spacer additive Grønn 5,2 5,2 100 5,2 5,2

Sum 212 110 199 13 109 1,2

(22)

Dok.nr.: REN - MDIR - 2017 - 00 09

Rev.: 01

Tabell 10 – Sementkjemikalier , sum for alle brønner ( + potensiell ekstra surface på A - 16 )

Funksjon Miljø -

kategori

Forbruk [tonn]

Utslipp [tonn]

Weighting agent Grønn 1008 1008 100 1008 1008

Dispersant Gul 23,6 1,0 50 50 11,8 11,8 0,5 0,5

Cement Gul 857,9 46,1 95 5 815,0 42,9 43,8 2,3

Flow enhancer Grønn 1,0 0,0 100 1,0 0,0

Fluid loss A Gul 24,6 1,0 70 30 17,2 7,4 0,7 0,3

Fluid loss B Gul 26,7 1,0 60 40 16,0 10,7 0,6 0,4

Retarder Grønn 9,2 0,0 100 9,2 0,0

Gas - control Grønn 97,4 5,1 100 97,4 5,1

Mutual solvent Gul 29,7 4,1 100 29,7 4,1

Defoamer Gul 13,3 2,1 10 90 1,3 12,0 0,2 1,8

Retarder Gul 15,4 1,0 70 30 10,8 4,6 0,7 0,3

Emulsifier Gul 16,4 2,1 100 16,4 2,1

Spacer additive Grønn 53,3 53,3 100 53,3 53,3

Sum 2176 1124 2041 135 1113 11,8

(23)

9.4 Forbruk og utslipp av hjelpe - /riggkjemikalier

Tabell 11 - Hjelpe - /riggkjemikalier

Tabell 12 - Kjemikalier til slop - behandlingsenhet

Funksjon Miljøkategori

Forbruk [tonn]

Utslipp [tonn]

% andel Grønn

% andel Gul

Forbruk gul [tonn]

Utslipp grønn [tonn]

Utslipp gul [tonn]

Flocculant Gul 5,0 0,25 80 20 4,0 0,05 0,20 0,05

pH control Gul 5,0 5,0 50 50 2,5 2,5 2,5 2,5

Sum 10 5,3 6,5 2,6 2,7 2,6

Tabell 13 - Kjemikalier til wireline

Produkt Funksjon Miljøkategori

Forbruk [tonn]

Utslipp [tonn]

% andel Grønn

% andel Gul 100

% andel Gul 101

% andel Gul 102

% andel Gul 104

Forbruk gul 100 [tonn]

Utslipp gul 100 [tonn]

Utslipp gul 101

[tonn]

Castrol BioTac OG Jacking grease Gul 1,0 0,50 34,7 60,3 5,0 0,35 0,60 0,05 0 0 0,17 0,30 0,03 0 0

CLEANRIG CHP Rig wash Gul 5,0 5,0 87,7 12,0 0,3 4,39 0,60 0 0 0,02 4,39 0,60 0 0 0,02

ERIFON CLS 40 Hydraulic fluid, BOP Gul Y2 5,0 0 86 1,0 1,5 11,5 4,30 0 0,08 0,58 0 0 0 0 0 0

Sum 11,0 5,5 9,0 1,3 0,13 0,58 0,02 4,6 0,90 0,03 0 0,02

Produkt Funksjon Miljøkategori

Forbruk [tonn]

Utslipp [tonn]

% andel Grønn

% andel Gul 100

% andel Gul 101

% andel Rød

Forbruk rød [tonn]

Utslipp rød [tonn]

Polybutene multigrade

(PBM) Wireline grease ^Rød ^2,0 ⁰ ^8,6 ^91,4 ⁰ ^0,17 ⁰ ^1,8 ⁰ ⁰ ⁰ ⁰

RX-72TL Brine

Lubricant Friction reducing agent ^Gul ^2,0 ⁰ ^87,5 ^6,1 ^6,4 ^1,8 ^0,12 ^0,13 ⁰ ⁰ ⁰ ⁰ ⁰

Sum 4,0 0 1,8 0,29 0,13 1,8 0 0 0 0