- Blank side -

(1)

(2)

(3)

Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for brønnoperasjoner og avslutning av drift på Vargfeltet, PL038

DOK: REN-MDIR-2016-003 Rev: 1

- Blank side -

(4)

I NNHOLDSFORTEGNELSE

1 INNLEDNING OG GENERELL INFORMASJON ... 4

1.1

Lokasjon ... 4

1.2

Plugging av brønner på Varg A ... 6

1.3

Miljømål, miljøforhold og miljørisiko ... 8

1.3.1

Miljømål ... 8

1.3.2

Miljøforhold ... 8

1.3.3

Miljørisiko i forbindelse med operasjonene ... 8

2 UTSLIPP TIL SJØ ... 9

2.1

Utfasing av kjemikalier ... 9

2.2

Omsøkte kjemikalier ... 9

2.3

Sementkjemikalier ... 9

2.4

Hjelpekjemikalier ... 10

2.5

Oljeholdig vann fra spyling av produksjonslinjer og vask av cargotanker 11

2.6

Vask og klargjøring på Petrojarl Varg ... 11

2.7

Spyling av gasseksportlinje ... 12

2.8

Spyling av Varg A rørledninger og umbilical ... 12

3 UTSLIPP TIL LUFT ... 13

3.1

Kaldventilering ... 13

3.2

Kraftgenerering... 13

4 AVFALL ... 14

5 MILJØRISIKO OG BEREDSKAP MOT AKUTT FORURENSING ... 15

5.1

Miljørisiko- og beredskapsanalyse i forbindelse med akutte utslipp ... 15

5.2

Miljørisiko ... 15

5.3

Fjernovervåking og deteksjon ... 15

6 REFERANSER ... 16

1 VEDLEGG A – OMSØKTE KJEMIKALIER ... 17

2 VEDLEGG B – MILJØVURDERING AV KJEMIKALIER ... 21

2.1

Miljøvurdering av kjemikalier med utslipp til sjø ... 21

2.2

Miljøvurdering av kjemikalier uten utslipp ... 23

(5)

1

INNLEDNING OG GENERELL INFORMASJON

Vargfeltet er lokalisert i blokk 15/12, ca. 220 km vest for Jæren. Produksjonen på Varg startet i 1998 da feltet ble bygget ut med en brønnhodeplattform (Varg A) og et produksjonsskip (Petrojarl Varg) med integrert oljelager. Varg A har forbindelse til produksjonsskipet med 1200 meter fleksible produksjons- og injeksjonsrørledninger, samt kontrollkabel (umbilical).

Vanndybde er 85 meter. Flere brønner har hatt behov for gassløft og ESP (Electrical Submersible Pump) for å produsere. Feltet erfarer fallende oljeproduksjon samtidig som videre drift av virksomheten på Varg ikke lenger er økonomisk bærekraftig. Produksjons- skipet opereres av Teekay Petrojarl. Lisenshavere for PL038 er:

 Repsol Norge AS - 65 % (operatør)

 Petoro AS - 30 %

 Det norske oljeselskap ASA - 5 %

1.1

Lokasjon

Kart for Varg-lisensen og installasjone på feltet er vist i Figur 1 og Figur 2 nedenfor.

Figur 1: Kart over PL038.

(6)

Figur 2: Varg A brønnhodeplattform og Petrojarl Varg FPSO. Avstanden mellom installasjonene er ca. 1200 m.

Sommeren 2015 ble det foretatt permanent plugging av 8 brønner, ref. tillatelse datert 28.april 2015. Det planlegges nå for nedstengning av produksjonen og avslutning av drift på Petrojarl Varg FPSO (Floating Production, Storage and Offloading). I termineringsfasen vil det være avtakende produksjon ut mai/juni, samtidig som råoljetankene på produksjonsskipet etterhvert vil bli tømt og rengjort. Midlertidig plugging av de resterende 8 brønnene vil starte 13.april fra Varg A brønnhodeplattform. Petrojarl Varg vil seile fra feltet 1.august 2016.

Subsea utstyr vil deretter bli fjernet. Permanent plugging (PP&A) av brønnene med inntak av mobil innretning, vil bli utført på et senere tidspunkt, om ca. 3 år. Fjerning av Varg A vil skje i etterkant av PP&A.

Aktivitets- og tidsplan for de ulike aktivitetene i forbindelse med avslutning av drift på Varg er gitt i Figur 3 og Figur 4 nedenfor. Denne søknaden dekker kun «Varg Decommission Part 1».

Figur 3: Aktivitetsplan for nedstengning av drift på Varg

2/2?

(7)

Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for brønnoperasjoner og avslutning av drift på Vargfeltet, PL038

DOK: REN-MDIR-2016-003

Rev: 1

Q1 Q2 Q3 Q4 Q1 Q2 Q3 Q4 Q1 Q2 Q3 Q4 Q1 Q2 Q3 Q4 Q1 Q2 Q3 Q4 Q1 Q2 Q3 Q4 Q1 Q2 Q3 Q4

PartnerApprovalof DecommissioningPlan MPEApprovalof DecommissioningPlan FPSOSailaway

PREPAREVARGA & FPSOBEFORESAILAWAY Cleanflowlines/pipelines andprepareVargA SECUREALLVARGWELLS

SecureVargwells w/rig Securerest of Vargwells offline PermanentSecureVarg Wells REMOVESUBSEAEQUIPMENT

OnshorePrep.Removesubseaequipm.FPSOvicinity OffshoreremovalsubseaEquipm.FPSOvicinity OnshoreDisposal

REMOVEVARG

RemoveVargA topsidesandmonotower OffhoreRemoval- ReversedInstallation OnshoreDisposal

2021 MILESTONES

2015 2016 2017 2018 2019 2020

ExecuteStage SelectStage AppraiseStage

Indicative timing for funding DefineStage

PART1

PART2

Figur 4: Tidssplan for aktiviteter i forbindelse med nedstengningav drift på Varg Følgende renhetskrav er lagt til grunn for klargjøring og rengjøring av utstyr:

• ingen tilstedeværelse av eksplosiv gass eller hydrokarboner i væskeform

• akseptabelt lag av gjenværende slam/harde avleiringer på overflaten av rørledninger I forbindelse med den planlagte avslutningen av aktiviteten på Vargfeltet, søker Repsol Norge AS om tillatelse etter forurensningsloven for følgende aktiviteter:

• forbruk og utslipp av kjemikalier i forbindelse med plugging av brønner med wireline

• utslipp av oljeholdig vann fra vask av råoljetanker og prosessutstyr, Petrojarl Varg

• spyling av gasseksportlinje med sjøvann og mindre mengde metanol(til Rev-brønn 15/12- 17 S)

• rengjøring av risere, fleksible rørledninger og frakobling av kontrollinje/umbilicals mellom Varg A og Petrojarl Varg, utslipp av kjemikalier (hydaulikkvæske), før midlertidig

etterlatelse av kabel og rørledninger på havbunn

Søknaden omfatter de aktivitetene som ikke er dekket av eksisterende tillatelse for produksjon og drift på Varg, datert 4. juni 2015.

Vedlegg 1, Tabell 3 - Tabell 6, gir en oppsummering av planlagt bruk og utslipp av kjemikalier.

1.2 Plugging av brønner på Varg A

I forbindelse med avvikling av drift på Vargfeltet er det planlagt en kampanje med midlertidig plugging og forlating (P&A) av 8 brønner på Varg A. Hensikten med pluggingen er:

(8)

• isolering av reservoaret

• ingen hydrokarboner over den dypt installerte pluggen i brønnen

• tilrettelegge for spyling og vasking av prosessystemet på Varg A og Petrojarl Varg

• tilrettelegge for frigiving og avseiling av produksjonsskipet

• forlate brønnene på Varg A midlertidig uten monitorering i maksimum 3 år

Dette gjøres på brønnhodeplattformen, uten bruk av mobil rigg. De 8 brønnene har per i dag status som i Tabell 1 nedenfor. Brønnene vil bli plugget i perioden 13. april – 27. juni:

Tabell 1 - Plugging av brønner, Varg A

Brønn Type brønn / status

A-01 B Produserer syklisk

A-03 B Oljeprodusent

A-05 A Oljeprodusent

A-06 A Vanninjektor

A-07 C Vann-/gassinjektor

A-08 A Gassprodusent

A-10 A Oljeprodusent

A-14 Vann-/gassinjektor

Det vil ikke genereres kaks ved den midlertidige pluggingen. Det vil heller ikke bli utslipp av borevæsker fra brønnene, kun utslipp fra sementkjemikalier og biocid fra systemet for sjøvannsinjeksjon.

Det er planlagt å installere en dypt satt mekanisk broplugg ved hjelp av wireline i hver brønn.

Pluggen skal være V0 sertifisert og vil bli trykktestet for å verifisere integriteten av pluggen.

Før installering av pluggen vil det bli logget med en caliper for å finne et område for installering som vil gi optimal tetning for pluggen. Dersom det ikke er mulig å installere mekanisk plugg grunnet avleiringer eller annet, vil sementplugg være alternativ metode.

Operasjonen vil bli utført fra Varg A toppdekk med wireline intervensjonsmast.

Arbeidsmetode blir:

• Opprigging av wireline utstyret

• Logge multifinger caliper fra WEG (Wireline Entry Guide) og til overflaten

• Basert på resultater, evaluere å drifte brønnen eller fjerne scale (avleiring) før installering av plugg

• Installere mekanisk plugg eller sementplugg under gassløft/kjemikalieinjeksjonsventilen

• Test av plugg, inflow test av juletreventiler og trykktest av flenser på brønnhodet

• Nedrigging av wireline utstyret

(9)

1.3

Miljømål, miljøforhold og miljørisiko

1.3.1 Miljømål

Repsol Norge AS har etablert styringssystemer med en målsetning om null skade på ytre miljø, og streber etter å minimere påvirkning på ytre miljø så mye som praktisk mulig. All innvirkning på ytre miljø som avslutningen av virksomheten på Vargfeltet måtte ha vil bli systematisk dokumentert, blant annet i den årlige utslippsrapporten.

1.3.2 Miljøforhold

Varg-feltet har opp igjennom årene gjennomgått omfattende undersøkelser og kartlegging.

Det er tidligere blitt gjennomført flere boreoperasjoner ved Varg A med forskjellige jack-up rigger. Miljøforholdene på Varg-feltet er karakterisert som følger:

• Området er godt kjent og ikke definert som et miljøsårbart område.

• Det er relativt flatt med helling < 5°

• Bunnforholdene er karakterisert av sand og leire med en del rullestein.

• I perioder av året er det forekomster av sjøfugl, fiskeegg or larver, men forekomstene er spredt over store geografiske områder og oppholder seg i relativt korte tidsrom i områdene rundt Varg-lokasjonen.

Det foretas regelmessige kartlegginger av forurensningssituasjonen på havbunn rundt Varg- installasjonene i forbindelse med operatørenes regionale miljøundersøkelser, senest i 2015.

Påvirkede områder på Varg-feltet er vurdert til å være svært begrenset, i størrelsesorden 0,2 km².

Antallet arter/individer og indekser for biodiversitet indikerer akseptable miljøforhold på alle målestasjonene på Varg-feltet, men artsmangfoldet er generelt lavere enn ved øvrige installasjoner i region II i Nordsjøen.

1.3.3 Miljørisiko i forbindelse med operasjonene

Miljørisiko relatert til bruk og utslipp av kjemikalier i forbindelse med plugging av brønner er omhandlet i påfølgende kapittel 2.

Planlagte aktiviteter er vurdert til å medføre lav risikoeksponering for ytre miljø:

• Det vil forekomme utslipp av sement for de brønnene det må settes sementplugg i.

Sementen inneholder miljøvennlige produkter i grønn og gul kategori og medfører minimal miljøpåvirkning på det marine miljø

• Wireline greasen vil ikke medføre utslipp til sjø

• Utslipp av fortynnet biocid fra sjøvannsinjeksjonssystem vil raskt fortynnes ytterligere og brytes ned og vil dermed ikke ha negativ miljøpåvirkning

• For spyling og rengjøring av råoljetanker, fleksible rørledninger og prosessutstyr vil avløpsvannet renses via 2.trinns separator, sloptank og sentrifuge før utslipp til sjø.

Spylingen foregår ved høytrykksspyling med varmt vann, uten bruk av kjemikalier.

Dette har vært gjort som rutine i de årene det har vært produksjon på Varg.

Avløpsvannet blir alltid analysert for olje i vann før utslipp. Ved for høyt olje i vann blir vannet rutet tilbake til prosess. Gjennomsnittlig konsentrasjon av olje i vann på Varg har de senere årene vært på 9 – 12 mg/l.

(10)

• I forbindelse med frakobling av kontrollkabel vil det bli utslipp av en vannløselig hydraulikkvæske som inneholder et fargestoff i rød kategori (ca. 100 gram). Se miljøvurdering i kap.2.4 Hjelpekjemikalier.

Samlet sett er miljøpåvirkning fra de nevnte aktivitetene være svært begrenset, både i omfang og varighet og er vurdert til ikke å ha negativ påvirkning på ytre miljø på Varg.

2 UTSLIPP TIL SJØ

2.1

Utfasing av kjemikalier

Repsol Norge AS påser at alle leverandører av kjemikalier som planlegges brukt aktivt søker å fase ut røde og gule (Y1, Y2) kjemikaler med kjemikalier som kategoriseres som mindre miljøskadelige, forutsatt at dette ikke øker risikoeksponering for personell og innretningen.

Kjemikalieleverandører har etablerte prosesser for å vurdere utfasing av enkelte kjemikalier med mer miljøvennlige produkter forutsatt at de nye kjemikaliene har tilstrekkelig teknisk ytelse og kvalitet. Denne prosessen blir regelmessig vurdert av Repsol Norge AS.

2.2

Omsøkte kjemikalier

For omsøkte kjemikalier er HOCNF (Harmonised Offshore Chemical Notification Format) registrert i NEMS Chemicals databasen. Repsol Norge AS følger opp bruk og utslipp av kjemikalier ved bruk av miljøregnskapet NEMS Accounter.

For gule kjemikalier er fraksjonene for gul, Y1 og Y2 kategori angitt. Det vil ikke bli brukt kjemikalier i Y3-kategori.

Planlagt forbruk og utslipp av kjemikalier er summert opp i tabeller i 1 Vedlegg A – Omsøkte kjemikalier. Totalt utslipp av gult stoff fra sement- og hjelpekjemikalier er anslått til 6,5 tonn.

En miljøvurdering av kjemikalier er gitt i de ulike avsnittene nedenfor. Kjemikalier i grønn kategori er ikke beskrevet nærmere, da de er PLONOR (Pose Little Or No Risk) Tabell for samlet miljøvurdering av kjemikalier er oppgitt i 2 VEDLEGG B – miljøvurdering av

kjemikalier.

2.3

Sementkjemikalier

Ved plugging av brønnene vil det brukes sement for å sette plugger i de brønnene der det ikke er mulig å installere mekanisk plugg. Det vil bli sluppet ut mindre mengder sement ved disse operasjonene. Merk at reelt utslipp av sementkjemikalier sannsynligvis vil bli mye mindre enn det som er omsøkt, da en ikke regner med at det blir nødvendig med sement i alle brønnene.

Forbruk og utslipp av kjemikalier i forbindelse med setting av 8 plugger er gitt i Tabell 1. I tillegg til mindre utslipp av sementkjemikalier ved setting av sementplugger, vil det også være mindre mengder sementutslipp til sjø i korte tidsperioder i forbindelse med

rengjøring/fjerning av sementrester i rør/slanger, tanker og sementpumper.

(11)

Sementkjemikaliene består av grønne og gule kjemikalier med stoffer kategorisert med Y1 og Y2 underkategorier. Planlagte utslipp av stoffer i gul miljøkategori og Y1 og Y2 kategori er vurdert til å medføre mindre, kortvarige miljøpåvirkninger.

Sementkjemikaliene vil blandes/løses opp i sjøvann relativt hurtig. Konsentrasjon av

sementkjemikaliene i sjøen vil etter kort tid være lav og nedbrytningsproduktene vurderes å medføre lav risikoeksponering for ytre miljø.

2.4

Hjelpekjemikalier

Forbruk av hjelpekjemikalier omfatter vaskemiddel og wireline grease. Anslått mengde forbruk og utslipp til sjø av vaskemidler og forbruk av wireline grease er gitt i Tabell 6 Hjelpekjemikalier

Dekkvaskemidler

Riggvaskemidler brukes til rengjøring av gulvflater, dekk, olje-/fettholdig utstyr, etc.

Kjemikaliene inneholder overflateaktive stoffer som har til hensikt å øke løseligheten av oljeholdige produkter. Produktet som brukes som riggvaskemiddel på Varg A er CC- Turboclean og CC-5105, mens på Petrojarl Varg brukes VK-Kaldavfetting. Oljeholdig dekksvann vil bli samlet opp og renset eller sendt i land for destruksjon.

CC-5105 og VK-Kaldavfetting er vannløselige væsker med høy pH verdi. Den gule andelen kan i konsentrert form være skadelig for marine organismer. Imidlertid brukes kjemikaliene i fortynnet form, de er lett nedbrytbare og vil ikke bioakkumulere. CC-Turboclean er et

emulgerbart, overflateaktivt vaskemiddel beregnet for fjerning av olje og fett. Vannløselig del som går til sjø er lett nedbrytbar i marint miljø.

Smøremidler

Polybutene Multigrade wireline grease er i rød miljøkategori. Den er forsøkt faset ut med et mer miljøvennlig produkt i gul kategori (Biogrease 160R10), men erfaringene med denne har ikke vært udelt positive. Blant annet er den mindre stabil ved høye temperaturer. Teknisk og sikkerhetsmessig har det vist det seg at Polybutene Multigrade allikevel er et tryggere alternativ.

RX-72TL Brine Lubricant er et vannløselig,friksjonsreduserende middel som også brukes i mindre mengder ved brønnoperasjoner.

Polybutene Multigrade wireline grease inneholder en oljeløselig polymer som er moderat nedbrytbar og som kan bioakkumulere, den er derfor i rød miljøkategori. Det vil imidlertid ikke være utslipp av dette kjemikaliet og det vil derfor ikke ha noen negativ innvirkning på ytre miljø. RX-72TL Brine Lubricant inneholder mer enn 80 % stoffer i grønn kategori og resterende andel i gul kategori. Heller ikke dette kjemikaliet går til utslipp.

Hydraulikkvæske/kjemikalier i lukkede systemer

Kjemikalier i lukkede systemer vil i størst mulig grad sendes til land som spesialavfall.

Imidlertid vil det i forbindelse med kutting av subsea umbilical/kontrollkabel mellom produksjonsskipet og Varg A, bli utslipp av en viss mengde hydraulikkvæske, da denne vanskelig kan samles opp. Væsken er av typen Oceanic HW 443 v2. Totalt volum av hydraulikkvæske vil være mindre enn 2 m³.

Hydraulikkvæsken består av 88 % MEG/vann (grønn) og 12 % stoffer i gul kategori (gul/Y1/Y2). I tillegg inneholder den 0,005 % av et fargestoff som er i rød kategori grunnet

(12)

manglende nedbrytningsevne. Fargestoffet er hverken giftig eller bioakkumulerbart. Total mengde til sjø av rød komponent vil være mindre enn 100 gram. Hydraulikkvæsken er vannløselig og vil derfor tynnes relativt raskt ut i sjøvann. Den er ikke antatt å ha negativ innvirkning på det marine miljøet.

2.5

Oljeholdig vann fra spyling av produksjonslinjer og vask av cargotanker Vask av cargotankene vil skje ved bruk av eksisterende system for tankvask, den første sekvensen parallelt med fortsatt produksjon, et par måneder før seiling, 1.august 2016.

Gassfriing av tankene vil skje ved spyling med inertgass til et hydrokarboninnhold på under 1 vol %, i forkant av vaskesekvensene. Skipet har 9 cargotanker med varierende volum; 1 stor på ca. 16 000 m³, 6 middels store og 2 små, der samlet volum av tankene utgjør ca. 60 000 m³. Tankvasking vil skje i to omganger; først cargotankene 4C og 2B/S. Planlagt varighet er 6 timer og vannforbruk ca. 3600 m³. Cargotankene 1B/S, 3B/S og 6B/S vil bli vasket etter siste oljelasting. Oljerester i tanker og rørsystemer vil dreneres til shuttletanker. Cargoheader vil tømmes ved gennomblåsing av nitrogen gjennom lasteslange og over til shuttletanker.

Planlagt varighet for siste vaskesekvens er 6 timer, med et vannforbruk på ca. 5500 m³. Det vil ikke bli brukt kjemikalier til tankvasken, kun varmt sjøvann. Avløpsvannet vil føres til sloptank, eventuelt via 2.tr. separator og renses via sentrifuge før utslipp til sjø, i tråd med dagens praksis. Til sist vil de to sloptankene (B/S) bli vasket. Gjenværende slop som ikke lar seg rense til akseptabelt nivå av olje i vann vil bli pumpet over til supplybåt og sendes til land for videre behandling eller destruksjon. Sedimenter og voks i tankene vil samles opp og sendes til land som farlig avfall. Noe tilsvarende er også blitt paktisert ved vanlig vedlikehold av tankene, om enn i mindre omfang.

For rengjøring av produksjonslinjene og gassinjeksjonslinje vil disse spyles med sjøvann og eventuelt nitrogen, og avløpsvannet føres til sloptank.

Et par måneder vil det være utslipp både av produsertvann fra avgassingstank og

drenasjevann/vaskevann fra slop/sentrifuge. Alt vann som går til sjø vil bli analysert for olje i vann, og tilhørende vannvolum logges som vanlig for hver batch som slippes ut. Det vil imidlertid være vanskelig å vite eksakt hvor stor andel av vaskevannet som kommer fra tankvask/spyling og hvor mye som kommer fra vanlig produksjon. Praksis i dag er at vann fra cargotanker føres til slop og sentrifuge, så i prinsippet vil det fortsatt være hydrokarboner fra produsertvann som dominerer også under tankvasken. Det vil uansett bli fokus på å holde konsentrasjon av olje i vann så lav så mulig, i tråd med HMS-regelverket.

2.6

Vask og klargjøring på Petrojarl Varg

Spyling og vasking på Petrojarl Varg topside vil bli gjort ved bruk av vanninjeksjonssystemer, brannvannspumper, steam generator, vacuumvasker og nitrogen i flytende- og gassform.

Utstyret som skal klargjøres/vaskes vil være de ulike delene av prosessanlegget inkludert turret (dreieskive); i hovedsak systemer for oljeseparasjon, måling, gasskompresjon/

gasseksport, kjøle-/varmemedium (glykol), metanol- og kjemikalieinjeksjon, fakkel,

produsertvann, brenngass, åpent og lukket dreneringssystem. Prosedyrene for dette vil være de samme som er brukt i vedlikehold i 2 og 3-årsintervaller.

Alt oljekontaminert utstyr, rørledninger og tanker/separatorer vil bli spylt med sjøvann i tillegg til steaming og spyling med nitrogen. Innmat i separatorer vil bli behandlet som NORM/LRA (lavradioaktivt avfall). Dette gjelder anoder og kassetter, i tillegg til sand og avleiringer.

(13)

2.7

Spyling av gasseksportlinje

Gass fra Varg er blitt eksportert mer og mindre jevnliig siden 2014 til BG Armada via Rev i en 6" rørledning. Avstand fra Varg til Rev er ca. 6 km. Gasseksportlinjen vil bli spylt med

sjøvann ved hjelp av eksisterende vanninjeksjonspumpe fra Varg frem til Rev brønn 15/12- 17 S, der spylevannet vil bli injisert. Før spyling med sjøvann vil en buffer/forvask på ca 2 m³ metanol bli injisert i linjen, med eksisterende metanolpumpe på Petrojarl Varg. Dette vil gi en buffersone med metanol på ca. 110 meter. Strømningsrate vil bli forsøkt holdt så høy som mulig og over 20 m³/time, for å få en turbulent strømning. Totalt volum av riser og rørledning er ca. 110 m³. Spylevolum vil være 3 ganger dette volumet; 330 m³.

Hvis brønnen på Rev av en eller annen grunn ikke er tilgjengelig, vil det bli nødvendig å spyle rørledningen inn i 12" produksjonsledning for Rev. Spylemetode vil være lik som beskrevet ovenfor. Rørvolum fra Rev til Armada er ca. 600 m³, noe som er tilstrekkelig til å deponere flushevann for Varg Gasseksport rørledning. Permanent plugging av de tre brønnene på Rev og rengjøring av rørledninger fra Rev til Armada vil bli utført på et senere tidspunkt. Figur 5 nedenfor viser hvordan installasjonene på Varg, Rev og Armada er plassert i forhold til hverandre.

Figur 5: Plassering av installasjonene på feltene Varg, Rev og Armada.

2.8

Spyling av Varg A rørledninger og umbilical

Spyling av rørledninger fra Varg A vil bli utført med eksisterende pumpe for sjøvanns- injeksjon og et midlertidig arrangement fra vanninjeksjonsmanifold til produksjons- og testlinje på Varg A. Spylevannet vil bli behandlet gjennom eksisterende system for behandling av drenasjevann og slop på Petrojal Varg; via sloptank (og eventuelt 2.tr, separator) og sentrifuge, før utslipp til sjø.

(14)

Det totale volumet av produksjonsriser/10" rørledning er ca. 80 m³ og for testriser/6"

rørledning 30 m³. Totalt spylevolum vil være 3 ganger volumet av riser/rørledning;

henholdsvis 240 m³ og 90 m³. Strømningsrate vil være den som maksimalt kan oppnås, høyere enn 50 m³/time (i 10" ledning), for å få turbulent strømning. Etter rensing i sentrifuge vil spylevannet bli analysert for olje i vann for å bekrefte renhetsgrad. Begge rørledninger vil deretter etterlates åpne mot sjø og fjernes på et senere tidspunkt av et egnet fartøy, etter at produksjonsskipet er seilt fra Varg.

5" gassinjeksjonslinje vil bli spylt med nitrogengass fra Varg A til fakkel på Petrojarl Varg for å gassfri rørledning/riser. Etter gassfriing vil rørledning fylles med sjøvann fra brannvanns- systemet på Varg A og etterlates åpen mot sjø.

I forbindelse med kutting av kontrollinje/umbilical mellom Varg A og subsea ventil på Varg Gasseksportlinje vil det bli utslipp til sjø av hydraulikkvæske fra linjen, da denne vanskelig kan samles opp. Hydraulikkvæsken er av typen Oceanic HW 443 v2 og volum vil være mindre en 2 m³. Kjemikaliet er vannløselig og består hovedsakelig av MEG (monoetylenglykol), i tillegg til et fargestoff i rød kategori som vil gi et utslipp på ca. 100 gram av fargestoffet. Miljøvurdering av denne er beskrevet i kapittel 2.4 Hjelpekjemikalier.

Kjemikalier i kontrollinje/umbilical mellom produksjonskipet og Varg A består av produksjons- og injeksjonskjemikalier som har vært brukt under produksjon på Varg; emulsjonsbryter EB- 8785, avleiringshemmer FX-2504, korrosjonshemmer KI-384, oksygenfjerner Nalco77211, metanol og biocid EC6633A, alle i gul eller grønn miljøkategori. Planen ved kutting av kontrolllinje er å spyle metanol- og kjemikalielinjene med sjøvann ved hjelp av kjemikalie- pumpene på Petrojarl Varg og rute spylevannet tilbake til separasjonssystemet på Petrojarl Varg mens produksjonen fremdeles er i drift. Volum av kjemikalielinjer (½ " diam.) er ca. 150 liter per stk, og for metanollinjen (1 ½ " diam.) ca. 1330 liter.

Kontrollinjene vil etter kutting bli fylt med sjøvann og fjernet på et senere tidspunkt.

3 UTSLIPP TIL LUFT

3.1

Kaldventilering

I forbindelse med nedstengningen av prosessystemet på produksjonsskipet og på Varg A kan det bli mindre utslipp av flyktige hydrokarboner til atmosfære for å blø av trykk i systemet. Dette vil være kortvarig og anses å ha minimal innvirkning på miljøet. Utslipp av denne type vil bli forsøkt holdt så lave som mulig. Nitrogen vil bli brukt som spylegass for å fjerne rester av flyktige hydrokarboner fra rørsystemer. For gassfriing av cargotankene vil det bli brukt eksosgass fra dieselmotorene og eventuelt nitrogen.

3.2

Kraftgenerering

Under avviklingen av drift på Varg vil det være utslipp til luft fra kraftgenerering på Petrojarl Varg som ved vanlig drift, dekket av eksisterende utslippstillatelse. I forbindelse med fjerning av subsea-utstyr, kabler og rørledninger høsten 2016, vil det bli tatt inn et egnet fartøy på feltet. Det vil også leies inn fartøyer for å legge ned risere og ankerfortøyninger. Utslipp til luft i forbindelse med fjerningsoperasjonen vil være avgasser i forbindelse med fartøyets forbruk av diesel ved kraftgenerering, se Tabell 2.

(15)

Forventet forbruk av diesel er kun et estimat, da det avhenger av fartøy og antall døgn det opereres på feltet. Det er brukt et eksempel på et forbruk på 10 tonn/døgn og en varighet av operasjonen på 10 døgn. Totalt forbruk av diesel er derfor i dette eksempelet 100 tonn. Til beregning av utslipp til luft er det benyttet standard utslippsfaktorer fra Norsk olje og gass.

Tabell 2: Anslag på total utslippsmengde til luft i forbindelse med kraftgenerering fra fartøy

Forbrenning av diesel

Daglig forbruk (tonn)

Periode (dager)

CO2

(tonn)

NOx (tonn)

nmVOC (tonn)

SOx (tonn)

Utslippsfaktor (tonn/tonn) 3,17 0,07 0,005 0,00099891

10 10 317 7,0 0,50 0,10

4 AVFALL

Det er etablert et system for avfallshåndtering og avfallssortering på Petrojarl Varg og Varg A. Dette er i overensstemmelse med retningslinjene som er utgitt av Norsk olje og gass. Alt avfall blir klassifisert og sortert i henhold til myndighets- og interne krav i Repsol Norge AS.

Prioriteringen i avfallshåndteringen skal være i følgende rekkefølge: avfallsreduksjon, gjenbruk, materialgjenvinning/ resirkulering, energigjenvinning, avhending/deponi.

Avfallet sorteres i bl.a.:

 Farlig avfall

 Metaller

 Papp og papir

 Brennbart avfall (sortert)

 EE-avfall

 Batterier

 Restavfall (ikke-sortert)

 Glass- og metallemballasje

 Plast

 Trevirke

 Blåsesand

Noe av avfallet samles/lagres i spesialkontainere. Videre håndtering av avfallet foregår på land i henhold til inngått kontrakt med forsyningsbasen ASCO.

Repsol Norge AS har avtale med myndighetsgodkjente avfallsmottakere på land om mottak og håndtering av industriavfall og farlig avfall.

For Varg A er det utført en kartlegging av de ulike typer avfall, spesielt med tanke på farlig avfall og håndtering av dette i forbindelse med demontering av utstyr og eventuelle

risikomomenter i den forbindelse. Varg A (topside og monotower) vil bli fjernet av et

tungløftfartøy og tatt til land for gjenvinning og destruksjon tidligst tre til fire år etter avvikling av driften på feltet. Det vil føres et avfallsregnskap for de ulike fraksjonene, slik at en får en massebalanse for de forskjellige bestanddelene på innretningen.

(16)

5 MILJØRISIKO OG BEREDSKAP MOT AKUTT FORURENSING

5.1

Miljørisiko- og beredskapsanalyse i forbindelse med akutte utslipp Repsol Norge AS har etablert akseptkriterier for risiko beskrevet i intern prosedyre.

Akuttutslipp av hydrokarboner fra en ukontrollert utblåsning danner grunnlaget for risiko- analysen. Utblåsingshendelse er valgt som dimensjonerende for oljevernberedskapen, basert på varighet og utslippsmengde.

Det ble i 2011 utført en oppdatering av og beredskapsanalysen grunnet fall i produksjon og en reduksjon i miljørisiko og beredskapsbehov knyttet til dette. Det ble den gang brukt en dimensjonerende utblåsningsrate lik 2334 Sm³/døgn. Dimensjonerende varighet var 12,4 døgn. Produksjonen har falt ytterligere siden 2011, og i 2014 ble det utført en ny analyse av beredskapsbehov. Dimensjonerende rate ble da nedjustert til 390 Sm³/døgn.

Beredskapsbehov ble i 2011 beregnet til å være 2 systemer i barriere 1 og 1 system i barriere 2. Oppdateringen i 2014 kom frem til at det er tilstrekkelig med kun ett system i barriere 1.

I forbindelse med plugging av brønner vil estimerte utblåsningsrater være yttereligere

redusert. Det er kun tre brønner som har produksjon, og denne er svært lav og sporadisk. De andre brønnene er enten stengt ned eller brukt som injektorbrønner. Det er derfor svært lav risiko for en utblåsning fra disse brønnene, og mulige strømningsrater er svært lave.

Analysen fra 2014, som brukte 390 Sm³/døgn som dimensjonerende rate er derfor dekkende for den perioden som gjenstår av produksjon og kommende avvikling av aktiviteten på Varg, siden denne raten tar høyde for de mest produktive brønnene.

For nærmere beskrivelse av miljørisiko og inngangsdata og forutsetninger for miljø- og beredsskapsanalyse og dimensjonering av beredskap, henviser vi til forrige utslippssøknad

for plugging av brønner på Varg, datert 16. januar 2015.

5.2

Miljørisiko

I 2014 ble det gjort en miljørisikoanalyse for boring av letebrønnen Snømus, som ligger ca.

6 6 km nord for Varg. Dimensjonerende rate for utblåsningsrate på Snømus var 4560 Sm³/døgn. Sammenlignet med dagens estimerte utblåsningsrate på 390 Sm³/døgn kan derfor resultatene fra miljørisikoanalyse på Snømus anses for å være derfor dekkende for forestående operasjoner på Varg.

Konklusjonen fra risikoeksponeringen gitt i analysen for Snømus er at miljørisiko for sjøfugl på åpent hav er svært lav. Høyeste risiko forbundet med et utslipp om sommeren er

beregnet for lunde og krykkje med i underkant av 1% av akseptkriteriet for mindre og moderat skade.

5.3

Fjernovervåking og deteksjon

Beredskapsfartøyet Esvagt Dee vil være på Vargfeltet frem til nedstengning. Fartøyet er utstyrt med oljedetekterende radar av type Sigma S6 for automatisk deteksjon og kartlegging av oljeutslipp på havoverflaten, med rekkevidde opp til 7 kilometer. På farøyet er det også installert et høyoppløselig termisk kamera (SECurus system), som brukes for å verifisere alarmer fra radarsystemet, unngå falske alarmer og å monitorere og estimere et oljeutslipp. I tillegg vil det regelmessig foregå visuell observasjon fra rigg, supplyskip og helikopter.

(17)

6 REFERANSER

1. Retningslinjer for søknader om petroleumsvirksomhet til havs, TA-2847/2011, Klima- og forurensningsdirektoratet (nå Miljødirektoratet)

2. VRG05-12964-Z-RA-0002 Tech Report – Flushing water from PJV to flush VGE pipeline

3. VRG05-TEN-Z-FD-0003 Method Statement for Flushing of Varg Gas Export pipeline to Rev well 17S

4. VRG05-12964-Z-RA-0004 Tech Report – Flushing water from PJV to flush Varg A pipelines

5. VRG05-12964-Z-RA-0005 Tech Report – Cleaning of PJV storage tanks 6. VRG05-12964-Z-RA-0010 Tech Report – Cleaning of PJV topside

(18)

1 VEDLEGG A – OMSØKTE KJEMIKALIER

Nedenfor er spesifisert forbruk og utslipp av kjemikalier i forbindelse med midlertidig plugging av 8 brønner på Varg A, og for avvikling av drift på Vargfeltet. En oppsummeringstabell for sementerings- og hjelpekjemikalier er gitt i Tabell 3.

Tabell 3: Oppsummering – Totalt forbruk og utslipp av kjemikalier

Bruksområde

Forbruk grønn [tonn]

Utslipp grønn [tonn]

Forbruk gul [tonn]

Forbruk gul Y1

[tonn]

Forbruk gul Y2 [tonn]

Utslipp gul [tonn]

Utslipp gul Y1 [tonn]

Sum utslipp gul [tonn]

Forbruk rød [tonn]

Utslipp rød [tonn]

Sementkjemikalier 797 75,3 23,1 7,1 1,2 3,0 0,31 0,06 3,4 0 0

Hjelpekjemikalier 43,7 6,2 5,4 0,1 0,0 2,9 0,03 0,19 3,1 0 0,0001

Totalt 840 81 28 7,2 1,2 5,9 0,34 0,25 6,5 0 0,0001

(19)

Totalt forbruk og utslipp av kjemikalier til sementplugger er gitt i Tabell 4 nedenfor. Reelt forbruk og utslipp vil sannsynligvis være en del lavere enn estimert, da sementering gjøres kun hvis det er vanskelig å sette mekanisk plugg, som nevnt i kapittel 1.2 Plugging av brønner på Varg A.

Tabell 4: Totalt forbruk og utslipp av sementkjemikalier for plugging av 8 brønner

Produkt Funksjon Miljøkategori

Forbruk [tonn]

Utslipp [tonn]

% andel Grønn

% andel Gul

% andel Gul Y1

Forbruk grønn [tonn]

Utslipp grønn [tonn]

Utslipp gul [tonn]

Barite Weighting agent Grønn 393,1 52,3 100 393,1 52,3

CFR-8L Dispersant Gul Y1 9,3 0,3 64 36 6,0 0,2 3,3 0,1

ExpandaCem Blend N/D/HT Cement Grønn 334,8 18,1 100 334,8 18,1

EZ-Flo II Flow enhancer Grønn 0,4 0,0 100 0,4 0

Halad-350L Fluid loss Gul Y1 9,8 0,5 85 0,5 14,6 0,0 1,4 0,0 0,1

Halad-400L Fluid loss Gul Y1 10,4 0,5 79 21 2,2 0,1

HR-4L Retarder Grønn 3,5 0,1 100 3 0

MicroSilica Liquid Gas control Grønn 37,9 1,9 100 38 2

Musol Solvent Mutual solvent Gul 11,6 1,6 100 11,6 1,6

NF-6 Defoamer Gul Y1 5,4 0,7 7 90 3 0,4 0,0 4,9 0,2 0,6 0,0

SCR-100L NS Retarder Gul Y2 5,90 0,3 80 20 1,2 0,1

SEM 8 Emulsifier Gul 6,6 0,9 100 6,6 0,9

Tuned Spacer E+ Spacer additive Grønn 20,8 2,8 100 21 3

Sum 849 79,8 797 75,3 23,1 7,1 1,2 3,0 0,3 0,1

(20)

En oversikt over relevante beredskapskjemikalier i forbindelse med sementering er gitt nedenfor i Tabell 5. Disse vil kun bli brukt hvis det skulle oppstå tekniske eller sikkerhetsmessige problemer under sementering.

Tabell 5: Beredskapskjemikalier

(21)

En oversikt over hjelpekjemikalier til bruk under klargjøring av avvikling av drift på Varg A og Petrojarl Varg er gitt i Tabell 6 nedenfor. Disse består først og fremst av rengjøringsmidler og wirelinegrease.

Tabell 6: Hjelpekjemikalier

Produkt Funksjon

Miljø- kategori

Forbruk [tonn]

Utslipp [tonn]

% andel Grønn

% andel Gul

% andel Rød

Forbruk grønn [tonn]

Utslipp grønn [tonn]

Utslipp gul [tonn]

Forbruk rød [tonn]

Utslipp rød [tonn]

Methanol Hydrathemmer Grønn 1,6 0 100 1,6 0

MEG Hydrathemmer Grønn 33 0 100 33 0

EC6633A Biocide Gul 5,6 0 67 33 3,7 0 1,9 0

CC-TURBOCLEAN Vaskemiddel Gul 0,80 0,40 100 0,8 0,4

CC-5105 Vaskemiddel Gul 3,0 3,0 39 61 1,2 1,2 1,8 1,8

VK-Kaldavfetting Vaskemiddel Gul 4,0 4,0 83 17 3,3 3,3 0,7 0,7

RX-72TL Brine Lubricant

Friksjons- reduserende middel

Gul Y1 1,0 0 87 6,1 6,4 0,9 0 0,1 0,1 0 0

Polybutene multigrade Wireline grease Rød 2,6 0 5 95 0,1 0 0

Oceanic HW 443v2 Hydraulikkvæske Rød 0 1,9 88,2 0,3 1,5 10 0,005 0 1,7 0 0 0 0,01 0,03 0,19 0 0,0001

Sum 52 9,3 44 6,2 5,4 0,1 0 2,9 0,03 0,19 0 0,0001

(22)

2 VEDLEGG B – MILJØVURDERING AV KJEMIKALIER

2.1 Miljøvurdering av kjemikalier med utslipp til sjø

I Tabell 7 er det gitt en sammenstilling av miljøvurdering av de enkelte relevante kjemikaliene. Kjemikalier i grønn kategori er ikke tatt med her, da de er antatt ikke å ha noen negativ miljøpåvirkning. Det gjelder sementkjemikaliene Barite, EZ-Flo II, HR-4L, Microsilica Liquid, Tuned Spacer E plus, samt STEELSEAL, Citric Acid, Sodium Bicarbonate og Baracarb og Sugar. Av hjelpekjemikalier er både MEG

(Monoetylenglykol) og Metanol i grønn kategori.

Forklaring til miljøvurdering:

Ikke giftig hvis EC/LC50 ≥10 mg/l

Bioakkumulerer ikke hvis Log Pow ≤ 3 eller høy molvekt

Nedbrytning BOD28 > 60 % (rask nedbrytning): Gul kategori (hvis EC/LC50 ≥10 mg/l og Log Pow ≤ 3), Stoffet forventes ikke å ha noen negative miljøeffekter

Nedbrytning BOD28 20 % - 60 % (moderat nedbrytning): Gul kategori Y1 – Forventes å biodegradere fullstendig

Nedbrytning BOD28 20 % - 60 % (moderat nedbrytning): Gul kategori Y2 – Forventes å biodegradere til stoff som ikke er miljøfarlige Nedbrytning BOD28 < 20 % (lav eller ingen nedbrytning) : Rød kategori

(23)

Tabell 7: Miljøvurdering av kjemikalier med utslipp

Handelsnavn Funksjon Bruksområde Miljøkategori Miljøegenskaper

CFR-8L Dispersant Sement Gul (36 % Y1) Inneholder en polymer med moderat nedbrytning Halad-350L Fluid loss Sement Gul (15 % Y1) Inneholder to polymerer med moderat nedbrytning Halad-400L Fluid loss Sement Gul (21 % Y1) Inneholder en polymer med moderat nedbrytning Musol Solvent Mutual solvent Sement Gul Ingen negative miljøeffekter

NF-6 Defoamer Sement Gul (3 % Y1) Inneholder et stoff med moderat nedbrytning SCR-100L NS Retarder Sement Gul (20 % Y2) Inneholder en polymer med moderat nedbrytning

SEM 8 Emulsifier Sement Gul Ingen negative miljøeffekter

CC-Turboclean Rig wash Hjelpekjemikalie Gul Inneholder stoffer som brytes raskt ned. Ingen negative miljøeffekter CC-5105 Rig wash Hjelpekjemikalie Gul Inneholder stoffer som brytes raskt ned. Ingen negative miljøeffekter VK-Kaldavfetting Rig wash Hjelpekjemikalie Gul Inneholder stoffer som brytes raskt ned. Ingen negative miljøeffekter

Oceanic HW 443 v2 Hydraulikk-

væske Hjelpekjemikalie Rød

Produktet består av ca. 88 % MEG/vann (grønn), 12 % stoffer i gul kategori (gul/Y1/Y2) og inneholder 0,005 % av et fargestoff som er i rød kategori grunnet manglende nedbrytning. Fargestoffet er hverken giftig eller bioakkumulerbart. Total mengde til sjø av rød komponent vil være < 100 gram og er ikke antatt å ha negativ innvirkning på miljøet.

(24)

2.2

Miljøvurdering av kjemikalier uten utslipp

Handelsnavn Funksjon Bruksområde Miljøkategori Miljøegenskaper RX-72TL Brine

Lubricant

Friksjons- reduserende middel

Brønnkjemikalie

Gul (6 % Y1) Ingen negative miljøeffekter

EC6633A Biocide

Injeksjons- preserverings- kjemikalie

Gul

Produktet inneholder ca. 30 % giftige komponenter. Imidlertid har disse en høy nedbrytningsgrad og vil i tillegg raskt bli videre fortynnet og således gi minimal negativ miljøeffekt.

Polybutene

multigrade (PBM) Wireline grease Brønnkjemikalie Rød

Inneholder en polymer med moderat nedbrytning og evne til å bioakkumulere. Utgjør ingen miljøfare da det ikke blir utslipp av dette produktet.