TILLATELSE TIL VIRKSOMHET
etter forurensningsloven for boring av brønn 6706/6-2, Marisko
PL 847
2 Generell informasjon ... 2
2.1 Generelt om Wintershall ... 2
2.2 Leteboring... 3
2.2.1 Boreplan ... 3
2.2.2 Boring og brønndesign ... 4
2.2.3 Brønntesting ... 7
2.3 Geografisk lokasjon ... 12
2.3.1 Fysiske forhold... 14
2.4 Naturressurser og sårbarhet... 14
2.4.1 Fiskebestander og gyteområder... 14
2.4.2 Sjøfugl... 18
2.4.3 Marine pattedyr... 19
2.4.4 Særlig verdifulle områder og annen sårbar bunnfauna... 20
2.5 Havbunnsundersøkelser ... 21
2.6 Miljømessig vurdering av lokasjonen... 22
2.7 Kontroll, måling og rapportering av utslipp... 22
3 Fysisk påvirkning av havbunnen ... 23
3.1 Posisjonering av rigg... 23
3.2 Borekaks... 23
4 Planlagte utslipp til sjø ... 25
4.1 Sammendrag av omsøkte utslipp ... 25
4.2 Bore- og brønnkjemikalier ... 25
4.2.1 Borevæsker... 26
4.2.2 Sementkjemikalier... 27
4.2.3 Kjemikalier for brønnopprensking og testing ... 28
4.2.4 Beredskapskjemikalier (boring)... 29
4.3 Hjelpekjemikalier... 29
4.3.1 BOP kontrollvæske ... 29
4.3.2 Vaskekjemikalier ... 30
4.3.3 Gjengefett ... 30
4.3.4 Kjemikalier i lukkede systemer ... 30
4.3.5 Subsea-kjemikalier ... 31
4.4 Beredskapskjemikalier (brann)... 31
4.5 Oljeholdig vann ... 31
4.5.1 Drenasjevann ... 31
4.5.2 Rensing av oljeholdig spillvann... 31
4.5.3 Brønntesting ... 31
5 Miljøvurdering av kjemikalieutslipp... 32
6 Utslippsreduserende tiltak... 34
6.1 BAT-vurderinger ... 35
7 Utslipp til luft ... 36
7.1 Utslipp ved kraftgenerering ... 36
7.2 Utslipp fra brønntesting ... 36
7.3 Totale utslipp til luft under boreoperasjonen ... 38
8 Avfallshåndtering ... 39
9 Miljørisiko og beredskap mot akutt forurensning ... 40
9.1 Forutsetninger for miljørisiko- og beredskapsanalysen ... 40
9.1.1 Akseptkriterier og ytelseskrav... 41
9.1.2 Lokasjon, tidsperiode, reservoarforhold og spesielle utfordringer ... 42
9.1.3 Utslippsegenskaper ... 44
9.1.4 Definert fare- og ulykkessituasjoner og dimensjonerende hendelser... 46
10 Wintershalls vurdering av miljørisiko og beredskap mot akutt forurensning... 58
10.1 Vurdering av miljørisiko... 58
10.2 Vurdering av oljevernberedskap og bekjempelsesmetoder... 58
10.2.1 Vurdering av deteksjon ... 58
10.3 Ressurser og organisering av oljevernberedskap... 58
10.4 Foreslått oljevernberedskap for aktiviteten... 59
11 Referanser ... 61
12 Definisjoner og forkortelser ... 62
13 Vedlegg - kjemikalieoversikt og miljøklassifisering ... 64
13.1 Estimert fordeling av omsøkte kjemikalier ... 64
13.2 Planlagt forbruk og utslipp av borevæske ... 65
13.2.1 Oppsummering borevæsker ... 65
13.2.2 Plan for borevæsker... 66
13.2.3 Alternative borevæsker ... 68
13.3 Planlagt forbruk og utslipp av sementeringskjemikalier ... 69
13.4 Planlagt forbruk og utslipp av hjelpekjemikalier ... 71
13.5 Beredskapskjemikalier... 74
2.3 Brønndesign Marisko 6706/6-2 (sidesteg) ... 7
2.4 Generisk brønntesteanlegg ... 8
2.5 Marisko - geografisk plassering ... 13
2.6 Gyteområder innen analyseområdet, Del 1 (Havforskningsinstituttet) ... 17
2.7 Gyteområder innen analyseområdet, Del 2 (Havforskningsinstituttet) ... 18
2.8 SVO i Norskehavet ... 21
7.1 Utslipp til luft fra brønntesting ... 37
9.1 Plassering av letebrønn 6706/6-2 (Marisko), nærliggende innretninger og funn... 43
9.2 Mengde kondensat på overflaten over tid etter et utslipp ved 2 m/s vind under sommerforhold ... 45
9.3 Mengde kondensat på overflaten over tid etter et utslipp ved 2 m/s vind under vinterforhold. ... 45
9.4 Oppsummering av Ormen Lange kondensats egenskaper fokusert på beredskapsformål.... 46
9.5 Rate- og varighetskombinasjoner, samt deres delfrekvenser, benyttet i oljedriftssimuleringer til miljørisikoanalysen for Marisko... 47
9.6 Influensområdet (mer enn 1 tonn olje i en 10x10 km rute) for overflateutslipp av høyeste rate og 75 dagers varighet (hele året)... 48
9.7 Influensområdet (mer enn 1 tonn olje i en 10x10 km rute) for sjøbunnsutslipp av høyeste rate og 75 dagers varighet (hele året)... 49
9.8 Influensområdet for mer enn 1 ppb THC-konsentrasjon i en 10x10 km rute (overflateustslipp med rate nærmest vektet og 15 døgn varighet. ... 50
9.9 Miljørisiko som andel av akseptkriteriet i perioden med høyest miljørisiko (september tom. november) for sjøfugl i åpent hav. ... 52
9.10 Influensområdet for rate 530 Sm3/døgn i 15 døgn og områder som er viktige for spekkhogger vinterstid og spermhval sommerstid. ... 54
9.11 Kondensatmengde (m3) på overflaten under ulike vindforhold ved utstrømning av Ormen Lange kondensat ved høyeste rate for et overflateutslipp. ... 56
2.3 P50 boreplan ... 4
2.4 Utstyr ved brønntesting... 8
2.5 Geografisk informasjon for Marisko ... 14
2.6 Gyteperioder for kommersielt viktige fisk- og krepsdyrressurser (Rogers & Stocks, 2001; Ottersen & Auran, 2007; Large et al., 2009; www.imr.no). Lys brun: gyting; Mørk brun: gytetopp ... 16
2.7 Hårfellings- og kasteperioder for kystsel... 20
3.1 Marisko - borekaks... 24
4.1 Alternativer for brønntestkjemikalier i beredskap ... 29
4.2 Kjemikalier i lukka system, alternativ 1... 30
4.3 Kjemikalier i lukka system, alternativ 2... 31
7.1 Utslipp til luft ... 36
7.2 Totale utslipp til luft ... 38
9.1 Akseptkriterier for miljørisiko ... 41
9.2 Wintershall sine ytelseskrav til beredskap... 42
9.3 100- og 95-persentiler for drivtid, emulsjonsmengder og strandingssannsynligheter. ... 51
9.4 Gangtider og responstider for aktuelle oljevernressurser for aktiviteten. Alle tider er avrundet oppad til nærmeste hele time... 55
10.1 Wintershalls krav til beredskapsløsning ... 60
Oppsummering av planlagt forbruk og utslipp... 64
13.1 Oppsummering borevæsker... 65
13.2 Plan for borevæsker i hovedbrønn ... 66
13.3 Plan for borevæsker ved funn, sidesteg og brønntest (DST)... 67
13.4 Alternative borevæsker... 68
13.5 Planlagt forbruk og utslipp av sement i hovedbrønn ... 69
13.6 Planlagt forbruk og utslipp av sement i sidesteg ... 70
13.7 Kjemikalier for vannrensing ... 71
13.8 Riggkjemikalier ... 72
13.9 Hjelpekjemikalier - subsea ... 73
13.10 Beredskapskjemikalier ... 74
1 Oppsummering
I henhold til lov om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven), kapittel 3 § 11 og Styringsforskriften §25, søker Wintershall Norge AS (Wintershall) om tillatelse til virksomhet ved boring av brønnen 6706/6-2 Marisko i PL847. Søknaden er utarbeidet i henhold til krav i Forurensningsloven og Aktivitetsforskriften med tilhørende veiledning. Tidligste forventet oppstart for boringen er 15.februar 2018. Brønnen er planlagt boret med en halvt nedsenkbare boreinnretning ved bruk av DP-posisjonering. På søknadstidspunktet er valg av boreinnretning ikke endelig avgjort.
Boretiden for Marisko er beregnet til 135 dager ved funn. Dette inkludert to brønntester og et sidesteg. Boreoperasjonene medfører forbruk og utslipp av kjemikalier til sjø, utslipp til luft, utslipp av borekaks og avfallshåndtering.
Brønnen er planlagt boret med bruk av både vannbasert borevæske (øverste seksjoner) og oljebasert borevæske (mellomseksjoner og reservoarboring).
Utslipp av kjemikalier i grønn miljøkategori er estimert til litt over 2513 tonn, 27,7 tonn kjemikalier i gul miljøkategori og 23 kilo kjemikalier i rød miljøkategori. Det er ikke planlagt utslipp av kjemikalier i svart miljøkategori.
Estimert utslipp til luft er beregnet til 30 733 tonn CO2 og 439 tonn NOx. Dette inkluderer to brønntester i tillegg til kraftgenerering. På søknadstidspunktet er det ikke avgjort om brønntest blir ansett som nødvendig ved funn. Dette blir avgjort i løpet av høsten 2017.
Visuell undersøkelse av borelokasjon er planlagt i nær framtid. Det forventes ikke å finne sårbar bunnfauna i området.
Miljørisiko- og beredskapsanalyse for leteboringen konkluderer med lav miljørisiko.
2 Generell informasjon 2.1 Generelt om Wintershall
Wintershall Norge ble sertifisert i henhold til ISO14001 (miljø) og 5001 (energi) høsten 2017. I tabellen nedenfor finnes generell informasjon om Wintershall som søker tillatelsen til boring av letebrønn.
Søker Wintershall Norge AS
Organisasjonsnr. 985 224 323
Adresse P.O. Box 230, Sentrum, 4001 Stavanger
Besøksadresse Jåttåflaten 27, 4020 Stavanger
Telefonnummer & e-post 51822400 / [email protected]
Nettside www.wintershall.no / www.wintershall.com
Kontaktperson
Mydighetskontakt
E-post : [email protected] Bente Lund : +47 51822400
Tabell 2.1 Generell informasjon, Wintershall
Nåværende rettighetshavere er Wintershall Norge AS, Statoil Petroleum AS, Repsol Norge AS og OMV AS. Eierfordelingen er angitt i Tabell 2.2. Utvinningstillatelse 847 ble tildelt i februar 2016. [ref.1].
Lisens
I utvinningstillatelsen er det stilt følgende relevante vilkår til leteboring:
• Det må tas særlige hensyn til fiskeriaktiviteten og forekomst av marine organismer under planlegging av av boreaktiviteten. I forkant av leteboring skal det iverksettes tiltak for å informere berørte interesser.
Wintershall er kjent med kravet og informasjon vil bli sent ut i forkant av operasjonen.
• Rettighetshaverne pålegges å foreta nødvendig kartlegging av eventuelle forekomster av korallrev og andre verdifulle bunnsamfunn som kan bli berørt ved petroleumsaktivitet i de aktuelle blokkene, og sikre at slik eventuelle forekomster ikke skades av petroleumsvirksomheten.
Wintershall gjennomfører en visuell undersøkelse i november 2017 - se kapittel 2.6 Miljømessig vurdering av lokasjonen.
• I samsvar med målet om nullutslipp, slik det er definert i St.meld. nr. 28(2010-2011), skal det som hovedregel ikke slippes ut miljøfarlige stoffer til sjø. Det er videre et mål å minimere risiko for miljøskade forårsaket av utslipp av andre kjemisk stoffer. Nullutslippsmålet gjelder for alle operasjoner offshore, både bore- og brønnoperasjoner, produksjon og utslipp fra rørledninger. For hvert enkelt felt skal det ved valg av tiltak for å oppnå nullutslippsmålet foretas en helhetsvurdering av flere forhold, herunder miljømessige konsekvenser, sikkerhetsmessige forhold, reservoarmessige forhold og
kostnadsmessige forhold. For en slik vurdering av tiltak vises det til konsekvensutredningen som i henhold til petroleumsloven skal gjennomføres som en del av plan for utbygging og drift.
Wintershall har oppfyllt dette vilkåret - se kapittel 5 Miljøvurdering av kjemikalieutslipp
• Krav til beredskap mot akutt forurensning er fastsatt i medhold av forurensningsloven og underliggende forskrifter når det foreligger konkrete planer for gjennomføring av bore- og brønnaktiviteter. Samtykke til gjennomføringen er blant annet knyttet til
land, spesielt miljøfølsomme områder og andre næringsinteresser. I medhold av gjeldende regelverk vil det i i de mest kystnære områdene måtte gjennomføres mer omfattende beredskapstiltak ved eventuell leting eller produksjon.
Wintershall har oppfyllt dette vilkåret - se kapittel 9 Miljørisiko og beredskap mot akutt forurensning og 10 Wintershalls vurdering av miljørisiko og beredskap mot akutt forurensning.
• Operatøren skal gjennom risikoanalysen, jf. Forskrift om styring i petroleumsvirksomheten av 3. september 2001, synliggjøre de miljøvurderinger som ligger til grunn for dimensjonering av beredskap mot akutt forurensning, jf. Forskrift om utføring av aktiviteten i petroleumsvirksomheten av 3. september 2001, og for iverksettelse av sannsynlighetsreduserende tiltak. Miljøvurderingen skal også omfatte en vurdering av konsekvensene av de operasjonelle utslippene under leteboring.
Wintershall har oppfyllt dette vilkåret - se kapittel 9 Miljørisiko og beredskap mot akutt forurensning og 10 Wintershalls vurdering av miljørisiko og beredskap mot akutt forurensning.
• I tråd med St.meld. nr. 38 (2001-2002) forventes det at industrien fortsatt bidrar til den biologiske overvåkingen av levende marine organismer for å kartlegge mulige effekter av petroleumsvirksomheten.
Wintershall vil gjennomføre en visuell undersøkelse for å oppfylle kravet om grunnlagsundersøkelse i forkant av leteboring. - Se kapittel 2.5 Havbunnsundersøkelser
Lisens Blokk Selskap Tildelt Andel (%)
847 6706/6
Wintershall Norge AS Statoil Petroleum AS Repsol Norge AS OMV (Norge) AS
05.02.2016
40 20 20 20 Tabell 2.2 Rettighetshaverne og eierfordelingen i Marisko
Letebrønn 6706/6-2 Marisko er lokalisert i Norskehavet. Formålet med brønnen er å skaffe informasjon om hydrokarbonpotensialet i sandsteinreservoarene Nise 1, 2 og 3. Søknaden omfatter gjennomføring av to brønntester ved funn. På søknadstidspunktet pågår fortsatt vurderinger rundt behov for brønntest. Det er mulig andre alternativer kan gi tilstrekkelig informasjon til å vurdere området ved funn.
2.2 Leteboring 2.2.1 Boreplan
Tidligst borestart er forventet 15. februar 2018. Fullstendig boreoperasjon er beregnet til å vare i 135 dager (inkludert sidesteg og brønntesting ved funn). Operasjonen medfører forbruk av kjemikalier, utslipp til sjø, utslipp til luft og avfallshåndtering.
Brønnen er planlagt boret med bruk av vannbaserte borevæsker for de øverste seksjonene og oljebasert borevæske for mellomseksjon og reservoarboring.
En detaljert beskrivelse av den planlagte operasjonen, inklusive brønnbarrierefilosofi, vil bli inkludert i boreprogrammet for brønnen.
Foreløpig tidsplan for boring er vist i Tabell 2.3.
Operasjon Varighet i dager
Tørr brønn inkl. P&A 55
Funn og brønntesting 95
Funn, brønntesting og sidesteg 135
Tabell 2.3 P50 boreplan
Marisko er planlagt boret i 4 hull seksjoner: 42" x 36", 26", 12 ¼" og 8 ½". I tillegg vil det bli boret et 12 ¼" pilot hull (se Figur 2.1). Gitt funn av hydrokarboner vil det utføres brønntesting og bores en 6" seksjon (se Figur 2.2). Det ligger også inne en opsjon for sidesteg gitt funn, ut fra 9 5/8" foringsrør (se Figur 2.3).
2.2.2 Boring og brønndesign
Topphullseksjonene (42" x 36", 12 ¼" pilot hull og 26" hull) vil bli boret med sjøvann og viskøse piller, mens 12 ¼", 8 ½" og 6" seksjonene vil bli boret med oljebasert borevæske. Brønnen plugges tilbake og forlates etter endt operasjon.
Leverandør av borevæske og sement er Halliburton.
Opsjoner for foringsrør/forlengingsrør
• Det er identifisert økt risiko for brønnproblemer og tap av borevæske til formasjon ved boring av 12 ¼" seksjonen. 16" forlengingsrør og 13 3/8" foringsrør/forlengingsrør vil bli mobilisert dersom det påtreffes forkastninger i 12 ¼" seksjonen som medfører problemer.
• 7" forlengingsrør vil bli installert om funn av hydrokarboner og brønntesting
C
Rotary table 0 m TVD
MSL 30 m TVD
Seabed
36" 552# x 30" 309# X-56 conductor
9 5/8" 53.5# P-110 casing 2830 m TVD 1350 m TVD
20" 129.3# X-56 casing 2080 m TVD
8 ½" hole
+- 4235 m MD / 4030 m TVD
Marisko Exploration Well AfD Concept
All depths referenced to Rotary Table 1250 m TVD
Section Mud System MW
42" x 36"
12 ¼" PH 26"
12 ¼"
8 ½"
SW/sweeps SW/sweeps SW/sweeps
OBM OBM
1.03 / 1.35 1.03 / 1.35 1.03 / 1.35 1.17 - 1.22 1.25 – 1.30
Section Cement Weight
36" x30"
20"
9 5/8"
DWFS (foam) DWFS (foam) Class G + SSA
1.73 / 1.35*
1.73 /1.45*
1.90
* - weight before and after foaming.
Nise 1 Fm Sst
Nise 2 Fm Sst
TOC 2330 m TVD 12 ¼" hole
26" hole
42" x 36" hole
Figur 2.1 Brønndesign Marisko 6706/6-2 (tørr brønn)
Nise 3 Fm Sst C
Rotary table 0 m TVD
MSL 30 m TVD
Seabed
36" 552# x 30" 309# X-56 conductor
9 5/8" 53.5# P-110 casing 2830 m TVD 1350 m TVD
20" 129.3# X-56 casing 2080 m TVD
6" hole
+- 4580 m MD / 4330 m TVD
Marisko Exploration Well AfD Concept
All depths referenced to Rotary Table 1250 m TVD
Section Mud System MW
42" x 36"
12 ¼" PH 26"
12 ¼"
8 ½"
6"
SW/sweeps SW/sweeps SW/sweeps
OBM OBM OBM
1.03 / 1.35 1.03 / 1.35 1.03 / 1.35 1.17 - 1.22 1.25 – 1.30 1.25 – 1.30
Section Cement Weight
36" x30"
20"
9 5/8"
7"
DWFS (foam) DWFS (foam) Class G + SSA Class G + SSA
1.73 / 1.35*
1.73 /1.45*
1.90 1.90
* - weight before and after foaming.
Nise 1 Fm Sst
Nise 2 Fm Sst
TOC 2330 m TVD 12 ¼" hole
26" hole
42" x 36" hole
8 ½" hole
4235 m MD / 4030 m TVD 7" 32# P-110 casing 7" TOL/TOC 2730 m TVD
Figur 2.2 Brønndesign Marisko 6706/6-2 (brønntesting)
Nise 3 Fm Sst C
Rotary table 0 m TVD
MSL 30 m TVD
Seabed
36" 552# x 30" 309# X-56 conductor
9 5/8" 53.5# P-110 casing 2830 m TVD
1350 m TVD
20" 129.3# X-56 casing 2080 m TVD
6" hole
+- 4580 m MD / 4330 m TVD
Marisko Exploration Well AfD Concept
All depths referenced to Rotary Table 1250 m TVD
Section Mud System MW
8 ½" OBM 1.25 – 1.30
Nise 1 Fm Sst
Nise 2 Fm Sst
TOC 2330 m TVD 12 ¼" hole 26" hole
42" x 36" hole
8 ½" hole
4235 m MD / 4030 m TVD 7" 32# P-110 casing 8 ½" hole
+- 4060 m MD / 4030 m TVD
Figur 2.3 Brønndesign Marisko 6706/6-2 (sidesteg)
Generelt om brønntesting 2.2.3 Brønntesting
Brønntesting brukes for å å samle inn data som brukes som grunnlag for å vurdere om et nytt
brønntesteanlegg og Tabell 2.4 forklarer de forskjellige komponentene i et brønnteste-anlegg.
Før DST-strengen installeres blir brønnen rensket og borevæsken fortrengt til saltvannsløsning (brine). Brønnen perforeres og produseres til overflaten for innsamling av data. Produsert væske blir samlet i en tank og gass og brennbar væske (hydrokarboner) forbrennes. Det benyttes to brennere som monteres på riggens brennerbom, på hver sin side av riggen. Dette gjør at en kan velge brenner etter værforholdene, for å sikre en god og sikker forbrenning av hydrokarboner.
Figur 2.4 Generisk brønntesteanlegg
Væsker brukt under brønntestingen kan gå til utslipp etter rensing ombord på riggen. Under forbrenning av olje og kondensat kan det forekomme nedfall til sjø.
Testtre
• Del av primærbarrieren i brønnen.
• Lokalisert på boredekk
• Dette er et ventiltre som monteres direkte på produksjonsrøret i brønnen. Treet kan variere i størrelse, alt etter størrelsen på produksjonsrøret. Testtreet har
sikkerhetsventiler som kan stenge ned brønnen.
Choke-manifold
• Lokalisert i brønntest-området
• Dette er en manifold med blokkeringsventiler og faste (utbyttbar) og justerbar strupeventil.
• Det er på denne enheten at brønnstrømmen reguleres.
Varmeveksler
• Lokalisert i brønntest-området
• Hensikten med varmeveksleren er å kunne justere separator-temperaturen. De fleste gangene trenger vi oppvarming, men i noen tilfeller er det snakk om kjøling. Målet er å ha en optimal temperatur i separatoren for best mulig separasjon.
• Størrelsen på varmevekslerene varierer mye, alt etter energibehovet for å oppnå ønsket temperatur i separatoren.
Testseparator
Tabell 2.4 Utstyr ved brønntesting
• I testseparatoren separeres olje, gass og eventuelt vann fra hverandre. Dette ved hjelp av gravitasjonsseparering.
• Separatoren inneholder bølgedempere, gass-utskillere, innløpsanordninger, overløpsplater etc.
• Eksternt har enheten gass- og væskemålere, pluss normalt en enhet for å måle oljevolum-krymping.
Kalibreringstank
• Lokalisert i brønntest-området
• Dette er en tank med kalibrert volum som brukes til å verifisere oljemålerne på test- separatoren under operasjon. Korreksjonsfaktorene benyttes direkte i
målerapportene fra jobbene for å få best mulig målenøyaktighet under jobbene.
• Tanken finnes i to hovedtyper, enkelt kammer, og dobbeltkammer. Bruken av enkelt- eller dobbeltkammer avhenger av brønnen sin beskaffenhet og operatørselskap preferanse.
Pumpe
• Lokalisert i brønntest-området
• Hovedpumpen brukes til å pumpe kalibreringstanken tom. Pumpen pumper normalt oljen til brennerhodene på brennerbommen.
• Pumpen har også mulighet for å pumpe oljen til lager- og transporttanker dersom det er behov for dette.
• Pumpestørrelsen varierer en del, avhenging av hvordan brønnen forventes å oppføre seg. Alle pumpene er av sentrifugal type, og har girboks og elektromotor.
Brennerbom
• 2 stk. lokalisert på hver sin side av riggen.
• Brennerbommen benyttes til å montere oljebrennerne på, samt rigg-kjøleutstyr ved behov. I tillegg har bommen gass flare linjer (2 stk).
• Brenner-bommene er typisk ca. 25 meter lange og kan håndtere en vekt på 750-1500 kg ytterst (rigg spesifikt).
• Brennerbommene har normalt følgende linjer; oljelinje, høytrykksgass, lavtrykksgass, kjølevann, luft og på en del rigger en ekstra linje for sirkulering av olje til tank etter en jobb.
Brennerhode
• Lokalisert på brennerbom (ett på hver bom) Høytrykks-gass flare
• Lokalisert på brennerbom (en på hver bom)
• Selve høytrykks-flaren er normalt en del av det faste utstyret på en rigg. I noen tilfeller leveres spesial-flare tupper.
• Alle høytrykks-flarene er av høyhastighets- eller supersonisk- type (mao. høy- effektive)
Atmosfærisk lagertank
• Lokalisert i brønntest-området, eller i eget lagertank område
• Lagertank for væske som ikke kan brennes.
• Antall tanker varierer fra jobb til jobb, alt etter behov.
• Væske-innholdet blir pumpet over på små transporttanker for transport til land.
• Tankene inneholde spylesystemer for å fjerne bunnsedimenter.
• Brukes til å overføre væske mellom lagertanker, og fra lagertank til transporttank.
• Denne typen pumper er alltid av membrantype, som tåler å bli eksponert for urene væsker.
Lavtrykks og/eller høytrykks væskeutskiller (knock-out pot)
• Tilleggsutstyr, lokalisert nedstrøms kalibreringstank.
• Benyttes som ekstra sikringstiltak mot mindre væskemengder som kan følge med gassen fra kalibreringstanken til lavtrykks-gass flare på brennerbommen, hvis oljen kan danne skum som nivåkontrollen på kalibreringstanken ikke kan fange opp.
• Lavtrykks væskeutskilleren skal normalt alltid være tørr innvendig. Hvis væske kommer ut av gassutløpet på kalibreringstanken vil en nivåbryter som sitter i bunnen av væskeutskilleren gi signal om overfylling av kalibreringstanken, slik at korrektivt tiltak kan iverksettes, eller anlegget stenges ned.
• Volumet i væskeutskilleren er tilpasset tiden det tar å stenge ned brønnen, slik at ingenting går til sjøen hvis overfylling skjer.
Høytrykks olje-i-gass nivåkontroll
• Tilleggsutstyr, lokalisert nedstrøms gassutløpet på separatoren.
• Benyttes som ekstra sikring mot mindre væskemengder som kan følge med gassen fra separatoren til høytrykks-gass flare på brennerbommen, i tilfeller hvor oljen danner skum, eller store bølgebevegelser i riggen gir nivåkontroll-problemer.
• Utstyret egner seg best til tilfeller med relativt lave gass rater fra separatoren (som oftest vil være mest kritiske).
Beslutning om brønntesting på Marisko
Fordi brønntesting medfører utslipp til både luft og sjø er det ønskelig å unngå brønntest hvis mulig. Det finst alternative metoder som kan fremskaffe kunnskap om reservoaret, som vist i Oljedirektoratets rapport om miljøteknologi (ref.20). Da det på nåværende tidspunkt ikke kan utelukkes at brønntesting er den mest hensiktsmessige metoden for å innhente informasjon om formasjonen, inkluderer søknaden gjennomføring av inntil 2 brønntester. Brønntestene vurderes for Nise 1 og Nise 2 formasjonene. Beslutning om behov for brønntesting forventes i løpet av høsten 2017. Ved funn er gass forventet hydrokarbonfase og det er ikke forventet vannproduksjon under brønntestingen.
Formålet med brønntesting vil være å:
• Vurdere produktiviteten i Nise-formasjonene og verifisere økonomiske produksjonsrater
• Undersøke reservoarets utstrekning, kontinuitet og potensielle strømingsgrenser
• Bestemme reservoaregenskaper og redusere usikkerhet
• Ta representative fluidprøver (overflate)
• Ta prøver til videre studier
• Skaffe informasjon om reservoarets temperatur
• Måle sporstoffinnhold av H2S, CO2, R-SH, COS, kvikksølv og radon.
Forutsatt at det konkluderes med at brønntesting skal være del av operasjonen vil endelig beslutning om å gjennomføre brønntester tas under boring, basert på kjerneprøver, wireline logger og fluidprøver fra reservoaret.
Gjennomføring av brønntest
Testeutstyr installert på boreriggen brukes under brønntestingen. Testeoperasjonen vil bli utformet og gjennomført på en slik måte at en best mulig forbrenning av brønnstrømmen
vannbasert væske (brine) for å vaske brønnen. DST-streng installeres og brønnen fylles med baseolje før hydrokarboner strømmer til testanlegget. Forventet produksjon ved gjennomføring av to brønntester er 3 900 000 Sm3 gass basert på en total produksjonstid på ca 40 timer. Det forventes ikke olje. Forbrenning av gass og baseolje vil gi utslipp til luft, og det kan forekomme nedfall til sjø ved forbrenning av olje/kondensat. Nedfall blir beregnet basert på Norsk Olje og Gass sin anbefaling. Utslipp til luft og sjø ved brønntesting er beskrevet i 7.2 Utslipp fra brønntesting og 4.2.3 Kjemikalier for brønnopprensking og testing. Kjemikalier i beredskap for mulige prosess-problemer under brønntesting er også oppgitt her.
Vanndypden gjør at brønnvolumet blir stort, og flere brønnvolum væske brukes under operasjonen.Det forventes at deler av brine kan gjenbrukes, og at mesteparten vil returneres til land for gjenbruk eller avfallshåndtering. Utslipp til sjø forutsetter akseptabel renhetsgrad.
Kalibrering av oljemålere og temperaturkontroll av olje er ikke relevant på Marisko da det forventes kun gass i brønnen. Dette er likevel standard utstyr ved brønntesting og kan tas i bruk ved behov.
BAT-vurdering for brønntest
Dersom det besluttes å gjennomføre brønntesting vil disse bli planlagt og styrt på en måte som gjør at man mest mulig reduserer totalforbruket av olje og gass og sikrer høyeffektiv forbrenning for å minimalisere utslipp:
• For å redusere produksjon av olje og gass benyttes det nedihullsensorer i brønnen som formidler sanntidsdata (reservoartrykk og temperatur) til riggen og gjør det mulig å optimalisere strømning og redusere lengden på strømingsperiodene så snart nødvendige data er samlet inn. Kortere testvarigheter betyr mindre volum til forbrenning og dermed lavere utslipp.
• Under oppstart av brønnstrømmen vil produserte væsker bli samlet opp i en tank. Den delen av væsken som er brennbar (hydrokarboner) vil bli brent, mens resten av væsken (ikke brennbar) vil bli renset eller sendt til land for destruksjon.
• For å sikre best mulig forbrenning er det planlagt å bruke brennerhode av typen EDBurner (Environmental Distinctive Burner System) som har forbrenningseffektivitet på 99,4% og nedfallseffektivitet på 99,99952%.
• Forbrenningen i oljebrennerne og gas-flarene overvåkes kontinuerlig for å sørge for optimal forbrenning og umiddelbar deteksjon av eventuelt oljesøl. Det overvåkes f. eks.
• tilstrekkelig lufttilførsel
• at flammepilotene er i kontinuerlig drift
• raten som forbrennes er innenfor brenneren sin spesifikasjon
• trykk og temperatur i brenneren
• værforhold
• Det er et overordnet mål å gjennomføre brønntesten med så små utslipp som praktisk mulig, inkludert å minimalisere røykdannelsen. Skulle oljenedfall til sjø eller sot utfelling inntreffe vil forbrenningsparameterne bli justert for å optimalisere forbrenningen.
• Barrierene i forhold til oljesøl på dekk inkluderer følgende hovedmomenter:
o Automatisk prosess-nedstengingssystem skal være ihht. NORSOK D-007. Dersom eventuell hydrokarbonlekkasje til dekk ikke blir oppdaget av automatisk prosess- nedstengingssystem, stenges brønnen umiddelbart manuelt.
o Spill-kant skal installeres rundt hele brønntestområdet, ihht. NORSOK D-007. Dette
o Alle dreneringspunkter på dekk som er innenfor spill-kanten vil bli mekanisk blokkert og forseglet for å hindre eventuelt oljesøl på dekk fra å komme ned i riggens dreneringssystem.
o Kontinuerlig bemanning av brønntestanlegget når dette er i drift. Dette betyr fysisk tilstedeværelse 100% av tiden og er et mye strengere krav enn hva som er vanlig for produksjonsplattformene.
• Det er montert inn væskesensorer i relief-linjene som går fra hver trykksatt komponent i anlegget. Disse sensorene vil indikere hvis noen av relief ventilene slipper igjennom litt olje under produksjon. Dette hindrer utilsiktet små drypp til sjø fra relief-linjen.
Marisko ligger i blokk 6706/6 i Norskehavet (se Figur 2.5 ). Havdypet på borelokasjon er rundt 1225 meter. Marisko ligger omtrent 257 km nord for Heidrun og 294 km nord for Maria. Avstand til Brønnøysund er 341 km. Geografisk informasjon er oppgitt i Tabell 2.5. Borelokasjon er oppgitt med en usikkerhet på +/- 1 km, i påvente av resultat fra geotekniske undersøkelser.
2.3 Geografisk lokasjon
! H
! H
!
! H H
! H
! H
! H
! H
! H
I
$
I
I
I
I
5
5
5
5
"
#
Bodø Flyplass (177 nm) Helikopter 01:18
Brønnøysund Flyplass (184 nm) Helikopter 01:21
Værnes Flyplass (271 nm) Helikopter 02:00
Trondheim - St Olavs (268 nm) Helikopter 01:59
Vestbase Kristiansund (273nm) Båt 22:47
Maria (159 nm) Båt 13:16 Heidrun (139) Helikopter 01:01
Marisko
Sandnessjøen (169 nm) Helikopter 01.15
6306/1
6810/7
6406/5 6705/9
6603/3
6705/4
6607/4
6508/12
6810/12
6603/6 6604/4
6508/7
6506/11
6508/3 6605/12
6608/11 6606/4
6709/3
6610/4 6709/4
6609/4 6706/10
6704/5
6608/7
6607/11 6708/7
6810/11
6611/2
6505/2 6606/8 6704/11
6606/10 6609/10
6307/5 6604/2
6706/5
6404/3
6705/8
6405/12
6306/2 6607/10
6608/2
6205/5
6307/8
6609/9 6809/8
6809/10
6711/4
6507/8
6609/12
6506/6
6305/2
6707/8
6508/8 6507/7
6507/5
6409/10 6604/1
6504/11
6509/5 6706/12
6204/12
6505/9
6404/6
6708/6
6206/2 6704/4
6710/5
6408/11
6610/12 6605/2
6509/2 6606/9
6408/10 6505/10
6705/2
6206/1 6504/9
6708/8 6706/6
6408/4 6604/7
6307/7 6507/4
6707/6
6707/10
6609/6 6709/10
6305/8
6307/2
6610/11
6407/4
6510/7 6705/3
6304/6 6404/1
6703/6
6606/2
6306/9
6307/3 6506/12
6709/12
6507/10
6608/8
6604/10
6710/4
6508/11
6610/7
6408/12 6608/6
6711/1
6306/7 6605/9
6407/10 6707/11
6505/8
6504/12
6609/7
6509/8 6606/6
6605/4
6404/2
6510/2
6407/2 6406/3
6406/10
6407/5 6703/9
6305/7 6404/12
6305/1
6709/11
6205/4
6706/11
6509/1
6408/7 6507/9 6704/8
6607/7 6704/6
6605/1
6509/10
6404/9
6607/9
6508/5
6306/5
6609/3
6609/5
6407/3 6508/1
6405/5
6706/8
6304/8 6704/9
6305/9 6505/3
6507/2
6404/11 6504/5
6506/3
6204/3
6607/2
6507/12 6505/6
6611/4
6305/3 6405/2
6608/9
6509/9 6607/8
6809/12
6608/12 6605/8
6706/1
6508/6
6610/8 6607/1
6407/12 6705/7
6708/5 6707/4
6307/1
6305/5
6610/10 6504/2
6707/5
6307/4 6406/7 6604/9
6704/12
6710/3
6607/5
6305/12
6507/11
6407/1 6406/2
36/3 6704/7
6608/5 6704/10
6406/11
6407/8 6505/7
6205/8
6306/12
6507/6
6709/5
6506/9 6606/5 6705/10
6406/8
6707/9
6307/10
6709/7
6506/8 6605/6
6205/2 6405/7
6508/2 6707/12 6705/5
6709/2
6504/8
6609/8 6706/4
6810/10
6406/9
6709/9
6610/9 6709/8
6510/4
6407/7 6504/4
6405/6
6304/3
6610/1
6505/1
6306/8 6406/4
6710/2
6508/4 6705/12
6609/2
6605/10
6610/6
6306/3 6604/12
6705/11
6406/1
6610/3 6706/3
6606/7
6606/12 6705/1
6406/6
6305/4 6307/6
6609/1
6504/1
6405/10
6610/2 6710/1
6306/6
6609/11
6304/2
6707/7
6606/1
6504/6
6509/11 6605/11
6608/4 6604/5
6809/11
6405/4
6407/9 6706/2
6709/6
6306/4 6405/8
6204/9 6404/5
6708/4
6708/9
6305/11
6205/3
6606/11
6506/4
6608/3 6708/12
6304/12 6304/5
6407/6 6604/11
6809/7
6506/2
6608/1
6605/5
6506/10 6505/4
6808/11
6507/3
6505/5
6405/1 6605/7
6610/5 6708/10
6405/11
6305/6
6509/6
6205/7
6710/10
6308/1 6506/7
6308/2 6604/3
6509/12 6504/7
6306/10
6204/2
6509/4 6504/3
6607/6
6407/11 6505/12
6607/3
6405/3 6604/8
6607/12 6706/7
6504/10
6304/11 6304/9
6204/5 6703/12
6506/5
6305/10
6509/3 6710/8
6406/12
6204/6 6205/6
6404/8
6605/3 6611/1
6706/9
6507/1
6509/7
6306/11 6604/6
6205/1
6705/6 6710/6
6710/7 6808/12
6606/3
6508/9 6708/11
6505/11
6405/9
6608/10
6809/9
6510/1
15°0'0"E 14°0'0"E
13°0'0"E 12°0'0"E
11°0'0"E 10°0'0"E
9°0'0"E 8°0'0"E
7°0'0"E 6°0'0"E
5°0'0"E
68°0'0"N67°0'0"N66°0'0"N65°0'0"N64°0'0"N63°0'0"N62°0'0"N61°0'0"N
Avstand reisetid fra Marisko
Tid brukt er beregnet ved å bruke 12 knop for skip og 135 knop for helikopter.
(Posisjonen til Marisko har en usikkerhet på 0,54 nm)
Marisko_distance map_Norsk
0 37,5 75 150Km
Til Avstand (NM) Båt tid Fly tid
139 11:35 01:01
159 13:16 01:10
177 14:45 01:18
184 15:21 01:21
169 14:05 01:15
271 22:35 02:00
268 22:21 01:59
273 22:42 02:01
Tid beregnet ved bruk av 12 knop for skip og 135 knop for helikopter
Avstand fra Marisko Heidrun
Maria Bodø Airport Brønnøysund Airport Sandnessjøen Værnes Airport Trondheim - St Olavs Vestbase Kristiansund
Figur 2.5 Marisko - geografisk plassering
Parameter Marisko Geografisk senter for letebrønnen
(ED 50, UTM Zone 3, C.M. 3°E, EPSG Code 1612)
E 405100,0 m N 7502670,0 m
Vanndyp 1224 m
Avstand til land ca. 341 km til Brønnøysund
ca. 506 km til Kristiansund
Avstand til nærmeste beredskapsdepoter NOFO-base i Sandnessjøen, omlag 313 km Tabell 2.5 Geografisk informasjon for Marisko
Norskehavet er preget av store klimavariasjoner, ikke bare sesongmessig, men også fra år til år. I øvre vannlag er det to store nordgående havstrømmer i området: Kyststrømmen, med vann fra Østersjøen og de sørlige delene av Nordsjøen, og Atlanterhavsstrømmen, som går lenger ute fra kysten og bringer vann inn i havområdet mellom Storbritannia og Island. De store årlige svingningene i klima skyldes i stor grad variasjoner i temperatur i det innstrømmende Atlanterhavsvannet, mengden av kaldt arktisk vann fra vest og varmetap fra hav til atmosfæren [ref.2]. Varmt Atlanterhavsvann som strømmer inn i Norskehavet avgir mye varme til atmosfæren, noe som er avgjørende for det milde klimaet i Nord-Europa. Det innstrømmende varme Atlanterhavsvannet medfører også at Norskehavet er isfritt og har høy biologisk produksjon. Mens regionale strømningsmålinger viser dominerende retning i øvre vannlag mot nordvest, viser de lokale strømningsmålingene ved havbunnen et mer kompleks bilde med dominerende strømretninger mot nordvest, men også mot øst, vest og sørvest. Dette er i stor grad påvirket av tidevannet.
2.3.1 Fysiske forhold
Det er gjennomført flere undersøkelser av havbunnen i Norskehavet. Undersøkelser som er gjennomført i Vøringområdet har i hovedsak påvist havbunn bestående av silt og leire.
Beliggenhet tilsier at influensområdet for letebrønnen i hovedsak vil ligge i nordlige del av Norskehavet.
Naturressurser, sårbarhet og miljøforhold i Norskehavet er på et overordnet nivå beskrevet i Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet: Arealrapport med miljø- og naturressursbeskrivelse [ref.2]. I de neste seksjonene inngår en kortfattet informasjon relatert til letebrønn Marisko.
2.4 Naturressurser og sårbarhet
Norskehavet er gyteområde for mange norske fiskeressurser. Nord i Norskehavet og i Barentshavet er det en rekke gyteområder for kommersielt viktige fiskearter, bla. områdene langs Nordlands-, Troms- og Finnmarkskysten og området langs Eggakanten (fra nord for Vesterålen til vest for Bjørnøya og Svalbard).
2.4.1 Fiskebestander og gyteområder
For analyse av miljørisiko for fisk er det benyttet datasett over gytefelt fra HI (data oppdatert i 2017). Gyteområder for fisk varierer fra år til år, og områdene angitt i datasettene vil være å anse som områder der gyting kan foregå. Analysen har fokus på arter som både har gytetopp eller -periode som i stor grad sammenfaller med analyseperioden, og har gyteområde som overlapper i noen grad geografisk med analyseområdet.
Flere arter har gyteområde innenfor analyseområdet;
- Blåkveite (gyteperiode: oktober-desember)
- Kveite (gyteperiode: desember-mai) - Kysttorsk (gyteperiode: januar-april) - Blålange (gyteperiode: mars-mai) - NØA-hyse (gyteperiode: mars-juni) - NØA-torsk (gyteperiode: mars-april) - NØA-sei (gyteperiode: januar-mars) - NVG Sild (gyteperiode: februar-april)
- Rognkjeks/rognkall (gyteperiode: februar-mai)
- Snabeluer (yngleperiode: mars-april og november-desember) - Uer (yngleperiode: april-mai)
- Nordsjøsei (gyteperiode: februar- mars) - Nordsjøhyse (gyteperiode: mars-mai) - Lodde (gyteperiode: mars-april)
Gyteperiodene er angitt i Tabell 2.6. Kart over de mest relevante gyte- og ynglefelt innen analyseområdet er vist i Figur 2.6 og Figur 2.7
Tabell 2.6 Gyteperioder for kommersielt viktige fisk- og krepsdyrressurser (Rogers & Stocks, 2001;
Ottersen & Auran, 2007; Large et al., 2009; www.imr.no). Lys brun: gyting; Mørk brun: gytetopp
Figur 2.6 Gyteområder innen analyseområdet, Del 1 (Havforskningsinstituttet)
Figur 2.7 Gyteområder innen analyseområdet, Del 2 (Havforskningsinstituttet)
Ulike økologiske grupper av sjøfugl har svært ulik sårbarhet overfor oljeforurensning. Områdene i Norskehavet er viktige overvintringsområder for en rekke arter, også dem som hekker lenger nord i sommerhalvåret. Det er rikelig med hekkeområder langs kysten av Norskehavet.
Regionen er også viktige rasteplasser for trekkende fugl i høst- og vårperioden. Det er dermed helårlig sensitivitet, med variasjon i artssammensetning gjennom året og med generelt høy artsrikdom.
2.4.2 Sjøfugl
For sjøfugl er det benyttet tilrettelagte VØK-data fra SEAPOP (NINA) fra 2017 som inneholder ressursutbredelse med månedlig oppløsning. Samtlige sjøfuglarter som det er tilgjengelig datasett for i SEAPOP er analysert. Figurer for tilstedeværelse av sjøfugl i en av månedene med generelt høyest sensitivitet er vist på miljørisikoanalysens nettsted (for adresse se i 9.3 Miljørisikoanalysen). Utbredelsesdata inkluderer konservativt tilrettelagte funksjonsområder som representerer at enkelte arter kan fly til dels store avstander fra hekkekolonien til områder med næring, avstandene varierer innen de enkelte artsgrupper. Disse datasettene tar også hensyn til at store deler av norsk bestand oppholder seg utenfor norske områder vinterstid, med tilhørende lave bestandsandeler. Sesonginndelingen er derfor noe forskjellig fra art til art.
Datasettene er tilrettelagt med en rimelig, men konservativ aggregeringsfaktor for å ta hensyn til at mange fuglearter har en atferd som gir økt utsatthet i næringssøk ved at det kan være større ansamlinger av sjøfugl i områder med god næringstilgang.
Data som viser sjøfugl i åpent hav er delt inn i tre sesonger: Sommer (april-juli), som utgjør hekkesesongen; høst (august-oktober) som utgjør høsttrekk til vinterområder og vintersesongen (november-mars). Sesonginndelingen for miljørisikoanalysen er desember- februar, mars-mai, juni-juli og september-november. En analyseperiode vil kunne ha med seg elementer av risiko fra flere av periodene i sjøfuglers årssyklus, avhengig av startstidspunkt.
De pelagiske dykkerne (alkefuglene) er spesielt utsatt i åpent hav, mens nær kysten varierer artssammensetningen langs Norskehavskysten med sesongen. Mange av artene som hekker i kystsonen trekker sørover vinterstid, mens andre arter trekker til kysten av Norskehavet fra hekkeområder lenger nord, eller fra ferskvann i innlandet. Dermed har området høy sårbarhet hele året, og forskjeller i miljørisiko vises i stor grad som en følge av tilrettelegging med funksjonsområder (områder ut fra kolonien med næringssøk).
Flere hvalarter trekker gjennom Norskehavet på vei mellom paringsområdene i sør og beiteområdene i nærheten av den arktiske fronten og den marginale issonen i nord sommerstid.
Hvalene bruker Norskehavet hovedsakelig som beiteområde, både langs
kontinentalskråningen og i de kystnære havområdene. De vanligste hvalartene i Norskehavet er vågehval, spermhval og finnhval, men også spekkhogger og knølhval har betydelige forekomster. I all hovedsak er tilstedeværelsen av hval i Norskehavet knyttet til forekomst og vandringer av norsk vårgytende (NVG) sild. I tillegg finner vi springere og niser, samt forekomster av grindhval, nebbhval og blåhval.
2.4.3 Marine pattedyr Hvalarter
Vågehval opptrer kystnært og Norskehavet er et viktig beiteområde for arten sommerstid.
Spermhval dykker middels dypt på jakt etter blekksprut og er primært til stede utenfor eggakanten. Det er bare hanner av spermhval til stede i norske farvann. I Norskehavet er det et viktig område for spermhval sommerstid utenfor Andøya ved Bleiksdjupet. Finnhval finnes over store dyp, primært nær eggakantene, den beiter i kalde områder sommerstid og i varmere områder vinterstid, den kan primært forventes påtruffet på trekk til og fra Barentshavet. Knølhval finnes i analyseområdet i Norskehavet primært vinterstid, tilknyttet forekomstene av NVG sild som stopper opp i Norskehavet utenfor Vesterålen og Senja før gytingen. Knølhvalen beiter seg dermed opp før den lange vandringen til parings-/kalvingsområdene i Karibia vinterstid.
På våren og sommeren beiter knølhval i Norskehavet og Barentshavet, lenger nord enn analyseområdet på sensommeren. Spekkhogger er til stede i små flokker om vinteren, og i analyseområdet utenfor Vesterålen og Senja er det tradisjonelle vinteroppholdsområder for spekkhogger fra oktober til januar, der den følger sildas vandringer. Det er ellers høy tetthet av spekkhogger i Norskehavet og Barentshavet. Mindre arter som nisere og springere (delfiner)
Selarter
Kystselene havert og steinkobbe har leveområde langs store deler av Norskekysten, der begge arter har kaste- og hårfellingsområder i analyseområdet som utgjør kritiske og sårbare habitater.
Steinkobben er mer bundet til kysten enn havert, og foretrekker mer beskyttede områder i fjordene. Den lever i kolonier også utenom kaste- og hårfellingsperiodene (Tabell 2.7). Innen influensområdets sentrale del er det kolonier av steinkobbe på øyene ved Røst/Lofoten og i Vesterålen/Troms til Finnmark. Den er mest sårbar i kasteperioden fra juni til juli, og i hårfellingen er i august-september (Tabell 2.7).
Haverten lever mer spredt utenom kaste- og hårfelling og kan vandre over lange avstander i næringssøk. Havert har tilhold på mer utsatte og værharde holmer enn steinkobbe, men er tilknyttet kolonier stort sett i forbindelse med kasting (september-desember) og hårfelling (februar-april). I disse periodene er arten mer sårbar. Viktige kolonier finnes på øyene ved Røst, Lofoten og fra Vesterålen til Finnmark.
Art Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des
Havert - Hårfelling - - - - Kasting
Steinkobbe - - - Kasting Hårfelling - - -
Tabell 2.7 Hårfellings- og kasteperioder for kystsel
Et særlig verdifullt område (SVO) er et geografisk avgrenset område som inneholder en eller flere særlig betydelige forekomster av miljøverdier, verdsatt etter andel av internasjonal, nasjonal og regional bestand, samt restitusjonsevne, bestandsstatus og rødlistestatus.
Områdene er definert basert på flere ulike kriterier der betydning for biologisk mangfold og biologisk produksjon er de viktigste.
2.4.4 Særlig verdifulle områder og annen sårbar bunnfauna
I Norskehavet er det identifisert 11 SVO'er [ref.6]. Deres beliggenhet i forhold til letebrønn Marisko er vist i Figur 2.8 .
Figur 2.8 SVO i Norskehavet
Letebrønn 6706/6-2 Marisko ligger i Vøringområdet i Norskehavet. De siste årene er det gjennomført flere undersøkelser av havbunnen i området. Undersøkelsene viser havbunn som i hovedsak består av silt og leire. Etter avtale med Miljødirektoratet er det bestemt å ikke utføre prøvetaking av sedimenter i forkant av leteboringen, men at det skal gjennomføres en visuell 2.5 Havbunnsundersøkelser
sårbare habitater som kaldtvannskoraller eller svampsamfunn. I det usannsynlige tilfellet at det oppdages sårbare naturressurser på havbunnen, vil nødvendige tiltak iverksettes.
Det forventes ikke at visuelle undersøkelser vil avdekke spesielt sårbare biologiske ressurser.
Dersom det er funn som skal følges opp videre vil disse bli kommunisert til Miljødirektoratet og tiltak iverksettes.
2.6 Miljømessig vurdering av lokasjonen
Utslipp ved boresenter vil bestå av vannbasert borevæske og sementkjemikalier, i tillegg til borekaks. Borevæsker og sementkjemikalier som går til utslipp består i hovedsak av kjemikalier i grønn miljøkategori, med en liten andel utslipp av gul miljøkategori.
Miljørisikoen for sjøfugl, marine pattedyr og fisk er vurdert å være svært lav, se kapittel 9.3 Miljørisikoanalysen.
Wintershall vurdere at leteboringen ikke vil ha stor negativ miljøpåvirkning på bunnfauna eller økosystemene.
Akuttutslipp er omtalt i kapittel 10 Wintershalls vurdering av miljørisiko og beredskap mot akutt forurensning.
Rapportering av forbruk og utslipp av kjemikalier i forbindelse med boring av letebrønnen vil bli ivaretatt i henhold til myndighetskrav [Miljødirektoratet, ref.9] og interne krav. Disse kravene vil også gjelde for leverandører som leverer tjenester i forbindelse ved boring av brønnen.
Rapportering utføres av boreentreprenør, og kvalitetssjekkes/godkjennes av operatør.
2.7 Kontroll, måling og rapportering av utslipp
NEMS Accounter brukes til innsamling av data, med endelig rapportering til myndighetene via EEH (EPIM Environment Hub).
Rapporteringen vil følges opp i henhold til tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven og HMS forskriftene.
3 Fysisk påvirkning av havbunnen 3.1 Posisjonering av rigg
Tradisjonelt er dynamisk posisjonering (DP) metoden som brukes for å sikre posisjonering av boreriggen ved boring på dypt vann (over 500 meter). Ved bruk av DP sikres posisjonering av riggen ved bruk av thrustere istedet for anker. Dette gir økt drivstoff forbruk, mens fysisk påvirkning på havbunnen fra ankerlegging unngås.
En kost-nytte vurdering for bruk av anker pågår, og forventet konklusjon er at bruk av DP er mest hensiktsmessig, da særlig med tanke på havdyp i området. Bruk av anker vil gi reduksjon i utslipp til luft, men kan gi fysiske skader på sjøbunnsfauna når anker og ankerkjetting treffer havbunnen. Det forventes ikke å være sårbare habitater i området. Resultater fra den planlagte visuelle undersøkelsen av brønnområdet (se 2.5 Havbunnsundersøkelser ) vil inngå som del av beslutningsgrunnlag for eventuelle undersøkelser av ankringskorridorer, skulle dette bli aktuelt.
Det planlegges ikke for bruk av CAN (Conductor Anchor Node, Neodrill) ved boring av Marisko, med mindre geotekniske undersøkelser og analyse viser at dette er nødvendig. Beslutning om bruk av CAN ved boring av Marisko vil derfor først tas når det foreligger data fra geotekniske undersøkelser av borelokasjonen. En CAN er en kombinasjon av et suganker og et sentralt plassert rør, og fungerer som top-hulls seksjon i brønnen. Innretningen installeres på spud- punktet i forkant av selve boreoperasjonen og gir støtte ved boring i myke sedimenter. Erfaringer fra boring av letebrønnen Hvitveis i samme området kan tyde på at bruk av CAN ikke er hensiktsmessig.
Dersom CAN installeres vil dette gjøres i forkant av boreoperasjonen og det vil planlegges for fjerning av CAN etter boreoperasjonen.
Letebrønnens koordinater er oppgitt i kapittel 2.3 Geografisk lokasjon.
Utslipp av kaks og partikler vil spres og fordeles i vannmassene avhengig av utslippspunkt, partikkelstørrelse, strømstyrke og retning. Det kan bli utslipp av opptil 1519,1 tonn kaks ved boring av Marisko. Dersom 12 ¼" seksjonen bores i henhold til plan, vil utslipp til sjø være lavere fordi Tabell 3.1 inkluderer kaksutslipp fra bruk av vannbasert borevæske fra opsjoner (se 2.2.2 Boring og brønndesign). Kaksmengder er oppgitt per brønnseksjon og en faktor på 3 er brukt ved omregning fra tonn til m3.
3.2 Borekaks
Ved boring med sjøvann og viskøse piller i de tre øverste seksjonene (inkludert pilothull) vil kaks og borevæske bli sluppet på havbunnen, og sedimentering vil derfor skje nær borelokasjonen. Dersom det bores med vannbasert borevæske i seksjoner nedenfor vil utslipp skje fra boreriggen. For seksjonene som bores med oljebasert borevæske tas borekaks og - væske opp til riggen for videre behandling (se kapittel 4.2.1 Borevæsker).
Det er ikke utført kaksspredningsanalyse da det ikke er forventet å finne koraller eller andre sensitive habitater i nærområdet til brønnen (se kapittel 2.5 Havbunnsundersøkelser). Det er ikke forventet negativ påvirkning på fisk eller organismer på havbunnen som følge av utslipp av kaks og kjemikalier med grønn og gul miljøklassifisering.
Wintershall vurderer miljørisikoen fra utslipp av borekaks på Marisko som veldig lav.
Brønnseksjon Borevæske Lengde (m) Borekaks (tonn) 12 ¼" Pilothull Sjøvann og viskøs
pille 845 192,8
42" x 36" Sjøvann og viskøs
pille 100 268,1
26" Sjøvann og viskøs
pille 735 755,3
20" (opsjon) VBM 345 209,8
17 ½" (opsjon) VBM 200 93,1
12 ¼" OBM 750 171,1
8 ½" OBM 1405 154,3
6" (opsjon ved
brønntesting) OBM 345 18,9
Sidesteg 8,5" OBM 1380 151,6
Totalt 6105 2014,9
Totalt til sjø (tonn) 1519,1
Totalt til sjø (m3) 563,4
Tabell 3.1 Marisko - borekaks
4 Planlagte utslipp til sjø
4.1 Sammendrag av omsøkte utslipp Utslipp til sjø i forbindelse med boringen:
• Borevæske fra boring og brønntesting
• Sementkjemikalier
• BOP-hydraulikkvæske og gjengefett
• Utboret kaks
• Vann
Det vil være forbruk og utslipp av kjemikalier i grønn miljøkategori ved boring av de øverste brønnseksjonene. Oljebasert borevæske har også grønn og gul miljøkategori, men går ikke til utslipp. Kjemikaliene gjenbrukes i størst mulig grad og vil til slutt bli transportert tilbake til land.
Det er identifisert mulighet for problemer med tap til formasjon ved boring av 12 ¼" seksjonen.
Se 4.2.1 Borevæsker for beskrivelse av hva som er inkludert i omsøkte mengder kjemikalier.
Bruk og utslipp av kjemikalier ved boreaktivitet
For sementering av foringsrør og ved tilbakeplugging etter endt operasjon benyttes kjemikalier i grønn og gul miljøkategori. Under boring av topphull vil det være utslipp til sjø av en mindre andel av sementkjemikalier, overskuddssement, utboret sement og sement i forbindelse med vasking av sementutstyr. Det kan forekomme mindre utslipp av sement og bulk-kjemikalier (alle i grønn og gul miljøkategori) i forbindelse med støvsamleren eller ved blokkering av rørtransportlinjene. All ubrukt sement og bulk-kjemikalier blir returnert til land for videre bruk.
Dersom det besluttes å gjennomføre brønntesting må det i tillegg til økt forbruk og utslipp av kjemikalier påregnes nedfall av olje til sjø ved forbrenning.
Det er behov for en del forbruk og utslipp av andre kjemikalier, for eksempel hjelpekjemikalier for riggsystemer (riggvask, hydrauliske systemer, BOP-kontroll).
Bruk og utslipp av andre kjemikalier
Et sammendrag av omsøkt mengde forbruk og utslipp av stoff i grønn, gul, rød og svart miljøkategori følger, mens en detaljert oversikt gis i 13 Vedlegg - kjemikalieoversikt og miljøklassifisering. Mengden av hver miljøkategori er beregnet ut fra informasjon i HOCNF som er tilgjengelig i databasen NEMS Chemicals.
Det blir noe utslipp av forurenset vann som beskrevet i kapittel 4.5 Oljeholdig vann og kapittel 8 Avfallshåndtering, og dette gjelder følgende strømmer:
Utslipp av avfallsstrømmer knyttet til drift av boreinnretningen
• Dreneringsvann
• Sanitærvann fra riggens boligkvarter
• Organisk kjøkkenavfall
• Spillvann fra sloptank vil bli renset i henhold til myndighetskrav før utslipp til sjø.
Kapittel 13.1 Estimert fordeling av omsøkte kjemikalier gir et sammendrag av omsøkt forbruk og utslipp av kjemikalier for leteboring på Marisko.
Over 98% av kjemikalier til utslipp er i grønn miljøkategori, med lav miljørisiko. Resterende utslipp er i hovedsak av gul miljøkategori, med noen få kilo utslipp av røde stoff (gjengefett).
Det er ikke planlagt utslipp av stoff i svart miljøkategori.
4.2.1 Borevæsker
Brønnen er planlagt boret med bruk av sjøvann og viskøse piller for 42" x 36", 12 ¼" pilot hull og 26" seksjonene. På grunn av høy temperatur både i bunnen av 12 ¼" seksjonen og reservoaret (138 grader C), samt stabilitet i hullet, vil 12 ¼", 8 ½" og 6" seksjonene bores ved bruk av oljebasert borevæske (OBM). Den oljebaserte borevæsken som planlegges brukt inneholder kun kjemikalier i gul miljøkategori. Det er flere grunner til valg av OBM: Polymerer i VBM som er i gul miljøkategori har en øvre temperaturgrense på 121 grader C. En risikovurdering har vist at OBM har bedre vektegenskaper ved lengre perioder uten sirkulasjon. Dette vil bidra til å opprettholde den hydrostatisk kolonnen ved et eventuelt opphold i operasjonen. Risikoen for at brønnveggen kollapser eller at man må vaske og "jobbe" seg ut av hullet blir redusert med OBM. OBM motvirker også dannelse av hydratplugger i dypvannsbrønner.
Halliburton er leverandør av borevæskekjemikalier.
Det planlegges å bruke Innovert NS oljebasert borevæske, der viskositeten og filtertapskontroll består av fettsyrer og co-polymerer i stedet for organofile leire og brunkull.
Fordelene med borevæsken er:
• God hullrensing (på grunn av rheologiprofil og gelestyrke) resulterer i raskere borehastighet.
• Høy toleranse for vann / faststoff-forurensning.
• God returpermeabilitet for å minimalisere reservoarskade.
• Sterke gelstyrker (men lette å brekke) for lavere nedihullstap.
• Mindre forbruk av borevæske og baseolje (blant annet på grunn av bedre filterkake mot formasjonen og mindre borevæsketap til formasjon, samt mindre vedheng på borekaks).
• Kaldtemperaturreologien er mye lavere enn ved bruk av standard OBM.
Utslipp av borevæske skal i størst mulig grad begrenses ved gjenbruk og resirkulering, og det vil kun være utslipp fra boring med vannbasert borevæske.
Borevæske brukt i brønn kan under operasjoner kontamineres med sement eller additiver slik at borevæsken havner utenfor spesifikasjonen og ikke kan rekondisjoneres for gjenbruk.
Vannbaserte borevæsker brukt i brønn gjenbrukes i den grad det er mulig. VBM som ikke kan gjenbrukes går til utslipp.
13.2.2 Plan for borevæsker viser planlagt forbruk ved boring dersom brønnen bores iht plan.
I 13.2.1 Oppsummering borevæsker er det i tillegg inkludert borevæsker som vil være aktuelle ved opsjoner som beskrevet i 2.2.2 Boring og brønndesign. Dette inkludert både boring med oljebasert- og vannbasert borevæske. På grunn av usikkerhet rundt forbruk er det ved summering av planlagt forbruk av borevæsker et generelt tillegg på 50%. Det er kun planlagt utslipp ved boring med vannbasert borevæske. Disse er kategorisert som grønne og gule og planlagte mengder er vist i kapittel 13.2.1 Oppsummering borevæsker.
Det er også inkludert en tabell med alternative borekjemikalier i kapittel 13.2.3 Alternative borevæsker. Disse kan erstatte tilsvarende funksjon i hovedtabellen, og er følgelig ikke inkludert i 13.1 Estimert fordeling av omsøkte kjemikalier. Alternative borekjemikalier har alle grønn/gul miljøklassifisering.
For detaljer om beredskapskjemikalier, se 13.5 Beredskapskjemikalier.
42" x 36" seksjonen blir boret vertikalt til rundt 100 meter under havbunnen med bruk av sjøvann og viskøse piller. Etter boring fylles hullet med 1,35 sg VBM. Et 36" x 30" lederør vil bli sementert på plass til havbunnen. VBM, borekaks og overflødig sement vil bli sluppet på havbunnen.
Boring av 42" x 36" seksjon
