Fail to prepare is prepare to fail –

FYLKESMANNEN I BODØ

14. november 2012

”

Fail to prepare is prepare to fail

– å lykkes med spesialundervisningen og forholdet mellom ordinær tilpasset opplæring og spesialundervisning”

Walter Frøyen, leder PPT Oslo

• Lovgrunnlaget

– Ordinær opplæring

– Elever med særskilte behov

– Elever med annet morsmål enn norsk og samisk

• Hva er spesialundervisning – hva er ordinær opplæring

• Hva strever skolene med?

• Utfordringer knyttet til kartlegging og opplæring av elever med særskilte behov

• Er spesialundervisning svaret?

• Hvordan være tettere på?

• Den spesialpedagogiske tiltakskjeden

• Samarbeid mellom foresatte, skole og PPT

• Fail to prepare is prepare to fail !

Om PPT i Oslo

• 185 ansatte fordelt på seks avdelinger, LMT og leders stab

• PPR – ped/spes.ped./psykologer (128)

• Sosionomer (4)

• Logopeder (30)

• Synspedagoger (2)

• Veiledere ift læringsmiljø (7)

• Merkantile (12)

• Leder med stab på 1,5 merkantile

Utdanningsetaten i Oslo: tall

• Antall elever i grunnskolen 54926

• Antall elever i videregående opplæring 14911

• Antall løpende lærekontrakter 2585

• Antall lærlinger i løpet av 2011 3902

• Antall elever ved voksenopplæringssentrene 10323

• Antall årsverk totalt 10603

• Antall pedagogiske årsverk 6653

• PPT betjener også alle førskolebarn

Læresteder:

• Antall barneskoler (1-7) 77

• Antall barne- og ungdomsskoler (1-10) 22

• Antall ungdomsskoler (8-10) 23

• Antall kombinerte ungdomstrinn og videregående skoler (8-13) 2

• Antall videregående skoler 21

• Antall spesialskoler på grunnskolenivå 8

• Antall kombinerte spesialskoler (1-13) 2

• Antall spesialskoler på videregående nivå 3

• Antall voksenopplæringssentre 6

• Totalt antall læresteder i Osloskolen 171

Elever og lærlinger opplever et bedre arbeids- og læringsmiljø preget av ro, respekt og faglig konsentrasjon.

En større andel elever og lærlinger fullfører og består et 13-årig utdanningsløp.

Elevene har bedre læringsresultater i norsk, engelsk, naturfag,

matematikk og fremmedspråk.

Alle elever tar del i varierte uttrykk innenfor kunst og kultur.

Ressurs- perspektivet

Utdanningsetaten rekrutterer, og beholder høyt kvalifisert lærere og ledere.

Det interne perspektivet

Utdanningsetaten involverer og samarbeider aktivt med foresatte

i læringsarbeidet til den enkelte elev og lærling

3.1 3.2

Egenlærings- perspektivet

Utdanningsetaten har bedre kompetanse til å analysere og systematisk

følge opp elevresultater.

4.2 4.4

2.1

Utdanningsetaten har bedre kompetanse i elevvurdering

i fagene.

Elevenes faglige ståsted dokumenteres gjennom hele det 13-årige løpet og

kommuniseres mellom utdanningsnivåene.

3.3

Elevenes grunnleggende ferdigheter er betydelig forbedret.

Elever og foreldre opplever at skole, leksehjelp og aktivitetsskolen

samlet gir bedre læringsutbytte.

2.2

Eksisterende og nye skoleanlegg dekker den forventede

elevtallsveksten.

Osloskolen samarbeider bedre med arbeidslivet og andre kompetansemiljøer om økt fleksibilitet

i opplæringen.

Alle skoler har bedre kompetanse til å sikre elevenes lese- og regneprogresjon og læringsutbytte

i basisfagene

Utdanningsetaten har kompetanse til å utnytte skoleanleggene

bedre for mer variert og elevtilpasset opplæring.

4.1 4.3

3.4

Utdanningsetaten arbeider mer effektivt og har

bedre ressursutnyttelse.

2.3

Forventninger til PPT:

•PP-tjenesten er tilgjengelig og bidrar til helhet og sammenheng

•PP-tjenesten arbeider forebyggende

(kompetanse- og organisasjonsutvikling)

•PP-tjenesten bidrar til tidlig innsats i barnehage og skole

•PP-tjenesten er en faglig og kompetent tjeneste

i alle kommuner og fylkeskommuner

Hva styrer vår tjeneste?

• PPT er en støttetjeneste ift skole og elevers

opplæringssituasjon (mandat i oppl.loven § 5-6)

• PPT er en støttetjeneste ift barn under opplæringspliktig alder i deres utvikling (mandat i oppl.loven § 5-6 og snart i ny

barnehagelov § 40)

• Det er rektor som gir oss oppdraget (enkelthenvisninger) ift skole – ingen direktehenvisninger fra skole (hvorfor?)

• Det er bydelene som gir oss oppdraget ift før opplæringspliktig alder (

• Hva med systemrelatert arbeid?

• Et yrke i ”krysspress”

Juridisk (og etisk) utgangspunkt for opplæringen i norsk skole:

• Opplæringslova § 1-1. Formålet med opplæringa

• Opplæringa i skole og lærebedrift skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida og gi elevane og lærlingane historisk og kulturell innsikt og forankring.

• Opplæringa skal byggje på grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for

menneskeverdet og naturen, på åndsfridom, nestekjærleik,

tilgjeving, likeverd og solidaritet, verdiar som òg kjem til uttrykk i ulike religionar og livssyn og som er forankra i

menneskerettane.

• Opplæringa skal bidra til å utvide kjennskapen til og forståinga av den nasjonale kulturarven og vår felles internasjonale

kulturtradisjon.

• Opplæringa skal gi innsikt i kulturelt mangfald og vise respekt for den einskilde si overtyding. Ho skal fremje demokrati,

likestilling og vitskapleg tenkjemåte.

• Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og

holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Dei skal få utfalde

skaparglede, engasjement og utforskartrong.

• Elevane og lærlingane skal lære å tenkje kritisk og handle etisk og miljøbevisst. Dei skal ha medansvar og rett til

medverknad.

• Skolen og lærebedrifta skal møte elevane og lærlingane med tillit, respekt og krav og gi dei utfordringar som fremjar

danning og lærelyst. Alle former for diskriminering skal motarbeidast.

• § 1-3. Tilpassa opplæring og tidleg innsats

• Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten.

• På 1. til 4. årstrinn skal kommunen sørgje for at den tilpassa opplæringa i norsk eller samisk og

matematikk mellom anna inneber særleg høg

lærartettleik, og er særleg retta mot elevar med svak

dugleik i lesing og rekning.

• § 2-8. Særskild språkopplæring for elevar frå språklege minoritetar

• Elevar i grunnskolen med anna morsmål enn norsk og samisk har rett til særskild norskopplæring til dei har tilstrekkeleg dugleik i norsk til å følgje den

vanlege opplæringa i skolen. Om nødvendig har slike elevar også rett til morsmålsopplæring (i eller på?), tospråkleg fagopplæring eller begge delar.

• Morsmålsopplæringa kan leggjast til annan skole enn den eleven til vanleg går ved.

Hva er morsmål? Ulike definisjoner:

• I den «folkelige definisjonen» heter det at morsmål er det språket man tenker på, drømmer på, teller på

osv.

• Morsmålet kan defineres som det språket barnet lærer først.

• Hvis en velger å legge vekt på ferdighet eller

kompetanse, vil en kunne si at morsmålet er det språket en behersker best.

• Fra en funksjonssynsvinkel kunne en si at morsmål er det språket en bruker mest, og

• fra en holdningssynsvinkel kunne en hevde at

morsmål er det språket en identifiserer seg med.

• Et tospråklig minoritetsbarns morsmål er et språk som snakkes i barnets hjem, enten av begge foreldrene eller av den ene av

foreldrene, i kommunikasjon med barnet.

Barnet kan derfor ha to morsmål.

• M.a.o. ingen klar definisjon

Oslo

• Et Norge i miniatyr

– mange og sammensatte utfordringer (resten av Norge følger etter)

• Ulikheter i byen

• Segregert by?

• Enorm vekst

– Ett nytt klasserom i uka

• Min språk vokser mest, og det vokser mest i de deler av byen der det allerede er mange med min.språklig bakgrunn

PPTs samarbeidspartnere

 BUP, Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (helse)

 Barnehabiliteringsteam (helse)

 Statlige kompetansesentra (utdanning)

 Barnevern

• (Det er PPT som er sakkyndig i forhold til opplæringsloven)

BUP, Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (helse)

BUP er et poliklinisk tilbud, knyttet til helseforetakene, som kan tilby:

- Tverrfaglig utredning - Diagnostisk vurdering

- Behandling av ulike barnepsykiatriske symptomer og tilstander, for eksempel tristhet, depresjon, angst, tvang, uro,

konsentrasjonsvansker med psykiske tilleggsvansker,

spisevansker, samspillsvansker eller andre psykiske plager.

- Henvisning til BUP skal skje via lege. Barnevern har i visse

tilfeller henvisningsrett. St.m. 18 varsler utprøving av henvisning fra PPT i 4 områder.

Barnehabiliteringsteam (helse)

• Barnehabiliteringstjenestens målgruppe er

funksjonshemmede og kronisk syke barn med behov for tverrfaglige, omfattende tjenester. Barn med

nevrologisk betinget sykdom eller skade utgjør

hovedtyngden. De fleste team har barn i alderen 0- 18 år.

• Henvisning til barnehabiliteringen skal skje via lege.

Statlige kompetansesentra

• Statlige kompetansesentra (Statped) er organisert under

Utdanningsdirektoratet. Inndelt i fem regioner nord, midt, vest og sør/øst

• Statped tilbyr spesialpedagogiske tjenester som det ikke er rimelig å forvente at kommune/fylkeskommune kan yte på egen hånd.

• Statped kan tilby tjenester når kommune/fylkeskommune kan dokumentere at de har utredet og satt i verk tiltak, uten ønskede

resultater eller når kommune/fylkeskommune ikke kan ha tilstrekkelig kompetanse selv.

• Henvisning til Statped skjer fra PPT (i Oslo via Utdanningsadministrasjonen (UDA))

• Statped tilbyr bl.a. tjenester innenfor områdene: Store sammensatte språk-, tale-, og stemmevansker, lese- og skrivevansker,

hørselsvansker, synsvansker, store sammensatte lærevansker.

Barnevernet

• Barnevernets hovedoppgave er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid, samt å bidra til at barn og unge får trygge oppvekstvilkår.

• § 15-3 i Opplæringsloven: Opplysningsplikt til barneverntenesta ”… Utan hinder av teieplikta skal personalet av eige tiltak gi opplysningar til

barneverntenesta når det er grunn til å tru at eit barn blir mishandla i heimen eller når det ligg føre andre former for alvorleg omsorgssvikt, jf. §§ 4-10 til 4-12 i lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntenester, eller når eit barn har vist

vedvarande alvorlege åtferdsvanskar, jf. § 4-24 i den same lova. Også etter pålegg frå dei organa som er ansvarlege for å gjennomføre lov 17. juli 1992 nr.

100 om barneverntenester, skal personalet gi slike opplysningar.”

• PPT Oslo samarbeider fast med barnevernet i utvidet ressursteam på skolene, samt i forhold til enkeltsaker.

• En kan ringe barnevernet i bydel og drøfte bekymring anonymt

Hvem er pliktsubjektet ?

• Hvem skal sikre at elevene får opplæring i tråd med lovverket?

• Rektor skal sørge for at opplæringen

tilpasset evnene og forutsetningene hos den enkelte elev, lærling og lærekandidat.

• Når rektor ikkje klarer dette må rektor be om

et sakkyndig råd

Når det gjelder elever som ikke har et forsvarlig utbytte av ordinær opplæring må rektor sikre følgende:

• å legge opplæringen til rette på en slik måte at elevene skal ha en rimelig mulighet til å nå kompetansemålene i læreplanene for fag,

– jfr. opplæringsloven 2-3 Innhald og vurdering i grunnskoleopplæringa og § 3-4 Innhald og vurdering i den vidaregåande opplæringa.

– Dersom eleven etter sakkyndig vurdering skal avvike fra noen av disse bestemmelsene skal det fremgå av vedtak om spesialundervisning og elevens individuelle opplæringsplan (IOP).

• at elever med rett til spesialundervising får det totale antall timer i fagene som andre elever (jf parallellkjøring)

– jfr. opplæringsloven § 2-2 Omfanget av grunnskoleopplæringa i tid og

§ 3-2 Omfanget av den vidaregåande opplæringa i tid, samt føringene i rundskriv Udir – 08-2010 Kunnskapsløftet – om fag og timefordeling for grunnskolen og tilbudsstrukturen i videregående opplæring.

– Dersom eleven etter sakkyndig vurdering skal avvike fra noen av disse bestemmelsene, skal det fremgå av vedtak om spesialundervisning og elevens individuell opplæringsplan.

• at elever i grunnskolen med rett til spesialundervisning får oppfylt retten til å gå på nærskolen jfr. opplæringsloven § 8-1 Skolen

• elever med rett til spesialundervisning får oppfylt retten til å tilhøre en klasse eller basisgruppe jfr. opplæringsloven § 8-2 Organisering av elevane i grupper. Dersom eleven skal ha avvik fra denne bestemmelsen må det fremgå av vedtak om

spesialundervisning og i elevens individuelle opplæringsplan.

• at spesialundervisningen blir gjennomført av lærere med relevant faglig kompetanse jfr. opplæringsloven

§ 10-1. Dersom skolen ikke har lærere med relevant kompetanse, skal rektor se til at lærerne tilegner seg denne kompetansen jfr. opplæringsloven § 10-8.

• at det avsettes nødvendige pedagogiske ressurser for å gjennomføre spesialundervisningen i tråd med elevenes enkeltvedtak (økonomi er aldri et

vurderingstema).

Hva oppleves som problemet i skolen?

• Hvilke elever henvises til PPT?

– Er det noe i drikkevannet?

• Hvordan jobber Osloskolen

• Hvordan supporter PPT Osloskolen?

• HH (handlingshjulet)

• HRM (handlingsrom-modellen)

• NSL (Norsk Som Læringsspråk)

Fire hovedgrupper

• Elevatferd (- og læringsmiljø, herunder konsentrasjon og oppmerksomhetsvansker)

• Språk

• Svak skolefaglig fungering

• Nevrologisk betingede vansker

En ”vanlig” klasse

1-5% av elevene

10-15% av elevene

80% av elevene

Hvor skal innsatsen

legges, og for hvem? Hvor legger PPT sine

anbefalinger?

§ 2-8

• Kommunen skal kartleggje kva dugleik

elevane har i norsk før det blir gjort vedtak

om særskild språkopplæring. Slik kartlegging

skal også utførast undervegs i opplæringa for

elevar som får særskild språkopplæring etter

føresegna, som grunnlag for å vurdere om

elevane har tilstrekkeleg dugleik i norsk til å

følgje den vanlege opplæringa i skolen.

Når elever ikke lærer, har vi en utfordring?

• Hvor godt kjenner vi til læringsgrunnlaget?

• Hvor godt kjenner vi til evner og

forutsetninger hos den enkelte elev?

• Hvor godt er eleven kartlagt?

• Hvordan vet vi om undervisningen treffer?

Inn sansing SM KTM LTM

"Ansvar for andres læring"

?

?

Inn sansing SM LTM KTM

strukturerprosesser

TYPE

ORGANISERING

FREMMER TYPE LÆRING

FAVORISERER TYPE ELEVER

Strukturert organisering (sterkt pedagogstyrt – ikke anno 1953 – kan også være

strukturert gruppearbeid)

Gode basiskunnskaper, godt grunnlag for å lære å

lese og skrive, basisferdigheter

Alle elever, spesielt de med oppmerksomhet og kons.

vansker, samt de svakeste evnemessig

Middels struktur (gruppearbeid med løse

rammer – mye valg)

Godt ordforråd, god anvendelse av språk og

trening i refleksjon

De fleste elever, med normale evner og oppover.

Svake elever (spes. med dårlig språk er utsatt) Selvregulert, frilek med

løs struktur. Utstrakt bruk av valg, selvbestemmelse, gå fra aktivitet til aktivitet.

Kreativitet og sosial samhandling

De sterkeste, sosialt sterke, de selvhevdende, de med

solide evnemessige forutsetninger

PPT i systemet?

• § 5-6 i Opplæringslova

• ”Tenesta skal hjelpe skolen i arbeidet med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling for å leggje opplæringa betre til rette for elevar med særlege behov. Den pedagogisk-psykologiske tenesta skal sørgje for at det blir utarbeidd sakkunnig vurdering der lova krev det.”

Hva er spesialundervisning?

• Mange har et uklart syn på hva

spesialundervisning er og hvordan denne skal gis, knyttet til innholdet i opplæringen

• Spesialundervisning skal knyttes til innholdet i opplæringen.

• Innholdet i opplæringen er Læreplan i fag, det

som står på timeplanen og er knyttet til fag og

timefordeling

• Man kan ikke få spesialundervisning i

konsentrasjons- og oppmerksomhetsvansker – dette er årsaken til at man eventuelt skal få

spesialundervisning

• Man kan ikke få spesialundervisning i studieteknikk eller læringsstrategier – dette er metoder man skal bruke i spesialundervisningen

• Dersom man skal ha spesialundervisning i

grunnleggende ferdigheter så må dette knyttes til

fagene man har på timeplanen – og grunnleggende

ferdigheter i norsk er noe annet enn matematikk

• Dersom man skal ha spesialundervisning i noe annet enn det som er innholdet i skolen så må man foreta et bortvalg – dvs man må velge bort noe av innholdet i læreplanen til fordel for det man skal ha spesialundervisning i

• Et eksempel er sosial kompetanse – enten så må dette trenes på i fagene man har på

timeplanen, eller så må man ha det i stedet for

et fag (eks – bytte ut naturfag mot trening i sosial

kompetanse…….?).

• Fag- og timefordelingen skal ikke fravikes – et stort paradoks er at elever tas ut av timer i andre fag for å få den spesialundervisningen de har vedtak på –

resultat: de blir ikke bare dårlige i det faget de har vansker med, men de går glipp av viktig kunnskap i andre fag – og må senere i løpet ha § 5-1 også i disse fagene….

• Viktig prinsipp: all spesialundervising bør

parallellkjøres eller på annen måte sørge for at man

ikke går glipp av fag

Den sakkunnige vurderinga § 5-1

• Historisk utvikling fra individ til helhet / mindre klientifisering?

• 5 krav til hva PPT skal uttale seg om:

– 1) elevens utbytte av det ordinære opplæringstilbodet

– 2) lærevanskar hjå eleven og andre særlege forhold som er viktige for opplæringstilbodet

– 3) realistiske opplæringsmål for eleven

– 4) om ein kan hjelpe på dei vanskane eleven har innanfor det ordinære opplæringstilbodet

– 5) kva for opplæring som gir eit forsvarleg opplæringstilbod – Et helt avgjørende tema er: begrunne anbefalinger

LOVGRUNNLAG: RETT TIL SPESIALUNDERVISNING

• Retten til spesialundervisning er hjemlet i opplæringsloven § 5-1 om rett til spesialundervisning som slår fast følgende:

– ”Elevar som ikkje har eller som ikkje kan få tilfredstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbodet, har rett til

spesialundervisning.

– I vurderinga av kva som skal givast, skal det særleg leggast vekt på utviklingsutsiktene til eleven.

– Opplæringstilbodet skal ha eit slikt innhald at det samla tilbodet kan gi eleven eit forsvarleg utbytte av opplæringa i forhold til andre elevar og i forhold til dei opplæringsmåla som er

realistiske for eleven. Elevar som får spesialundervisning, skal ha det same totale undervisningstimetallet som gjeld andre elevar, jfr. §§ 2-2 og 3-2.”

Den spesialpedagogiske tiltakskjeden

• Samarbeid med elev og foresatte

• Tilpasset opplæring og tidlig innsats

• Skolens vurdering av elevenes utbytte av den ordinære opplæringen, tilpasset opplæring og behov for spesialundervisning

• Skolens ressursteam (drøfting av elevens vansker, råd gis av PPT)

• Samtykke fra foresatte/elev (om elev/foresatte ønsker utredning)

• Henvisning til PPT (det er skolen som er pliktsubjekt og skal gjøre undersøkelser)

• Sakkyndig vurdering (jf krav til innhold)

• Samtykke fra foresatte/elev til å iverksette spesialundervisning (etter sakkyndig)

• Vedtak om spesialundervisning (jf krav til innhold)

• Individuell opplæringsplan (IOP, innhold, form, status og funksjon)

• (likeverdsvurdering av IOP (NB lokal Oslo-variant som nå er avviklet))

• Halvårsvurdering (innhold, form, status og funksjon)

• Behandlingstid

• Jf. HandlingsHjulet (egen powerpoint)

SKOLENS RESSURSTEAM

• Rektor har ansvar for at skolen har et ressursteam. Ressursteamet skal være rådgivende instans for rektor i saker som angår tilpasset opplæring, tidlig innsats og

spesialundervisning. Ressursteamet skal bestå av en fra skolens ledelse, PP- rådgiver og ansatte med relevant og nødvendig spesialpedagogisk/pedagogisk kompetanse. Skolens ressursteam gir råd om hvilke tiltak som bør iverksettes, både på system- og individnivå.

• Ressursteamet skal i samarbeid med skolens øvrige ansatte gi rektor råd om følgende:

– tiltak innenfor ordinær tilpasset opplæring

– om eleven har forsvarlig utbytte av det ordinære opplæringstilbudet – om eleven skal henvises til PPT for utredning

– hvordan skolen skal kartlegge, gjennomføre og evaluere tiltak innenfor ordinær tilpasset opplæring før henvisning til PPT

– kompetanseheving innenfor ordinær tilpasset opplæring og spesialundervisning – organisering av spesialundervisningen

– om det skal innhentes ekstern veiledning og/eller kartlegging

Særskilt ressursteam

• Hver vår og høst avholdes et særskilt ressursteam til en systematisk gjennomgang av alle elever med vedtak om spesialundervisning som skal gi tilbakemelding til rektor om følgende:

– relevansen av den sakkyndige vurderingen

– opplæringsmålene i IOP (innholdet i spesialundervisningen) – omfanget av spesialundervisningen

– organisering av spesialundervisningen

– om en må foreta justeringer for at eleven skal ha et forsvarlig utbytte av opplæringen.

– om spesialundervisningen skal fortsette eller om eleven kan nyttegjøre seg den ordinære opplæringen.

• Før skolen henviser en elev til PPT skal saken være drøftet med PPT i ressursteam og det skal være utarbeidet en

pedagogisk rapport som følger henvisningen. Den pedagogiske rapporten skal innholde følgende:

– kartlegginger av elevens måloppnåelse knyttet til kompetansemålene i fagene og deler av fagene

– beskrivelse av tilpasninger som er utprøvd og evaluert, herunder organisering og skolens kompetanse

– opplæringsstedets forutsetning for å kunne gi tilpasset opplæring

– elevens utbytte av opplæringstilbudet

– lærernes vurdering av behov for avvik fra læreplanen

• Dersom den sakkyndige vurderingen ikke lengre er relevant, eller eldre enn 3 år, skal det sammen med PPT gjøres en

vurdering av om eleven skal henvises til PPT for ny sakkyndig vurdering eller om eleven kan følge ordinær tilpasset opplæring.

PPT kan ikke skrive ny sakkyndig uten at foresatte skriftlig har samtykket i dette.

• Ved henvisning av elever som har vedtak om

spesialundervisning skal også IOP og halvårsrapport legges ved pedagogisk rapport.

• Uttalelser fra leger, psykologer, BUP etc kan ikke anvendes som grunnlag for å fatte vedtak om § 5-1. Det er PPT som er kommunens sakkyndige organ i forhold til opplæringslovens kap 5. PPT kan anvende / bruke andres utredninger som del av sin vurdering

• Før rektor fatter vedtak om spesialundervisning skal det foreligge en sakkyndig vurdering.

• PPT skal utrede elevens behov for spesialundervisning og gi en tilrådning om omfang, innhold og organisering av spesialundervisningen jfr. § 5-3 Sakkunnig vurdering:

”Før kommunen eller fylkeskommunen gjer vedtak om spesialundervisning etter

§ 5-1 eller vedtak om spesialpedagogisk hjelp etter § 5-7, skal det liggje føre ei sakkunnig vurdering av dei særlege behova til eleven. Vurderinga skal vise om eleven har behov for spesialundervisning, og kva for opplæringstilbod som bør givast.

Den sakkunnige vurderinga skal blant anna greie ut og ta standpunkt til:

– eleven sitt utbytte av det ordinære opplæringstilbodet

– lærevanskar hjå eleven og andre særlege forhold som er viktige for opplæringa

– realistiske opplæringsmål for eleven (på LK06 nivå)

– om ein kan hjelpe på dei vanskane eleven har innanfor det ordinære opplæringstilbodet

– kva for opplæring som gir eit forsvarleg opplæringstilbod.

Vurderingstema:

• Ovennevnte punkter, om hva den sakkyndige vurderingen skal utrede og ta stilling til, er ikke uttømmende. PPT må derfor vurdere om det er andre forhold som må tas med i betraktning for å kunne gjennomføre en faglig forsvarlig vurdering.

• PPT skal i det sakkyndige rådet til rektor ha

utredet og gi tilråding om innholdet, omfanget og organiseringen av den ordinære

opplæringen kan gi eleven et forsvarlig utbytte av

opplæringstilbudet.

Oppl.lovens § 2-3

• Innhold:

Under dette punktet skal PPT utrede om eleven kan følge

læreplanverket for Kunnskapsløftet og kompetansemålene i de ulike læreplanene for fag. Dersom eleven har behov for avvik fra kompetansemålene i fag må PPT tilrå hvilke opplæringsmål

som er realistisk for eleven.

• Omfang:

Under dette punktet skal PPT utrede elevens behov for avvik fra bestemmelse i fag- og timefordelingen. Dersom eleven har

behov for avvik fra fag- og timetallet i fagene skal PPT tilrå hvor stor andel av undervisningstiden som skal avvikes. Omfanget av den tiden eleven skal arbeide med egen individuelle

opplæringsplan skal oppgis i årstimer (60 minutter).

• Organisering:

Under dette punktet skal PPT utrede elevens behov for avvik fra opplæringslovens bestemmelser om hvordan opplæringen skal organiseres jfr. opplæringsloven § 8-2. Dersom elever i

grunnskolen har behov annen organisering skal PPT gi tilråding om hvilke organisering som gir eleven et forsvarlig utbytte av opplæringen.

• Dersom eleven er i behov for å få opplæring på en alternativ

opplæringsarena må dette vurderes i tråd med Udir 3-2010 Bruk av alternative opplæringsarenaer i grunnskolen.

• Dersom sakkyndig vurdering ikke oppfyller lovens krav og

kommunale føringer som vist ovenfor kan rektor be PPT om en ytterligere presisering og konkretisering.

• Den sakkyndige vurderingen er ikke bindende for kommunen, men er en rådgivende uttalelse til rektor som skal fatte vedtaket.

• Dersom rektor velger å se bort fra det sakkyndige rådet har rektor utvidet begrunnelsesplikt og skal da i vedtaket begrunne hvordan skolen kan gi en forsvarlig opplæring uten å følge det sakkyndige rådet

• Elever med særskilte behov skal få et forsvarlig utbytte av opplæringen

• § 5-1 Rett til spesialundervisning

Elever som ikkje har eller som ikkje kan få tilfredstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbudet, har rett til spesialundervisning. I vurderinga av kva for opplæringstilbod som skal givast, skal det særlig leggjast vekt på utviklingsutsiktene til eleven. Opplæringstilbodet skal ha et slikt innhald at det samla tilbodet kan gi eleven eit forsvarlig utbytte av opplæringa i

forhold til andre elevar og i forhold til dei opplæringsmåla som er realistiske for eleven. Elevar som får spesialundervisning skal ha de samme fagene og det same totale undervisningstimetalet som gjeld andre elevar.

• Dersom en skal dispensere fra fag- og timefordelingen skal det foreligge særlige grunner og skal kun benyttes i spesielle tilfeller. Dette krever da grundige begrunnelser og det skal foretas vurderinger av hva som skal være i stedet for.

• For å kunne ta stilling til elevenes utbytte av det ordinære

opplæringstilbudet og hva som er et forsvarlig opplæringstilbud kreves det kjennskap til læreplan, lokale forhold på skolen, § 5-1, men også god kjennskap til andre deler av opplæringsloven for eksempel:

• § 2.2 Omfanget av grunnskoleopplæringa i tid (Udir 8/2010)

• § 2.3 Innhold og vurdering i grunnskoleopplæring (Forskrift §1.1 Opplæringa i grunnskolen) - Læreplanverket

• Tilsvarende bestemmelser for vgs

• § 8.2 Organisering av elevene i grupper – (Udir 3/2010 Alternative opplæringsarenaer)

• § 9a Elevens rett til godt psykososialt miljø

• Samt inngående kjennskap til LK06

Hva er vurderingsgrunnlaget ift 5-1?

• Tilfredsstillende utbytte av opplæringen:

– Dersom eleven, ut fra sine evner og forutsetninger, i

tilstrekkelig grad søker utfordringer og utviklet seg faglig, sosialt og personlig som følge av ordinær tilpasset

opplæring er utbyttet tilfredsstillende.

• Når vi skal vurdere det må vi se det opp mot:

– Innholdet i opplæringen (§ 2-3, fag- kan eleven ha alle fagene og kan eleven følge målene i læreplanen?)

– Omfanget av opplæringen (§ 2-2, kan eleven ha alle timene som lov og læreplan sier at de skal ha på trinnet?)

– Organiseringen (§ 8-2, kan eleven følge den organiseringen som er på trinnet, eller må eleven ha noe annet?)

Utbytte av det ordinære opplæringstilbudet

• Hva er det ordinære opplæringstilbudet? Det ordinære opplæringstilbudet er beskrevet i Læreplanverket for

kunnskapsløftet og operasjonaliseres i lokalt læreplanarbeid.

• Vurdering av det ordinære opplæringstilbudet forutsetter kjennskap til Læreplanverket for kunnskapsløftet og lokale læreplaner

• PPT må avveie behovet for særskilte individuelle tilpasninger opp mot bestemmelsene i Læreplanverket for KL. Følge vanlig fag- og timefordeling så langt det er rimelig og meningsfylt.

• Må angi avvik om nødvendig

• Utgangspunkt i kompetansemålene i læreplanene for fag

• Må kjenne til de lokale læreplanene – hvordan har skolen operasjonalisert LK06?

• Synliggjøre hvilke opplæringsmål/kompetansemål eleven skal

jobbe mot i de fagene hvor det tilrådes spesialundervisning: Hvilke opplæringsmål/kompetansemål eleven skal jobbe mot i de fagene hvor det tilrådes at eleven skal ha spesialundervisning

Når skal en elev har spesialundervisning

• Når eleven skal ha noe annet enn de andre elevene på samme trinn

– Relatert til:

• Innhold

• Omfang eller

• Organisering av opplæringen

• Vi må stilling til:

– Kan eleven oppnå målene innen faget eller deler av faget?

– Skal eleven ha de samme fag og det samme timeantallet som andre elever

– Må eleven ha en så annerledes organisering at det ikke lar seg gjøre å gjøre dette innen ordinær tilpasset opplæring?

5-1 ?

Innhold? (§ 2-3) Omfang? (§ 2-2)

Organisering?

(§ 8-2)

Ja / Nei

Ja / Nei

Da skal du vurdere om eleven må ha noe annet når det gjelder?

Ja / Nei

Ja / Nei

Lurer du på om eleven skal ha spes.uv?

område område område område område

Svært lav måloppnåelse / nedre grense for å kunne følge trinnets- og klassens plan

Elev X

Elev Y

Spesialunder- visning som avvik fra læreplanen SKOLENS HANDLINGSR OM i

spenningsfeltet mellom ordinær opplæring og spesialunder- visning som organisatoriske tiltak for å nå målene i læreplanen måloppnåels

e

Walter Frøyen PPT Oslo

Avvik fra LK06

Å beskrive avvik fra LK06 kan være der eleven har svært store til total avvik fra opplæringsmålene i LK06 for fag.

• Mål for opplæringen som beskrives i IOP skal være konkrete. PPT anbefaler mål på LK06 ”nivå” og presisjon, mens skolene skal bryte disse ned.

• Innholdet som beskrives i IOP henspeiler på hvilket innhold man skal jobbe med i fagene for å oppnå målene som er satt

• IOP skal beskrive omfanget av spesialundervisningen. Dvs man skal beskrive hvor mange årstimer skal eleven ha en egen plan som er annerledes enn det som er beskrevet i LK06.

• IOP skal beskrive områder der eleven har mindre avvik fra kompetansemålene i fag slik de er fastsatt i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Her er det meningen at man skal beskrive selve målene og ikke omhandle områder der de har

mindre avvik. Man skal beskrive hvilke FAG skal eleven ha spesialundervisning i og hvilke mål som skal settes i de enkelte fagene der de avviker fra

læreplanen.

• områder der eleven får ekstra hjelp for å kunne nå kompetansemålene i fag slik de er fastsatt i Læreplanverket for Kunnskapsløftet (denne er den mest uvanlige formen for spesialundervisning og ligger meget tett opp til § 1-3).

• områder der eleven har store avvik fra kompetansemålene i fag slik de er fastsatt i Læreplanverket for Kunnskapsløftet kommentar som over

Noen nøkkelbegreper:

• Likeverdig opplæring - ikke optimal opplæring

• Spesialundervisning er i stedet for noe - ikke i tillegg

– Fag- og timefordelingen gjelder for ALLE elever med mindre det er gitt et sakkyndig råd fra PPT om avvik fra denne, noe som kun skal brukes i helt spesielle tilfeller

• Spesialundervisning er avvik fra læreplanen - er i behov av en egen læreplan (dvs en Individuell Opplærings Plan – IOP, en avviksplan)

• Spesialundervisning innebærer ofte reduksjon av opplæringsmål

• Spesialundervisning må knyttes til kunnskapsløftet

• Spesialundervising som avvik fra læreplanen for trinnet

• Spesialundervisning som alternativ organisering for å nå målene

Tre eksempler på sakkyndige vurderinger:

• For en elev som har

spesialundervisning i alle fag og som også har bortvalg av fag

• For en elev som har

spesialundervisning i noen fag

• En som har spesialpedagogisk hjelp i

førskolen

INDIVIDUELL OPPLÆRINGSPLAN (IOP)

• Når det er gjort vedtak om spesialundervisning, har rektor har ansvar for at det blir utarbeidet en individuell opplæringsplan jfr. opplæringsloven § 5-5 Unntak frå reglane om innhaldet i opplæringa, første ledd hvor det heter:

”Reglane om innhaldet i opplæringa i denne lova og i forskrifter etter denne lova gjeld for spesialundervisning så langt dei passar. For elev som får spesialundervisning, skal det utarbeidast individuell

opplæringsplan. Planen skal vise mål for og innhaldet i opplæringa og korleis ho skal drivast. Også avvikande kontraktsvilkår for l

ærlingar kan fastsetjast i den individuelle opplæringsplanen.”

• Det skal utarbeides realistiske opplæringsmål for eleven. Den individuelle opplæringsplanen skal vise:

– mål og innhold for opplæringen – omfang av opplæringen

– organisering av opplæringen

• Opplæringsloven stiller ikke krav om at foresatte skal godkjenne elevens IOP, men opplæringsloven § 5-5 legger vekt på

elevens/foresattes medvirkning i utformingen av den. Skolen må derfor iverksette spesialundervisningen selv om det ikke er kommet til enighet med eleven/foresatte om innholdet i IOP.

• Opplæringsmålene i IOP må være så konkrete, tydelige og målbare at læringsresultatene kan måles i halvårsvurderingen.

• Grunnlaget for vurdering med karakter er kompetansemålene i læreplanene for fag slik de er fastsatt i Læreplanverket for

Kunnskapsløftet og elever med spesialundervisning har samme rett/krav til å bli vurdert med karakterer med mindre det er søkt om fritak for vurdering med karakter* eller at det er bortvalg av fag.

• Hvordan ser vår IOP ut? Ett eksempel

• Hvordan ser vår

halvårsvurdering ut? Ett

eksempel

• Rektor må sikre spesialundervisnings effekt, og den sakkyndig

vurderingens relevans blir vurdert kontinuerlig. Skolen skal hvert halvår utarbeide en skriftlig vurdering av opplæringen eleven har fått samt

utviklingen til eleven jfr. § 5-5, andre ledd Unntak frå reglane om innhaldet i opplæringa:

”Skolen skal kvart halvår utarbeide skriftleg oversikt over den

opplæringa eleven har fått, og ei vurdering av utviklinga til eleven.

Skolen sender oversikta og vurderinga til eleven eller til foreldra til eleven og til kommunen eller fylkeskommunen.”

• Vurderingen av tiltakene og elevens utvikling må gjøres i forhold til målene i den individuelle opplæringsplanen, og holdes opp mot den sakkyndige vurderingen. I halvårsvurderingen må også undervisningsmetoder,

organisering og omfang av spesialundervisningen vurderes.

• Dersom vurderingen viser at elevens behov for spesialundervisning er endret, må IOP revideres, og ved større endringer må nytt vedtak vurderes.

Halvårsvurderingen skal i slike tilfeller, sammen med annen informasjon til eleven/foresatte, fungere som et forhåndsvarsel, jfr. forvaltningslovens § 16.

• Forhåndsvarslingen skal også gjelde i de tilfeller hvor PPT, etter spørsmål fra skolen vurderer at eleven ikke lenger har behov for spesialundervisning.

• I tillegg til vurderingen av elevens IOP, skal elever som det ikke er søkt fritak for ha vurdering med karakter. Vurderingsform og krav er de samme for disse

elevene som elever uten spesialundervisning.

• Halvårsvurderingen skal sendes eleven/foresatte. Skolens eksemplar oppbevares i elevens mappe.

• Halvårsvurderingen er et nyttig redskap for PPT når det gjelder å holde kontinuitet i oppfølgingen av eleven.

§ 2-6 Teiknspråkopplæring i grunnskolen

Elevar som har teiknspråk som førstespråk eller som etter sakkunnig vurdering har behov for slik opplæring, har rett til grunnskoleopplæring i og på teiknspråk. Omfanget av

opplæringa i tid og innhaldet i opplæringa fastsetjast i forskrifter etter §2-2 og § 2-3 i denne lova.

§ 2-14 Punktskriftopplæring m.m.

Sterkt svaksynte og blinde elevar har rett til nødvendig opplæring i punktskrift og opplæring i bruk av nødvendige tekniske hjelpemiddel. Elevane har også rett til nødvendig opplæring i å ta seg fram på skolen, til og frå skolen og i heimemiljøet. Omfanget av opplæringa i tid og innhaldet i opplæringa i blir fastsett i forskrift etter § 2-2 og ! 2-3 i denne lova. Før det blir gjort vedtak om slik opplæring, skal det liggje føre sakkunnig vurdering.

Foreldresamarbeid

• Foreldre har rettigheter knyttet til samarbeid etter opplæringsloven og forvaltningsloven

- Foreldre kan kreve undersøkelse av om eleven har behov for spesialundervisning og evt. hva slags undervisning eleven trenger (ansvar skole, pliktsubjekt)

- Før det utarbeides sakkyndig vurdering må foreldrene samtykke - Foreldre må samtykke før det fattes enkeltvedtak

- Foreldre kan kreve innsyn i sakens dokumenter - Foreldre kan klage på enkeltvedtak

- Foreldre skal motta halvårsrapport

God kommunikasjon med foreldre:

• Å involvere foreldrene så raskt som mulig

• Å tilby alternative møtetider/møtesteder

• Å vise ydmykhet i møte med foreldre

• Å vise at man bryr seg om barnet/ungdommen, og at det er utgangspunket for samarbeidet

• Å fokusere på det man ønsker å oppnå, ikke på det man ikke ønsker

• Å være presis og unngå vage beskrivelser

• Å være sikker på at foreldrene forstår

• Å sikre et felles ståsted om utfordring og invitere til samarbeid

• Å lytte aktivt

• Å si hva du kan gjøre, og hva du ikke kan gjøre

• Å unngå skyttergraver og klandring av foreldre

• Å fokusere på realistiske endringer

• Å uttrykke tro på endring

• Å avklare oppfølging, møtepunkter og omfang i videre kontakt (ref: Udir-Foreldresamarbeid)

• Har alle et årshjul som beskriver aktivitet?

• Hvor detaljert bør det være?

• Resultatansvar må synliggjøres og resultater må kunne måles

• Vi MÅ tenke nytt i skole og PPT – dagens sakkyndige råd har ikke god nok effekt ift elevens læringsresultater

• Og vi ender opp med å klientifisere elevene ved kun å drive utredning av enkeltelever

• Vi må jobbe tettere sammen og være tettere på.