ENDELIG TILSYNSRAPPORT

(1)

1 17.11.2017

ENDELIG

TILSYNSRAPPORT

Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen

Nord-Odal kommune - Nord-Odal ungdomsskole

Arkivkode 2017/895

Tidsrom: februar 2017 – november 2017

Nord-Odal kommune: Postmottak Herredsveien 2, 2120 SAGSTUA Fylkesmannens tilsynsgruppe: Anne Lise Slåtsveen Feiring, tilsynsleder

Jørn Olav Authen, revisor

Kontaktperson i Nord-Odal kommune: Gro Irene Holt, etatsleder Oppvekst og kultur Kontaktperson ved Nord-Odal ungdomsskole: Eva Oppi Trøftbråten, rektor

(2)

2

Innholdsfortegnelse

Sammendrag ... 3

1. Innledning ... 5

2. Om tilsynet med Nord-Odal kommune – Nord-Odal ungdomsskole ... 5

2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler ... 5

2.2 Tema for tilsynet... 5

2.3 Om gjennomføringen av tilsynet ... 6

3. Skolens arbeid med opplæringen i fag ... 6

3.1 Rettslige krav ... 6

3.2 Fylkesmannens undersøkelser ... 8

3.3 Fylkesmannens vurderinger ...14

3.4 Fylkesmannens konklusjon ...17

4. Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte ...19

4.1 Rettslige krav ...19

4.2 Fylkesmannens undersøkelser ...20

5. Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning ...28

6. Vurdering av behov for særskilt språkopplæring ...32

7. System for å vurdere og følge opp at kravene blir etterlevd ...35

8. Frist for retting av brudd på regelverket ...47

9. Skoleeiers frist til å rette ...49

Vedlegg: Dokumentasjonsgrunnlaget ...50

(3)

3

Sammendrag

Temaet for tilsynet ved Nord-Odal kommune, Nord-Odalungdomsskole, er rettet mot skolens kjernevirksomhet: skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Det overordnede målet med tilsynet er å bidra til at alle elever får et godt utbytte av opplæringen.

Hovedpunkter i tilsynet vil være:

• Skolens arbeid med opplæringen i fag

• Underveisvurdering for å øke elevenes læringsutbytte

• Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning

• Vurdering av behov for særskilt språkopplæring

• Skoleeiers system for å vurdere og følge opp at kravene blir etterlevd Tilsynet skal bidra til at Nord-Odal kommune som skoleeier sørger for at elevene:

• får kjennskap til og opplæring i målene som gjelder for opplæringen

• får tilbakemeldinger og involveres i eget læringsarbeid for å øke sitt utbytte av opplæringen

• får vurdert kontinuerlig hvilket utbytte de har av opplæringen

• blir fulgt opp og får nødvendig tilrettelegging når utbytte av opplæringen ikke er tilfredsstillende

Manglende etterlevelse av regelverket kan føre til at elevene ikke får realisert sine muligheter eller får lite utbytte av opplæringen.

Gjennomføring

07.02.2017: Fylkesmannen i Hedmark – varselbrev om tilsynet – Nord-Odal kommune -Nord-Odal ungdomsskole

30.03.2017: Nord-Odalkommune - Nord-Odalungdomsskole – innsending av egenvurderingsskjema og dokumentasjon

26.04.2017: Fylkesmannen i Hedmark – åpningsmøte og intervju

Uke 35: Fylkesmannen i Hedmark – sender foreløpig tilsynsrapportrapport 06.09.2017: Fylkesmannen i Hedmark – sluttmøte

13.09.2017: Nord-Odal kommune- Nord-Odal ungdomsskole - frist for kommentarer til foreløpig tilsynsrapport

01.03.2018 Nord-Odal kommune - Nord-Odal ungdomsskole – frist til å rette påleggene med korreksjonspunkter

Avdekkede brudd på regelverket

Fylkesmannen har konstantert fire brudd på regelverket i dette tilsynet, knyttet til følgende fire områder:

1. Skolens arbeid med opplæring i fag

2. Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte

3. Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning.

(4)

4 4. Særskilt språkopplæring

Status på rapporten og veien videre

I denne tilsynsrapporten er det fastsatt frist for retting av brudd på regelverket som er avdekket i tilsynet. Fristen er 01.03.2018. Skoleeier må innen denne datoen sende Fylkesmannen er erklæring om at bruddene på regelverket er rettet og en redegjørelse for hvordan bruddene er rettet.

Dersom brudd på regelverket ikke er rettet innen fristen, vil Fylkesmannen i Hedmark vedta pålegg om retting med hjemmel i kommuneloven § 60 d. Et eventuelt pålegg om retting vil ha status som enkeltvedtak og vil kunne påklages, jf. forvaltningsloven kapittel VI.

(5)

5

1. Innledning

Fylkesmannen åpnet 21.03.2017 tilsyn med skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen i Nord-Odal kommune. Undersøkelsene har vært på skolenivå ved Nord- Odal ungdomsskole og på skoleeiernivå.

Felles nasjonalt tilsyn 2014-17 handler om skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og består av tre områder for tilsyn: Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen (som denne rapporten omhandler), forvaltningskompetanse og skolebasert vurdering. Utdanningsdirektoratet har utarbeidet veiledningsmateriell¹ knyttet til tilsynet, og Fylkesmannen har gjennomført informasjons- og veiledningssamlinger.

Det er skoleeier som har det overordnede ansvaret for at kravene i opplæringsloven blir overholdt, jf. opplæringsloven § 13-10 første ledd. Skoleeier er derfor adressat for denne tilsynsrapporten.

I denne tilsynsrapporten er det fastsatt frist for retting av brudd på regelverket som er avdekket under tilsynet. Fristen er 01.03.2018. Dersom brudd på regelverket ikke er rettet innen fristen, vil Fylkesmannen i Hedmark vedta pålegg om retting med hjemmel i kommuneloven § 60 d. Et eventuelt pålegg om retting vil ha status som enkeltvedtak og vil kunne påklages, jf. forvaltningsloven kapittel VI.

2. Om tilsynet med Nord-Odal kommune – Nord-Odal ungdomsskole

2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler

Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler jf. opplæringsloven § 14-1 første ledd, jf.

kommuneloven kap. 10 A. Fylkesmannens tilsyn på opplæringsområdet er lovlighetstilsyn jf. kommuneloven § 60 b. Fylkesmannens tilsyn med offentlige skoler er

myndighetsutøvelse og skjer i samsvar med forvaltningsrettens regler for dette.

I de tilfeller Fylkesmannen konkluderer med at et rettslig krav ikke er oppfylt, betegnes dette som brudd på regelverket, uavhengig av om det er opplæringsloven eller forskrifter fastsatt i medhold av denne, som er brutt.

2.2 Tema for tilsynet

Temaet for tilsynet er rettet mot skolens kjernevirksomhet: skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Det overordnede formålet med tilsynet er å bidra til at alle elever får et godt utbytte av opplæringen.

Hovedpunkter i tilsynet vil være:

• Skolens arbeid med opplæringen i fag

• Underveisvurdering for å øke elevenes læringsutbytte

• Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning

• Vurdering av behov for særskilt språkopplæring

• Skoleeiers system for å vurdere og følge opp at kravene blir etterlevd

1 http://www.udir.no/Regelverk/regelverk/tilsyn/

(6)

6

Tilsynet skal bidra til at skoleeier som ansvarlig sørger for at elevene:

• får kjennskap til og opplæring i målene som gjelder for opplæringen

• får tilbakemeldinger og involveres i eget læringsarbeid for å øke sitt utbytte av opplæringen

• får vurdert kontinuerlig hvilket utbytte de har av opplæringen

• blir fulgt opp og får nødvendig tilrettelegging når utbytte av opplæringen ikke er tilfredsstillende

I tilsynet vurderer vi om elevene får dette på Nord-Odal ungdomsskole. Vi vurderer også om skoleeier har et forsvarlig system for å vurdere og følge opp at elevene får slik opplæring og oppfølging på alle skoleeiers skoler. Vi ser på om skoleeier skaffer seg informasjon om praksis på skolene, vurderer om skolene følger regelverket og setter inn tiltak dersom de ikke følger regelverket. Vi vurderer om skoleeier gjør dette tilstrekkelig og ofte nok til å sikre at skolene følger regelverket.

Manglende etterlevelse av regelverket kan medføre at elevene ikke får realisert sine muligheter eller får lite utbytte av opplæringen.

2.3 Om gjennomføringen av tilsynet

Tilsyn med Nord-Odal kommune ble åpnet gjennom brev 21.03.2017. Skoleeier er blitt pålagt å legge frem dokumentasjon for Fylkesmannen med hjemmel i kommuneloven § 60 c.

Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner er basert på skriftlig dokumentasjon og opplysninger fra intervju, se vedlegg.

3. Skolens arbeid med opplæringen i fag

3.1 Rettslige krav

Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med

opplæringen i fag. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til.

Rektor skal sikre at opplæringens innhold er knyttet til kompetansemål i faget Undervisningspersonalet skal tilrettelegge og gjennomføre opplæringen etter

Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06), jf. opplæringsloven § 2-3 og forskrift til opplæringsloven § 1-3. Det betyr at opplæringen skal ha et innhold som bygger på kompetansemålene i læreplanen og bidrar til at disse blir nådd. Rektor må organisere skolen slik at dette blir ivaretatt, jf. opplæringsloven § 2-3.

Rektor skal sikre at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til mål for opplæring og hva som blir vektlagt i vurdering av elevens kompetanse.

Underveisvurdering skal brukes som et redskap i læreprosessen og bidra til å forbedre opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-11. Eleven skal kjenne til hva som er målene for opplæringen og hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes kompetanse, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-1. Det betyr at elevene må kjenne til kompetansemålene i læreplanene for fagene, og at de er grunnlaget for vurderingen av elevens kompetanse. De skal også kjenne til hva læreren vektlegger når læreren

(7)

7

vurderer et arbeid. Fra og med 8. trinn skal elevene kjenne til hva som skal til for å oppnå de ulike karakterene. Rektor må organisere skolen for å sikre at

undervisningspersonalet formidler dette til elevene.

Rektor skal sikre at opplæringen dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet / i faget og de individuelle opplæringsmålene i IOP.

Undervisningspersonalet skal tilrettelegge og gjennomføre opplæringen etter LK06, jf.

opplæringsloven § 2-3 og forskrift til opplæringsloven § 1-3. For de fleste fag i grunnskolen og for noen fag i videregående skole er kompetansemålene satt per hovedtrinn eller etter flere års opplæring. I slike tilfeller må rektor sikre at elevene får opplæring i alle kompetansemålene i faget / på hovedtrinnet gjennom opplæringsløpet.

En elev som får spesialundervisning, kan ha unntak fra kompetansemålene i de ordinære læreplanene, jf. opplæringsloven § 5-5. Gjeldende opplæringsmål for eleven skal fremgå av en individuell opplæringsplan (IOP). Skolen må sikre at elevens opplæring dekker de individuelle opplæringsmålene.

Alle elever som har vedtak om spesialundervisning, skal ha IOP.

Skolen skal utarbeide en individuell opplæringsplan (IOP) for alle elever som får spesialundervisning, jf. opplæringsloven § 5-5. Det må fremgå av IOP-en hvilket tidsintervall den gjelder for.

Innholdet i IOP-en skal samsvare med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen og synliggjøre eventuelle avvik fra LK06.

IOP-en skal vise mål for og innholdet i opplæringen og hvordan opplæringen skal gjennomføres, jf. opplæringsloven § 5-5. Reglene for innhold i opplæringen gjelder så langt de passer for spesialundervisningen. Det kan medføre at målene for opplæringen avviker fra kompetansemålene i læreplanene i LK06.

Før skolen/skoleeier gjør et enkeltvedtak om spesialundervisning, skal PPT utarbeide en sakkyndig vurdering. Den sakkyndige vurderingen skal gi tilrådning om innholdet i opplæringen, blant annet realistiske opplæringsmål for eleven og hvilken opplæring som gir eleven et forsvarlig opplæringstilbud. Vedtaket om spesialundervisning skal bygge på den sakkyndige vurderingen, og eventuelle avvik må begrunnes. Vedtaket om

spesialundervisning fastsetter rammene for opplæringen og dermed innholdet i IOP-en.

IOP-en kan først tas i bruk etter at det er fattet enkeltvedtaket om spesialundervisning.

IOP-en må ha egne mål for opplæringen når elevens opplæring avviker fra ordinære læreplaner, og skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte for å sikre at IOP-en er samordnet med den ordinære opplæringens (klassens) planer.

Reglene om innhold i opplæringen (kompetansemålene i læreplanene) gjelder for spesialundervisning så langt de passer, jf. § 5-5 i opplæringsloven. Skolen skal legge vekt på utviklingsmulighetene for eleven og de opplæringsmålene som er realistiske innenfor det samme totale undervisningstimetallet som for andre elever, jf.

opplæringsloven § 5-1. Den individuelle opplæringsplanen skal vise målene for

opplæringen, jf. opplæringsloven § 5-5. Dersom vedtaket om spesialundervisning ikke inneholder avvik fra LK06, eller bare angir færre kompetansemål i et fag enn i den ordinære læreplanen, må dette også komme klart frem i IOP-en. Det må også komme klart frem i hvilke fag eller deler av fag eleven eventuelt skal følge ordinær opplæring (i

(8)

8

klassen). Skolen må ha en fremgangsmåte som angir hvordan spesialundervisningen og den ordinære opplæringen skal ses i sammenheng / arbeide sammen i slike tilfeller.

Fremgangsmåten må være kjent og innarbeidet av de som har ansvaret for å utvikle IOP-en og for å gjennomføre opplæringen.

3.2 Fylkesmannens undersøkelser

Rektor skal sikre at opplæringens innhold er knyttet til kompetansemål i faget I Delegeringsreglement, Nord-Odal kommune kommer det frem at rektor har fått ansvar for at kravene i opplæringsloven med forskrifter blir oppfylt. Videre at rektor har ansvar for at kvalitetssystemet følges opp i det daglige arbeidet og har ansvar for å forberede tilstandsrapporten.

Organisasjonskart for Nord-Odal ungdomsskole viser en oversikt over skolens ledelse og hvilke oppgaver de har ansvar for. Kartet viser at rektor har arbeidsoppgaver som

vurdering og delta på fagteam, og teamleder trinn 10 har blant annet ansvar for arbeidet med vurdering for læring.

Nord-Odal ungdomsskoles pedagogiske plattform beskriver blant annet:

• læringssyn – at læringen skal preges blant annet av; mestring, glede og trivsel, og utvikling ut fra egne forutsetninger

• skolens personale – skal inspirerer, oppmuntrer og vekker nysgjerrighet hos elevene, er faglig veiledere og gode kunnskapsformidlere

• skolens ledelse – legge til rette for at kompetansen hos den enkelte blir best mulig utnyttet

Fagseksjoner skoleåret 2016/2017 viser en oversikt over alle fagene, seksjonsleder og medlemmer.

I intervju kommer det frem at rektor gjennomfører skolevandring flere ganger i året, der hun får informasjon om lærerne følger opp føringene i Rammer for en time. Det kommer frem at rektor har satt av tid i fellestid til å utarbeide arbeidsplaner der målene brytes ned til læringsmål. Skolen er i prosess med å legge alle planer inni i One-note som skal gi bedre helhet og sammenheng i faget. Det kommer frem i egenvurdering og intervju at alle planer lagres på skolens læringsplattform Fronter og Office 365. Rektor sjekker alle arbeidsplaner og gir tilbakemelding til faglærer om disse ikke er utarbeidet innen fristen.

I intervju kommer det frem at alle lærere skal gi og gir tilbakemeldinger til elevene etter prinsippet «Two stars and a wish».

Rammer for en time gir føringer for at faglærer skal skrive timens mål på tavla.

Underveisvurdering og kommunikasjon med eleven/hjemmet starter med å gjengi lovkravene for underveisvurdering og foreldresamarbeid i grunnskolen. Denne rutinen viser et årshjul blant annet for når utviklingssamtaler (oktober og februar, elevsamtaler (november og april) og terminkarakter med underveisvurdering (januar og juni) skal gjennomføres. Underveisvurderingen skal ta utgangspunkt i de generelle

vurderingskriteriene og kompetansemål i fag, hva eleven mestrer i forhold til kompetansemålene, grunnlaget for karakterene og konkrete og realistiske framovermeldinger og forslag til hvordan eleven kan jobbe for å utvikle seg.

(9)

9

Elevsamtaleskjema viser hvilke tema samtalen skal handle om: trivsel og miljø, innsats og motivasjon, fagene, læring, orden og oppførsel med underspørsmål for hvert

hovedområde.

I Egenvurderingen fra rektor kommer det frem at i skoleåret 2014/2015 deltok Nord- Odal ungdomsskole i et regionalt fagplansamarbeid for Kongsvingerregionen. Det ble jobbet med alle kompetansemålene (LK06) i alle fag sett opp mot generell del, formålet med faget og grunnleggende ferdigheter. Disse læreplanene er digitalisert og ligger tilgjengelig for lærere i Fronter. Kompetansemål for alle fag blir lagt ut i fagmapper både i Fronter og Office 365 og er tilgjengelig for elevene begge steder. Skolen har utarbeidet 6 ukers-planer for alle trinn. I disse planene organiseres fagene i temaer og knyttes opp mot kompetansemålene i de ulike fagene. Kompetansemålene brytes ned til læringsmål i disse planene. Formålet med 6-ukers-planer er å tilrettelegge for tverrfaglig samarbeid, samt å sikre at alle kompetansemålene dekkes i det 3-årige ungdomsskoleløpet.

Rektor skal sikre at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til mål for opplæring og hva som blir vektlagt i vurdering av elevens kompetanse.

Rutine for løpende vurdering av elevenes utbytte av opplæringen er en oversikt over indikatorer og hvilke tiltak som vil bli satt inn, hvem som har ansvaret for tiltakene og når evaluering av tiltak skal foregå. Faglærer, kontaktlærer og spesialpedagogisk koordinator har ansvar for dette arbeidet. I tillegg til det rent faglige skal arbeidsmåter, læringsmiljø og vurderingspraksis vurderes, slik at elevens totale situasjon blir sett i sammenheng. Det er understreket i rutinen at: «Uavhengig av denne rutinen, har hver enkelt faglærer alltid ansvar for å løpende vurdere om elvene har tilfredsstillende utbytte av opplæringen».

Det kommer frem i egenvurderinger og intervju at rektor har gitt føringer for at ved oppstart av nytt skoleår skal faglærere ta opp kompetansemålene og vise hvor disse ligger i Fronter, Office 365 og lærerne er i prosess med å legge dem inn i OneNote.

I to-ukersplaner kommer det frem at rektor har gitt føringer for at faglærere skal utarbeide planer, der kompetansemålene blir brutt ned til læringsmål for perioden. I intervju kommer det frem at disse planene skal være lagt inn i Fronter og/eller Office 365 fredag før neste periode. Videre kommer det frem at rektor etterspørr disse om faglærer ikke har lagt dem inn innen fristen.

Rammer for en time er rektor sine føringer for at lærerne blant annet skal skrive timens mål på tavla.

Underveisvurdering og kommunikasjon med elev/hjemmet viser hva skolen legger til grunn for sin vurderingspraksis:

• Hva legger vi til grunn for karakterene vi gir?

o Kompetanse vist ved muntlig deltagelse i grupper og klassesituasjon o Kompetanse vist ved oppgavejobbing i time, skriftlig

o Kompetanse vist ved innleveringer – skriftlig og muntlig

o Kompetanse vist ved forberedt, muntlige presentasjoner i grupper/klasser o Kompetanse ved praktiske ferdigheter individuelt/gruppe

o Egenvurdering o Hverandrevurdering o Hjemmearbeid

(10)

10 o Vurdere arbeidsbøker over tid o Prøver – muntlig og skriftlig o Fagdager

o Fagsamtaler

• Hvordan skriver vi underveisvurdering?

o Forholde oss til generelle vurderingskriterier og kompetansemål i fag o Starte med det positive om hva han/hun mestrer i forhold til

kompetansemålene (two-stars)

o Grunnlag for karakteren, si noe om hvorfor man er der man er

o Alltid konkret og realistisk fremovermelding. Skal være noe å forbedre (one wish)

o Forslag til hvordan han/hun jobber for å utvikle seg, tips til nettsteder, bøker etc.

o Unngå vanskelige begreper og forklaringer

o Unngå upersonlig språk som «eleven». Bruk «du», eller elevens navn.

I Egenvurderinger kommer det frem at lærerne følger kompetansemålene i faget og formidler dem til elevene, ved oppstart av temaer/utdeling av oppgaver i form av læringsmål, som er mer forståelig for elevene. De har utarbeidet 6-ukers planer for alle trinn, der fagene organiseres i temaer og knyttes opp mot kompetansemålene i de ulike fagene. Formålet med disse planene er å tilrettelegge for tverrfaglig samarbeid, samt å sikre at alle kompetansemålene dekkes i det 3-årige ungdomsskoleløpet. Årsplan i norsk 9. trinn beskriver uke, tema og arbeidsoppgaver, læringsmål og hvilke kompetansemål i LK06 de er knyttet til. Arbeidsplan for klasse 9B uke 45-46 beskriver læringsmål i alle fag (unntatt kunst- og håndverk, mat og helse og utdanningsvalg) for perioden og klassens oppgaver og mine mål og oppgaver. En kopi av Arbeidsplan for klasse 9B uke 45-46 beskriver læringsmål i alle fag (unntatt kunst- og håndverk, mat og helse og

utdanningsvalg) for perioden og klassens oppgaver og mine mål og oppgaver. Et skjermbilde fra Fronter viser at det lages periodeplaner i norsk, og SLK6 og MK5 er eksempler på periodeplaner som viser kompetansemål og hva elevene skal kunne etter endt periode. Fagplan for norsk 9. trinn beskriver kompetansemål og fagmål/kriterier og måloppnåelse knyttet til lav-, middels- og høy. Eksempler på oppgave i norsk viser at faglærer har utarbeidet kriterier knyttet til kompetansemål: Skjønnlitterær fortelling og Fagdag norsk viser at faglærer har utarbeidet kriterier knyttet til høy måloppnåelse, Vurderingskriterier for argumenterende tekster, Oppgave om romantikken,

Gruppearbeid, rollespill, eventyr viser kriteriene. Eksempler på vurderingsskjema

utarbeidet av faglærer knyttet til oppgaven Oppgave om romantikken, viser en vurdering av kriteriene knyttet til avkrysning på nivåene dekker målet godt, fått med en god del, mangler.

I forbindelse med tilbakemelding på foreløpig tilsynsrapport har vi fått tilsendt ny dokumentasjon:

1. Utdanningsvalg 8.-10. trinn. Lokal læreplan for Eidskog, Kongsvinger, Nord-Odal, Sør-Odal, Åsnes og grue kommune, sist revidert oktober 2015 viser

kompetansemålene fra LK06, kompetansemålene knyttes til ulike oppgaver (individuelt eller i gruppe), krav til oppgave innhold og elevvurdering. Min bedrift i Nord-Odal og Jobbintervju er eksempler på oppgaver som inneholder

kompetansemål, læringsmål og vurderingskriterier.

2. Årsplan i kunst og håndverk for 8. trinn 2017/2018 og Årsplan i kunst og håndverk for 10.trinn inneholder kompetansemål, læringsmål og tverrfaglig

(11)

11

vinkling. Eksempler på oppgave Sløydoppgave 8. trinn – PIZZABRETT og Mitt drømmehjem – arkitektur og interiøroppgave 10. trinn beskriver kompetansemål, læringsmål og vurdering (lav måloppnåelse kar. 1-2, middels måloppnåelse kar.

3-4 og høy måloppnåelse kar. 5-6) og kriterier.

3. ½-årsplan i Mat og helse, 9. klasse høsten 2017 beskriver kompetansemål og læringsmål. Eksempler på oppgaver Dette skal du kunne til teoriprøven beskriver hva eleven skal kunne, Fet hjemmelekse beskriver mål og Gruppeoppgave – Pizza beskriver kompetansemål, læringsmål og rammer. Egenvurdering –

praktisk prøve er et skjema der eleven skal vurdere seg selv knyttet til ei praktisk prøve.

I Egenvurderinger kommer det frem at det er utarbeidet en lokal fagplan for

Glåmdalsregionen. Kompetansemålene blir fordelt utover i ungdomskolen og synliggjort i periodeplaner. Læringsmålene fra den lokale læreplanen blir brukt i arbeidsplaner som elevene får hver 14. dag. Fagplanløftet 2014. Lokal læreplan kroppsøving er den nye utgaven av en gjennomgående lokal læreplan for Glåmdalsregionen, den gjelder for alle tre årene i ungdomsskolen. Den er bygd opp rundt ulike tema og for hvert tema er det beskrevet kompetansemål fra LK06, formål med faget, prinsipper for opplæringen, generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter, læringsmål, arbeidsmåter, rammefaktorer og vurderingsformer, Fair Play, og kriterier for høy måloppnåelse.

Fagplan kroppsøving. Nord-Odal ungdomsskole er en plan som viser kompetansemål, tema, fagmål/kriterier med lav-, middels eller høy måloppnåelse knyttet til

hovedområdene Idrett og dans, Friluftsliv og Aktivitet og livsstil. Periodepan uke 45-1 i kroppsøving viser kompetansemål, tema og lærestoff (viser til lokal læreplan i

kroppsøving). Arbeidsplan for klasse 9B uke 45-46 beskriver læringsmål i alle fag (unntatt kunst- og håndverk, mat og helse og utdanningsvalg) for perioden og klassens oppgaver og mine mål og oppgaver. I Egenvurderingen kommer det frem at

kroppsøvingsseksjonen har erkjent at det er behov for å revidere kjennetegnene knyttet til måloppnåelse i den lokale læreplanen. De har nå i en prosess der kjennetegnene vil bli utarbeidet for høy-, middels- og lav- måloppnåelse. I forbindelse med tilbakemelding på foreløpig tilsynsrapport har vi fått tilsendt revidert Lokal læreplan i kroppsøving for ungdomstrinnet i Glåmadalsregionen, som beskriver lav-, middels- og høy måloppnåelse med karakterer under hver.

I Egenvurderinger kommer det frem at rektor minner på arbeidet med læreplaner i fellestid flere ganger i året. Videre at det har vært et felles fagplansamarbeid i Kongsvingerregionen i 2014/2015 hvor målet var å ha et felles målgrunnlag for hele regionen. Utgangspunktet for felles fagplan var kompetansemålene i LK06 i faget basert på den generelle delen, formålet med faget og grunnleggende ferdigheter. Fagplanen er fordelt på tre tinn på ungdomstrinnet, slik at fagtemaene er fordelt utover. I tillegg har skolen utarbeidet periodeplaner over 6 uker på alle trinn, for å sikre tematisk

sammenheng med de andre fagene. Målene i periodeplanene er brutt ned til læringsmål for eleven på arbeidsplanen. Arbeidsplan for klasse 9B uke 45-46 beskriver læringsmål i alle fag (unntatt kunst- og håndverk, mat og helse og utdanningsvalg) for perioden og klassens oppgaver og mine mål og oppgaver. Årsplan – Maximum 9 viser en plan for matematikk som beskriver: uke, tema og vurdering knyttet til kapitler i læreboka. Det er ikke beskrevet kompetansemål/læringsmål i denne planen. Et skjermbilde fra Fronter viser at det lages periodeplaner i matematikk. Ny dokumentasjon vi har fått tilsendt ved tilbakemelding på foreløpig rapport viser eksempler på Årsplan i matematikk - geometri for 10. trinn med kompetansemål fra LK06, læringsmål og kriterier for høy måloppnåelse.

(12)

12

Plenum Nord-Odal ungdomsskole høst 2016 og vår 2017 viser en årsplan for bruk av fellestid. Her kommer det blant annet frem at rektor har satt av tid til arbeidet med fagplaner, kollegaveiledning, observasjon/kollegaveiledning, underveisvurdering.

Årshjul NOU 9. trinn viser blant annet hva som skal gjøres gjennom året:

• Mellom sommer og høstferie – skal det gjennomføres blant annet

utviklingssamtaler med utgangspunkt i underveisvurderingen fra juni 8. klasse ->

fokus på mål fremover

• Mellom høstferie og jul – skal det gjennomføres blant annet elevsamtaler med fokus på mål fra utviklingssamtalen

• Mellom jul og vinterferien – skal det settes karakterer og gi underveisvurdering (januar) og utviklingssamtaler med fokus på mål fra elevsamtalen før jul, samt sette nye mål fremover

• Mellom vinterferien og sommer – skal det blant annet gjennomføres elevsamtaler med fokus på mål fra utviklingssamtalen, karakterer til

sommeren/standpunktkarakterer, standpunktsamtale og underveisvurdering som skal brukes til utviklingssamtalen høsten i 10. klasse.

Elevsamtaleskjema er utarbeidet for bruk ved Nord-Odal ungdomsskole der samtalen blant annet handler om fag (Hva er du flink til? Hva har du gjort som du er fornøyd med?

Hva vil du gjøre bedre? Får du gode tilbakemeldinger fra faglærer om faglig utvikling?), og videre læring (På hvilke måter lærer du best? Hva har du lyst til å lære? Hva syns du er vanskelig? Får du passe mengde og passe vanskelige lekser? Har du behov for

tilrettelegging av opplæringa?

Underveisvurdering. Oppsummering fra utviklingssamtalen er et skjema som inneholder følgende punkter for innholdet i samtalen: arbeidsinnsats/flid, orden, oppførsel, sosial fungering, karriereveiledning, andre forhold, målsetting for det videre arbeidet. Skjemaet skal dateres og skrives under av kontaktlærer.

Rektor skal sikre at opplæringen dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet / i faget og de individuelle opplæringsmålene i IOP.

I egenvurdering og intervju kommer det frem at rektor har gitt føringer for at faglærerne sammen skal utarbeide arbeidsplaner for sin klasse. Det kommer frem at intensjonen med disse planene er å ordne undervisningen etter felles tema og sikre at alle

kompetansemålene nås gjennom alle tre årene på ungdomstrinnet. Arbeidsplan for klasse 9B uke 45-46 beskriver læringsmål i alle fag (unntatt kunst- og håndverk, mat og helse og utdanningsvalg) for perioden, klassens oppgaver, mine mål og oppgaver. der fagene organiseres i temaer og knyttes opp mot kompetansemålene i de ulike fagene.

Faglærere utarbeider 6-ukersplaner som viser at fagene organiseres i temaer og knyttes opp mot kompetansemålene i de ulike fagene. Formålet med disse planene er å

tilrettelegge for tverrfaglig samarbeid, samt å sikre at alle kompetansemålene dekkes i det 3-årige ungdomsskoleløpet.

I Rutine for IOP-skrivinger kommer det frem føringer for utarbeidelse av IOP for hvert enkelt fag, og faglærer har fått ansvar for utarbeidelse av IOP i sitt fag. Rutinen viser at de overordnende målene skal hentes fra sakkyndig vurdering, at hovedmålene skal brytes ned i delmål og at tiltak skal spesifiseres for hvert delmål. Videre er det gitt føringer for at målene må være så konkrete at de kan sjekkes ut. I rutinene kommer det frem at spesialpedagogisk-koordinator har fått ansvar for å kvalitetssikre IOP-ene.

(13)

13

Rektor har videre i rutinen gitt kontaktlærer, faglærer og spesialpedagogisk koordinator ansvaret for å kontrollere at undervisningens innhold og form er i tråd med IOP. I

intervju kommer det frem at disse fagpersonene møtes i klasselærermøter, der elevenes opplæring blant annet er tema. Videre i intervju kommer det frem at tolærersystem kan være en utfordrende organisering i de tilfeller der den ene faglæreren er fraværende, og at det ofte ikke settes inn vikar. Det kommer videre frem i intervju at spesialpedagogisk- koordinator og rektor ofte har møter for å sikre informasjonsflyt rundt skolens

spesialundervisning.

I Eksempel på enkeltvedtak viser rektor til sakkyndig vurdering til sidene 3 og 4, der det kommer frem, at i de andre fagene der elevene skal følge ordinær undervisning, bør faglærer foreta et utvalg av de kompetansemålene for det trinnet eleven går på, som lærer mener er realistiske at eleven kan nå. Videre kommer det frem en beskrivelse av innholdet for spesialundervisningen i de tre fagene. PPT anbefaler at det skal arbeides for at eleven skal oppnå karakterer i alle fag.

Det kommer frem i intervju at rektor er på skolevandring, og får gjennom det et innblikk i skolens undervisningspraksis, og om føringer som er gitt blir fulgt opp.

Alle elever som har vedtak om spesialundervisning, skal ha IOP.

I Delegeringsreglement, Nord-Odal kommune kommer det frem at rektor har ansvar for å fatte enkeltvedtak etter bestemmelsen i opplæringsloven § 5-1 rett til

spesialundervisning.

Prosedyre – spesialundervisning i grunnskolen er utarbeidet av skoleeier, og den gir føringer for skolens arbeid med spesialundervisning. I prosedyren kommer det frem at IOP skal utarbeides etter at enkeltvedtak om spesialundervisning er fattet.

I intervju, egenvurdering, eksempler på IOP kommer det frem at skolen utarbeider IOP for alle elever som har rett til spesialundervisning. I IOP kommer det frem at den gjelder for et skoleår.

Innholdet i IOP-en skal samsvare med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen og synliggjøre eventuelle avvik fra LK06.

og

IOP-en må ha egne mål for opplæringen når elevens opplæring avviker fra ordinære læreplaner, og skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte for å sikre at IOP-en er samordnet med den ordinære opplæringens (klassens) planer.

I Prosedyre – spesialundervisning i grunnskolen beskriver gangen i arbeidet med spesialundervisning: bekymringsfase -> henvisning til PPT -> sakkyndig vurdering av elevens behov -> vedtaksfasen -> planlegging og gjennomføring -> evaluering og veien videre. I prosedyren kommer det frem at sakkyndig vurdering skal utarbeides av PP- tjenesten og skal blant annet bestå av: en utredning og tilråding om elevens behov for spesialundervisning, hvorfor eleven ikke har tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringen, elevens lærevansker, andre forhold som er viktig for opplæringen, elevens realistiske opplæringsmål og at den skal være grunnlaget for IOP.

Videre beskriver Prosedyre – spesialundervisning i grunnskolen gangen i vedtaksfasen, og at det er rektor som har fått ansvar for å fatte vedtak delegert fra skoleeier. Videre

(14)

14

kommer det frem at IOP skal utarbeides med bakgrunn i enkeltvedtaket, og kan ikke inneholde nye eller andre rettigheter enn de som kommer frem i vedtaket.

Eksempler på én elevmappe inneholder melding til pedagogisk-psykologisk senter, sakkyndig vurdering av behov for spesialundervisning etter § 5-1 i opplæringsloven, vedtak om timer til spesialundervisning etter § 5-1 i opplæringsloven, skoleårene 2015/2016, 2016/2017 g 2017/2018, individuell opplæringsplan for 2015/2016 og for 2016/2017, halvårsvurdering 2015/2016 høst 2015 og for våren 2016, årsrapport 2015/2016 og underveisvurdering.

I sakkyndig vurdering kommer det blant annet frem at Odal PPT har utredet vanskene til eleven, og i tilrådingen vurderer de at eleven ikke har tilfredsstillende utbytte av et ordinært opplæringstilbud i fagene norsk, matematikk og engelsk. De vurderer at eleven må ha avvik fra LK06 i disse tre fagene. De gir en anbefaling av årstimer fordelt på de tre fagene. De anbefaler en organisering av opplæring med en kombinasjon mellom små grupper og tolærersystem. I de andre fagene kommer det frem en tilråding om at lærer bør foreta et utvalg av de kompetansemålene for det trinnet eleven går på, som lærer mener er realistiske at eleven kan nå. Videre kommer det frem en beskrivelse av

innholdet for spesialundervisningen i de tre fagene. De anbefaler at det skal arbeides for at eleven skal oppnå karakterer i alle fag. Undervisningen skal gjennomføres av en pedagog. Det kommer frem at denne sakkyndige vurderinger gjelder for alle tre årene i ungdomsskolen.

Enkeltvedtaket viser at den bygger på sakkyndig vurderingen utarbeidet av Odal PPT.

Enkeltvedtaket gjelder for alle tre årene i ungdomsskolen. Enkeltvedtaket beskriver at det må gjøres avvik fra kompetansemålene i LK06 i fagene norsk, matematikk og engelsk, og at det må være stor grad av tilpasset opplæring i de andre fagene. Videre kommer det frem at spesialundervisningen skal være i samsvar med sakkyndig vurdering knyttet til side 3 og 4.

Individuell opplæringsplan for 2016/2017 bygger på sakkyndig vurdering og

enkeltvedtak. Den beskriver samlet antall årstimer og fordelingen på fag i tråd med sakkyndig vurdering. Videre kommer det frem at undervisningen blir organisert i tolærersystem i basisfagene. Faglærere i norsk, matematikk og engelsk har utarbeidet egne hovedmål og delmål.

3.3 Fylkesmannens vurderinger

Rektor skal sikre at opplæringens innhold er knyttet til kompetansemål i faget Det er vår vurdering at rektor sikrer at undervisningspersonalet tilrettelegger og

gjennomfører opplæringen etter Læreplanverket for Kunnskapsløfte i de etterspurte fagene (norsk, matematikk og kroppsøving på 9. trinn). Videre er vår vurdering at

innholdet i opplæringen bygger på kompetansemålene i læreplanen og bidrar til at de blir nådd. Rektor sikrer dette gjennom skolevandring flere ganger i året, laget maler for årsplaner og 6-ukersplaner, gitt føringer gjennom rammer for en time, organisert skolen i fagteam, har satt av tid i fellestid til å utarbeide arbeidsplaner og gitt føringer for at målene skal brytes ned til læringsmål. Planene legges ut i Fronter, Office 365 og skolen er i prosess med å legge alle planer inni i OneNote som skal gi bedre helhet og

sammenheng i faget. Videre kommer det frem at rektor sjekker alle arbeidsplaner og gir

(15)

15

tilbakemelding om de ikke er utarbeidet innen fristen. I intervju kommer det frem at alle lærere skal gi og gir tilbakemeldinger til elevene etter prinsippet «Two stars and a wish».

Skolen har utarbeidet rutinen Underveisvurdering og kommunikasjon med

eleven/hjemmet, som viser et årshjul blant annet for når utviklingssamtaler (oktober og februar, elevsamtaler (november og april) og terminkarakter med underveisvurdering (januar og juni), skal gjennomføres. Dette er i tråd med intensjonene i lovkravene. Det er videre vår vurdering at undervisningspersonalet følger opp de gitt føringene,

eksempler på årsplaner og 6-ukerplaner, egenvurderinger sannsynliggjør dette.

Det er vår vurdering at i skjema for elevsamtalen kommer det ikke frem at lærer skal gi en underveisvurdering knyttet til kompetansemål / læringsmål / vurderingskriterier, hva eleven kan og hva han/hun må arbeide videre med for å øke sin kompetanse i fag.

Det er Fylkesmannens vurdering at rektor har gitt føringer for at underveisvurdering skal brukes som et redskap i læreprosessen og bidra til å forbedre opplæringen ved at

faglærer sammen med spesialpedagogisk koordinator vurderer arbeidsmåter,

læringsmiljø og vurderingspraksis i tillegg til det faglige. Dette for å se elevenes totale situasjon. Rutine for løpende vurdering av elevenes utbytte av opplæringen,

egenvurdering og intervju sannsynliggjør dette.

Det er vår vurdering at rektor har gitt føringer for at undervisningspersonalet opplyser eleven om hva som er målene for opplæringen. Intervju, egenvurderinger, arbeidsplaner, fagplan i kroppsøving, fagplan i matematikk - geometri og rammer for en time

sannsynliggjør dette.

Vi vurderer at rektor ikke har gitt føringer for utarbeidelse av kriterier knyttet til

kompetansemålene eller læringsmålene i de ulike planene eller oppgaver/prøver. Fagplan i kroppsøving viser at det er utarbeidet kriterier knyttet til lav-, middels- og høy

måloppnåelse med karakterer med utgangspunkt i kompetansemålene i LK06.

Arbeidsoppgaver i norsk viser at det er utarbeidet kriterier knyttet til høy måloppnåelse eller kriterier som ikke stadfester måloppnåelse. Vi har ikke mottatt dokumentasjon i matematikk som viser dette. Vi har ikke mottatt dokumentasjon som viser at kriteriene er knyttet til karakterer i de etterspurte fagene norsk og matematikk.

Det er vår vurdering at rektor organiserer skolen slik at undervisningspersonalet

formidler målene for opplæringen, men ikke for formidling av kriterier. Egenvurderinger, rammer for en time, ved at faglærer legger planene ut i Fronter, Office 365 og er i prosess for å legge dem i OneNote og intervju bekrefter dette.

Det er vår vurdering at rektor har gitt føringer for at det er kompetansemålene i LK06 som skal ligge til grunn for opplæringen, og at det er anbefalingene i sakkyndig vurdering som skal ligge til grunn for innholdet i IOP. Det er Rutine for IOP-skriving og føringer gitt for felles arbeidsplaner som sannsynliggjør dette.

Faglærere utarbeider felles arbeidsplaner knyttet til tema og kompetansemål for hver klasse. Eksempler på felles arbeidsplaner sannsynliggjør dette.

(16)

16

Det er vår vurdering at rektor har delegert ansvaret til spesialpedagogisk koordinator for å sikre at elever som har behov for spesialundervisning får en IOP i tråd med

anbefalinger i sakkyndig vurdering. Rektor har videre gitt kontaktlærer, faglærer og spesialpedagogisk koordinator ansvaret for å kontrollere at undervisningens innhold og form er i tråd med IOP. Intervju viser at dette følges opp i klasselærermøter. Det er videre vår vurdering at rektor får informasjon om skolens arbeid med spesialundervisning i faste møter med spesialpedagogisk koordinator. Vi underbygger dette med hva som kom frem i intervju.

Det er vår vurdering at rektor ikke sikrer at anbefalingene i sakkyndig vurdering er tråd med lovkravene før hun utarbeider enkeltvedtak om spesialundervisning eller legger føringer for tilpasset opplæring i fag det ikke skal gis spesialundervisning i. Vi underbygger dette med Eksempel på enkeltvedtak og sakkyndig vurdering.

Det er vår vurdering at skolen utarbeider en individuell opplæringsplan (IOP) for alle elever som får spesialundervisning. Videre er vår vurdering at det fremgå av IOP-en hvilket tidsintervall den gjelder for. Prosedyre – spesialundervisning i grunnskolen, intervju, egenvurdering og eksempler på IOP sannsynliggjør vår vurdering.

og

Eksempel på IOP vise mål for og innholdet i opplæringen og hvordan opplæringen skal gjennomføres med bakgrunn i sakkyndig vurdering og enkeltvedtaket. I dette eksemplet er det utarbeidet egne mål for de tre fagene det skal gis spesialundervisning i. Det kommer ikke frem at målene for opplæringen avviker fra kompetansemålene i læreplanene i LK06.

Odal pedagogisk-psykologisk tjeneste har utarbeidet sakkyndig vurdering som gir

tilråding om innholdet i opplæringen; blant annet realistiske opplæringsmål for eleven og hvilken opplæring som gir eleven et forsvarlig opplæringstilbud. I eksemplet på

sakkyndig vurdering vi har vist til i dette tilsynet, finner vi at tilrådingen er uklar da de anbefaler avvik fra kompetansemålene i norsk, engelsk og matematikk, og at lærer må gjøre et utvalg av kompetansemål i de andre fagene, og samtidig gi vurdering med karakter i alle fag.

Enkeltvedtaket om spesialundervisning bygger på sakkyndig vurdering, og viser konkret til sider i den sakkyndige vurderingen som beskriver vurdering av elevenes utbytte av det ordinære opplæringstilbudet, omfang, organisering, innhold og kompetanse til den som skal gjennomføre opplæringen. Dette medfører en følgefeil knyttet til anbefaling om tilpasset opplæring i form av at faglærer skal velge ut aktuelle kompetansemål i de andre fagene, og samtidig skal det gis vurdering med karakter i alle fag. Enkeltvedtak viser ikke til forvaltningslovens rettigheter knyttet til klage.

(17)

17

Det er vår vurdering at i utgangspunktet får elever med spesialundervisning det samme totale undervisningstimetallet som andre elever. Men intervju viser at tolærersystem er sårbart når den ene læreren er borte fra undervisningen og det ikke settes inn vikar. Da faller ofte spesialundervisningen bort. Dette kan medføre at elever med rett til

spesialundervisning ikke får den opplæring de rettmessig har krav på.

Det er vår vurdering at den individuelle opplæringsplanen viser de individuelle målene for opplæringen knyttet til fagene eleven skal ha spesialundervisning i. Det kommer ikke klart frem i IOP at elevene har avvik fra kompetansemålene i LK06 i norsk, matematikk og engelsk. Det kommer ikke klart frem i hvilke fag eller deler av fag eleven eventuelt skal følge ordinær opplæring (i klassen). Det er vår vurdering at sakkyndig vurdering ligger til grunn for IOP, og ikke enkeltvedtaket som er lovkravene.

Det er vår vurdering at skole ikke har en fremgangsmåte som angir hvordan

spesialundervisningen og den ordinære opplæringen skal ses i sammenheng / arbeide sammen i slike tilfeller. Fremgangsmåten må være kjent og innarbeidet av de som har ansvaret for å utvikle IOP-en og for å gjennomføre opplæringen.

3.4 Fylkesmannens konklusjon

Rektor skal sikre at opplæringens innhold er knyttet til kompetansemål i faget Undervisningspersonalet ved Nord-Odal ungdomsskole tilrettelegger og gjennomfører opplæringen etter Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06), jf. opplæringsloven § 2-3 og forskrift til opplæringsloven § 1-3. Tilsynet viser at opplæringen i de etterspurte fagene (norsk, matematikk og kroppsøving) har et innhold som bygger på

kompetansemålene i læreplanen og bidrar til at disse blir nådd. Rektor organiserer skolen slik at dette blir ivaretatt, jf. opplæringsloven § 2-3.

Nord-Odal ungdomsskole bruker underveisvurdering som et redskap i læreprosessen og bidra til å forbedre opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-11.

Nord-Odal ungdomsskole gir eleven opplysninger om målene for opplæringen i de etterspurte fagene, men gir i varierende grad opplysninger om hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes kompetanse, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-1.

Skolen gir i liten grad opplysninger til elevene om hva som skal til for å oppnå de ulike karakterene i fag. Rektor må organisere skolen for å sikre at undervisningspersonalet formidler både mål og kriterier knyttet til kompetansenivå og karakterer til elevene.

Undervisningspersonalet ved Nord-Odal ungdomsskole tilrettelegger og gjennomfører opplæringen etter LK06, jf. opplæringsloven § 2-3 og forskrift til opplæringsloven § 1-3.

Rektor har gitt føringer for, men følger ikke opp at elevene får opplæring i alle kompetansemålene i faget / på hovedtrinnet gjennom opplæringsløpet.

Nord-Odal ungdomsskole utarbeider IOP som beskriver hovedmål og delmål der det er avvik fra kompetansemålene i de ordinære læreplanene, jf. opplæringsloven § 5-5.

Skolen sikrer at elevens opplæring dekker de individuelle opplæringsmålene.

(18)

18

Nord-Odal ungdomsskole utarbeider en individuell opplæringsplan (IOP) for alle elever som får spesialundervisning, jf. opplæringsloven § 5-5. Det fremgår av IOP-en hvilket tidsintervall den gjelder for.

og

Nord-Odal ungdomsskole legger sakkyndig vurdering fra PPT til grunn før skolen fatter et enkeltvedtak om spesialundervisning. Eksempel på sakkyndige vurderingen gir tilrådning om innholdet i opplæringen, blant annet realistiske opplæringsmål for eleven og hvilken opplæring som gir eleven et forsvarlig opplæringstilbud, jf. opplæringsloven §§ 2-3 og 5- 5 og forskrift til opplæringsloven § 1-3. I én sakkyndig vurdering, vi har fått tilsendt, konkluderer vi med at den er uklar i forhold til at det overordnende målet med

spesialundervisningen skal føre til at eleven vurderes med karakter i alle fag, samtidig som det anbefales at opplæringen skal baseres på avvik fra kompetansemålene i den ordinære læreplanen. Dette er ikke i tråd med regelverket. Videre kommer det frem i den nevnte sakkyndig vurderingen, at det anbefales at faglærer gjøre et utvalg av

kompetansemålene i fag det ikke gis spesialundervisning i, men samtidig skal faglærer gi vurdering med karakter. Dette er ikke i tråd med regelverket.

Eksempel på vedtaket om spesialundervisning bygger på den sakkyndige vurderingen.

Vedtaket om spesialundervisning fastsetter rammene for opplæringen og dermed innholdet i IOP-en ved å vise til sidetall i sakkyndig vurdering, noe som er tilstrekkelig ifølge Utdanningsdirektoratets lovtolkninger i Veileder spesialundervisning.

Enkeltvedtaket viser ikke til klagerett og partsinnsyn, jf. forvaltningsloven §§ 27, 18 og 19. Forvaltningstilsyn inngår ikke i dette tilsynet. Vi konkluderer med at det blir en følge- feil i enkeltvedtaket ved at de viser til den nevnte sakkyndig vurderingen i avsnittet over.

Nord-Odal ungdomsskole utarbeider IOP med utgangspunkt i anbefalingene i sakkyndig vurdering og i mindre grad enkeltvedtaket, jf. § 5-5 i opplæringsloven. Skolen legger vekt på utviklingsmulighetene for eleven og de opplæringsmålene som er realistiske innenfor det samme totale undervisningstimetallet som for andre elever, jf.

opplæringsloven § 5-1.

Nord-Odal ungdomsskole utarbeider IOP-er som viser mål for og innholdet i opplæringen og hvordan opplæringen skal gjennomføres, jf. opplæringsloven § 5-5. Det kommer ikke klart frem i IOP-en at det skal være avvik fra kompetansemålene i læreplanene i LK06 eller hvilke fag eleven skal følge ordinær opplæring. Nord-Odal ungdomsskole har ikke en fremgangsmåte som angir hvordan spesialundervisningen og den ordinære opplæringen skal ses i sammenheng / arbeide sammen i slike tilfeller. Fremgangsmåten må være kjent og innarbeidet av de som har ansvaret for å utvikle IOP-en og for å gjennomføre opplæringen.

(19)

19

4. Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte

4.1 Rettslige krav

Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte av opplæringen. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og/eller i forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til.

Elevene skal få veiledning i hvilke kompetansemål fra LK06 eller mål i IOP-en som opplæringen er knyttet til.

Elevene skal gjøres kjent med målene for opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-1. Dette gjelder for alle årstrinn og gjelder også for elever med individuelle mål i en IOP. Elevene skal gjøres i stand til å forstå hva de skal lære, og hva som er formålet med opplæringen. Lærerne gjennomfører opplæringen og må kommunisere dette til elevene.

Elevene skal få veiledning i hva det legges vekt på i vurderingen i faget.

Eleven skal kjenne til hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes

kompetanse, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-1. Det betyr at elevene skal kjenne til hva som kjennetegner ulik grad av kompetanse, og hva det legges vekt på i vurderingen av en prestasjon. Kravet til at det skal være kjent for eleven, innebærer at det ikke holder at informasjonen ligger på Internett eller kan fås ved å spørre læreren. Lærerne må kommunisere grunnlaget for vurderingen til elevene.

Elevene skal få tilbakemeldinger på hva de mestrer, og veiledning i hva de må gjøre for å øke sin kompetanse.

Vurderingen underveis i opplæringen skal gi god tilbakemelding og rettledning til eleven og være et redskap i læreprosessen, jf. forskrift til opplæringsloven §§ 3-2 og 3-11.

Underveisvurdering skal bidra til at eleven øker sin kompetanse i fag, jf. forskriften § 3- 11. Underveisvurderingen skal gis løpende og systematisk, den kan både være skriftlig og muntlig, skal inneholde begrunnet informasjon om kompetansen til eleven og skal gis med sikte på faglig utvikling.

Elevene skal involveres i vurderingen av eget læringsarbeid.

Elevene skal delta aktivt i vurderingen av eget arbeid, egen kompetanse og egen faglig utvikling, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-12. Lærerne må sørge for at elevene involveres i dette. Elevens egenvurdering skal være en del av underveisvurderingen.

Elevene skal fra og med 8. årstrinn få halvårsvurdering midt i opplæringsperioden i alle fag og på slutten av opplæringsåret i fag som ikke er avsluttet. Skolen må ha en

innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at lærerne i halvårsvurderingen gir informasjon om elevenes kompetanse i fagene og veiledning om hvordan elevene kan øke

kompetansen sin.

Halvårsvurdering i fag er en del av underveisvurderingen og skal uttrykke elevens kompetanse knyttet til kompetansemålene i læreplanverket, jf. forskrift til

opplæringsloven § 3-13. Halvårsvurdering skal også gi veiledning i hvordan eleven kan øke kompetansen sin i faget.

(20)

20

Halvårsvurdering uten karakter skal elevene få gjennom hele grunnopplæringen. Dette gjelder alle elever uavhengig av vedtak og type opplæring. Vurderingen kan være både skriftlig og muntlig.

Fra og med 8. årstrinn skal halvårsvurdering både med og uten karakter gjennomføres midt i opplæringsperioden og på slutten av opplæringsåret dersom faget ikke blir avsluttet. Halvårsvurderingen med og uten karakter gjenspeiler da den samme kompetansen.

Skolen må gjennomføre halvårsvurderinger på riktig tidspunkt og ha en innarbeidet fremgangsmåte for at innhold er i samsvar med forskriften.

Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at årsrapporten inneholder en vurdering av elevens utvikling ut fra målene i IOP-en.

For elever med spesialundervisning skal skolen, i tillegg til halvårsvurdering med og uten karakter, en gang i året utarbeide en skriftlig rapport. Rapporten skal blant annet gi vurdering av elevens utvikling i forhold til målene i IOP, jf. opplæringsloven § 5-5.

Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at årsrapporter gis på riktige tidspunkt og har et innhold i samsvar med forskriften.

4.2 Fylkesmannens undersøkelser

Elevene skal få veiledning i hvilke kompetansemål fra LK06 eller mål i IOP-en som opplæringen er knyttet til.

Rammer for en time gir føringer for at faglærer skal skrive timens mål på tavla. I

egenvurderinger og intervju kommer det frem at faglærere følger opp denne rutinen ved oppstart av en time / et tema eller arbeidsoppgave.

Egenvurderinger beskriver at faglærer følger kompetansemålene i faget og formidler dem til elevene, ved oppstart av temaer/utdeling av oppgaver i form av læringsmål, som er mer forståelig for elevene. De har utarbeidet 6-ukers planer for alle trinn, der fagene organiseres i temaer og knyttes opp mot kompetansemålene i de ulike fagene. Formålet med disse planene er å tilrettelegge for tverrfaglig samarbeid, samt å sikre at alle kompetansemålene dekkes i det 3-årige ungdomsskoleløpet. Årsplan i norsk 9. trinn beskriver uke, tema og arbeidsoppgaver, læringsmål og hvilke kompetansemål i LK06 de er knyttet til. Arbeidsplan for klasse 9B uke 45-46 beskriver læringsmål i alle fag (unntatt kunst- og håndverk, mat og helse og utdanningsvalg) for perioden og klassens oppgaver og mine mål og oppgaver. En kopi av Arbeidsplan for klasse 9B uke 45-46 beskriver læringsmål i alle fag (unntatt kunst- og håndverk, mat og helse og utdanningsvalg) for perioden og klassens oppgaver og mine mål og oppgaver. Et skjermbilde fra Fronter viser at det lages periodeplaner i norsk, og SLK6 og MK5 er eksempler på periodeplaner som viser kompetansemål og hva elevene skal kunne etter endt periode. Fagplan for norsk 9.

trinn beskriver kompetansemål, fagmål / kriterier og måloppnåelse knyttet til lav-, middels- og høy.

I Egenvurderinger kommer det frem at flere faglærere har utarbeidet en lokal fagplan for Glåmdalsregionen. Kompetansemålene blir fordelt utover i ungdomskolen og synliggjort i periodeplaner. Læringsmålene fra den lokale læreplanen blir brukt i arbeidsplaner som

(21)

21

elevene får hver 14. dag. Fagplanløftet 2014. Lokal læreplan kroppsøving er den nye utgaven av en gjennomgående lokal læreplan for Glåmdalsregionen, den gjelder for alle tre årene i ungdomsskolen. Den er bygd opp rundt ulike tema og for hvert tema er det beskrevet kompetansemål fra LK06, formål med faget, prinsipper for opplæringen, generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter, læringsmål, arbeidsmåter, rammefaktorer og vurderingsformer, Fair Play, og kriterier for høy måloppnåelse. I forbindelse med tilbakemelding på foreløpig rapport har vi fått tilsendt ny Lokal læreplan i kroppsøving for ungdomstrinnet i Glåmdalsregionen som inneholder lav måloppnåelse (kar. 1-2), middels måloppnåelse (kar. 3-4) og høy måloppnåelse (kar.5-6) knyttet til de ulike hovedområdene og kompetansemålene. Fagplan kroppsøving. Nord-Odal

ungdomsskole er en plan som viser kompetansemål, tema, fagmål/kriterier med lav-, middels eller høy måloppnåelse knyttet til hovedområdene Idrett og dans, Friluftsliv og Aktivitet og livsstil. Periodepan uke 45-1 i kroppsøving viser kompetansemål, tema og lærestoff (viser til lokal læreplan i kroppsøving). Arbeidsplan for klasse 9B uke 45-46 beskriver læringsmål i alle fag (unntatt kunst- og håndverk, mat og helse og

utdanningsvalg) for perioden og klassens oppgaver og mine mål og oppgaver.

I Egenvurderinger kommer det frem at rektor minner på arbeidet med læreplaner i fellestid flere ganger i året. De beskriver at det har vært et felles fagplansamarbeid i Kongsvingerregionen i 2014/2015 hvor målet var å ha et felles målgrunnlag for hele regionen. Utgangspunktet for felles fagplan var kompetansemålene i LK06 i faget basert på den generelle delen, formålet med faget og grunnleggende ferdigheter. Fagplanen er fordelt på tre tinn på ungdomstrinnet, slik at fagteamene er fordelt utover. I tillegg har skolen utarbeidet periodeplaner over 6 uker på alle trinn, for å sikre tematisk

sammenheng med de andre fagene. Målene i periodeplanene er brutt ned til læringsmål for eleven på arbeidsplanen. Arbeidsplan for klasse 9B uke 45-46 beskriver læringsmål i alle fag (unntatt kunst- og håndverk, mat og helse og utdanningsvalg) for perioden og klassens oppgaver og mine mål og oppgaver. Årsplan – Maximum 9 viser en plan for matematikk som beskriver: uke, tema og vurdering knyttet til kapitler i læreboka. Et skjermbilde fra Fronter viser at det lages periodeplaner i matematikk.

I Spørreskjema til elevene kommer det frem at de fleste elevene gir uttrykk for at lærerne i norsk og kroppsøving (de etterspurte fagene) forklarer målene slik at elevene forstår hva de skal lære.

I intervju kommer det frem at faglærer gjennomgår læringsmålene for elever med IOP ved oppstart av én time/nytt tema/arbeidsoppgaver.

Elevene skal få veiledning i hva det legges vekt på i vurderingen i faget.

I Spørreskjema til elevene kommer det frem at de fleste elevene gir uttrykk for at lærerne i norsk og kroppsøving forteller hva de legger vekt på i vurderingen av elevarbeider og prøver.

I norsk er det utarbeidet kriterier knyttet til ulike sjangere, som: Skjønnlitterær fortelling viser kriterier for høy måloppnåelse knyttet til oppbygningen av en oppgave og hva innledning, hoveddel og avslutning består av. Vurderingskriterier «Argumenterende faktatekst» viser kriterier knyttet til kompetansemål og læringsmål, struktur, innhold, språk og bruk av kilder. Oppgave om Romantikken viser kompetansemål og kriterier knyttet til en PHOTOSTORY som skal inneholde: finne bilder/musikk som passer til perioden, lese inn tekst til hvert bilde som forklarer lytteren om epoken, innlevering i

(22)

22

Fronter, kilder og forslag til tekstinnhold. Gruppearbeid, rollespill, eventyr med

kompetansemål og kriterier. Fagdag i norsk med kjennetegn på måloppnåelse knyttet til språklæring, skriftlig kommunikasjon, kultur, samfunn og litteratur, tekststruktur, språk med kriterier under lav-, middels og høy måloppnåelse. I intervju kommer det frem at lærerne formidler grunnlaget for vurderingen til elevene.

Eksempel på gruppeoppgave i kroppsøving Elevledelse av timen. Notebook beskriver vurderingskriterier knyttet til øvelser gruppen har med i gjennomføringen av timen. I forbindelse med tilbakemelding på foreløpig tilsynsrapport har vi fått tilsendt Lokal læreplan i kroppsøving for ungdomstrinnet i Glåmdalsregionen som inneholder kriterier knyttet til hva eleven skal kunne under lav måloppnåelse (kar. 1-2), middels

måloppnåelse (kar. 3-4) og høy måloppnåelse (kar. 5-6).

Ny dokumentasjon - Elevvurdering i matematikk viser at elevene får informasjon hva de skal kunne i form av læringsmål knyttet til ulike tema i faget.

Elevene skal få tilbakemeldinger på hva de mestrer, og veiledning i hva de må gjøre for å øke sin kompetanse.

Egenvurdering fra skolens ledelse beskriver at skolen har ulik praksis i hvordan lærere uttrykker seg i sine beskrivelser av elevenes kompetanse i de skriftlige

underveisvurderingene. Dette er noe skolen arbeider med i utviklingsarbeidet Vurdering for læring for å få en praksis i tråd med vurderingsforskriften. Det kommer frem at de har jobbet med dette tema i fellestid. Forberedelse til P-tid uke 5 viser føringene rektor har gitt til undervisningspersonalet knyttet til et møte i fellestid, som: sett deg inn i vurderingsforskriften, underveisvurdering, les formålet med faget. Ha oversikt over kompetansemål i faget/fagene dine, ha tilgjengelig/kikk gjennom vurderingskriterier i faget/kjennetegn (Finn ditt fag), se film om gode faglige tilbakemeldinger som fremmer læring. Videre skriver ledelsen at de ønsker å oppnå en praksis i tråd med «two stars and a wish»-tekning. I intervju kommer det frem at alle lærere skal gi og gir tilbakemeldinger til elevene etter prinsippet «Two stars and a wish».

Elevsamtaleskjema viser hvilke tema samtalen skal handle om: trivsel og miljø, innsats og motivasjon, fagene, læring, orden og oppførsel med underspørsmål for hvert

hovedområde.

Underveisvurdering. Hjem skole skjema beskriver arbeidsinnsats, orden, oppførsel, sosial fungering, utdanningsvalg, andre forhold og målsetting for videre arbeid hjemme og på skolen.

Eksempel på plussdelta skjema viser hva elevene er fornøyd med (pluss) knyttet til læringsmiljø og hvorfor, og hva kunne vært bedre (delta) knyttet til valg av arbeids- og vurderingsmetoder og hvordan?

Underveisvurdering og kommunikasjon med eleven/hjemmet viser et årshjul blant annet for når utviklingssamtaler (oktober og februar), elevsamtaler (november og april) og terminkarakter med underveisvurdering (januar og juni) skal gjennomføres.

I eksempel på underveisvurdering, hjem/skoleskjema, datert 09.02.16, for en elev med IOP, kommer det frem at kontaktlærer gjennomfører underveisvurdering rundt temaene:

arbeidsinnsats/flid, orden, oppførsel, sosialfungering, utdanningsvalg, andre forhold, målsetting for videre arbeid hjemme og på skolen.

(23)

23

I eksempler på vurdering av oppgave om Romantikken kommer det frem at lærer tar utgangspunkt i kriteriene i oppgaven og krysser av for måloppnåelse i forhold til: dekker målet godt, fått med en god del, mangler. Faglærer kommer med en kommentar til slutt som sier noe om to prestasjoner som var bra, og et forhold som det bør jobbes mer med.

Eksempel på ulike tilbakemeldinger på leserinnlegg er basert på prinsippet «two stars and a wish», som beskriver to positive sider med leserinnlegget og et som beskriver mangler eller hva eleven bør rette opp.

Eksempel på Vurdering av fagdag i matematikk viser at faglærer gir en tilbakemelding på hva eleven må repetere og en generell positiv tilbakemelding, i tillegg krysser faglærer av i et skjema knyttet til lav-, middels- og høymåloppnåelse rundt temaene: logisk tenkemåte, selvstendighet, emner, hjelpemidler, forklare fremgangsmåte og innføring.

I Spørreskjema til elevene kommer det frem at de fleste elevene gir uttrykk for at lærerne i norsk og kroppsøving forteller underveis hva eleven får til og hva de må gjøre for å bli bedre i faget.

I tilbakemeldingen på foreløpig tilsynsrapport har vi har fått eksempel

Planleggingsverktøyet i OneNote som er tatt i bruk i kroppsøving. Systemet viser gangen i hvordan elevene skal få tilbakemelding på hva de mestrer i fag, og veiledning i hva de må gjøre for å øke sin kompetanse i det hovedmålet de arbeider med. I dette

planleggingsverktøyet finner vi kompetansemål fra LK06, læringsmål, måloppnåelse med karakterer, mål fordelt på trinn og vurderingssituasjon med egenvurdering og

lærervurderinger. I og med at både lærerens og elevens vurderinger ligger på elevens OneNote, vil dette være tilgjengelig for eleven gjennom alle tre årene på ungdomsskolen.

Elevene skal involveres i vurderingen av eget læringsarbeid.

I intervju kommer det frem at i matematikk deler læreren Egenvurdering om læring.

Tema: Arbeidsmåter og arbeidsvaner, knyttet til læreboka Maximum 8 fra Gyldendal Norsk Forlag AS, ut til elevene. Elevene skal skrive noen ord om hver av arbeidsmåtene og arbeidsvanene, og svare på om de lærer noe av arbeidsmåtene og begrunne hvorfor.

Eksempler på egenvurdering i matematikk viser blant annet en vurdering av egen motivasjon for faget og hva lærer eller eleven kan gjøre for å øke motivasjonen.

Eksempel på egenvurdering i norsk viser elevvurdering knyttet til ulike oppgaver.

Spørsmålene var: Hvordan jobbet du med oppgaven underveis? Hvilke læringsstrategier brukte du når du jobbet med teksten/kildene du skulle finne informasjon fra? Hvorfor?

Og Hvordan lærer DU best? Hva har du lært av å jobbe med denne oppgaven? Har du forslag til hvordan du kunne jobbet med dette temaet for å kunne lære det bedre?

Begrunn og forklar. Se gjerne på tilbakemelding fra lærer.

Eksempel vurderingskriterier muntlig fremføring «Tegneserier» viser en hverandrevurdering knyttet til målet: «Jeg kan lage en tegneserie og anvende virkemidlene for å få den best mulig».

Eksempler på elevvurdering i matematikk viser elevens egen vurdering av egen mestring knyttet til ulike ballspill. Hverandrevurdering turn viser at elevene vurderer måloppnåelse (L, M, H), kommenterer hvordan øvelsen ble utført og hva bør hun/han øve på fremover knyttet til: forlengs- og baklengs rulle, hjul, hodestående, håndstående, bom.

(24)

24

I Spørreskjema til elevene kommer det frem at elevene gir i varierende grad uttrykk for at lærerne i norsk og kroppsøving gir elevene mulighet til å vurdere eget

arbeid/prestasjon og hvordan de utvikler seg i faget gjennom skoleåret.

I tilbakemeldingen på foreløpig tilsynsrapport har vi har fått eksempel

Planleggingsverktøyet i OneNote for kroppsøving som viser at elevene skal vurdere eget arbeid/prestasjon innen hovedmålene. Egenvurdering i matematikk er et eksempel på at en elev har vurdert seg selv.

Elevene skal fra og med 8. årstrinn få halvårsvurdering midt i

opplæringsperioden i alle fag og på slutten av opplæringsåret i fag som ikke er avsluttet. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at lærerne i halvårsvurderingen gir informasjon om elevenes kompetanse i fagene og veiledning om hvordan elevene kan øke kompetansen sin.

Underveisvurdering og kommunikasjon med eleven/hjemmet viser et årshjul for blant annet når terminkarakter med underveisvurdering (januar og juni) skal gis. Videre gir det føringer for at fagsamtale skal gis tre dager før karakter og skriftlig underveisvurdering deles ut.

I Spørreskjema til elevene kommer det frem at de fleste elevene gir uttrykk for at lærerne i norsk og kroppsøving forteller i halvårssamtalen (fagsamtalen) hva elevene får til og hva de må gjøre for å bli bedre i fagene. Matematikk var ikke med i

spørreundersøkelsen til elevene.

I eksempel på halvårsvurdering våren 2016, av en elev med IOP, kommer det frem at faglærerne gir skriftlig vurdering av elevens kompetanse knyttet til:

oppgaver/prosjekter/prestasjoner/aktiviteter/regnearter og hva eleven bør øve mer på.

Eksempel på karakterkort – Høstsemestret 2016, datert 11.01.2017 viser at en elev med vedtak om særskilt språkopplæring har fått vurdering med karakter i de fleste fag midt i opplæringsperioden. Vi har ikke fått eksempler på halvårsvurdering uten karakter.

Eksempel på halvårsvurdering i kroppsøving viser skriftlige vurderinger med og uten karakter. Vurderingen uten karakter gir en beskrivelse av måloppnåelse for 4 elever, knyttet til om eleven har høy-, middels- og lav måloppnåelse knyttet til de aktivitetene som eleven har vært igjennom i semesteret (orientering, friidrett, utholdenhet,

basketball, turn, volleyball og fotball). Videre gir faglærer en vurdering av innsats, forståelsen av fair-play og hva eleven må trene på fremover.

Eksempel på halvårsvurdering i norsk viser en skriftlig vurdering av norsk hovedmål skriftlig og muntlig, og sidemål. I vurderingene kommer det frem hva eleven mestrer og hva eleven må arbeide videre med.

Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at årsrapporten inneholder en vurdering av elevens utvikling ut fra målene i IOP-en.

I Rutine for IOP-skrivinger kommer det frem føringer for når årsrapporten skal utarbeides (før 13. juni) og at faglærer i samarbeid med eleven skal vurdere om målene i IOP er delvis, helt eller ikke nådd. Videre om målene delvis eller ikke er nådd skal de videreføres til neste års IOP.