ENDELIG TILSYNSRAPPORT

(1)

ENDELIG

TILSYNSRAPPORT

Forvaltningskompetanse – avgjørelser om særskilt

tilrettelegging

Larvik kommune – Brunla ungdomsskole

(2)

Innholdsfortegnelse

Sammendrag ... 3

1. Innledning ... 4

2. Om tilsynet med Brunla ungdomsskole ... 4

2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler... 4

2.2 Tema for tilsynet... 4

2.3 Om gjennomføringen av tilsynet ... 5

3. Generelle saksbehandlingsregler for enkeltvedtak ... 5

3.1 Rettslige krav ... 5

3.2 Fylkesmannens undersøkelser ... 6

3.3 Fylkesmannens vurderinger... 7

3.4 Fylkesmannens konklusjon... 8

4. Enkeltvedtak om spesialundervisning ... 9

4.1 Rettslige krav ... 9

4.2 Fylkesmannens undersøkelser ...10

4.3 Fylkesmannens vurderinger...10

4.4 Fylkesmannens konklusjon...12

5. Enkeltvedtak om punktskriftopplæring...13

5.1 Rettslige krav ...13

6. Enkeltvedtak om særskilt språkopplæring ...14

6.1 Rettslig krav...14

7. Enkeltvedtak om tegnspråkopplæring...17

7.1 Rettslig krav...17

8. Forhåndsvarsel ...19

9. Kommunens frist til å rette………. ……….………20

Vedlegg: Dokumentasjonsgrunnlaget ...21

Vedlegg 2: Krav til saksbehandlingen ………...23

(3)

Sammendrag

Tema og formål

På bakgrunn av Felles nasjonalt tilsyn 2014-2017 har Fylkesmannen gjennomført tilsyn med forvaltningskompetanse i Larvik kommune, spesielt i forhold til Brunla

ungdomsskole.

Formålet med tilsynet er å undersøke hvorvidt Larvik kommune og Brunla ungdomsskole følger bestemmelsene i forvaltningsloven om enkeltvedtak og de spesielle

bestemmelsene i opplæringsloven og tilhørende veiledninger/fortolkninger fra Utdanningsdirektoratet.

Gjennomføring

Tilsynet har vært gjennomført som skriftlig tilsyn ved gjennomgang av innsendte dokumenter fra Brunla ungdomsskole, herunder utfylt egenvurderingsskjema.

Avdekkede lovbrudd

-Larvik kommune, ved Brunla ungdomsskole, sin praksis knyttet til enkeltvedtak er ikke i samsvar med forvaltningsloven §§ 18, 24, 25 og 27

- Larvik kommune, ved Brunla ungdomsskole, sin praksis knyttet til enkeltvedtak om spesialundervisning er ikke i samsvar med opplæringslova § 5-3

-Brunla ungdomsskole sin praksis knyttet til vedtak om særskilt språkopplæring er ikke i samsvar med opplæringsloven § 2-8

Status på rapporten og veien videre.

Denne rapporten er endelig og Larvik kommune gis frist til 1. november med å gi tilbakemelding til Fylkesmannen.

(4)

1. Innledning

Fylkesmannen åpnet 02.02. 2016 tilsyn med forvaltningskompetanse – avgjørelser om særskilt tilrettelegging ved Brunla ungdomsskole.

Felles nasjonalt tilsyn 2014-17 består av tre områder for tilsyn: Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen, forvaltningskompetanse (som denne rapporten omhandler) og skolebasert vurdering. Utdanningsdirektoratet har utarbeidet

veiledningsmateriell¹knyttet til tilsynet, og Fylkesmannen har tidligere gjennomført informasjons- og veiledningssamlinger.

Det er kommunen som har det overordnede ansvaret for at kravene i opplæringsloven blir overholdt, jf. opplæringsloven § 13-10 første ledd. Larvik kommune er derfor adressat for tilsynsrapporten.

Tilsynet har avdekket lovbrudd. Denne endelige tilsynsrapporten pålegger kommunen retting av de aktuelle lovbrudd, jf. forvaltningsloven § 16. Rapporten inneholder også Fylkesmannens vurderinger og veiledning knyttet til enkelte lovkrav.

Larvik kommune har fått anledning til å kommentere på den foreløpige tilsynsrapporten jf. forvaltningsloven § 16. Tilbakemeldingen fra kommunen har ikke medført materielle endringer i rapporten.

2. Om tilsynet med Larvik kommune – Brunla ungdomsskole

2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler

Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler jf. opplæringsloven § 14-1 første ledd, jf.

kommuneloven kap. 10 A. Fylkesmannens tilsyn på opplæringsområdet er et

lovlighetstilsyn jf. kommuneloven § 60 b. Fylkesmannens tilsyn med offentlige skoler er myndighetsutøvelse og skjer i samsvar med forvaltningsrettens regler for dette.

I de tilfeller Fylkesmannen konkluderer med at et rettslig krav ikke er oppfylt, betegnes dette som lovbrudd, uavhengig av om det er opplæringsloven eller forskrifter fastsatt i medhold av denne, som er brutt.

2.2 Tema for tilsynet

Temaet for tilsynet er skolens forvaltningskompetanse i avgjørelser om særskilt tilrettelegging av opplæringen. Særskilt tilrettelegging for elever innebærer avvik fra ordinært opplæringstilbud og er etter loven enkeltvedtak.

Hovedpunkter i tilsynet:

- Generelle saksbehandlingsregler for enkeltvedtak - Enkeltvedtak om spesialundervisning

- Enkeltvedtak om punktskriftopplæring - Enkeltvedtak om særskilt språkopplæring - Enkeltvedtak om tegnspråkopplæring

(5)

Det overordnede formålet med det nasjonale tilsynet er å bidra til at elever får et godt utbytte av opplæringen. For å sikre at dette gjelder for alle elever, er elever med behov for særskilt tilrettelegging gitt egne rettigheter i opplæringsloven.

Tilsynet skal bidra til at kommunen som skoleeier sørger for at skolen

 sikrer elevens rettssikkerhet gjennom å involvere elever og foreldre i

vurderingene før skolen tar avgjørelser om avvik fra ordinært opplæringstilbud

 følger reglene for innhold i enkeltvedtak

 sørger for å vurdere og kartlegge elevens behov på en faglig forsvarlig måte

 fatter vedtak som gir gode føringer for å tilrettelegge innholdet i opplæringen Manglende forvaltningskompetanse i avgjørelser om særskilt tilrettelegging av opplæringen kan medføre at elevene ikke får ivaretatt sine rettigheter. Det kan også medføre at avgjørelsene ikke gir gode faglige føringer for innholdet i opplæringen.

Elevene står da i fare for å få en opplæring som ikke gir et forsvarlig utbytte.

Det er bare utvalgte deler av saksbehandlingsreglene for enkeltvedtak som kontrolleres i tilsynet. Opplæringsloven og forskrift til loven har også krav som gjelder

spesialundervisning, punktskriftopplæring og særskilt språkopplæring som ikke er inkludert i dette tilsynet.

2.3 Om gjennomføringen av tilsynet

Tilsyn med Larvik kommune ble åpnet gjennom brev 02.02. 2016. Fylkesmannen har krevd at kommunen legger frem dokumentasjon, jf. kommuneloven § 60 c.

Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner er basert på denne skriftlige

dokumentasjonen. Vi har ikke funnet det nødvendig å gjennomføre intervju, men har tatt kontakt med rektor ved Brunla ungdomsskole per telefon for å få tilsendt et eksempel på enkeltvedtak om fritak for vurdering med karakter.

3. Generelle saksbehandlingsregler for enkeltvedtak

3.1 Rettslige krav

Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene som gjelder generelt for saksbehandling av enkeltvedtak. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og/eller

forvaltningsloven kravene er knyttet til.

Elever og foreldre skal varsles før det fattes enkeltvedtak om avvik fra ordinært opplæringstilbud.

Dersom foreldre eller elever ikke allerede har uttalt seg i saken, skal de varsles før skolen gjør et vedtak. De skal ha anledning til å uttale seg innen en nærmere angitt frist, jf. forvaltningsloven § 16. Skolen skal gi forhåndsvarslet skriftlig.

Varslet til foreldre gjelder for elever under 18 år. Når eleven er over 15 år, skal skolen varsle eleven selv om eleven er representert av foreldre. Skolen kan la være å varsle dersom eleven eller foreldre har

(6)

- søkt eller bedt om vedtaket

- hatt anledning til å gi sine synspunkter i saken

- fått kjennskap på annen måte til at skolen skal gjøre et vedtak og har hatt rimelig tid til å uttale seg

Forhåndsvarslet skal gjøre rede for hva saken gjelder, og gi opplysninger om hvilke bestemmelser vedtaket bygger på, og hvilke forhold rundt elevens skolesituasjon som er grunnlaget for vedtaket.

Forhåndsvarslet skal inneholde det som er nødvendig for at elever og foreldre kan ivareta sine interesser på en forsvarlig måte, jf. forvaltningsloven § 16. Varslet må derfor

inneholde de faktiske forholdene: Hva det varslende vedtaket vil innebære for eleven, hvilke type avvik fra ordinær opplæring det dreier seg om og hvilke forhold som er grunnlaget for vedtaket.

Enkeltvedtaket skal inneholde begrunnelse for vedtaket med henvisning til hjemmelen, faktiske forhold som er lagt til grunn, og hvilke hensyn som er vektlagt.

Eleven eller foreldrene har rett til å klage på enkeltvedtaket. For å gi eleven eller

foreldrene en reell mulighet til å argumentere for sitt syn, må vedtaket være skriftlig og begrunnet, jf. forvaltningsloven §§ 24 og 27. Begrunnelsen skal vise til de regler og faktiske forhold vedtaket bygger på, og hvilke hensyn skolen har lagt mest vekt på, jf.

forvaltningsloven § 25. Skolen trenger ikke å begrunne vedtaket dersom vedtaket innvilger en søknad, og skolen ikke har grunn til å tro at elevene og foreldrene vil være misfornøyd med vedtaket.

Enkeltvedtaket skal inneholde informasjon om klageadgang, klagefrist, klageinstans og fremgangsmåte ved klage.

Det er et krav at brevet med enkeltvedtaket skal opplyse om de formelle forhold som gjelder dersom eleven eller foreldrene vil klage, jf. forvaltningsloven § 27. Nærmere regler for saksbehandling ved klage går frem av forvaltningsloven § 27-32. Skolen må opplyse om at klagefristen er tre uker fra eleven eller foreldrene fikk vedtaket, at klagen skal sendes til skolen, og hvem som er klageinstans. Klageinstans ved de ulike aktuelle typer enkeltvedtak går frem av opplæringsloven § 15-2.

Enkeltvedtaket skal inneholde informasjon om retten til å se sakens dokumenter.

Foreldrene og elevene har rett til å gjøre seg kjent med dokumentene som inngår i saken, jf. forvaltningsloven § 27. Brevet om enkeltvedtaket skal informere om denne retten. I noen tilfeller har skolen grunn til å gjøre unntak fra innsynsretten. Nærmere om innsynsretten og unntak fra innsyn går frem av forvaltningsloven §§ 18 og 19.

3.2 Fylkesmannens undersøkelser

Brunla ungdomsskole via Reflex har svart på skjemaet «Egenvurdering av regelverksetterlevelse». Spørsmålene 1.1 - 1.13 omhandler generelle saksbehandlingsregler for enkeltvedtak.

Fylkesmannen ba om at det innsendes 15 eksempler på enkeltvedtak til sammen på de ulike vedtakstypene.

(7)

Skolen har fylt ut Ja/nei-rubrikken, gitt begrunnelse for svarene og vedlagt

dokumentasjon som underbygger svarene. Vedleggene beskriver rutiner og omfatter maler og eksempler på IOP’er og enkeltvedtak.

Fylkesmannen har gjennomgått egenvurderingen og dokumentasjonen opp mot lovkravene.

3.3 Fylkesmannens vurderinger

Elever og foreldre skal varsles før det fattes enkeltvedtak om avvik fra ordinært opplæringstilbud.

Formålet med forhåndsvarselet er å sikre at saken er så godt opplyst som mulig før skolen fatter vedtak, og ivareta elevenes og foresattes rettsikkerhet og anledning til å uttale seg om forhold som angår dem.

Brunla ungdomsskole svarer at når det gjelder forhåndsvarsel ved spesialundervisning, så gis dette skriftlig. I tillegg kalles det inn til foreldresamtale, og foreldrene forelegges et forhåndsvarsel om enkeltvedtak for særskilt tilrettelegging. Skjemaet fylles ut etter sakkyndig utredning og i oppsummeringsmøte mellom foreldre, skole og PPT og

underskrives så av foreldrene. I skolens dokument «Opplæring for elever som har behov for særskilt tilrettelegging», redegjøres det godt for rutinene rundt dette.

Fylkesmannen vurderer at rutinen om spesialundervisning oppfyller lovens krav om forhåndsvarsling om enkeltvedtak om spesialundervisning.

Når det gjelder varsel ved særskilt språkopplæring så beskrives den i «Rutine for kartlegging av behov for særskilt språkopplæring». Av denne rutinen går det fram at kontaktlærer gjennomfører foreldresamtale hvor det gis et muntlig forhåndsvarsel på at eleven har behov for grunnleggende norskopplæring eller evt tospråklig fagopplæring på bakgrunn av kartlegging som er foretatt.

Fylkesmannen vurderer at rutinen om kartlegging for særskilt språkopplæring dekker lovens krav om forhåndsvarsling om enkeltvedtak.

Enkeltvedtaket skal inneholde begrunnelse for vedtaket med henvisning til hjemmelen, faktiske forhold som er lagt til grunn, og hvilke hensyn som er vektlagt.

Fylkesmannen har mottatt kopi av i alt seksten enkeltvedtak fra Brunla ungdomsskole.

Femten av enkeltvedtakene inneholder tilfredsstillende henvisning til rettslig grunnlag.

Når det gjelder informasjonen om de faktiske forhold, så er det vår vurdering at de fleste vedtakene ikke i tilstrekkelig grad beskriver elevens behov og hvilke hensyn som er vektlagt. Mange av vedtakene er så generelle at det ikke er mulig å gjenkjenne

enkeltelevens behov/utfordringer, og det er heller ikke mulig å lese ut av vedtaket hva skolen legger vekt på fra den sakkyndige vurderinga.

Å vise til hjemmelen for at elever som ikke kan få tilfredsstillende utbytte har rett til spesialundervisning, er ikke tilstrekkelig for å opplyse på hvilket grunnlag vedtaket er fattet. Det er heller ikke tilstrekkelig å si hva eleven vil få av tilpasninger, en må også beskrive hvilket behov eleven har for tilpasninger. Mange av de innsendte vedtakene viser kun til datoen for når den sakkyndige rapporten er utarbeidet, og lite til hva som er de faglige vurderingene av behov og vektlegginger. I fremtidige

(8)

spesialundervisningsvedtak bør en i større grad vise til eller beskrive aktuelle sakkyndige vurderinger som ligger til grunn for vedtakene, slik at en ut fra enkeltvedtaket kan lese om dette er i tråd med sakkyndig rapport. Praksis i dag er ikke innenfor regelverket, slik Fylkesmannen vurderer det.

Enkeltvedtaket skal inneholde informasjon om klageadgang, klagefrist, klageinstans og framgangsmåte ved klage.

Brunla ungdomsskole har i alle sine innsendte maler og vedtak informasjon om

klageadgang, klagefrist, klageinstans og fremgangsmåte ved klage. De fleste vedtakene er fattet etter en gammel mal, men kommunen har fra 2016 vedtatt en ny mal for enkeltvedtak. Ett av de innsendte vedtakene er skrevet etter denne nye malen.

Fylkesmannen vurderer at den nye malen er vesentlig bedre enn den gamle i forhold til opplysning om klageadgang, klagefrist, klageinstans og framgangsmåte. Det er videre Fylkesmannens vurdering at den nye malen på disse punktene ivaretar lovens hensikt.

Enkeltvedtaket skal inneholde informasjon om retten til å se sakens dokumenter.

Brunla ungdomsskole svarer ja på spørsmålet om de har enkeltvedtak som opplyser om retten til innsyn i sakens dokumenter. Skolen har imidlertid ikke opplysninger om dette i femten av de innsendte vedtakene – kun vedtaket etter den nye malen gir informasjon om at det er mulig å se sakens dokumenter. Malen har imidlertid litt vanskelig språk på dette punktet, og det er vår vurdering at setningen «Bestemmelsene for å se

dokumenter i saken…» ikke tydelige viser at foresatte har rett til å se alle

bakgrunnsdokumentene i saken. Det er altså Fylkesmannens vurdering at det heller ikke i den nye malen kommer tilstrekkelig fram at å se alle dokumentene i saken, er en rettighet klager har.

3.4 Fylkesmannens konklusjon

Fylkesmannen vurderer at Brunla ungdomsskole oppfyller lovkravene for varsel om enkeltvedtak fra ordinært opplæringstilbud både når det gjelder spesialundervisning og særskilt språkopplæring.

Brunla ungdomsskole oppfyller ikke lovkravene om begrunnelse og faktiske forhold rundt vedtaket.

Fylkesmannens vurderer at informasjonen om klageadgang, klagefrist, klageinstans og fremgangsmåte ved klage er tilfredsstillende i ungdomsskolens nye mal for enkeltvedtak.

Fylkesmannen vurderer at Brunla ungdomsskole oppfyller lovens krav om informasjon om retten til å se sakens dokumenter ved et enkeltvedtak i den nye malen, men ber Larvik kommune vurdere om dette kommer tydelig nok fram slik malen foreligger nå.

(9)

4. Enkeltvedtak om spesialundervisning 4.1 Rettslige krav

Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene i tilsynet som gjelder for enkeltvedtak om spesialundervisning. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og/eller forvaltningsloven kravene er knyttet til. Kravene kommer i tillegg til de generelle saksbehandlingsreglene som er omtalt over i kapittel 3.

Foreldre / elever over 15 år skal gi samtykke før det settes i gang utredning av behovet for spesialundervisning.

Skolen må hente inn samtykke fra foreldrene til elever under 15 år, før PPT foretar sakkyndig vurdering av behovet for spesialundervisning, jf. opplæringsloven § 5-4.

Elever som har fylt 15 år, skal selv gi samtykke i saker om spesialundervisning og om at foreldre skal orienteres (forutsatt at de er samtykkekompetente). Dersom

foreldrene/eleven selv har bedt om spesialundervisning, ligger samtykket implisitt i søknaden.

Foreldrene/eleven skal ha mulighet til å uttale seg om innholdet i en sakkyndig vurdering før enkeltvedtaket fattes.

Foreldrene har rett til å gjøre seg kjent med innholdet i den sakkyndige vurderingen og til å uttale seg før skolen fatter et enkeltvedtak, jf. opplæringsloven § 5-4. Skolen kan gi begrensinger i denne retten, jf. forvaltningsloven § 19 og reglene om taushetsplikt.

Skolen og PPT har ansvar for at samarbeidet med eleven og foreldrene blir ivaretatt på en god måte på de ulike trinnene i prosessen. Foreldrene må få se den sakkyndige vurderingen og få rimelig tid til å uttale seg om innholdet.

Elever som etter sakkyndig vurdering har behov for spesialundervisning, skal ha et enkeltvedtak.

Etter den sakkyndige vurderingen må skolen fatte et vedtak. Dette gjelder både dersom skolen innvilger spesialundervisning og dersom skolen ikke innvilger dette. Kravet om enkeltvedtak gjelder både når PPT anbefaler spesialundervisning og når de ikke anbefaler dette. En avgjørelse om spesialundervisning gjelder rettigheter for en bestemt person og er derfor et enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven § 2 og kapittel IV og V.

Avvik fra en sakkyndig vurdering skal begrunnes i enkeltvedtaket.

Dersom skolens vedtak avviker fra den sakkyndige vurderingen, må skolen begrunne dette. Begrunnelsen skal vise hvorfor eleven likevel får et opplæringstilbud som oppfyller elevens rett til spesialundervisning, jf. opplæringsloven § 5-3. Skolen må få klart frem hva avviket består i, og hva opplæringstilbudet innebærer for eleven. Begrunnelsen må være slik at foreldrene forstår hvilke vurderinger som ligger til grunn for at skolen ikke følger tilrådningen i den sakkyndige vurderingen.

Enkeltvedtaket skal inneholde opplysninger om hvilke omfang, innhold og organisering spesialundervisningen skal ha, og kompetansekrav for de som skal gjennomføre opplæringen.

Den sakkyndige vurderingen skal ta stilling til hva som gir et forsvarlig opplæringstilbud, ta stilling til innholdet i opplæringen og gjøre rede for andre særlige forhold som er viktig

(10)

for opplæringen, jf. opplæringsloven § 5-3. Skolens vedtak om spesialundervisning skal bygge på den sakkyndige vurderingen. Enkeltvedtaket må vise antall timer med

spesialundervisning, hvilke fag og områder spesialundervisningen skal dekke, om det skal være avvik fra LK06, hvordan undervisningen skal organiseres, og hvilken kompetanse personalet skal ha.

4.2 Fylkesmannens undersøkelser

Brunla ungdomsskole har via Reflex svart på skjemaet «Egenvurdering av regelverksetterlevelse». Spørsmålene 2.1 - 2.9 omfatter spesialundervisning.

Skolen har fylt ut Ja/nei-rubrikken, gitt begrunnelse for svarene og vedlagt

dokumentasjon som underbygger svarene. Vedleggene beskriver rutiner og omfatter maler for og eksempler på enkeltvedtak.

Fylkesmannen ba om eksempler på enkeltvedtak om spesialundervisning og skolen har sendt inn 11 slike vedtak. Fylkesmannen har gjennomgått egenvurderingen og

dokumentasjonen sett opp mot lovkravene.

4.3 Fylkesmannens vurderinger

Foreldrene/elevene skal gi samtykke før det settes i gang utredning av behovet for spesialundervisning.

Opplæringsloven § 5-4 andre ledd inneholder krav til samtykke fra elev/foresatte. Det skal samtykkes før det blir gjort sakkyndig vurdering, og foresatte/elev skal kunne uttale seg om innholdet i sakkyndig vurdering før det blir fattet vedtak.

Før PPT setter i gang arbeidet med en sakkyndig vurdering, må altså skolen sørge for at det foreligger et samtykke fra foresatte eller eleven. Elever som har fylt 15 år skal selv gi samtykke i saker om spesialundervisning. Dersom eleven eller foresatte selv har bedt om spesialundervisning, trenger de ikke gi samtykke til den sakkyndig vurderinga.

Samtykket vil da ligge implisitt i søknaden.

Brunla ungdomsskole svarer at samtykke innhentes muntlig fra foresatte i møte med skolen før det igangsettes eventuell utredning av behovet for spesialundervisning. Når det gjelder selve søknaden om spesialundervisning, viser skolens rutine at rektor, lærer og foreldre samarbeider om utarbeidelsen av søknaden, og at de foresatte dermed samtykker.

Rutinen understreker at foreldrene har en selvstendig rett til å be om en vurdering av om eleven har behov for spesialundervisning. Fylkesmannen merker seg at malen

«Forhåndsvarsel om enkeltvedtak om særskilt tilrettelegging» legger opp til at begge foresatte skal underskrive, og at skjemaet «Henvisning for utredning og/eller sakkyndig vurdering etter § 5 i opplæringslova» gjør det uttrykkelig klart at delt foreldreansvar gjør at begge foreldra skal ha kopi av alle utsendte dokumenter.

Foreldrene/eleven skal ha mulighet til å uttale seg om innholdet i en sakkyndig vurdering før enkeltvedtaket fattes.

(11)

Tilbudet om spesialundervisning skal, så langt det er mulig, utformes i samarbeid med foresatte og eleven, og det skal legges stor vekt på deres syn. Skolen må derfor sørge for å ha en rutine som sikrer at foresatte gis mulighet til å uttale seg om innholdet i den sakkyndige vurderingen. I dette ligger at eleven /foresatte må få kopi av vurderingen og rimelig tid til å uttale seg om innholdet.

Brunla ungdomsskole har en rutine hvor de kaller inn foresatte til møte med PPT og skole når sakkyndig vurdering foreligger, det de kaller oppstartsmøte. I møtet forelegges de foresatte og eleven «Forhåndsvarsel om enkeltvedtak om særskilt tilrettelegging». Det framgår av skjemaet at forhåndsvarselet underskrives i møtet.

Elever som etter sakkyndig vurdering har behov for spesialundervisning, skal ha et enkeltvedtak. Avvik fra sakkyndig vurdering skal begrunnes i enkeltvedtaket.

Innsendt dokumentasjon bekrefter at det treffes enkeltvedtak for elever etter at sakkyndig vurdering konkluderer med behov for spesialundervisning. Det skal også gjøres vedtak dersom sakkyndig vurdering konkluderer med at det ikke foreligger behov for spesialundervisning eller dersom det på annen måte er avvik fra den sakkyndige vurderinga til det fattede enkeltvedtaket. Rutinen er tydelig på at dersom eleven ikke skulle få vedtak om spesialundervisning på tross av råd om dette fra sakkyndige, så må vedtaket særlig begrunnes. Videre er rutinebeskrivelsen også ryddig i forhold til avvik fra sakkyndig vurdering, hvor det understrekes at begrunnelsen må synliggjøre hvorfor sakkyndig vurdering fravikes.

I enkeltvedtaket skal det gå frem hvilke omfang, innhold og organisering spesialundervisningen skal ha, og krav til personalets kompetanse

Spørsmålene 2.6 – 2.9 i egenvurderingsskjemaet dreier seg om omfang, innhold og organisering av spesialundervisningen, i tillegg til hvilken kompetanse den som utfører undervisningen besitter. I de innsendte enkeltvedtakene om spesialundervisning fra Brunla ungdomsskole beskrives alle de nevnte komponentene. Når det gjelder omfanget, så beskrives dette gjennom antall uketimer og årstimer, og Fylkesmannen har ikke noe å bemerke til dette.

Når det gjelder innhold så er det vår vurdering at vedtakene generelt er for lite detaljerte og konkrete med hensyn til hva som er hensikten med spesialundervisningen. Her burde skolen i større grad knytte vedtaket til PPTs anbefalinger, sitere direkte fra sakkyndig rapport eller vise til særlige kompetansemål som skal ha fokus i de enkelte fagene. I noen av vedtakene er formuleringene av innhold så vage at en ikke vet om de betyr reduserte kompetansemål, andre avvik fra læreplanverket og/eller fritak for vurdering med karakter. Slik enkeltvedtakene foreligger for Fylkesmannen, er det vår vurdering at det er vanskelig for foresatte å lese ut av vedtakene hva det innholdsmessige i

spesialundervisningen faktisk skal være.

I et av de innsendte vedtakene, ref: 15/35697, sies det under «Spesialundervisningens innhold» at «Han kan følge klassens fagplaner uten avvik, dersom han får god

tilrettelegging av fagstoffet». Dette er upresis informasjon. At vedkommende elev kan klare å følge alle fagplaner uten avvik er viktig og flott – men, det er nettopp hvordan tilretteleggingen av fagstoffet skal skje, som bør være beskrevet i spesialundervisningens innhold. Altså en beskrivelse av den gode tilrettelegginga. Dette legger føringer for hva faglærerne så tilrettelegger for i IOP’en.

(12)

Larvik kommune har laget nye maler for enkeltvedtak, og Brunla ungdomsskole har sendt inn et eksempel på vedtak om spesialundervisning etter den nye malen

(ref:16/15273). Her er det innholdsmessige blitt tydeligere og mer konkret, men samtidig gis det mye plass til ulike rettigheter eleven har under punktet «Innhold i spesialundervisningen». Fylkesmannen finner det nødvendig å påpeke at punktet skal gi informasjon om hva vedkommende faktisk får gjennom dette enkeltvedtaket, og ikke hva en kan få av ulike tilrettelegginger. Hvilke tilrettelegginger eleven kan få hører mer

hjemme i en rutinebeskrivelse enn i et vedtak om faktiske spesialpedagogiske grep for en enkeltelev. Det er vår vurdering at den nye malen i større grad enn den gamle

tydeliggjør selve innholdet i spesialundervisningen, men at det vedtaket vi har fått tilgang til, ikke i tilstrekkelig grad svarer opp det malen fordrer på innholdssiden.

Når det gjelder organisering av spesialundervisningen, er vurderingen fra Fylkesmannen at dette punktet i enkeltvedtakene er for generelt. Når det i ett og samme vedtak sies at undervisningen både organiseres inne i klassen, i liten gruppe og som en til en

undervisning, uten at det angis noen fordeling av timene på de ulike ordningene, så blir det vanskelig å vite hvilket timetall enkeltvedtaket gir rett til. Det blir videre svært vanskelig for foresatte å klage når en ikke vet hva organiseringen egentlig er. I vedtaket med referanse 15/35667, gis det eksempelvis 15 timer per uke. Det betyr at eleven har en rett til organisert spesialundervisning i et stort antall av ukens timer. Likevel gjøres det ingen fordeling av timene, eller en vurdering av hvor stor andel av timene som skal gjennomføres i liten gruppe. Når flere av vedtakene er så utydelig på dette, og en beskriver så vidt ulike organiseringer som inne i klassen, i liten gruppe og en til en, uten å spesifisere nærmere, så får vedtaket et visst standardisert preg, og det er lite egnet til å definere hvilket opplæringstilbud skolen egentlig tilbyr eleven.

Det er forståelig at skolen ønsker fleksibilitet i forhold til hvordan opplæringen

organiseres, men Fylkesmannen mener vedtaket må være mer individuelt tilpasset den eleven det gjelder. I de tilfellene hvor sakkyndig vurdering er lite konkret på

organisering, er det viktig at skolen gjennom sitt enkeltvedtak tydelig formidler hvilken rett eleven er innvilget. I de tilfellene hvor det er aktuelt med ene-undervisning, er det spesielt viktig at enkeltvedtaket er så klart og entydig at det ikke oppstår misforståelser.

Når rektor finner det nødvendig å la deler av undervisningen for eleven være alene med pedagog, så bør det framgå av vedtaket hvor stor del av det totale timetallet

spesialundervisning dette faktisk gjelder.

Kravet om å definere kompetansen til de som skal utføre spesialundervisningen er generelt godt ivaretatt i de fleste enkeltvedtakene om spesialundervisning fra Brunla ungdomsskole, men det er variasjoner vedtakene imellom. Et vedtak som ref:15/36052 er veldig tydelig, mens ref:15/51873 er mer åpen for tolking av hva kompetansen er.

4.4 Fylkesmannens konklusjon

Fylkesmannen vurderer at Brunla ungdomsskole har en rutine som sikrer at foresatte samtykker før det settes i gang utredning av behovet for spesialundervisning.

Gjennom rutinen på området gir skolen også foresatte mulighet til å uttale seg om sakkyndig vurdering i møte med PPT og skole i etterkant av sakkyndig utredning.

(13)

Fylkesmannen vurderer ut fra det grunnlagsmaterialet vi har fått tilgang til, at skolen fatter enkeltvedtak i tråd med gjeldende regelverk når det etter sakkyndig vurdering konkluderes med behov for spesialundervisning.

Enkeltvedtakene til Brunla ungdomsskole sier noe om innhold, organisering, omfang og kompetanse i det spesialpedagogiske tilbudet som blir gitt. Det er likevel Fylkesmannens vurdering at det ikke gis tilstrekkelig spesifikk informasjon om hvilket tilbud enkelteleven faktisk får. Vedtakene vurderes ikke til å være innenfor lovkravet når det gjelder innhold og organisering.

5. Enkeltvedtak om punktskriftopplæring

5.1 Rettslige krav

Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene i tilsynet som gjelder for enkeltvedtak om punktskriftopplæring. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og/eller forvaltningsloven kravene er knyttet til. Kravene kommer i tillegg til de generelle saksbehandlingsreglene som er omtalt over i kapittel 3.

Elever som etter sakkyndig vurdering har behov for punktskriftopplæring, skal ha et enkeltvedtak som er basert på en sakkyndig vurdering, og som gir oversikt over hva som er nødvendig opplæring for eleven.

Sterkt svaksynte og blinde elever har rett til nødvendig opplæring i punktskrift, jf.

opplæringsloven § 2-14. Skolen må fatte et enkeltvedtak om punktskriftopplæring etter at PPT har foretatt en sakkyndig vurdering av hva slags opplæring eleven har behov for.

Regelverket angir en maksimalramme for hvor mange timer elevene samlet kan få opplæring i punktskrift i tillegg til ordinær opplæring. Skolen må innenfor denne rammen vedta hvor mange timer den enkelte elev skal få, og hvor i løpet disse timene skal

avholdes. En avgjørelse om punktskriftopplæring gjelder rettigheter for en bestemt person og er derfor et enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven § 2 og kapittel IV og V.

Enkeltvedtaket skal ta stilling til opplæring i nødvendige tekniske hjelpemidler.

Sterkt svaksynte og blinde elever har, i tillegg til rett til punktskriftopplæring, også rett til opplæring i å bruke nødvendige tekniske hjelpemiddel og i mobilitet, jf.

opplæringsloven § 2-14. Skolen må vedta hvilken opplæring eleven skal ha i tekniske hjelpemidler og/eller mobilitet etter at PPT har foretatt en sakkyndig vurdering av behovet. Det er naturlig å samordne ulike vedtak for den svaksynte/blinde eleven.

Skolen må da få klart frem om eleven bare skal ha opplæring i punktskrift, bare i tekniske hjelpemidler og/eller bare i mobilitet.

5.2 Fylkesmannens undersøkelser

Fylkesmannen ba om at det, dersom det finnes, innsendes eksempler på enkeltvedtak for hvert tema.

Skolen har fylt ut Ja/nei-rubrikken, hvor det svares ja på om skolen har elever med behov for punktskriftsopplæring. I det neste spørsmålet avklares det at vedtaket som er

(14)

fattet omhandler opplæring i bruk av tekniske hjelpemidler og ikke punktskrift. Det innsendte vedtaket på området følger ikke den nye malen til kommunen, da det er fattet i 2014. Malen vi har fått tilsendt (4. SK Vedtak Punktskriftopplæring) er datert februar 2016.

5.3 Fylkesmannens vurderinger

Det er Fylkesmannens vurdering at det innsendte vedtaket fra 2014 på dette området ikke er i tråd med regelverket. Det har imidlertid kommet en ny mal i kommunen for vedtak av denne typen. Fylkesmannen velger ikke å kommentere vedtaket av 2014 ytterligere, men heller komme med tilbakemelding på den nyutviklede malen for vedtak om punktskriftopplæring.

Til malen ønsker Fylkesmannen å påpeke at det ikke er tilstrekkelig å vise til en

sakkyndig vurdering av dato slik og slik, men at konklusjonene i sakkyndig rapport bør gjentas i vedtaket som bakgrunn for saken, og særlig fordi vedtaket ikke bare kan gi punktskriftopplæring og opplæring i tekniske hjelpemidler, men også mobilitetstrening til og fra skolen og på skolens område. Malen er altså ikke spesifikk nok i forhold til å opplyse de faktiske forhold og hvilke hensyn som er vektlagt i forhold til vedtaket som fattes. Den innsendte malen beskriver heller ikke i tilstrekkelig grad hva som er

nødvendig opplæring for eleven, og om denne opplæringen eksempelvis skal gå ut over ordinær opplæring.

Det er videre Fylkesmannens vurdering at denne malen er for vag angående retten til å se dokumentene i saken, se kommentarer om dette i rapportens 3.3. Malen er videre for generell i beskrivelsen av organiseringen av opplæringen, dersom det er slik å forstå at det som står under punktet i malen er en standardtekst og ikke en fleksibel beskrivelse av den faktiske organiseringa.

5.4 Fylkesmannens konklusjon

Fylkesmannen har ikke grunnlag for å vurdere regeletterlevelsen om bruk punktskrift utfra det innsendte vedtaket. Fylkesmannen anbefaler at skolen, for å unngå ulovlig praksis, igjen reviderer sin mal på dette området.

6. Enkeltvedtak om særskilt språkopplæring 6.1 Rettslig krav

Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene i tilsynet som gjelder for enkeltvedtak om særskilt språkopplæring. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og/eller forvaltningsloven disse kravene er knyttet til. Kravene kommer i tillegg til de generelle saksbehandlingsreglene som er omtalt over i kapittel 3.

I enkeltvedtaket skal det gå frem hvilke omfang, innhold og organisering særskilt språkopplæring skal ha, og krav til personalets kompetanse.

Elever med annet morsmål enn norsk og samisk har rett til særskilt norskopplæring til de

(15)

opplæringsloven § 2-8. Om nødvendig har elevene også rett til morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler. Skolen må sørge for å kartlegge

norskferdigheter før skolen vedtar særskilt språkopplæring. En avgjørelse om særskilt språkopplæring gjelder rettigheter for en bestemt person og er derfor et enkeltvedtak, jf.

forvaltningsloven § 2 og kapittel IV og V.

Enkeltvedtaket skal inneholde opplysninger om omfanget av opplæringen, hvilke

læreplaner eleven skal følge, organiseringen av opplæringen og kompetansekrav for de som skal gjennomføre opplæringen.

Eleven skal kartlegges før vedtak om særskilt språkopplæring, jf. opplæringsloven § 2-8.

Kartleggingen vil danne grunnlag for å vurdere behovet for språkopplæring og for å kunne ta stilling til omfanget (antall timer og varighet), for kobling mot ordinær

opplæring og eventuelt behovet for tospråklig opplæring i fag eller morsmålsopplæring.

Skoleeier må også ta stilling til hvilken læreplan eleven skal benytte: læreplan i

grunnleggende norsk for språklige minoriteter, eller ordinær læreplan i norsk. Skolen skal bruke en egen læreplan for morsmålsopplæring for elever som får slik opplæring.

Organiseringen må gå klart frem av vedtaket. Kommunen kan organisere tilbudet om særskilt språkopplæring i egne grupper for nyankomne elever i inntil to år, jf.

opplæringsloven § 2-8. Vedtak kan bare gjøres for ett år om gangen. Det er en forutsetning at skolen vurderer at egne grupper er det beste for eleven. Denne vurderingen må komme frem av vedtaket. I vedtaket kan skolen også gjøre avvik fra læreplanverket.

På bakgrunn av omfang, valg av læreplan og organisering må skolen i vedtaket ta stilling til hvilken kompetanse som kreves av personalet for å gjennomføre opplæringen.

Det skal fattes enkeltvedtak om opphør av særskilt språkopplæring når eleven overføres til den ordinære opplæringen.

Skolen må kartlegge elever som får særskilt språkopplæring, underveis i opplæringen, jf.

opplæringsloven § 2-8. Dette for å vurdere om elevene har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge ordinær opplæring på skolen. Før skolen overfører eleven til å følge ordinær opplæring, må skolen fatte et enkeltvedtak om opphør av særskilt

språkopplæring. Dette gjelder rettigheter for en bestemt person og er derfor et enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven § 2 og kapittel IV og V.

6.2 Fylkesmannens undersøkelser

Brunla ungdomsskole har svart på skjemaet «Egenvurdering av regelverksetterlevelse».

Spørsmålene 4.1 – 4.7 omfatter særskilt språkopplæring.

Fylkesmannen ba om at det innsendes eksempler på enkeltvedtak for hvert tema dersom slike finnes, og Brunla ungdomsskole har sendt inn tre vedtak med overskriften «Vedtak om timer til grunnleggende norskopplæring (GNO) og tospråklig fagopplæring.»

6.3 Fylkesmannens vurderinger

I enkeltvedtaket skal det gå frem hvilke omfang, innhold og organisering den særskilte språkopplæringen skal ha, hvilke læreplaner eleven skal følge og krav til personalets kompetanse.

(16)

De tre vedtakene skolen har sendt inn som eksempel, er likelydende hva angår omfang, innhold og organisering. Alle de tre vedtakene gir 141 timer til særskilt språkopplæring, uten at vi av vedtakene kan lese hvordan en har kommet til denne vurderingen. Det vises ikke til kartleggingsresultater eller andre faglige vurderinger av de tre elevene i enkeltvedtakene. Dette til tross for at den lokale «Rutine for kartlegging av behov for særskilt språkopplæring» sier at det skal gjøres kartlegginger.

Enkeltvedtakene gir både særskilt språkopplæring og tospråklig fagopplæring på til sammen 141 timer, uten at det spesifiseres hvor mye det gis av hver type tilrettelagt språkundervisning, eller hvilket språk som er utgangspunktet for den tospråklige

fagopplæringa. Rutinen på området presiserer at det ikke er noen automatikk i at eleven skal ha tospråklig fagopplæring selv om vedkommende følger læreplan i grunnleggende norsk, men at dette må vurderes nøye i hvert enkelt tilfelle. Når denne vurderingen ikke kan leses ut av vedtakene, blir Fylkesmannen usikker på hvilken faglig vurdering som

faktisk er utgangspunktet for vedtaket om 141 timer.

Når vedtakene er så vidt like, får en inntrykk av at dette er standardvedtak og ikke vedtak som tar utgangspunkt i enkeltelevers særlige behov for språklig tilrettelegging.

Også mål og innhold synes å være standardtekst, og selv om målet; «at de blir i stand til å følge den vanlige opplæringen i skolen» er tydelig, så viser avsnittet ikke til noen innholdsmessige grep for å nå et slikt mål.

I punktet om organisering vises det til et rundskriv som ikke siteres, eller legges som vedlegg, og enkeltvedtakene sier derfor ingenting om hvordan organiseringen av de 141 timene skal gjøres. Vi vet derfor ikke om elevene får timer hver uke, som kurs

innimellom, i egen gruppe eller på en annen skole. Vedtakene er også uklare på om ferdighetene skal kartlegges underveis for å sikre at eleven har fått den kompetansen den trenger for å følge ordinær undervisning.

Det gis heller ingen informasjon om hvilken kompetanse personalet som skal ivareta dette har, ei heller for den tospråklige ressursen. I rutinen vises det til muligheten til å ta kontakt med en annen skole i kommunen, Verdensmesteren, om tospråklig

fagopplæring, men vedtakene sier ingenting om at denne undervisningen skal skje på annen skole enn Brunla ungdomsskole, og en må derfor legge til grunn at kompetansen finnes på nærskolen for elevene med disse vedtakene.

De innsendte enkeltvedtakene viser til at opplæringen skal være i grunnleggende norsk og «etter plan for norsk som andrespråk og/eller annen særskilt norskopplæring». Dette er etter Fylkesmannens syn ikke tydelig nok dersom dette betyr at elevene får

undervisning i alternativ læreplan i norskfaget.

(17)

Det skal fattes enkeltvedtak om opphør av særskilt språkopplæring når eleven overføres

til den ordinære opplæringen.

Vedtakene er ikke tydelige på hvordan en skal vurdere om eleven har fått nødvendig kompetanse etter mottatte 141 timer. Lovverket presiserer i opplæringsloven §2-8 at før skolen overfører eleven til å følge ordinær opplæring, må skolen fatte et vedtak om opphør av særskilt språkopplæring. Rutinen til Larvik kommune på dette området er tydelig på at det skal fattes enkeltvedtak ved opphør av særskilt språkopplæring. Rutinen legger derimot ingen føringer for hvordan/når dette skal skje. Kartleggingen er dynamisk og kartleggingsverktøyet brukes gjennom hele opplæringen, skisserer rutinen videre, men dette er vanskelig å få øye på dette i de innsendte vedtakene.

Fylkesmannen ønsker å påpeke at disse vedtakene ofte går til foresatte som kanskje selv har en svak norskspråklig kompetanse. Fylkesmannen ber Larvik kommune vurdere om språket i malen er så enkelt at alle foreldre kan forstå innholdet.

6.4 Fylkesmannens konklusjon

Fylkesmannen vurderer at Brunla ungdomsskole ikke oppfyller lovkravene om beskrivelse av omfang, innhold og organiseringen av særskilt språkopplæring.

Skolens enkeltvedtak oppfyller ikke kravet om beskrivelse av personales kompetanse, ei heller at det skal gå tydelig fram av vedtaket hvilken læreplan som brukes.

7. Enkeltvedtak om tegnspråkopplæring

7.1 Rettslig krav

Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene i tilsynet som gjelder for enkeltvedtak om tegnspråkopplæring. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og/eller forvaltningsloven disse kravene er knyttet til. Kravene kommer i tillegg til de generelle saksbehandlingsreglene som er omtalt over i kapittel 3.

Elever som har behov for tegnspråkopplæring, skal ha et enkeltvedtak basert på en sakkyndig vurdering.

Elever som har tegnspråk som førstespråk, eller som etter sakkyndig vurdering har behov for slik opplæring, har rett til opplæring i og på tegnspråk, jf. opplæringsloven § 2-6.

Før skolen fatter vedtak om tegnspråkopplæring, skal PPT ha laget en sakkyndig vurdering, jf. opplæringsloven [§ 2-6 eller § 3-9]. Den sakkyndige vurderingen skal ta stilling til hva slags behov eleven har for slik opplæring. En avgjørelse om

tegnspråkopplæring gjelder rettigheter for en bestemt person og er derfor et enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven § 2 og kapittel IV og V.

Enkeltvedtaket skal inneholde opplysninger om organiseringen av opplæringen og kompetansekrav for de som skal gjennomføre opplæringen.

Kommunen kan fastsette at opplæringen i grunnskolen på tegnspråk skal foregå på en annen skole enn på den skolen eleven normalt tilhører, jf. opplæringsloven § 2-8.

(18)

I enkeltvedtaket må skolen fastsette hvordan opplæringen skal organiseres for eleven.

Elevens rettigheter, sakkyndig vurdering og kommunens organisering av slik opplæring er grunnlaget for vedtaket. Skolen må innenfor denne rammen fastsette krav til

undervisningspersonalets kompetanse.

7.2 Fylkesmannens undersøkelser

Brunla ungdomsskole har svart på skjemaet «Egenvurdering av regelverksetterlevelse».

Spørsmålene 5.1 – 5.5 omhandler tegnspråkopplæring.

Fylkesmannen ba om at det, dersom det finnes, innsendes eksempler på enkeltvedtak for hvert tema.

Skolen har fylt ut Ja/nei-rubrikken. Den skriver som begrunnelse for utfyllingen: «Vi har ikke elever med dette behovet.»

7.3 Fylkesmannens vurderinger

Fylkesmannen har ikke grunnlag for å vurdere regeletterlevelsen på dette feltet da det ikke foreligger enkeltvedtak om tegnspråkopplæring.

Brunla ungdomsskole har imidlertid lagt ved en ny mal til bruk ved enkeltvedtak om tegnspråkopplæring, utviklet i februar 2016 (4.SK Vedtak Tegnspråkopplæring).

Fylkesmannen velger å gjøre noen vurderinger knyttet til denne malen og vurderer at følgende forhold ikke er tilstrekkelig ivaretatt:

Det er ikke tilstrekkelig å vise til sakkyndig rapport av en gitt dato. Sakkyndiges vurdering av de faktiske forhold skal beskrives og vedtaket skal tydelig vise hvilke hensyn som er vektlagt. Vedtaket må også tydelig skille mellom opplæring på og opplæring i tegnspråk.

7.4 Fylkesmannens konklusjon

Fylkesmannen har ikke grunnlag for å konkludere om Brunla ungdomsskoles

regeletterlevelse på dette feltet. Fylkesmannen viser til egne kommentarer til malen og anbefaler at skolen, for å unngå ulovlig praksis, igjen reviderer denne.

8. Forhåndsvarsel om pålegg om retting

Fylkesmannen har i kapitlene 3, 4 og 6 konstatert lovbrudd. I denne rapporten gis Larvik kommune frist til å rette lovbruddet, jf. kommuneloven § 60 d.

Frist for retting er 1. november 2016. Kommunen må innen denne datoen sende

Fylkesmannen en erklæring om at de ulovlige forholdene er rettet og en redegjørelse for hvordan lovbruddene er rettet.

(19)

Dersom lovbrudd ikke rettes innen den fastsatte fristen, vil Fylkesmannen vedta pålegg om retting. Et eventuelt pålegg om retting vil ha status som vedtak og vil kunne

påklages, jf. forvaltningsloven kapittel VI.

Følgende pålegg er aktuelle å vedta etter utløp av rettefristen i denne rapporten:

1. Larvik kommune, ved Brunla ungdomsskole, må sørge for at de fatter enkeltvedtak som er i samsvar med forvaltningslovens bestemmelser om enkeltvedtak, §§ 18, 24, 25 og 27.

Pålegget innebærer følgende:

-enkeltvedtaket må opplyse om de faktiske forhold og hvilke hensyn som er vektlagt etter forvaltningsloven

2. Larvik kommune, ved Brunla ungdomsskole, må sørge for at de fatter

enkeltvedtak om spesialundervisning som er i tråd med opplæringslova § 5-3 Pålegget innebærer følgende:

-enkeltvedtaket må tydelig si noe om innholdet i spesialundervisningen og organiseringen av denne

3. Larvik kommune, ved Brunla ungdomsskole, må sørge for at de fatter

enkeltvedtak om særskilt språkopplæring som er i samsvar med opplæringsloven

§ 2-8.

Pålegget innebærer følgende:

-enkeltvedtaket må angi hva slags kompetanse personalet som utfører opplæringen har (pedagog/assistent/morsmålslærer)

-enkeltvedtaket må angi konkret innhold i undervisningen og hvilke læreplaner som ligger til grunn

-enkeltvedtaket må være konkret på organiseringen av undervisningen

9. Kommunens frist til å rette

Som nevnt i kapittel 8 ovenfor er kommunen gitt frist for å rette de ulovlige forholdene som er konstatert i denne rapporten.

Frist for tilbakemelding er 1. november 2016.

Kommunen har rett til innsyn i sakens dokumenter, jf. forvaltningsloven § 18.

(20)

Tønsberg, 12.09. 2016 Fylkesmannen i Vestfold

Kari Evensen Utdanningsdirektør

(21)

Vedlegg: Dokumentasjonsgrunnlaget

Følgende dokumenter inngår i dokumentasjonsgrunnlaget for tilsynet:

 Fylkesmannens varsel om tilsyn, 02.02.16

 Larvik kommunes innsending av dokumentasjon, 09.03.16 vedlagt:

 Utfylt skjema «Egenvurdering av forvaltningskompetanse»

 5449 MAL- Pedagogisk rapport

 4818 Kartleggingsmodell for skole og PPT

 5445 Møtetyper i tverrfaglig samarbeid mellom skole, PPT og andre samarbeidspartnere

 5140 Tilstedeværelsestid Faste dager på skolene

 4351 Kriterier for inntak til PP-tjenesten

 4347 Skjema – Henvisning for utredning og/eller sqakkyndig vurdering etter § 5 i Opplæringslova

 5121 Skjema – Henvisning for råd og veiledning

 4835 Skjema – Forespørsel om hjelp til kompetanse og organisasjonsutvikling

 5450 Dialogmøte mellom skole og PPT

 4822 Saksgang ved henvisning for sakkyndig vurdering – skole

 5453 Mal Forhåndsvarsel om enkeltvedtak om særskilt tilrettelegging

 3840 Mal Individuell opplæringsplan

 4741 Veileder til utarbeidelse av individuell opplæringsplan (IOP)

 3989 Mal Årsrapport om spesialpedagogiske tiltak

 4720 Veileder til årsrapport om spesialpedagogiske tiltak

 5594 Saksbehandlingsregler for enkeltvedtak

 5561 Rutine for kartlegging av behov for særskilt språkopplæring

 5562 Skjema Oversikt særskilt språkopplæring

 3770 Foreldresamtalen ungdomsskolen Malene: SK Punktskriftopplæring

SK Særskilt språkopplæring

SK Særskilt språkopplæring – Opphør SK Tegnspråkopplæring

SK Spesialundervisning

SK Spesialundervisning – Avslag Enkeltdokumentene:

 1126005 – 14-69517 Vedtak om opplæring i bruk av tekniske hjelpemidler og…

 1126006 – 15-35657 Vedtak om spesialpedagogisk undervisning skoleåret 15/16

 1126013 – 15-69336 Tildeling av timer til grunnleggende norskopplæring (GNO)

 1126014 – 15-69349 Tildeling om timer til grunnleggende norskopplæring (GNO)

 1126015 – 15-69359 Tildeling om timer til grunnleggende norskopplæring (GNO)

 1126016 – 15-82131 Revidert vedtak om spesialpedagogisk undervisning ….

 1126017 – 16-15273 Vedtak om spesialpedagogisk undervisning våren 2016

 1126018 – 16-1695 Vedtak om spesialundervisning i matematikk våren 2016

 1126019 – 16-1791 Nytt vedtak om spesialundervisning våren 2016

(22)

Ettersendt:

Doku 16/27816 Søknad om fritak for vurdering med karakter Søknadsskjema Søknad om fritak for vurdering med karakter

Det ble ikke gjennomført stedlig tilsyn og Fylkesmannen har ikke hatt annen kontakt med Larvik kommune eller Brunla ungdomsskole om tilsynet enn en kort telefonsamtale hvor vi ba om et eksempel på vedtak om vurdering uten karakter. Vedtaket ble raskt

oversendt.

(23)

Vedlegg 2: Krav til saksbehandlingen

For oversiktens skyld gjengis her Utdanningsdirektoratets krav til etterlevelse av

bestemmelsene på feltet i forhold til de temaer som er undersøkt i spørsmål 21-41. Det understrekes at de oppstilte spørsmålene ikke gir en fullstendig oversikt over alle forhold som saksbehandlingen omfatter.

Generelle saksbehandlingsregler for enkeltvedtak

1. Kommunen må sørge for at saksbehandlingen ved skolene oppfyller forvaltningslovens krav til forhåndsvarsel, jf. forvaltningsloven § 16.

Kommunen må i denne forbindelse se til at:

a. Skolen varsler elever og foreldre før det fattes enkeltvedtak om avvik fra det ordinære opplæringstilbudet.

b. Forhåndsvarslet redegjør for hva saken gjelder.

c. Forhåndsvarslet inneholder opplysninger om hvilke bestemmelser i loven vedtaket bygger på og hvilke forhold rundt elevens skolesituasjon som er grunnlaget for vedtaket.

2. Kommunen må sørge for at saksbehandlingen ved skolene oppfyller

forvaltningslovens krav til enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven [§§ 24, 25 og 27].

a. Enkeltvedtaket (eller underretningen om enkeltvedtaket) inneholder informasjon om

- klageadgang - klagefrist - klageinstans

- at klagen skal sendes til skolen

b. Enkeltvedtaket (eller underretningen om enkeltvedtaket) inneholder informasjon om retten til å se sakens dokumenter.

Enkeltvedtak om spesialundervisning

3. Kommunen må sørge for at skolene ved behov for spesialundervisning oppfyller opplæringsloven §§ 5-3 og 5-4, jf. forvaltningsloven § 2 og kapittel IV og V.

Horten kommune må i denne forbindelse se til at:

a. Skolen innhenter samtykke fra foreldrene eller elever over 15 år før det igangsettes utredning av behovet for spesialundervisning.

b. Skolen gir eleven/foreldre mulighet til å uttale seg om innholdet i den sakkyndige vurderingen før enkeltvedtak fattes.

(24)

c. Det fattes enkeltvedtak for elever etter at den sakkyndig vurderingen er gjennomført.

d. Enkeltvedtak om spesialundervisning begrunner ev. avvik fra den sakkyndige vurderingen.

e. Enkeltvedtaket inneholder opplysningen om - antall timer spesialundervisning

- fag/områder og om eventuelle avvik fra LK06 i spesialundervisningen - organisering av spesialundervisningen

- kompetansekrav for de som skal gjennomføre spesialundervisningen

Enkeltvedtak om punktskriftopplæring

4. Kommunen må sørge for at skolene ved behov for punktskriftopplæring oppfyller forvaltningsloven § 2 og kapittel IV og V og opplæringsloven § 2-14.

a. Det fattes enkeltvedtak for elever som etter sakkyndig vurdering har behov for punktskriftsopplæring.

b. Enkeltvedtaket om rett til punktskriftopplæring er basert på en sakkyndig vurdering.

c. Enkeltvedtaket gir oversikt over hva som skal anses som nødvendig opplæring for eleven.

d. Enkeltvedtaket tar stilling til opplæring i nødvendige tekniske hjelpemiddel.

Enkeltvedtak om særskilt språkopplæring

5. Kommunen må sørge for at skolene ved behov for og opphør av behov for særskilt språkopplæring oppfyller forvaltningsloven § 2 og kapittel IV og V og opplæringsloven

§ 2-8.

a. Det fattes enkeltvedtak for elever som har rett til særskilt språkopplæring.

b. Enkeltvedtaket inneholder opplysningen om - antall timer særskilt norskopplæring - hvilken læreplan eleven skal følge

- organisering av den særskilte norskopplæringen, herunder om opplæringen skal foregå på annen skole

- kompetansekrav for de som skal gjennomføre den særskilte norskopplæringen c. Det fattes enkeltvedtak om opphør av særskilt språkopplæring når eleven

overføres til den ordinære opplæringen.

Enkeltvedtak om tegnspråkopplæring

6. Kommunen må sørge for at skolene ved behov for tegnspråkopplæring oppfyller forvaltningsloven § 2 og kapittel IV og V og opplæringsloven § 2-6.

(25)

a. Det fattes enkeltvedtak for elever som etter sakkyndig vurdering har behov for tegnspråkopplæring.

b. Enkeltvedtaket om rett til tegnspråkopplæring er basert på en sakkyndig vurdering.

c. Enkeltvedtaket inneholder opplysningen om - organisering av tegnspråkopplæringen

- kompetansekrav til de som skal gjennomføre tegnspråkopplæringen