myndighetsområder til Fylkesmannens hva bør kommunen tenke på i forhold Vassdragsforvaltning –

(1)

Vassdragsforvaltning –

hva bør kommunen tenke på i forhold til Fylkesmannens

myndighetsområder

• Naturmangfoldsloven

• Nydyrkingsforskriften

• Laks- og innlandsfiskeloven

– Forskrift om fysiske tiltak i vassdrag

• Vannressursloven § 11

Inngrep i vassdrag

Avslutning: Råd til kommunal saksbehandling ☺

(2)

Naturmangfoldloven

• § 6 generell aktsomhetsplikt

• Prinsippene for offentlig beslutningstaking i §§ 8-12

(3)

Nydyrkingsforskriften

• Nydyrking skal bare skje etter plan godkjent fra kommunen (tiltakshaver lager planen)

• FM skal gis anledning til å uttale seg der nydyrking kan berøre vesentlige miljøverdier (som landskap og naturens mangfold)

(4)

Forskrift om fysiske tiltak i vassdrag.

Fastsatt av Miljøverndepartementet 15. november 2004 med hjemmel i lov 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk m.v. § 7 tredje ledd.

§ 1. Forbud mot iverksettelse av tiltak i vassdrag

Uten tillatelse fra fylkesmannen eller fylkeskommunen er det forbudt å sette i verk:

a) fysiske tiltak som medfører eller kan medføre fare for forringelse av produksjonsmulighetene for fisk eller andre ferskvannsorganismer,

b) fysiske tiltak i og langs vassdrag, herunder bygging av terskler, graving av fiskehøler og utlegging av større steiner, som kan øke fangsten av fisk på stedet eller forskyve fangsten av fisk i vassdraget, og

c) fysiske tiltak for anadrome laksefisk eller innlandsfisk som har til hensikt å forandre en eller flere arters produksjon, bestandsstørrelse eller

utbredelse.

Forbudet etter a og b gjelder uavhengig av hensikten med tiltaket. Forbudet etter a og b gjelder ikke dersom tiltaket krever konsesjon etter

vassdragsreguleringsloven eller vannressursloven.

(5)

Inngrep i vassdrag

(6)

Viktige faktorer for dyre- og plantelivet i rennende vann

• Vannkjemi

– Tilpasset en bestemt vannkjemi

• Temperatur

– Avhengig av bestemt temperatur – Med økende temperatur reduseres

mengden oksygen

• Vannhastighet og vanndyp

– Har nedre og øvre toleransegrense for strømhastighet

– Krav til vanndypet i leveområdet

• Bunnsubstrat

– Sammensetningen av ulike

kornstørrelser på elvebunnen viktig for mengde og utbredelse av

bunndyrarter og for om området er egnet som gyte- og

oppvekstområde for fisk

• Skjul

– Kulper, skygge, store steiner, trestammer og annen vegetasjon gir skjulplasser for fisk og andre dyrearter. Vannplanter er viktige som skjul og næring for virvelløse dyr.

• Næring

– Kantvegetasjon bidrar til

næringstilførsel både i form av dødt organisk materiale og levende

virvelløse dyr (f.eks insekter)

• Konkurranse

– Både skjul og næring er viktige elementer i konkurranseforholdet mellom artene i et vassdrag

(7)

Ørreten trenger rennende vann

• Skiller mellom 4 typer: bekkeørret, elveørret, innsjøørret og sjøørret.

De er alle samme art: Salmo

trutta og skilles kun etter levesett og type habitat de utnytter

• Strenge krav til miljø og vannkvalitet

• Vanntemperatur mest begrensende faktor

• Territoriehevdende

• Habitatkrav: gyter i oksygenrikt rennende vann på grusbunn, unngår bunn m sand, leire, råttende løv etc.

Oppvekstområdene må ha plasser for skjul og hvile. Tilgang på

næring. pH over 6.

(8)

Inngrep i vassdrag - effekter

• Opprenskning

• Masseuttak

• Utfyllinger

• Forbygning

• Kanalisering / senking

• Fjerning av

kantvegetasjon

• Kulverter

• Lukking

(9)

Effekter av opprenskning i elveløpet:

• Fysiske forhold:

• Demninger som bidrar til vekslinger mellom kulper og stryk forsvinner

• Mindre variasjon på tvers av elva

• Strømhastigheten øker slik at sedimenttransporten nedover i vassdraget øker

• Økt erosjon

• Reduserte flomproblemer på strekningen som renskes

• Flomproblemer kan bli forsterket nedover i vassdraget

• Dyre- og planteliv:

• Redusert næringstilgang for bunndyr som er spesialister på grovt organisk materiale

• Færre leveområder for bunndyr og fisk ved at vekslingene mellom

kulper og stryk forsvinner

• Økt territoriestørrelse for f.eks ørret slik at det blir plass til færre individ pr arealenhet

• Vannkvalitet:

• Midlertidig økt innhold av løst og partikulært organisk stoff

nedstrøms opprenskningsområdet

• Mindre selvrenskningseffekt ved filtrering gjennom mose og annen vegetasjon

(10)

Effekter av opprenskning i elveløpet:

• Mulige avbøtende tiltak:

• Selektiv opprenskning der ikke alle grove strukturer fjernes

• Utlegging av skjulstrukturer som f.eks steingrupper og

strømavbøyere

(11)

Effekter av masseuttak:

• Elvebunnen senkes. Dybde og vannhastighet endres

• Økt erosjon i uttaksområdet / mer ustabilt bunnsubstrat

• Økt sedimenttransport nedstrøms uttaksområdet

• Fare for tilbakegraving oppstrøms uttaket

• Fare for blottlegging av leirholdige sedimenter

• Økt partikkelinnhold i anleggsperioden kan gi direkte skade på fisk, bunndyr og vannplanter

• Sedimentering reduserer variasjonen i leveområdene og medfører redusert tetthet og biomasse av bunndyr

• Sedimentering av finpartikler skader gyte- og oppvekstområder for fisk

• Viktig gytesubstrat kan bli fjernet i anleggsperioden

• Økt innhold av finpartikler gir økt

turbiditet og mindre siktedyp spesielt i anleggsperioden

• Kan gi økt næringssaltinnhold som gir økt algevekst nedstrøms uttaksområdet

• Blottlegging av leirholdige sedimentlag vil gi varig erosjon med redusert

siktedyp og økt turbiditet

(12)

Effekter av masseuttak:

• Mulige avbøtende tiltak:

• Kritisk forhåndsvurdering av uttaksområdet med graving av sedimentprofiler

• Gjennomføring av uttaket på lav vannføring utenom gyte- og

klekkeperioder

• Voll rundt uttaksområdet for å redusere sedimenttransporten

• Utlegging av ny gytegrus

• Utlegging av skjulstrukturer som steingrupper og strømavbøyere

(13)

Effekter av utfyllinger:

• Innsnevring av elveprofilet gir økt strømhastighet og økt erosjon forbi utfyllingsområdet

• Innsnevringen av elveprofilet kan gi oppstuving og økt flomfare

oppstrøms utfyllingsområdet

• Utvasking av partikler kan gi direkte skade på fisk, bunndyr og

vannplanter avhengig av

opphavsmaterialet i utfyllingen

• Sedimentering av finpartikler

skader gyte- og oppvekstområder for fisk nedstrøms utfyllingen

• Sedimentering reduserer

variasjonen i leveområder og gir redusert tetthet og biomasse av bunndyr

• Økt innhold av finpartikler gir mer grumsete vann med mindre

siktedyp særlig i anleggsperioden

• Utvasking av utfyllingsmateriale gir tilførsel av næringssalter og økt algevekst

(14)

Effekter av utfyllinger:

• Mulig avbøtende tiltak:

• Plastring av utfyllingen for å hindre erosjon og utvasking

• Tilsåing og tilplanting av utfyllingen

(15)

Effekter av forbygning:

• Redusert erosjon i utsatte

elvekanter etter anleggsperioden

• Hindrer oversvømmelse av vassdragsnære arealer

• Naturlige prosesser knyttet til utvikling av elveløp stopper opp

• Redusert næringstilgang og

forringelse av leveområde ved at kantvegetasjon fjernes

• Økt partikinnhold i anleggsperioden kan gi direkte skade på fisk,

bunndyr og vannplanter

• Naturlige prosesser knyttet til

suksesjoner i strandsonen stopper opp

• Økt innhold av uorganiske partikler i anleggsperioden

• Økt næringssaltinhold i

anleggsperioden gir økt begroing

• Redusert innhold av uorganiske partikler etter anleggsperioden

(16)

Effekter av forbygning:

• Gjennomføring på lav

vannføring utenom gyte- og klekkeperioder

• Sedimenteringsbasseng

nedstrøms inngrepsområdet i anleggsperioden

• Tilplanting og tilsåing for rask reetablering av kantvegetasjon

• Bruke forbygningsstein som

passer godt inn i landskapet når det gjelder form og farge

(17)

Effekter av kanalisering / senking:

• Forkorting av elveløpet gir økt fall pr meter og økt strømhastighet

• Økt erosjon både under og etter anleggsperioden

• Fare for blottlegging av leirholdige sedimentlag

• Opphør i dynamiske prosesser knyttet til utvikling av elveløpet

• Fare for tilbakegraving oppstrøms inngrepet

• Reduserte flomproblemer på inngrepsstrekningen

• Flomproblemene skyves nedover i vassdraget

• Dyre- og plantelivet:

• Tap av leveområder og biomasse ved forkorting av eleveløpet

• Forringelse av leveområder ved at

bunnsubstrat, skjulstrukturer, variasjoner mellom kulper og stryk og

kantvegetasjon fjernes

• Økt partikkelinnhold i anleggsperioden kan gi direkte skade på fisk, bunndyr og vannplanter

• Vedvarende økt partikkelinnhold og sedimentering nedstrøms

kanaliseringsområdet endrer forholdene og gir langsiktige endringer i dyre- og plantesamfunnene

• Opphør i dynamiske elveprosesser og sukssesjoner i strandsonen gir endringer i dyre- og plantesamfunnene i og langs vassdraget

(18)

Effekter av kanalisering / senking:

• Økt innhold av uorganiske partikler i anleggsperioden

• Økt næringssaltinnhold i

anleggsperioden gir økt algevekst i vassdraget

• Økt innhold av uorganiske

partikler etter anleggsperioden ved kanalisering og senking

• Grumsete vann med lite siktedyp dersom senking / kanalisering blottlegger leirholdige sedimentlag

• Gjennomføring på lav vannføring utenom gyte- og klekkeperioder

• Sedimenteringsbasseng nedstrøms inngrepsområdet i anleggsperioden

• Utlegging av skjulstrukturer som steingrupper og strømbrytere samt bygging av terskler på

inngrepsstrekningen

• Utlegging av gytegrus

• Bygging av totrinnsskanal for å samle lavvannføringen bedre

• Tilplanting og tilsåing for rask reetablering av kantvegetasjon

(19)

Kantvegetasjon

(20)

Vannressursloven (1. januar 2001) § 11

• Lovens formål er å ta vare på et naturlig vegetasjonsbelte langs alle vassdrag med årssikker vannføring. Det betyr at kantvegetasjonen så langt som mulig skal få utvikle seg naturlig og være i fred for inngrep. Det foreligger mao ingen alminnelig plikt til å skjøtte

kantvegetasjonen. Dersom man ønsker å skjøtte kantskogen skal dette gjøres uten at kantsonens verdi forringes.

• Kantvegetasjonens bredde: …antall meter ikke spesifisert, men legger til grunn økologisk funksjon: sonen skal være tilstrekkelig bred til at den ”..motvirker avrenning og gir levested for planter og

dyr…”

• Unntaksbestemmelser (2 stk)

• Ikke tilbakevirkende kraft

(21)

Hvorfor er kantvegetasjonen så viktig?

• Kantvegetasjon danner en helt spesiell biotop – velutviklet løvskog med tett vegetasjon av busker og variert sjikt av urter og gress.

• Viktig hekkeområde og skjul for mange fuglearter (spesielt viktig i kulturlandskapet)

• Høy insektproduksjon – viktig for fisk og fugl

• I kulturlandskapet er kantsonene viktige ferdselskorridorer for vilt

• Fisk: kantvegetasjonen gir skjul, skygge (temp) og mat

(22)

Effekter av fjærning av kantvegetasjon:

• Elvekantene blir mer utsatt for erosjon og utrasinger

• Økt maksimumstemperatur og større svingninger i temperaturen pga

redusert skygge i varmeperioder med liten vannføring

• Dyre- og plantelivet:

• Redusert næringstilgang for bunndyr og fisk

• Tap av skygge kan gi

vanntemperaturer over artens toleransegrenser

• Tap av skjul fra overhengende vegetasjon for fisk

• Økt vekst av alger og vannplanter pga økt innstråling

• Redusert oksygeninnhold i vannet når vanntemperaturen øker

• Økt tilførsel av erosjonsmateriale og forurensning fra nedbørsfeltet

(23)

Effekter av fjærning av kantvegetasjon:

• Begrense fjærningen av

kantvegetasjon så mye som mulig

• Tilsåing og tilplanting for raskere reetablering

• Fjerning av kantvegetasjonen bare på en side av elva

(24)

Avbøtende-/Kompensende tiltak

Biotopfremmende tiltak / gyte- og oppveksforhold

• Fjerning av vandringshindere

• Fisketrapper

• Utlegging av gytegrus

• Steingrupper

• Terskler (kulper)

• Strømavbrytere

• Kantvegetasjon

(25)

myndighetsområder til Fylkesmannens hva bør kommunen tenke på i forhold Vassdragsforvaltning –

Vassdragsforvaltning –

hva bør kommunen tenke på i forhold til Fylkesmannens