akutt forurensning, fra åpent hav til kyst- og strandsone

(1)

akutt forurensning, fra åpent hav til kyst- og strandsone

(2)

Dokumentnr.: Kontrakt: Prosjekt:

Gradering: Distribusjon:

Åpen Kan distribueres fritt

Status Final

Forfatter(e)/Kilde(r):

Øystein Rantrud

Omhandler (fagområde/emneord):

Beredskap mot akutt forurensning, analyse, krav

Merknader:

Trer i kraft: Oppdatering:

2015-04-13 2015-04-13

Ansvarlig for utgivelse: Myndighet til å godkjenne fravik:

Utarbeidet (organisasjonsenhet/ navn): Dato/Signatur:

TPD TEX SST ETOP Øystein Rantrud

Fagansvarlig (organisasjonsenhet/ navn): Dato/Signatur:

TPD TEX SST ETOP Anne-Lise Heggø

Anbefalt (organisasjonsenhet/ navn): Dato/Signatur:

TPD TEX SST Arne Myhrvold

Godkjent (organisasjonsenhet/ navn): Dato/Signatur:

TPD TEX SST ETOP Per Gunnar Stavland

(3)

Innhold

1 Innledning ... 4

2 Definisjoner ... 4

3 Ytelseskrav ... 5

4 Metodikk ... 6

4.1 Dimensjonering av barriere 1 og 2 – nær kilden og på åpent hav ... 6

4.2 Dimensjonering av barriere 3 til 5 – kyst- og strandsone ... 7

5 Analysegrunnlag ... 7

5.1 Utslippsscenarier ... 7

5.2 Oljens egenskaper ... 7

5.3 Faktorer som påvirker ytelse og effektivitet av bekjempelsessystemer ... 9

5.3.1 Operasjonslys ... 10

5.3.2 Bølgeforhold – åpent hav ... 11

5.3.3 Bølger i kystsonen ... 12

5.3.4 Oljevernressurser – utstyrsplassering og forutsetninger... 13

5.4 Resultater fra oljedriftsberegninger – influensområder og stranding av emulsjon ... 15

6 Administrative grenser/ berørte IUA ... 18

7 Resultater – beredskapsbehov og responstider... 18

7.1 Barriere 1 og 2 ... 18

7.1.1 Mindre utslipp – 100 m³ punktutslipp ... 18

7.1.2 Medium utslipp – 2000 m³punktutslipp ... 19

7.1.3 Dimensjonerende hendelse – langvarig utblåsning, 500 m³/døgn (lengste varighet 105 døgn) ... 19

7.2 Barriere 3 og 4 ... 20

7.3 Barriere 5 – strandsanering ... 21

8 Bruk av kjemisk dispergering ... 21

9 Oppsummering av Statoils krav til beredskap mot akutt forurensning ... 23

10 Referanser ... 23

(4)

1 Innledning

Statfjordfeltet er bygd ut med tre bemannede innretninger; Statfjord A, Statfjord B og Statfjord C, i tillegg til satellittfeltene Statfjord Øst, Statfjord Nord og Sygna (bunnrammer). Feltet strekker seg over blokkene 33/12, 33/9 og 34/7. Statfjord A har posisjon 61º 15’ 20” N, 001º 51’ 14” Ø. I tillegg til at det produseres egen olje på feltet mottar Statfjord B olje fra Snorre-feltet via rørledning for videre lagring og lasting.

Statfjordfeltet ligger i Tampenområdet og avstanden til nærmeste land, Bulandet i Sogn og Fjordane, er om lag 150 km. Havdypet i området er rundt 150 meter. Det henvises til miljørisikoanalyse for Statfjordfeltet [1] fra 2014.

Beredskapsanalysen for Statfjord er feltspesifikk. Formålet med beredskapsanalysen er å kartlegge behovet for beredskap ved akutt forurensning. Dette skal gi grunnlag for valg og dimensjonering av oljevernberedskap i forbindelse med akutte utslipp. Aktivitetsforskriftens § 73 og Styringsforskriftens § 17 stiller krav til beregning av risiko og beredskap ved miljøforurensning som følge av akutte utslipp som grunnlag for beredskapsetablering.

Beredskap som et konsekvensreduserende tiltak vil være et viktig bidrag til risikoreduksjon. Effektiv

oljevernberedskap vil redusere oljemengdene på sjøen, og videre føre til reduksjon i det totale influensområdet for et mulig oljeutslipp. Statoils primære strategi for oljevern er vanligvis mekanisk oppsamling på åpent hav nær kilden. Ved en hendelse vil NEBA-metodikken brukes og det vil bli vurdert om mekanisk eller kjemisk dispergering vil bli brukt som et alternativ eller supplement. NOFOs ressurser vil da kunne benyttes. I tillegg er Statoil medlem i OSRL og vil kunne benytte oljevernressurser, som dispergering og strandrenseutstyr, etter behov i en aksjon.

2 Definisjoner

Barriere:

Fellesbetegnelse for en samlet aksjon i et avgrenset område. En barriere kan ha flere delbarrierer, som igjen kan inkludere ett eller flere beredskapssystem.

Barriereeffektivitet:

Prosentandel av overflateolje som samles opp av en barriere. Ved sidestilte system (bredt flak) vil barriereeffektiviteten maksimalt være lik systemeffektiviteten. Ved system etter hverandre (konsentrerte flak) vil barriereeffektiviteten kunne overstige systemeffektiviteten.

Gangtid:

Tiden det tar å frakte personell og utstyr med fartøy fra hentested (base) til stedet der aksjonen skal gjennomføres.

IKV:

Indre Kystvakt

IUA:

(5)

Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning

Korteste drivtid:

95-persentilen i utfallsrommet for korteste drivtid til kysten.

KYV:

Kystverket

NEBA prinsippet:

Net Environmental Benefit Analysis – metode for å sammenligne og rangere netto miljøgevinst forbundet med forskjellige bekjempelsesmetoder innen oljevern, eksempelvis oppsamling, mekanisk og kjemisk dispergering.

NOFO:

Norsk Oljevernforening for Operatørselskap

OSRL:

Oil Spill Response Limited

Prioritert område:

Til bruk i beredskapsplanleggingen er det definert arealer kalt prioriterte områder (basert på en vurdering av tidligere eksempelområder i NOFO). Disse er karakterisert ved at de ligger i ytre kystsone, har høy tetthet av miljøprioriterte lokaliteter og som også på andre måter setter strenge krav til oljevernberedskapen. Disse områdene er derfor forhåndsdefinert som dimensjonerende for oljevernberedskapen.

Responstid:

Sammenlagt mobiliseringstid, klargjøringstid og gangtid.

Størst strandet mengde:

95-persentilen i utfallsrommet for størst emulsjonsmengde til eksempelområdet.

Systemkapasitet:

Forventet oppsamlingsrate i m³/d for ett system; medregnet lossetid, ineffektiv tid, fritt vann, osv.

Systemeffektivitet:

Prosentandel av sveipet overflateolje som samles opp av et system. Gjelder for ett NOFO-system.

3 Ytelseskrav

Statoils ytelseskrav for de ulike barrierene er beskrevet under [2].

Barriere 1: Skal ha tilstrekkelig kapasitet til å kunne bekjempe beregnet emulsjonsmengde på sjø. Første system innen best oppnåelig responstid. Full kapasitet snarest mulig og senest innen 95-persentilen av korteste drivtid til land, basert på beregnet kapasitetsbehov. Statoil setter, som et minimum, krav til tilstrekkelig kapasitet til å bekjempe et oljeutslipp på minst 500 m³ med ressurser som skal være klar for operasjon innen 5 timer etter at utslippet er oppdaget.

(6)

Barriere 2: Skal ha tilstrekkelig kapasitet til å kunne bekjempe den mengden emulsjon som passerer barriere 1 på grunn av operative begrensninger. Første system skal mobiliseres fortløpende etter at systemene i barriere 1 er mobilisert og med full kapasitet innen 95-persentilen av korteste drivtid til land.

Barriere 3 og 4: Skal ha tilstrekkelig kapasitet til å kunne bekjempe 95-persentilen av maksimalt strandet mengde emulsjon innen influensområdet. Systemene skal være mobilisert innen 95-persentilen av korteste drivtid til land.

Barriere 5: Skal ha tilstrekkelig kapasitet til å kunne bekjempe 95-persentilen av maksimalt strandet mengde emulsjon inn til et prioritert område. Personell og utstyr til strandsanering skal være klar til operasjon innen 95- persentilen av korteste drivtid inn til prioritert område for de berørte områder med kortere drivtid enn 20 døgn.

En plan for grovrensning av forurenset strand skal utarbeides senest innen 7 døgn fra registrert påslag av oljeemulsjon. Grovrensing av de påslagsområder som prioriteres av operasjonsledelsen i samråd med aksjonsledelsen skal være gjennomført innen 100 døgn fra plan for grovrensning foreligger, forutsatt at dette kan gjennomføres på en sikkerhetsmessig forsvarlig måte.

4 Metodikk

Statoils krav til beredskap mot akutt forurensning er satt ut fra Statoils forutsetninger og metode for

beredskapsdimensjonering i alle barrierer [3,4], som også er i tråd med forutsetninger og metodikk som benyttes i Norsk Olje og Gass’ veiledning (tidligere OLF) [5] og NOFO [6].

Utstyr som kan benyttes til bekjempelse av olje/emulsjon i barriere 1-4:

 Havgående NOFO-system

 Havgående Kystvaktsystem

 System Kyst A – IKV

 System Kyst B – KYV

 System Fjord A – NOFO/Operatør

 System Fjord B – IUA/KYV

 Dispergeringssystem (NOFO og OSRL)

4.1 Dimensjonering av barriere 1 og 2 – nær kilden og på åpent hav

Beredskapsdimensjonering for barriere 1 og 2, nær kilden og på åpent hav, er basert på dimensjonerende utblåsningsrate og forventet oljetype. Beregninger er gjort for vintersesong og sommersesong.

For dimensjonering av barriere 1 benyttes egenskaper (fordamping, naturlig nedblanding og vannopptak) for 2 timer gammel olje. Det grunnleggende prinsippet er at kapasiteten i de ulike barrierene skal være tilstrekkelig til å kunne håndtere emulsjonsmengden ved de gitte betingelsene.

For dimensjonering av barriere 2 er det utført beregninger av det antall systemer som kreves for å kunne bekjempe emulsjonsmengden som har passert barriere 1 pga redusert systemeffektivitet. Systemeffektiviteten er avhengig av bølgehøyde og lysforhold, og varierer mellom de ulike områdene (Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet) på norsk sokkel. I beregningen av systembehov for barriere 2 benyttes oljeegenskaper for 12 timer gammel olje.

(7)

Kravene til responstid er satt til best oppnåelig responstid for NOFO-fartøyer til feltet, og er basert på avstand til

oljevernressurser, gangfart for OR-fartøy, slepebåtkapasitet og gangfart for disse, mobilisering av oljevernutstyr om bord på OR-fartøy, og tilgang til personell på basene. I tillegg kommer en vurdering opp mot krav om etablering av barriere 1 og 2 senest innen korteste drivtid til land (95-persentil av korteste drivtid til land).

4.2 Dimensjonering av barriere 3 til 5 – kyst- og strandsone

Beredskapsbehovet i barriere 3, 4 og 5 er basert på resultater fra oljedriftssimuleringer gjennomført for den spesifikke aktiviteten. Statoil legger til grunn et prinsipp, for å sikre robusthet og fleksibilitet i beredskapen, om at barriere 3 og 4 dimensjoneres slik at hvert prioritert område som er berørt av stranding innen 20 døgn (ifølge oljedriftssimuleringer) skal kunne ha tilgang til grunnberedskap. Grunnberedskap er definert som 1 Kystsystem (type A eller B) og 1 Fjordsystem (type A eller B). Beredskapsressursene skal brukes der det er mest hensiktsmessig og er ikke begrenset til de prioriterte områdene. Prinsippet om grunnberedskap medfører at Statoil dimensjonerer for både volumer og utstrekning av strandet emulsjon. Statoil stiller krav til at beredskapen i barriere 3 og 4 skal være etablert innen 95-persentilen av korteste drivtid til land.

5 Analysegrunnlag

5.1 Utslippsscenarier

For Statfjordfeltet er oljevernberedskap analysert for følgende scenarier:

Tabell 5-1 Utslippsscenarier ved Statfjordfeltet

Type utslipp Kilde Referanse – bakgrunn for rate/volum Type råolje

Utblåsning – 500 Sm³/døgn

Langvarig utblåsning fra

reservoar (lengste varigheten for utblåsning er 105 døgn)

Dimensjonerende utblåsningsrate for Statfjordfeltet.

Mest konservativ rate mellom vektet rate for boring og P90 rate for produserende brønner

Statfjord A, B, C

Middels utslipp – 2000 m³

punktutslipp

Eksempelvis lekkasje fra brønn eller lasteslange

Eksempel på et middels stort utslipp Statfjord A, B, C, Snorre B Mindre utslipp – 100

m³ punktutslipp

Eksempelvis lekkasje fra lasteslange

Eksempel på et mindre utslipp Statfjord A, B, C, Snorre B

Dimensjonerende scenario er basert på utblåsningsrater [1] fra produksjon og vedlikeholdsoperasjoner på Statfjordfeltet.

Miljørisikoanalysen inneholder også beregninger utført på rater fra boring på Statfjordfeltet. Ratene fra boring er lavere enn ratene fra produksjon og vedlikeholdsoperasjoner.

5.2 Oljens egenskaper

Statfjordfeltet produserer flere typer råolje – Statfjord A, Statfjord B, Statfjord C. I tillegg er det råolje fra satellittfeltene Sygna, Statfjord Nord og Statfjord Øst. Statfjord mottar også olje i rørledning fra Snorre B for videre eksport fra feltet. Det er gjennomført forvitringsstudier for flere av oljene, inkludert Statfjord A, Statfjord C blend [7] og Snorre B [8].

(8)

Til bruk for beregning av beredskapsbehov og basis for oljedriftssimuleringene [1] er Statfjord C oljen benyttet. Dette er begrunnet med at denne har forventet lengst levetid på sjøen, og er den oljen som vil ha høyest beregnet

beredskapsbehov. Se Figur 5-1 og Figur 5-2 for sammenligning mellom aktuelle oljetyper.

Figur 5-1 Gjenværende olje på overflate over tid - vinter

Figur 5-2 Gjenværende olje på overflaten - sommer

(9)

Tabell 5-2 Forvitringsegenskaper til Statfjord C Time Parameter – Statfjord C Vinter,

Temperatur 5 ºC 10 m/s vind

Sommer, Temperatur 15 ºC

5 m/s vind

2 timer

Fordampning (%) 27 25

Nedblanding (%) 4 0

Vanninnhold (%) 27 9

Viskositet av emulsjon (cP) 2200 680

12 timer Fordampning (%) 34 33

Nedblanding (%) 16 1

Vanninnhold (%) 66 40

Data i tabellen er hentet fra forvitringsanalysen [7]. I januar 2015 ble det vurdert om Statfjords forvitringsanalyse fra 2001 fortsatt er gyldig. Ut fra tilgjengelige data om endringer i oljens egenskaper ble det konkludert med at forvitringsanalysen fra 2001 fortsatt er gjeldende [9].

Fersk Statfjord-olje har gode kjemiske dispergeringsegenskaper i opp til to timer etter utslipp ved vinterforhold (5 ºC, 10 m/s vind). Deretter blir dispergeringsegenskapene gradvis dårligere, men oljen er fortsatt ansett som dispergerbar i over 12 timer etter utslipp. Snorre B-olje har tilsvarende dispergeringsegenskaper som Statfjord-olje.

5.3 Faktorer som påvirker ytelse og effektivitet av bekjempelsessystemer

Ytelsen til enhetene som inngår i en aksjon mot akutt forurensning, målt i bekjempet mengde oljeemulsjon pr. døgn, er en funksjon av følgende forhold:

- Andel av tiden enheten kan operere (mørke/redusert sikt og bølgeforhold)

- Effektiviteten innen operasjonsvinduet (relatert til ulike bølgeforhold, eller antatt konstant) - Opptaks-/bekjempelseskapasitet under operasjon

- Lagringskapasitet for oppsamlet olje (kun relevant for opptakssystemer)

- Frekvens og varighet av driftsstans (overføring av oppsamlet olje, plunder og heft)

- Andel av tiden hvor tilgangen/tilflyten av olje til lense er mindre enn oljeopptakerens kapasitet (for mekanisk bekjempelse) eller hvor emulsjonen har en fordeling som gjør at dispergeringsmiddel ikke kan påføres med optimal effektivitet.

Funksjonene er brukt i Statoil sin kalkulator for beregning av beredskapsbehov i alle barrierer.

Kapasiteten til havgående opptakssystem i NOFO-klasse som brukes i beregningene er 2400 m³/døgn (for oljer under 30000cP). Kapasiteten til havgående dispergeringssystem i NOFO-klasse er satt til 1950 m³/døgn. Kapasiteten til OSRLs dispergering fra fly er satt til 1100 m³/døgn.

Funksjonene som er områdespesifikke er omtalt i det følgende. For flere detaljer henvises det til Statoils metode for beredskapsdimensjonering i alle barrierer [4].

(10)

5.3.1 Operasjonslys

Andel operasjonslys inngår i beregning av ytelsen og effektiviteten til enhetene som inngår i en aksjon mot akutt forurensning. Statoil har valgt å beregne operasjonslys for 5 regioner, se Figur 1. For Statfjordfeltet (region 3) er operasjonslys oppsummert i Tabell 5-3.

Figur 5-3: Regioner brukt for beregning av operasjonslys Tabell 5-3 Andel operasjonslys i region 3

Vinter Vår Sommer Høst År

Operasjonslys 36 % 69 % 90 % 49 % 61 %

(11)

5.3.2 Bølgeforhold – åpent hav

Bølgeforhold på åpent hav inngår i beregning av effektiviteten og ytelsen til enhetene som inngår i en aksjon mot akutt forurensning i barriere 1 og 2. Statoil har bølgedata for 27 stasjoner, som vist i Figur 2. Stasjon 10 er antatt å best representere bølgeforholdene ved Statfjordfeltet. Antatt gjennomsnittlig opptakseffektivitet for NOFO- og Kystvaktsystem (som kan brukes i både barriere 1 og 2) er oppsummert i Tabell 5-4. Antatt andel av tiden hvor bølgeforholdene tillater operasjon er oppsummert i Tabell 5-5.

Figur 5-4: Stasjoner brukt i beregning av bølgeforhold for åpent hav

Tabell 5-4 Gjennomsnittlig opptakseffektivitet, gitt bølgeforhold ved Statfjordfeltet (antatt stasjon 10)

NOFO-system 44 % 62 % 76 % 56 % 60 %

Kystvakt-system 30 % 51 % 68 % 43 % 48 %

Tabell 5-5 Andel av tiden hvor bølgeforholdene tillater operasjon, gitt bølgeforhold ved Statfjordfeltet (antatt stasj. 10)

Vinter Vår Sommer Høst

NOFO-system (Hs < 4 m) 67 % 87 % 99 % 82 %

NOFO-dispergering (Hs < 4 m) 67 % 87 % 99 % 82 %

Kystvakt-system (Hs < 3 m) 45 % 73 % 95 % 63 %

(12)

5.3.3 Bølger i kystsonen

Bølgeforhold i kystsonen inngår i beregning av effektiviteten og ytelsen til enhetene som inngår i en aksjon mot akutt forurensning i barriere 3 og 4. Statoil har bølgedata for 5 stasjoner, som vist i Figur 3. Stasjon 4 og 3 er antatt mest konservative mtp å representere bølgeforholdene i henholdsvis kyst- og fjordsystem uansett felt lokasjonen.

Antatt gjennomsnittlig opptakseffektivitet for kyst- og fjordsystem er oppsummert i Tabell 5-6. Antatt andel av tiden hvor bølgeforholdene tillater operasjon er oppsummert i Tabell 5-7.

Figur 5-5: Stasjoner brukt i beregning av bølgeforhold i kystsonen. Stasjonene er valgt ut som representative for norskekysten

Tabell 5-6 Gjennomsnittlig opptakseffektivitet gitt bølgeforhold ved stasjon 4 (kystsystem) og 3 (fjordsystem)

Kyst-system 39 % 55 % 65 % 47 % 51 %

Fjord-system 66 % 66 % 72 % 68 % 68 %

Tabell 5-7 Andel av tiden hvor bølgeforholdene tillater operasjon for kyst- og fjordsystem, gitt bølgeforhold ved stasjon 4 og 3

Vinter Vår Sommer Høst

Kyst-system (Hs < 1,5 m) 56 % 78 % 93 % 68 %

Fjord-system (Hs < 1 m) 91 % 92 % 99 % 94 %

(13)

5.3.4 Oljevernressurser – utstyrsplassering og forutsetninger

Figur 5-6 viser plasseringen av NOFO-utstyr per september 2014. Avstanden fra aktuelle oljevernressurser til Statfjordfeltet er brukt som grunnlag for beredskapsanalysen.

Figur 5-6: NOFOs utstyrsoversikt per september 2014

Tabell 5-8 Avstander fra Statfjordfeltet til oljevernressurser benyttet i analysen

Oljevernressurser Avstand til Statfjordfeltet (nm)

Stril Herkules – Tampen 8

Esvagt Stavanger - Oseberg 52

Havila Troll – Troll 58

Ocean Alden - Gjøa 57

(14)

Tabell 5-9 Avstander fra Statfjordfeltet til redningsskøyter benyttet i analysen

Lokasjon Avstand til Statfjordfeltet (nm)

Redningsskøyte Måløy 101

Redningsskøyte Kleppestø 137

Redningsskøyte Haugesund 152

Redningsskøyte Kristiansund 202

Tabell 5-10 Forutsetninger benyttet i analysen for beregning av beredskapsbehov i barriere 1 og 2

Gangfart, OR-fartøy 14 knop

Mobilisering, klargjøring, lasting og lossing på base – system 1 fra NOFO-base

10 timer

Mobilisering av system 2 fra NOFO-base 30 timer Mobilisering av system 3 fra NOFO-base 48 timer

Avgivelsestid for beredskapsfartøyer Tampen: 1 time

Troll/Oseberg: 1 time - første system, 1 time - andre system Balder: 6 timer

Haltenbanken: 1 time Gjøa: 4 timer

Sleipner/Volve: 3 timer Ula/Gyda: 6 timer

Ekofisk/Sør-feltene: 6 timer Goliat: 4 timer

Responstid for slepefartøy Slepefartøy fra NOFO-pool:

- 24 timer for avstander <120 nm fra utvalgte stasjoner og polarbase

- 36 timer for avstander >120nm

Redningsskøyter: 20 knop hastighet, 2 timer frigivelsestid

Tid til å sette lensene ut på vannet 1 time

(15)

5.4 Resultater fra oljedriftsberegninger – influensområder og stranding av emulsjon

Influensområdet til Statfjordfeltet er vist i Figur 5-7 og Figur 5-8 for henholdsvis overflate- og sjøbunnsutblåsning.

Figurene er hentet fra miljørisikoanalysen for feltet [1].

Figur 5-7: Sannsynligheten for treff av > 1 tonn olje i 10×10 km sjøruter gitt en overflateutblåsning forbundet med produksjon og vedlikehold på Statfjordfeltet i hver sesong. Influensområdet er basert på alle utblåsningsrater og varigheter og deres individuelle sannsynligheter. Merk at det markerte området ikke viser omfanget av en enkelt oljeutblåsning, men er det området som berøres i ≥ 5 % av enkeltsimuleringene av oljens drift og spredning innenfor hver sesong

(16)

Figur 5-8: Sannsynligheten for treff av >1 tonn olje i 10×10 km sjøruter gitt en sjøbunnsutblåsning forbundet med produksjon og vedlikehold på Statfjordfeltet i hver sesong. Influensområdet er basert på alle utblåsningsrater og varigheter og deres individuelle sannsynligheter. Merk at det markerte området ikke viser omfanget av en enkelt oljeutblåsning, men er det området som berøres i ≥ 5 % av enkeltsimuleringene av oljens drift og spredning innenfor hver sesong.

(17)

Oljedriftssimuleringene som er utført for Statfjordfeltet [1] viser at 95-persentilen av korteste drivtid til land er 13 døgn i vintersesongen og 15 døgn i sommersesongen. 95-persentilen av størst strandet emulsjonsmengde er 274 tonn og 294 tonn for hhv vintersesong og sommersesong. Resultatene er oppsummert i Tabell 5-11.

Tabell 5-11 Største strandingsmengder av emulsjon og korteste drivtid til land for Statfjordfeltet gitt en overflate- og sjøbunnsutblåsning (95- persentiler). Sommer refererer til månedene april - september og vinter til oktober - mars

Størst strandet mengde

emulsjon (tonn) Korteste drivtid (døgn)

Sommer Vinter Sommer Vinter

95-persentil 294 274 15 13

Innenfor influensområdet er det 3 prioriterte områder (Frøya og Froan, Smøla og Runde) som har kortest modellert drivtid mindre enn 20 døgn for vintersesong (dimensjonerende sesong). Resultatene om strandingsmengder og korteste drivtid (95-persentil) er oppsummert i Tabell 5-12 for vintersesong og Tabell 5-13 for sommersesong

Tabell 5-12 Størst strandet mengde for emulsjon og korteste drivtid (95-persentil) for prioriterte områder som blir truffet av emulsjon innen 20 døgn gitt en utblåsning fra Statfjordfeltet i vintersesongen. Vinter refererer til månedene oktober - mars

Prioritert område

Størst strandet mengde emulsjon

(tonn)

Korteste drivtid (døgn)

Frøya og Froan 76 16

Smøla 23 17

Runde 7 18

Tabell 5-13 Størst strandet mengde for emulsjon og korteste drivtid (95-persentil) for prioriterte områder som blir truffet av emulsjon innen 20 døgn gitt en utblåsning fra Statfjordfeltet i sommersesongen. Sommer refererer til månedene april - september

Størst strandet mengde emulsjon

(tonn)

Korteste drivtid (døgn)

Runde 9 20

For alle prioriterte områder er det utarbeidet strategiplaner og kartmateriale. Strategiplanene inneholder en kortfattet beskrivelse av operativ strategi og miljøstrategi for de prioriterte områdene. Det tematiske kartmaterialet foreligger som storformat PDF-dokument (A1-format), tilgjengelig for utskrift ved behov

De detaljerte strategiplanene beskriver tiltak tilpasset ressurstypen(e) som skal beskyttes, med tiltak som følger:

 Fokus på oppstrøms bekjempelse med tyngre oppsamlingssystemer, inkludert kjemisk dispergering

 Oppsamling innen området med systemer tilpasset operasjonsdyp

 Bekjempelse nedstrøms med egnede systemer

 Strandnær oppsamling, fokusert på identifiserte vrakviker/rekvedfjører

 Fremskutt depot for strandnær oppsamling og strandrensing på forhåndsdefinerte steder

Følgende kart foreligger for alle prioriterte områder:

 Basiskart

 Verneområder

(18)

 Operasjonsdyp og tørrfallsområder

 Strandtyper

 Adkomst og infrastruktur

6 Administrative grenser/ berørte IUA

Figur 6-1: Beredskapsregionene sør for Lofoten [10]

7 Resultater – beredskapsbehov og responstider

7.1 Barriere 1 og 2

7.1.1 Mindre utslipp – 100 m

³

punktutslipp

Parameter – Statfjord C Vinter

5 °C, 10 m/s vind

Sommer 15 °C, 5 m/s vind

Utslippsvolum (Sm³) 100 100

Fordampning etter 2 timer på sjø (%) 27 25

Nedblanding etter 2 timer på sjø (%) 4 0

Oljemengde tilgj. for emulsjonsdannelse (Sm³) 69 75

Vannopptak etter 2 timer på sjø (%) 27 9

Emulsjonsmengde for opptak (Sm³) 95 82

Behov for NOFO-systemer 1 1

(19)

7.1.2 Medium utslipp – 2000 m

³

punktutslipp

5 °C, 10 m/s vind

Utslippsvolum (Sm³) 2000 2000

Oljemengde tilgj. for emulsjonsdannelse (Sm³) 1380 1500

Emulsjonsmengde for opptak (Sm³) 1890 1648

Behov for NOFO-systemer* 2 2

* 2 NOFO-systemer legges inn for å sikre fleksibilitet og robusthet i beredskapsløsningen

7.1.3 Dimensjonerende hendelse – langvarig utblåsning, 500 m

³

/døgn (lengste varighet 105 døgn)

5 °C, 10 m/s vind

Utstrømningsrate (Sm³/d) 500 500

Oljemengde tilgj. for emulsjonsdannelse (Sm³/d) 345 375

Emulsjonsmengde for opptak i barriere 1 (Sm³/d) 473 412

Viskositet av emulsjon inn til barriere 1 (cP) 2200 680

Behov for NOFO-systemer i barriere 1 1 1

Systemeffektivitet, barriere 1 (%) 30,6 72,1

Emulsjonsmengde til barriere 2 (Sm³/d) 328 115

Oljemengde til barriere 2 (Sm³/d) 239 104

Fordampning etter 12 timer på sjø(%) 34 33

Oljemengde tilgj. for emulsjonsdannelse (Sm³/d) 194 95

Emulsjonsmengde for opptak i barriere 2 (Sm³/d) 570 158

Viskositet av emulsjon inn til barriere 2 (cP) 12000 2800

Behov for NOFO-systemer i barriere 2 1 1

Behov for NOFO-systemer i barriere 1 og 2 2 2

Statfjordfeltet har behov for 2 NOFO-systemer i barriere 1 og 2 for å kunne håndtere dimensjonerende scenario vinterstid. Eksempel på mulig ressursdisponering som gir best oppnåelig responstid er vist i Tabell 7-1.

(20)

Tabell 7-1 Eksempel på disponering av oljevernressursene ved en dimensjonerende hendelse ved Statfjordfeltet

Oljevernressurs Lokasjon Avstand

(nm)

Responstid OR-fartøy/slepefartøy

Responstid inkl.

utsetting av lenser

Stril Herkules Tampen 8 3 timer OR-fartøy

Slepefartøy i området, etter 8 timer

redningsskøyte (Måløy)

3 timer

Esvagt Stavanger

Oseberg 52 6 timer OR-fartøy

10 timer redningsskøyte (Kleppestø)

10 timer

Best oppnåelig ressursdisponering er basert på utstyr og kapasitet til de navngitte fartøyene. Fartøyene kan endres men tilsvarende utstyr og kapasiteter må være tilgjengelig innen samme responstid for at analysen skal være gjeldende.

Responstiden er satt til 3 timer for første system og 10 timer for fullt utbygd barriere 1 og 2.

7.2 Barriere 3 og 4

95-persentil av størst strandet emulsjonsmengde, gitt en utblåsning, er estimert til 274 tonn om vinteren og 294 tonn om sommeren. Tabell 7-2 gir en oversikt over beregning av systembehov i barriere 3 og 4.

Tabell 7-2 Beregnet ressursbehov for barriere 3 og 4 ved dimensjonerende hendelse

Parameter

Vinter 5 °C - 10 m/s

Sommer 15 °C - 5 m/s

95-persentil av strandet emulsjonsmengde (tonn) 274 294

Samlet barriereeffektivitet i barriere 1 (%) 30,6 72,1

Strandet mengde etter effekt av barriere 1 (tonn) 190,2 81,9

Samlet barriereeffektivitet i barriere 2 (%) 15,3 36,1

Strandet mengde etter effekt av barriere 2 (tonn) 161,1 52,4

Antall døgn hvor stranding forekommer (d) 10 10

Emulsjonsmengde tilgjengelig for opptak i barriere 3

(tonn/d) 17 6

Antatt behov for kystsystemer i barriere 3 1 1

Emulsjonsmengde tilgjengelig for opptak i barriere 4

(Sm³/d) 13 2

Antatt behov for fjordsystemer i barriere 4 1 1

Antall utvalgte områder (med drivtid mindre enn 20

døgn) 3 1

Totalt behov i barriere 3

(inkludert grunnberedskap for prioriterte områder) 3 1

Totalt behov i barriere 4

(inkludert grunnberedskap for prioriterte områder) 3 1

Det settes krav til kapasitet tilsvarende 3 Kystsystem (type A eller B) og 3 Fjordsystem (type A eller B) i barriere 3 og 4 for Statfjordfeltet. Responstiden er satt til 13 døgn, som er korteste drivtid til land (95-persentil av modellresultater).

(21)

Ytterligere ressurser og utstyr vil mobiliseres etter behov og iht eksisterende avtaler mellom NOFO, Kystverket og de berørte IUA’ene.

7.3 Barriere 5 – strandsanering

Basert på beregninger gjennomført for aktiviteter i Barentshavet, antar man en rensekapasitet på 0,18 tonn per dagsverk.

Strandsanering er beregnet på dagsverk, antall personer og avrundet opp til et antall strandrenselag. Hvert

strandrenselag består av 10 personer. Statoil har valgt å gjøre beregninger for vinterstid og lagt inn en effektivitetsfaktor på dagsverk på 0,5. Det er beregnet at strandrensing skal være gjennomført innen 100 døgn.

Ressursbehov for barriere 5 er dimensjonert for hvert av de prioriterte områdene hvor drivtid er mindre enn 20 døgn om vinteren (dimensjonerende sesong). Tabell 7-3 gir en oppsummering av behov i barriere 5. Responstiden for aksjon i barriere 5 er satt til korteste drivtid inn til prioritert område, altså 16 døgn.

Tabell 7-3 Beregnet behov for antall strandrenselag (10 personer) ved dimensjonerende hendelse for hvert av de prioriterte områder hvor drivtiden er innen 20 døgn om vinteren

Vinter Størst strandet

mengde emulsjon (tonn)

Korteste drivtid (døgn)

Antall strandrenselag

Frøya og Froan 76 16 1

Smøla 23 17 1

Runde 7 18 1

Total 3

8 Bruk av kjemisk dispergering

Mulighet for å inkludere kjemisk dispergering som del av bekjempelsesstrategien skal vurderes. Tabell 8-1 viser aktuelle beredskapsfartøyer som har dispergeringsmidler ombord og deres responstid til Statfjordfeltet. Dispergering kan også gjennomføres fra fly gjennom avtale med OSRL.

Dispergerbarheten skal alltid testes in situ ved hjelp av Sintef prøvetakingskoffert ved et utslipp for å vurdere om dispergering er aktuelt. Dispergerbarhet til oljene på Statfjordfeltet for definerte sommer- og vinterforhold er undersøkt gjennom forvitringsstudier, og en oversikt av resultatene er presentert i Tabell 8-2 og Tabell 8-3.

Bruk av kjemisk dispergering i en aksjon skal alltid vurderes med hensyn til observasjoner eller sannsynlig

tilstedeværelse av naturressurser i området samt værforhold. Det vil være særlig aktuelt ved høye forekomster av sjøfugl og for å forhindre landpåslag.. Følgende informasjon kan være til hjelp i en innledende fase av en hendelse:

- I perioden august til desember er forekomst av egg og larver generelt lave og kjemisk dispergering vil kunne være aktuell bekjempningsmetode.

- I perioden januar til juli er det sannsynlig at det vil finnes fiskeegg og -larver i området, og mekanisk oppsamling vil i utgangspunktet være foretrukket bekjempelsesmetode.

(22)

Tabell 8-1 Områdeberedskapsfartøy med dispergeringskapasitet lokalisert i nærheten av Statfjordfeltet

Oljevernressurs Lokasjon Avstand til

felt/brønn (nm)

Responstid (timer)

Stril Herkules Tampen 8 3

Havila Troll Troll 58 5

Tabell 8-2 Potensiale for kjemisk dispergering av oljetyper på Statfjordfeltet - sommer

Dispergerbarhet - Sommer 13 - 15°C

Tid (døgn)

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10

Statfjord A (2001) [7]

Statfjord B (2001) [7]

Statfjord C blend (2001) [7]

Snorre B (2004) [8]

Lite eller ikke potensial for kjemisk dispergering

Redusert potensial for kjemisk dispergering

Godt potensial for kjemisk dispergering

Utenfor testområdet

Tabell 8-3 Potensiale for kjemisk dispergering av oljetyper på Statfjordfeltet - vinter

Dispergerbarhet - Vinter 5 °C

Tid (døgn)

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10

Statfjord A (2001) [7]

Statfjord B (2001) [7]

Statfjord C blend (2001) [7]

Snorre B (2004) [8]

Lite eller ikke potensial for kjemisk dispergering

Redusert potensial for kjemisk dispergering

Godt potensial for kjemisk dispergering

Utenfor testområdet

(23)

9 Oppsummering av Statoils krav til beredskap mot akutt forurensning

Statoils krav til beredskap mot akutt forurensning for Statfjordfeltet er oppsummert i Tabell 9-1 for vinterstid som er dimensjonerende sesong.

For Statfjordfeltet er det beregnet et behov for 2 NOFO-systemer i barriere 1 og 2 for å kunne håndtere dimensjonerende scenario vinterstid. Responstiden er satt til 3 timer for første system og 10 timer for fullt utbygd barriere. For barriere 3 og 4 settes det krav til kapasitet tilsvarende 3 Kystsystem (type A eller B) og 3 Fjordsystem (type A eller B). Responstiden er satt til 13 døgn, som er korteste drivtid til land (95-persentil av modellresultater). For barriere 5 settes det krav til kapasitet tilsvarende 3 strandrenselag med responstid på 16 døgn, som er korteste drivtid til et prioritert område.

Ytterligere ressurser og utstyr kan mobiliseres etter behov og i henhold til eksisterende avtaler mellom NOFO, Kystverket og IUA.

Tabell 9-1 Oppsummering av krav til beredskap mot akutt forurensning for Statfjordfeltet Barriere 1 – 2 Bekjempelse nær kilden og på åpent hav

Systemer og responstid a.

2 NOFO-systemer

Første system innen 3 timer, fullt utbygd barriere innen 10 timer. Første system med utstyr for kjemisk dispergering innen 3 timer.

Barriere 3 – 4 Bekjempelse i kyst- og strandsone

Systemer og responstid Kapasitet tilsvarende 3 Kystsystem (type A eller B) og 3 Fjordsystem (type A eller B) innen 13 døgn.

Barriere – 5 Strandsanering Antall strandrenselag og responstid

Totalt behov for kapasitet tilsvarende 3 strandrenselag innenfor de prioriterte områdene. Personell og utstyr skal være klar til operasjon i aktuelt område innen 16 døgn.

Miljøundersøkelser - Miljøundersøkelser igangsettes snarest mulig og senest innen 48 timer

10 Referanser

[1] DNV (2014) Miljørisikoanalyse for Statfjordfeltet, Rapport nr. 2014-1038, Rev.00 [2] Statoil (2012) Statoils ytelseskrav, beredskap mot akutt oljeforurensning

[3] Statoil (2012) Forutsetninger for analyse og planlegging av beredskap mot akutt oljeforurensning [4] Statoil (2012) Analysemetode og beregningsmetodikk, beredskap mot akutt oljeforurensning [5] OLF (2007) Veileder for miljørettet beredskapsanalyse

[6] NOFOs nettsider - www.nofo.no

[7] Sintef (2001) Statfjord A, B og C – Egenskaper og forvitring på sjøen, karakterisering av vannløselige komponenter relatert til Beredskap

[8] Sintef (2004) Snorre TLP, Snorre B og Vigdis oljene – Forvitringsegenskaper relatert til beredskapstiltak [9] Statoil (2015) Vurdering av om Statfjords forvitringsanalyse fra 2001 er gyldig - jan 2015

[10] Kystverkets nettsider – www.kystverket.no

[11] Miljødirektoratet (2013) Tillatelse etter forurensningsloven for produksjon på Statfjord Statoil Petroleum AS – 2013/2509