Grenlands flaggskip mot stupet?

AKTUELT

^-

Grenlands flaggskip mot stupet?

mot folk, skriv a h a A i m g a ~ 1 i u t W G m n ~ t e n ~ . Sel- skapet

har

dei siste fem h hatt underskot kvart d-, og h a m , i fy&@ u/ujem&hgar

gjwt

av

tidbi#%&

1 ^{morgenm og} ~R&visen~,

eit

reelt undemkot i @r pd 24 millbnar danske knmer.

SeMapet

h a d k ei omsetning pi4

2,

mi7Ihrdar

DK

og har oppaWW seg ei gjeM pd 2,6 mill. DK.

Royal Greenhd er Wnlands sbrste fiskeriselskap og driv f k h &brikkar og p r e r Mre store trblarar, og er dren stemte private atM&@varen pA Gmnland med

over

3.200 tiIs8tte.

Reker er sedskapets MWgaste produkt.

1

selskapets eige rekne-

skap

som nyleg vart

&@

fram pd selskapets generaiforsamling -

vwi

1997

g@t opp med eit underskot pd

157

millionar danske

kroner. Dette

er mint r e k n e s ~ m e s s ~ finessar, meiner

~~g morgen, og 43adh&wn~, og kan forsklarast med

af sel;skapet i @r h om m k m d q s h t

frå

k a a r t i r til rekne- skapdr som g& frsl

1

ok#ober til 30 september.

Undemkinga

meiner

^å vite

at Royal Gti#nland h a m

eit

underskot p4 40 mil- /&tar h n e r dei sibre nie m h d e n e i fjor. 1 tillegg er det avsett 50 mUIknw til

å

m@&

&&ge

tider som

reelt

sett mLI brast som

tapi-t

1997.

Roy4 Greenkmd ha- i

1997

ei omsefiing pd 2,8 m i l l ~ r

&&e m. Sekkapt har akkumulert gjeld pd

2,6

milliarthr kroner. Gjel& kostar selskapet

175 DK

i renter i tiret.

Det

gmn- lambke heimestyret er uma over utviklinga i sekkapet og

det

er innleidd tingingar mellom heimestyret og selskapet. Eit av tiltaka som blir dmfta er

å

skilje ut dei samfunnsmessige Megga Royal Greenland har fd den kommersielle delen. Planen er d opprette eit

eige

sekkap til

å

drive samfunnstenesta selskapet prosessar som kutt i bemanninga, særleg i den administrative

I l

driv i &g. Selskapet vil også dennomibre hade omstillings- 1

delen. I tillegg skal det satsast pd In fonnasjonsteknologi.

Problemet til Royal Greenland er at reker er alfa og _{omega for} I

dtiib.

Med

svingan& prisar og sviktande marknad, særleg i Japan, ^- Skulle ikkje det lukkast

hm

det bli vanskeleg d B få betnng i resultatet kan konser- få til lnnsam drift med det ibtste. ~

nets dåtiege @konorni bli ei

tikkande

bombe under heile det g r n n l d k e samfunnetl skriv =Mandag morgen#.

Olav Lekve

INNHOLD

Granlands flaggskip mot stupet?

2

Urovekkende for fjordbasseng

fi

^Ska-

4

Sardinindustrien

-

alltid i hardt vær!

7

Nomay

Seafoods

-

eit problembarn for Aker RGI

10

Lofotnske l-:

Mindre kvantum

-

^{mindre -d}

₁₁

Det h n e r for kamkjelknæringen!

12

Ny forskning gir store framskritt for fiskerinaringen

14

Ozon forlenger holdbarbtem p& fisk og gir lettere renhoid

17

Jmeldinger

20

sy ve 23

Foto: Egil Tonranger

I ^AKTUELT

Urovekkende for fjordbasseng på Skagerrakkysten!

De siste

20

årene har tilfarslene av menneskeskapt næringssalter til Siragerrakkysten Bkt med 50 prosent.

I flere fjordbasseng er oksygeninn- holdet så lavt at det marine livet tro- lig er betydelig redusert. Men for- skerne ved idag ikke omfanget av skadene. De samme nmingssaltene er sannsynligvis også medvirkende til den siste skadelige algeoppblomst- ringen

på

Sariandet.

I siste del av april lamne HavforsloiingshtWtets forskningsstasion i Flradevigen ved Arendal meide

om

betydelige tilfersler av nihatrik vann til Ska- gerrak. Problemet

er

imidlerod ikke av ny dato.

Homdsakel'g dreier dette seg

om

langttanspor- teit forurensning fra serlige bdsjtijen

og

Øster- men Idcale utslipp i enkelte fjorder

kan

og&

fowerre fomddene. Tilfmrrslene med-

brer skt oksygenforbruk

og

tilstanden i en rekke fjordbasseng er urovekkende. Oksygenkonsen-

trasjonene

er @tt under den kritiske grensen p4 2 ml4 det forventes at det marine l i i Mir sterkt

@virket.

Kunstgj-1

og

fossilt brensel

-

Dette er et problem skapt av menneskenes livs- farsel. Bruken av kunstsiødsel og fossilt brensel bare sker. Resultatet er menneskeskapt nitrogen.

Dette Mir trancporteit med havstr~mmene til vhre mest drbare kystomdder pA Skagerrak. fjord- bassengene, sier Jan Aure ved Havforskningsin- stituttet. De generelle konsekvensene av dette er lavere oksygeninnhold i alle fjordbasseng. Noen er SA sterkt ptlvirket at livet i havet sannsynligvis er utslettet. - Vi vet det faktiske konsekvensene av lite oksygen, men vi mangler likevel kunnskap om omfanget av skadene pA det marine li.Det blir uansett ikke bedre b r tilrslene av nærings- salter reduseres. Det er politikernes bord. Det er likevel ingen tid miste når vi vet at mange fjord- basseng i dag lever @ overtid, mener Jan Aure.

SARDINER

-

Vi er nå en bedrift som trygt kan karaktiseres som rimelig oppegående. Lønnsomheten er god, sier divisjonsdirekterr Geir-Ame Asnes. Han kan vise til et fjorårsresultat på 18 millioner pluss, av en omsetning på 161 millioner. - Det har hjulpet mye at vi nå har en eier som går i en retning. Tid- ligere var eiersiden fordelt på flere og det hele ble nok litt sprikende. Rieber & Ssn kan dette med industriell tenking og er næringsmiddelorientert, sier Asnes.

Nyrekruttering

Den positive utviklingen for Notway Foods skyi- des i hovedsak akt salg i de viktigste markedene, USA

og

Australia. I tillegg har dollaren hatt en gunstig kursubikling. P r o d u m e n har og&

M i betydelig bedret ved de tre gjenlevende fabrikkene, i Davanger, Skhevik og Eikelandso- sen. Nytt nå er at celskapets hovedprodukt .King Oscar- som er eksportartikkel nummer en skal lanseres på det norske innenlandsmarkedet. I til- legg til &n vanlige olivenoljen og tomatsausen satser man på sardiner i salsa-saus.

-

Vi mi3 ten- ke

M

nyrektuttering og yngre dlgrupper. Forsk- ningsrapporter viser at det først og fremst er folk

fra 45 ar

og

over som spiser sardiner. Salsavari- anten har vi pmvd ut pA USA-markedet og b l i meget godt mottait. Vi lanserer dessuten en min- dre boks enn den dværende

-

^{halparten av} &r- rdswr

-

for dem

som

8nsker.8. spise opp-boksem med en gang, forteller

h.

Norway Foods bru- ker ahelsebomben. sardiner bevisst i den omfat- tende markedsfaringen som nA

st&

for tur. Biant annet eksperimenterer de med sardiner i olje

og

saus tilsatt W k Sammen med sardinenes inn- hdd av ornega 3 og vitaminer, helt uten tilset- ningsstoffer, @r at dette er mat som vi alle burde spise mer av.

Historiens sus

Sardinene fra Norway Foods er et nisjeprodukt innen h~ykvalitetssegmentet, derav også den for- holdsvis høye prisen. Tidligere ble -King Oscar*

-

sardinene solgt under Bjelland-etiketten. Nii blir Bjellandsardinene produsert av en tysk fabrikk, mens Norway Foods tar med seg a King Oscar=

til både hjemme

-

og utemarkedet. Og det er historiens sus over dette varemerket, som Chr.

Bjelland & Co tok i bruk i 1902. Da forelå den for- melle godkjennelsen fra Kong Oscar Il til å bruke kongens bilde p& firmaets aSardinæsker=.

; I r r

.T I . ^~

:;:i- NR. 4

^-.

g~

^{1 . 1 . -}

% ¹

-

^gg8 .

^{, - 2 -=} -> ^;

^.

^{: 1.}

c-;-;

^: _{. -} ^{. .} . ,., ^{-;:1. - 3:. - - 2? - - ..}

,;.g., ^{- L} :.- .-- . - .

-.

, . - . L - . , - . .

A . . --- - . ^{8 '} .

-. .

- - . .

. . - - . .

s:.,y.:-:.; .' - .

.. = ^{l -~} ' - ' I - :

-. - .p.- - >- - ^- . .

- ' * . --

.- -

-

^{d t : . r- : - . 2}

, ? ' & - , - ; . - - .s ,- . - .

- -.- . , .... 7' ~.

..- ^{% . - ~.}

- -

- -

-

^{- . . . . = .}

.+=:=..;,:--- - =

,

. ~ .- .. 1 -;. ~ .

. . - r . .':. = . , ,

i;=.,,; 2

.;:.

^{- -: -. = - . .}

.+J7?

7:;

^{;, ;:L .;!g2..} :

t . . 8.8 I '

.G- .-:- , ,- ^- _{. .} ..

. - ~ - $ w , _. - , L . , . ,, . c

z- r.. .:--.,L.

-

^{- . *.}

. . 8 .

.

..- ^-:

-.

^{- , .}

.-:.I

- ^{. ,-} -~ ^: '!;.I;,..

. . . .

= . - : i ,.C

r. : . - . .

:i .

.

^.

- .

. .

. ^- _{-. 8} . . . ^{, ~} . . I . . I

. .... _.... . .

C .' . ..; : - .

'NG ^a

^I

Iaasie for seg

KvalitetenervelkjentDenskyl&satsardii fangesi kaklenorskefjorderp&~ensommeren, d r

fetblnho(det er h0yt. Dette gir en helt spesiell smak Sardinene Mir umidddbart fryst ned pA feltet og

sammen

med den spesielle mianten av neking

@r dette til et

enedmde

produkt i verdenssam- menheng. Hovedprodukiet er ftemdek sardiner i olivenoije, men ciet fimes Rere variantw innen smak og starrelse. 60 prosent av produksjonen er

=King oscar=-sardi. Det

er

internaspnal

6

a k s e p Q

forat

disse

sardinenestiile rien Idasseforseg. De

mest fremtredene aktcarene ph cardinmarkedet kommer fra Middelhavslandene, Asia, Storbritan- nia og Nad-Amerika. Kvaliitive forskjeller åpner imidlertid for dierensiering av produktene.

-

Vi forventer at ettersperselen etter hermetisk sjrarnat vil være svakt stigende i Ar i de make- dene vi opererer i. Og vi vil fortsatt fokusere ph akt distribusjon, produktutvikling og bygging av metkevarer, sier Geir-Ame Asnes.

SARDINER

Sardinindustrien -

alltid i hardt vier!

Historikeren og siyrar ved Norges F i i - museum, Anders Haaland, har i bygde- boka for Askny, tatt for seg deler av sardininduslrien. Nedbyggingen av denne industtien,

mm

hadde pågåti siden krigen fortsatte i 1970- og Wirene.

Han forteller at ved fabrikken p& Davanger p4 Asby

-

^en av de tre gjenlevende fabrikkene i dag

-

gikk det imidlertid stort sett bra. 1 1980 kunne fabrikkbestyrer Johannes Solheim bekrefte over- for lokalavisen at de norske sardinene var M i dyre og kostet mer enn dobbelt & mye som de portugiske. Her måtte noe gjares og viktigere enn noensinne var at man fikk til et & k y t produk- sjonsvolum som mulig. Enhetsprisen matte ned og et h0yt kvalitetsniv4 skulle holdes for enhver pris. USA og Canada var den gangen de viktigste eksportmarkedene. Men dollarkursen var elendig og nAr det twynet p& som verst for deler av indus-

trien gikk staten inn og kjapte opp vareparlier. N&

meldte behovet

seg

for

A

SM sammen alle sardin- fabrikkene til ett selskap. Og i 1981 ble Norway Foods en realitet. Konsernet

omfattet

alle de

daværende

16 m k e sardinfabrikkene. N&

sB

man endelig muligheten for A opp&

maksimal

mspnaliringsgevinst i Mde produksjon

og

salgsarbeid. PA eiersiden forsvant Chr. Bjelland 8 Co og Norbest Canning Co, Norwgian Preserving

og

et hetmetiidcfim p& Østlandet

Me

de eierne. I tillegg bidro

staten

med betydelige bekar for

A

sikre sammenslutningen.

Lederne for det nye konsernet var optimistisk^

og Haaland siterer Fiskets

Gang

som

kunne

melde at i 1985, noen fA &r etter

starten

ventet seg en kraitig produksjonsrakning. Innen 5 Ar skulle omsetningen p i 450 m i l i skes til

en

milliard med tilharende

saftig

-8.

Tapsbringende

Men problemene fomrant &visst ikke med Nor- way Foods. Lnrnnsomheten fortsatte med & være svak eller tapsbringende. Negative faktorer v a

Anden Haaland har talt for seg deler av d r mepet interessante sardinhittoile.

SARDINER

Fabrikken i Davanger er den med modem av de ire gjenleuande fabrikker i nordr sardinindustri.

høye kostnader, markedssvikt, periodisk &stoff- mangel, samt utenrikspolitiske forhold som norsk boikott av regimet i Csr-Afrika og aksjoner mot norsk hvaifangsi i USA. Bare ett år etter sammen- slutningen begynte permitteringene. Fra 1982 til 1984 ble fem fabrikker nedlagt

-

i Holmestrand, Stavanger, Fitjar, Bsvågen og Grytayra. Siuasjo- nen for næringen var mildt sagt utrygg. Nedleg- gingsspkelset hang til

og

med over fabrikken på Davanger. 3 av de 8 gjenværende fabrikkene i Hordaland ble nå stengt som følge av tapte mar- kedsandeler og stor lageropphopning. På mar- kedssiden var det boikotten av %r-afrika som svei mest.

Nye nedleggelser

1 1985 var avsetningen 700.000 kasser (100 esker pr. kasse) til eksport. Nå var det sunket til 400.000. Alene stod boikotten av Sør-Afrika for et tap pa 80.000 kasser. Men det som betydde mest var at staten valgte å erstat- te sardiner med hermetisk makrell i sine bidrag til Verdens Matvareprogram. 220.000 kasser i året forduftet dermed som dugg for solen. Til tross for sterk sat- sing på markedsfaring greide man ikke A skaffe nye markeder.

Det haglet med helsides oppslag i pressen, som omhandlet den lange dødslisten

-

fra 218 fabrik- ker i 1921 til 5 i 1990. Nå gikk man løs på konsernledelsen i Norway Foads. Høsten 1992 ble fabrikken i Askvoll nedlagt og fabrikken p& Fedje lagt i en

*Møllpose., for aldri mer å bli aktiiisert igjen. Tre fabrikker var da selskapets beholdning

-

Davanger. Eikelandsosen og, SWnevik.

Kritikk mot ledelsen

3

^{Norsk Nærings og} Nytelsesar- beiderforbund (NNN) forlangte offentlig gransking av Norway Foods. Dette på bakgrunn av de betydelige midlene staten hadde tilført konsernet fra starten av.

Lederen av NNN uttaite høsten 1993 til Fiskets Gang at ledelsen i Norway Foads hadde gjort mange feil: ~ D e i kasta seg laksebølja før det gjekk gale og de selde varemer- ket Bjellands, som må seiast å være arvesølvet i hermetikkindustrien. *Dessuten manglet konser- net en fremtidsrettet strategi, markedsanalysene fikk strykkarakter, manglende produktutvikling og urasjonell drift ved at administrasjon, eksportpak- king og hovedlager var samlet i Stavanger, langt fra produksjonsanleggene.

Bedring

Senhøstes 1996 ble de tre gjenlevende fabrik- kene overtatt av Rieber 8 Csn i Bergen. Det inne- bar kompetanse på matvarer, smak, produktutvik- ling og markedsføring. Det var det som skulle til for at vi fortsatt kan ha en sardinindustri i Norge.

Mesteparten av fisken ble tatt i Sognefjorden, Hordaland og Ryfylke. Sentrallageret med eksportavdeling lå i Stavanger. Problemene stod i b og i 1992 ventet nye nedleggelser i sardinin- dustrien. 90 prosent av sardinene gikk til eksport.

SARDINER

t","' +..y,.-

>.=*

w---

Hveti annet sekund blir det ett eller annet sted i verden Spnet en sardinboks h Davanper.

Klart f - ~

-

-- ^{i-.r y r - -}

! I,.

_{1 1 -}

_----

I ^l l

1- ^{ny teknotogi ~ k e r} fiskeprisem I

AKTUELT

Norway Seafoods -

eit problembarn for Aker RGI

r

^{KOIWII~~ Aker R61} AsA har nylea sendt

l ^som

^{ny toppsjef.} Den tidlegare SND-sjefen

w

forsvann til varehandelen. Det var nok ei 0 r l i overrasking at eigarane henta inn Tore Tønne

m

seg årsmaiding for

im.

~ o n & n e t

I

^A f& fiskerigiganten fratene.

som heilheit er god butildr, medan

lidrari-

^Ei middel fAr A betre resultata og betre kontinu- delen gjennom det barsnoter@ seklrapei ^{itet i} rastofftilgangen ynskjer Norway Seafoodc A satse pA ytterlegare vertikal integrering. Ei

opp

Nomay Seafoads hadde eii dirleg år. mjuking av deitakarlova og SaHvassfiskelova vil Norway Seafoods er Norges

stsnta

nok bli godt motteke pA Lysaker. Selskapet er i fiskerklskap og # j a * opp 1997 med

I

realiteten vertikalt integrert med eigne famy gjen- e# negativt

resultat

på 148 millionar nom ulike selskap, fleire fiskeindustriverksemder

og

eige merkevare med sakapparat, men det er

boner. kun Melbu Fiskeindustri som i dag har dipensa-

I I

^{sjon fr&} deltakarlova til A drive bade fiskefartey og industri. Nomay Seafoods vonar at alle deler av selskapet skal kunne ha kontroll over heile verdi- kjeda.

Selskapet vart notert k r s e n i mai i fjor, omlag Aker RGI ASA fo~entar betring i Ar pA dei fles- fem *ader etter fusjonen med Frionor. Norway te omdde for dotterselskapet Norway Seafoodc.

Seafoods hadde

ein

omsetnad p4 5,3 m i l l i i r 1998 blir eit spennande &for fiskeriselskapet.

h e r i 1997. Fjoidret var eit problematisk & for fiskerigiganten som m.a. eig Frionor, Global Fish og Melbu Fiskeindusbi. I fylgje A r d d i n g a var sviki i &stofftilgangen (fisket) howd&saka til det drlege resultatet. Men

og&

den uveiksame fabrikkt&ren drneri-

can Monarchm er med

A skam raude tal for I I

s e l k t . TrCUaren b

lasta selskapet med 46

I K U R S U T Y I K L I N C

millionar kroner i fjor. I tillegg gjekk store deler av fiskeindustrien

m-

fisk, Skaarfish og Nor- lax) med store tap.

Sidan sist er Thorfisk og Norlax avvikla

og

Skaarfish fusjonert med Global Fish, noko lei- inga vonar skal betre resultatet alt dette &et.

Nonmay Seafoods har ikkje berre hatt økonomiske sorger.

Det har og& M& iur- bulens p4 personalsik

da.

Etter vel eit halvt

&, med store forvent- ningar hangancie over hovudet, sa adminis-

trerande

direhr John- ny Austad bidtt opp stillinga si i januar og

Norway Seafoods

I

NOK mrd

l

^{mai 97 sept 97 des 97}

^I

Nefway Seaheds AS mit bmnotert p4 Oslo Bm 16. mai i fjor. KurwMUnga h r g@ janit og imti nedmr M over 50 boner I mai i fjor til M boner i slutien av april. (Kjelde:

hr-

poti 1997 h r R61).

LOFOTEN

Mindre kvantum -

-- --

NBr det, i sbivaade mnd, lir mot slutten av Bietr Lofdsetorg Iran ein oppsummere med at

det

_er mindm landa kvanium enn i flor, og &t er teilni til at gytebestanden er

veg nedmr. H j i Norges RBfisldags avdelinoskontor i Svolvasr hadde dei regis- M vel 41 .O00 tonn ~ndvekI(27.000 tonn sliyd og bwudkappa) tampen av sesongen. Hauforskingsinsmuttet regisimr-

,

^{te ogdi} mindre innsip av gytemoden skrei enn tidlegan gr. ionbiinpsolef Tore Jacobsen meiner det Itan g i mot dBrlegare W a i s e m n g r i åra framouec.

Tomme hjillc

P& ein god sesong i Lofoten vert det landa omlag 50.000 tonn

skrei.

I & l i det

an

til Mi omlag 30.000 tonn sbyd fisk 1 1996 og 1997 vatt det tatt henhddsvis 31 .O00 og 37.000 tonn.

-

Det

kan

vere fleire &saker til at det blir min- dre kvantum i &. Sesongen har vom prega av darleg vær og det var ferst like far p&ke at fisket kom skikkeleg igang. Omlag to tredeler av kvan- tumet er fiska sidan veke 12, opplyser Rafiskla- gets avdelingskontor i Svolvær.

Andre grsaker er liten tilgjengelegheit og redu- sert bestand. Under

Brets

gytetokt i Lofoten har det M i registrert mindre fisk enn tidlegare ar.

Havforskarane reknar med at Arets innsig var p&

under 200.000 tonn skrei, nok0

som

_{er *!eg}

mindre enn tidlegare registreringar p& atalet.

Det som uroar forskarane er at hrsteongsgytara-

ne er i ariegare forfatning bade i &r og komande FF 6.0. %IS p i ilamnipri

&r. Ei hovudarsak til at vi kan forvente redusert ⁱ laMan gytebestand i &ra framover er ei utstrakt kannibal-

sime blant torsken pA 90-talet. Fisk

som

skulle ha gytt i h framover er M i eten av sine eldre

arts-

frendar.

hang lite fisk pki hjell. HjA RMMaget har ein d langt registrert omlag 12.500 tonn hengt fisk, og i fylgje Rafisklaget er det ikkje rnarlcnadsmescige aisaker til det beskjedne kvantumet, kun ti-

. Omhg like stoti kvantum er gAtt PI salting, medan

er omsett

fersk og som filet.

(2.000 tonn slrayd vekt). I fjor vart det hengt knapt 23.000 tonn, medan vel 28.000 tonn vart salta Men forskarane har

og&

registrert mykje ungfisk

i Barentshavet

og

d e m ein un- utstrakt kannibalsirne og ein samshindes har mykje lodde

som

fisken kan beiie p&, vil

nedgangen

i torske- bestanden ttuleg vere eit mellombels fenomen.

S W g meir av skreien blir no

salta og

Fiskets

Gang

kunne, like f0r fiske, konstatere at det

SKJELL

Det l~sner for kamskjell-næringen!

Etter mye motbrrr ser det nå

ut til

at det skal Imne for produksjonen av kam- skjell her til lands. Flaskehalsen har -

i

likhet med mange andre marine arter

- vaert den heiye dudeligheten

i

yngel- produksjonen. I dag kan alle dyrkerne av kamsltjeli

få

kjepe den yngelen de m e r . Den heye yngeldudeligheten har man forelapig Iiest ved hjelp av aniibiotika. Men forskerne ved Havforskningsinstitutt vil ha andre leaninger som er mindre belastende.

- -

1 Kamskje~l~r~ektet har man lagt vekt pA en mest mulig palielg og effektiv produksjonsiinje for yngel. Erfaringene fra kveiteoppdrett har her vært til stor hjelp. Blant annet ved at forutsigbar- het

og

kvantitet i yngelproduksjonen er det kritis- ke punkt i utviklingen av en næring. Derfor er forskningsinnsatsen konsentrert om diadeligheten i larve og yngelfasene. Denne har tidligere vært

uakseptabel høy. Antibiotika har alså hjulpet mye.

Men neste skritt

-

for A kunne kutte ut dette

-

er A identifisere problembakteriene. Kontrollere dem uten bruk av antibiotika.

-

Vi er pa jakt etter syk- domsfremkallende bakterier. Kamskjellawene blir foret med store mengder alger, som dyrkes i stor- skalakulturer. Det er fullt mulig at noen av disse algekuiturene produserer problembakterier, sier Øivind Bergh ved Havforskningsinstituttet.

30 kroner pr. skjell

Antibakterielle midler har vært brukt med hell.

Kamskjellklekkeriet Scalopro AIS kunne i fjor vise til et meget godt resultat med en Arsproduksjon pA 1.9 millioner yngel til salgbar stramelse. Kams- kjellyngelen leveres til dyrkerne i perioden fra august til oktober. Den er da 15-20 millimeter stor og mellom seks og ni mheder gamle. Dyrkingsti- den fram til matskjell er tre-fire C. Og godt betalt er disse skjellene som gAr over disk for 30 kroner pr. stykk.

-

^Egentlig er det ingen grenser for mye kamskjell vi kan produsere. Det finnes et etablert marked for avsetningen samtidig som det knapt noe sted i Europa er SA gode produksjonsforhold som i Norge. Langt bedre enn f.eks i Frankrike, som er storprodusent av kamskjell, sier Bergh.

Norge har aidri hatt noen kultur for skjelldyrking.

Kanskje bortseit fra østersdyrking som er den eld- ste formen for oppdrett i landet. Det er da snakk

om

å bygge opp en helt ny næring. 60 dyikere langs kysten fra Rogaland til Nord-Tmndelag gjar det dessuten mulig for forskerne g under- sake fornoldene i mange ulike lokaliteter.

-

Vi ser og& muligheten for d ake produksjonsesongen ved å la skjellene ligge i de landbaserte tankene

ninge investorer

Det er klart at vi

nd

st8r foran en ny æra i norsk rnarint oppdrett At dette ikke er en

floskel

er den store interessen fra tunge private investorer et syn- lig bevis p& 25 millioner er hanket inn til Kam- skjellprosjektet Man skaffer seg pocispner i den gryende næringen og de starste MdcqmWrene har sagt seg villige til

A

h k e sine kontaldnett

med

tanke pBi eksport av skjeil. Da er

man

kommet et i a n g t ~ p å v e i -

.

lengre enn i dag. & o n g e n kan trolig skes til tidsrommet fra februar til november, forteller Bergh.

I

AKTUELT

Ny forskning gir store framskritt for fiskerinæringen

Tekst og foto: Anders Tasse

SUND:

Et relativt begrenset forsk- ningspmjekl til 1,4 millioner kroner har uhildet seg til et av de stmh forsknings- og utvildingsprosjekl innen den norske ikkeri-næringen. Med 34 millioner kroner

mm

utgangspunkl har mange norske fiskeri-selskap, SINiEF og Morges forskningsråd kommet

fram

til en rekke framskritt som p& flere områder vil kunne revolusjonere norsk hkerinærina. En ny måte å tine fisit på

4

er et av produktenesom

nå

kommer

p6 (I

I

^markeda.

-

^{Vi har f&tt}

^s&

mange gode resultater ut fra dette prosjektet at

de

millionene som er lagt som inn- sats vet vi allerede n& vil bli tjent inn igjen flere ganger. For Mde landanlegg og Mter er det store summer A spare p4 nyskapningene som har kom- met ut av prosjektet, sier prosjektleder Øistein

Jakobsen. Exponofi ble dannet som en forkortel- se p4 Eksport av norsk fisk. Etter hvert ble forn&

let A finne fram til bedre mater A behandle fisken fra den kommer opp fra sjsen til den ligger pA for- brukerens bord. Her er det Mde kvalitet og peng- er

A

spare som settes i fokus.

MMC Fodema i Alesund er en tung aMsr i den- ne satsingen og de har hatt prosjektledelsen. De er en sentral aktaiinnen leveranser av narkkelfer- dige Issninger til fiskeindustrien bade pA land og til havs. Ellers er en rekke selskap som tidligere Skaatfish Group, Hydro Seafood Mowi, Astor, T.

Skretting, Global og Kværner ASA med p l utvik- lingen. Sentrale institusjoner som MARINTEK, SINTEF og Norconserv har vært engasjert. Mens industrien har bidratt med 60 prosent av kostna- dene har Norges Forskningsdd for 40 pro- sent. Et av produktene som nA begynner

A

bli etterspurt bare etter tre mineders drift er anlegg for tining av fisk.

Mindre skader

I samatbeid med SINTEF har MMC Fodema og

~

Global Products AS i Alesund kommet fram til en

Blstein Jakohsen har v8ri piorjeldleder for fordnlnpprosjekbt som har i&i fnm mange nyheter for Mmindudiien.

Mer d d m m opptlnina av blant annd makrell er an au nybiene.

AKTUELT

61oba1

hesund

har montert den iarste tiliskala tinlnglintddmn rom fmi til mer drinrom tinhig av iisken og bedre kvalitet, samtidig som del blir mindre Rsk som d roitsms b@.

ny d t e B tine fisk p&. Allerede nB ser resultatene ut til B gi akt skonomisk utbytte p& 3-5 prosent, og for et

stam

landanlegg kan dette innebære millioner av sparte kroner. Over 50 fiskeribedrifter har allerede vært og sett p& det nye tiningsyste- met og det ventes at mange vil g& til anskaffelse med det fsrste.

Til nB har tining fart til at deler av fisken har fBtt smB skader nBr fisken prosesseres videre. Den nye tineprosessen praver B takle problemer med mulig denaturering av proteiner, mulig tap av vannbselige proteiner, dBrlige eller feile kurmater, tap gjennom slintrer fra kutt eller filetsiden. Malet med den nye tineprosessen er B gi hver enkeli fisk den samme tid-temperatur behandling, samti- dig

som

hele fisken fBr jevn temperatur far den forlater tineprosessen. Fsrst blir blokker delt opp til enkeltfisk. Farst da kan tiningen starte. Et eget utviklet PLS system sarger for B kontrollere tem- peraiuren i vannet

som

foretar tiningen. Tinepro- sessen M rav adskilte tinekar med transport- systemer og varmeanlegg

som

styres av PLS.

Fisken gBr gjennom ulike temperaturer som sar- ger for en sksuisom tining.

-

^I dette anlegget hos Global har de fsrste tre manedene vist et betydelig utbytte, akt kvalitet, reduksjon i krav til

m,

akt kapasitet

og

drastisk reduksjon i annersorkring. Her er det for tiden mest makrell som tines og fileteres ut til markedet. Men samme tineprosess kanbrukes p&

&M, torsk og andre fiskesorter. Ved torsk vil utbytte- forbedringen bli mellom 3-5 prosent.

Tjenes raskt inn

-

Et slikt anlegg vil bli tjent inn igjen p& ca 1 112 Br. Det blir mindre svinn og bedre kvalitet p& fis- ken som gBr gjennom anlegget. Fileten som kom- mer ut gjennom systemet far en jevnere kvaliiei og ser finere ut, mener Øistein Jakobsen. Samme anlegget kan brukes til nedkjsling av fisk.

Tiningen innvirker p& en rekke forhold i bedrif- ten. Dette gjelder plassen som kreves for B tine handtering av store volum rhtoff, vannmengdene

som

benyttes, samt at tineprosessen mrer veci proteinregnskapet i fisken, og ikke minst utbytte og kvalitet. Alt dette virker inn pB bedriftens sko- nomi.

-

For en klippfiskprodusent vil en utbytteakning

p& en prosent som benytter ett tonn &stoff pr.

dag utgjare 50.000 kroner netto pr. Br dersom han tiner riktig. En middels produsent benytter 20 tonn pr. dag, slik at netto n æ m r seg en million kroner pr. Br, mener Jakobsen.

Nye platefrysere

Andre nyheter som er i ferd med B slippes ut fra forskningsprosjektet er nye platefrysere som kan bety store framskritt. Her har de enn4 ikke f&t testet ut dette i praksis. Et omdde hvor det allere- de er bruk av ny forskningsdata er alternativ til i?

ved frakting av laks.

I dag g& det med store mengder is ved frakting

NR. 4

1998

AKTUELT

av norsk laks til eksport. N i er det utvildet et sys- tem som overflediggjnrr isen. En prosjekt-pattner til MMC Fodema er funnet fram til en metode som erstatter is med modifisert atmosfære. Det betyr at det lages en blanding

som

reduserer oksyge- net fra 20,9 prosent til mellom 0-7 prosent. Dette gjer at laksen holder seg fersk lenger og forsk har vist at det er mulig

i

beholde fisken fersk i nærmere en m W pii denne mllten. Dette vil kunne gi store muligheter for frakt på andre mAter enn i dag, med for eksempel Mttransport. Dette

vil og& gi redusert vekt. De ferste trailerne har

allerede gått fra kikseoppdrettere pA Hitra til Frankfike med stort hell.

I dag frakter en trailer vanligvis 19 tonn med laks. Men med den nye metoden blir det akt volum til 24 tonn. Samtidig er det flvist at laksen slipper fryseskader på skinnet, samtidig som lak- sen ikke tsrker inn. Kundene blir stadig mer foku- sert pA kvalitet,

og

dette vil være med pA

i

gi akt kvalitet p4 produktet. Samtidig mener folk innen næringen at det kan tjenes inn minst 100 millioner kroner for norsk laksenæring ved bruk av den nye frakternetoden. Etter flere test-turer vil det id Mi startet opp ordinær frakt ved hjelp av den nye metoden.

En annen forskningsnyhet er ny emballasje som erstatter isoporkasser. De er liit mindre og tar der- med mindre plass under frakt. Samtidig slipper en returproblemer med kasser. De nye kassene er laget av massiv papp i fonn av en enkel konstruk- 1 sjon. Det er plasthj0mer som holder eskebunnen sammen

som

en avansert binders. Samtidig er den

som

en bæresayle under belastning av kas-

1

sen. Systemet _ubrutte kjralekjeder. er beregnet for distribusjon av fisk i

,

Spesielt fersk fisk har stort behov for lett opp- settbar og stablesikker transportemballasje. Kra- vet til kassen var at fuktige og emfintlige produk- ter skulle kunne langtidslagres og transporteres over lengre strekninger uten at fisken ble utsatt for belastninger som ville fere til forringelse av J kvalitet og tap av vekt. Med kontrollert temperatur pil fisken forhold til omgivelsene kan bruken av is reduseres i pakkeprosessen med 4-6 kg is pr.

l

kasse. Resuttatet Mir lavere transportkostnader, starre d u m , lav kasseheyde

og

lettere palleteri-

l

nig som brer til lavere arbeidsbelastning gjennom hele distribusjonskjeden. Kassehyden er 155 mm mot 210 mm tilsvarende isoporkasssr.

FH&toratet vart

stifta

i 1900. W er i &g omlag 530 tikeite. Rundt 3 0 0 a h e i d e r v s d d i s b i & - o g ~ ~ I c v i g s k y s t e n , ~ v v e d hw&Wo& i Begen. Frskeridimhatet har i i m h i ~ v a r e t for

ei næting i rivande utvikling innan ikke,

fangst,

foredling

og

havbruk F e n d r h w t e t

skal sjA

til

ai

mssursane i havet vert

tait godt

vare pA og

uinyita

til beste for heile samiunnet.

r r v n i r u i v n -

VARTANSVAR

MRK. ~27/'98»

1 063 farstesekretær ved Fiskerisjef kontoret i Sogn og Fjordane - ^{1 &rs vikariat} m

Ved F~kerkjefkontomt i

Cogn og

Fjordane, MBlray

er

det fra 1 juli 1998 ledig

eil

vikariat

som

1063 fe-r.

-&det vil mellom

anna omfatta

fering

og

kontroll av regnskap, arkiv-

*

og

-ng knytta til Wedsjdkontoret. Etaten er under

~ n g , o g m m a v , k a n ~ v e n e M i , m

Sskjarar h r ha utdanning innan handebkonbffq

og

praksis fra &neskap og lettare sakshandsamiing. I<jenrrslcap til

EDB er

ynsk@eg. Dertil innsikt i arkivAwtotekarbdd,

dA

iunbmt har menge dike cpp@ver.

Stillinga er larma

eiter

Staten

sitt

regulaliv LR 10, fra bnnstrinn 12+. Fr&

bnna vert det W 2 % innskott til Statens

Narare opplysningar a diinga kan eh= seg til fWe&jef Roh, Petter Vetvik eller nestleiar Kari Monrik, tel.: 57 89 99 W.

Sekiad merka

anm*,

h smekmt

samrrn _med

kopier

av

vitnedi

og

attegter til Fiskwkjdm i

Sogn

og Fjordane, boks 274,6701 Mby innan 20.05.98.

Ozon forlenger holdbarheten på fisk og gir lettere renhold

Tekst og foto: Anders Tasse

MOLDE: For knapt ett år siden kunne alnger

hild ur^

som den ferste fiske- båten i Norge montere omn-anlegg ombord. Allerede nå begynner mottaks- anlegg

å

kreve at båter som leverer sin

I

fangst skai ha slikt anlegg for

i.

bedre kvalitet på fisken. Ozon tilsatt vannet ombord i en fiskebåt holder båten renere

-

uten kjemikalier

-

^og

I

fiskeri får lengre holdbarhet.

-

Vi har allerede hatt god nytte av ozon-anlegget.

Vi får bade generelt bedre pris for fisken p& grunn av kvalitet, og vi kan gå lengre for å levere fisken der prisen er byest. Etter hvert vil det bli et krav om at alle fiskebåter installerer et slikt anlegg. Det vil raskt tjenes inn igjen, mener reder og skipper Lodve Gjendemsjnr p& alnger Hildur. med base i Molde. De fisker mest på sild og makrell og har mye positivt B si om nyinvesteringen.

For å sikre lengre holdbahet p& fisken som tas ombord i et fartniy har ozon-anlegg bliit montert for A tilsettes vannet i tankene. Tidligere har ozon vært benyttet til desinfisering av vann. OzoTech Norway har jobbet intensivt de siste mhedene for A montere slike anlegg på Mde norske og utenlandske båter. Langt over 50 båter bar til nå fatt ozonanlegg

og

flere star i b.

Lukta forsvant

-

Ferste effekt av ozon er at lukta av fisk forsvant.

Foik fra SiIdaljeindusaSens Forskningsinstitutt har b i p i av mwdoggd.

vmt ombord for A studere anlegget. Men ellers har det vært l i for l i forslaiing pA den gode

effekten

_{et dikt} omrwnlegg har for å foiienge ozon-anlegg som fisket i samme omddet som vi.

holdbarheten fisken, menet Lodve Gjendem- Dette farer til at mottaks-anlegg etter hvert vil set-

w.

^{Han ser betydeli} forbedring av kvaliteten pA te krav til båter at de har ozon-anlegg ombord pA fisken. Samtidig har han hatt muligheten til

A

sine båter, mener Lodve Gjendem*. En annen helt til Danmark med fiskefangst for 4 levere til effeki er mindre bmk av kjemikalier ombord. Fnrr gode P-m ble det brukt

en

del kjemikalier for å rense tanker

-

^Hos leveranderer har vi fAtt mye skryt De har og mranlegg. NA er dette redusert til det minima- sagt

at

de ser tydelig forskjell p4 Mter som har le. Mens rister tidligere hadde en svart hinne p&

omn

og de

som

ikke har det. Mottaksanleggene undersiden, er dette n& helt borte. Rsrsystemene kunne se forskjell p& fisk vi leverte og W e r uten har og& b l i mye renere.

AKTUELT

Vi bli standard

P -

Ozon er et oksygenmolekyi med tre atomer.

Under desinfiseringsprosessen mister ozonmde kylet et av de tre atomene, og blir et nomialt oksy- genmdekyl. Alt oveiskudd av ozon biytes ned til

oksygen.

Ozon skal være langt mer effektiv enn kloring, syrer og fornralin til A drepe bakierier, sopp og virus. Det tar kort tid ftar

o m n

virker

og

tar bort luktproblemer.

Et ozon-anlegg ombord tar ikke

store

piassen og koster rundt et par hundre tusen kroner. Ozon produseres ved hjelp av luft

og

en elektrisk

gene-

Dette oaon-anieggei bCM til b d n kvalitei, Iea#re bold- Lodva Gjendemsja.

l

rator ombord. Kontrollverket har ensket denne Irasningen velkommen

og

med ozon-anlegg som har et system for helautomatisk forsyning av

om-

nert vann til fiskefarby vil dette Mi standard ombord i Mter. PA sikt vil og& landanlegg kunne ta i btuk denne metoden. Dette jobbes det med A uivikie system for. Ved Fprdfish i Krisoansund Mir ozon

utprmnrd

piilakseanlegget.

-

^{Tidligere kunne vi ha fisken} ombord 4-5 dager, men med ozon-anlegget kan vi i<isre

nes-

ten dobbeit & lenge. Samtidig hdder fisken seg finere i skinnet og Mir ikke slimete. Øynene Mir klarere og har ikke sprenging av redfarge,

samt

at Hieneer nede og friske. En slik investering

er

bare sm8penger i fomdd til det vi Mr $jen for bedre kvalitet

og

mindre arbeid med desinfisering.

Samtidig sparer vi k j e m i i i som gir en milje- effekt, m e r Lodve Gjendemsjs.

Oppdaget i 1988

Han har laget sitt eget system for r& han Irjrarer anlegget for A fA best mulig effekt. Ved

A

sette pii et ozon-anlegg i fire timer vil 80 prosent av bakte ridnnhddet være borte. Fomk

som

er gjort har vist at

selv

etter

tre

uker med bruk av omn har fis- ken en

god

hddbamet.

Etter at

ozon

i hundre &r har vært brukt til

A

ren- se vann, oppdaget

en

mann i Canada i 1988

at

d e t g i l d < a n A b n i k e o z o n f o r A M W ~ er ved frakt av fisk. Men brst det siste &et har det M i særiig kommersiell salg av slike anlegg. I

starten

var

det store

maskiner

som

fikk fram ozon, mens det

nA

er utviklet & anlegg som

kan

plas-

seres

hvor

som

helst i maslcinrommet Et Wtalls bater i Canada har

tait

i bruk metoden

og

O m Tech Norway

som

leverer til heie Skandinavia opplever

nA

en enom

@gang.

~e har m i d e t med MMC i Alesund som har væit aktivt med i det store forskningsprosjek- tet innen fiskeindustrien. MMC lager anlegg og monterer ombord p& fiskeMtene.

-

Med de krav

som

Wpere av fisk stilier ti l kva- litet pi?i &stoffet Mir

det

_viktig for fiskeb&tene A kunne ha mest mulig optimal kvalietsfisk. Derfor vil

ozon

fa stor betydning, mener disponent Kai Blakstad i OzoTech Norway. Ldve Gjendemsje

som

har hatt anlegget ombord

siden

august i fjor sier falgende:

I h i k e n e om norsk fiskeri 1900-tallet vil

detst&ats&pmpeUene

kom i 1966ogom i 1 997, pApeker Gjendernsje.

mos

Bontelabo 2 - 5003 Bergen TE55324490-Fax:55314220

I .\I fallshrhandling o:: niilpI BJUGN MDUSTRIER NS 7160 Bjugn.

TE72528540-Fax:72528058

HALLVARD LERØY NS Bontelabo 2 - 5003 Bergen TE55213650-Fax:55213632 HYDRO SEAM)(ID SALES AS Bontelabo 2 - M03 Bergen TE55547200-Fax:55324141 NORWAY ROYAL SALMON A S Postboks 2608 - 7001 Trondheim TE73929940-Fax:735321 OL

BØMLO CONSTRUCIION SERWCES A/S Postboks 44 - 5440 Mosterhavn

TE53426302-Fax:53426508 NOTHUSET A/S

Havnegaten 1 1

Postboks 216 - 8801 Sandnessjen TE75040616-Fax:75041049 PROCEAN

Nordnesboder 3

Postboks 1722 - 5024 Bergen AKVAPLAN-NIVA AS

Postboks 735 - 9001 T r o W TE7768.5280-Fax:77680509

I t ) a n k og torsikring

I

CHRISIIANIA BANK OG KREDiTKASSE Fonehiingso& Fiskeri

Postboks 124 - 6001 Alesund

TE70 11 2600-Fax:70 120063 Fiskehelse

I

DEN NORSKE BANK ALPHARMA TE55327010-~ax:5532702

Fiskeriseksjonen AQUATiC ANiMAL HEALTH DIVISION

Lars Hillesgate M - 5020 Bergen Harbitzaiieen 3 - 0275 Oslo.

TE55211000-55211892-Fax:55211640 Tlf:22529075-Fax:22529080 STATENS FISKARBANK

Hovedkontor:

Postboks 4100 k g g e n 5023 Bergen

m 5 5 3 1 1870-Fa~:55321618 Avd. hsund:

postboks 618 - 6100 Alesund Tlfi70 124491 -Fm: 70 124273 Avd. Bod#:

Post- 63 - 8001 B&

TE75528306-Fax:755261 W Avd Tro-:

Postboks 423 - 9001 Tro-

Tlf: 7768 1587-Fa~r77657085

INTERVET NORBIO

ThonngMensgate 55 - ^{5008 Bergen}

TE55543750-Fax:55%0135

Postboks 41 - 5035 Bergen-Sandviken T E 55940402-Fax: 55 9403 00

D0GNVAKT TLUO KULDE AS

Postboks 3382 - 9003 Troms0 TLf: 77 65 87 27

-

Fax: 77 65 87 28

w

Mek. verksted AS 8 188 Nordvernes

TE75098721-Frnr75098743

Tanker og kar

- -

BIAMIUØA/S 5328 Herdla

TE56 146840-Fa~:56146868 MARFFECHSYSTEMSNS

6533

TE71517300-Fax:715l7399 Kristiansund: TE 71 58 43 00 Harstad: TK77001400

Bo&: TE75509585

Troms@: T E 77 67 26 M SrRANDvlKPLAsTAIs

5673 Strandvik

TE56584854-Fax:56584899 Dieselmotorer og rep.veksted BA ADER

Postboks 143 - 1360 N&

Tk66845950-Fa~:66847981 V i r o t C o A S

Strandgaten 218 B - 5500 Haugesund

TE 52 724011-Fax:52724861 BRAMASKINAIS Postboks 143 - 1360 Nesbru Tlfi66845950-Fm: 66847981

NOR-CARGO AIRFREIGHT AS Postboks 65 - N- 1324 Lysaker

nf:

67 53 17 20 - ^F=: 67 53 34 80167 53 39 73 NOGVA MOTORFABRIKK AS

6280 Svik

TE7021 2400-Fax:70212666 FI

-

^{M A} TRADMG NS 6523 Frei

Tlf: 71 52 34 62 - Fax: 71 52 35 55

I

SEILMAKER IVERSEN AS

Shteviksboder 17 - 5035 BergenSandviken TE55314840Fa~:-S53l4625 Elektro

-

mekanisk

MOL- NORGE A S BNholmgt 8 . a Alesuad

m 7 0 1 2 1945-Fax:70 126040 5 110 - Frekhaug.

TE56178400-Fax:56177680 AL N A W

Volism. l3 - 1 324 Ly*

m 6 7 1 2 5 3 0 3 - F ~ : 6 7 125353

Postboks 27 1 - 4341 Bryne TlE51485200-Fax:51485401

BERKEL SCANVEKT A/S Urenfaret 1 B - ^{0580 Oslo}

FURUNO NORGE AS

hSdmks 1066seomim-6001Alewind Tk 70 125642-Fu: 70 127021

1

Konsulenter

I

nf:2263 11 6 6 - ~ a x : 2263 11 26 Salgskont.: Narvik T E 76 92 22 08 Alesund, tlf: 70 14 93 90 MARITECH SYSTEMS NS 6533 KHrvAg.

Tif.71517300-Fax:71517399 Kristiansund: TE 71 58 43 00 Harstad: TE 77 00 14 00 Bode: TE 75 5095 85 B R 0 D R SUNDE AIS

Postbdrs 8115 -Spjelkavik 6022 h n d

T E 7 0 142900-Far:70 143410

AHVAPLAN-NIVA AIS PostbotP 735 - 90D1 Troms8

TIE7768 5280-Fax:77680509 --

T r o ~ : Tlf: 77 67 26 30

I

Skolelutdanning

1

Verneutstyr

NORGES FISKERIHØGSKOLE CENTER-PLAST A/S Universitetet i Troms0 - 9037 T r o W 8056 Saltstraumen

Tlf.77644000-Fa~:77646020 TE75587010-Fax:75587000

NR. 4 1998

J. 48/98

(J. 42/98 UTGAR)

Forskrift om endring av forskrift om regulering av fisket etter torsk med konvensjonelle red- skap nord for 62" N i 1998.

J. 59/98

(J. 33/98 LJTGAR)

Forskrift om endring av forskrift om regulering av fiske etter sei nord for 62" N i 1998.

J. 49/98

(J. 42/95 UTGAR)

Forskrift om forbud mot 6 fiske Miheite i fiske vernsonen ved Svalbard i 1998.

J. 60/98

(J. 42/98 UTGAR)

Forskrift om endring av forskrift om regulering av fisket etter torsk med konvensjonelle red- skap nord for 62" N i 1998.

J. 50/98

(J. 92/95 UTGAR)

Forskrift om forbud mot

a

fiske lodde i fiske- vernsonen ved Svalbard i 1998.

J. 51/98

(J. 92/95

UTGAR)

Forskrift

om

fohud mot å fiske norsk Vclrgyten- de sild i fiskevernsonen ved Svalbard i 1998.

J* 52m

Forskrift om forbud mot å fiske bliheite i Svabads tenitoriaifarvann og indre farvann i 1998.

J. 53/98

Forskrift

om

forbud mot fiske norsk v&@n- de sild i Svalbards tenitoriaifarvann og indre

J. 55/98

(J. 85/95 UTGAR)

Forskrift om utprvelse av fangst av vågehval i 1998.

J. 5æ8

(J. 51/97

UTGAR)

Forskrift om unntak fra forbudet mot å fiske i sjøen p4 sain- og helligdager i pAsken 1998.

J. 61/98

(J. 10B8

UTGAR)

Forskrift

om

endring av forskrift om regulering av fisket etter makrell fsrste halv& i 1998.

-

J. 82498 Forskrift a sjonelie fa

nord for 6i

a

et etter sei for konven- meter stiarste lengde

J.

J. ^so/ss l

Forskrift o endhg a orskrift

om

regulering

"

r

4

k o n v e l e red-

om

regulering

(J. m 7

UTGAR:

Forsluiit om ~ i m a l k v o t e i fangst av v@

kid ^-A

J. 66/98

(J. 47/98 UTGAR)

Endring av forskrift om regulering av fisket med torsketdl og snurrevad

-

stenging av omdder i Barentshavet og på kysten av Finnmark uten- for 4 N. mil.

J. 57/98

(J. 237197 UTGAR)

Forskrift om endring av forskrift om regulering av fisket etter hyse med konvensjonelle red- skap nord for 62" N i 1998.

J. 58/98

(J. 243198 UTGAR)

Forskrift om endring av forskriit av 18. desem- ber 1997 om regulering av Wfbke etter torsk og hyse nord for 62" N i 1998.

J. g7198

(J. 64/98

UTGAR)

Forskrift om endring av forskrift om regulering av fisket etter torsk med konvensjonelle red- skap nord for 62" N i 1998.

J. 68/98

(J. 14/98

UTGAR)

Forskrift

om

endring av forskrift om adgang til å deita i fangst av vagehval i 1 998.

J.

7ma

(J. 4/98

UTGAR)

stenging av orndder i Bamntshvet, pil kysten sjonsregulemfie tiltak for oppdrett av laks

og

og i fjordene av Finnmark, T mog Nordland. arret.

Forskrift om endring av forskrift om adgang til d _Fo

delta i fangst av vagehval i 1998.Forskrift om ring av fiske med torsketdl

Fiskeridirektoratet ble opprettet i 1900. Vi har i dag ca. 530 ansatte. 3300 arbeider ved distrikts- og lokalkontorene langs kysten, resten ved hoved- kontoret i Bergen. fiskeridrektoratet har forvaltningsansvaret for en næring i rivende utvikling innenfor fiske, fangst, foredling og havbruk.

Fiskeridirektoratet skalpasse pi3 at ressursene i havet blir tatt godt vare på og utnyttet til beste for hele samfunnet.

LIVET I HAVET- VART ANSVAR

: ^{.- .--.} u? 1 E- -!-

1

_ ->.

^--

MRK. «26/98»

^. - - , - p - ^{- - . r z} - - .

I . - - . -. ,

Fast stilling som 1067 firrstekonsulent

^!l'!:- . . ^-:\

. .

ved kontoret til Fiskerisjefen i Troms i- ^-,

Ved kontoret til Fiskerisjefen i Troms, 9000 Tromsø. er det ledig fast stilling som 1067 førstekonsulent fra 01 -05.98.

Vedkommende vil kunne bli pålagt arbeidsoppgaver innenfor kontorets arbeidsfelt som er fiske og fangst, akvakultur og fiskeindustri.

Fiskeridirektoratets ytre

etater

er for tiden under omorganisering. Arbeids- oppgaver og geografisk plassering kan derfor bli endret.

Cokere h r ha hrayere fiskerifaglg utdanning og basiskunnskaper i EDB. Personer med annen utdanning og relevant praksis kan ogsil søke. Kjennskap til fisken- og havbruksnæringen samt offentlig forvaiting vil være en fordel.

Stillingen som 1067 f~rrstekonsulent vil bli lønnet etter statens regulativ i hr. 3248, brutto kr 230.531-304.531 pr. ar. Fra bruttolennen trekkes 2% innskudd til Statens Pensjonskasse.

Nærmere opplysninger om stillingen far en ved h henvende seg til f~rrstekonsulent Ernst K. Bolle, tif. 77 65 56 22, kontorsjef Sigbjørn Lomelde dler seksjonsleder Ragnar Sandbæk, Fiskeridirektoratet, Bergen, W 55 23 89 00.

Seknaden

merkes

med aMrk. 2- og skal sammen med kopier av attester og vitnem81 sendes til Fiskerisjefen i Troms, boks 940, 9001 Tromss, innen 22.05.98.

AKTUELT

S~knader til

Forskningsrådet for 1999

Ssknadsfrist for forskningsprogram innan Teknologiutvikling i fiskerisektoren bioproduksjon og foredling for 1999 er 15. Fske- og dyrehelse

juni i

Ar,

medan frist for skisser innan Marine artar i oppdrett næringsmiddelindustriprogrammet er 1. mai. Marknadsforskning Som i fjor er handlingsplanane for program- Produksjon av laksefiik rna lagt

ut

på internett. Desse kan tastast ned Nyskaping og miljarettta og skrivast ut lokalt, og representerer sak- næringsutvikling

nadsgninnlaget for 1999. Husdyr

Program innan bioproduksjon og fordeling Marine ressurser og milja

for 1999

er

Næringsmiddelindustri

Biielaiologi Skog- miljnr, industri og samfunn

Kyst-

og

bygdeuhrikling Mann ressursforvaltning

1

Komplett saknadsinfomiasjon finn ein på Planter og jord intemett: MtpJiwmn.fMskningsrhdet.nd

l -

Nye yrkesbåter fra Finland

KULKURI er velkjente yrkesbåter i Finland og Sverige, produsert gjennom en rekke år, i god og solid finsk båtbygger-tradisjon.

Nå har nye, moderne modeller på 31 og 34 fot kommet markedet. Felles for begge modeller er lettdrevne og hurtige skrog med fartsomr&ck på 1 5 3 0 knop og med tradisjo- nell aksdpropelCløsning.Store dekksflater for transport og fiske samt komfortabelt styr-

hus med L-sofa og køyer samt toalett.

KULKURI-båtene kan utstyres med spesi-

al-utrustning i følge kundens behov (f.eks.

hydraulisk kran på dekk, kraftblokk for fiske etc.) Motoraltemativer fra 140 hk Yanmar eller Iveco diesel og gunstige priser fra ca NOK: 395.000,- eksl. avgiiter levert fra verft i Finland.

Agent i Norge er Bjøm Nielsen Båtagentur, NESBRU som ogdi er representant for andre finske kombinasjonsbåter som TAR- GA, MINOR og Sea Star.

Per-Marius Larsen