• No results found

Matjorda som en del av grøntstrukturen

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Matjorda som en del av grøntstrukturen"

Copied!
104
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)
(2)

Matjorda som en del av grøntstrukturen

(3)

2286

(4)

1989

(5)
(6)
(7)
(8)
(9)
(10)

1989

(11)

Biblotecha Alexandrina

(12)
(13)
(14)
(15)
(16)

arkitektur

(17)
(18)
(19)
(20)

arkitektur – jordvern ?

(21)

arkitektur – politikk

(22)
(23)
(24)
(25)
(26)
(27)

alternativer

(28)

the green and open landscape proposed site

the site given by the client

(29)
(30)
(31)
(32)

jord

(33)
(34)
(35)
(36)
(37)
(38)

vern

(39)
(40)

vern

(41)

markavern

vern

jordvern

vassdragsvern

(42)

2010 – Nære Nittedal Nittedal 2010

(43)
(44)
(45)

BEBYGGELSESTETTHET MO/ROTNES OMRÅDET

(46)

RIKSVEI-BARRIERE

(47)

LOKALVEI-GENERATOR

(48)

KOLLEKTIV TRANSPORT

(49)

NY TURSTI

(50)

FREMTIDIG

SENTRUMSUTVIKLING

(51)

BOLIGER

I SKRENTEN

BOLIGER

VED ELVEBREDDEN

BOLIGER

I SENTRUM KOMBINERT MED HANDEL/KULTUR/KONTOR

BOLIGER

OMSORGSBOLIGER LOKALISERT NÆRE HELSEINSUTISJONER OG ANDRE SERVICEINST.

BOLIGER

SENTRUMSNÆRT OG TETT PÅ KULTURLANDSKAPET KAN KOMBINERES MED HANDEL I 1.ETASJE

(52)

BOLIGER

I SKRENTEN

(53)

BOLIGER

VED ELVEBREDDEN

(54)

BOLIGER

SENTRUMSNÆRT OG TETT PÅ KULTURLANDSKAPET KAN KOMBINERES MED HANDEL I 1.ETASJE

(55)

Europa city

(56)

POINTS OF CONTACT – Railway - Private Transport Highway

(57)

CONNECT THE POINTS

(58)
(59)
(60)

Norge

(61)

Kun 3 % av Norges areal er dyrket mark

(62)

Hvert år omdisponderes 6600 daa dyrket mark

(63)

Hvordan fortette uten å benytte dyrket mark?

(64)

I Norge bor opp mot 80 % I byer og tettsteder

(65)

Hvilke visjoner har vi for byer og tettsteder?

(66)

’’ FRA SOVEBYER TIL DRØMMEBYER’’

- en visjon om nye byer i Akershus

(67)

Fra de-sentralisering til del-sentralisering - utslippsfrie byer

Bærekraftige byer

Drømmebyer – visjoner

Autonome byer

- en by der alle tar byen i bruk - økt matsikkerhet

- byer som produserer energi

- kun gang-avstander

(68)

Eksisterende situasjon

Uten visjoner

- eksisterende situasjon

(69)

Prinsipper som kan benyttes på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå

Nye visjoner

(70)

Hvordan finne strategiske plasseringer på nye autonome byer som gjør at trafikken ledes vekk fra sentrumskjernen?

OSLO OG AKERSHUS 400 000 i 2030

ØSTFOLD 65 000 i 2030 VESTFOLD

70- 100 000 i 2040

HORTEN 5-10 000 i 2040

OPPLAND

BUSKERUD

1 TIME MED TOGET

Nye visjoner

(71)

Lillestrøm

Mysen

Halden Moss

Horten Drammen

Larvik Porsgrunn

Askim

Rakkestad Sarpsborg

Fredrikstad Tønsberg

Holmestrand

Ski Hokksund

Sandefjord Hvittingfoss

Tranby

? Oslo

Nye autonome miljøbyer ?

Sverige

Nye visjoner

(72)

Nye visjoner

Grønn buffer rundt fortettede sentrumskjerner for å unngå sammengroing av byer.

by buffer

bygd

infrastruktur

(73)

Eksempel Minnesund

Fra drøm til virkelighet

(74)

Minnesund

Flytting av kollektivknutepunkt.

Radius= 500meter.

Eksisterende kollektivknutepunkt.

(75)

Planlegge slik at flest mulig kan prioritere slik:

1. Sykkel eller gå

2. Kollektiv

3. Bil 3. Privatbil

Transport

(76)

r = 1km a= 3,14 km2

Tetthet tilsvarende Grünerløkka :

Ca 10 000 innb./ km2

Foreslått tildelt areal til nye byer:

3,14 km2

Nye byer med

ca 30 000 innbyggere

(Arendal, Hamar)

Innbyggere

(77)

Korte avstander Sykling

Automatisert transport Tilknytning til

regionale transportårer

Utslippsfrie transportmidler

Infrastruktur

(78)

Parkering

Rekreasjon Energiforsyning

Biodiversitet Skog Tilknytningspunkter

til automatisert transport

Lys, luft, utsikt

Matproduksjon Vann

Autonome byer

(79)

Eksempel Mysen

Fra 3 000 til 10 000?

(80)
(81)

radius= 1000m

(82)

MILJØBYEN MYSEN

GRØNN BUFFER ENERGIPARK/

VINDMØLLER/

SOLCELLEPARK/

PRODUKSJON AV BIOBRENSEL SMART GRID

DYRKET MARK/ PARKERING KJØPESENTER OG BUTIKKER UNDER BAKKEN

(83)

Eksempel Horten

Fortetting mellom matjord og kulturminner

(84)

Her står saken i dag

(85)

Plassering av nytt knutepunkt får betydning for fremtidig utvikling

Tilrettelagt fortetting for 1000 nye boliger

Forventet vekst:

5-10 000 personer

R= 500

R= 500 R= 1000 R= 1000

R= 1500 R= 1500

R= 2000 R= 2000

R= 500

Horten vest

Bakkenteigen

Horten by

(86)

ca 650daa for

fremtidig bebyggelse

Forutsatt at man ikke fortetter i sårbare områder

Dette tilsvarer ca 3200 nye arb.plasser/ personer med en tetthet på 5 pers/ daa

Bakkenteigen

Alternativ Bakkenteigen

(87)

ca 1500daa for fremtidig bebyggelse

Dette tilsvarer ca 7500 pers med en tetthet på 5 pers/daa

2x Bakkenteigen +2300 daa i trinn 2 Sum=3800daa

Dette tilsvarer ca 19000 nye personer med en tetthet på 5 pers/daa

5-6x Bakkenteigen

Horten vest

Alternativ Horten vest

(88)

3 parallelle utviklinger- Horten by, høyskolen og ny miljøbydel

1. Horten by- Havnebyen Marinebyen Handelsbyen

3. Horten vest- Knutepunkt og

miljøbydel

2. Bakkenteigen-

Universitetsbydel

(89)

3 parallelle utviklinger- hyppige avganger og bra overgangstilbud

1. Horten by- Havnebyen Marinebyen Handelsbyen Kulturminnebyen

3. Horten vest- Knutepunkt og miljøbydel

2. Bakkenteigen- Universitetsbydel

1. Horten sentrum

(90)

3 parallelle utviklinger- gang- og sykkelforbindelser etableres

1. Horten by- Havnebyen Marinebyen Handelsbyen Kulturminnebyen 3. Horten vest-

Knutepunkt og miljøbydel

2. Bakkenteigen-

Universitetsbydel

(91)

Opplevelse av grønnstruktur

(92)

Knutepunkt Horten vest

(93)

r =500 meter

Kun fotgjengere og syklister innenfor en 500-1000 meters radius

Togstasjon maks 1000 meter borte

Bussholdeplass (miljøbusser) med 5 min avganger til Horten sentrum

Biloppstilling maks 1000 meter unna boligen.

Biloppstilling under bakken. Bilutleie og sykkelutleie på stasjonen.

Turstier, gang- og sykkelstier i et nett til marka, Bakkenteigen og Horten sentrum

til Bakkenteigen til marka

til Horten by

Arkitekt:Snøhetta

Energipark for felles nett

Knutepunkt - kommunikasjon

(94)

• Fortettet bykjerne med ett sentralt torg

• Dagligvarehandel tett på bolig

• Mathall med nærmat - Attraktiv for beboere utenfor byen

• Kaféer og restauranter

Autonom by - fellesarealer

(95)

• Kort vei til barnehager, skoler, og fritidstilbud. Maks. 500 meter.

• Kolonihager inn i skoler og barnehager

• Skoler og barnehager som en integrert del av grøntstrukturen i byen

• Gårdsbruk tett på skoler og barnehager som en del av undervisningen

Autonome byer - fellesfunksjoner

(96)

• Bygge i tre

• Plusshus / Passivhus

• Grønne tak eller solfangst

• Tett og effektivt med grønne kvaliteter

• Utnyttelse på 5 pers/daa vil tilsvare ca nye 4000 innbyggere innenfor en radius på 500 meter.

Ref. Vanbau- Freiburg- Arkitekt: Vo Trong Nghia

Arkitekt: Hiroshi Iguchi

Arkitekt: Snøhetta

Miljøby – byggeskikk

(97)

matjord

mat

(98)
(99)
(100)
(101)
(102)
(103)
(104)

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Presenterte funn viser også til refleksjoner intervjupersonene gjør seg om kommunikasjonen som foregår mellom barn og mellom barn og voksne i rolleleken, barns ytringer i

Vi kan betrakte målsettingen som lagdelt, eller “skalert”; fra straffegjennomføring som ivaretakelse av den allmenne rettsoppfatning til straffegjennomføring som

Presbyterian-St. Det var Peras tilgang til mikrobiologiske laboratorier som gjorde at R.I.S.E. ble til noe mer enn kun vill fantasi. Schwandners vagt formulerte ideologi

Relativ produksjon av frie oksygen-radikaler (ROS) 75 minutter etter skyting (tidspunkt 75 min er satt til 100%) i sirkulerende granulocytter med etterfølgende in

K: De kan være det, for at sånn med konferansehotell så har du mer type stam, i forhold til større grupper og sånne ting, og man har personer å forholde seg til som vet hva man

Dette betyr at for å oppleve en reell grønn vekst må karbonproduktiviteten forbedres for alle økonomiske aktører (selskaper, byer, sektorer, land) tilstrekkelig fort til at

Gjelsvik hadde de nødvendige kunn- skaper for arbeidet, han var nøktern og klok i sine vurderinger, men han hadde også visjoner om hva som kunne skapes av nye

Med tanke på langtidsovervåking av landskapet kan det synes som om den kvalitative metoden mest fanget opp verdifulle enkeltelementer eller -miljøer, hvor det er mindre