Søknad om tillatelse til virksomhet etter Forurensningsloven for letebrønn 6507/11-11 Zumba i lisens PL591
FORKORTELSER
1 OPPSUMMERING 1
2 INNLEDNING OG GENERELL INFORMASJON 5
2.1 Overordnet ramme for aktiviteten 5
2.2 Geografisk lokasjon, borerigg og forsyningstjenester 7
3 BIOLOGISKE RESSURSER PÅ HAVBUNNEN 8
3.1 Havbunnsundersøkelser 8
3.2 Risikovurdering av sårbare bunnfauna 10
3.3 Håndtering av borekaks 12
3.4 Ankring og ankerhåndtering 14
4 AKTIVITETSBESKRIVELSE 16
4.1 Håndtering av borekaks 18
5 PLANLAGT FORBRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER TIL SJØ 19
5.1 Planlagt forbruk og utslipp av kjemikalier 20
5.1.1 Borevæskeprogram 21
5.1.2 Sementeringskjemikalier 22
5.1.3 Rigg- og hjelpekjemikalier 23
5.1.4 Kjemikalier i lukkede systemer 24
5.1.5 Beredskapskjemikalier 25
5.2 Andre planlagte utslipp til sjø 26
5.2.1 Utslipp av drenasjevann 26
5.2.2 Sanitærvann og organisk kjøkkenavfall 26
6 UTSLIPP TIL LUFT 27
7 AVFALLSHÅNDTERING 28
8 RISIKO- OG UTSLIPPSREDUSERENDE TILTAK 29
9 MILJØVURDERING AV PLANLAGTE UTSLIPP 31
10 MILJØRISIKO OG BEREDSKAP 33
10.1 Krav om miljørisiko - og beredskapsanalyse 33
10.2 Gjennomførte analyser 33
10.3 Akseptkriterier og ytelseskrav 33
10.4 Dimensjonerende hendelser 35
10.5 Lokasjon og tidsperiode 36
10.6 Egenskaper til referanseoljen 36
10.7 Naturressurser i området 37
10.7.1 Fisk 37
10.7.2 Sjøfugl 37
10.7.3 Marine Pattedyr 38
10.8 Drift og spredning av olje 39
10.9 Miljørisikoanalyse 41
10.9.1 Fisk 41
10.9.2 Sjøfugl 41
10.9.3 Marine pattedyr 43
10.10 Beredskapsanalyse 43
10.11 Forslag til beredskap mot akutt forurensning 45
11 KONTROLL, MÅLING OG RAPPORTERING AV FORBRUK OG UTSLIPP 48
12 REFERANSER 49
13 VEDLEGG 51
13.3 SUBSTITUSJONSPLAN 60
Figurliste
1.1 Lokalisering av letebrønn Zumba, samt omkringliggende felt og funn. . . 1
2.1 Miljørettede analyser og vurderinger foretatt i forbindelse planleggingen av brønn 6507/11-11 . . . . . . . 6
3.1 Tolkning av data fra sidesøkende sonar . . . 8
3.2 Kartlagte korallforekomster langs ROV-banene fra visuell undersøkelse gjennomført i mai 201 . . . 10
3.3 Korallrisikovurdering oprinnelig (t.v.) og ny lokasjon (t.h.) . . . 12
3.4 Brønnlokasjon med 250 m sikkerhetssoner rundt korallforekomster i området . . . 13
3.5 Illustrasjon av RMR oppsett . . . 14
3.6 Foreløpig ankerkonfigurasjon med optimal plassering ift korallstrukturer . . . 15
4.1 Brønnskisse for 6507/11-11 Zumba ved tørr brønn. . . . 16
10.1 Influensområde ved overflateutslipp . . . 39
10.2 Influensområde på strand (overflateutslipp) . . . 40
10.3 Miljørisiko i åpent hav . . . 42
10.4 Miljørisiko kystnært . . . 42
10.5 Avstandstabell . . . 46
Tabelliste
3.1 O p p s u m m e r i n g a v l o g g f ø r t e k o r a l l f o r e k o m s t e r o g d e r e s t i l s t a n d . . . . 9
3.2 R i s i k o m a t r i s e f r a k o r a l l r i s i k o v u r d e r i n g . . . 11
4.1 O v e r s i k t o v e r h u l l s e k s j o n e r o g l e n g d e r . . . . 17
4.2 B e r e g n e t m e n g d e k a k s g e n e r e r t v e d b o r i n g a v 6 5 0 7 / 1 1 - 1 1 Z u m b a . . . . 18
5.1 T o t a l o v e r s i k t o v e r f o r b r u k o g u t s l i p p a v o m s ø k t e k j e m i k a l i e r . . . 19
5.2 E v a l u e r i n g a v s y s t e m e r p å L e i v E i r i k s s o n s o m k r e v e r H O C N F i h e n h o l d t i l a k t i v i t e t s f o r s k r i f . . . 24
6.1 E s t i m e r t e u t s l i p p t i l l u f t f r a k r a f t g e n e r e r i n g v e d f o r b r e n n i n g a v d r i v s t o f f . . . 27
10.1 T O N A S s i n e o p e r a s j o n s s p e s i f i k k e a k s e p t k r i t e r i e r f o r d e n o m s ø k t e a k t i v i t e t e n . . . 34
10.2 T O N A S s i n e y t e l s e s k r a v t i l o l j e v e r n b e r e d s k a p . . . . 34
13.1 T o t a l o v e r s i k t o v e r o m s ø k t e m e n g d e r k j e m i k a l i e r f o r b o r i n g a v 6 5 0 7 / 1 1 - 1 1 Z u m b a . . . 51
13.2 K j e m i k a l i e f o r b r u k o g u t s l i p p a v v a n n b a s e r t b o r e v æ s k e f o r b o r i n g a v 6 5 0 7 / 1 1 - 1 1 Z u m b a . . . . 52
13.3 K j e m i k a l i e f o r b r u k o g u t s l i p p a v o l j e b a s e r t b o r e v æ s k e f o r b o r i n g a v 6 5 0 7 / 1 1 - 1 1 Z u m b a . . . 53
13.4 K j e m i k a l i e f o r b r u k o g u t s l i p p f o r s e m e n t e r i n g a v 6 5 0 7 / 1 1 - 1 1 . . . 54
13.5 K j e m i k a l i e f o r b r u k o g u t s l i p p a v r i g g k j e m i k a l i e r f o r b o r i n g a v 6 5 0 7 - 1 1 / 1 1 Z u m b a . . . 55
13.6 F o r b r u k u n d e r a k t u e l l o p e r a s j o n s p e r i o d e a v k j e m i k a l i e i l u k k e t s y s t e m m e d å r l i g f o r b r u k o v e . . . 56
13.7 K j e m i k a l i e f o r b r u k o g u t s l i p p a v s l o p e b e h a n d l i n g s k j e m i k a l i e r f o r b o r i n g a v 6 5 0 7 / 1 1 - 1 1 Z u m . . . 57
13.8 T o t a l t f o r b r u k o g u t s l i p p a v R O V - k j e m i k a l i e r f o r 6 5 0 7 / 1 1 - 1 1 Z u m b a . . . 58
13.9 B e r e d s k a p s k j e m i k a l i e r ( b o r e v æ s k e - o g s e m e n t k j e m i k a l i e r ) o g f u n k s j o n f o r b o r i n g a v l e t e b r ø . . . 59
13.10 B e r e d s k a p s k j e m i k a l i e i b r a n n s k u m m e d u t v i d e t m i l j ø k l a s s i f i s e r i n g p å L e i v E i r i k s s o n . . . 59
13.11 S u b s t i t u s j o n s p l a n f o r k j e m i k a l i e r p l a n l a g t b e n y t t e t f o r b o r i n g a v 6 5 0 7 / 1 1 - 1 1 Z u m b a . . . . 60
FORKORTELSER
ALARP As Low As Reasonably Practicable
BAT Best Available Technology
BOD Biological Oxygen Demand (bionedbrytbarhet) BOP Blow Out Preventer (utblåsningsventil)
CTS Cuttings Transport Sytem (kakstransportsystem) DFU Definerte fare- og ulykkessituasjoner
HI Havforskningsinstituttet
HMS Helse, miljø og sikkerhet
HOCNF Harmonized Offshore Chemical Notification Format IMO International Maritime Organization
IR Infrarødt
MAREANO Marine AREAdatabase for NOrwegian coast and sea areas
MD Measured Depth
MIRA Miljørettet Risikoanalyse
NEBA Net Environmental Benefit Analysis NEIA Net Environmental Impact Analysis NEMS
Accounter
Miljøstyring- og rapporteringsystem
NEMS Chemicals
Database for miljødokumentasjon på kjemikalier
NINA Norsk Institutt for Naturforskning
NOFO Norsk Oljevernforening for Operatørselskap NORSOK Norsk sokkels konkurranseposisjon
NSSR Norwegian Society for Sea Rescue (Redningsselskapet) OR-fartøy Oil Recovery fartøy
OSCAR Oil Spill Contingency And Response Model (SINTEF modell for oljedriftsimulering)
P&A Plug and Abandon
PL Produksjonslisens
PLONOR Pose Little or No Risk
ROV Remotely Operated Vehicle (fjernstyrt undervannsfarkost)
RMR Riserless Mud Recovery
RT Rotary Table, rotasjonsbord på boredekk, referanse for angivelse av dybde fra boredekk
SEAPOP NINAs program for overvåking og kartlegging av sjøfugl
FORKORTELSER
SUT Samsvarsuttalelse
TD Total Depth
TFO Tildeling i forhåndsdefinerte områder
THC Total Hydrocarbon Concentration
TONAS Tullow Oil Norge AS
TVD True Vertical Depth
FORKORTELSER
1 OPPSUMMERING
Tullow Oil Norge AS, heretter kalt TONAS, søker om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av letebrønn 6507/11-11 Zumba i PL591.
Dokumentet er utarbeidet på bakgrunn av Forurensningslovens §11, Forurensningsforskriften, Aktivitetsforskriften og Miljødirektoratets Retningslinjer for søknad om tillatelse etter forurensningsloven for petroleumsvirksomhet til havs (ref./01/).
Søknaden omfatter:
Generell beskrivelse av aktiviteten, ref. kapittel 2 og 4.
Beskrivelse av gjennomførte havbunnsundersøkelser, risikovurderinger og planlagte risikomitigerende tiltak i forbindelse med tilstedeværelse av sårbare bunnhabitater, ref. kapittel 3.
Bruk og utslipp av kjemikalier i forbindelse med boring av letebrønn 6507/11-11 Zumba, inklusive miljøvurderinger, ref. kapittel 5.
Beskrivelse av håndtering av borekaks, ref. kapittel 4.1.
Oversikt over beredskapskjemikalier med bruksområde, ref. kapittel 5.1.5.
Utslipp til luft ved kraftgenerering, ref. kapittel 6.
Avfallshåndtering relatert til operasjonen, ref. kapittel 7.
Risiko- og utslippsreduserende tiltak ved boring av letebrønn 6507/11-11 Zumba, ref. kapittel 8.
Samlet vurdering av planlagte utslipp, ref. 9.
Oppsummering av miljørisiko- og beredskapsanalyse, inklusive anbefalt oljevernberedskap, ref. kapittel 10.
Rutiner for kontroll, måling og rapportering av forbruk og utslipp av kjemikalier, ref. kapittel 11.
1 OPPSUMMERING
Lokasjon, borerigg og tidsestimat
Norskehavet Brønnen er lokalisert i Norskehavet (Haltenbanken) ca 14 km sørøst for Heidrun.
Havdyp på lokasjonen og sentrale avstander er presentert under:
Havdyp: 272 m
Korteste avstand til land: 157 km (Nordøyan, Vikna) Avstand til Halten
områdeberedskap:
ca 22 km
Avstand til Brønnøysund: ca. 235 km (NOFO Base Sandnessjøen) Avstand til Kristiansund: ca. 250 km (Forsyningsbase Vestbase, NOFO Base Kristiansund)
Leiv Eiriksson Brønnen vil bli boret med den halvt nedsenkbare boreriggen Leiv Eiriksson.
Riggen ble bygget i 2001, og tildelt samsvarsuttalelse (SUT) i 2008. Riggen driftes av Ocean Rig AS.
58 boredøgn Boretiden er estimert til totalt 50 døgn ved tørr brønn og 8 dager ekstra ved funn, dette inkluderer "venting på vær". Det er ikke planlagt for boring av sidesteg eller for gjennomføring av brønntest. Brønnen vil bli permanent tilbakeplugget.
Estimert oppstart er i begynnelsen av juni og vil avhenge av foregående operasjoner på riggen.
Beskrivelse av prospektet
Gass/kondensat Primærmål for letebrønnen er Rognformasjonen, prognosert til 2645 m TVD RT (målt fra riggens boredekk). Forventet hydrokarbonfase er gass/kondensat. Basert på reservoaregenskapene er Midgard kondensat valgt som referanseolje.
Havbunnsundersøkelser
Kaldtvannskoraller Det er gjennomført geofysisk og miljørettet borestedsundersøkelse, samt visuell kartlegging av bunnfauna i området. Det ble identifisert koraller og svamper i området, herunder den revdannende steinkorallen Lophelia pertusa og ikke- revdannende gorgoniankorallene som Paragorgia arborea (sjøtre) og Primoa.
Ingen andre rødlistede arter eller svamper som anses som sensitive ble registrert.
Borelokasjon flyttet 100 m
På bakgrunn av resultatene fra den visuelle undersøkelsen er det gjennomført risikovurderinger med hensyn på sedimentasjon fra boreoperasjonen og potensiale for fysisk skade fra utstyr og aktiviteter på havbunnen. Resultatene har blitt hensyntatt i planleggingen av brønnen, blant annet ved optimalisering av
borelokasjonen i forhold til nærmeste korallforekomst, oppsamling og ilandføring av borekaks, samt tilpasning av anker- og ankerline konfigurasjonen.
Ilandføring av borekaks
Det vil bli benyttet RMR-system (Riserless Mud Recovery) ved boring av
topphullseksjonene og all borekaks er planlagt å sendes til land for behandling og videre deponering. Den totale mengden borekaks generert (uten vedheng) er beregnet til 996 tonn.
"Best fit"
ankringsanalyse
Det er også gjennomført analyser for å finne optimal plassering av ankerliner for å unngå fysisk skade på korallforekomstene i området.
1 OPPSUMMERING
En oppsummering av resultatene fra havbunnsundersøkelsene, de gjennomførte risikovurderingene og planlagte risikoreduserende tiltak relatert til sårbar bunnfauna i området er gitt i kapittel 3.
Boreprogram
Vann- og oljebasert borevæske
Zumba er planlagt boret vertikalt med følgende brønnseksjoner; 9 7/8" pilothull, 36", 26'', 17 1/2", 12 1/4" og 8 1/2". Totalt dyp avhenger av reservoarets
egenskaper. Mer detaljert beskrivelse av boreplanen er gitt i kapittel 4. Det vil bli benyttet vannbasert borevæske i topphullsseksjonene og oljebasert borevæske i intermediær- og reservoarseksjonene.
Forbruk og utslipp av kjemikalier
Søknaden omfatter utslipp av totalt 3,2 tonn gule kjemikalier (0,6 % av totalt estimerte kjemikalieutslipp) og 496,7 tonn grønne/PLONOR kjemikalier, fra vannbasert borevæske, skillevæske og sement, samt rigg- og hjelpekjemikalier.
Samlet mengde kjemikalier som omfattes av søknaden fremgår av søknadens kapittel 5, Tabell 5.1.
Det er utført miljøevaluering av de kjemikalier som planlegges benyttet.
Kjemikaliene er inndelt etter klassifiseringssystemet som beskrevet i
aktivitetsforskriften §63. En total oversikt over planlagt forbruk og utslipp av kjemikalier, inkludert miljøevaluering, er vist i tabeller i vedlegg 13.1.
TONAS har vurdert det totale utslippet av kjemikalier til ikke å ha utslagsgivende negative konsekvenser på borested og havområdet forøvrig. Kjemikaliene spres og fortynnes i vannsøylen, og brytes ned etter relativt kort tid. Ingen av
kjemikaliene som vil gå til utslipp danner nedbrytningsprodukter som kan skade det marine miljø. Den totale mengden kjemikalieutslipp er redusert som følge av gjenbruk av borevæske og oppsamling og ilandføring av borekaks.
Miljørisiko- og beredskapsanalyse
Helårlige oljedrifts- beregninger
Det er gjennomført en miljørettet risiko- og beredskapsanalyse for brønnen.
Analysen er foretatt for den aktuelle aktivitetsperioden (juni til og med november), mens oljedriftsberegninger er gjennomført for hele året, slik at miljørisiko og beredskapsbehov kan oppdateres ved eventuelle endringer i fremdriftsplanen.
Lav strandings- sannsynlighet
Utslippsratene er lave, med vektede rater på 359 Sm3/d og 354 Sm3/d for hhv.
overflate- og sjøbunnsutblåsning. Utblåsningsfrekvensen er som for en standard letebrønn, ref. /24/. I følge forvitringsstudien utført av SINTEF har Midgard kondensat (referanseoljen) høy fordampning og kort levetid på sjøen. Kondensatet danner heller ikke vannholdig emulsjon, verken ved sommer- eller vinterforhold.
Disse egenskapene fører til lav strandingssannsynlighet.
Maksimalt utslag for sjøfugl i åpent hav er 1,4 % av akseptkriteriet i
skadekategori Moderat (alke i Norskehavet). Høyeste utslag for sjøfugl kystnært er inntil 0,6 % av akseptkriteriet i skadekategori Moderat (lunde kystnært).
Beredskapsbehovet i åpent hav er primært overvåking da Midgard kondensatet ikke er forventet å danne vannholdig emulsjon. En kapasitet tilsvarende ett av
1 OPPSUMMERING
noe emulsjon. Nærmeste NOFO system vil befinne seg i Halten områdeberedskap (ca. 12 nautiske mil fra brønnlokasjonen) og nærmeste NOFO-base ligger i
Kristiansund. Nærmere betraktninger rundt tilgjengelige ressurser og responstid er presentert i søknadens kapittel 10.11.
En oppsummering av miljørisiko- og beredskapsanalysen samt konklusjoner og anbefalinger er gitt i kapittel 10.
TONAS vurderer miljørisikoen ved boring av letebrønn 6507/11-11 Zumba til å være lav og akseptabel.
1 OPPSUMMERING
2 INNLEDNING OG GENERELL INFORMASJON
Som bakgrunn for søknaden refereres det til utvinningstillatelse for PL591 gitt i Tildeling i forhåndsdefinerte områder (TFO) 2010. TONAS har 80 % eierandel og operatørskapet i lisensen med North Energy ASA (15 %) og Lime Petroleum Norway AS (5 %) som lisenspartnere.
TONAS har planlagt boreaktiviteten i samsvar med gjeldende lovgivning, veiledninger og standarder, samt i tråd med interne krav og lisenskrav.
TONAS har som mål å gjennomføre en miljømessig forsvarlig operasjon og minimere effekten av operasjoner på miljøet, være proaktive i forhold til å håndtere risiko for uønskede hendelser, samt kontinuerlig å forbedre sin ytelse innen helse, miljø og sikkerhet i henhold til selskapets HMS-retningslinjer.
2 INNLEDNING OG GENERELL INFORMASJON
2.1 Overordnet ramme for aktiviteten
Miljøstyring i TONAS
Miljøstyring er en integrert del av styringssystemet i TONAS, der de
miljømessige aktivitetene som skal gjennomføres er definert for de ulike fasene av virksomheten. Disse aktivitetene omfatter blant annet miljørettede risiko- og beredskapsanalyser samt andre vurderinger og oppfølgingsaktiviteter med formål å sikre at relevante miljøaspekter blir identifisert og håndtert.
I forkant av søknadsprosessen for tildeling av lisensen ble det gjennomført en tidligfasevurdering av miljø- og interessentmessige aspekter i de aktuelle blokkene, ref./02/. Ved tildeling av operatørskapet ble det gjennomført en mer inngående kartlegging av lisensområdet for å identifisere egnede
aktivitetsperioder og øvrige forhold som burde hensyntas i forbindelse med videre aktivitet i lisensen, ref./03/. Resultatene fra disse kartleggingene inngår i en mer omfattende HMS-evaluering (ref. /04/), som sammenfatter og vurderer en rekke aspekter relatert til ressurser, aktiviteter og interessenter i området, metrologiske og geografiske forhold, samt ytre miljø og beredskap.
HMS-evalueringen er et selskapsinternt verktøy for styring og dimensjonering av HMS arbeidet i lisensen og vil følge lisensen gjennom livsløpet. De faste
planleggingsaktivitetene, som definert i styringssystemet, blir videre tidfestet og eventuelt supplert på bakgrunn av resultatene i HMS-evalueringen. På denne måten sikrer TONAS at miljøvurderinger en integrert del av planleggings- og beslutningsprosesser i alle selskapets aktiviteter.
Resultatene fra HMS-evalueringen og relevante lisenskrav inngår i beskrivelsen av forutsetninger og rammebetingelser for brønnen i et oppdragsdokument, "Well Design Basis" (ref./05/), til brønnprosjektorganisasjonen ved prosjektets oppstart.
Figur 2.1 illustrerer de ulike miljørettede analysene og vurderingene foretatt i forbindelse med planleggingen av brønn 6507/11-11 Zumba. Det har blant annet blitt gjennomført en rekke tilleggsaktiviteter (uthevet i figuren) tidlig i
planleggingsløpet som følge av tilstedeværelse av sårbar bunnfauna i området.
Disse tilleggsaktivitetene er valgt basert på et internt TONAS veiledningsnotat
kunnskapsbasen vedrørende sårbar bunnfauna på norsk sokkel gjeldende regelverk, forvaltningspraksis og industripraksis
analysemetoder, teknologiske virkemidler (tiltak) og erfaringer fra industrien
anbefalt planleggingsprosess og beslutningskriterier
Asset Acquisition Exploration Field
Development … … …
Early Phase Environmental Assessment (ref. /02/)
Identification of Environmental Challenges and Fisheries
(ref. /03/) EHS Evaluation (Area Related Issues) (ref. /04/)
Blowout and Kill Simulations (ref./20/)
Oil Drift Simulations, Environmental Risk Analysis,
Oil Spill Emergency Preparedness Assessment (ref./19/)
Site Survey:
Habitat Assessment (ref./07-08/)
Coordination of Oil Spill Emergency Preparedness set up with NOFO
Well Design Basis:
Environmental Constrains (ref./05/)
Assessment of Chemicals & Waste input, Rig Verification and Assurance
Initial Coral Risk Assessment (ref. /11/)
Visual Coral Survey:
Coral Resource Map Report (ref./12/) Final Coral Risk Assessment based on visual survey results and new well location (ref./13-14/)
Plan mitigating measures Based on evaluation of options
Anchor Best Fit Analysis (ref./16/)
Figur 2.1 Miljørettede analyser og vurderinger foretatt i forbindelse planleggingen av brønn 6507/11-11 Zumba.
Spesielle lisenskrav
Utover de generelle lisenskravene som er gitt i PL591 er det ingen spesifikke krav knyttet til blokk 6507-11, eller de omkringliggende blokkene. Lisenskravene som omfatter leteboring har blitt kommunisert internt i prosjektorganisasjonen og hensyntatt i planleggingen av brønnen, herunder kravene relatert til sårbare bunnfauna:
Det pålegges å foreta nødvendig kartlegging av eventuelle forekomster av korallrev og andre verdifulle bunnsamfunn [...] og sikre at eventuelle forekomster ikke nedslammes eller skades av petroleumsaktiviteten.
I spesielle områder med forekomster av sårbar bunnfauna [...] vil det kunne stilles krav om å benytte teknologi for å håndtere kaks og borevæske for å hinde nedslamming.
Leiv Eiriksson HMS-program
TONAS har inngått en avtale med Bayerngas Norge AS om leie av Leiv
Eiriksson, og vil dermed ta del i Leiv Eiriksson konsortiet bestående av Bayerngas Norge AS, Maersk Oil Norway AS, OMV (Norge) AS, RWE Dea Norge AS og Total E&P Norge AS. Konsortiet jobber etter et felles HMS-program. For ytre miljø er det sammen med riggreder satt målsetninger om å redusere antall utslipp om bord på riggen, samt unngå utilsiktede utslipp til sjø.
2.1 Overordnet ramme for aktiviteten
2.2 Geografisk lokasjon, borerigg og forsyningstjenester
Zumba er lokalisert i Norskehavet (Haltenbanken) på 272 m havdyp, 14 km sørøst for Heidrun og 220 km fra Brønnøysund. Korteste avstand til land er 157 km (Nordøyan, Vikna).
Borestedslokasjon har følgende koordinater:
Nord: 65o 14' 16,058'' N (ED50-UTM32N, Y: 7 235 959 m) Øst: 07o 30' 39,314'' E (ED50-UTM32N, X: 430 406 m) Lokasjonen er vist i Figur 1.1.
Leiv Eiriksson
Brønnen vil bli boret med den halvt nedsenkbare 5. generasjons boreriggen Leiv Eiriksson som opereres av Ocean Rig AS. Riggen ble bygget i 2001, og tildelt samsvarsuttalelse (SUT) i 2008.
Fartøy og forsyningsbase
Det er inngått avtaler med dedikerte forsynings- og beredskapsfartøy og følgende fartøy vil støtte riggen riggen under operasjon på 6507/11-11 Zumba;
Viking Athene - med en kapasitet på 200 personer. DNV notasjonene Standby Vessel, SF, Clean, FiFi I.
Viking Lady - med en kapasitet på 240 personer. DNV notasjoner Supply Vessel, SF, E0, Gas Fuelled, Oil Rec, Clean Design, Comfort -V (3), FiFi l.
Begge fartøyene er i henhold til forskrift om beredskapsfartøy «FOR-1991-10-16- 853».
Norsea Group i Kristiansund vil være basekontraktør, med Vestbase som leverandør for avfallshåndtering.
2.2 Geografisk lokasjon, borerigg og forsyningstjenester
3 BIOLOGISKE RESSURSER PÅ HAVBUNNEN
3 BIOLOGISKE RESSURSER PÅ HAVBUNNEN
3.1 Havbunnsundersøkelser
Borestedsundersøkelse
En geofysisk og miljørettet borestedsundersøkelse ble gjennomført i perioden 14. - 23. august i 2013 (ref./07/-/08/). Et område på 10,9 km x 4,7 km i blokk 6507/8 og 6507/11 ble undersøkt. Undersøkelsene inkluderte grundig kartlegging av havbunnen ved hjelp av ekkolodd og sidesøkende sonar, samt prøvetaking og kartlegging av bunnforhold og fauna med undervannskamera.
Det undersøkte området er preget av pløyemerker fra isfjell. Pløyemerkene er omkring 50 m lange og 3,5 m dype. Havbunnen i det omkringliggende området er forventet å variere lokalt mellom sand, silt og leire med mindre steiner og
steinblokker.
Undersøkelsene indikerte flere områder som kunne være av bevaringsverdig eller av biologisk interesse. Figur 3.1 viser tolkning av data fra sidesøkende sonar i det undersøkte området. Tolkningen viser mulige områder med:
Isolert akkumulering av grovere materiale etterlatt av isfjell eller
potensielle biologiske modifikasjoner (som for eksempel svampsamfunn eller rester av korallforekomster)
Distinkt morfologi tilsvarende det som kan forekomme omkring områder med kaldtvannskoraller
Under borestedsundersøkelsen ble det kun gjennomført visuelle undersøkelser på forhåndsdefinerte lokasjoner, ingen av disse viste forekomster av koraller. Det ble derfor besluttet tå gjennomføre nye visuelle undersøkelser av havbunnen i et mer avgrenset område rundt brønnlokasjonen, basert på tolkningsresultatene fra sidesøkende sonar.
Figur 3.1 Tolkning av data fra sidesøkende sonar. Brønnlokasjon med radius på 500 m og 1000 m er indikert på kartet.
Visuell kartlegging av koraller
Ny visuell kartlegging av havbunnen i ormrådet rundt selve borelokasjonen ble gjennomført våren 2014. Programmet for denne undersøkelsen ble utarbeidet i samsvar med gjeldende industripraksis (ref. /09/-/10/) og var basert på
tolkningene fra borestedsundersøkelsen og en initiell korallrisikovurdering (ref.
/11/).
Formålet med den visuelle kartleggingen var å:
Innhente visuelle data for å dokumentere eventuell tilstedeværelse av sensitive og vernede arter av koraller og svamper innenfor mulig influensområde fra brønnen og ankerlinene
Fastsette tilstandskategori på de identifiserte korall- og svampforekomstene
Lokalisere alternative utslippspunkter for brønnen
DNV GL gjennomførte undersøkelsen ved hjelp av fjernstyrt undervannsfartøy (ROV) i perioden 28. - 29. mai 2014 (ref./12/), der korall- og svampforekomster, samt andre arter av interesse som lå innenfor 500 meter fra planlagt
brønnlokasjon, samt forekomster som kunne komme i konflikt med ankerkorridorer, ble filmet, fotografert og loggført.
Koraller Den visuelle undersøkelsen viste høy tilstedeværelse av kaldtvannskoraller i området, både den revdannende steinkorallen Lophelia pertusa og ikke- revdannende gorgoniankoraller som Paragorgia arborea (sjøtre) og Primoa.
Totalt ble 349 korallenheter identifisert; 149 av typen Lophelia-koraller og 200 av Gorgonian-koraller. Tabell 3.1 og Figur 3.2 viser loggførte forekomster langs ROV-banene. Resultatene viser generelt at tolkningene fra sidesøkende sonar har vært pålitelige i dette området.
Tabell 3.1 Oppsummering av loggførte korallforekomster og deres tilstand.
Structure Lophelia Grand Total
Condition Dead Poor Moderate Good
Total 4 20 34 91 149
Structure Gorgonian Grand Total
Density Single Scattered Common High Density
Total 40 73 65 22 200
3.1 Havbunnsundersøkelser
DNV GL – Report No. 2014-1087, Rev. 00 – www.dnvgl.com Page 13
4 BIOLOGICAL RESOURCES 4.1 Corals
An overview of the logged corals at the Zumba field is given in Figure 4-1 and Table 4-1. As seen in the figure and table, the visual surveyed corals contained Lophelia reefs and coral gardens (Gorgonian coral aggregations) in high densities and in good conditions. Each surveyed line is presented individually in more details in section 4.1.1 – 4.1.6.
Figure 4-1 Coral resources mapped at Zumba during visual survey in May 2014.
Figur 3.2 Kartlagte korallforekomster langs ROV-banene fra visuell undersøkelse gjennomført i mai 2014.
Svamper Undersøkelsen viste også forekomster av hardbunnsvamper i området, bl.a. av typen Phakellia og Mycale. Enkelte forekomster av bløtbunnsvamper, som Geodia spp. ble også registrert. Undersøkelsen viste ingen tilstedeværelse av rødlistede arter av svamp eller arter som regnes som sensitive.
3.1 Havbunnsundersøkelser
3.2 Risikovurdering av sårbare bunnfauna
Basert på resultatene av den visuelle kartleggingen ble det gjennomført en korallrisikovurdering etter metode utviklet av DNV GL (ref./13/).
Resultatene er presentert i Tabell 3.2. Tabellen viser antall korallstrukturer i de ulike risikokategoriene for oprinnelig og planlagt borelokasjon.
Tabell 3.2 Risikomatrise fra korallrisikovurdering. Oprinnelig og ny brønnlokasjon.
Zumba Coral Risk Assessment
Probability of negative impact on habitat (current) Expected Original location: 74 New location: 82
Original location: 1 New location: none
Original location: 3 New location: 4
Original location: 3 New location: 2 Likely
Rare Unlikely
Minor Moderate Serious Severe
Consequence for habitat
Metoden gir en systematisk vurdering av risikoen for skade på aktuelle
bunnhabitater basert på deres tilstand og forventet sedimentasjon/avsetning av partikler fra boreaktivitet. Korallstrukturne blir basert på dette plassert i ulike konsekvenskategorier. Metoden anvender grenseverdier fra rapport utgitt for Norsk Olje og Gass, ref. /09/.
Da det ikke foreligger reelle strømdata fra lokasjonen, og bunnforholdene i tillegg er svært varierte ble det i kombinasjon med den romlige utbredelsen av
korallforekomstene ansett som lite relevant å gjennomføre spredningsberegninger på borekaks. Høyeste sannsynlighetskategori for negativ påvirkning på habitatene har derfor blitt anvendt i risikovurderingen, hvilket gir et noe konservativt
resultat.
Borelokasjon flyttet 100 m
I tillegg til korallrisikovurderingen som hovedsakelig adresserer risiko i
forbindelse med avsetning av partikler har TONAS vurdert risiko for fysisk skade på korallforekomstene fra utstyr og aktiviteter på havbunnen. Det ble på bakgrunn av disse vurderingene besluttet å flytte borelokasjonen for å øke avstanden til nærmeste korallforekomst. Følgende parametere har blitt hensyntatt ved valg av ny borelokasjon:
forekomster av bunnhabitater (øke avstand for å redusere risiko for fysisk skade og eksponering av partikler og kjemikalier)
brønnens geologiske mål (optimal plassering for å få undersøkt potensielt reservoar)
boretekniske- og sikkerhetsmessige vurderinger (bl.a. oppløsning av tilgjengelige seismiske data)
grunn gass
bunnforhold (batymetri)
Risikovurdering av ny borelokasjon
Etter flyttingen av lokasjonen er avstanden til nærmeste korallforekomst økt til ca.
150 m. Tabell 3.2 viser at antall korallstrukturer i de høyeste
konsekvenskategoriene (innenfor 160 m fra borelokasjonen) er blitt noe redusert, samtidig har antall korallstrukturer i den laveste konsekvenskategorien (innenfor radius på 1000 m) økt noe. Figur 3.3 illustrerer samme resultat på kartet, der figuren til høyre viser endring i risikovurdering av korallstrukturene nærmest brønnen.
3.2 Risikovurdering av sårbare bunnfauna
Figur 3.3 Korallrisikovurdering oprinnelig (t.v.) og ny lokasjon (t.h.). Korallrisikovurdering innenfor 500m fra brønnlokasjon (grå ring). Korallrisiko ranger fra 1 (lav risiko) til 5 (høy risiko) Buffersoner indikerer forventet sedimentasjon ved ordinært utslipp av borekaks: >10 mm (0-90m), 3-10 mm (90-160m), 1-3 mm (160-250m) and 0.1-1 mm (250-1000m).
Basert på disse resultatene ble det iverksatt vurdering av ulike alternativer for å hindre eller redusere sedimentering av borekaks i forbindelse med boringen av denne brønnen. Alternativene og valgt løsning er presentert i kapittel 3.3.
3.2 Risikovurdering av sårbare bunnfauna
3.3 Håndtering av borekaks
For å redusere risikoen ytterligere har TONAS vurdert ulike tekniske løsninger for å redusere nedslamming av korallforekomstene i området. Alternativene som er blitt vurdert er:
Transport av kaks til alternativ utslippslokasjon i sikker sone fra
korallforekomster ved hjelp av et kakstransportsystem (Cuttings Transport System, CTS). Tre alternative lokasjoner ble vurdert.
Håndtering av borekaks ved bruk av RMR teknologi med utslipp fra overflaten for å oppnå lavere konsentrasjoner av kaks i området nærmest brønnlokasjonen.
Håndtering av borekaks ved bruk av RMR teknologi med frakt av borekaks til land for behandling og deponering.
Transport av kaks til alternativ utslippslokasjon
Alternative utslippslokasjoner ble identifisert 250 og 500 meter fra de påviste korallforekomstene. Figur 3.4 illustrerer området rundt borelokasjonen med 250 m sikkerhetssone rundt påviste og potensielle korallforekomster.
DNV GL – Report No. 2014-0671, Rev. DRAFT – www.dnvgl.com Page 14 Figure 5-2 Potential coral structures at Zumba with 250m buffer. Stronger colour indicates more overlapping of buffers.
This coral risk assessment is intended for for drill cutting deposit only, hence anchor configuration has not been considered. A rough anchor analysis has been performed with a dummy spread for the drilling rig Borgland Dolphin. This assumes rig heading 235˚, touchdown of anchor line on seabed 500m from spud and anchor position 2000m from spud. A 30m buffer zone have been applied in order to include all potential coral structures in risk of being harmed (sedimentation or smothering) by anchoring operations.
There are a total of 25 potential coral structures within the anchor line buffer zone (Figure 5-3, positions given in Appendix 1). These should all be visual assessed. If corals are found at these locations during survey, especially if the anchor line crosses the corals, one should look at possibilities for altering the heading of the line and assess potential other conflicting potential coral structures.
Figur 3.4 Brønnlokasjon med 250 m sikkerhetssoner rundt korallforekomster i området. Fargeintensiteten indikerer overlappende sikkerhetssoner.
Nærmeste lokasjon for kaksdeponering med 250 m sikkerhetssone rundt korallstrukturene var 710 m fra
brønnlokasjonen, med sikkerhetssoner på 500 m var avstanden 1600 m fra brønnlokasjonen.
Leverandørene av CTS teknologi hadde begrenset erfaring med
kakstransport over så store avstander.
Det har aldri vært gjennomført CTS operasjoner på avstander opp til 1600 m. På grunn av teknologisk usikkerhet, høy tetthet av korallforekomster og batymetriprofilen i området ble disse alternativene forkastet.
Det ble også identifisert ett svært begrenset område 240 m fra alle omkringliggende korallforekomster ca.
310 m fra brønnlokasjonen.
Håndtering av borekaks ved bruk av RMR teknologi
Bruk av RMR teknologi for opptak av borekaks fra topphullseksjonene ble vurdert både med utslipp av kaks fra rigg og transport av kaks til land.
Valg av metode for håndtering av borekaks
Alternativene ble rangert basert på en sammenligning av ulike aspekter relatert til:
Driftsikkerhet Miljøregnskap Omdømme Kostnader
Oppsamling og ilandføring av borekaks
TONAS har for boringen av Zumba besluttet å anvende RMR teknologi for boringen av topphullseksjonene og transportere all kaks til land for behandling og deponering. Løsningen er drifts- og kostnadsmessig krevende, men er vurdert å være det beste miljømessige løsningen for å redusere risiko for nedslamming av bunnfauna i området. I den miljømessige vurderingen er hensyn til
naturmangfoldloven vært utslagsgivende i forhold til anslått økning i
klimagassutslipp forbundet med transport og behandling av borekaks. Løsningen representerer også minst usikkerhet i forhold til evaluering og dokumentasjon av miljøpåvirkning på korallforekomstene og det er derfor ikke planlagt for
ytterligere miljøovervåkningsstudier i forbindelse med boring av denne brønnen.
I forbindelse med vurderingen av alternativene for risikoreduserende tiltak har følgende momenter kommer frem:
3.3 Håndtering av borekaks
Økt risiko for HMS og driftstans
Det introduseres økt risiko i forbindelse med håndtering av store kaksmengder ombord på riggen, samt overføring av kaks fra rigg til båt. Operasjonen innebærer installasjon av nytt utstyr på havbunnen, ombord på riggen, samt ekstra
transportbehov. Det introduseres en rekke nye komponenter som er med på å sette tekniske begrensninger på boreoperasjonen. Dette har blant annet påvirket valg av borevæskesystemer, hvilket gir utslag på bruk og utslipp av spesielle typer
kjemikalier. Losse- og lasteoperasjoner vil også være utsatt for værbegrensninger og kan representere nye potensielle utslippspunkter. Håndtering av kaks i
forbindelse med transport til land generer også et økt antall løfteoperasjoner hvilket påvirker risikonivået for involvert personell.
Økte kostnader Det har vært krevende å estimere kostnader for sammenligning av alternativene, spesielt på grunn av usikkerheten knyttet til driftssikkerhet og økt
aktivitetsomfang. Den valgte løsningen innebærer en høy merkost relatert til:
mobilisering og leie av utstyr og ekstra personell ekstra riggtid for installering og operasjon
økt sannsynlighet for værbegrensninger og nedetid oppsamling og transport av borekaks til land transport av borekaks på land
behandling og deponering borekaks på land bruk av alternativt borevæskesystem
Figur 3.5 Illustrasjon av RMR oppsett. Kilde: Enhanced Drilling.
3.3 Håndtering av borekaks
3.4 Ankring og ankerhåndtering
Leiv Eiriksson er en borerigg med dynamisk posisjoneringsystem, systemet er imidlertid ikke egnet for operasjoner på denne typen vanndyp. Riggen vil derfor bli ankret på lokasjon med en standardkonfigurasjon bestående av 8 ankre.
Ankringskonfigurasjonen er definert på bakgrunn av ankringsanalyse gjennomført av Viking SeaTech (ref./15/) i henhold til gjeldende krav i Innretningsforskriften og Ankringsforskriften. Analysen tar hensyn til registrerte værdata i ormådet og bunnforhold kartlagt i havbunnsundersøkelsen.
I tillegg er det foretatt en egen korallrisikovurdering av anker- og ankerlineplasseringene, ref./16/. Ved å etablere sikkerhetssoner rundt
korallstrukturene er det blitt vurdert hvorvidt ankre eller ankerliner representerer risiko for skade på korallstrukturene. Sikkerhetssonene og tilhørende
risikopotensial er definert på bakgrunn av anbefaling fra DNV GL, der avstand på over 30 meter representerer lav eller ingen risiko.
Som resultat, ble to av ankerlinene flyttet for å for å sikre at samtlige ankre og ankerliner vil være minimum 30 meter fra nærmeste korallstruktur. Øvrige tiltak i forbindelse med ankringsoperasjonen innebærer:
Forhåndsutlegging av ankre for bedre posisjoneringskontroll Bruk av fiber i deler av ankringslinene
3.partsverifikasjon av posisjonering
Bekreftelse av ankerposisjoner med ROV
Figur 3.6 Foreløpig ankerkonfigurasjon med optimal plassering ift korallstrukturer.
Endelig ankerkonfigurasjon kan blir tilpasset basert på resultatenene fra pågående styrkeberegninger.
Eventuell boring av alternativt topphull som følge av grunn gass vil kunne gjøres innenfor samme ankringskonfigurasjon.
3.4 Ankring og ankerhåndtering
4 AKTIVITETSBESKRIVELSE
Primærmålet for 6507/11-11 Zumba er Rognformasjonen prognosert til 2645 m TVD RT. Brønnen vil bli boret til totalt dyp på ca. 3000 m TVD RT.
Brønndesign
Brønnen er planlagt boret vertikal med følgende hullseksjoner; 9 7/8" pilothull, 36", 26'', 17 1/2", 12 1/4" og 8 1/2". Brønnen vil bli boret med vannbasert borevæske i topphullseksjonene (9 7/8'' pilothull, 36'' og 26'') og med oljebasert borevæske for intermediær- og reservoarseksjonene (17 1/2", 12 1/4" og 8 1/2'').
Figur 4.1 viser brønnskisse av 6507/11-11 Zumba. Bakgrunn for valg av borevæskesystemer er nærmere beskrevet i kapittel 5.1.1.
Figur 4.1 Brønnskisse for 6507/11-11 Zumba ved tørr brønn.
4 AKTIVITETSBESKRIVELSE
Borekaks fra topphull, intermediær- og reservoarseksjonene vil bli transportert opp til riggen, for deretter bli sendt til land for behandling og deponering. Det er ikke planlagt utslipp av kaks under boringen av brønnen.
Det planlegges for utslipp av grønne og gule kjemikalier fra vannbasert borevæske, skillevæske og sement.
Zumba er planlagt boret på følgende måte:
Bore 9 7/8" pilothull til settedyp for 20" foringsrør, for å undersøke grunn gass og eventuelle kampesteiner.
Bore 36" hullseksjon før kjøring av 30" lederør som sementeres tilbake til havbunnen.
Bore 26'' hullseksjon før kjøring av 20'' foringsrør som sementeres tilbake til havbunnen.
Installere utblåsningsventil (BOP) på brønnhodet.
Bore 17 1/2" seksjon før kjøring og sementering av 13 3/8" foringsrør.
Bore 12 1/4" seksjon før kjøring og sementering av 9 5/8" foringsrør.
Bore 8 1/2'' hull inn i reservoaret, og deretter til TD (Total Depth) Påtreffes hydrokarboner i reservoaret skal det kjernebores.
Undersøke reservoaret ved kabeloperasjoner og eventuelt ta kjerneprøver av reservoar.
Brønnen vil bli permanent tilbakeplugget og forlatt.
Oppsummering av planlagte hullseksjoner og lengder er vist i Tabell 4.1.
Tabell 4.1 Oversikt over hullseksjoner og lengder.
Hullseksjon Borevæskesystem Fra dyp m
(TVD RT)
Til dyp m (TVD RT)
Seksjonslengde (m) 9 7/8" pilothull Vektet slam, vannbasert borevæske 297 480 183
36" Vektet slam, vannbasert borevæske 297 375 78
26'' Vektet slam, vannbasert borevæske 375 480 105
17 1/2" Oljebasert borevæske 480 1370 890
12 1/4" Oljebasert borevæske 1370 2569 1199
8 1/2" Oljebasert borevæske 2569 3000 431
Grunn gass Borestedsundersøkelsen og erfaringer fra referansebrønner viser moderat risiko for grunn gass. Dersom det påtreffes grunn gass, vil pilothullet støpes tilbake minimum 50 m over hydrokarbonførende sone, 20" foringsrør vil bli installert høyere enn planlagt og det vil i tillegg bli installert 16" forlengelsesrør. Dette er tatt hensyn til ved beregning av kjemikalieforbruk.
Tidsestimat
Varigheten av boreoperasjonen er estimert til 50 dager ved tørr brønn og 8 dager ekstra ved funn. Dette utgjør tilsammen 58 dager inkludert 10% tidspåslag for
"venting på vær". Det er ikke planlagt for brønntest eller sidesteg.
4 AKTIVITETSBESKRIVELSE
4.1 Håndtering av borekaks
All borekaks vil bli transportert tilbake til riggen ved hjelp av RMR og marint stigerør for så å bli sendt til land for behandling og deponering. Til dette vil det benyttes ISO-tanker ombord på riggen, for deretter å frakte borekaksen til land via båt. Konteinere (skip) kan bli brukt som alternativ løsning ved behov.
Totalt teoretisk mengde borekaks generert er beregnet til 996 tonn (uten vedheng).
Oversikt over mengde kaks fra de ulike seksjonene er gitt i Tabell 4.2. Det er benyttet Norsk Olje og Gass sin omregningsfaktor (3,0 tonn kaks per m3 teoretisk utboret hullvolum).
Tabell 4.2 Beregnet mengde kaks generert ved boring av 6507/11-11 Zumba.
Hullseksjon Seksjonslengde (m)
Kapasitet (l/ meter)
Utboret kaks (m3)
Utboret kaks (tonn)
9 7/8" Pilothull 183 49 9 *
36" 78 656 51 154
26" 105 342 36 108
17 1/ 2'' 890 155 138 414
12 1/ 4" 1199 76 91 273
8 1/2" 431 37 16 47
Sum 2886 341 996
* Mengde fra pilothull er inkludert ved utboring av 36" og 26'' seksjonene.
Endelig settedyp av 20" og 13 3/8" foringsrør vil avhenge av de faktiske brønnforholdene. Dette kan føre til mindre endringer av faktiske volumer av utboret masse.
Videre håndtering av borekaks på land er nærmere beskrevet sammen med avfallshåndtering i kapittel 7.
4.1 Håndtering av borekaks
5 PLANLAGT FORBRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER TIL SJØ
Kategorisering av kjemikaliene som planlegges benyttet er gjennomført med økotoksikologisk dokumentasjon i form av HOCNF som er tilgjengelig i
databasen NEMS Chemicals, og er utført i henhold til Aktivitetsforskriften §62 og
§63.
Kjemikaliene som er valgt er vurdert ut fra tekniske kriterier og HMS-egenskaper.
7 av kjemikaliene som er planlagt sluppet ut i forbindelse med boreoperasjonen (3 sementkjemikalier og 4 borevæskekjemikalier) er identifisert for utfasing.
Kjemikalier som er klassifisert som gule og som har moderat bionedbrytbarhet (BOD mellom 20 og 60 %), er videre klassifisert i følgende Y-kategorier utfra farepotensialet til degraderingsproduktene:
Y1: Kjemikaliet forventes å være fullstendig biodegraderbart Y2: Kjemikaliet forventes å biodegraderes til produkter som ikke er miljøfarlige
Y3: Kjemikaliet er forventet å biodegraderes til produkter som kan være miljøfarlig
Totalt forbruk av kjemikalier ved boring av 6507/11-11 Zumba er presentert i Tabell 5.1.
Tabell 5.1 Total oversikt over forbruk og utslipp av omsøkte kjemikalier. Tabellen inkluderer påslag i forhold til teoretiske mengder borevæske og sement.
Borevæskekjemikalier 3.829,0 432,2 86,4 % 1.377,0 0,0 0,0 % 59,6 0 0% 0 0 0% 5.265,5 432,2
Sementeringskjemikalier 608,7 55,2 11,0 % 12,4 0,5 0,10% 0 0 0% 0 0 0% 621,1 55,7
Riggkjemikalier 10,1 9,4 1,9 % 3,2 2,7 0,5 % 0 0 0% 0 0 0% 13,3 12,1
Kjemikalier i lukket system 0 0 0% 0 0 0% 3,3 0 0% 0,2 0 0% 3,5 0,0
Sum alle kjemikalier 4447,8 496,7 99,4 % 1392,6 3,2 0,6 % 62,9 0,0 0% 0,2 0,0 0% 5.903,4 500,0
Utslipp % av totalt utslipp Stoff kategori
Forbruk (tonn) grønn kategori
Utslipp (tonn) grønn kategori
Utslipp % av totalt utslipp
Forbruk (tonn)
gul kategori
Utslipp (tonn) gul kategori
Sum forbruk alle miljø- kategorier (tonn)
Sum utslipp alle miljø-kategorier
(tonn) Forbruk
(tonn) rød kategori
Utslipp (tonn) rød kategori
Utslipp % av totalt utslipp
Forbruk (tonn)
svart kategori
Utslipp (tonn) svart kategori
Utslipp % av totalt utslipp
5 PLANLAGT FORBRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER TIL SJØ
5.1 Planlagt forbruk og utslipp av kjemikalier
I forbindelse med planlagt boreaktivitet på Zumba, søker TONAS om tillatelse til bruk og utslipp av følgende:
Til boreoperasjon: Drift av borerigg:
- Borevæskekjemikalier - Renhold og vaskekjemikalier
- Sementkjemikalier - Utslipp til luft ved kraftgenerering
- Gjengefett - Dreneringsvann (renset slop)
- Beredskapskjemikalier - Sanitærvann fra riggens boligkvarter
- ROV-kjemikalier - Organisk kjøkkenavfall
- Bruk av kjemikalier i lukket system*
- Beredskapskjemikalier (brannvannsystem)
*Identifiserte kjemikalier i lukket system med krav til HOCNF og et mulig forbruk over 3000 kg per år, inkludert første fylling, etter krav i Aktivitetsforskriften §62.
Det søkes kun om utslipp av kjemikalier i gul og grønn/PLONOR kategori.
Et sammendrag av omsøkte mengder forbruk og utslipp av kjemikalier i de ulike miljøkategoriene med utvidet miljøklassifisering fremgår av Tabell 13.2.
Detaljert beskrivelse av kjemikalier i de ulike miljøklassifiseringene er vist i vedlegg 13.1.
Omsøkt bruk av kjemikalier i svart kategori er kjemikalier i lukket system. Disse vil under normale omstendigheter ikke gå til utslipp.
TONAS vil rapportere og begrunne eventuell økt forbruk og utslipp av
kjemikalier i forhold til anslagene, i henhold til HMS-forskriftene. Ved betydelig økning, vil behovet for ny søknad avklares med Miljødirektoratet.
Leverandørens substitusjonsplaner for kjemikalier er omtalt i vedlegg 13.3.
5.1 Planlagt forbruk og utslipp av kjemikalier
5.1.1 Borevæskeprogram
Borevæskesystem
Zumba er planlagt boret med vannbasert borevæske i topphullseksjonene 9 7/8"
pilothull, 36" og 26" (grønn/PLONOR miljøklassifisering), mens for
intermediærseksjonene 17 1/2'', 12 1/4" og reservoarseksjonen (8 1/2") vil det benyttes oljebasert borevæske av typen EMS-4400.
Bakgrunn for valg av borevæske- systemer
RMR teknologi og ilandføring av kaks har påvirket valg av borevæskesystemene.
Vannbasert borevæske er nødvendig i topphullseksjonene for å håndtere
nivåmålere og operere RMR systemet. Det bidrar også til bedre hullstabilitet og er med på å redusere behov for overskuddsement ved sementering av disse
seksjonene. Ulike deler av kakshåndteringsystemet er sårbart for gjenplugging noe som begrenser boreraten og øker eksponeringen i brønnen. Bruk av oljebasert borevæske vil redusere risikoen for gjenplugging, øke borehastigheten og egner seg bedre for den termiske behandlingen av borekakset.
Beskrivelse av borevæske- egenskapene
Borevæskesystemet EMS-4400 gir god hullstabilitet og lavere risiko for svelling av leire, som igjen bedrer vilkårene for loggeaktivitet i reservoarseksjonen.
Systemet er stabilt ved høye temperaturer og er optimalisert med tanke på
datainnsamling. Tre røde kjemikalier (VG Supreme, Ecotrol RD og One-Trol HT) vil benyttes i borevæsken. VG Supreme brukes for å gi optimal reologiprofil og hullrensing, samt har gode egenskaper for å unngå utfelling av vektmateriale.
Kjemikaliet bidrar i tillegg med filtertapsegenskaper mot formasjonen. Ecotrol RD og One-Trol HT brukes sammen for å sikre de beste filtertapsegenskapene og for å optimalisere for loggeaktivitet, samt har egenskaper som reduserer risiko for at den oljebaserte borevæsken maskerer naturlige hydrokarboner i den
geokjemiske analysen.
5 kjemikalier står på leverandørens substitusjonsliste, presentert i vedlegg 13.3.
Borevæskesystemet er vurdert til å være beste tilgjengelige teknologi (BAT) for denne operasjonen.
Estimert forbruk av borevæske
Informasjon om forbruk og utslipp av borevæske er basert på beregninger av teoretiske volumer og erfaringsdata fra tidligere brønner. Generelt er det lagt inn 50 % påslag i bruk av kjemikalier i tillegg til teoretisk beregnet mengde
borevæske. Årsaken til dette er at det kan forekomme situasjoner der bruken av mengde borevæske blir større enn teoretisk beregnet, som for eksempel at
borevæsken kan forsvinne ut i formasjonen eller annet poretrykk i formasjon enn prognosert. Vedlegg 12.1, Tabell 13.3 viser oversikt over planlagt forbruk og utslipp av borevæskekjemikalier med tilhørende miljøklassifisering.
Gjenbruk av borevæske
I planene inngår borevæske egnet til gjenbruk og denne vil bli brukt i påfølgende seksjon eller bli overført til neste brønnprosjekt.
Estimert utslipp av vannbasert borevæske til sjø
Estimert utslipp av borevæske angir den delen av vannbasert borevæske som går til sjø. Under boring av topphullseksjonene vil borevæske og kaks gå i retur til riggen via RMR-systemet, for gjenbruk av borevæske og for oppsamling og
5.1.1 Borevæskeprogram
rent for borekaks med retur til boreriggen, deretter frakobles RMR-systemet. Når topphulls foringsrørene kjøres vil borevæsken bli fortrengt med retur til
havbunnen. Før pumping av skillevæske og sement pumpes borevæske for å verifisere fri retur til havbunnen før sementering, denne borevæsken går til utslipp.
Miljøvurdering av planlagte utslipp fra borevæskesystemene er beskrevet i søknadens kapittel 9.
5.1.1 Borevæskeprogram
5.1.2 Sementeringskjemikalier
Det planlegges for følgende sementjobber; 30" lederør, 20", 13 3/8" og 9 5/8"
foringsrør. I tillegg er det planlagt sement for permanent tilbakeplugging (P&A) av 6507/11-11 Zumba. Vedlegg 13.1, Tabell 13.4 viser oversikt over planlagt forbruk og utslipp av sementkjemikalier med tilhørende miljø-klassifisering. Tre av kjemikaliene står på substitusjonslisten i vedlegg 13.3.
Estimert forbruk av sementeringskjemikalier
På grunn av forventet utvasking i forbindelse med boring av topphullseksjonene og øvrige seksjoner, beregnes følgende mengder overskudd på forbruk av sement for sementering:
9 7/8" pilothull: 30 % av teoretisk ringromsvolum - beredskap dersom grunn gass påtreffes og pilothull må tilbakesementeres
30" lederør: 200 % av teoretisk ringromsvolum 20" foringsrør: 100 % av teoretisk ringromsvolum
16" foringsrør: 30 % av teoretisk ringromsvolum - beredskap dersom grunn gass påtreffes og ekstra seksjon må fôres.
13 3/8" foringsrør: 30 % av teoretisk ringromsvolum 9 5/8" foringsrør: 30 % av teoretisk ringromsvolum P&A: 20 % av teoretisk volum ved "åpent hull" plugger Estimert utslipp av sementeringskjemikalier
Etter hver sementjobb spyles rørlinjer og sementutstyr, og vaskevannet med sementrester vil gå til utslipp. Estimert volum er 500 liter vaskevann per sementjobb. Doseringsutstyr installert på Leiv Eiriksson gjør at overskudd av sementkjemikalier minimeres.
Utslipp av sement og sementeringskjemikalier er beregnet til 50 % av ett hullvolum for 30" lederør og 25 % av et hullvolum for 20" foringsrør, da disse sementeres tilbake til sjøbunnen.
Før sementering av foringsrør pumpes en skillevæske som gjør at borevæsken og sement ikke blander seg sammen. For topphullsseksjonene som sementeres tilbake til sjøbunnen (30" og 20") er all skillevæske estimert til utslipp. For de påfølgende seksjonene vil skillevæske gå i retur til riggen og videre til land for destruksjon.
Ubrukte sementkjemikalier og sement vil ikke gå til utslipp. Miljøvurdering av planlagte sementkjemikaliene er beskrevet i kapittel 9.
5.1.3 Rigg- og hjelpekjemikalier
Riggkjemikalier omfatter BOP-kontrollvæske, gjengefett og riggvaskemiddel, mens hjelpekjemikalier omfatter kjemikalier til ROV. Oversikt over forbruk og utslipp av riggkjemikalier er gitt i vedlegg 13.1, Tabell 13.5 og Tabell 13.8.
BOP-kontrollvæske
BOP-væske brukes ved trykktesting og aktivering av ventiler og systemer på BOP/sikkerhetsventil. Hovedsystemet testes i henhold til NORSOK standard D- 010. For boring av 6507/11-11 Zumba vil BOP-væskene Pelagic Stack Glycol V2 (grønn/PLONOR) og Pelagic 50 BOP fluid consentrate (gul Y1) brukes. Pelagic Stack Glycol V2 blir brukt til å spyle gjennom pilotsystem ved start om vinter og ved spyling gjennom hovedsystemet ved behov. Det er ingen retur til tank, alt går til utslipp. Ved bruk av Pelagic 50 BOP fluid consentrate blir kjemikaliet
fortynnet i vann til 3 % konsentrasjon. Det er forbruk av konsentrat som ligger til grunn for beregninger av forbruk og utslipp til sjø.
Gjengefett
Gjengefett benyttes for å beskytte gjengene ved sammenkobling av borestreng og foringsrør. Valg av gjengefett er basert på tekniske egenskaper, helsemessige aspekter og miljøfare. Generelt er gjengefett oljeløselige og tungt nedbrytbare, og skal derfor utfases på sikt. Selv om all borekaks blir sendt til land vil noe av gjengefettet følge med utslipp av væske til sjø. Utslipp til sjø er vurdert konservativt til 10 % av forbruket.
Borestreng:
For borestreng planlegges det å bruke de gule gjengefettene Jet-Lube NCS-30 ECF og Bestolife 3010 NM Special.
Foringsrør:
For smøring av gjenger for foringsrør planlegges det å bruke det gule gjengefettet Jet-Lube Seal-Guard ECF.
Marint stigerør:
Leiv Eiriksson benytter Jet-Lube Alco EP ECF som er et gult kjemikalie til smøring av bolter og koblinger på stigerør. Det anslås at også her at utslippet vil være 10 % av forbruket.
Grovvask av rigg
For grovvask av dekk, gulvflater, olje- og fettholdig utstyr benyttes Cleanrig HP som er klassifisert som gult kjemikalie. Erfaringene viser et ukentlig forbruk på ca. 66 liter Cleanrig HP, men dette kan variere fra uke til uke avhengig av
aktivitet. Det er forventet 100 % utslipp av riggvaskemiddelet, men ved eventuell forurensning av olje/hydrokarboner vil det føres til sloptanken og renses i henhold til myndighetskrav.
Kjemikalier til ROV
ROV med kamera er planlagt benyttet under boreoperasjonen. Kjemikalier som benyttes for å drifte ROV-en er hydraulikkvæsken Panolin Atlantis 22 og
5.1.3 Rigg- og hjelpekjemikalier
Atlantis 22 går i lukket system. Utslipp kan forekomme når det kommer store belastinger på armene under operasjon, men vil ved normal belastning ikke ha utslipp. Utslippet er konservativt estimert til 10 % av forbruket. Lanopro 20-10 G er en væske som påføres jevnlig løftekabelen til ROV-en for å forhindre
korrosjon, hvorav forbrukt væske vil gå til sjø over tid.
5.1.3 Rigg- og hjelpekjemikalier
5.1.4 Kjemikalier i lukkede systemer
TONAS har gjort en vurdering av hvilke kjemikalier i lukkede system som omfattes av krav til økotoksikologisk dokumentasjon i henhold til
Aktivitetsforskriften §62. Det er identifisert en hydraulikkolje (Shell Tellus S2 V 32) som antas å være omfattet av kravet om HOCNF, ut fra estimert årlig forbruk høyere enn 3000 kg per innretning, inkludert første påfylling. Tabell 5.2 evaluerer hvilke systemer som krever HOCNF.
Leiv Eiriksson er blant de riggene som opererer på flere felt og for flere operatører i løpet av samme kalenderår, hvilket gjør det krevende å forutsi hvilke produkter som det potensielt kan bli forbruk av i lukket system over tid. Omsøkt forbruk for planlagt aktivitet er beskrevet i Vedlegg 13.1, Tabell 13.5 og er estimert på basert på forbruk registrert ombord på Leiv Eiriksson i 2014.
Forbruket av de omsøkte produktene er styrt av ulike behov og kan typisk være en funksjon av en eller flere av følgende faktorer:
Utskiftning i henhold til et påkrevd intervall (eksempelvis utstyrspesifikke krav)
Forebyggende vedlikehold Kritisk vedlikehold
Hydraulikkolje som benyttes i lukkede systemer vil under normale
omstendigheter ikke slippes ut. Avhending av kjemikalier etter utskiftning gjøres i henhold til krav i avfallsforskriften og plan om avfallshåndtering.
Tabell 5.2 Evaluering av systemer på Leiv Eiriksson som krever HOCNF i henhold til aktivitetsforskriften §62.
Produktnavn Klassifisering Bruksområde Forventer forbruk
>3000 kg per år
Krever HOCNF i henhold til aktivitetsforskriften §62 Shell Tellus S2V 15 Hydraulikk olje
Ballastsystem, vanntette dører og luker, hydraulisk trykk, bøying av rør, komprimator, justerbart bord
Nei Nei
Shell Tellus S2 V32 Hydraulikk olje Alle kraner på dekk, HPU ringline, Davit
MOB‐båt, aktiv borestreng kompensator Ja Ja
Shell Tellus S2V 46 Hydraulikk olje Truster system Nei Nei
Shell Tellus S2V 68 Hydraulikk olje Tripleks pumper BOP Nei Nei
Shell Tellus S2V 100 Hydraulikk olje Anker vinsjer Nei Nei
Omala S2G150 Smøreolje Ulike lukkede gear systemer Ja Nei
