TILSYNSRAPPORT Felles nasjonalt tilsyn 2014 – 2017

(1)

Sør-Aurdal kommune

v/ Rådmann Haakon Boie Ludvigsen Tingvollbakkin 15

2930 BAGN

TILSYNSRAPPORT

Felles nasjonalt tilsyn 2014 – 2017

Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen

Skoleeiers forsvarlige system

Sør-Aurdal kommune - Sør-Aurdal ungdomsskole

(2)

Innholdsfortegnelse

Sammendrag ...3

1. Innledning ...4

2. Om tilsynet med Sør-Aurdal kommune – Sør-Aurdal ungdomsskole ...5

2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler ...5

2.2 Tema for tilsynet ...5

2.3 Om gjennomføringen av tilsynet ...5

3. Skolens arbeid med opplæringen i fag ...6

3.1 Rettslige krav ...6

3.2 Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger ...7

3.3 Fylkesmannens konklusjon ...17

4. Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte ...19

5. Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning ...27

6. Vurdering av behov for særskilt språkopplæring ...31

7. System for å vurdere og følge opp at kravene blir etterlevd ...34

8. Frist for retting av brudd på regelverket ...38

9. Skoleeiers frist til å rette ...39

Vedlegg: Dokumentasjonsgrunnlaget ...40

(3)

Sammendrag

Tema

Tema for tilsynet er skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen, herunder opplæringen i fag, underveisvurdering for å øke læringsutbyttet, underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning og vurdering av behov for

særskilt språkopplæring.

Formålet med tilsynet er bedre regelverksetterlevelse på disse områdene slik at elevene får størst mulig utbytte av opplæringen.

Gjennomføring

Varselbrev ble sendt ut 01.09.2017. Egenvurdering og dokumentasjon ble oversendt Fylkesmannen innen fristen 25.09.2017. Det ble gjennomført intervjuer med lærere, elever og rektor på Sør-Aurdal ungdomsskole 26.10.2017. Skoleeier og rektor ble intervjuet 27.10.2017. Etter vurderinger basert på innsendt dokumentasjon og intervjuer, utarbeidet Fylkesmannen foreløpig tilsynsrapport, som ble oversendt 04.12.2017. Rapporten avdekket lovbrudd, og frist for eventuelle innspill ble satt til 10.01.2018. Sluttmøtet ble avholdt 18.12.2017. Sør-Aurdal kommune kom med innspill til foreløpig rapport i brev av 04.01.2018, mottatt 15.01.2018.

Fylkesmannen har vurdert innspillene fra Sør-Aurdal kommune, og har nå utarbeidet endelig tilsynsrapport. Kommunens innspill og Fylkesmannens vurderinger av disse presenteres løpende i rapporten.

Avdekkede brudd på regelverket

Det er avdekket lovbrudd i kap. 3 Skolens arbeid med opplæring i fag, kap. 4 Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte, kap. 6 Vurdering av behov for særskilt språkopplæring og i kap. 7. System for å vurdere og følge opp at kravene er etterlevd.

Status på rapporten og veien videre.

Dette er endelig tilsynsrapport, og det blir varslet pålegg om retting av lovbruddene i rapportens kapittel 8. Sør-Aurdal kommune får frist til 20.09.2018 til å rette

lovbruddene.

(4)

1. Innledning

Fylkesmannen åpnet 01.09.2017 tilsyn med skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen i Sør-Aurdal kommune. Undersøkelsene har vært på skolenivå ved Sør- Aurdal ungdomsskole og på skoleeiernivå.

Felles nasjonalt tilsyn 2014-17 handler om skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og består av tre områder for tilsyn: Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen (som denne rapporten omhandler), forvaltningskompetanse og skolebasert vurdering. Utdanningsdirektoratet har utarbeidet veiledningsmateriell¹ knyttet til tilsynet, og Fylkesmannen har gjennomført informasjons- og veiledningssamlinger.

Det er skoleeier som har det overordnede ansvaret for at kravene i opplæringsloven blir overholdt, jf. opplæringsloven § 13-10 første ledd. Skoleeier er derfor adressat for denne tilsynsrapporten.

I denne tilsynsrapporten er det fastsatt frist for retting av brudd på regelverket som er avdekket under tilsynet. Fristen er 20.09.2018. Dersom brudd på regelverket ikke er rettet innen fristen, vil Fylkesmannen i Oppland vedta pålegg om retting med hjemmel i kommuneloven § 60 d. Et eventuelt pålegg om retting vil ha status som enkeltvedtak og vil kunne påklages, jf. forvaltningsloven kapittel VI.

1 http://www.udir.no/Regelverk/regelverk/tilsyn/

(5)

2. Om tilsynet med Sør-Aurdal kommune – Sør-Aurdal ungdomsskole

2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler

Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler jf. opplæringsloven § 14-1 første ledd, jf.

kommuneloven kap. 10 A. Fylkesmannens tilsyn på opplæringsområdet er lovlighetstilsyn jf. kommuneloven § 60 b. Fylkesmannens tilsyn med offentlige skoler er

myndighetsutøvelse og skjer i samsvar med forvaltningsrettens regler for dette.

I de tilfeller Fylkesmannen konkluderer med at et rettslig krav ikke er oppfylt, betegnes dette som brudd på regelverket, uavhengig av om det er opplæringsloven eller forskrifter fastsatt i medhold av denne, som er brutt.

2.2 Tema for tilsynet

Temaet for tilsynet er rettet mot skolens kjernevirksomhet: skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Det overordnede formålet med tilsynet er å bidra til at alle elever får et godt utbytte av opplæringen.

Hovedpunkter i tilsynet vil være:

 Skolens arbeid med opplæringen i fag

 Underveisvurdering for å øke elevenes læringsutbytte

 Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning

 Vurdering av behov for særskilt språkopplæring

 Skoleeiers system for å vurdere og følge opp at kravene blir etterlevd Tilsynet skal bidra til at skoleeier som ansvarlig sørger for at elevene:

 får kjennskap til og opplæring i målene som gjelder for opplæringen

 får tilbakemeldinger og involveres i eget læringsarbeid for å øke sitt utbytte av opplæringen

 får vurdert kontinuerlig hvilket utbytte de har av opplæringen

 blir fulgt opp og får nødvendig tilrettelegging når utbytte av opplæringen ikke er tilfredsstillende

I tilsynet vurderer vi om elevene får dette på Sør-Aurdal ungdomsskole. Vi vurderer også om skoleeier har et forsvarlig system for å vurdere og følge opp at elevene får slik

opplæring og oppfølging på alle skoleeiers skoler. Vi ser på om skoleeier skaffer seg informasjon om praksis på skolene, vurderer om skolene følger regelverket og setter inn tiltak dersom de ikke følger regelverket. Vi vurderer om skoleeier gjør dette tilstrekkelig og ofte nok til å sikre at skolene følger regelverket.

Manglende etterlevelse av regelverket kan medføre at elevene ikke får realisert sine muligheter eller får lite utbytte av opplæringen.

2.3 Om gjennomføringen av tilsynet

Tilsyn med Sør-Aurdal kommune ble åpnet gjennom brev 01.09.2017. Skoleeier er blitt pålagt å legge frem dokumentasjon for Fylkesmannen med hjemmel i kommuneloven § 60 c.

Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner er basert på skriftlig dokumentasjon og opplysninger fra intervju, se vedlegg.

(6)

3. Skolens arbeid med opplæringen i fag

3.1 Rettslige krav

Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med

opplæringen i fag. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til.

Rektor skal sikre at opplæringens innhold er knyttet til kompetansemål i faget Undervisningspersonalet skal tilrettelegge og gjennomføre opplæringen etter

Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06), jf. opplæringsloven § 2-3 og forskrift til opplæringsloven § 1-1. Det betyr at opplæringen skal ha et innhold som bygger på kompetansemålene i læreplanen og bidrar til at disse blir nådd. Rektor må organisere skolen slik at dette blir ivaretatt, jf. opplæringsloven § 2-3.

Rektor skal sikre at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til mål for opplæring og hva som blir vektlagt i vurdering av elevens kompetanse.

Underveisvurdering skal brukes som et redskap i læreprosessen og bidra til å forbedre opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-11. Eleven skal kjenne til hva som er målene for opplæringen og hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes kompetanse, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-1. Det betyr at elevene må kjenne til kompetansemålene i læreplanene for fagene, og at de er grunnlaget for vurderingen av elevens kompetanse. De skal også kjenne til hva læreren vektlegger når læreren vurderer et arbeid. Fra og med 8. trinn skal elevene kjenne til hva som skal til for å oppnå de ulike karakterene. Rektor må organisere skolen for å sikre at

undervisningspersonalet formidler dette til elevene.

Rektor skal sikre at opplæringen dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet / i faget og de individuelle opplæringsmålene i IOP.

Undervisningspersonalet skal tilrettelegge og gjennomføre opplæringen etter LK06, jf.

opplæringsloven § 2-3 og forskrift til opplæringsloven § 1-1. For de fleste fag i grunnskolen og for noen fag i videregående skole er kompetansemålene satt per hovedtrinn eller etter flere års opplæring. I slike tilfeller må rektor sikre at elevene får opplæring i alle kompetansemålene i faget / på hovedtrinnet gjennom opplæringsløpet.

En elev som får spesialundervisning, kan ha unntak fra kompetansemålene i de ordinære læreplanene, jf. opplæringsloven § 5-5. Gjeldende opplæringsmål for eleven skal fremgå av en individuell opplæringsplan (IOP). Skolen må sikre at elevens opplæring dekker de individuelle opplæringsmålene.

Alle elever som har vedtak om spesialundervisning, skal ha IOP.

Skolen skal utarbeide en individuell opplæringsplan (IOP) for alle elever som får spesialundervisning, jf. opplæringsloven § 5-5. Det må fremgå av IOP-en hvilket tidsintervall den gjelder for.

Innholdet i IOP-en skal samsvare med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen og synliggjøre eventuelle avvik fra LK06.

IOP-en skal vise mål for og innholdet i opplæringen og hvordan opplæringen skal gjennomføres, jf. opplæringsloven § 5-5. Reglene for innhold i opplæringen gjelder så langt de passer for spesialundervisningen. Det kan medføre at målene for opplæringen avviker fra kompetansemålene i læreplanene i LK06.

Før skolen/skoleeier gjør et enkeltvedtak om spesialundervisning, skal PPT utarbeide en sakkyndig vurdering. Den sakkyndige vurderingen skal gi tilrådning om innholdet i

(7)

opplæringen, blant annet realistiske opplæringsmål for eleven og hvilken opplæring som gir eleven et forsvarlig opplæringstilbud. Vedtaket om spesialundervisning skal bygge på den sakkyndige vurderingen, og eventuelle avvik må begrunnes. Vedtaket om

spesialundervisning fastsetter rammene for opplæringen og dermed innholdet i IOP-en.

IOP-en kan først tas i bruk etter at det er fattet enkeltvedtaket om spesialundervisning.

IOP-en må ha egne mål for opplæringen når elevens opplæring avviker fra ordinære læreplaner, og skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte for å sikre at IOP-en er samordnet med den ordinære opplæringens (klassens) planer.

Reglene om innhold i opplæringen (kompetansemålene i læreplanene) gjelder for spesialundervisning så langt de passer, jf. § 5-5 i opplæringsloven. Skolen skal legge vekt på utviklingsmulighetene for eleven og de opplæringsmålene som er realistiske innenfor det samme totale undervisningstimetallet som for andre elever, jf.

opplæringsloven § 5-1. Den individuelle opplæringsplanen skal vise målene for

opplæringen, jf. opplæringsloven § 5-5. Dersom vedtaket om spesialundervisning ikke inneholder avvik fra LK06, eller bare angir færre kompetansemål i et fag enn i den ordinære læreplanen, må dette også komme klart frem i IOP-en. Det må også komme klart frem i hvilke fag eller deler av fag eleven eventuelt skal følge ordinær opplæring (i klassen). Skolen må ha en fremgangsmåte som angir hvordan spesialundervisningen og den ordinære opplæringen skal ses i sammenheng / arbeide sammen i slike tilfeller.

Fremgangsmåten må være kjent og innarbeidet av de som har ansvaret for å utvikle IOP-en og for å gjennomføre opplæringen.

3.2 Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger

Sør-Aurdal ungdomsskole har skoleåret 2017/2018 91 elever og 18 lærere fordelt på ca.

14 årsverk. Skolens utviklingsområde i UiU var lesing. Som en videreføring er nå skolen deltaker i den nasjonale satsningen «Språkløyper». Skolens ledelse er rektor og

teamledere. Teamleder har en liten andel administrasjonstid i sin stilling. Den brukes til å legge timeplan for trinnet, legge plan for oppdekking av fravær og til å lede

trinn/teammøter. Fellestid er lagt til mandager og tirsdag. Fellestid brukes til utviklingsarbeid knyttet til språkløyper, og teamtid brukes til drøftinger rundt

undervisning og opplegg for elevgrupper. Rektor følger teamene jevnlig. Teamledermøter (utvidet administrasjon) har møter ca. én gang per måned.

Timene til kunst- og håndverk og kroppsøving er lagt på alle trinn, musikk på 8. og 10.

trinn, og mat- og helse på 9. trinn.

Rektor skal sikre at opplæringens innhold er knyttet til kompetansemål i faget Sør-Aurdal ungdomsskole (SAUS) utarbeider halvårsplaner i alle fag. Skolen benytter felles mal. Malen inneholder mål fra LK06, tema/delmål, metode og vurdering. Vi får opplyst at kompetansemål blir fordelt på trinn. Halvårsplaner i fagene norsk, matematikk og kroppsøving er sendt ved som dokumentasjon.

Dokumentet Rutiner ved SAUS inneholder rutiner og regler for virksomheten ved skolen.

Under overskriften Administrative rutiner beskrives det som kalles pålagte planer og rapporter. Halvårsplaner er slike planer, og rutinen innebærer frist 15. september for ferdigstillelse.

Rektor oppgir i egenvurderingsskjema (EVS) at halvårsplaner legges på OneNote, som dette skoleåret brukes som arena for informasjonsutveksling. Dette bekreftes av lærerne, som sier at rektor har satt en frist og purrer dersom han ikke finner planer

tilgjengeliggjort på OneNote. Lærere opplyser at det ikke er videre sanksjoner utover

(8)

dette. Rektor har innsyn i og har mulighet til å lese planene i OneNote, men lærerne utrykker derimot usikkerhet om han leser dem og i tilfelle på hvilket detaljnivå. Lærerne uttrykker også usikkerhet knyttet til om rektor sjekker om planene er utformet i henhold til malen og forteller at planarbeidet er basert på tillitt. De opplever liten grad av kontroll på området.

Rutinen for arbeidet med halvårsplaner, ser ut til å være innarbeidet over tid. Men nye ansatte opplever at det kan være utfordrende å finne fram i systemet, og vi får ulike svar på spørsmål om hvordan systemet er utformet og hvordan det fungerer.

Rektor sier i intervju at det er umulig å gi noen garanti på spørsmålet om å sikre at lærere knytter opplæringen til kompetansemålene i faget. Han mener lærere må se det som sitt personlige ansvar at elevene får opplæring etter loven, og at det ikke er et kontrollorgan som kan klare å sikre dette. Rektor peker på at de bruker godkjente læreverk og at sikringen ligger i læreres yrkesstolthet. Når det gjelder bruken av

læreverk, forteller lærere at de går til andre kilder fordi flere av læreverkene de benytter ved skolen er utdaterte. Rektor peker videre på at om lærere ikke tar sitt ansvar, vil det avdekkes gjennom kontrollen i Nasjonale prøver, kartleggingsprøver og avsluttende eksamen.

Sør-Aurdal kommunes innspill til foreløpig tilsynsrapport punkt 1 A 1-4

Sør-Aurdal kommune ved skoleeier beskriver hvordan opplæringsloven med forskrift skal gjøres kjent i personalet ved SAUS. Arbeider er igangsatt i januar 2018, og vil følges opp på en planleggingsdag hver høst. Mal for årsplaner skal gjennomgås slik at det sikres at opplæringen knyttes til kompetansemålene i læreplanene. Det opplyses videre om at planene skal arkiveres i en elektronisk læringsplattform og at det settes en frist for dette.

Rektor skal godkjenne årsplanene ved å gi tilbakemelding per e-post til lærere.

Fylkesmannens vurdering:

Når Fylkesmannen skal vurdere om rektor sikrer at opplæringens innhold er knyttet til kompetansemålene i faget, betyr det en vurdering av systematikken knyttet til både initiering òg oppfølging. Rektor skal se til at lærerne knytter opplæringen til

kompetansemålene i LK06, og skolen og lærerne må velge å avpasse lokale læringsmål og innhold slik at elevene mestrer kompetanse som går fram av kompetansemålene.

Vi har fått opplyst at SAUS benytter felles mal for halvårsplaner. Om malen er utarbeidet av lærere fordi det ble sett på som hensiktsmessig eller om rektor har gitt føringer for dette, knytter det seg usikkerhet til. Fylkesmannen ser av tilsendt dokumentasjon at halvårsplanene inneholder kompetansemål, og rektor har som et ledd i sitt system bestemt at alle halvårsplaner skal publiseres på OneNote. Han ser til at alle lærere gjør dette. Vi får inntrykk av at lokalt arbeid med læreplaner i stor grad er overlatt til lærerne.

Lærerne uttrykker at gjennomføringen av lokalt arbeid med læreplaner er basert på tillitt, og at rektor, utover det å ha satt en publiseringsfrist, ikke har et system som ivaretar sikrebegrepet i dette kontrollspørsmålet. Det blir i stor grad opp til hver lærer å finne sitt system. Fylkesmannen mener at tillitsbasert ledelse er av det gode når systemene er tegnet og retningen er gitt. Fylkesmannens kan ikke se at rektor verken initierer eller følger opp det lokale arbeidet med læreplaner.

Når rektor finner bekreftelser på at læreplanarbeidet og opplæringen på skolen er riktig retning gjennom skolens resultater på nasjonale prøver og eksamensresultat, blir det en for snever tolkning av lov med forskrift. Nasjonale prøver måler ikke kompetanse i fag, men i grunnleggende ferdigheter. Eksamen er sluttvurdering i et utvalg av

kompetansemål og ingen oversikt over oppnådd kompetanse i bredden av faget. Skolens

(9)

ansvar er å følge med på elevenes kompetanse underveis i opplæringen nettopp gjennom en operasjonalisering av kompetansemålene og god underveisvurdering. Når rektor kun lener seg til lærernes erfaring i jobben og den blir en bekreftelse på at de gjør jobben, er det vår vurdering at rektor ikke bygger systemet fullt ut og skaffer seg den oversikten han er pålagt å ha, jf opplæringsloven § 2-3, 4.ledd. Rektor har ansvar for at

opplæringen ved skolen organiseres, planlegges, gjennomføres og vurderes i tråd med læreplanverket, og det betyr at rektor må, i tillegg til å iverksette og tilrettelegge for læreplanarbeid, følge opp læreplanarbeidet ved skolen.

Kommunens innspill på foreløpig tilsynsrapport bringer ikke inn nye elementer som er av betydning for konklusjonen. Fylkesmannen ser at rektors rolle blir beskrevet som en kontrollør og godkjenner av halvårsplaner gjennom å sende e-post til lærere, samt at rektor skal sikre felles forståelse og praksis i tre fellesmøter i januar 2018 og på

planleggingsdag hver høst. Det gis ingen beskrivelse av at rektors rolle i arbeidet med en felles forståelse, faktisk fører til at han kan sikre at lærere knytter opplæringens innhold til kompetansemål og individuelle mål. At rektor skal godkjenne planer er ingen garanti for at elevene får opplæring i alle hovedområdene, i kompetansemålene i faget eller individuelle mål i IOP. Oppfølgingsansvaret betyr i tillegg til å sikre felles forståelse, å følge med på praksis underveis. Det må tilflyte rektor informasjon om praksis og rektor må innhente slik informasjon, justere rutiner underveis og angi videre retning på arbeidet.

Fylkesmannen mener at faktum ikke er endret, og konklusjonen fra foreløpig rapport endres derfor ikke.

Rektor skal sikre at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til mål for opplæring og hva som blir vektlagt i vurdering av elevens kompetanse.

SAUS utarbeider arbeidsplaner med læringsmål for perioder på 1- 4 uker. Læringsmålene er en operasjonalisering av kompetansemålene fra halvårsplanene. I heftet Rutiner, regler m.m ved SAUS gir rektor føringer om at arbeidsplanene skal inneholde læringsmål, hjemmearbeid, prøver m.m. Det opplyses i intervju og i EVS at arbeidsplanene publiseres på OneNote. Dette er en forventning fra rektor. Imidlertid er det ikke kjent om rektor følger opp om planene som er lagt ut, er i en slik form som rutinen beskriver. Rektor skriver i EVS at elever og foresatte også finner mål tydelig markert i læreverkene som skolen bruker.

I EVS skriver rektor at elevene får vite hva lærer vektlegger i vurderingen av

kompetansen i vurderingssamtaler hver termin og i forberedelser til læringsarbeid som skal vurderes. Lærergruppene sier at elevene får vurderingskriterier i det daglige læringsarbeidet og at rektor ikke kontrollerer dette regelmessig. De begrunner svaret med at «systemet er basert på tillit».

Imidlertid kommer det fram i intervju at tema vurdering i blant er drøftingstema på fellestid, for eksempel når resultater fra nasjonale prøver foreligger. Rektor deltar i disse drøftingene. I dokumentasjonen som følger tilsynet finner vi Kompetanseutviklingsplan.

Planen inneholder ulike tema og viser hvem som skal delta og hvem som har ansvar, samt tidsangivelse for gjennomføring. Vurdering er et av temaene og tidsangivelse er hele året. Metoden som skal benyttes er nettverk og alle skal delta i nettverkene. Rektor er ført opp som ansvarlig og som initiativtaker.

Sør-Aurdal kommunes innspill til foreløpig rapport punkt 1 B 1-3

I kommunens innspill beskrives arbeidsplanenes innhold og kravet om at disse skal inneholde både mål og vurderingskriterier, samt at mål for timen skrives på tavla ved

(10)

oppstart av undervisningsøkten. Det pekes på at rektor skal sikre felles forståelse i fellesmøter i januar og på planleggingsdag hver høst.

I likhet med forrige avsnitt, der Fylkesmannen vurderte om rektor sikret at opplæringen var knyttet til kompetansemål fra LK06, vil vi også her vurdere det doble innholdet i selve «sikre»-begrepet. Vi undersøker hvordan rektor organiserer skolen slik at lærerne ivaretar elevenes rett til å kjenne til mål for opplæringen og til å vite hva som blir vektlagt i vurderingen av hans/hennes kompetanse.

Fylkesmannen finner at halvårsplaner og arbeidsplaner er utarbeidet slik skolens rutine tilsier. Det foreligger ingen formkrav i loven knyttet til at halvårsplaner eller

arbeidsplaner skal synliggjøre innhold og vurderingsformer. At det kan være

hensiktsmessig, er en annen sak. Kravet er at elevene har rett til å kjenne til målene, og skolen har en aktivitetsplikt som går utover det å publisere planen på nettet. I EVS svarer både rektor og lærere ja på kontrollspørsmålet om rektor sikrer at lærere ivaretar elevenes rett til å kjenne mål for opplæringen, samtidig som lærerne legger til at de likevel ikke vet om rektor følger opp. Operasjonaliseringen av dette kravet er mangfoldig på skolen, og det er tydelig at praksis varierer internt. Momentet «følge opp» i

sikrebegrepet er ikke like tydelig, og Fylkesmannen kan ikke se at rektor fullt ut har det systemet som kreves for å følge opp at rutinen faktisk blir fulgt.

På spørsmål om rektor sikrer at lærerne ivaretar elevens rett til å kjenne til hva som blir vektlagt i vurderingen av elevens kompetanse svarer rektor ja og lærergruppene nei. At rektor og lærere er uenige, kan være en indikasjon på at skolen ikke har en

innarbeidet felles praksis. Selv om lærergruppene svarer nei, påpeker de at

tema vurdering noen ganger er gjenstand for drøftinger på fellestid. Men de sier ingen ting om hva felles drøftinger har ført til. Slike drøftinger kunne ført til en felles

forståelse av vurderingsforskriften og utfra dette ført til en felles vurderingspraksis på skolen. Vurdering er et gjennomgående tema i kompetanseutviklingsplanen, og metoden som løftes fram er nettverksarbeid. Det går ikke fram av planen hva slags nettverk og hva resultatet av tiltaket skal være. Rektor skriver innledningsvis i

kompetanseutviklingsplanen at «Dette er ei idèliste der vi ikkje vil rekke alt». Videre skriver han at det ikke vil bli mulig å gjennomføre alle tiltak grunnet dårlig økonomi, og at mange tiltak må derfor prioriteres bort. Hva som skal ha prioritet og hva som skal velges bort, kommer ikke fram. Det framstår som tilfeldig og uklart hvordan rektor skal lede utviklingsarbeidet og hvilke områder som skal prioriteres, samt hvilken rolle rektor skal ha i gjennomføringen av kompetanseutviklingsplanen.

Rektor må se til at lærerne har en forståelse for og innsikt i hvordan planene skal se ut og

hvilke rettigheter elevene har til å bli vurdert. I tillegg må de vite hva som skal ligge til grunn for at kravet er oppfylt. Det er rektor som har ansvaret for at lærerne kjenner til vurderingsforskriften § 3-1 som definerer elevenes rett til å vite mål for opplæringa og hva lærer vektlegger i vurderingen av hans og hennes kompetanse.

Vurdering av innspill til foreløpig tilsynsrapport: Fylkesmannen ser at rektors rolle blir beskrevet som at han skal sikre felles forståelse i fellesmøtet/planleggingsdagen. Det gis ingen beskrivelse av hvordan rektor skal gjøre dette og hvordan det faktisk skal føre til at han vet at lærere ivaretar elevenes rett til å kjenne til mål for opplæringa og hva som blir vektlagt i vurderingen av elevens kompetanse. Sikrebegrepet i denne sammenheng betyr både å initiere og følge opp og vi påpekte i foreløpig rapport at oppfølgingsansvaret ikke var i varetatt. Oppfølgingsansvaret betyr i tillegg til å sikre felles forståelse, å følge med på praksis underveis. Det må tilflyte rektor informasjon om praksis og rektor må innhente slik informasjon, justere rutiner underveis og angi videre retning på arbeidet.

(11)

På bakgrunn av dette er det Fylkesmannens vurdering at rektor ikke har et system som fullt ut sikrer elevene denne rettigheten.

Rektor skal sikre at opplæringen dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet / i faget og de individuelle opplæringsmålene i IOP.

Rektor svarer i EVS at «årsplaner og læreverk er ei ytre ramme som tar vare på

kompetansemåla sin plass i undervisningen». I intervju er rektor tydelig på at han ikke kan sikre dette fullt ut, og han legger til at sikring kun skjer ved at lærere gjør det de skal. I intervju svarer lærere at rektor har mulighet til å sjekke halvårsplanene på OneNote, men at det er uklart om han gjør det. Rektor og lærere beskriver rutiner for utarbeiding av IOP og viser til at rektor har tilgang til IOP gjennom IST.

Sør-Aurdal kommunes innspill til foreløpig tilsynsrapport punkt 1 C 1-2

Skoleeier redegjør for hvordan rektor i framtiden skal sikre at opplæringen dekker alle kompetansemål på hovedtrinnet eller i faget og de individuelle opplæringsmålene i IOP ved at han godkjenner planene der målene formuleres. I tillegg skriver skoleeier at enkeltvedtak framover vil fattes for ett år om gangen.

I de foregående avsnittene i kapittel 3.2 har Fylkesmannen vurdert at rektor ikke har et system som ivaretar sikre-begrepet knyttet til om opplæringen er i tråd med lov med forskrift. Kontrollspørsmålene i dette kapittelet har implikasjoner til hverandre. Lovbrudd i kontrollspørsmål 1 vil gi lovbrudd i kontrollspørsmål 3.

Når rektor skal sikre at opplæringen dekker alle kompetansemålene i faget må han, som tidligere beskrevet, ha et system som han følger opp. Initieringen ligger i rutinen for halvårsplaner/IOP og i den innarbeidede arbeidsmåten på skolen. Når rektor uttaler at det ikke fullt ut er mulig sikre dette og samtidig mener det er lærerne som skal ivareta og påse at opplæringen dekker alle kompetansemålene, er dette etter Fylkesmannens vurdering ikke i tråd med bestemmelsene i lov med forskrift.

Vurdering av innspill til foreløpig tilsynsrapport: I foreløpig rapport konkluderte

Fylkesmannen med at rektor ikke sikrer at opplæringen dekker alle kompetansemål på hovedtrinnet / i faget og de individuelle opplæringsmålene i IOP. At rektor skal

godkjenne halvårsplaner, er ingen garanti for at elevene får opplæring i alle

hovedområdene, i kompetansemålene i faget eller individuelle mål i IOP. Vi viser til beskrivelser av sikrebegrepet og hva oppfølgingsarbeidet innebærer under

kontrollområdene over.

Fylkesmannen mener at faktum ikke er endret, og konklusjonen fra foreløpig rapport endres derfor ikke.

Alle elever som har vedtak om spesialundervisning, skal ha IOP.

I både EVS og i intervjuene bekrefter rektor og begge lærergruppene at skolen utarbeider individuelle opplæringsplaner for elever som har vedtak om spesialundervisning, og viser til dokumentasjonen. Skolen har i sine rutiner frist til 15.

september med å utarbeide IOP. Dokumentasjonen viser at denne fristen ikke alltid overholdes, og lærerne forteller at rektor minner dem om fristen hvis den ikke blir overholdt. Lærerne sier under intervju at de bruker mye tid på utforming av IOP, og den blir utarbeidet i et samarbeid mellom (fag)lærer og spes.ped.lærer. Rektor skriver i EVS at skolen oppretter IOP hvert år for alle elever som har enkeltvedtak om spesial-

undervisning. Fylkesmannen har fått tilsendt dokumentasjon i fire saker. I disse sakene

(12)

gjelder vedtakene for alle tre årene på ungdomstrinnet. Fylkesmannen har derfor bedt om å få tilsendt IOP for de årene elevene har hatt vedtak.

I en av sakene er sakkyndig vurdering utarbeidet i mai 2015, mens eleven ennå var elev ved barneskolen. Enkeltvedtaket er datert 2. oktober, og IOP for åttende trinn er datert i 19. november. IOP er i flere fag likelydende eller tilnærmet likelydende fra år til år, med noen få justeringer på mål og tiltak. Denne IOP-en har annen inndeling i årsplaner enn det enkeltvedtaket angir, ved at fag slås sammen og utgjør samlet årsplan. Målene eller tiltakene har ingen tydelig korrespondanse til læreplanen i fagene eller til overordnet del av LK006. I intervju sier en av lærerne at det er tilfeller der det lages IOP også i fag der PPT ikke tilrår spesialundervisning, men at læreren velger å se hele skolehverdagen for eleven og ikke alltid deler opp i fagene.

I alle sakene der Fylkesmannen har mottatt dokumentasjon, viser at skolen utarbeider IOP. I en av sakene reiser Fylkesmannen imidlertid tvil om dokumentet kan sies å være en IOP slik loven krever. Rektor forteller at skolen utarbeider IOP hvert år, men

dokumentasjonen i den aktuelle saken viser at flere av årsplanene i fagene er for det meste kopier fra det ene året til det andre, slik at innholdet i IOP er tilnærmet

likelydende fra år til år. IOP skal være et arbeidsverktøy for lærere for å sikre at opplæring gir eleven et forsvarlig utbytte.

Når skolen finner det hensiktsmessig å gjøre endringer i IOP, eller opprettholde de samme målene for eleven over en treårsperiode, må det synliggjøres hvilke vurderinger disse forholdene bygger på. Når årsplaner i fag eller områder slås sammen og gjelder for flere fag samtidig, og det ikke formuleres nye målbare mål og faglig forankrede tiltak som er egnet til å nå målene, kan ikke dokumentet sies å være tilfredsstillende ut i fra de krav som stilles. Dette tilsynet er et regelverkstilsyn, der Fylkesmannen kontrollerer om skolen opprettholder en minstestandard slik den fremgår av loven for å kunne bekrefte at praksis er i tråd med regelverket. Fylkesmannen ser at det er kvalitetsmessige forskjeller på de IOP-ene som er vedlagt i dokumentasjonen, men når minstestandarden ikke nås i all dokumentasjonen, må konklusjonen være at skolen ikke utformer IOP-er for alle elever som har vedtak om spesialundervisning.

I Sør-Aurdal kommunes innspill til foreløpig tilsynsrapport punkt 2 A 1) redegjør kommunen for at de i samarbeid med Statped og PPT-Valdres «[…] vil arbeide med hvordan utarbeide konkrete og målbare mål for den enkelte elev. Det vil også i det videre arbeidet vektlegges viktige mål som ikke er direkte målbare, eksempelvis sosiale

utviklingsmål. Veilederen om spesialundervisning er tidligere gjennomgått og delt ut til alle lærere, men tilsynet viser at det er behov for en ny gjennomgang. Dette settes opp på planleggingsdag til høsten. Kommunen mener at det pr i dag utarbeides IOP for alle elever ved SAUS som har enkeltvedtak om spesialundervisning, men vi ser at vi sammen må arbeide med innholdet i planene». Opplæringsloven § 5-5 har også vært tema på fellesmøter i januar 2018.

Fylkesmannen mener at det er positivt at kommunen har satt fokus på regelverket, og at det framover vil bli arbeidet med innholdet i og utformingen av opplæringstilbudet til elever med vedtak om spesialundervisning. Vi finner imidlertid ikke at faktum her er endret, eller at kommunen har sannsynliggjort ny praksis. Vår konklusjon opprettholdes.

(13)

Innholdet i IOP-en skal samsvare med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen og synliggjøre eventuelle avvik fra LK06.

De fire sakene som er med i tilsynet, (heretter kalt sak 1, sak 2, sak 3 og sak 4) inneholder sakkyndige vurderinger med tilrådinger for hele perioden eleven går på Sør- Aurdal ungdomsskole. Rektors vedtak følger samme mal, og gjelder for tre år om gangen. Lærergruppene skriver i EVS at enkeltvedtak utformes i tråd med sakkyndig vurdering, og at IOP er utformet med utgangspunkt i disse dokumentene. Rektor skriver at dokumentasjonen vil vise at det er samsvar. Under intervju svarer den ene

lærergruppa at de, spesielt på 8. trinn, tar utgangspunkt i enkeltvedtaket og sakkyndig vurdering når IOP skal skrives. Lærerne opplever at det er lettere å skrive IOP etter hvert som man blir kjent med eleven. Et enkeltvedtak om spesialundervisning fattes for tre år, det vil si hele ungdomstrinnet. Lærerne forteller også at de tar utgangspunkt i eleven slik de etter hvert kjenner ham eller henne når de utformer IOP, og at de kanskje endrer noe på organiseringen av undervisningen etter som tiden går. På et oppfølgingsspørsmål om hvordan de har tilegnet seg kompetanse om regelverket i Opplæringslovens kap. 5, svarer den ene lærergruppa at skolen ikke har brukt tid på innføring i regelverk. De bekrefter også at de ikke kjenner så godt til veilederen for spesialundervisning som er utarbeidet av Utdanningsdirektoratet. Den andre lærergruppa svarer at de er ganske sikre på at de gjør det som er formelt riktig, og at rektor ofte tar opp regelverk i fellestid.

Kommunens Enkeltvedtak om spesialundervisning er et standardisert dokument som består av tre deler. Del en inneholder blant annet et skjema fordeling av årstimer i fag.

Del to inneholder elevens personalia og «generelle opplysninger». Del tre,

«Saksopplysninger», utdyper selve vedtaket noe og er delt i fem rubrikker: 1. Sakkunnig vurdering – rettar, 2. Fordeling av fag/utviklingsområde i forhold til plan-nivå, 3.

Organisering a) tidsbruk, b) gjennomføring, 4. Evaluering og 5. Merknader/utfyllende opplysninger. I tillegg opplyses det om klagerett. I noen av rubrikkene kan det fylles ut med tekst, andre steder brukes lukkede alternativer med avkryssing. I omtale av behov, mål for opplæringen, organisering og hvor stort omfang den skal ha, viser rektor i enkeltvedtakene til sakkyndig vurdering. Sakkyndig vurdering omfattes ikke av tilsynet, men når enkeltvedtaket inkluderer sakkyndig vurdering i så stor grad som i de sakene vi er forelagt, må sakkyndig vurdering leses for å undersøke om IOP samsvarer med enkeltvedtaket. Individuell opplæringsplan består av en fellesdel og en fagspesifikk del kalt «årsplan». Her oppgis uketimer (og ikke årstimer som i enkeltvedtaket.). I parentes står det at «i øvrige fag får eleven ordinær opplæring etter Opplæringslova § 2-1».

Sak 1 gjelder et omfattende behov for SU. Det står ikke eksplisitt i tilrådingen fra PPT at målene for spesialundervisningen skal avvike fra kompetansemålene i læreplanene i fag.

Sakkyndig vurdering har i utgreiingsdelen et avsnitt som omtaler hvilke opplæringsmål som kan være realistiske. Under overskriften «Innhold, arbeidsmåter og organisering»

omtales fagene norsk, matematikk og engelsk. Samtidig tilrår PPT at IOP «bør dekke alle fag», og at eleven bare skal ha karakter i ett fag. Sakkyndig vurdering viser en slik fordeling av årstimer til spesialundervisning: norsk 152 årstimer, matematikk 152 årstimer, engelsk 76 årstimer, naturfag 76 årstimer, SU i RLE og samfunnsfag i

fellesskap 114 årstimer. I tillegg kommer tilråding om 38 årstimer spesialundervisning med pedagog «i alle teorifag» (ikke presisert hvilke fag dette er), der eleven skal motta spesialundervisning av pedagog til arbeid med forforståelse og oversikt. Dette utgjør en total ramme på 608 årstimer spesialundervisning med pedagog. «De resterende 247 årstimer bør være med assistent.». Sakkyndig tilråding sier ingenting om hvordan timene med assistent skal fordeles på fag, men Fylkesmannen leser utredningen slik at dette gjelder fagene kunst og håndverk, musikk, mat og helse, kroppsøving og valgfag.

Ettersom tilrådingen gjelder for tre skoleår, leser Fylkesmannen den slik at eleven skal ha det samme årstimetallet med spesialundervisning hvert år. Totalt 855 årstimer, som

(14)

avviker fra gjennomsnittlig årstimetall for hele ungdomstrinnet i fag- og timefordelingen² (874 årstimer). Tilråding av årstimer i fag er også i utakt med Udir-1-2017, ettersom noen av fagene gis for mange årstimer over tre år, mens andre fag får for få årstimer.

IOP i sak 1 inneholder årsplaner i fagene norsk, matematikk, engelsk, «andre teorifag»

(vår utheving) samt årsplan for fag/områdene «KHV, gymnastikk, musikk og valgfaget fysisk aktivitet og helse». Det finnes i tillegg årsplaner for områdene «sosial kompetanse og kommunikasjon» og «selvstendighet ADL». Årsplan for «andre teorifag» presiserer ikke hvilke fag/områder denne dekker, men i teksten kan vi lese at «eleven skal være med i klassen i samfunnsfag, KRLE og noe naturfag […]. På 8. trinn ble eleven tildelt 11 uketimer spesialundervisning med pedagog og 7 uketimer med assistent. IOP for 9. trinn viser årsplaner i samme fag og områder som året før. Innholdet i planene er tilnærmet identiske. Unntaket er at antall timer med pedagog er hevet til 17, mens antallet assistenttimer er redusert til 3 uketimer. IOP for 10. trinn er med få unntak lik de to foregående skoleårene. Også her er det endring i antall uketimer til spesialundervisning.

I sakkyndig vurdering står det at «omfanget av tilretteleggingen vil variere, skolen må derfor, i samarbeid med foreldrene, jevnlig vurdere behovet». I et par av fagene kan det spores at vurderinger som kommer fram i årsrapporten har hatt innvirkning på

formulering av tiltak. Samtidig har skolen i årsplanen for «andre teorifag» slått sammen

«Samfunnsfag, KRLE og naturfag» og «KHV, musikk, mat og helse og valgfaget fysisk aktivitet og helse». Innholdsmessig er den «nye» årsplanen identisk med årsrapport for skoleåret 2016/2017 for området «Samfunnsfag, KRLE og naturfag».

I sak 2, som også har samme struktur med sakkyndig vurdering og enkeltvedtak gjeldende for tre år, ser vi at eleven i IOP for 10. trinn har deler av opplæringen sin flyttet til en alternativ opplæringsarena på motorgruppe en dag pr. uke. Dette tiltaket står nevnt i årsrapport for 9. trinn. Verken sakkyndig vurdering eller enkeltvedtak om spesialundervisning forankrer dette tiltaket. Rektor sier i intervju at skolen har en motorgruppe, og at han er klar over at det ikke er lovlig.

Et enkeltvedtak gir de absolutte rammene for IOP. Fordi kravet om samsvar mellom IOP og EV står så sterkt, er det ikke anledning til å gjøre vesentlige endringer i form av å innskrenke eller utvide rammene som enkeltvedtaket skal sette. I sak 1 står det i vedtaket at eleven blant annet skal ha 38 årstimer spesialundervisning med pedagog i alle teorifag. I sakkyndig vurdering tilrås dette for å arbeide med forforståelse og oversikt. I IOP har dette blitt en samlet årsplan for «andre fag», som her er praktisk- estetiske fag (inkl. KRØ og valgfag). De som utformer IOP har ikke anledning til å gjøre slike endringer. Et annet eksempel på at lærerne/skolen tar inn nye momenter, er sak 2 hvor IOP beskriver at en elev er plassert på alternativ opplæringsarena på motorgruppe 1 dag pr. uke. Det må være formulert og hjemlet i et enkeltvedtak dersom et så

gjennomgripende tiltak som å ta eleven ut av undervisningen en dag pr. uke, innføres.

Omfattende endringer krever at saken sendes tilbake til rektor, og eventuelt til ny sakkyndig vurdering av PPT. Her overlates det til lærerne å foreta vurderinger og gjøre endringer i IOP, selv om endringene er store og gjennomgripende.

Dersom det går frem av enkeltvedtaket at eleven skal ha avvik fra Læreplanverket for Kunnskapsløftet, skal dette fastsettes i IOP. Og motsatt: når enkeltvedtaket ikke fastsetter avvik fra LK06, kan ikke dette gjøres i IOP. Den enkelte skole står fritt til å utforme IOP slik de finner hensiktsmessig, og det er ingen krav til at det lages et

dokument som synliggjør innhold, organisering, mål og tiltak i alle enkeltfag. Men det er et krav om at IOP må inneholde mål for opplæringen, beskrive innholdet i opplæringen

2 Udir-1-2017 https://www.udir.no/regelverk-og-tilsyn/finn-regelverk/etter-tema/Innhold-i-opplaringen/udir- 01-2017/ [Lastet 16.11.2017]

(15)

og hvordan opplæringen ellers skal drives, i samsvar med de rammer som går fram av enkeltvedtaket. Når vedtaket er knapt formulert, innlemmer hele sakkyndig vurdering og sier lite om mål og innhold må lærerne gå til sakkyndig vurdering for å finne de rammer som spesialundervisningen skal utformes innenfor. Etter Fylkesmannens oppfatning blir dette komplisert, fordi sakkyndig vurdering ikke alltid er like tydelig på å angi hvilke rammer opplæringen skal ha. Dette gjør det krevende for lærere å utvikle IOP, som skal være arbeidsverktøy slik at opplæringen er forsvarlig og til det beste for eleven, med mål som er realistiske og oppnåelige for eleven, samtidig som de gir eleven nok utfordringer.

Som redegjørelsen viser, finner Fylkesmannen at det ikke alltid er samsvar mellom enkeltvedtaket og IOP.

I Sør-Aurdal kommunes innspill til foreløpig tilsynsrapport punkt 2 B 1) fastslår

kommunen at enkeltvedtak skal skrives for hvert år. Videre vil dette bli et punkt som vil inngå i samarbeidet med Statped og PPT-Valdres.

Fylkesmannen tar denne orienteringen til etterretning. Innspillet endrer ikke faktum knyttet til dette korreksjonspunktet, og Fylkesmannen opprettholder sin konklusjon.

IOP-en må ha egne mål for opplæringen når elevens opplæring avviker fra ordinære læreplaner, og skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte for å sikre at IOP-en er samordnet med den ordinære opplæringens (klassens) planer.

I de IOP-ene som fylkesmannen har fått tilgang til i dette tilsynet, står det formulert mål for opplæringen i fag der elever har vedtak om spesialundervisning. Som redegjort for over, er det ulikt hvor tydelig det går fram av enkeltvedtakene om elevene skal ha avvik fra kompetansemål i fag. Den ene lærergruppa hevder at det sjelden er avvik fra LK06.

Mal for enkeltvedtaket har en rubrikk der det står at «Eleven skal følge klassen/gruppas mål innen fagene/innen utviklingsområdene:».

I vedtaket i sak 3 skriver rektor inn som kommentar her: «alle [fag], unntatt engelsk og norsk» (vår utheving). Sakkyndig vurdering nevner ikke LK06 og læreplaner i fag, og sier lite eller ingenting eksplisitt om avvik fra kompetansemål. PPT tilrår en tilrettelegging utover det ordinære, slik at eleven kan få tilpasning for å avhjelpe vansker knyttet til sine spesifikke vansker. Etter PPTs tilråding kan «Realistisk opplæringsmål […] være» at eleven skal «mestre det mest grunnleggende i engelsk muntlig og skriftlig for å kunne oppnå karakteren 2 i faget ved utgangen av ungdomsskolen». Andre mål er «å bli sikker i bruk av lydbøker for å lære seg fagstoff, «å bli sikker i bruk av PC og retteprogram for dyslektikere til skriftlig arbeid i både engelsk og norsk» «å øke lesefarten av enkle norske tekster opp mot et mer funksjonelt nivå». At et mål kan være at eleven skal oppnå en karakter i faget kan implisitt fortelle lærere at eleven skal arbeide etter læreplanens kompetansemål. I IOP står det at den gjelder for fagene engelsk og norsk. I tillegg står frasen fra malen i parentes «(I øvrige fag får eleven ordinær opplæring etter

Opplæringslova § 2-1)». I begge fag omtales elevens nivå knyttet til karakter.

Slik Fylkesmannen leser IOP-ene, uttrykker de lite om en samordning med den ordinære opplæringen. Den ene lærergruppa forteller i intervjuet at ettersom de er organisert på trinn, kan det være de samme lærerne som har både ordinære timer og timer med spesialundervisning. Skolen har et tolærersystem som utnyttes for å kunne gi

spesialundervisning, og de har ressurser innbakt i stillingen til spesialundervisning. Mye av lærernes fellestid på trinn går med til å drøfte spesialundervisningen for egne elever med vedtak. Lærerne forteller at rektor er interessert og ofte deltar i slike drøftinger og samtaler. Skolen har trinnmøter fast en gang pr. uke, og det er lett å justere planer på trinnet når elevene har behov for det. En lærer har ofte flere roller; kan være faglærer, kontaktlærer, trinnleder og har spesialundervisning – også for elever på det trinnet han eller hun underviser. Spesialundervisningen skjer da på et annet tidspunkt enn ordinær

(16)

opplæring i faget. Eleven kan tas ta ut av klassen i begge fagene som berøres, men lærerne sier at skolen prøver å unngå slik praksis.

I sak 1, som vi har gjennomgått tidligere, har vi pekt på at skolen i IOP slår sammen flere fag i en årsplan. De langsiktige opplæringsmålene i den samlede årsplanen er formulert slik: «Lære de 2-3 viktigste punktene fra ulike temaer i fagene KRLE, naturfag og samfunnsfag. 2. Utvide ordforråd og begreper. 3. Følge klassens opplegg, med støtte fra en voksen i fag som KHV, gym og musikk». Under rubrikken «Læringsmål/delmål for skoleåret» formuleres tre nye punkter der det ene er: Lære enkle begreper som er relevante og som NN kan ha nytte og glede av når det gjelder natur, dyreliv, samfunn og KRLE-temaer». Dette og de to andre læringsmålene er identiske med forrige skoleår.

Å utforme mål for opplæringen, når disse skal avvike fra LK06, krever tett samarbeid med læreren i ordinær opplæring. Vilkåret om samarbeid tar skolen etter Fylkesmannens vurdering godt vare på. Lærerne beskriver hvordan de jobber tett sammen på teamet og at alle involverer seg i samtaler og drøftinger rundt både ordinær og særskilt tilrettelagt opplæring. De forteller om en praksis som framstår som elevnær og med god kontakt med hjemmene. Målene man kommer fram til må så langt det lar seg gjøre være knyttet til faglig eller sosial kompetanse med utgangspunkt i læreplanene, både i den generelle delen og i formålet med faget, i beskrivelsen av de grunnleggende ferdighetene og i hovedområdene.

Mål i IOP kan settes for ulike perioder. Veilederen understreker at det må være samsvar i varigheten mellom enkeltvedtaket og IOP. Som tidligere beskrevet er både EV og SV utformet for tre skoleår. IOP-ene utarbeides for ett skoleår om gangen. Flere av

årsplanene er imidlertid helt eller nesten likelydende med fjorårets IOP. Slik sett kan det sies å være samsvar med vedtaket når det gjelder periode. Selv om IOP gjelder for ett skoleår, er mange av målene like fra år til år. Når skolen velger å opprettholde

likelydende mål over perioder på flere år, må dette forankres i faglige vurderinger. Disse kommer ikke tydelig fram i dokumentasjonen. Det er for eksempel vanskelig å se at en elev, med de utfordringer som er beskrevet i sakkyndig vurdering, ikke vil gjennomgå en utvikling som fordrer at det kan være en synlig progresjon i faglige og sosiale mål

gjennom de tre årene på ungdomstrinnet. På den annen side, når det gjøres endringer, er det også vanskelig å spore de vurderingene som gjøres, og hvordan vurderingene handler om elevens læringsutbytte. Målene må være målbare og vise den kompetansen eleven skal opparbeide seg i de aktuelle fagene eller for opplæringsområdet, og over tid må målene gjenspeile en progresjon i opplæringen. Det er krevende for Fylkesmannen å lese ut av enkeltvedtaket og gjennom sakkyndig vurdering hvilket tilbud om

spesialundervisning eleven skal få. Vi stiller utfra dette spørsmål om eleven og foreldrene har den samme opplevelsen av dokumentene, og om skolen ivaretar deres rettsikkerhet knyttet til det tilbudet som Sør-Aurdal ungdomsskole organiserer og tilbyr.

Veilederen for spesialundervisning sier i punkt 8.3 at «Innholdet må samsvare med enkeltvedtakets vurdering av elevens behov, evner og forutsetninger, beskrivelse av opplæringsmål, omfang, avvik fra læreplanverket eller opplæringsloven for øvrig». Når enkeltvedtaket har åpenbare mangler knyttet til disse kravene, og ser ut til å avvike fra tilrådingen til sakkyndig instans uten å synliggjøre dette, er det en krevende oppgave å utforme IOP-er som er innenfor regelverket.

Praksis knyttet til saksbehandlingen både hos PPT og rektor, danner grunnlaget for en situasjon der det oppstår følgefeil. Det er gjennom dokumentasjonen vanskelig å se at skolen og PPT har en avklart og felles forståelse av særskilt tilrettelagt opplæring, og hvilke implikasjoner slik tilrettelegging vil måtte ha for de faglige målene eleven skal arbeide mot. Selv om sakkyndig vurdering mangler en presis forankring til LK06, skal

(17)

enkeltvedtaket uansett avklare dette. Enkeltvedtaket skal tydeliggjøre retningen, innholdet og rammene som elevenes opplæring skal ha. Når enkeltvedtaket mangler denne avklaringen, er det svært vanskelig for lærere å utforme IOP i tråd med

regelverket. Vi ser at skolen i noen av sakene «treffer» når det gjelder samsvar, i andre ikke. Som tidligere vist har rektor overlatt mye av ansvaret til lærerne når det gjelder å sikre forankring av opplæringens innhold til LK06. Rektor er fullt klar over og gir sin støtte til en praksis som ligger utenfor de forventninger og krav som loven uttrykker.

Etter Fylkesmannens oppfatning går dette på bekostning av faglig forankring og elevens rettsikkerhet.

For at skolen skal ivareta en elev med vedtak om spesialundervisning sitt behov for å være inkludert i det sosiale og faglige miljøet i klassen, er det viktig at skolen har gode rutiner for å samordne IOP med de ordinære planene. Lærerne understreker at de tar dette kravet på største alvor, og gjør sitt til at elever skal få en særskilt tilrettelegging som er samordnet med den ordinære opplæringen. Samordning med ordinære planer er likevel bare i liten grad synlig i IOP. Det står at eleven får opplæring sammen med klassen, men det er ikke tydelig hvordan samordningen er utover den fysiske tilstedeværelsen i samme klasserom.

Fylkesmannen vil understreke at vi ikke har undersøkt den konkrete opplæringen som blir gitt, og uttaler oss ikke om kvaliteten på den. Vi har kun gjort undersøkelser knyttet til praksis rundt saksbehandling av enkeltvedtak om spesialundervisning. Når IOP for fag slås sammen og har målformuleringer som er knappe og lite faglig forankret, er det Fylkesmannens vurdering at den særskilte tilretteleggingen i tilstrekkelig grad ikke samordnes med de ordinære planene.

I innspill til foreløpig tilsynsrapport skriver kommunen i punkt 2 C 1) at forholdet som tas opp i kontrollspørsmålet knyttet til at IOP-en skal ha egne mål for opplæringen når elevens opplæring skal avvike fra ordinær læreplan, også vil inngå som en del av samarbeidet med Statped og PPT Valdres. Fylkesmannen tar denne orienteringen til etterretning.

Når det gjelder kravet om at skolen skal ha en innarbeidet framgangsmåte som sikrer at IOP-en er samordnet med den ordinære opplæringen (klassens) planer, skriver

kommunen dette (2 D 1): «Rutinen skal være at IOP tas opp med faglærere på teammøtet slik at IOP samordnes med klassens planer der dette er hensiktsmessig; i tråd med sakkyndig vurdering og enkeltvedtaket. Dette punktet skal inn i årshjulet for SAUS. Det skal i IOP beskrives hvilke tema som skal samordnes med klassens ordinære plan. Teamene har rutiner for å diskutere ytterligere samordninger i løpet av skoleåret.

Slike samordninger referatføres».

Sør-Aurdal kommune beskriver hvordan en framtidig rutine skal sikre samordning også tematisk, som et tillegg til den fysiske samordningen Fylkesmannen har omtalt over. For at Fylkesmannen skal kunne konkludere med at en ny framgangsmåte fører til ny

praksis, må kommunen i tillegg til å beskrive innholdet, også vise hvordan og når praksis skal implementeres. Kommunen skriver at rutinen skal inn som et punkt i årshjulet for SAUS. Årshjulet ligger ved som vedlegg, men omtaler ikke denne rutinen. Det ligger heller ikke ved referater fra teammøter. Selv om faktum i saken er noe endret, er implementering av ny praksis ikke sannsynliggjort. Dette korreksjonspunktet kan ikke lukkes før ny praksis vises i nye IOP-er. Fylkesmannen opprettholder sin konklusjon.

3.3 Fylkesmannens konklusjon

(18)

 Rektor sikrer ikke at opplæringens innhold er knyttet til kompetansemål i faget.

 Rektor sikrer ikke at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til mål for opplæring og hva som blir vektlagt i vurdering av elevens kompetanse.

 Rektor sikrer ikke at opplæringen dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet / i faget og de individuelle opplæringsmålene i IOP.

 Alle elever som har vedtak om spesialundervisning, får ikke IOP.

 IOP samsvarer ikke med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen.

 IOP har ikke egne mål for opplæringen når elevens mål for opplæringen skal avvike fra ordinære læreplaner.

 Sør-Aurdal ungdomsskole har ikke en innarbeidet framgangsmåte som sikrer at IOP er samordnet med den ordinære klassens planer.

(19)

4. Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte

4.1 Rettslige krav

Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte av opplæringen. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og/eller i forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til.

Elevene skal få veiledning i hvilke kompetansemål fra LK06 eller mål i IOP-en som opplæringen er knyttet til.

Elevene skal gjøres kjent med målene for opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-1. Dette gjelder for alle årstrinn og gjelder også for elever med individuelle mål i en IOP. Elevene skal gjøres i stand til å forstå hva de skal lære, og hva som er formålet med opplæringen. Lærerne gjennomfører opplæringen og må kommunisere dette til elevene.

Elevene skal få veiledning i hva det legges vekt på i vurderingen i faget.

Eleven skal kjenne til hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes

kompetanse, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-1. Det betyr at elevene skal kjenne til hva som kjennetegner ulik grad av kompetanse, og hva det legges vekt på i vurderingen av en prestasjon. Kravet til at det skal være kjent for eleven, innebærer at det ikke holder at informasjonen ligger på Internett eller kan fås ved å spørre læreren. Lærerne må kommunisere grunnlaget for vurderingen til elevene.

Elevene skal få tilbakemeldinger på hva de mestrer, og veiledning i hva de må gjøre for å øke sin kompetanse.

Vurderingen underveis i opplæringen skal gi god tilbakemelding og rettledning til eleven og være et redskap i læreprosessen, jf. forskrift til opplæringsloven §§ 3-2 og 3-11.

Underveisvurdering skal bidra til at eleven øker sin kompetanse i fag, jf. forskriften § 3- 11. Underveisvurderingen skal gis løpende og systematisk, den kan både være skriftlig og muntlig, skal inneholde begrunnet informasjon om kompetansen til eleven og skal gis med sikte på faglig utvikling.

Elevene skal involveres i vurderingen av eget læringsarbeid.

Elevene skal delta aktivt i vurderingen av eget arbeid, egen kompetanse og egen faglig utvikling, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-12. Lærerne må sørge for at elevene involveres i dette. Elevens egenvurdering skal være en del av underveisvurderingen.

Elevene skal fra og med 8. årstrinn få halvårsvurdering midt i opplæringsperioden i alle fag og på slutten av opplæringsåret i fag som ikke er avsluttet. Skolen må ha en

innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at lærerne i halvårsvurderingen gir informasjon om elevenes kompetanse i fagene og veiledning om hvordan elevene kan øke

kompetansen sin.

Halvårsvurdering i fag er en del av underveisvurderingen og skal uttrykke elevens kompetanse knyttet til kompetansemålene i læreplanverket, jf. forskrift til

opplæringsloven § 3-13. Halvårsvurdering skal også gi veiledning i hvordan eleven kan øke kompetansen sin i faget.

Halvårsvurdering uten karakter skal elevene få gjennom hele grunnopplæringen. Dette gjelder alle elever uavhengig av vedtak og type opplæring. Vurderingen kan være både skriftlig og muntlig.

(20)

Fra og med 8. årstrinn skal halvårsvurdering både med og uten karakter gjennomføres midt i opplæringsperioden og på slutten av opplæringsåret dersom faget ikke blir avsluttet. Halvårsvurderingen med og uten karakter gjenspeiler da den samme kompetansen.

Skolen må gjennomføre halvårsvurderinger på riktig tidspunkt og ha en innarbeidet fremgangsmåte for at innhold er i samsvar med forskriften.

Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at årsrapporten inneholder en vurdering av elevens utvikling ut fra målene i IOP-en.

For elever med spesialundervisning skal skolen, i tillegg til halvårsvurdering med og uten karakter, en gang i året utarbeide en skriftlig rapport. Rapporten skal blant annet gi vurdering av elevens utvikling i forhold til målene i IOP, jf. opplæringsloven § 5-5.

Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at årsrapporter gis på riktige tidspunkt og har et innhold i samsvar med forskriften.

4.2 Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger

Sør-Aurdal kommunes innspill til foreløpig rapport punkt 3A-E omhandler

korreksjonspunkter til forskrift til opplæringsloven §§ 3-11 og 3-12. Fylkesmannen vurderer disse samlet på side 23.

Elevene skal få veiledning i hvilke kompetansemål fra LK06 eller mål i IOP-en som opplæringen er knyttet til.

I EVS skriver rektor at det er vanlig praksis at mål for undervisningen går fram av [halv]årsplaner og periodeplaner. Videre skriver han at det er vanlig at mål blir vist på tavla når timen starter. Lærerne på sin side svarer at målene står på arbeidsplanen og at disse til vanlig kommuniseres til elevene i timen. De viser til at målene fra

[halv]årsplanen brytes ned på arbeidsplanen og at elevene har tilgang til planene i

OneNote. Lærerne skriver videre at IOP-elever blir gitt en forenklet forklaring om hva det skal jobbes med.

I intervju forteller lærerne at målark benyttes i stor grad og at disse viser progresjon i utforming fra 8.trinn med utledede og omformulerte læringsmål til 10.trinn med kompetansemålene fra LK06 i sin opprinnelige form. Vi er forelagt flere eksempler på målark i fagene som omfattes av tilsynet.

I intervju med elevene sier de at de i stor grad blir gjort kjent med målene for

opplæringen gjennom skriftlige arbeidsplaner og lærebøker, men elevene sier også at ikke alle fagene gjennomgås muntlig. Videre sier elevene at målene som ikke

gjennomgås, står i læreboka. Det var ulik oppfatning blant elevene om kjente til at [halv]årsplaner i fagene. På spørsmål om det alltid er klart hva de skal lære, svarer de nei og legger til at da blir lærer spurt. Elevene er delte i sine oppfatninger om

[halv]årsplanene er å finne på OneNote. De viser til at målark brukes til å sjekke ut forforståelse i et emne og etter endt periode gjennomgås på nytt med mål om å anskueliggjøre hva som er lært.

Når Fylkesmannen skal vurdere om elevene får veiledning i hvilke kompetansemål fra LK06 eller mål i IOP-en som opplæringen er knyttet til, må vi se på hvordan elevene blir gjort kjent med målene for opplæringen.

(21)

Skolen bruker halvårsplaner med kompetansemål fra LK06. De bruker målark og formulerer mål på arbeidsplanene. Når elevene svarer at de får veiledning i mål for opplæringen, viser de til mål på arbeidsplanen. Elevene var i liten grad klar over at disse målene skal ha en direkte forbindelse til LK06. Fylkesmannen ser at lærerne har ulike måter å formidle kompetansemålene til elevene på, og elevene tilkjennegir denne variasjonen. Fylkesmannen opplever en vag lærerstemme på spørsmålet om hvordan målene blir kommunisert til elevene og hvordan de sikrer seg at elevene har forstått det de skal lære. Aktivitetsplikten som ligger i dette kontrollspørsmålet betyr at lærer skal informere og veilede elevene i hva som er innholdet i og hensikten med

kompetansemålene slik at elevene forstår hva de skal lære. Det er ikke tilstrekkelig at lærer henviser til mål i læreboka.

Den praksisen som SAUS har, virker til å være avhengig av den enkelte lærer og hvilket system han eller hun har, hvorvidt elevene får den veiledningen de har krav på. Lærerne forteller i intervju at arbeidet med læreplaner og kompetansemål ikke har fått nok plass på fellestid på grunn av ulike satsingsområder. Det kan for Fylkesmannen virke som det mangler en prosess knyttet til det lokale arbeidet med læreplanene og som kan lede til en felles forståelse og ny praksis på skolen. Lærerne peker på at det er lenge siden de arbeidet med læreplaner og underveisvurderingsbegrepet, og mener skolen ikke har en felles forståelse og praksis for dette. Det blir den enkelte lærers system som gjelder, og elevene møter ulike måter og ulike praksiser. Fylkesmannen ser en direkte sammenheng med konklusjonen i kapittel 3 der vi konkluderte med at rektor ikke har et system der han sikrer at lærerne ivaretar elevens rett til å kjenne til mål for opplæringen. Når rektor ikke har et system, vil det utvikle seg ulike praksiser på skolen.

Elevene skal få veiledning i hva det legges vekt på i vurderingen i faget.

På kontrollspørsmålet om elevene får veiledning i hva det legges vekt på i vurderingen i fag, svarer rektor og lærergruppene ulikt. Rektor og en lærergruppe svarer ja og en annen lærergruppe svarer nei. Lærergruppen som svarer nei forklarer det med manglende systematikk i arbeidet. De påpeker at de veileder til en viss grad. Rektor svarer at veiledning skjer på forhånd før vurdering av elevarbeid og ved tilbakemelding på elevarbeid. I intervju forteller lærerne at de i blant bruker vurderingskriterier og i blant ikke. Det kommer også fram i intervju at vurderingskriterier av og til blir delt ut samtidig med oppgaven.

Elevene sier at de opplever ulik praksis. Vurderingskriterier blir brukt i de fleste fag, men hvordan de blir brukt, varierer. Elevene sier også at de i varierende grad er med på å utforme vurderingskriterier.

Når Fylkesmannen skal vurdere om skolen veileder elevene i hva det legges vekt på i vurderingen i faget, må vi se på lærernes praksis er i henhold til kravene i lov med forskrift, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-1, prinsipper for god vurdering og om denne praksisen samsvarer med elevenes opplevelse av praksisen.

At lærergruppene svarer ulikt om praksis, behøver i seg selv ikke være et lovbrudd. Men når lærerne peker på at praksisen ikke er god nok, kan det bety at elevene ikke får den veiledningen de har krav på. Etter vår vurdering, kan det også være en erkjennelse av at skolen praksis burde vært bedre forankret i lov med forskrift, bedre gjennomdrøftet som tema, samt vært en felles praksis på skolen.

Elevstemmene i tilsynet gir et bilde av en praksis som varierer fra lærer til lærer. Med variasjon beskriver elevene både metodevariasjon og variasjon fra lærer til lærer om

(22)

hvordan de blir veiledet i hva det legges vekt på i vurderingen i faget. Dokumentasjonen som følger tilsynet viser at lærerne bruker ulike former for vurderingskriterier og målark.

Men når dette ikke brukes systematisk og kun til en viss grad og ikke i alle fag, blir praksisen for tilfeldig og elevenes rettigheter ikke oppfylt.

Elevene skal få tilbakemeldinger på hva de mestrer, og veiledning i hva de må gjøre for å øke sin kompetanse.

På spørsmål om elevene får tilbakemelding på hva de mestrer og veiledning i hva de må gjøre for å øke kompetansen sin, svarer både rektor og lærergruppene ja i EVS. Rektor peker på at det er naturlig at elevene får tilbakemelding etter kartlegging, nasjonale prøver og elevarbeid, og at dette skjer gjennom hele skoleåret i form av faglige råd om valg av arbeidsformer og i individuelle samtaler med hver elev. Videre skriver rektor at tilbakemeldinger i stor grad er muntlige eller korte skriftlige kommentarer på elevarbeid.

I forbindelse med leseøkter 2-3 ganger per uke med hver elev har lærere mulighet til å gi tilbakemeldinger. Lærerne skriver at det gis tilbakemeldinger og framovermeldinger, muntlig eller skriftlig hver dag i de ulike fagene. Utviklingssamtalen med foreldre og elevsamtalen med elevene trekkes fram som arena der tilbakemelding og

framovermelding blir gitt.

Elevene forteller i intervju at de på prøver av og til får både karakter og en kort

tilbakemelding. På andre prøver får elevene kun karakter. Det pekes på at det gis mye tilbakemeldinger og framovermeldinger underveis i timene og mest etter prøver, men elevene opplever ikke en systematikk og understreker at ikke alle lærere gjør dette.

Formålet med underveisvurdering er å fremme læring. Det innebærer blant annet at elevene må få tydelige og gode tilbakemeldinger og veiledning i løpet av opplæringen.

Underveisvurderingen skal gis løpende og systematisk. Det er viktig at lærer ikke begrenser tilbakemeldingen i underveisvurderingen til det eleven faktisk har lært, men også gir veiledning om hva eleven må jobbe mer med for å øke kompetansen.

Når Fylkesmannen skal vurdere om elevene får tilbakemeldinger og framovermeldinger som fremmer læring, må vi se på lærernes praksis og elevenes opplevelse av lærernes praksis. Fylkesmannen ser at det gis tilbakemeldinger og framovermeldinger, både muntlig og skriftlig, men at praksis varierer fra lærer til lærer fra fag til fag. Lærerne og elevene har ulik oppfatning av praksis. Opplevelsen av ulike praksis kan bety at skolen ikke har et system som er transparent og tydelig nok for elevene til at de forstår

meldingene. Det kan også tyde på at lærerne ikke har kommunisert til elevene på hvilken måte underveisvurderingen skal foregå. Når elevene opplever å ikke få tilstrekkelig og ofte nok tilbakemelding på egen kompetanse og når de ikke opplever en tydelig retning på hva som skal gjøres for at kompetansen skal øke, kan det være avgjørende for elevens videre utvikling.

Elevene skal involveres i vurderingen av eget læringsarbeid.

I intervju med elevene kommer det fram at det er stor variasjon fra fag til fag om de blir involvert i vurderingen av eget læringsarbeid. Den største variasjonen finner vi mellom trinn. Det framkommer også at det er fag der lærerne aldri involverer elevene i

vurderingen av eget læringsutbytte.

I EVS svarer rektor ja og lærergruppene nei. Rektor skriver at elevene blir invitert til å vurdere kompetansen før de starter et arbeid og hva de mener om resultatet etter arbeidet er ferdig. Han skriver videre at elevene i en viss utstrekning får vurdere arbeid for hverandre, og at omvendt klasserom og prosessorientert skriving er metoder som