• No results found

har vi bruk for det i

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "har vi bruk for det i"

Copied!
14
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

Klinisk master i helsefag;

har vi bruk for det i

kommunehelsetjenesten?

av

Professor Solveig Hauge

(2)

Har vi bruk for mastergrad i kommunehelsetjenesten?

”Mastersyken”

• Aftenposten

• nrk.rogaland

• Afteposten 2

(3)

Hvorfor har vi fått mastergrader i Norge?

1999

– utdanningsministre fra 46 land i Europa møttes på Universitet i Bologna

Bakgrunn:

– drøfte den videre utviklingen av høyere utdanning i Europa

Visjon:

– utvikling av ett europeisk område for høyere utdanning innen 2010

(4)

Hvorfor har vi fått mastergrader i Norge?

Bologna-deklarasjonen ble undertegnet i 1999 av 29 land

(5)

Bologna-deklrasjonen

• Innføring av et lett forståelig og sammenlignbart gradssystem

• Inndeling av gradssystemet i to hovednivåer

• Innføring av et system med studiepoeng

• Fremme av mobilitet for studenter og ansatte

• Fremme av europeisk samarbeid om kvalitetssikring

• Fremme av de europeiske dimensjoner i høyere utdanning

(6)

Ny norsk utdanningspolitikk

St.meld. nr. 27 (2000-2001) Gjør din plikt - Krev din rett Kvalitetsreform av høyere utdanning

Nytt gradsystem 3 + 2 + 3

– Bachelorgrad 3 år (180 studiepoeng) – Mastergrad 2 år (120 studiepoeng) – Phd-grad 3 år (180 studiepoeng)

Nytt karatersystem (A – F)

(7)

Ny norsk utdanningspolitikk

Kvalitetskontroll

Fra 1. januar 2003

NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen)

(8)

Lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15

Formål

• tilbyr høyere utdanning på høyt internasjonalt nivå

• utfører forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid på høyt internasjonalt nivå

• formidler kunnskap

(9)

Strukturelle endringer i høyere utdanning

• Høgskolereformen i 1994

– 98 høgskoler ble slått sammen til 26

• Lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15

– Grunnlag for opprettelse av nye universiteter – I 2015 har vi 20 statlige høgskoler

(10)

Klinisk master i helsefag

Hvorfor?

• Kommunene ansvar for stadig sykere personer med komplekse og sammensatte lidelser

• Økende krav om kunnskapsbasert fagutøvelse

• Brukere med stadig høyere kunnskapsnivå om egen helse og rettigheter

(11)

Klinisk master i helsefag

Hva lærer en ved å ta en mastergrad?

• Fordypet kunnskap i valgt studietema (psykisk helse, eldre, intensiv osv.)

• Økt klinisk kompetanse (både praktisk og teoretisk)

• Erfaring med å orienter seg i, hente inn og analysere ett stadig større kunnskapstilfang

• Økt analyttisk og refleksiv kompetanse

(12)

Eksempel

Lærerløftet

- femårig masterutdanning for lærere fra 2017

Hva med helsefagene?

Fagspesifikke masterutdanninger: jordmorfag, helsesøster, avansert geriatrisk sykepleie, klinisks fysioterapi

Tverrfaglige masterutdanninger: klinisk helsearbeid, psykisk

(13)

Klinisk master i helsefag;

har vi bruk for det i

kommunehelsetjenesten?

(14)

Nytt tiltak

Offentlig sektor-phd

Forskningsrådet utlyste første runde i

2014

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

87 I sammenheng med dette er det betydningfullt å også ha en dialektisk * tilnærming, da denne tilnærmingen tillater meg å se på hvordan interkulturell kompetanse som helhet

Det Cecilie Wium imidlertid ikke visste, er at BRCA2-mutasjoner også øker risikoen for pankreaskreft.. – Det som er vondt å tenke på, er at ting kanskje kunne se annerledes ut om

Gjennomførte undersøkelser og erfaringer fra utbygde vindparker, indikerer at turiststrømmen til området på kort sikt ikke vil bli vesentlig negativt påvirket av en

Vår kartlegging (3) viser at avdelingsledelsen ved norske indremedisinske avdelinger har tro på at tilpassede sykehjemsplasser i kommunehelsetjenesten både kan redusere

Menn fullfører i mindre grad enn kvinner Av elevene som startet på allmennfaglige studieret- ninger i 2004, fullførte 78 prosent av kvinnene på normert tid, og etter fem år hadde

Omtrent like mange kom- muner svarer at disse tilbudene har vært redusert med inntil 40 prosent, mens langt færre oppgir at tilbudet var redusert med over 40 prosent, og svært

ØMI-data (økonomisk og medisinsk infor- masjon) vedrørende alle pasienter innlagt i Kirurgisk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal i årene 1985–98 (14 år) med hoved-

Et slikt verktøy skal ikke erstatte bruk av tolk, men brukes i situasjoner der pasient eller helsepersonell har behov for å kommunisere når ikke det er tolk til stede. Det brukes