• No results found

har vi bruk for det i

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "har vi bruk for det i"

Copied!
14
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

Klinisk master i helsefag;

har vi bruk for det i

kommunehelsetjenesten?

av

Professor Solveig Hauge

(2)

Har vi bruk for mastergrad i kommunehelsetjenesten?

”Mastersyken”

• Aftenposten

• nrk.rogaland

• Afteposten 2

(3)

Hvorfor har vi fått mastergrader i Norge?

1999

– utdanningsministre fra 46 land i Europa møttes på Universitet i Bologna

Bakgrunn:

– drøfte den videre utviklingen av høyere utdanning i Europa

Visjon:

– utvikling av ett europeisk område for høyere utdanning innen 2010

(4)

Hvorfor har vi fått mastergrader i Norge?

Bologna-deklarasjonen ble undertegnet i 1999 av 29 land

(5)

Bologna-deklrasjonen

• Innføring av et lett forståelig og sammenlignbart gradssystem

• Inndeling av gradssystemet i to hovednivåer

• Innføring av et system med studiepoeng

• Fremme av mobilitet for studenter og ansatte

• Fremme av europeisk samarbeid om kvalitetssikring

• Fremme av de europeiske dimensjoner i høyere utdanning

(6)

Ny norsk utdanningspolitikk

St.meld. nr. 27 (2000-2001) Gjør din plikt - Krev din rett Kvalitetsreform av høyere utdanning

Nytt gradsystem 3 + 2 + 3

– Bachelorgrad 3 år (180 studiepoeng) – Mastergrad 2 år (120 studiepoeng) – Phd-grad 3 år (180 studiepoeng)

Nytt karatersystem (A – F)

(7)

Ny norsk utdanningspolitikk

Kvalitetskontroll

Fra 1. januar 2003

NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen)

(8)

Lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15

Formål

• tilbyr høyere utdanning på høyt internasjonalt nivå

• utfører forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid på høyt internasjonalt nivå

• formidler kunnskap

(9)

Strukturelle endringer i høyere utdanning

• Høgskolereformen i 1994

– 98 høgskoler ble slått sammen til 26

• Lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15

– Grunnlag for opprettelse av nye universiteter – I 2015 har vi 20 statlige høgskoler

(10)

Klinisk master i helsefag

Hvorfor?

• Kommunene ansvar for stadig sykere personer med komplekse og sammensatte lidelser

• Økende krav om kunnskapsbasert fagutøvelse

• Brukere med stadig høyere kunnskapsnivå om egen helse og rettigheter

(11)

Klinisk master i helsefag

Hva lærer en ved å ta en mastergrad?

• Fordypet kunnskap i valgt studietema (psykisk helse, eldre, intensiv osv.)

• Økt klinisk kompetanse (både praktisk og teoretisk)

• Erfaring med å orienter seg i, hente inn og analysere ett stadig større kunnskapstilfang

• Økt analyttisk og refleksiv kompetanse

(12)

Eksempel

Lærerløftet

- femårig masterutdanning for lærere fra 2017

Hva med helsefagene?

Fagspesifikke masterutdanninger: jordmorfag, helsesøster, avansert geriatrisk sykepleie, klinisks fysioterapi

Tverrfaglige masterutdanninger: klinisk helsearbeid, psykisk

(13)

Klinisk master i helsefag;

har vi bruk for det i

kommunehelsetjenesten?

(14)

Nytt tiltak

Offentlig sektor-phd

Forskningsrådet utlyste første runde i

2014

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

En person hadde høyere utdanning innen kjemi. Vedkommende hadde vært kort tid i Norge og visste ikke hvordan hun skulle gå frem. I samarbeid med Aetat fikk vi laget

Langtidsplanene bør gi retning for dimensjoneringen av høyere utdanning gjennom langsiktige mål og tilstrekkelige rammer for utvikling av sektoren.. Indikatorene bør

Tabell 8.1 Svar på spørsmål om enheten tilbyr høyere utdanning innen samiske tema og/eller på samisk og enhetens egne studietilbud og bidrag til andre studietilbud i samisk i

Videre har vi et mer forpliktende samarbeid med de andre institusjonene i Nord-Norge gjennom Rådet for høyere utdanning i Nord- Norge.. De to mest

Når en bryter tallene ned på ulike kategorier av høyere utdanning, er ande- len som har lang høyere utdanning i Norge (mas- ter- eller doktorgradsnivå) lavere enn i mange andre land,

Europeisk rett har gjennom EØS fått stadig større betydning for Norge. På temaet tilleggsav- gift er det først og fremst angående straffeaspektet at europeisk rett har hatt

Kompetanse Norge er nå en del av Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse. Da bransjeprogrammet for kompetanseutvikling ble etablert var Kompetanse Norge et eget

«Agrotekniker innen natur- og kulturbasert entre- prenørskap» har etter endt utdanning spesialkom- petanse innen entreprenørskap, samt utvikling og drift av natur- og