Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med å vurdere behov for særskilt språkopplæring. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og i forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til.
Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte for å kartlegge elevenes ferdigheter i norsk.
For elever med behov for særskilt norskopplæring må en innarbeidet fremgangsmåte sikre at det blir vurdert om eleven også har behov for morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring.
Elever i grunnopplæringen med annet morsmål enn norsk og samisk, har rett til særskilt norskopplæring til de har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge den ordinære
opplæringen på skolen, jf. opplæringsloven § 2-8. Om nødvendig har elevene også rett til morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler. Skoleeier har ansvaret for at kartleggingen av elevens norskferdigheter blir gjort før vedtaket om særskilt
språkopplæring. I de fleste tilfeller er det skolen som gjennomfører kartleggingen. Skolen må også vurdere om eleven eventuelt har behov for morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler. Skolen må ha en kjent og innarbeidet fremgangsmåte som sikrer dette.
Elever med vedtak om særskilt språkopplæring skal få kartlagt sine norskferdigheter underveis i opplæringen.
Skolen skal også kartlegge eleven underveis i opplæringen når eleven får særskilt språkopplæring, jf. opplæringsloven § 2-8. Dette for å vurdere om eleven har
tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge den vanlige opplæringen på skolen. Skolen må foreta en individuell vurdering av tidspunktet for dette.
6.2 Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger
Sør-Aurdal ungdomsskole har to elever med særskilt språkopplæring inneværende skoleår.
Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte for å kartlegge elevenes
ferdigheter i norsk. For elever med behov for særskilt norskopplæring må en innarbeidet fremgangsmåte sikre at det blir vurdert om eleven også har behov for morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring.
I EVS skriver rektor at skolen bruker Utdanningsdirektoratets (Udir) kartleggingsverktøy for å vurdere norskkunnskapene til elever når det ikke er helt opplagt at behovet for særskilt språkopplæring er tilstede. Videre skriver rektor at systemet og apparatet rundt særskilt språkopplæring generelt sett ikke er godt nok.
Lærergruppene svarer nei i EVS og legger til at en eventuell rutine ikke er kjent. De hevder at det ikke finnes egen plan for hvordan kartleggingen av elevene skal foregå. De viser til at en lærer i kommunen har ansvaret for norskopplæringen av fire elever fra ulike skoler. I intervju med lærere framkommer det usikkerhet knyttet til hvem som har ansvaret. Lærerne mener at noen fremmedspråklige elever ikke er kartlagt, selv om de burde vært det. Videre kommer det fram at teamene på SAUS har satt inn tiltak fordi elevene ikke har fått nok språktrening i den ordinære opplæringen.
Rektor og lærergruppene svarer nei på spørsmålet om skolen har en innarbeidet framgangsmåte som sikrer at det blir vurdert om eleven også har behov for morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring. Rektor legger til at det har vært
vanskelig å skaffe til veie morsmålslærere. Lærergruppene svarer at ved behov diskuterer de med rektor, men at det ikke finnes en systematisk framgangsmåte ved skolen.
Elever med vedtak om særskilt språkopplæring skal få kartlagt sine norskferdigheter underveis i opplæringen.
Rektor svarer i EVS at lærerne gjennomfører ulike kartlegginger ut fra nivået til eleven, dels for å tilpasse lærestoffet og dels for å finne ut om eleven kan ha deler av
opplæringen sammen med de andre elevene. Lærerne er usikre på og skriver at systemet er ukjent, men at de er trygge på at lærer som gjennomfører særskilt språkopplæring ivaretar dette kravet.
Fylkesmannens vurdering:
Både i EVS og intervju kommer det fram at skolen ikke har et system som ivaretar elever med rett til særskilt språkopplæring godt nok. Det er kjent på skolen at det er en lærer som gir særskilt språkopplæring på barneskolen, og at de to elevene som har vedtak om dette ved SAUS får opplæring 4 timer per uke. Det kan se ut til at lærerne vurderer og setter inn egne tiltak på trinnet uavhengig av hva språklærer gjør. Vi får inntrykk av at det er lite samarbeid mellom skolen og denne læreren.
Når Fylkesmannen skal vurdere om skolen har en innarbeidet framgangsmåte, må vi se på praksis og om den er systematisk og kjent for alle på skolen. Praksis må vise at elever blir kartlagt og at de ved behov får enkeltvedtak om særskilt språkopplæring. Praksis må i tillegg vise at disse elevene også blir kartlagt underveis i opplæringen. Det kan synes som om for oss at rektor er kjent med at elever med behov for særskilt språkopplæring skal ha enkeltvedtak om slik opplæring. Tilsynet er forelagt to enkeltvedtak om særskilt språkopplæring. Vedtakene viser til at kartlegging ikke var nødvendig fordi elevene kom direkte fra sitt hjemland og ikke hadde norskkunnskaper på forhånd.
For Fylkesmannen ser det ut til at vurdering av behov for morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring ikke er satt i system. Enkeltvedtakene informerer ikke om at eleven kan ha behov for dette utover et avsnitt i vedtaksmalen som beskriver det
rettslige grunnlaget dersom eleven skal få opplæring i et innføringstilbud. Elevene i disse sakene får et innføringstilbud uten at det er beskrevet hva tilbudet inneholder. Det kan for Fylkesmannen virke tilfeldig om elevene får tilbud og hva slags tilbud de får. Vi har forståelse for at tilfanget av morsmålslærere er smalt i en liten kommune som Sør-Aurdal, men elevens rettigheter er likevel at det skal gjøres en kartlegging av kunnskaper i norsk og en vurdering om de har rett til morsmålsopplæring og eller tospråklig fagopplæring. Fylkesmannen kan ikke se at dette kravet er oppfylt.
Den praksisen skolen har og som framkommer i tilsynet, vurderer Fylkesmannen som usystematisk og tilfeldig. Lærerne gir et bilde av å gjøre det beste ut av en vanskelig situasjon når de ikke har et system å jobbe utfra. Sør-Aurdal ungdomsskole har et lite antall elever som får særskilt språkopplæring, men de samme kravene i opplæringsloven
§ 2-8 gjelder.
I Innspill til foreløpig tilsynsrapport punkt 4 A – C beskriver skoleeier hvordan Sør-Aurdal kommune allerede før tilsynet hadde utarbeidet en rutine for arbeidet med
fremmedspråklige elever, men at denne ikke var godt nok kjent for alle i organisasjonen.
Rutinen er nå tatt opp med lærerne på SAUS. De er gjort kjent med lovgrunnlaget, rutinen og maler, og at disse er å finne i kvalitetssystemet Compilo. Rutinen som er lagt ved som dokumentasjon henviser til opplæringsloven § 2-8 og inneholder hele
lovteksten. Deretter beskrives rektors ansvar, nemlig å fatte enkeltvedtak om særskilt språkopplæring. Kontaktlærer har ansvaret for å gjennomføre kartlegging av
norskkunnskapene til nyankomne elever. Rutinen sier også at dersom barnet ikke har oppholdt seg i Norge tidligere, er det ikke behov for kartlegging. Faglærer har ansvaret
for særskilt språkopplæring, skrive individuell tilpasset plan (ITP) samt gjennomføre kartlegginger underveis i opplæringen. Mal for ITP er lagt ved som dokumentasjon.
I foreløpig rapport konkluderte Fylkesmannen med at SAUS ikke oppfyller kravet i opplæringsloven § 2-8. Den nye rutinebeskrivelsen er lagt ved innspillene til foreløpig rapport og skoleeiers redegjørelse. Vi vil bemerke at skolen ikke kan la være å kartlegge en elev selv om man vet at eleven ikke tidligere har oppholdt seg i Norge. Informasjonen fra kartleggingen vil kunne si noe om elevenes språkkunnskaper, og dermed være
grunnlag for den tilretteleggingen som kreves for å gi eleven tilfredsstillende utbytte av språkopplæringen. Dette punktet anbefaler Fylkesmannen Sør-Aurdal kommune ta ut av rutinen. Fylkesmannen vurderer det likevel slik at fordi implementeringen av rutinene er startet opp, er det er sannsynliggjort at Sør-Aurdal ungdomsskole framover vil kartlegge elevenes norskferdigheter som et grunnlag for eventuelt enkeltvedtak om særskilt språkopplæring, og at elevene også blir kartlagt underveis i opplæringen.
Når det gjelder forholdet om elevens behov for morsmålsopplæring og eller tospråklig fagopplæring, kan ikke Fylkesmannen se at det er kommet inn momenter som vil endre vår konklusjon fra foreløpig rapport. Rutinene henviser til opplæringsloven § 2-8 ved å gjengi lovteksten, men utover dette gis det ingen beskrivelse av hvem som skal vurdere om eleven har behov for morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring skal. Rutinene beskriver bare at kontaktlærer kartlegger elever i løpet av første måneden eleven er ved skolen. Fylkesmannens konklusjon på dette punktet endres derfor ikke.
6.3 Fylkesmannens konklusjon
Skolen har en innarbeidet fremgangsmåte for å kartlegge elevenes ferdigheter i norsk.
Skolen har ikke en innarbeidet framgangsmåte som sikrer at for elever med behov for særskilt norskopplæring blir vurdert om også har behov for morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring.
Elever med vedtak om særskilt språkopplæring får kartlagt sine norskferdigheter underveis i opplæringen.