Bokmeldinger
Egede, Hans: Die Heiden im Eis: als Forscher und Missionar in Gmnland 1721-1736/naeh den diinisehen Origi- nalen libertragen und herausgegeben von Heinz Baruske. -Stuttgart, Wien:
Thienemann, Edition Erdmann, 1986.
- 428s.:ill.
Utgiveren av denne bok er skandinavis- ten og eskimologen professor ved Freie Universitat i Berlin, Heinz Bariiske.
Han leser de nordiske sprag og skriver dansk. Den foreliggende utgave er en CockaTtet gjengivelse av Egedes to ho- vedverker «Omstrendelig og udf0rlig Relation angaaende den Grenlandske Missions Begyndelse og Fortsrettelse».
og «Del Gamle Gmnlands Nye Perlu- steation eller Naturel-Historie». De utelatte avsnitt er fornuftig resymert.
Boken er utstyet med en utmerket innledning om Hans Egede og Gren- lands kolonisering (s. 13-30). Oversel- telsen er helt ny og langt bedre enn tidli- gere tyske utgaver. I et tillegg finner vi fern sider med anmerkninger og vel fire sider med glossar, samt en tidstavle over Hans Egedes liv, en litteraturfor- tegnelse og et register.
Det er srerdeles gledelig at Egedes hovedverker pA denne mAte blir gjort kjent for moderne tyske lesere, og det i en sA vakker og sakkyndig redigert ut- gave. Det er imponerende at et tysk for- lag er villig til A utgi en utgave som denne.
Tittelen er ellers Abeklage fordi den ikke er historisk korrekt. Det ligger ogsA i sakens natur at professor Barils- ke fokuserer det som ikke har med mi- sjon Agj0re. Og det t0r vel hende de ne- gative elementer i Egedes misjonsprak-
sis i den knappe om tale av misjons- aspektet dominerer for sterkt i forhold til de positive sider ved den. Men forev- rig vii vi uttrykke vAr respekt og takk- nemlighet for den srerdeles stilige og gode utgave av Egedes hovedverker.
N. E.B.-H.
Myklebust, Olav Guttorm:En var den
!arste: Studier og tekster til jorstaelse avH. P:S. Sehreuder. (Land og Kirke, Gyldendal Norsk Forlag A/S 1986.) Det ar den klentrogne som, i okunnig- het om professor emeritus Olav Gut- torm Myklebust oeh hans nitalskan for alit som heter djuplodande kunskap, skulle kunna inbilla sig att den flitiga penn an har lagts till ro efter publieeran- det av monumentalarbetet H. P: S.
Schreuder- Kirke ag misjon (1980). Sex ar efter detta standardverk fAr vi gHid- jen oeh rikedomen i ytterligare en uto- mordentligt magnifik uppfoljningsstu- die til det forst utkomna om H. P. S.
Sehreuder.
Som grundlaggare av missionsve- tenskaplig forskning i Norge har Olav Guttorm Myklebust an en gang givit oss ett akademiskt arbeteivilket han pA karakteristisk satt tillampar hogsta an- spritk pit Mde forskaren oeh det mate- rial han bearbetar. DetiirfrAga om en vetenskaplig metodfrAga, ett sam man- hAllande grepp oeh en kritisk analys av materialet med hanseende till bAde dA- tidens arbetsvillkor oeh nutida bedom- ning. Diirtill kommer den respekt oeh odmjukhet infor personen H. P. S.
Sehreuder oeh dennes vaIdiga insats som missionar, sprAkvetenskapsman, teolog oeh kompromisslos trosforval-
tare, som Myklebust genomgAende lA- ter Iysa fram utan au darf6r ge avkall pA saklig framstallan. Inte minst i kons- ten au kombinera objektiv distans oeh nargAende inlevelsef6rmaga briljerar Olav GUllorm Myklebust.
Till au oorja med striieklaser man baken. Den ena sidan inbjuder lasaren au vetgirigt lasa den f61jande sidans fonsalta skildring av en marklig oeh impanerande manniskas hangivna, sjalvmedvetna men gudfruktiga tjanst.
Nar de sista sidorna innehAllande elt re- presentativt urval ur Sehreuders egen- handiga aktstyeken ar lasta, blir det na- turligt au AtergA till arbetets innehAlIs- fOneckning. I denna finner man de sammanfauande oeh sammanhAllande detaljerna.
Det ar om en pAstAdd kontroversiell person - i varje fall har han i vissa kret- sar framstallts som sAdan - boken handlar. Men redan det f6rsta avsniltet med rubrikenStor - og mis/orstatt vid- gar vyerna. Sehreuder blir en spann an- de oeh utmanande manniska, snarare f6re sin tid an kontroversiell. I sjalva verket ar det Sehreuders resning, hans penetrerande kunskap, hans oradda hAllning oeh hans storhet i djup respekt for Gud, Kyrkan oeh Kyrkans ambete sam vi vanliga manniskor inte riktigt fallat. Myklebust har hjiiJpt oss at komma Sehreuder narmare.
Annu narmare manniskan Sehreu- der, hans kristna tra oeh hans liv som missionar kommer man i arbetets andra oeh tredje del. Har tecknas nam- ligen den kyrkliga oeh andliga samtid i vilken Sehreuder vaxte upp, tog in- tryek, analyserade aeh lat forma sig.
Utrustad med osedvanlig intellektuell begAvning kopplad till ell praktiskt handlag, en utf!.triktad frikostighet som straekte sig aUt frAn snickarens skapan- de med verktyg oeh tim mer till botan- dets konst - Schreuder fungerade som
lakar~tandlakare oeh veterinar - alit
blev verktyg och instrument i hans mis- sionsgarning. Del h6r till Myklebusts yArd om sanning oeh verklighet nar han ogsA tar upp Sehreuders personliga svagheter. «All hos Sehreuder er i del store formal, - ogsA de feil vi finner has ham, og som sA visst ikke skal un- dersIAs.» (sid88).
Straeklasningen leder till delaljstu- dier i boken. From sidan 92 blir del n6dvandigt aU AtergA till redan lasta si- dor f6r alt baure tillgodog6ra sig det spannande innehAllet. Nu skildras sprAk- oeh vetenskapsmannen oeh bi- bel6versattaren Sehreuder.
Uppenbarligen menar Myklebust sig inte vara rau man aU tillfyllest kartlag- ga Sehreuders kompetens som sprAkve- tenskapsman oeh 6versauare. Inga mindre an de framstAande Iingvisterna C. M. Doke (Sydafrika) oeh E. Dam- mann (Tyskland) bereds plats all med sina mAngariga forskningserfarenheter oeh referansramar som utg{mgspunkt skriva om Sehreuders spn\kvetenskap- liga kompetens. Myklebusts h6ga an- sprAk pA vederhaftighet oeh sakkun- skap kommer an en gAng till klan ut- tryek, bAde boken oeh dess f6rfattare til ara.
Myklebust ramar in Sehreuder pA ett elegant salt. De tvA avslutande avsnit- ten agnas dels At W. A. Wexels, en av de personer Sehreuder under sin studietid i Christiania 1835-1843 tog djupa in- tryek av oeh sam darmed kom att farga Sehreuders liv, dels Nils Astrup vars uppgift det blev alt axla den icke ringa arbetsuppgift som Sehreuder vid sin hadanfard lamnade efter sig. Traffsa- kert skildras Astrup som Schreuders ef- terfOljare men som «en annerledes mi- sjonaem. Det tillhor Guds oandliga godhet alt Han anvander sig av sA olika manniskor i sin vingArd utan all darf6r rangordna dem som den ene ballre an den andre. Nar Astrup vigdes till bis- kop f6reiAg en nAgot annorlunda offi-
dell motivering an den som presentera·
des d;;\ Sehreuder biskopvigdes, namli- gen «det behov som var bJin aktuelt for ordinasjon av afrikanske prester». Det tillhor den annorlunda men likvardige missionaren Astrups vaIsignade gar- ning an arbetet under hans ledning vax- te storaTtat. DA han pAb6rjade sin livs- kall, var han den ende prastvigde i den- na missions arhete med dess knappt 300 dOpla. Men vid hans dod 36 Ar se- nare raknades 6000 d6pta och 13 pras- ter av vilka de nesta var afrikaner.
Myklebusts andra Sehreuder-arbete ar en standardverk pA samma h6ga akademiska nivA som det forra. Men inriktningen ar nAgot annorlunda. Det nu foreliggande studiet aren resursma- terial av utomordentlig betydelse. For·
utom det ovan anforda talar tvA detal- jer harfor: bokens senare del innehAI·
lande7 med omsorg valda Sehreuder- texter forsedda med upplysande intro- duktioner ar kallmaterial som nu blivit lattillgangligt. Vidare ar det noterna oeh hanvisningarne samt registret som upptar33 sidor. De tvA f6rstnamnda in·
kluderar aUa tillgangliga kaIlor, bAde tryekta oeh ieke tryekta sAdana, upp- teeknade pA en overskadligt oeh be- gripligt san.
Olav Gutlorm Myklebust har i tidl- igare publikationer gjort sig kand som den minutiost noggranne. En var den [orste ar en foTtsanning pA denna im- ponerande oeh avundsvarda tradition!
Det ar av de kunniga oeh de med sin kunskap frikostiga som man ber om mer!Nubervi Myklebust om annu mer - hans penna fAr inte laggas ner! Per- sonligen fann jag avsnittet om Sehreu- ders efterfeljare Nils Astrup engage- rande. Myklebust har myeket mer an dela med sig om denne Guds missio- nar! Vi hAiler fram vAra tomma hander oeh ber an iinnu ett styeke missions·
oeh kyrkohistoria frAn Zululand Higgs i
dem! Axellvar Berglund
Nils E. Bloch-Hoell: Kalolske krislne og vi andre. - Oslo: Land og Kirke/Gyl- dendal Norsk Forlag, 1986. - 272 s.
En anmelders viktigste oppgave, skri- ver en kompetent historiker, er Aangi den plass en bok har i Iitteraturen om det emne det gjelder, dvs. hvor vidt for- faneren har brukt nytt materia Ie eller har gitt en ny og riktigere tolkning av tidligere materia Ie. Har han gjort det ene eller det andre av disse to ting, har han ydet et bidrag til historisk kunn·
skap. Forfatteren av den bok som her anmeldes, har gjOTtbeggedeler, og der- med idobbelt forstand eket v;;\r viten om det tern a han behandler.
Lange linjer og vide vyer, solide og omfanende kunnskaper, en ekte vi ten- skapelig holdning og en prisverdig vilje til forst;;\else karakteriserer denne bok.
Forfatteren seker og skildrer, for Asite- re ham selv, Kristus-troens kontinuitet som hovedstT0m i kirkens liv gjennom tidene. Det er denne indre linje som in- teres serer ham, nei, som det er maktpA·
liggende for ham ;;\ markere. Konklu- sjanen han selv trekker av sin unders0- kelse, er denne: Katolske kristne og vi andre er aile under en Kristus, funda·
mentalt forenet i den sam me tro.
Nedvendigheten og enskeligheten av en publikasjon som denne er innlysen- de. 1[orholdet meUom den katolske kir- ke og andre kirkesamfunn har det, som Inge Lenning gjer oppmerksom pA i sin focord, skjedd mer vidtrekkende forandringer i de tre siste tiAr enn ide tre hundreAr sam gikk (arut. I en srer- stilling stAr, det sier seg selv, det annet Vatikankonsil(1962-1965). Fremstillin- gen av dene er et heydepunkt i boken.
PA en forbilledlig mAte gjeres det rede for forutsetningene for dette, og for den avgjerende rolle pave Johannes XXIII spilte i denne sammenheng som den karismatiske personlighet og klart- skuende kirkeleder bak del hele.
Den katolskekirkefimgereridag an- nerledes enn fer, hevdes det, og den gjer det fordi den lellker annerledes teologisk. Som bevis for denne tese an- feres konsilets konstitusjon om apen- baringen, med bJ.a. fremhevelse av at det ikke er to kiJder (Skriften og tradi- sjonen), men bare en kilde (Skriften) for apenbaringen. Ogsa konstitusjonen om kirken siteres, med en oppfatning av kirken sam forfatteren karaktiserer som en teologisk nyvinning i den ka- tolske kirke. Kirken, heter det her, er
«Guds folk», en forstaelse som bl.a.
innebrerer en klar oppvurdering av leg- folkels plass og betydning.
Dagens katolske kirke presemeres for oss som en aktiv og levende organ is- me. En kirke preget av ande!ig fornye!- se, men ogsa av sterke indre spenninger.
En kirke i vekst i aile verdensdeler, men ogsAiforvandling, ja, i krise. En kirke med en ny og mer POSiliv holdning til Luther og reformasjonen, og med en st0Tre Apenhet overfor ikke-katolske kirker i del hele. Hva det siste angAr, fremheves med rette samtalene i U.S.A.
mellom katolske og IUlherske teologer (aile offisielt oppnevnte), sam taler sam Apenbarte en hey grad av enighet i fun- damenlale lrerespersmAI. At slike sam·
taler kunne finne sted, og at de kunne bli fer! i den enhetens and de ble, er in- let mindre enn oppsiklsvekkende.
Man kan under lesningen av denne bok ikke unngA A Jegge merke til hvor viktig det er for forfatteren, sam det et sted sies, «A fA et sterre og riktigere per- spektiv pA det hele», og perspektiv vii si historisk perspektiv. Han begynner med begynnelsen, dvs. «Da kirken var en» og «Da Norge var katolsk», - og fort setter med reformasjonen og Trient-konsilel. Det er betegnende at ogsA det store kapittel - bokens hoved- del - med tittelen «Katolsk kristendorn i vAr tid» - innJedes med en syv siders beskrivelse av utviklingenjer «vAr tid)),
nrennere bestemt tiden fra 1550-arene til 1950-Arene. Ideer og begivenheter kan ikke behandles isolert. De rnA sees og bedemmesisammellhellg.
Forfatlerens betatthel av sitt emne er Apenbar. Det fremgAr ikke bare av, hva han et par steder bern erker, at hans inte- resse for del gAr hell tilbake Iii 1930- Arene, eller av hans suverene beherske!- se av den internasjonale og interkonfe·
sjonelle litteratur om del. Sam men med historikerens kritiske analyse gar et ekte lroens engasjement. Bloch-Hoell er vArt lands ferste professor i ekume- nikk som lcologisk disiplin. Men han har ogsA vrer! en ivrig forkjemper for ekumenisk virksomhet hjemme og ule.
I begge henseender har han pA en av- gjerende mAte bidratt til den endring i forholdel til det ekumeniske spersmal sam har funnet sted i vArt land i de sene- re Artier.
Fremstillingsformen er ikke bare re- fererende, men like meget vurderende.
Forfatteren sverger sA visst ikke til ma- gisterens ord. En rekke autoriteter site- res, men de aksepteres bare pa grunnlag av en selvstendigoppfalning av tinge- ne. Et fortjenstfullt trekk er den ut- strakte bruk av eksempler og iIIustra- sjoner i form av personlige inntrykk og opplevelser i fern verdensdeler. Det gir farge, nrerhet, atmosfrere.
Kapitlene am helgendyrke!se og Maria-kult, ufeilbarhetsdogmet og rettferdiggjerelseslreren er aile srerde- les instruktive og klargjerende. Del som sies her, vii vrere nyu for de Oeste.
Overraskende for mange vii sikkert vrere den likhet del pekes pA mellom Trient-konsilets lrere am den forekom·
mende nAde og Pontoppidans syn pA sammesak. Vi skal vrere forsiktige med AgA pA jakt etter katolske kjetterier. he- ter detidenne forbindelse, uten samti- dig Areue et kritisk blikk mot reforma·
sjonskirkenes egen teologi og praksis.
Ja, forfatteren er ternmelig sikker pel.
«at storparten av lutherske kristne er langt borte fra Luthers teologi. De har en mer reformert enn luthersk oppfat- ning av viljens frihet. Det Sp0rs om ikke Luther ville ha oppfattet mange «Iuthe- ranere» som svermere.»)
Som professor ogsA i misjonsviten·
skap har Bloch·Hoell selvsagt et Apent eye for misjonsdimensjonen i den ka- tolske kirkes liv og historie. Konsilets dekret om misjon, og likesA erklrerin- gene om de ikke-kristne religioner og om religionsfriheten, fAr en konsis og sober behandling, og karakteristiske trekk fra virksomheten i Latin Ameri·
ka, Asia og Afrika blir referert og kom- menlert. Det understrekes at «misjon»
forstAs, ikke bare som tilslulning til et system eller en rekke lreresetninger, men som rorkynnelse av evangeliet med sikte pA personlig omvendelse og tro pA Kristus.
Overfor en forfaHer for hvem intet ekumenisk er fremmed, ville det vrere nrermest formastelig - slik det er vanlig i anmeldelser - Agjere oppmerksom pA publikasjoner det ikke er gjort bruk av, Men etenskevil denne anmelder gjerne fA gi uttrykk for, nemlig at emhetet med Aforkynne evangeliet og forvahe sakra- mentene hadde fAu en nrermere omta-
Ie. Som samtaJene mellom katolske og lutherske leologer - ikke bare i U.S.A., men ogsAiandre sammenhenger - har vist, er enigheten i de nne sak langt ster- re enn bAde katolske kristne og lut- herske kristne foresliller seg. Ikke minst nAr det gjelder norsk kristenliv, nrer·
mere bestemt «det frie, demokratiske drag» som preger dette, med bl.a. iden- tifisering av det kirkelige embete med det alminnelige prestedemme. - ville del ha vrerl verdifulll ~ haf~ttdoku- mentert den konstitutive betydning ogsA lutherdommen tillegger den ord- nede tjeneste med Ord og sakrament.
Det er ikke lilfeldig at Den augsburgske konfesjon behandler embetet i nrer for·
bindelse moo hovedartikkelen om rett- ferdiggjerelsen. Etter luthersk syn har embetet sin opprinnelse fra Kristus, og embetsbrerer og menighet stAr overfor hverandre som selvstendige sterrelser, men er samtidig gjensidig avhengige av hverandre.
Det ville ha vrert en fordel, srerlig med sikte pA den bruk som sikkert vii bli gjort av denne bok som studiebok, om den hadde vrert forsynt med sak- og personregistre, samt litteralurforteg- oelse.
Olav Guttorm Myklebust
Medarbeidere
Olav Gullorm Myklebusl:
f. 1905, cand.theol. 1929, dr. theol. 1956, pro- fessor i misjonsvitenskap ved Detteologiske Menighetsfakuhet og leder av Egede Institullet 1946-74. Publ. bl.a. Det Norske Misjonsselskaps historie i hundre ilr, bd.III(1949), The Study of Mission in Theological Education (bd. I 1955, bd. II 1957). Et troens fellesskap, Detlutherske verdensforbund og de lutherske kirker verden over (1970), Vindu mot Afrika, Folk og kirke i oppbrudd (1971), Misjon i en ny tid (1971), Mis- jonskunnskap. En innf0ring (1976), H. P. S. Schreuder. Kirke og misjon (1980), En var den f0rste: Studier og tekster til forstilelse av H. P. S.Schreuder (1986). iEresmedlem Egede lnstitullet, Nordisk institull for misjonsforskning og ekumenisk forskning og International Associa- tion for Mission Studies.
Ole Johnny Moyholm:
f. 1958, cando theol. 1985, fehprestl985/86, forti- den menighetsprest i H0yland menighet i Sandnes. Er bestemt tiliIreise ut for Det Norske Misjonsselskap som misjonspresttil Japan 1988.Ingrid Eskill:
f. 1949, lrerereksamen 1972, Statens spesiallrererh0gskole, avd. for psykisk utviklingshemmede 1976. Ansall som lrerer ved Bakke- b0 hjem og arbeidsskole 1972-78, lrerer for misjonrerbarn i Folkerepu- blikken Kongo for Det Norske Misjonsforbund 1979-82. For tidenhe- rer ved Ansgarskolen, Misjonsforbundets bibelskole og teologiske se- minar. Eksamen i kristendom hovedfag, Menighetsfakultetet 1986.Nils E. Bloch-Hoell:
f. 1915, cando theol. 1941, dr. theol. 1958, professor i misjonsvitenskap og 0kumenikk ved Universitetet i Oslo 1968-1985, le- der av Egede lnstitullel. Pub I. bl.a. Pinsebevegelsen: en unders0kelse av pinsebevegelsens tilblivelse, UlvikJing og srerpreg med sreriig henblikk pil bevegelsens utforming i Norge (1956), The Pentecostal Movement:Its Origion, Development and Distinctive Character (1964), Diakonisse- husets f0rste hundre ilr (1968), Hvad tror de andre? Konfessionskunn- skap (1975), 0kumenikk - fakta og meninger (1976), Katolske kristne og vi andre (1986.) MOOI. av Det norske Vitenskaps-Akademi.
Bokmeldingene er skrevet av professorene Axel Ivar Berglund, Nils E.
Bloch-Hoell og O. G. Myklebust.
