Bokmeldinger
Evangelisering og kolonisasjon i misjonsbevegelsen
Tarben Christensen and William R.
Hutchison(ed.): Missionary Ideologies in the Imperialist Era: 1880-1920.
Struer 1982,248 pp.
Kristoe rnisjonrerers innsatsiforskjelli- ge deler av den 3.verden har etterhvert tiltrukket seg adskillig oppmerksomhet fra svrert
sa
ulike hold. I stadig videre kretser er man blitt klar over at den kristne rnisjonsbevegelse som historisk feoomen er interessant stoff, og at dette stoffet etterhvert er blitt en mark som er moden for vitenskapelig innh0stning: - Hvem var egentlig de hundrevis av menn og kvinrier somi1apet av forrige og dette arhundre bf0t 0PPfrahjemme- TIe sine foritgj0redet de kalteen «evao- geliets tjeneste})iandre deler av verden?Hva vaT grunnmotivene deres? Hva oppnildde de? Og hvilken historisk rolle har de spilt i forhold til de samfunn de kom til og de de forlot? -
Et viktig bidrag til en ny historisk-vi- tenskapelig fokusering pa den kristne misjons historie, er det symposiet som i 1981 ble holdt ved University of Dur- ham, UK, i regi av Dlin internasjonale kommisjon for komparativ kirkehisto- rie. Til symposiet leverte et 20-tal1s per- soner farskningsbidrag til belysning av temaet «Missionary ideologies in the imperialist era: 1880-1920". Sent
pa
fjoraret (1982) utkom disse bidragene i bokform med innledende og konklude- rende kommentarer av utgiveren Tor- ben Christensen og William R. Hutchi- son.
Sentral mMsetling
En av de forutsetninger som konferan- sen arbeidet ut ifra, er det faktum at de religi0se motivene for misjonsbevegel- sen for en star del alleredeerhistiorisk klarlagt. Derimot, nar det gjelder det man kaller «. . . the larger ideologies, the total systems of religious and cultu- ral ideals by which the mission forces of the various Western societies justified their activities ...»anser man virkeIig- heten langt mere sammensatt, og, til- f0yer utgiverne,« we think, not wi- dely understood »(s. 5)
Derfor er det nettopp disse aspekte- ne, sam vedr0rer misjonens bredere og mere indirekte ideologiske innram- ming, og ikke dens mere spesifike reli- gi0se innhold, som i denne omgang er stiltifokus. Det betyr imidlertid ikke at der skulle ligge noen undervurdering av misjonens egentlige anliggende til grunn, eller at sammenhengen mellom sentralmativ og rammestruktur er aver- sett. Utgangspunktet er ganske enkelt det faktum at misjonsbevegelsens histo- riske forutsetninger i samtidens sam- funn og idealogi fremdeles utgjer et sterkt takelagt omrade som eribehov av historisk-vitenskapelig oppkiarning.
Begrensinger
Som det delbidrag til kritisk misjonshis- torie sam denne artikkelsamlingen re- presenterer, var det n0dvendig for bi- dragsyterne a palegge seg selv visse be- grensninger.
For det f0rste har man renttematisk
valgt a rette oppmerksomheten mot ett bestemt problemfelt, nemlig forholdet mellom evangelisering og sivi/isasjon.
For det andre har mani tidbegrenset seg til den sakalte«high-imperial period»
mellom 1880 og 1920. Den tredje be- grensningen som gar pa hvilke misjoner og hvilke deler av verden man har stilt i fokus, ser ut til a ha vrert styrt noetilfel- dig ut ifra det utvalg av bidragsytere man har hatt til nidighet.Ihovedsak, - dog uten konsekvent gjennomf0ring, - er detprotestantiskmisjonsvirksomhet som star i sentrum for oppmerksomhe- ten. Og de geografiske omrader som har fAtt st0rst konsentrasjon, erKina, India ogdeler av Afrika.
Beklageligvis representerer ingen av de20bidragsyterne den «mottagende»
parts versjon av historien, og man sp0r seg om ikke dette pA relativt enkelt vis kunne vrert balansert opp, i aile fall et stykke pA veL Imidlertid har utgiverne tatt konsekvensen av dette ved ikke a pretendere annet enn det de kaller et euro-amerikansk tolkningsperspektiv.
Historisk synliggjoring.
Misjonreren fra forrige arhundre er fremdeles en «invisible mam) (s.5), hev- der utgiverne. En slik pAstand vii histo- risk sett naturligvis vrere bAde reU og gal.
For de kretser som star misjonen nrer, og har fulgt dens historiske utvik- ling, 'vii det kanskje endatil lyde me:"
ningsl0st. For, - de bok- og bladsider som i Artienes 10p er produsert bAde av misjonrerer og andre som st0tter Virk- somheten deres, er flere enn mange. Det er bare det at denne type litteratur fra et historisk-vitenskapelig synspunkt ofte, - om slett ikke alltid, - pA tross av et haY av uerstattelig informasjon, totalt sett preges av en ensidig positivitet. Og om sideantallet er stort, har ordene som dmfter misjonrerenes «larger ideolo-·
gies» i et videre historisk-kritisk per- spektiv innen denne type litteratur gjer-
ne vrert fa.
PA den annen side har de siste par ti- arene vrert preget av en type misjonslit- teratur, som ogsa mener seg Aha «syn- liggjort» misjonreren. Her er den religi- 0se motivasjon bak misjonrerenes virke ofte fullstendig avstreifet samtidig som de politiske og sosiologiske sider ved misjonen har erobret all oppmerksom- het. Typisk for denne trend innen forsk- ningen er at den har blitt en «Synliggj0- ring» i forhold til bestemte historiefilo- sofiske og historiepolitiske modeller sam ikke er mindre doktrinrere enn de som la til grunn for misjonsbevegelsens egne bidrag. OverdAdigheten i bruken av ladede termer som f.eks. imperialis- me har sjelden harmonert med den sparsomhet man i de samme kretser har vist nar det gjelder nrermere definering og vilje til grunnleggende selvkritisk analyse.
, Balansertutgangspunkt
Christensens og Hutchisons artikkel- samling fra Durham-symposiet b0f leg- ges merke til som et verdifullt bidrag til A trekke den misjonshistoriske farsk- ningen ut av gamle posisjoner og til a Apne for nye perspektiv. Bidragsyterne til boken gir uttrykk for et eksplisitt fel- lesl2lnske om Ata misjonsbevegelsen al- vorlig pA dens egne premisser: «... the subject of the, portrait ...», sier man,
«... is a missionary movement that had its own agenda, and must be seen and heard In its own terms .... » (s. 6) En di- rekte konsekvens av dette er at den spe- sifike fokusering pa misjonens forhold tilsivilisasjonssp0rsmaI~tidenne boken ikke, bUr staende som en separat blokk med en egentematikk, men settes i n0ye historisk sammenheng med de aspekt sam for misjonsbevegelsen selv stod i sentrum, og som naturlig nok i alIer h0yeste grad preget den rolle misjonre- rene kom til a spille i siviliasasjons- sp0rsmalet.
Vttrykket «imperialist era» er i bo- ken brukt mere som en historisk enn en normativ term. NAr man har foretruk- ket dette uttrykket fremfor termer som
«colonialism) eller «cultural or econo- mic expansionism», er det fordi man forstar begrepet «imperialism)) videre som et begrep som omfatter« ... the en- tire outward expansion of the Euro- American societies between 1880 and 1920 ....»(s. 7)
Flere av artiklene yter dessuten for- tjenestfulle bidrag til en nrermere presi- sering av begreper som «imperialism»),
«civilization», «modernization» og
«culture». (ss. 6,71,94,241f) Den komplekse misjonsvirkelighet Et grunnleggende trekk som brarnevn~s
spesielt, og som bAde preger de fleste av enkeltbidragene og boken som helhet, er erkjennelsen om at misjonens histo- riske virkelighet er enkompleks virke- lighetsom bare ved en u-historisk ut- glatting lar seg formulere pa enkle formler. Den spredning i interesse som artiklene representerer, bade pa ulike misjonsselskap, ulike geografiske om- rader og ulike personer, har resultert i at boken er blitt et nyttig memento til ikke for raskt a generalisere omkring misjo- nrerenes holdninger og adferd. Artik- kelsamlingens store styrke er at den leg- ger sterre vekt pa afa frem det historisk konkrete i aile sine nyanser, e,nn pa a de- finere misjonrerenes gjeren og laden i forhold til gitte termer.
Historiske paradokser
Av flere av artiklene gar det frem at den- ne metodiske tilnrermingsmaten har av- slert historiske sarnmenstillinger som kan virke paradoksale, og som ikke b0T overses nar et samlet utsyn over misjo- nens rolle i sivilisasjonsprosessen skal gis. Norman Etherington har i sin artik- kel om Syd Afrika f.eks. pAvist at « .. , Those missionaries [... ] who were de-
veloping the «progressive») doctrine that Africans should not be hurried into the modern, world may actually have played into the hands of elements in South Africa who were working for se- gregation of races ....» (s. 197).
Og for Kinas vedkommende har Lars 0sterlin pAvist et eksempel pa en mis- jonsvirksomhet som i meget sterk grad sekte a imetekomme stedegne forhold, ipraksis viste seg a oppna liten tilslut- ning fordi de grupper som potensielt var apne for evangeliet, ogsa hadde interes- se av nye kulturelle impulser generelt og derfor heller sluttet seg til de kirker som var mere vestlig preget. (s. 153.)
Man kan ogsa i denne forbindelse peke pa romantikkens dobbeltsidige innflytelse pa misjonsbevegelsen, pavist av Hans-Werner Gensichen. (s. 182) Konklusjon
Vtfra det som ovenfor er sagt om mis- jonsbevegelsens mangfold kan det virke selvmotsigende a seke a trekke noen ge- nerell konklusjon. Christensens og Hutchisons artikkelsamling er da ogsa meget tilbakeholden med generaliseren- de slutninger. Savel artikkelforfattere som utgivere er papasselige med ikke a generalisere ut over det materiale som er lagt frem i de enkelte bidrag. Slik sett re- presenterer boken et nyttig korrektiv til de tendenser man har sett til med bred penn, og ofte pa svrert tynt histarisk grunnlag, a karakterisere misjonreren i svrert sa nedsettende eller -lovprisende ordelag alt etter hvilket forutinntatte bilde man har hatt.
Hvilke generelle konklusjoner gir sa denne spesielle samlingen av case-stu- dies grunnlag far at der positivt kan trekkes? - E,n kort sammenfatning av undersekelsenes resultater ber kunne gis ved felgende punkter:
1. Om de narske misjanrerene i Syd- Afrika skriver Nils E. Bloch-Hoelli sitt bidrag at de hverken var «gree-
dy colonialists» eller «holy apost- Ie,,>. (s. 19)
Dette ,sier utgiverne, er en karakte- ristikk sam kan gjelde for de fleste av de misjonrerer unders0kelsene omfatter.
2. Samtlige bidrag, ogsa de som i ut- gangspunktet var «... most critical of the mission enterprise», har vist at for de omrader og selskaper sam er unders0kt, har «... the primary motive of missions in this pe- riod ...»vrert «. '.. indeed religious ...».(s.242)
3. Om de fleste av de misjonrerer sam er unders0kt, kan det sies at de had- de et relativt ureflektert forhold til den «westernizatiom> som de repre- senterte pa mere indirekte vis.
4. Undersekelsene har videre gitt som resultat at de fleste misjonrerer al- ment protesterte mot pastander am at deres innsats bestod i a overfere vestlig kultur og sivilisasjon. Ba- siskriteriet var gjennomgAende hva som tjente evangeliets fremgang.
Mange sa pa samtidens vestlige eks- pansjon sam en trusel mot misjons- arbeidet. Srerlig var man kritiske til slike utslag av vestlig kultnr som materialisme, gudleshet og ulike former for brutalitet.
5. Mange misjonrerer sApa vestlig ek- spansjon som et historisk faktum sam man hadde a forholde seg til pa pragmatisk vis ved Agjere det beste ut av det for misjonen.
6. Forskjellige minoriteter - bestaen- de av grupper og individer - skilte seg ut fra flertallet i begge retnin- ger.
Noen utviklet en skarpere og mere bevisst distanse til sin egen kultur- bakgrunn, og nrermet seg en mis- jonsmetodisk stedegengjerelse.
Andre opptradte sam eksponenter for en motsatt holdning og betrak- tet evangelisering og vestlig sivilise-
ring som en integrert oppgave for misjonen.
7. Endelig viser undersekelsene at der pa det historiske grunnplan hvor misjonsprosessen konkret fant sted, var store variasjoner bade mellom misjonsselskapene innbyr- desog mellom enkeltpersoner inn- en samme selskap.
Hva disse forskjellene skyldtes, - konfesjonell ulikhet, sosial bak- grunn, nasjonalitet· osv., - er et spersmAI sam enna for en stor del er ubesvart innen misjonshistorisk forskning.
Torstein Jorgensen
DONAL DORR: Option for the poor.
A hundred years of Vatican social teaching. Gill and MacMillian, Du- blin/Orbis Books, Maryknoll NY.
1983,328 ss.
Da de latinamerikanske biskopene pa kirkekonsilet i den meksikanske byen Puebla i 1979 ble staende ved konklu- sjonen at kirken skulle ta standpunkt til fordel for de fattige i verden, var dette like betydningsfullt for kirkehistorien som da reformatorene for nesten 500 ar siden sto fram og sa at mennesket frelses ved troen alene. Det mener i alle fall den irskfedte katolske misjonspresten Do- nal Dorr som i denne gjennomgangen av katolsk sosiallrere de siste hundre ar, har latt termen «Option for the poor.»
betegne utviklingen fra forsiktig refor- misme til radikalt sosialetisk engasje- ment.
Dorr starter med pave Leo XIIs en- cyclikaRerum Novarum fra 1891 hvor det Iyder en svak protest mot industriar- beidernes harde levekar i den moderne verden, og dette forsiktige engasjemen- tet f"lges opp av pave Pius XI i 1931
med rundskrivet Quadragesimo Anno.
F0rst med pave Johannes XXIII kom den offisielle katolske sosialetikk, so- siallrere eller sosialdoktrine som det gjerne heter innenfor katolsk termino- logi, for fullt til a ta opp de utfordringer og problemer vart moderne samfunn skaper. Gjennom Mater et Magistra fra 1961 og Pacem in Terris fra 1963 ble det uttrykt optimistisk forventning til den kapitalistiske velferdsstaten, og det er en naturlig f01ge av dette at Vatikan- konsilet (srerlig i Gaudium et Spes fra 1965) tar del i den samme ntviklings- troen som preget mennesker av god vilje i begynnelsen av 60-arene.
Men samtidig vokste det fram en be- vissthet om at det ikke fantes noen auto- matisk utvikling, og srerlig med pave Paul VI endret spnikbruken seg i ret- ning av en mer kritisk samfunnsforsta- else. Stikkordene ble na mer rettferdig- het og frigj0ring enn fred og utyikling, og det er tydelig at de smertelige erfarin- gene fra den tredje verden med brutale tilbakeslag i kampen for en mer men- neskelig verden, satte spor etter seg.
Srerlig i Latinamerika har dette vrert aktuelt, og Dorr bruker et par kapitler pa a framstille utviklingen fra Medellin til Puebla og den betydningen frigj0- ringsteologien har hatt for fornyelsen av den katolske kirke i Latinamerika.
I de siste kapitlene blir de aller siste dokumentene fra pave Johannes Paul lIs hand gjennomgatt. If"lge forfatte- ren representerer han en «integral hu- manism» som med sin spesielle polske bakgrunn har gitt solidaritetsbegrepet et nytt innhold.
Det er all grunntil a glede seg over denne framstillingen Dorr har gitt oss av utviklingen av offisiell katolsk sosial- lrere. Boken gir pa en lettfattelig mate innblikk i havedtrekkene til de enkelte ledd i denne utviklingen og hovedvekten legges naturlig nak pa det som har skjedd de siste 20 arene.
Pa enkelte punkt harmoniserer Dorr klare kanflikteridenne utviklingen, og det er et hovedpoeng for ham a vise at den navrerende pave ikke representerer en reaksjon i forhold til de tre foregaen- de. Hvorvidt dette lykkes, er diskuta- belt, og velvilligheten t"yes adskillig for a fa den polske pave til a vrere pa linje med frigj0ringsteologene.
I aile fall er det tydelig hvor avgj0fen- de paven som person er for utviklingen av katolsk sosialetikk, og Dorr stikker ikke under stolen at apenbare ikke-teo- logiske faktorer spiller inn selv nar offi- sielle standpunkt skal tas.
En interessant observasjon Dorr har gjort b.r nevnes speslelt (s. 261): Ka- tolsksosialetikk befinner seg ofte i spenningen mellom radikalt engasje- ment med samfunnskritikk og forsvar av defatt~gepa den ene siden og etlibe- raltengasjement pa den annen side hvor hovedsaken er bekymringen for indivi- duelle rettigheter. Samtidig finnes det en gammel tradisjon hvor stabilitet og orden blir sett pa som et absolutt gode.
Det er denne konfliktfulle sammenhen- gen sosiallreren skal fA sin utforming i, og gjennom Dorrs bok er vi gitt anled- ning til a fa fatt i noen av de viktigste tradene i denne utviklingen.
Kjell Nordstokke
GUSTAVO GUTIERREZ: The Power of the Poor in History. Selected Writ- ings. Med et forord av Robert McAfee- Brown. Oversatt fra spansk. Orbis books, Maryknoll, New York 1983, 240s.
Gustavo Gutierrez er kjent som en av hovedmennene bak den latinameri- kanske frigj0ringsteologien. Den peru- vianske katolske presten var en av de viktigste radgiverne da biskopene i Latin-Amerika m0ttes til konsil i Me-
dellin i 1968, og fire ar senere kom stan- dardverket «Teologia de la Liberaci6n»
(engelsk ntgavei 1973) sam er blitt en slags grunnbok for frigjmingsteolo~
gien.
I de ti arene som har gatt siden da, er det blitt heller fa publikasjoner fra Gu- tierrez' hand. Det har begrenset seg til noen artikler i latinamerikanske tids~
skrifter, og vi sitter med det inntrykk at han heller har villet ofre seg for sine prestelige oppgaver i Rimae-slummen i Lima og for undervisningen av legfolk som rustes til tjeneste i de fattiges kirke.
Fmst da alt var klart for nytt latina- merikansk kirkekonsil, denne gang i Puebla i Mexico, sa Gutierrez segtvun~
get til a gripe til pennen igjen. Det for- beredelsesdokumentet som var blitt sendt ut pa forhand ble av aile oppfattet som_et fores0k pa a~nuutviklingen fra Medellin og dermed pa a kneble frigj0- ringsteologien, og fmst da Gutierrez og andre teologer rykket ut med endrepen~
de kritikk av forberedelsesdokumentet, ble dette trukket tilbake.
Det er denne typen artikler som foda- get til den katolske Maryknoll-ordenen i USA na ha gitt ut under tittelen «The Power of the Poor in History». Stoffut- valget er f0rst og fremst preget avtids~
rommet og begivenhetene mellom Me- dellin og Puebla, men dessuten er det en innledende artikkel om hvordan frigjt2J- ringsteologien forholder seg til de bi- belske kilder. Helt til slutt er det et viktig avsnitt som"kalles «From the Underside of History», i hovedsaken et oppgjm med europisk teologi.
For en som har studert Gutierrez'ho~
vedverk, er det overraskende fa nye tan- ker i denne samlingen. Riktignok er stoffet her satt klart inn i en kronologisk sammenheng, og man merker at tonen og argumentene tilspisser seg de siste arene ettersom motstanden mot frigjt2J- ringsteologien vokser fram.
Her som fm far analysen avdet latin-
amerikanske samfunnet stor plass, men framstillingen er mer preget av svul- mende latinsk retorikk enn av nye inn- sikter.
Ogsa i presentasjonen av selve frigjt2J- ringsteologien er det de samme argu- mentene og nt2Jkkelordene. Pa et par punkt er det gjort en del spennendeob~
servasjoner: Gutierrez forkaster den eu- ropeiske liberale teologiske tradisjon, ogsa nilr den blir politisk, fordi den all- tid har vrert skrevet fra historiens
«overside». Det er de sterkes, forstandi- ges, kolonistenes teologi. Det er en teo- logi pa vegne av noen fattige som teolo- gene ikke kjenner. Frigjmingsteologien derimot blir til midt i frigjmingskam- pen, den skapes av og blant fattigfolk, slike som befinner seg pa «undersiden»
av historien.
I samme andedrag distanserer Gu~
tierrez seg fra enhver form for reduksjo- nisme, enten det er tale om en politise- ring av evangeliet pa den ene side, eller en andeliggjt2Jring av det pa den annen. I begge tilfeller blir resultatet det samme:
et innsnevret og uthulet evangelium.
Avvisningne av reduksjonsismen er samtidig et forsvar overfor dem soman~
klager frigjt2Jringsteologien. Gutierrez bruker mye plass pa, a vise at hansteolo~
gi erisamsvar med kirkens lrere med det bacte Medellin og Puebla har dokumen- tert som latinamerikansk katolsk tro.
Samtidig som reduksjonismen avvi-"
ses, understrekes enheten mellom prak- sis og refleksjoll, og det f0rste har pri- mat i forhold til det andre. Hos Gutier- rez er praksis ikke noe udefinerbart et eller annet sted ute i verden, men det i basismenigheten, den nye menighetsty- pen i Latinamerika.
Ingen skal vrere i tvil om at Gutierrez er lojal i forhold til sin kirke, selv om han anklages forAvrere subversiv, en som vii omvelte de bestaende ordninger.
Akkurat den anklagen fanger han opp og hevder at Bibelen rna leses pa en «mi-
litant>~ mate slik at de kristne virkelig blir subversive og frigjmende elementer i en verden full av urett ogundertrykkel- se.
Det er alltid fengende a lese Gutier- rez, men iblant blir retorikken til ord- magi, analysen og den teologiske reflek- sjonen blir altfor ensidig til virkelig a kunne ha nyskapelsens evnei seg. Da
«Teologia de la Liberaci6n» kom ut for ti ar siden, antydet Gutierrez at det fort- satt var mange kapittel a skrive i frigjl2l- ringsteologien. Det har han nok rett i, og i dag er fl2lrst og fremst nye genera- sjoner av latin-amerikanske teologer som beerer denne bevegelsen videre.
Kjell Nordstokke
Martin Muskens,Partner im nationalen Aufbau. Die katholische Kirche in In- donesien.
Missio aktuell Verlag, Aachen 1979, 327s.
Indonesia er med sine150 millioner inn- byggere en stormakt. Ogsa innen kris- tenheten har dette 0yriket fatt en stadig voksende betydning, idag er omtrent 150J0av befolkningen kristne, og dette gj0r Indonesia til ett av de fa land i Asia hvor de kristne ikke er en ubetydelig mi- noritet, men hvor de teller, ogsa kultu-.
relt og i samfunnsdebatten.
Pa papiret er Indonesia en muslimsk nasjon, men islam har aldri fatt et skik- kelig grep pa de politiske stmmningene i dette landet slik vi for eksempel kjen- ner situasjonen i den arabiske verden.
Det er flere arsaker til det. En er at den nasjonale kultur fortsatt brerer preg av at Indonesia har vrert bade hinduistisk og buddhistisk fm islam trengte seg inn for vel 500 ar siden. En annen er at den lokale folkereligil2lsiteten har maktet a harmonisere de ulike religil2lse tradisjo- nene, og det er bare i spesielle omrader som for eksempel pa Nord-Sumatra at
en mer dogmatisk og absolutt islam do- minerer.
Misjonsteologisk er det viktig a kon- statere at fa steder i Asia er kristentro-·
en sa stedegengjort som ilndonesia. For den lutherske kirkes vedkommende er Batak-bekjennelsen et kjent eksempel.
Kristentroen er ikke stemplet som noe utenlandsk og upatriotisk, men tvert- imot som en legitim del av den mangfol- dige indonesiske kulturen. Det rna vel anfmes somen av arsakene til.at kirken vokser sa raskt i dette landet, og dess- uten at den utmerker seg ved sitt sterke samfunnsengasjement.
Hollenderen Martin Muskens har i en arrekke veert katolsk prest og misjonrer i Indonesia, og i denne studien som fmst ble utgitt pa engelsk i 1978 (<<Partner in Nation Buildings. The Catholic Church in Indonesia»), behandler han srerlig den rolle de ulike religionene har spilt i den kritiske perioden av vart arhundre da l2lyriket fikk sin politiske uavhengig- het.
Som kjent var Indonesia tidligere hollandsk koloni. Under siste verdens- krig okkuperte Japan landet, og mange hilste japanerne velkommen som be- friere fra det europoeiske koloniherre- dl2lmmet. Hollenderne fors0kte i 1945 a reetablere kontrollen over de indonesis- ke "yene, men motstanden var sa sterk og godt organisert at hollenderne i 1949 matte godta Indonesia som en selvsten- dig nasjon.
En skulle tro at den kristne kirkes nrere tilknytning til kolonimakten skul- Ie virke lammende overfor den fram- voksende nasjonalismen. Med et mus- limsk flertall i befolkningen kunne de kristne kanskje frykte vanskeligere kar om forbindelsene til det«kristne~>Euro- pa ble brutt.
Muskens paviser at kirken ikke lot seg fange inn av slike tanker, men i ste- det ble en virkelig «partner» i byggingen av den nye nasjonen. Kristne og musli-
mer kjempet· side om side mot hollen- derne i krigsArene1945-49,og dermed kunne ingen spesiell religi0sgruppe opptre med enerett pA indonesisk nasjo- nalisme, noe sam ogsa er klart kommet til uttrykk i det politiske liv etter 1949.
Muskens' bok er spekket av detalj- kunnskap, men til gjengjeld savnes oppsummerende analyser og vurderin- ger. Det er overraskende at dekristne sA godt som alltid identifiseres med de ka- tolske kristne til tross for at det er langt flere protestanter enn katolikker pa0'f.- riket. Protestantene spiller i dagens In- donesia en minst like aktiv rolle i nasjo- nens liv som katolikkene gj0r.
Det er tydelig at Muskens er en av av- d0de president Sukarnos mange beund- rere, og Sukarnos politiske plattform med dens spesieUe indonesiske nasjomi.- lisme blir utf0rlig beskrevet. Konflikte- ne som kom i kj01vannet av denne poli- tikken, tar Muskens ikke opp, hverken etableringen av Stor-Indonesia gjen- nom annektering av omrAder som Vest- Irian og Timor, eller massakrene av hundretusener «kommunistef» etter det pastatte kuppfors0ket i 1966.
Boka gir derfor ingen fullstendig framstiUing av den rolle den kristne kir- ke har spilt under siste tiArs dramatiske historie i Indonesia, men gir likevel et verdifullt innblikk i mangfoldigheten og selvbevisstheten i den indonesiske kultur og den betydning det religi0se liv spiller i dette.
Kjell Nordstokke
Gunnar RfJdahl(red.), Arbok for Den norske kirke 1984,200s.,ill.,Oslo 1984 (Verbum).
Arboken f0lger sitt gode m0nster, ikke statisk, men profesjonelt og palitelig. Vi kan ikke unnvrere en publikasjon som denne. Rimelig er den ogsa. Ved siden
av alt det ajourfmte materiale med opp- lysninger om alt kristelig arbeid i Norge finnes ogsa denne gangen en rekke ak- tuelle artikler. Alt dette er dagsaktuelt nyttig. Om hundre
ar
vil disse Arb0kene bli en god hjelp for forskere. La meg, samtidig som jeg deler ut ros ogsa fa nevne at bade den rutinerte redaktmen og redaksjonskomiteen er folk pa rette plass. La meg likevel fA sp0rre redaksjo- nen: har man overveiet ogsA Apresente- re kortikkekristne trossamfunn i Nor- ge? Vi kan trenge -kunnskap om disse ogsa. Og:](anMellomkirkelig ROd for Den norske kirke tenke seg Ata med en opplysning om den katolsk-Iutherske samtalegruppe?Arboken innledes med a gjengi bispe- m0tets uttalelse om B0rre Knudsen- saken. Det er et sindig og vel avveiet -pastoralteologisk dokument.
«Kirkelige profilef» er det i denne ar- boken mange av, og de er ekstra nyttige fordi flere av dem gir stoff som personer vi ikke kjenner meget til.
Statistikken er ikke oppsiktsvekken- de. Tallet pa utmeldte av kirken, nesten ti tusen, er det man legger merke til. Det er ingen tvil om at engergisk propagan- 'da fra humanetikere er en stor del av forklaringen pA det tallet. I oversikten
«Et ar av kirkens liv» kommer redak- sjonen inn pa dette, og kan opplyse at Humanetisk forbund na har 20 000 medlemmer. Av disse kom 7000 inni 1983.En sosiologisk kartlegging av det- te medlemstallet viI neppe gi overras- kende resultater. Vi kan gjette pa at medlemmene stort sett kommer fra bye- ne og at de er h0yt utdannet. Men man- ge andre sp0rsmal er verd a reise. - I ka- pittelet om etAri kirkens liv merker vi oss ellers sammendraget av bispenes ut- talelse om dapen og de ugifte foreldre, klokt og sjelesergerisk riktig. Det min- ner meg om Berggravs ord en gang: Gud kalte oss ikke til A vrere vrakere, men innbydere. - Bade innhold og form i ka-
pittelet er sa vellykket at jeg vanskelig kan se hvordan det innenfor den gitte ramme kan gjmes bedre. Og sa de andre artiklene er gode og informative. Det gjelder og «Misjon heime og ute}), selv am vi synes den er i knappeste laget.
Forfatteren ville ha profitert atskHlig pa
a
ha lest forste nr. av NOTM 1984 med statistikk og kommentar. Men artikke- len i Arboken var apenbart skrevet fm dette nr. forela.Som srerlig instruktivt om B0rre Knudsen-saken viI jeg fremheve avsnit- tet «Den lange kampen i all korthet)).
Under omtalen av Luther-jubileet savner man opplysninger om de teolo-
giske fakulteters arrangementer. Det er tydelig at i aile fall Unlversitetets teolo- giske fakultet er akterutseilt nar det gjelder markedsf0fing. Fakultetet mar- kerte jubileet under sitt etterutdan- ningskurs i august med bl.a. den ameri- kanske Luther-forskeren Kenneth Ha- gen som taler og senere med tre kjente tyske gjeste-professorer: Gerhard Ebe- ling, Gottfried Maron og Gert Haend- ler.
En dekkende overskrift er «MF-jubi- leum med markedsjnring)). Man mer- ker seg i denne sammenheng at hilsenen fra Universitetets teologiske fakultet ikke er offentliggjort.
N.E. B.-H.
