Tiltak i landbruket og krav til sikkerhet

(1)

Kvikkleire

Tiltak i landbruket og krav til sikkerhet

Kristin Ødegård Bryhn NVE, Region Øst

Frokostmøte FMOA, 23.05.2017

(2)

Tema

■ Hva er kvikkleire og hvorfor er den så farlig?

■ Kartlagte faresoner for kvikkleireskred og områder med potensiell skredfare

■ Hvilke sikkerhetskrav gjelder for tiltak i landbruket?

■ Krav til utredning for tiltak i landbruket

■

NVEs veileder 7/2014 – Sikkerhet mot kvikkleireskred

■

Veileder for små inngrep i kvikkleiresoner

■ Eksempler/praktiske oppgaver

(3)

Hva er kvikkleire og hvorfor er den så

farlig?

(4)

Kvikkleire

■

Når kvikkleira blir forstyrret blir den flytende

■

Den glir selv ved veldig liten helling (1:20)

■

Skredet kan utvikle seg bakover, i skalker eller flak

Kvikkleireskred i Lyngseidet 2010.

Foto: Andrea Taurisano, NVE

(5)

https://tv.nrk.no/serie/schrodingers-katt/DMPV73000712/16- 02-2012#t=4m11s

Schrødingers katt 16.02.2012

(6)

Kvikkleire

(7)

Utløsende årsaker til kvikkleireskred

Erosjon fra vassdrag - Overhalla 2007 - Byneset,

Trondheim 2012 - Store historiske

skred

Menneskelige inngrep - Rissaraset, 1978 - Kattmarka, 2009 - Lyngen, 2010

- Skjeggestad, 2015 - Ogna, 2015

(8)

Kartlagte faresoner - kvikkleire

(9)

Kartlagte faresoner - kvikkleire

■

Er konstatert at det finnes kvikkleire

■

Utbredelse av kvikkleire innenfor sona er ikke kartlagt

■

Omfatter bare større soner (over 10 dekar) – kan derfor finnes mindre soner utenfor disse

■

Omfatter bare løsneområder – ikke utløpsområder

■

NB! Kan finnes kvikkleire i alle områder med marin

leire/havavsetninger (områder under marin grense - MG) også utenfor kartlagte faresoner for kvikkleire

Alle områder under marin grense =

aktsomhetsområder for kvikkleire

(10)

Er tiltaket/planen i ei kartlagt faresone for kvikkleireskred eller i et område med marine avsetninger? www.nve.no eller www.ngu.no

Potensiell skredfare!

(11)

Avgrensing av skredfarlige områder ut fra terrengforhold

■

Jevnt hellende terreng brattere enn 1:20 og total skråningshøyde > ca. 5m

Helning ≥ 1:20

(12)

■

I platåterreng: høydeforskjeller på 5 m eller mer fra elvebunn/ bunn ravine.

Maksimal bakovergripende skredutbredelse = 20 x skråningshøyde, målt fra fot skråning/bunn ravine.

Løsneområde = 20 x H

(13)

Hvilke sikkerhetskrav gjelder for tiltak

i landbruket?

(14)

Pbl § 28-1 – krav til sikker byggegrunn

«Grunn kan bare bebygges, eller eiendom opprettes eller endres, dersom det er tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natur- eller miljøforhold.

Det samme gjelder for grunn som utsettes for fare eller vesentlig ulempe som følge av tiltak.

For grunn som ikke er tilstrekkelig sikker, skal

kommunen om nødvendig nedlegge forbud mot opprettelse

eller endring av eiendom eller oppføring av byggverk, eller

stille særlige krav til byggegrunn, bebyggelse og uteareal»

(15)

Pbl § 29-5 første ledd

Ethvert tiltak skal prosjekteres og utføres slik at det

ferdige tiltaket oppfyller krav til sikkerhet, helse, miljø, energi

og bærekraftighet, og slik at vern av liv og materielle verdier

ivaretas.

(16)

Byggverk skal plasseres, prosjekteres og utføres slik at det oppnås tilfredsstillende sikkerhet mot skade eller

vesentlig ulempe fra naturpåkjenninger.

Tiltak skal prosjekteres og utføres slik at byggverk, byggegrunn og tilstøtende terreng ikke utsettes for skade eller vesentlig ulempe som følge av tiltaket.

TEK 10 – Forskrift om tekniske krav til byggverk

Kapittel 7 – Sikkerhet mot naturpåkjenninger

§ 7-1 Generelle krav om sikkerhet mot naturpåkjenninger

(17)

Hvilke sikkerhetskrav gjelder for tiltak i landbruket?

■ Pbl § 28-1 og 29-5 gjelder for alle tiltak som omfattes av byggesaksbestemmelsene jf. pbl § 20-1:

■ Søknadspliktige tiltak med krav om ansvarlige foretak, jf. § 20-3

■ Søknadspliktige tiltak som kan forestås av tiltakshaver, jf. § 20-4

• Eks. mindre tiltak på bebygd eiendom, alminnelige driftsbygninger i landbruket mv.

■ Tiltak som er unntatt fra søknadsplikt, jf. §§ 20-5 til 20-8 og byggesaksbehandling jf.

SAK 10 § 4-1

• Eks. mindre frittliggende bygninger knyttet til drift av jordbruks-, skogbruks- og

reindriftsområder, mindre tiltak utendørs (mindre fylling eller planering av terreng, graving av kabler, drenering, anlegg/plasser for oppstilling av landbruksmaskiner) mv.

■ Kravene til sikkerhet (TEK 10) gjelder for alle bygninger, konstruksjoner og anlegg, uavhengig av søknadsplikt til bygningsmyndighetene og uavhengig av om tiltaket reguleres av særlovgivning (eks. landbruksveier).

■ Dette vil i realiteten si at ALLE landbrukstiltak omfattes av TEK 10!

(18)

www.dibk.no

(19)

Søknadspliktige tiltak som forestås av tiltakshaver selv jf. pbl § 20-4

■ Eks. landbruksbygg

■ Tiltakshaver tar selv på seg ansvaret for at kravene i

pbl § 28-1 med tilhørende bestemmelser i TEK 10 er oppfylt.

■ Skal oppgis i søknad om byggverket skal plasseres i skredutsatt område (søknadsblankett 5153 – søknad om tillatelse til tiltak uten ansvarsrett).

(20)

Søknadspliktige tiltak som forestås av tiltakshaver selv jf. pbl § 20-4

Temaveileder – Utbygging i fareområder www.dibk.no :

«I disse byggesakene er det ikke en profesjonell ansvarlig søker. Tiltakshaver, som normalt er uprofesjonell, har derfor ikke alltid kunnskap til å vurdere skredfare eller lignende. I disse

sakene har derfor kommunen et særlig ansvar for ikke å la

arbeider bli gjennomført i områder der kommunen kjenner til

naturfare».

(21)

Tiltak som er unntatt søknadsplikt og saksbehandling jf. pbl. §§ 20-5 til 20-8

■

De materielle kravene til sikkerhet er de samme for tiltak unntatt søknadsplikt som for søknadspliktige tiltak.

■

Unntak fra saksbehandling forutsetter at tiltaket er i samsvar med plan- og bygningslovgivningen, herunder i samsvar med pbl. §§ 28-1 og 25-9, og TEK 10.

■

Det er et vilkår for unntak fra søknadsplikt at tiltaket er i samsvar med bestemmelser gitt i eller i medhold av pbl og TEK 10, og at krav til sikkerhet er tilstrekkelig utredet.

■

For tiltak i kvikkleireområder:

Dersom den reelle faren for kvikkleireskred ikke er tilstrekkelig utredet, vil krav til sikkerhet stilt i TEK 10 i utgangspunktet IKKE være oppfylt. Vilkårene for unntak fra søknadsplikt er IKKE

oppfylt.

(22)

Tiltakshavers ansvar

■ Tiltakshaver – eier av eiendommen eller tiltaket – den som vil oppføre eller utføre et tiltak

■ Jf. pbl § 28-1 og TEK 10 er det tiltakshaver som har ansvaret for at kravene til sikkerhet er oppfylt.

■ Plikten til å utrede tilstrekkelig sikkerhet ligger hos

tiltakshaver.

(23)

Kommunens oppgaver

■

Ved tiltak med krav om byggesøknad skal kommunen gi avslag på byggesøknaden i potensielle fareområder dersom det ikke bekreftes og dokumenteres tilstrekkelig sikkerhet.

■

Pbl § 28-1 er en selvstendig avslagshjemmel, og inneholder en plikt for kommunen til å avslå der kravene til sikkerhet ikke er tilfredsstillende dokumentert.

■

Kommunen kan kreve uavhengig kontroll jf. SAK 10 § 14-3.

Dette kan også gjøres i saker der det etter pbl. § 20-4 ikke er krav om bruk av ansvarlig foretak (tiltak som forestås av

tiltakshaver), i byggesaker med selvbyggeransvar (SAK 10 § 6-

8) og for tiltak unntatt søknadsplikt jf. pbl § 20-5.

(24)

Kommunens oppgaver

■

Kommunen skal normalt legge til grunn tiltakshavers eller det ansvarlige foretakets opplysninger om at tiltaket oppfyller

tekniske krav og krav til sikkerhet.

■

Kommunen skal påse at utredningene og eventuelle sikringstiltak er tilfredsstillende dokumentert.

■

Kommunen har plikt til å informere om naturfarer som er kjent jf.

bl.a. forvaltningsloven (fvl.) §§ 11 og 17 om veiledningsplikt

■

En mistanke om manglende sikkerhet bør utløse krav om

dokumentasjon for tilstrekkelig sikkerhet.

(25)

Kommunens oppgaver

Temaveileder – Utbygging i fareområder www.dibk.no :

■

Kommunen kan ikke gi tillatelse på vilkår av at det foreligger uttalelse fra f.eks. geoteknisk sakkyndig før igangsetting av tiltak.

■

Tillatelse på vilkår vil ikke innebære en avklaring av de

sikkerhetshensyn som pbl § 28-1 skal ivareta.

(26)

Landbruksveier

■ Jf. SAK 10 § 4-3 er landbruksveier unntatt fra krav om byggesaksbehandling jf pbl § 20-6 (tiltak som behandles etter andre lover), men ikke fra de materielle kravene til sikkerhet (pbl § 29-5 og TEK 10).

(27)

Landbruksveier

- Forskrift om planlegging og godkjenning av landbruksveier

■ § 1-1. Formål

Formålet med denne forskriften er å sikre at planlegging og bygging av landbruksveier skjer på en måte som skal gi landbruksfaglige

helhetsløsninger. Det skal samtidig legges vekt på hensynet til miljøverdier som naturmangfold, landskap, kulturminner og friluftsliv, hensynet til fare for flom, erosjon og løsmasseskred, samt andre interesser som blir berørt av veiframføringen.

■ § 3-2. Vedtakets innhold mv. første ledd

Saker som behandles etter denne forskriften skal undergis

landbruksfaglige og miljøfaglige vurderinger, jf. § 1-1, og hvor det blant annet skal legges vekt på:

a) helhetsløsninger for landbruksvirksomhet og andre formål veien tjener, uavhengig av eiendomsgrenser

b) konsekvenser som bygging, ombygging og bruk av veien vil ha for miljøverdier

c) faren for flom, erosjon og løsmasseskred.

(28)

Krav til sikkerhet ved deling av eiendom

■ Krav til sikkerhet gjelder også ved deling av eiendom.

Begrepet deling omfatter enhver søknadspliktig deling (etter pbl), uavhengig av om fradelingen skjer til

boligformål eller annet formål.

■ Fradeling av areal i LNF(R) – områder krever ofte tillatelse både etter pbl. § 19-2 og jordloven § 12 fordi formålet med fradelingen/delingen er i strid med landbruksformålet

■ Streng vurdering som legges til grunn i forhold til

delingssaker (ref. «Ørsta-saken»)

(29)

Hva er så krav til utredning for tiltak i

landbruket?

(30)

Krav til utredning og stabilitet

■ Kvikkleireskred opptrer som en engangshendelse – i

praksis umulig å angi sannsynlighet for et kvikkleireskred.

■ Tiltak plasseres i ulike tiltakskategorier (K0 – K4) jf.

byggteknisk forskrift med veiledning og NVEs veileder 7/2014 – Sikkerhet mot kvikkleireskred.

www.dibk.no

www.nve.no

(31)

K0 – K1:

Begrensede tiltak der det ikke er nødvendig med en utredning av hele faresonen.

K2 – K4:

Nødvendig med en utredning av hele faresonen – dvs. en vurdering av

stabiliteten i alle skråninger hvor et skred kan utløses.

Hver kategori har

egne krav til sikkerhet (sikkerhetsfaktor=F)

(32)

Utredning av faresonen (områdestabilitet)

■

En utredning av hele faresonen, dvs. en stabilitetsvurdering av alle skråninger hvor et skred kan utløses.

For alle skråninger beregnes det en sikkerhetsfaktor (F)

(33)

Eksempel

– detaljreguleringsplan for Kværnerområdet, Oslo kommune

(34)

www.ngu.no/kart/losmasse

(35)

http://atlas.nve.no

(36)

(37)

(38)

K0 – K1:

Begrensede tiltak der det ikke er nødvendig med en utredning av hele faresonen.

K2 – K4:

Nødvendig med en utredning av hele faresonen – dvs. en vurdering av

stabiliteten i alle skråninger hvor et skred kan utløses.

Hver kategori har

egne krav til sikkerhet (sikkerhetsfaktor=F)

(39)

Krav til utredning - tiltakskategori K0

NVEs veileder 7/2014 –

Sikkerhet mot kvikkleireskred

(40)

Krav til utredning - tiltakskategori K0

(41)

Krav til utredning - tiltakskategori K1

(42)

Krav til utredning - tiltakskategori K2

(43)

Krav til utredning - tiltakskategori K3 og K4

NVEs veileder 7/2014 – Sikkerhet mot

kvikkleireskred

(44)

Veiledning ved små inngrep i

kvikkleiresoner

(45)

Ny bebyggelse (mindre byggverk)

■ Eks. mindre byggverk og anlegg som medfører svært begrensede terrenginngrep eller laster og ingen tilflytting av personer.

■ Eks. enkle garasjer, naust, uthus, mindre påbygg mv.

■ En absolutt betingelse er at stabiliteten ikke forverres på grunn av bebyggelsen.

■ Eks. bygg i ravinert terreng: Må ligge minst 2 x ravinedybden (H) fra topp skråning. Kortere avstand – geoteknisk fagkyndig kontaktes!

■ Gravemasser transporteres direkte bort.

■ Jevnt hellende terreng. Geoteknisk fagkyndig kontaktes.

(46)

Bakkeplanering

■

Veiledning ved små inngrep i kvikkleiresoner omhandler

planeringsarbeider med massevolum mindre enn 1000m

³

eller areal mindre enn 10 dekar.

■

Vanskelig å unngå stabilitetsforverring under enkelte faser av arbeidet

i forbindelse med ethvert bakkeplaneringsprosjekt.

(47)

Sikkerheten i anleggsfasen!

■ Anbefalte arbeidsoperasjoner kan virke «urasjonelle» og kostnadskrevende - men er nødvendige ut fra en

sikkerhetsmessig vurdering!

■ Midlertidige massedepoter bør unngås

■

Men…..behov for lagring av matjordlaget

■

Finn trygge lagringsplasser!

■ En geotekniker vil kunne gi anbefalinger i forhold til gjennomføring og eventuelle restriksjoner på

terrengendringer

(48)

Stabilitetsforhold etter planering

■ Planering vil ofte ha positiv innvirkning på skråningens totale stabilitet

■ eks. utjevning av mindre lokale rygger og søkk ved sideveis forskyving av masser eller nedskjæring av topper og oppfylling av dalbunnen.

(49)

Stabilitetsforhold etter planering

■ Planering som kan forverre den lokale stabiliteten og

utløse skred. Må forelegges geoteknisk sakkyndig.

(50)

(51)

Små tiltak kan utløse store skred!

Rissa 1979

700 m3 fikk 6 millioner kubikk til å rase ut……1,5 km bakover

(52)

Lyngen 2010

(53)

53

Skjeggestadbrua 2015

(54)

Ogna

2015

(55)

Graving av grøfter – inntil 2 m dype

■

Grøfters innvirkning på stabiliteten er avhengig av terreng (jevnt

skrånende terreng eller ravinert terreng), dybde på grøft mv, graving i skråningens koteretning eller fallretning, plassering av gravemasser, lengde på grøft (seksjonsvis graving) mv.

■

Grøfter mer enn 2 m dype bør forelegges geoteknisk sakkyndig til uttalelse.

■

Graving av grøfter i eller i nærheten av en bratt leirskråning vil ha en

ugunstig innvirkning på skråningsstabiliteten.

(56)

Grøfter i ravinert terreng

X = Avstand til grøft fra skråningsfot

H = Skråningshøyde

■ Grøftas innvirkning på stabiliteten er avhengig av avstand til skråningsfot. Eks:

■ X = 4H Gir liten innvirkning på stabiliteten.

• Grøfter kan etableres uten spesielle tiltak

■ 4H > x > 2H Innvirkningen på skråningsstabiliteten vil være av betydning.

• Grøfter må graves seksjonsvis med suksessiv graving og gjenfylling.

• Seksjonslengden bør ikke overskride 6 meter.

• Gravemasser plasseres vekk fra skråningen.

■ X < 2H Innvirkningen på skråningsstabiliteten er stor. Geotekniker kontaktes

■ I skråningens koteretning. Innvirkning på skråningsstabiliteten er stor. Geotekniker kontaktes

■ I skråningens fallretning. Begrenset innvirkning Seksjonsvis graving og gjenfylling - 6 meter.

(57)

Grøfter i jevnt hellende terreng

■ Graving av grøfter har ugunstig innvirkning på stabiliteten.

■ I skråningens koteretning:

Seksjonsvis graving og gjenfylling. Seksjonslengde bør ikke overskride 6 meter.

Gravemassene plasseres nedenfor grøften og i avstand fra denne tilsvarende minst 2 x gravedybden

■ I skråningen fallretning:

Begrenset innvirkning. Seksjonsvis graving og gjenfylling. Seksjonslengden bør ikke overskride 12 meter.

(58)

Lukking/heving av bekkeløp

■ Etablering av nytt bekkeløp oppå fylling er et godt alternativ til bekkelukking – både geoteknisk og miljømessig.

■ Etablering som for bakkeplanering

■ Mindre forurensning, bidrar til naturlig rensing av vannet

■ Mulighet for reetablering av plante- og dyreliv

■ Mindre fare for flomskader (bedre kapasitet og kontroll på flomvannet)

(59)

Lukking/heving av bekkeløp

■ Kan være ønskelig å legge bekken i rør.

■ Må utføres før oppstart av oppfyllingsarbeidene og kan således være en kritisk fase

(60)

Anlegg av veier (eks. landbruksveier)

■ I ravinert terreng:

■

Legg vegtrase lengst mulig bort fra skråningstopp

■

Gravemasser fjernes før bærelagsmasser kjøres ut

■

Veger nærmere enn 2 x H (ravinehøyden) fra skråningstopp forelegges geoteknisk fagkyndig

■ I jevnt hellende terreng:

■

Vegtraseer bør legges i terrengets fallretning

■

Veger parallelt med skråning el. på skrå i forhold til

fallretning bør tilpasses topografien slik at skjæringer og

fyllinger blir minst mulig

(61)

Krav til utredning - tiltakskategori K1

(62)

Massedeponi Driftsbygning

Kjeller

F_etter ≥ F_før F_etter ≥ F_før

F_etter ≈ F_før

VA-ledning (grunn)

F_etter = F_før

Vegfylling

Tiltakskategori K1 – tiltak som ikke påvirker

områdestabiliteten negativt

(63)

Krav til utredning - tiltakskategori K2

(64)

Krav til utredning – tiltakskategori K2

■ Ved alternativet «ikke forverring» er det ikke nødvendig med en fullstendig utredning av faresonen

■ «Ikke forverring» kan oppnås ved å gjennomføre tiltak som oppveier den negative påvirkningen tiltaket har på

stabiliteten (kompenserende tiltak)

■ Eks. Forverring pga. graving i bunn av skråning oppveies

med nedplanering av skråningstopp

(65)

F_etter = F_før

F_område

UENDRET!

(kan være

anstrengt likevel…)

Vegfylling

Motfylling

F_etter ≈ F_før

Stabiliserende motfylling

F_etter ≈ F_før

Utgraving for VA-ledning Nedplanering

Vegskjæring

F_etter > F_før



Forverring!

NB: Problematisk med fylling/utgraving i jevnt hellende terreng!

F_etter< F_før

(66)

I tvil??

■

Be om vurdering fra geoteknisk fagkyndig!

■

Kommunens oppgave er å påse at tiltakshaver har vurdert skredfaren i tråd med TEK 10.

■

Kommunen skal ikke kvalitetssikre vurderingene, men plikter å reagere dersom det oppdages åpenbare feil eller mangler.

■