AREALPLANLEGGING VED HJELP AV KARTBASERT SJEKKLISTE

(1)

Eva Forsgren NVE Region nord

AREALPLANLEGGING VED HJELP AV

KARTBASERT SJEKKLISTE

(2)

NVE høringspart for arealplaner og tiltak som berører :

• Flom- og erosjonsutsatte områder

• Skredutsatte områder

• Vassdragsmiljø

• Verna vassdrag

• Energianlegg/ kraftledninger

(3)

Kompetanse for fagkyndig og kvalitet på utredninger Kor t om vannressursloven og inngrep i vassdrag

Vise demo om «Kar tbaser t sjekkliste»

Dagens tema - Arealplan

(4)

Eksempel på en vurdering i en reguleringsplan – hva sier aktsomhetskartene

(5)

Eksempel på en vurdering i en reguleringsplan – Hva sa Faresonekartleggingen

(6)

2019201 9 2019

…Å det var jo bra det 

(7)

Eksempel på en vurdering i en reguleringsplan – Hva sier lovverket ?

(8)

Grunn kan bare bebygges, eller eiendom opprettes eller endres, dersom det er tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natur- eller miljøforhold. Det samme gjelder for grunn som utsettes for fare eller vesentlig ulempe som følge av tiltak.

Minner om kravene i PBL § 28-1 Byggegrunn, miljøforhold

(jf. også generelle utredningskrav PBL, § 4.3, TEK 17 § 7.3)

(9)

Grunn kan bare bebygges, eller eiendom opprettes eller endres, dersom det er tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natur- eller

miljøforhold. Det samme gjelder for grunn som utsettes for fare eller vesentlig ulempe som følge av tiltak.

For grunn som ikke er tilstrekkelig sikker, skal kommunen om

nødvendig nedlegge forbud mot opprettelse eller endring av eiendom eller oppføring av byggverk, eller stille særlige krav til byggegrunn,

bebyggelse og uteareal

NB…..Gjelder alle typ e tiltak – også de som er unntatt krav om søknad..NB.

Minner om kravene i PBL § 28-1 Byggegrunn, miljøforhold

(jf. også generelle utredningskrav PBL, § 4.3, TEK 17 § 7.3)

(10)

Byggegrunn må alltid vurderes, og dokumentasjon skal foreligge seinest på siste plannivå!

Er tiltaket i et utløpsområde for naturfare : flom, skred i bratt terreng, kvikkleireskred eller erosjonsutsatt.

Kan tiltaket bidra til å øke naturfaren: Utløse skred, flom, erosjon eller kvikkleireskred

En vurdering/utredning skal alltid svare på om kravene i TEK 17 er

ivaretatt. For å vurdere dette kreves kompetanse og kjennskap til lover og kartleggingsmetoder.

Hvordan vet kommunen om det «er tilstrekkelig sikkerhet mot fare»?

(11)

Kvalitet på vurderinger av naturfare – Aktsomhet

Aktsomhetsområde

Kan være fare Ikke tallfestet

Kommuneplannivå –

Kommunen kartlegger

(12)

I enkelte tilfeller kan også «ikke fagkyndige» vurdere om tiltaket ligger utenfor aktsomhetsområde for naturfare.

Men…. Da skal:

• Det vises til kjennskap og bruk av krav (PBL/TEK 17) og veiledere.

• Vurderingene skal grunngis, dokumenteres samt være etterprøvbare Bruke anerkjente fremgangsmåter og kjent informasjon eks:

• Aktsomhetskart, NGUs løsmassekart,…..

• Eksisterende farekart

• Rapportmal I for skred i bratt terreng , gir svar på om området ligger innenfor aktsomhetsområde skred eller om fagkyndig må inn.

• Prosedyre 4.5 i NVEs veileder 7/2014 (Ny 1/2019)Gir svar på om og når geoteknikker må in for å vurdere om det er fare for kvikkleire.

Kvalitet på vurderinger - Hvilken kompetanse kreves ? – Aktsomhetsområde

(13)

Kvalitet på vurderinger –

Fler konsulenter på banen – bra…. men ikke alltid….

• Flere mindre firmaer – enkelt personer med «kunnskap om alle typer skred» har kommet på markedet

• Noen av rapportene har utførlig overordnet geologisk beskrivelse, men lite bruk av anerkjente metoder for kartlegging => Friskmelder

potensielle fareområder

• Svarer ikke på kravene i TEK 17 ( det gjør ikke heller alltid større firmaer)

• Har med relevant litteratur på referanselisten men bruker den ikke alltid

(14)

Kvalitet på vurderinger –

Fler konsulenter på banen – bra…. men ikke alltid….

• Ingen eller ufullstendig sidemannskontroll, kvalitetssikring

• Ikke etterprøvbart

• Blir fort kjent som billige og har kapasitet => gjør at de opparbeider seg

«referanseprosjekt»

=> Vanskelig for kommunen å vurdere kvalitet på rapporten

(15)

Kvalitet på utredning av naturfare – Faresoner

Faresoner Reell fare

Sannsynligheter (TEK17)

I hovedsak reguleringsplan og byggesak

Utfør t av fagkyndig

(geolog, geotekniker)

(16)

Fare for kvikkleireskred (K1-K4 -tiltak)

Utredning og kvalitetssikring av utredninger av stabilitet i områder med kvikkleire (samt andre jordarter med sprøbruddegenskaper

Foretak med formell kompetanse innen fagområdet geoteknikk, et geoteknisk fagmiljø og dokumentert erfaringer k fra skredfarevurderinger i kvikkleireområder, jf. NVE Retningslinjer 2/2011, kap. 7.3.

Vi anbefaler at fagansvarlig bør være erfaren geotekniker (min. 5-10 års erfaring) som må kunne fremvise relevante referanseprosjekter med utredning av skredfare i

kvikkleireområder i hht NVE 7/2014.

NB Kommunen kan om de er usikre på kvaliteten kreve en kvalitetskontroll.

Kvalitet på utredninger – Hvilken kompetanse kreves?- Faresoner

(17)

Kvalitetssikring - Fare for kvikkleireskred

• K1-K2 Kvalitetssikres av kollega med tilsvarende eller bedre kompetanse

• K3-K4 Vurderinger og utredning kvalitetssikres av uavhengig anerkjent foretak, med geoteknisk kompetanse jf.kap.5.3 i NVE s Veileder 7/2014 .

• Kontroll bør gjennomføres så tidlig som mulig da premissene for videre undersøkelser, vurderinger og prosjektering blir lagt.

Kvalitet på utredninger – Hvilken kompetans kreves? - Faresoner

(18)

Skred i bratt terreng jf. NVEs retningslinje 2/2011 kap 7:3:

Ingen konkret utdanning men ulike mulige kombinasjoner av kompetanse eks.

ingeniørgeologi/naturgeografi, geologi/ingeniørgeologi/geoteknikk

For planar om bygging i aktsemdsområde må detaljer t faresonekartlegging utførast av eit firma som har dokumenter t fagkyndig flaum- eller skredfagleg leiing og fagmiljø.

Vurderingane må underleggast fagleg kontroll, anten av ein sidemann eller ein uavhengig par t med tilstrekkeleg kompetanse .

Den faglege kompetansen bør dokumenterast gjennom ei referanseliste som skildrar relevante utfør te oppdrag i firmaet/institusjonen dei siste 5 åra. dokumenterast med ein CV.

Kvalitet på utredninger – Hvilken kompetanse kreves - faresoner

(19)

Skred i bratt te rren g for ts …:

NVE har utarbeidet en prosedyrebeskrivelse og to

rappor tmaler for avklaring av skredfare i bratt terreng, tilpasset behovene på kommuneplan- og reguleringsplannivå (går også at bruke på byggesak).

NVE anbefaler at rappor tmalene benyttes, da det vil gi rappor ter med entydige og gode nok svar på

avgjørende spørsmål i plansaken.

Kvalitet på utredninger – Hvilken kompetanse kreves - faresoner

(20)

Så over til vassdrag

Bleikvassdraget

(21)

Hva er et vassdrag?

Vannressursloven § 2

Som vassdrag regnes alt stillestående eller rennende overflatevann med årssikker

vannføring, med tilhørende bunn og bredder inntil høyeste vanlige

flomvannstand. Selv om et vassdrag på

enkelte steder renner under jorden eller

under isbreer, regnes det i sin helhet som

vassdrag….

(22)

Generell aktsomhetsplikt for tiltak i vassdrag (vrl§ 5):

Enhver skal opptre aktsomt slik at skade

eller ulempe i vassdraget for allmenne

eller private interesser unngås.

(23)

• biologisk mangfold (elvemusling, kreps, ål m.m)

• fiske

• flom- og erosjonsfare

• kulturverdier

• landskap

• friluftsliv i tilknytning til vassdrag og grunnvann

Allmenne interesser i vassdrag

(24)

Vannressursloven § 3 (definisjoner)

a) Vassdragstiltak: vassdragsanlegg og alle andre tiltak i vassdraget som etter sin art er egnet til å påvirke vannføringen, vannstanden,

vassdragets leie eller strømmens retning og hastighet eller den fysiske eller kjemiske vannkvaliteten på annen måte enn forurensning

Hva er et vassdragstiltak?

(25)

Uttak og utfylling av masser Bruer, br ygger, kulver ter

Bekkelukking, endring av bekker og åpning av vassdrag

Vannuttak (jf. VRL 10)

Eksempler på tiltak i vassdrag

(26)

Et vassdragstiltak er ifølge vr l§ 8 konsesjonspliktig i de tilfeller der det kan være til nevneverdig skade eller ulempe for noen allmenne interesser i vassdrag.

Også grunnvann kan være konsesjonspliktig (jf. § 45)

Konsesjonsplikt for tiltak i vassdrag

(27)

Økt tilførsel av vann til vassdrag, som følge av økt overvannsavrenning, kan medføre skader og ulemper i form av økte flomproblemer og oversvømmelse nedstrøms.

Vrl§ 7 : » Ingen må hindre vannets løp i vassdrag uten hjemmel i denne lov.

Utbygging og annen grunnutnytting bør fortrinnsvis skje slik at nedbøren

fortsatt kan få avløp gjennom infiltrasjon i grunnen. Vassdragsmyndighet (her:

kommunen) kan gi pålegg om tiltak som kan gi bedre infiltrasjon i grunnen……»

Ved tiltak i bekker må det påsees at dreneringsmønsteret ikke endres slik at avrenningen i enkeltbekker øker.

Overvann og vannressursloven

(28)

Vannr essur sloven § 20 gir mulighet for samordning

§ 20 åpner for at tiltak som er tillatt i reguleringsplan etter plan- og bygningsloven kan erstatte en tillatelse etter vannressursloven

(samordning av tillatelser)

Forutsetningen for en slik samordning er at det er sannsynlig at det ville blitt gitt konsesjon til tiltaket og at behandling etter plan- og

bygningsloven ivaretar alle hensyn som vannressursloven skal ivareta Grunnlag for å gi konsesjon vil være at fordelene med tiltaket overgår konsekvensene og ulempene for vassdraget og de allmenne interessene tilknyttet dette

Samordning av vassdragsinngrep

(29)

Vannr essur sloven § 11 Kant veget asjon

Langs bredden av vassdrag med årssikker vannføring skal det opprettholdes et begrenset naturlig

vegetasjonsbelte som motvirker avrenning og gir levested for planter og dyr

FM kan gi dispensasjon fra plikten til å opprettholde kantvegetasjon

Det er NVE som følger opp ved brudd på bestemmelsen

Vassdrag og kantsoner

(30)

5. mar. 2019 31

Husk - Verna vassdrag

• Rikspolitiks retningslinjer RPR legges til grunn i verna vassdrag

• Planens tekstdel bør si noe om hvordan RPR er fulgt opp

• RPR omfatter hovedelv, sideelver, bekker, sjøer og et område på inntil 100 meter rundt disse samt andre deler av

nedbørsfeltet som er dokumentert har betydning for

vassdragets verneverdi

(31)

Å styre arealbruken bort fra vassdragene er det beste virkemiddelet for å ta vare på vassdragsmiljø og

begrense vassdragsrelaterte farer

Viktig…

(32)

Retningslinjer og veiledere for vurdering av naturfare i plan og byggesak

Kartbasert sjekkliste - DEMO

NB… NY 1/2019

(33)

https://nve .maps.arcgis.com/home/index.html