Tiltak i landbruket og krav til sikkerhet

(1)

Kvikkleire

Tiltak i landbruket og krav til sikkerhet

Kristin Ødegård Bryhn NVE, Region Øst

Kommunesamling om miljøvirkemidlene 16.10.2017

(Oppfølging etter frokostmøte FMOA, 23.05.2017)

(2)

Norges vassdrags- og energidirektorat

Tema

■ Hva er kvikkleire og hvorfor er den så farlig?

■ Hvor kan det finnes kvikkleire/områder med potensiell skredfare?

■ Hvilke krav til sikkerhet gjelder for tiltak i landbruket?

■ Krav til utredning for tiltak i landbruket

■

NVEs veileder 7/2014 – Sikkerhet mot kvikkleireskred

■

Veileder for små inngrep i kvikkleiresoner

■ Eksempler/praktiske oppgaver

(3)

Hva er kvikkleire og hvorfor er den så

farlig?

(4)

Kvikkleire

■

Når kvikkleira blir forstyrret blir den flytende

■

Den glir selv ved veldig liten helling (1:20)

Kvikkleireskred i Lyngseidet 2010.

Foto: Andrea Taurisano, NVE

(5)

Kvikkleire

(6)

Bruddmekanismer og skredtyper

Bruddet starter i skråningsfoten

Bruddet starter i bakkant

(7)

Kvikkleire – når raser det?

7

Erosjon fra vassdrag

- Overhalla, 2007

- Byneset, Trondheim, 2012 - Store historiske skred

Bilde fra Randselva, Hønefoss, februar 2012

■ Utløsende årsak I: Erosjon

Foto: NVE

(8)

Kvikkleire – når raser det?

8

Menneskelige inngrep - Rissaraset, 1978 - Kattmarka, 2009 - Lyngen, 2010

- Skjeggestad, 2015 - Ogna, 2015

Bilde fra Skjeggestadbrua, E18 i Holmestrand, 2.2.2015.

Skredet ble utløst av utfyllingsarbeid

Foto: Dronebilde, Orbiton

■ Utløsende årsak II: Menneskelig aktivitet

(9)

Små tiltak kan utløse store skred!

Rissa 1978

700 m³ fikk 330 dekar og ca.6 millioner kubikk jord og leire til å

700m³ ble plassert som en fylling i strandkanten

(10)

Lyngen 2010

Tilkjøring av masser i strandsona.

(11)

11

Skjeggestadbrua 2015

- Det var den siste utfyllingen som var årsaken til skredet, men også tidligere

utfyllinger gjort særlig i perioden 1998 – 2006, var med på å gjøre grunnen mer ustabil, sa sjefingeniør i NVE, Stein-Are Strand, på NVEs pressekonferanse 12.06.2015

(12)

Ogna

2015

(13)

Hvor kan det finnes kvikkleire /

områder med potensiell skredfare?

(14)

Hvor kan det finnes kvikkleire?

■

Kan finnes kvikkleire i alle områder med marin

leire/havavsetninger (områder under marin grense - MG) også utenfor kartlagte faresoner for kvikkleire

Alle områder under marin grense =

aktsomhetsområder for kvikkleire

(15)

Er tiltaket i et område med marine avsetninger?

www.nve.no eller www.ngu.no Potensiell skredfare!

(16)

Avgrensing av skredfarlige områder ut fra terrengforhold

■

Jevnt hellende terreng brattere enn 1:20 og total skråningshøyde > ca. 5m

Helning ≥ 1:20

(17)

■

I platåterreng: høydeforskjeller på 5 m eller mer fra elvebunn/ bunn ravine.

Maksimal bakovergripende skredutbredelse = 20 x skråningshøyde, målt fra fot skråning/bunn ravine.

Løsneområde = 20 x H

(18)

Hvilke krav til sikkerhet gjelder for

tiltak i landbruket?

(19)

Pbl § 28-1 – krav til sikker byggegrunn

«Grunn kan bare bebygges, eller eiendom opprettes eller endres, dersom det er tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natur- eller miljøforhold.

Det samme gjelder for grunn som utsettes for fare eller vesentlig ulempe som følge av tiltak.

For grunn som ikke er tilstrekkelig sikker, skal

kommunen om nødvendig nedlegge forbud mot opprettelse

eller endring av eiendom eller oppføring av byggverk, eller

stille særlige krav til byggegrunn, bebyggelse og uteareal»

(20)

Pbl § 29-5 første ledd

Ethvert tiltak skal prosjekteres og utføres slik at det

ferdige tiltaket oppfyller krav til sikkerhet, helse, miljø, energi

og bærekraftighet, og slik at vern av liv og materielle verdier

ivaretas.

(21)

Byggverk skal plasseres, prosjekteres og utføres slik at det oppnås tilfredsstillende sikkerhet mot skade eller

vesentlig ulempe fra naturpåkjenninger.

Tiltak skal prosjekteres og utføres slik at byggverk, byggegrunn og tilstøtende terreng ikke utsettes for skade eller vesentlig ulempe som følge av tiltaket.

TEK 17 – Forskrift om tekniske krav til byggverk

Kapittel 7 – Sikkerhet mot naturpåkjenninger

§ 7-1 Generelle krav om sikkerhet mot naturpåkjenninger

(22)

Hvilke sikkerhetskrav gjelder for tiltak i landbruket?

■

Kravene til sikkerhet (TEK 17) gjelder for alle bygninger, konstruksjoner og anlegg, uavhengig av søknadsplikt til

bygningsmyndighetene og uavhengig av om tiltaket reguleres av særlovgivning (eks. landbruksveier).

■

Dette vil i realiteten si at alle tiltak (også landbrukstiltak)

omfattes av TEK 17. Dette gjelder også tiltak som er unntatt fra krav om byggesaksbehandling jf. pbl § 20-6 (tiltak som

behandles etter andre lover) f.eks. landbruksveier.

(23)

Tiltakshavers ansvar

■ Jf. pbl § 28-1 og TEK 17 er det tiltakshaver/eier av

eiendommen eller tiltaket som har ansvaret for at kravene til sikkerhet er oppfylt.

■ Plikten til å utrede tilstrekkelig sikkerhet ligger hos

tiltakshaver.

(24)

Kommunens oppgaver

■

Kommunen skal normalt legge til grunn tiltakshavers eller det ansvarlige foretakets opplysninger om at tiltaket oppfyller

tekniske krav og krav til sikkerhet.

■

Kommunen skal påse at utredningene og eventuelle sikringstiltak er tilfredsstillende dokumentert.

■

En mistanke om manglende sikkerhet bør utløse krav om dokumentasjon for tilstrekkelig sikkerhet – GJELDER OGSÅ LANDBRUKSTILTAK

■

Kommunen har plikt til å informere om naturfarer som er kjent jf.

bl.a. forvaltningsloven §§ 11 og 17 om veiledningsplikt

(25)

Kommunens oppgaver

■

Pbl § 28-1 er en selvstendig avslagshjemmel, og inneholder en plikt for kommunen til å avslå der kravene til sikkerhet ikke er tilfredsstillende dokumentert.

■

Kommunen kan kreve uavhengig kontroll jf. SAK 10 § 14-3.

Dette kan også gjøres i

■

saker der det etter pbl. § 20-4 ikke er krav om bruk av ansvarlig foretak (tiltak som forestås av tiltakshaver)

■

byggesaker med selvbyggeransvar (SAK 10 § 6-8)

■

for tiltak unntatt søknadsplikt jf. pbl § 20-5.

(26)

Hva er så krav til utredning for tiltak i

landbruket?

(27)

Krav til utredning og stabilitet

■ Kvikkleireskred opptrer som en engangshendelse – i

praksis umulig å angi sannsynlighet for et kvikkleireskred.

■ Tiltak plasseres i ulike tiltakskategorier (K0 – K4) jf. TEK 17 med veiledning og NVEs veileder 7/2014 – Sikkerhet mot kvikkleireskred.

www.dibk.no

www.nve.no

(28)

K0 – K1:

Begrensede tiltak der det ikke er nødvendig med en utredning av hele faresonen.

K2 – K4:

Nødvendig med en utredning av hele faresonen – dvs. en vurdering av

stabiliteten i alle skråninger hvor et skred kan utløses.

- egne krav til sikkerhet

(sikkerhetsfaktor=F)

(29)

Krav til utredning - tiltakskategori K0

NVEs veileder 7/2014 –

(30)

Krav til utredning - tiltakskategori K0

(31)

Krav til utredning - tiltakskategori K1

(32)

Krav til utredning - tiltakskategori K2

Sikkerhet mot kvikkleireskred

(33)

Krav til utredning - tiltakskategori K3 og K4

NVEs veileder 7/2014 – Sikkerhet mot

kvikkleireskred

(34)

Utredning av faresonen (områdestabilitet)

■

En utredning av hele faresonen, dvs. en stabilitetsvurdering av

alle skråninger hvor et skred kan utløses.

(35)

Krav til utredning - tiltakskategori K1

(36)

Veiledning ved små inngrep i

kvikkleiresoner

(37)

Ny bebyggelse (mindre byggverk)

■ Eks. mindre byggverk og anlegg som medfører svært begrensede terrenginngrep eller laster og ingen tilflytting av personer.

■ Eks. enkle garasjer, naust, uthus, mindre påbygg mv.

■ Eks. bygg i ravinert terreng: Må ligge minst 2 x ravinedybden (H) fra topp skråning. Kortere avstand – geoteknisk fagkyndig kontaktes!

■ Gravemasser transporteres direkte bort.

■ En absolutt betingelse er at stabiliteten ikke forverres på grunn av bebyggelsen.

■ Jevnt hellende terreng. Geoteknisk fagkyndig kontaktes.

(38)

Bakkeplanering og flytting av masser

■

Veiledning ved små inngrep i kvikkleiresoner omhandler

planeringsarbeider med massevolum mindre enn 1000m

³

eller areal mindre enn 10 dekar.

■

Forutsettes at alle permanente planeringsarbeider skal resultere i en uendret eller forbedret stabilitet.

■

Arbeider som faller utenfor nevnte kriterier forutsettes forelagt for geoteknisk sakkyndig til uttalelse.

■

Bakkeplanering vil når den er ferdig utført kunne innebære en betydelig forbedring av stabilitetsforholdene i et område.

■

Men - vanskelig å unngå stabilitetsforverring under enkelte faser av

arbeidet i forbindelse med ethvert bakkeplaneringsprosjekt.

(39)

Stabilitetsforhold etter planering

■ Planering vil ofte ha positiv innvirkning på skråningens totale stabilitet

■ eks. utjevning av mindre lokale rygger og søkk ved sideveis forskyving av masser eller nedskjæring av topper og oppfylling av dalbunnen.

(40)

Stabilitetsforhold etter planering

■ Planering som kan forverre den lokale stabiliteten og

utløse skred. Må forelegges geoteknisk sakkyndig.

(41)

(42)

Sikkerheten i anleggsfasen!

■ Anbefalte arbeidsoperasjoner kan virke «urasjonelle» og kostnadskrevende - men er nødvendige ut fra en

sikkerhetsmessig vurdering!

■ Midlertidige massedepoter bør unngås

■

Men…..behov for lagring av matjordlaget

■

Finn trygge lagringsplasser!

■ En geotekniker vil kunne gi anbefalinger i forhold til gjennomføring og eventuelle restriksjoner på

terrengendringer

(43)

(44)

Graving av grøfter – inntil 2 m dype

■

Grøfters innvirkning på stabiliteten er avhengig av terreng (jevnt

skrånende terreng eller ravinert terreng), dybde på grøft mv, graving i skråningens koteretning eller fallretning, plassering av gravemasser, lengde på grøft (seksjonsvis graving) mv.

■

Grøfter mer enn 2 m dype bør forelegges geoteknisk sakkyndig til uttalelse.

■

Graving av grøfter i eller i nærheten av en bratt leirskråning vil ha en

ugunstig innvirkning på skråningsstabiliteten.

(45)

Grøfter i ravinert terreng

X = Avstand til grøft fra skråningsfot

H = Skråningshøyde

■ Grøftas innvirkning på stabiliteten er avhengig av avstand til skråningsfot. Eks:

■ X = 4H Gir liten innvirkning på stabiliteten.

• Grøfter kan etableres uten spesielle tiltak

■ 4H > x > 2H Innvirkningen på skråningsstabiliteten vil være av betydning.

• Grøfter må graves seksjonsvis med suksessiv graving og gjenfylling.

• Seksjonslengden bør ikke overskride 6 meter.

• Gravemasser plasseres vekk fra skråningen.

■ X < 2H Innvirkningen på skråningsstabiliteten er stor. Geotekniker kontaktes

■ I skråningens koteretning. Innvirkning på skråningsstabiliteten er stor. Geotekniker kontaktes

■ I skråningens fallretning. Begrenset innvirkning Seksjonsvis graving og gjenfylling - 6 meter.

(46)

Grøfter i jevnt hellende terreng

■ Graving av grøfter har ugunstig innvirkning på stabiliteten.

■ I skråningens koteretning:

Seksjonsvis graving og gjenfylling. Seksjonslengde bør ikke overskride 6 meter.

Gravemassene plasseres nedenfor grøften og i avstand fra denne tilsvarende minst 2 x gravedybden

■ I skråningen fallretning:

Begrenset innvirkning. Seksjonsvis graving og gjenfylling. Seksjonslengden bør ikke overskride 12 meter.

(47)

Lukking/heving av bekkeløp

■ Etablering av nytt bekkeløp oppå fylling er et godt alternativ til bekkelukking – både geoteknisk og miljømessig.

■ Etablering som for bakkeplanering

■ Bidrar til naturlig rensing av vannet

■ Mulighet for reetablering av plante- og dyreliv

■ Mindre fare for flomskader (bedre kapasitet og kontroll på flomvannet)

(48)

Lukking/heving av bekkeløp

■ Kan være ønskelig å legge bekken i rør.

■ Må utføres før oppstart av oppfyllingsarbeidene og kan således være en kritisk fase

(49)

Anlegg av veier (eks. landbruksveier)

■ I ravinert terreng:

■

Legg vegtrase lengst mulig bort fra skråningstopp

■

Gravemasser fjernes før bærelagsmasser kjøres ut

■

Veger nærmere enn 2 x H (ravinehøyden) fra skråningstopp forelegges geoteknisk fagkyndig

■ I jevnt hellende terreng:

■

Vegtraseer bør legges i terrengets fallretning

■

Veger parallelt med skråning el. på skrå i forhold til

fallretning bør tilpasses topografien slik at skjæringer og

fyllinger blir minst mulig

(50)

Krav til utredning - tiltakskategori K1

Sikkerhet mot kvikkleireskred

(51)

Massedeponi Driftsbygning

Kjeller

F_etter ≥ F_før F_etter ≥ F_før

_F

etter ≈ F_før

VA-ledning (grunn)

F_etter = F_før

Vegfylling

Tiltakskategori K1 – tiltak som ikke påvirker

områdestabiliteten negativt

(52)

• Behov for grunnundersøkelser og stabilitetsanalyser

Krav til utredning - tiltakskategori K2

(53)

F_etter = F_før

F_område

UENDRET!

(kan være

anstrengt likevel…)

Vegfylling

Motfylling

F_etter ≈ F_før

Stabiliserende motfylling

F_etter ≈ F_før

Utgraving for VA-ledning Nedplanering

Vegskjæring

F_etter > F_før



Forverring!

NB: Problematisk med fylling/utgraving i jevnt hellende terreng!

F_etter < F_før

(54)