Ellen Davis Haugen
Geotekniker, NVE Region Sør
TERRENGINNGREP OG FARE FOR KVIKKLEIRESKRED
Foto: Andrea Taurisano
NVE
Fagsamling Solal 2. mars 2019
Hvor finnes det kvikkleire?
Hva kan utløse et kvikkleireskred?
Hva sier lovverket?
Hvordan gjennomføre terrenginngrep sikkert?
Sikkerhet i anleggsfasen
Under marin grense –
se https://temakart.nve.no/link/?link=kvikkleire
Hvor finnes det kvikkleire?
Løsmassekart og mulighet for marin leire – se http://geo.ngu.no/kart/losmasse/
Husk å skru på kartlaget marin grense.
Hvor finnes det kvikkleire?
Hvor finnes det kvikkleire?
Forus
Sola
Kvikkleire antatt fra Statens
vegvesen sine grunnundersøkelser
Naturlig - erosjon
Hva kan utløse et kvikkleireskred?
Menneskelig aktivitet – primært fylling og graving
Erosjon langs vassdrag kan forårsake store områdeskred
Foto: Mads Johnsen Foto: Geir Hagen
Skredet på Byneset, Trondheim 1.1.2012
Menneskelig aktivitet forårsaker enda flere skred…
8
Menneskelige inngrep
Bilde fra Skjeggestadbrua, E18 i Holmestrand, 2.2.2015.
Skredet ble utløst av utfyllingsarbeid
Foto: Dronebilde, Orbiton
Utløsningsårsaker for kvikkleireskred
Figur fra L’Heureux et al «Impact of climate change and human activity on quick clay landslide occurence in Norway», 2nd JTC1 Workshop on triggering and Propagation of Rapid Flow-like Landslides, Hong Kong 2018
Rissaskredet 29. april 1978
Foto: Adresseavisa Montasje: NGI
• 700 m3 fylling i strandkanten utløste skredet
• Fritt utløp i sjø
• Ca. 1,5 km langt, 6 mill. m3
• En omkom, 7 gårdsbruk og 5 bolighus forsvant
Kattmarka, Namsos, 13. mars 2009
Foto: Kari Sletten, NGU
Ogna i Steinkjer 17. mars 2015
Kartlagt kvikkleiresone Nydyrkingsarbeid pågikk,
bulldoser observert i området
12
12.04.2019
Begge foto: Leif Arne Holme, Adresseavisen
Asakveien, Sørum,10. november 2016
3 omkomne i utløpsområdet Det foregikk deponering av masser i området
Foto: Arne Søiland
Oppfylling ravinedal
Avlasting av terreng
Reduserer høydeforskjell mellom skråningstopp og bekkebunn Stoppe erosjon
Hovedprinsipp for sikring mot kvikkleireskred
Plan- og bygningslova § 20-1 k): Vesentlige terrenginngrep er søknadspliktige
SAK 10 §4-1 d)7): Mindre fylling eller planering av terreng er unntatt søknadsplikt
Tiltaket må uansett ikke føre til mer enn 3,0 m avvik fra opprinnelig terrengnivå i spredtbygd strøk, eller 1,5 m avvik fra opprinnelig terrengnivå i tettbygd strøk.
Veiledning SAK: «Det er kun mindre fyllings- og planeringsarbeider som er
omfattet av unntaksbestemmelsen. Arbeider som har et omfang i areal som gjør at de ikke kan betegnes som mindre, vil ikke være omfattet selv om de fastsatte grensene for avvik i forhold til opprinnelig terrengnivå ikke er overskredet.»
Hva sier lovverket om terrenginngrep?
15 I områder med mulighet for
marin leire bør kanskje kommunen vurdere om vesentlig terrenginngrep
mindre enn ellers?
TEK 17 §7-1 2): Tiltak skal prosjekteres og utføres slik at byggverk, byggegrunn og tilstøtende terreng ikke utsettes for fare for skade eller vesentlig ulempe som
følge av tiltaket.
Veiledning TEK: «Bestemmelsen omfatter alle typer tiltak som kan føre til fare for grunnen. Eksempler på byggearbeid som kan føre til dette er sprengningsarbeider, gravearbeider, fyllingsarbeider og andre typer terrenginngrep. Forskriftskravet
innebærer at skjæringer, fyllinger, masseforflytning, endring av vannvei og lignende må utføres slik at byggegrunn og tilstøtende terreng gis tilfredsstillende sikkerhet mot naturpåkjenninger.»
Hva sier lovverket om terrenginngrep?
16
Pågående revisjon av NVEs
«kvikkleireveileder»
NVE-veileder 1/2019 Sikkerhet mot kvikkleireskred
http://publikasjoner.nve.no/hoeringsdokument/2019/hoeringsdokument2019_03.pdf
NVE-veileder 1/2019 Sikkerhet mot kvikkleireskred
Vedlegg 1:
Gjennomføring av K0- tiltak uten forverring (dagens «Veiledning ved
små inngrep i kvikkleiresoner»)
Geoteknisk dokumentasjon av at tiltaket ikke forverrer stabiliteten, eller oppnår
krav til sikkerhetsfaktor
§4 Anlegg, drift og vedlikehold av planeringsfelt
Søknadspliktig. Planering er ikke tillatt uten plan godkjent av
kommunen.
Alle planeringsfelt skal være utført i samsvar med «Tekniske
retningslinjer for anlegg, drift og vedlikehold av planeringsfelt»
NIBIO bok 3(4) 2017 «Planering og jordflytting – Utførelse og vedlikehold»
Bakkeplanering iht Forurensningsforskriften (tiltakskategori K2)
Massedeponi i områder med mulig marin leire (tiltakskategori K2)
Reguleringsplankart Spydeberg kommune
Foto: fra Leif Hodnemyr Transport
Deponi krever tillatelse fra Fylkesmannen.
Reguleringsplan skal fange opp både utfordringer knyttet til grunnforhold/skred og til truede arter og natur
Raviner
Benyttes ofte som tippsted for avfallsmasser i forbindelse med nydyrking, riving av gammel bebyggelse, eller
overskuddsmasser fra f.eks tunneldrift.
Ravinelandskapet er sjeldent og verdifullt. Norsk rødliste for naturtyper har definert det som en sårbar naturtype.
Deponi og vern ikke forenelig
Sikring mot områdeskred kan være nødvendig for å sikre
eksisterende bebyggelse
Grøfter – graves seksjonsvis
Hvordan utføre terrenginngrep? (kategori K0) Veiledning ved små inngrep i kvikkleiresoner
Grøfter i ravinert terreng X<2H
rådføre seg med geotekniske sakkyndig (X>4H lite innvirkning på sråningsstabiliteten)
Masse skyves ut fra toppen og helt ned i bunnen.
Unngå midlertidige depoter og tipper.
Hvordan utføre terrenginngrep? (kategori K0) Veiledning ved små inngrep i kvikkleiresoner
Svært begrensede masseforflytninger
Kan være vanskelig å vurdere hva som er
et svært begrensa!
Hvordan utføre terrenginngrep? Bakkeplanering
NB: Søknadspliktig!
Oppstramming av skråning ved utfylling fra topp eller utgraving i fot medfører forverring av stabiliteten Planering ved oppfylling av dalbunnen
forbedrer stabiliteten.
NB: Faren for å utløse skred er størst med utførelsen, som følge av
midlertidige stabilitetsforverringer.
Sikkerhet i anleggsfasen!
Utarbeide plan som omhandler : krav til mellomlagring av masser begrensninger på terrengendringer rekkefølgebestemmelser
seksjonsvis graving
tr ygge oppstillingsplasser
og andre stedsrelevante krav….
