Anita AndreassenNVE Region nord AREALPLANLEGGING

AREALPLANLEGGING

Anita Andreassen NVE Region nord

NVE høringspart for arealplaner og tiltak som berører:

• Flom- og erosjonsutsatte områder

• Skredutsatte områder

• Vassdragsmiljø

• Verna vassdrag

• Energianlegg/ kraftledninger

Arealplan og naturfare

• Vannressursloven og inngrep i vassdrag

• Kvalitet på rapporter/ vurderinger

• Kartbasert sjekkliste

• (Landbruk – grøfting, kantvegetasjon, planering)

Vannressursloven

Stabburselva - Alta, Porsanger, Karasjok

Men det kan også være lite eller til og med en grøft som bærer preg av

vannføring…

…i deler av året Hva sier loven?

Hva er et vassdrag?

Nyborgelva - Nesseby

V

Stillestående eller rennende overflatevann med årssikker vannføring, …inntil høyeste vanlige flomvannstand.

Vannløp uten årssikker vannføring som skiller seg tydelig fra omgivelsene

Hva er et vassdrag?

Selv om et vassdrag på enkelte steder renner under jorden eller under isbreer, regnes det i sin helhet som vassdrag….

Hva er et vassdrag?

Generell aktsomhetsplikt for tiltak i vassdrag

Enhver skal opptre aktsomt slik

at skade eller ulempe i vassdraget for allmenne eller private interesser unngås (vrl§5)

Julelva – Tana, Nesseby, Berlevåg

• Biologisk mangfold

(elvemusling, kreps, ål m.m)

• Fisk

• Flom- og erosjonsfare

• Kulturverdier

• Landskap

• Friluftsliv i tilknytning til vassdrag og grunnvann

Allmenne interesser i vassdrag

Billefjordelva - Porsanger

Økt tilførsel av vann til vassdrag, kan medføre skader og ulemper i form av økte flomproblemer og oversvømmelse

Vrl§ 7 : « Ingen må hindre vannets løp i vassdrag uten hjemmel i denne lov.

Overvann og vannressursloven

Økt tilførsel av vann til vassdrag, kan medføre skader og ulemper i form av økte flomproblemer og oversvømmelse

Vrl§ 7 : «Ingen må hindre vannets løp i vassdrag uten hjemmel i denne lov.

Utbygging og annen grunnutnytting bør fortrinnsvis skje slik at nedbøren fortsatt kan få avløp gjennom infiltrasjon i grunnen. Vassdragsmyndighet (her:

kommunen) kan gi pålegg om tiltak som kan gi bedre infiltrasjon i grunnen……»

Ved tiltak i bekker må det påsees at dreneringsmønsteret ikke endres slik at avrenningen i enkeltbekker øker.

Overvann og vannressursloven

Konsesjonsplikt for tiltak i ^vassdrag

• Et vassdragstiltak er ifølge vrl§ 8 konsesjonspliktig i de tilfeller der det kan være til nevneverdig skade eller ulempe for noen allmenne interesser i vassdrag

• Også grunnvannstiltak kan være konsesjonspliktig (jfr. § 45)

Vassdragstiltak?

Vannressursloven § 3 (definisjoner)

Vassdragstiltak som etter sin art er egnet til å påvirke vannføringen,

vannstanden, vassdragets leie eller strømmens retning og hastighet eller den fysiske eller kjemiske vannkvaliteten på annen måte enn forurensing

• Uttak og utfylling av masser

• Bruer, brygger, kulverter

• Bekkelukking, endring av bekker og åpning av vassdrag

• Vannuttak (jf. VRL § 10)

Eksempler på tiltak i vassdrag

Samordning av tillatelser til vassdragsinngrep

Vannressursloven § 20 gir mulighet for samordning:

§ 20 åpner for at tiltak som er tillatt i reguleringsplan etter plan- og bygningsloven kan erstatte en tillatelse etter vannressursloven

Samordning av tillatelser til vassdragsinngrep

Vannressursloven § 20 gir mulighet for samordning

§ 20 åpner for at tiltak som er tillatt i reguleringsplan etter plan- og bygningsloven kan erstatte en tillatelse etter vannressursloven

• Når det er sannsynlig at det ville bli gitt tillatelse etter VRL-loven og behandling etter PBL-loven ivaretar relevante hensyn

• Fordelene ved tiltaket overstiger skader og ulemper for allmenne og private interesser som blir berørt i vassdraget eller

nedbørfeltet

Vannressursloven § 11 Kantvegetasjon

• Langs bredden av vassdrag med årssikker vannføring skal det

opprettholdes et begrenset naturlig vegetasjonsbelte som motvirker

avrenning og gir levested for planter og dyr

Vassdrag og kantsoner

Husk - Verna vassdrag

13. mai. 2019 18

Rikspolitiske retningslinjer RPR omfatter hovedelv, sideelver, bekker, sjøer og et område på inntil 100 meter rundt disse,

samt andre deler av nedbørsfeltet som er dokumentert har

betydning for vassdragets verneverdi.

Verna vassdrag

Alta-Kautokeinovassdraget

Børselva - Porsanger Komagelva - Vardø

Viktigst

Å styre arealbruken bort fra vassdragene er det

beste virkemiddelet for å ta vare på vassdragsmiljø og begrense vassdrags-

relaterte farer!

Kvalitet på rapporter

21

Eksempel på en vurdering i en reguleringsplan –

Hva sier utbygger?

Eksempel på en vurdering i en reguleringsplan –

Hva mener konsulenten?

Eksempel på en vurdering i en reguleringsplan –

Hva sier aktsomhetskartene?

Eksempel på en vurdering i en reguleringsplan –

Hvordan ble faresonekartleggingen?

Januar 2019

… Å det var jo bra det 

Eksempel på en vurdering i en reguleringsplan –

Hva sier lovverket ?

Minner om kravene i PBL § 28-1

Byggegrunn, miljøforhold

Grunn kan bare bebygges, eller eiendom opprettes eller endres, dersom det er tilstrekkelig

sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natur- eller miljøforhold. Det samme gjelder for grunn som utsettes for fare eller vesentlig ulempe som følge av tiltak.

Nordkapp, vinteren 2018

Minner om kravene i PBL § 28-1

Byggegrunn, miljøforhold

• Grunn kan bare bebygges, eller eiendom opprettes eller endres, dersom det er tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natur- eller

miljøforhold. Det samme gjelder for grunn som utsettes for fare eller vesentlig ulempe som følge av tiltak.

• For grunn som ikke er tilstrekkelig sikker, skal kommunen om nødvendig nedlegge forbud mot opprettelse eller endring av eiendom eller oppføring av byggverk, eller stille særlige krav til byggegrunn, bebyggelse og uteareal

NB!…..Gjelder alle type tiltak – også de som er unntatt krav om søknad. NB!

Byggegrunn må alltid vurderes, og dokumentasjon skal foreligge seinest på siste plannivå!

• Er tiltaket i et utløpsområde for naturfare : flom, skred i bratt terreng, kvikkleireskred eller erosjonsutsatt?

• Kan tiltaket bidra til å øke naturfaren: Utløse skred, flom, erosjon eller kvikkleireskred?

Hvordan vet kommunen om det

«er tilstrekkelig sikkerhet mot fare»?

En vurdering/utredning skal alltid svare på om kravene i TEK 17 kap. 7, er ivaretatt. For å vurdere dette kreves kompetanse og kjennskap til lover og kartleggingsmetoder.

Hvordan vet kommunen om det

«er tilstrekkelig sikkerhet mot fare»?

Kvalitet på vurderinger av naturfare – Aktsomhetsområde

Aktsomhetsområde

• Kan være fare

• Ikke tallfestet

• Kommuneplannivå – Kommunen kartlegger

Kvalitet på vurderinger - Hvilken kompetanse kreves ?

Aktsomhetsområde

I enkelte tilfeller kan også «ikke fagkyndige» vurdere om tiltaket ligger utenfor aktsomhetsområde for naturfare.

Men….

• Det skal vises til kjennskap og bruk av krav (PBL/TEK 17) og veiledere.

• Vurderingene skal grunngis, dokumenteres og være etterprøvbare

• j

Kvalitet på vurderinger

Fler konsulenter på banen – bra…. men ikke alltid….

• Flere mindre firmaer – enkeltpersoner med «kunnskap om alle typer skred» har kommet på markedet

• Noen av rapportene har utførlig overordnet geologisk beskrivelse, men lite bruk av anerkjente metoder for kartlegging => Friskmelder potensielle fareområder

• Svarer ikke på kravene i TEK 17 (det gjør heller ikke alltid større firmaer)

• Har med relevant litteratur på referanselisten men bruker den ikke alltid

Kvalitet på vurderinger

Fler konsulenter på banen – bra…. men ikke alltid….

• Ingen eller ufullstendig sidemannskontroll, kvalitetssikring

• Ikke etterprøvbart

• Blir fort kjent som billige og har kapasitet => gjør at de opparbeider seg «referanseprosjekt»

=> Vanskelig for kommunen å vurdere kvalitet på rapporten

Kvalitet på vurderinger - Hvilken kompetanse kreves ?

Aktsomhetsområde

• Vurderingene skal grunngis, dokumenteres samt være etterprøvbare

Bruke anerkjente fremgangsmåter og kjent informasjon eks:

• Aktsomhetskart, NGUs løsmassekart,…..

• Eksisterende faresonekart

• Rapportmal I for skred i bratt terreng , gir svar på om området ligger innenfor aktsomhetsområde skred eller om fagkyndig må inn

• Prosedyre 4.5 i NVEs veileder 7/2014 (Ny 1/2019) gir svar på om og når geoteknikker må inn for å vurdere om det er fare for

kvikkleire.

Kvalitet på utredning av naturfare – Faresoner

Faresoner

• Reell fare

• Sannsynligheter (TEK17)

• I hovedsak reguleringsplan og byggesak

• Utført av fagkyndig (geolog, geotekniker)

Fare for kvikkleireskred (K1-K4 -tiltak)

Ved utredning og kvalitetssikring av utredninger av stabilitet i områder med kvikkleire (samt andre jordarter med sprøbruddegenskaper) kreves:

• Foretak med formell kompetanse innen fagområdet geoteknikk, et geoteknisk fagmiljø og dokumentert erfaringer fra skredfarevurderinger i

kvikkleireområder, jf. NVE Retningslinjer 2/2011, kap. 7.3.

• Vi

Kvalitet på utredninger – Hvilken kompetanse kreves?

Faresoner

Fare for kvikkleireskred (K1-K4 -tiltak)

Utredning og kvalitetssikring av utredninger av stabilitet i områder med kvikkleire (samt andre jordarter med sprøbruddegenskaper

• Foretak med formell kompetanse innen fagområdet geoteknikk, et geoteknisk fagmiljø og dokumentert erfaringer k fra skredfarevurderinger i kvikkleireområder, jf. NVE Retningslinjer 2/2011, kap. 7.3.

• Fagansvarlig bør være erfaren geotekniker (min. 5-10 års erfaring) som må kunne fremvise relevante referanseprosjekter med utredning av skredfare i kvikkleireområder i hht NVE 7/2014 «Sikkerhet mot kvikkleireskred» kap 5.3.

NB! Kommunen kan om de er usikre på kvaliteten kreve en kvalitetssikring.

Kvalitet på utredninger – Hvilken kompetanse kreves?

Faresoner

Kvalitetssikring - Fare for kvikkleireskred

• K1-K2 Kvalitetssikres av kollega med tilsvarende eller bedre kompetanse

• K3-K4 Vurderinger og utredning kvalitetssikres av uavhengig anerkjent foretak, med geoteknisk kompetanse jf.kap.5.3 i NVE s Veileder 7/2014.

• K

Kvalitet på utredninger – Hvilken kompetanse kreves?

Faresoner

Kvalitetssikring - Fare for kvikkleireskred

• K1-K2 Kvalitetssikres av kollega med tilsvarende eller bedre kompetanse

• K3-K4 Vurderinger og utredning kvalitetssikres av uavhengig anerkjent foretak, med geoteknisk kompetanse jf.kap.5.3 i NVE s Veileder 7/2014.

• Kontroll bør gjennomføres så tidlig som mulig da premissene for videre undersøkelser, vurderinger og prosjektering blir lagt.

Kvalitet på utredninger – Hvilken kompetanse kreves?

Faresoner

Skred i bratt terreng jf. NVEs retningslinje 2/2011 kap 7.3:

• Ingen konkret krav til utdanning men ulike mulige kombinasjoner av kompetanse eks. ingeniørgeologi/naturgeografi,

geologi/ingeniørgeologi/geoteknikk

• For planer om bygging i aktsomhetsområde må detaljert

faresonekartlegging utføres av et firma som har dokumentert fagkyndig flom- eller skredfaglig ledelse og fagmiljø

• j

Kvalitet på utredninger – Hvilken kompetanse kreves?

Faresoner

Skred i bratt terreng jf. NVEs retningslinje 2/2011 kap 7:3:

• Ingen konkret utdanning men ulike mulige kombinasjoner av kompetanse eks.

ingeniørgeologi/naturgeografi, geologi/ingeniørgeologi/geoteknikk

• For planar om bygging i aktsemdsområde må detaljert faresonekartlegging utførast av eit firma som har dokumentert fagkyndig flaum- eller skredfagleg leiing og fagmiljø.

• Vurderingene må underlegges fagleg kontroll, enten av en sidemann eller en uavhengig part med tilstrekkelig kompetanse.

• Den faglege kompetansen bør dokumenteres gjennom ei referanseliste som beskriver relevante utførte oppdrag i firmaet/institusjonen de siste 5 årene.

Kvalitet på utredninger – Hvilken kompetanse kreves?

Faresoner

Skred i bratt terreng forts…:

• NVE har utarbeidet en prosedyrebeskrivelse og to rapportmaler for avklaring av skredfare i bratt terreng, tilpasset behovene på kommuneplan- og reguleringsplannivå (går også å bruke på

byggesak).

• NVE anbefaler at rapportmalene benyttes, da det vil gi rapporter med entydige og gode nok svar på avgjørende spørsmål i

plansaken.

Kvalitet på utredninger – Hvilken kompetanse kreves?

Faresoner

Retningslinjer og veiledere for vurdering av naturfare i plan og byggesak

Kartbasert sjekkliste - DEMO

NB… NY 1/2019

46

Kartbasert sjekkliste - DEMO

Kartbasert sjekkliste - ^Demo

47

Kartbasert sjekkliste - ^Demo

Kartbasert sjekkliste - ^Demo

Kartbasert sjekkliste – Farekart Flom - ^Demo

Kartbasert sjekkliste – Aktsomhet flom - ^Demo

Kartbasert sjekkliste –

Kartbasert sjekkliste –

53

54

Kartbasert sjekkliste –

Kartbasert sjekkliste –

55

56

Kartbasert sjekkliste – verna vassdrag - Demo

Takk for meg 

Takk for meg 

Arne Jørgen Kjøsnes Senioringeniør

NYDYRKING OG ANDRE TILTAK KNYTTET TIL LANDBRUK

Landbruk – sikkerhet og vassdragsverdier

Grøfting, kantvegetasjon, planering

Tiltak som kan avgjøres uten geoteknisk

vurdering, og anbefalinger om når geoteknisk fagkyndig bør involveres.

Veiledningen finnes på www.nve.no/arealplan

Eksempel fra veiledningen om hvor et tiltak kan ligge i fht.

skråningskant.

Veiledning ved små inngrep i kvikkleiresoner:

Tiltakskategori K0

• Detaljert plan (gårds og bruksnummer)

• Berørt areal (kart 1:5000 helst også 1:50 000)

• Hvordan? (bulldoser, stubbfjerning)

• Evt. hvor deponeres masser?

• Dreneringsplan/vannhåndtering

• Kommunens vurdering (naturverdier, skredfare)

Hva skal en nydyrkingssøknad inneholde?