AlumniUMB Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) www.umb.no/alumni
1/2005
NLH
NORGES LANDBRUKSHØGSKOLE
UMB
Regjeringen forventer at universitetsforskningen skal være et innovativt verktøy for Norges kunnskapsbaserte næringsliv, og har som målsetting at vi skal bli blant verdens mest nyskapende land. De to hovedsøylene for universitetenes aktivitet, utdanning og forskning, er gjennom nytt lovverk supplert med en tredje søyle:
Næringsutvikling. Norges landbrukshøgskole bygde gjennom forskning og undervisning et solid nettverk mot landbrukssamvirket og store og små bedrifter i vår sektor. Denne plattformen skal UMB videreutvikle, og vi har i vår strategske plan for 2005 - 2008 sagt at: «UMB skal bidra aktivt til næringsutvikling, og videreutvikle det vitenskapelige fundamentet for landbruk, akvakultur og andre biobaserte næringer». Ordene forplikter.
Linjen fra de ansattes gode ideer til lønnsomme lisenser eller bedrifter, er lang og tornefull. Mange av ideene fra våre ansatte forblir på idéstadiet. Kanskje de ikke var gode nok? Eller realiseres de ikke på grunn av mangel på tid, mangel på kapital, mangel på entusiasme i miljøet rundt oppfinner, eller fordi de ikke blir kommu- nisert godt nok til etablert næringsliv?
Kanskje skulle vi bruke alle dere som er med i Alumni-UMB mer aktivt. Dere representerer en stor kunnskapsbase, har gode kontakter i næringslivet, og har som gamle studenter innsikt i det arbeidet de ansatte på UMB gjør.
Gjennom den nye lovgivningen har UMB fått anled- ning til å overta rettigheter til de oppfinnelser våre ansatte gjør. Forskningsavdelingen koordinerer arbeidet med å vurdere rettigheter og bestemme om UMB skal gå inn som eier i de intellektuelle rettighetene som kan gi opphav til lisenser, patenter eller bedriftsetablerin- ger. De andre forskningsinstitusjonene på Campus har
tilsvarende behov for å ta vare på og videreutvikle sine arbeidstakeres oppfinnelser. Etter en del fram og tilbake, arbeider vi nå for å få til et integrert samarbeid for alle Campus-institusjonene som skal profesjonalisere Ås-mil- jøets arbeid mot både nyfødte og veletablerte bedrifter.
Et slikt samarbeid vil skape et felles kontaktpunkt for næringslivet i Ås-miljøet, som inkluderer både Bioparken og Biopolis.
Vi utlyser nå, som dere kan lese om på side 16, en ny mastergrad i entreprenørskap og innovasjon med start til høsten. Gjennom dette programmet skal studen- ter med erfaring fra ingeniørfag og naturvitenskapelige fag få kompetanse i entreprenørskap og i oppstart av nye bedrifter. Vi sender også i år studenter til Gründerskolen ved Universitetet i Oslo. Studentene får anledning til å oppholde seg ved oppstartbedrifter i California, på USAs østkyst og i sørøst-Asia.
La meg avslutte med en invitasjon til samspill med våre Alumni-gründere. Jeg er sikker på at det er mange NLH-kandidater som har erfaringer dere vil overbringe til dagens studenter, frustrasjoner, knep, gode råd og alt det andre som gir merverdi i arbeidet med å starte nye bedrifter. Ta kontakt med instituttleder Ole Gjølberg ved Institutt for økonomi og ressursforvaltning, dere som har gode ideer!
Ha en nyskapende vår fra oss på Universitetet for miljø- og biovitenskap!
Vennlig hilsen Knut Hove, rektor
“UMB skal bidra aktivt til næringsutvikling, og videreutvikle det vitenskapelige fundamentet for landbruk, akvakultur og andre biobaserte næringer”
www.UMB.no/ilp
AlumniUMB 01/2005
Entreprenørskap og innovasjon Alumniforeningen UMB
Forening for tidligere studenter ved UMB
Knut Werner Alsén
Ballonginstallasjon over storplenen. I regi av Yngvar Larsen. Foto: Håkon Sparre
BLADET DU HOLDER I HENDENE ER GRATIS
Du får Alumni UMB tilsendt gratis i posten hvis du er medlem i alumniforeningen og har lagt inn privatadressen din i databasen: www.umb.no/alumni.
Andre som vil ha Alumni UMB tilsendt i posten, kan sende mail til knutwe@umb.no.
Redaktør: Knut Werner Alsén [knutwe@umb.no]
Designkonsept: Knut Werner Alsén [knutwe@umb.no]
Framsidefoto: Håkon Sparre [hakon.sparre@umb.no]
Kontaktperson for Alumniforeningen ved UMB: Jan Reiling [jan.reiling@umb.no]
www.umb.no/alumni
4 5 www.UMB.no/ilp
AlumniUMB 01/2005
- Det er naturlig at navnet på det nye universitetet favner dagens primærvirksomhet med landbruk, skogbruk og natur- forvaltning, samtidig som det signaliserer at universitetets samfunnsoppdrag er bredere enn landbruk i tradisjonell for- stand, sa utdannings- og forskningsminister Kristin Clemet.
Hun og mat- og landbruksminister Lars Sponheim var hedersgjester på Ås under feiringen av Kongen i statråds beslutning den 10 desember. Da ble det bestemt at Norge skulle få sitt sjette universitet, og at navnet ble Universitetet for miljø- og biovitenskap.
Lars Sponheim, som er tidligere UMB-student, var rørt under seremonien på Ås den 10. desember.
– Dere har de facto vært et universitet ganske lenge, og jeg er glad for at vi kunne være her og dele denne dagen med dere. Kongen synes også det var greit at vi var på Ås i stedet for på Slottet på en slik dag, sa Sponheim.
Fra NLH til UMB
- Vi skal fortsatt være et universitet for hele Norge. Vi har over lengre tid utviklet oss til å bli et universitet med en so- lid faglig bredde. Universitetsstatus er et kvalitetsstempel og samtidig en bekreftelse på den bredden vi faktisk represen- terer, sa rektor Knut Hove.
Det nye universitetet skal være en sentral aktør innen miljø- og biovitenskap. Studier og forskning ved universitetet rom- mer langt mer enn de tradisjonelle landbruksfagene.
- Miljø, bioteknologi, økonomi, matvitenskap, arealbruk, arkitektur og bioproduksjon gjennom landbruk og akvakultur, er sentrale fagområder for universitetet, kommenterte Hove.
Historie fra 1859
Den høiere Landbrugsskole paa Aas ble opprettet i 1859. Vel 40 år senere, i 1897, vedtok Stortinget i lovs form omfat- tende endringer for skolen. Da ble Norges landbrukshøgskole etablert, og institusjonen fikk et særskilt ansvar for forskning og utdanning innen landbruksfeltet. Søknad om universitets- status ble sendt i 2003, og endelig bekreftelse ble gitt av Kongen i statsråd 10. desember 2004.
Studie- og forskningsomfanget ved UMB har gradvis utviklet seg fra en ren yrkesutdanning i landbruk til den bredden universitetet har i dag. UMB tildeler årlig 30 – 60 doktorgrader, og er dermed på linje med Universitetet i Tromsø. I 2004 er det om lag 870 ansatte og 2 700 studen- ter på Ås. |Tekst: Gro Elden og Steinar Haugsvær
Fra nyttår ble Norge landbrukshøgskole til Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB). - Med Universitetet for miljø- og biovitenskap blir det norske universitetsmiljøet mer mangfoldig, sa statsråd Kristin Clemet under markeringen.
Foto: Håkon Sparre
NLH ble UMB
Norges sjette universitet
Fra vitenskapelig høgskole til universitet
Foto: Gro Elden
AlumniUMB 01/2005
gode og nyttige verdiene som ligger i matproduk- sjon og landbruk, sier han.
Vetererinær
Hove er selv en gammel «traver» i husdyr- miljøet på UMB. Han er utdannet veterinær, men helt siden 1978 har han vært ansatt ved Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap (IHA), de siste 17 årene som professor. Det var nok her det
«storma» mest under navnedebatten, men Hove sier at han fremdeles kan bevege seg fritt, uten livvakter, også her.
– Dette har gått relativt smertefritt. Jeg tror mange synes det var en passende anledning til å skifte navn nå, i forbindelse med at vi ble ett av Norges to nye universiteter 1. januar.
Vi har fått et navn som krever litt øving,
men vi er veldig godt fornøyd med at miljø og biovitenskap er med. Det nye universitetet skal være en sentral aktør innenfor disse områdene, og det inkluderer selvsagt bioproduksjon gjennom landbruk og akvakultur, matvitenskap og andre fag som økonomi, arealbruk, arkitektur og teknologi knyttet til miljø- og primærnæringer, forteller han, og legger til: Men vi har lange tradisjoner med å utdanne dyktige og motiverte landbrukskandi- dater, og dette skal vi fortsette med. I nærmeste framtid planlegger vi å tilby et bachelorstudium i agronomi. Dette blir en grunnleggende og allsidig utdanning innenfor landbruk. Vi tror at det er et behov for slike kandidater ute i markedet, blant annet i forsøksringene og i ulike bedrifter knytta
”Jeg tror navneskiftet byr på muligheter for landbruket til å presentere mer av den helheten
som er knytta til næringa.”
146 år etter at den Den høiere Landbrugs- skole paa Aas ble opprettet i 1859, og vel 100 år etter at institusjonen ble Universitetet for miljø- og biovitenskap, og fikk et særskilt ansvar for forskning og utdanning innenfor landbruksfeltet. – Springer dere vekk fra dette ansvaret nå?
– Nei, det kan jeg garantere for at vi ikke kommer til å gjøre. Det ansvaret videreføres hvert år gjennom bevilgningsbrevet fra depar- tementet. Landbruk er, og skal fortsatt være, en svært viktig pilar i vår satsing videre. Men jeg er også sikker på at universitetsstatusen vil gi oss et enda sterkere kvalitetsstempel, og dessuten blir det enklere å rekruttere nye studenter til Ås, sier rektor Knut Hove ved UMB.
- Gjenta etter meg: Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB). Det er like godt å lære seg navnet med en gang, for nå er Norges landbrukshøgskole historie.
Undervisning
Studie- og forskningsomfanget ved UMB har gradvis utviklet seg fra en ren yrkesutdan- ning i landbruk til den bredden universitetet har i dag. De tildeler årlig fra 30 til 60 doktorgrader, og er dermed på linje med Universitetet i Tromsø. Studier og forskning rommer nå langt mer enn de tradisjonelle landbruksfagene.
– Dette har vi hatt problemer med å formidle ut til aktuelle søkere. Nå klarer vi det bedre, og jeg tror også navneskiftet byr på muligheter for landbruket til å presen- tere mer av den helheten som er knytta til næringa. Det er for få som kjenner til alle de
Universitetet for miljø- og biovitenskap
Fortsatt sterk satsing på landbruk
Foto: Even Bratberg
Hva nå, som universitet, rektor?
til næringa. Landbruket i Norge holder et høyt faglig nivå, og det er mange dyktige gårdbrukere rundt om i landet vårt, som vi skal være med å gi faglig påfyll til.
Undervisningsstrukturen ved universiteter og høgskoler er nå lagt opp i tråd med euro- peiske standarder. UMB tilbyr i dag tre-årige bachelorprogram og femårige masterprogram, i tillegg til flere kortere studier. Hove har tro på den nye kvalitetsreformen, og han mener at reformen gjør at studentene blir mer effektive og bruker mer tid på studiene.
Næringslivskontor
– Vi må som universitet, på en systematisk måte, ta ansvar for kvaliteten på både undervis- ning og forskning, og sikre at studentene lærer
det de skal lære. Ettertiden vil vise om vi klarer å leve opp til dette, sier han. UMB har også et eget næringslivskontor, og her skal forskere få hjelp og støtte til å realisere ideer som kan bli til noe mer.
– Hensikten er å gi forskeren og institusjo- nen mulighet for å vurdere om en oppfinnelse eller et resultat bør patenteres, varemerkes eller mønsterbeskyttes. Dersom det er gjort en oppfin- nelse, har vi en plikt til å bidra til at oppfinnel- sen kommersialiseres. Dette kontoret er første hjelpeinstans. Etter denne førstehjelpen er det naturlig at Bioparken AS går videre med det forretningsmessige arbeidet.
Dette er et svært spennende område, og vi
har også fått fram noen produkter som har fått mye opp- merksomhet, blant annet TimeTemp, som er en kvalitets- indikator for næringsmidler, forteller Hove.
Det er imidlertid noen Knut Hove ikke klarer å lokke til Ås, selv om han er utdannet veterinær. På Adamstuen i Oslo ligger Norges veterinærhøgskole (NVH), med avdelin- ger i Tromsø og Sandnes, og de ønsker altså ikke å bli en del av UMB. Det er lenge siden dere sendte invitasjonen, hva er egentlig status for en eventuell sammenslåing?
– Det er ingen tvil om at UMB og NVH kan oppnå store synergieffekter gjennom en samorganisering. Vi er veldig parallelle på mange områder, også med en del overlapping. NVH benytter mange av våre dyr til forsøk og undervisning i dag. Jeg er ikke i tvil om at den beste løsningen for framtida er en samorganisering av UMB og NVH. Det kan bli en internasjonal kraft i det biovitenska- pelige miljøet i Norge, som har sin basis i planter, dyr, oppdrett, matfordeling og veterinærfag. Det foregår stadig en prosess rundt dette, og det kommer nå et forslag i revidert nasjonalbudsjett, som forhåpentligvis vil gi en avgjørelse i organisasjonsspørsmålet, forteller han.
Rektor Hove har altså drevet landbruksforskning i mange år, men nå er han rektor på fjerde året, og denne jobben tar all tida. Det blir selvsagt ingen tid til forskning, men han har funnet metoder for avkopling som duger. Da er han på Oslofjorden – enten i båt eller i kajakk.
– Garnfiske og kajakkpadling er virkelig god avkopling fra møter og papirarbeid. Forleden satte jeg til og med line, men fangsten var dårlig, bare to kvitinger. Men nå er det like før torsken siger inn fjorden, så da blir det moro, forteller han.
Etter rektorjobben har han lyst til å bidra mer innen- for forskning, men da mer som en «forskningsonkel».
– Jeg ser ikke for meg en ny forskningsperiode med aktiv publisering. Det finnes mange andre nyttige opp- gaver i forskningssamfunnet, og her ønsker jeg å bidra.
Gjerne som en mentor – som kan bidra med hjelp til doktorgradsstipendiater.
Vi er et forskningsintensivt universitet, og vi har am- bisjoner om å dele ut enda flere doktorgrader i framtida, forteller han.
|Tekst Karl Erik Berge, journalist i Norsk Landbruk Foto: Håkon Sparre
(Artikkelen ble første gang publisert i Norsk Landbruk nr. 2/05.)
8 9
Markedsføring med nytt navn
Høy student-tilfredshet
UMB får høye skår på studentenes emneevalueringer.- Gode rutiner for kvalitetssikring av studietilbudet er en garanti for høy utdanningskvalitet og et stort konkurransefortrinn for universitetet, forteller studiedirektør Siri M. Løksa.
Det er 14 ulike områder som er evaluert. Rapporten inngår i UMBs system for kvalitetssikring av utdan- ningsvirksomheten (KSU), samtidig som den tilfredsstiller et statlig krav til høyere utdanningsinstitusjoner.
- Vi kan vise til mange positive resultater, og lærere og studenter har mye å være stolte av når det gjelder studiekvalitet ved UMB, sier studie- kvalitetsrådgiver Faye Benedict, som har koordinert arbeidet med rappor- ten.
Studentenes totalvurdering er positiv for største delen av emnene.
De er godt fornøyde med det fag- lige innholdet. Læringsutbyttet fra forelesningene er vurdert som gode, og studentene mener det psykososiale læringsmiljørt er bra.
- Det finnes også forhold innenfor alle områder som kan forbedres, men hensikten med kvalitetssikring er jo først og fremst å oppdage svakheter og deretter å gjøre noe med dem. Nå har vi et ypperlig datagrunnlag for det videre arbeidet med studiekvalitet, sier Faye Benedict.
Ifølge studiedirektøren er det god vilje ved UMB til å arbeide videre.
- Fagmiljøene skal ha mye ros for å ha tatt tilbakemeldinger fra studentene på alvor. De har vist stor endringsvilje og har et økt fokus på kvalitet, sier Siri M. Løksa.
Rapporten måler studieårene fra 2002-2004. En av de hyggelige endringene er at studentene nå leser jevnere gjennom undervisnings- perioden, helt i tråd med kvalitetsre- formens intensjon. Svarprosenten i de frivillige studentevalueringene har vært over 60 prosent.
www.umb.no/studie
Årets studieguide er skåret over samme lest som de to foregående år, men i år ble opplaget på 25 000 ikke nok. 4 000 nye eksemplarer måtte trykkes. - Dette er en lovende start for det nye universitetet. Vi dokumenterer nå en markant interesseøkning for vårt varierte studietilbud.
Det avgjørende spørsmålet nå blir hvor mange som faktisk søker seg til universitetet ved fristen 15. april, sier Siri Margrethe Løksa.
Messenytt
Januar og februar har vært en interns periode for markedsføringen av studietilbudet. Utdannings- messene er avsluttet, og UMB har deltatt på alle de større messene.
- Med nytt navn og universitetsstatus har vi opplevd en klar økning i responsen. Jeg er strålende fornøyd med årets utdanningsmesser, sier Turid Guddingsmo Høen, som har ledet mes- seturneen.
- Det er studenter som gjør hovedjobben med å møte publikum. De er glade i studiestedet sitt, veldig engasjerte og flinke til å formidle, sier hun, og legger til at medarbeiderne nå også kurses og sertifiseres for denne viktige jobben.
Student og messedeltaker Cecilie Hegreberg Westereng har også merket en klar forskjell med det nye navnet. - Vi merker stor forskjell, sier UMB-student Cecilie Hegreberg Westereng.
- Selv om landbruk er god og dekkende beteg-
nelse for mye av virksomheten ved universitetet, kan vi ikke belære hele Norge hva ordet egentlig står for. Miljø- og biovitenskap er også for sne- vert i forhold til vår studiebredde, men navnet gjør det lettere å komme i kontakt med ungdom, sier Westereng.
- Tidligere tok mange seg en runde utenom når de så navnet, og vi ble vant til å være frampå i markedsføringen. I år har de stoppet og vil vite mer, mens spesielt de som er interessert i biologi og bioteknologi snarere kommer løpende, sier Westereng. |Tekst: Trond Solem
Universitetet for miljø- og biovitenskap vekker interessen blant studiesøkende ungdom. 25 000 studieguider er distribuert og besøket på studiesidene på nett har økt med 90 prosent. – Vi er storfornøyd, sier studiedirektør Siri Margrethe Løksa.
Nytt navn og status selger
Universitetet for miljø- og biovitenskap UMB
AlumniUMB 01/2005
Foto: Kjetil Finsrud
Studiedirektør Siri Margrethe Løksa ved UMB er storfornøyd med responsen på det nye navnet og status- endringen.
Foto Knut Werner Alsén
Høy studenttilfredshet
www.umb.no/noragric
AlumniUMB 01/2005
vannkraftproduksjon, økning i stormskyll og oversvømte te- og kaffeplantasjer.
Maathais arbeid går rett inn i UMBs kjerneområder, og en av tilhørerne var en stolt Roger Abrahamsen. Han hadde gleden av å gi henne tittelen æredoktor og norsk anerkjennelse allerede i 1997 da han var rektor.
Krig om ressurser
Fredsprisvinneren Maathai har synliggjort en viktig dimensjon i fredsarbeid.
- Hvis vi ser på alle krigene som utkjempes i verden, har de som regel sin årsak i kamp om knappe ressurser.
Ansvarlighet i forvaltning av ressursene
og en rettferdig fordeling av dem, er helt essensielt for å få til varig fred, var budskapet fra Maathai til de frammøtte.
- Det er en sammenheng mellom miljø og fred. Fredsbygging er ikke noe som bare foregår på statsnivå, mel- lom supermakter og i FN; fredsbygging handler også om mellommenneskelige forhold, levekår og lokalsamfunn, sier instituttleder Ruth Haug ved Noragric, UMBs Institutt for internasjonale miljø- og utviklingsstudier.
Inspirasjon
Mennesket Maathai vokste opp og gikk på skole hos italienske benediktinernonner.
Her lærte hun at kunnskapstilegnelse blir best når den knyttes til inspirasjon og engasjement.
- Ha alltid et åpent sinn og hjerte, og la inspirasjon gir dere engasjement.
Men grip den når den er der, ellers blir den borte, var rådet hun gav til lærere og studenter i salen.
Humoristen Maathai viste spøkefullt til en omskriving av Bibelen for å belyse sin erfaring fra forholdet mellom men- nesket og natur: - Hvis Gud hadde skapt mennesket på tirsdag, ville verden vært utryddet på onsdag. |Tekst Knut Werner Alsén
“You are concerned about business.
We are concerned about life.”
Wangari Maathai på UMB
Foto: Håkon Sparre
Fredsprisvinner på UMB
Selv om Maathai først i drosjen på vei ut til Ås ble klar over at hun skulle holde fordrag, gav hun alle oss som var til stede en glitrende forestilling om fredsbygging fundert på inspirasjon.
Kenyaneren Maathai har kjempet for bærekraftighet i den økologiske forvaltningen, spesielt i Kenya.
Biologen Maathai var inntil fredsprisen mest kjent som stifteren og drivkraften av organisasjo- nen «The Green Belt Movement». Hun har i lang tid vært bekymret for avskoging og jorderosjon som årsak til en reverserende utvikling, særlig for fattige kvinner på landsbygda.
- Vi må se de tre pilarene bærekraftig utvik- ling, fred og demokrati i sammenheng, sa hun til de som møtte opp i festsalen.
Regjeringsmedlemmet Maathai, som sitter i regjeringen i Kenya, mener at det er umulig å nå FNs millenniumsmål hvis vi ikke legger forhol- dene til rette for en bærekraftig utvikling på miljøsiden.
Biodiversiteten er ødelagt
Professoren Maathai gav i sitt engsjerte foredrag flere eksempler på hva hun mener ansvarlig forvaltning av naturen betyr for den økonomiske utviklingen.
- For seksti år siden ble skogen rundt Mount Kenya avskoget. For å bøte på dette plantet tømmerindustrien mengder med eukalyptustrær fordi de vokser fort, og gav hurtig profitt.
Jeg blir ofte beskyldt for å bekymre meg unød- vendig, det har kommet opp en skog. Men hva slags skog? De har erstattet en rik og viktig skog med det jeg vil kalle en «død» skog: Uten fugle- sang, uten antiloper, uten elefanter. Død skog.
I stedet for å ta hensyn det biologiske mang- foldet en skog skal ha, lot man tanken om hurtig profitt råde.
- De har vært og er bekymret for forretnin- gene sine, men jeg er bekymret for livet.
Æresdoktoren Maathai beskrev hvordan snauhogsten i nærheten av fjellet brøt en god økologisk kjede: Lavere vanntilførsel, redusert
Inspirert og engasjert
Æresdoktor på UMB i 1997
Wangari Maathai ble æresdoktor ved UMB i 1997.
Hun er den første afrikanske kvinne som har mottatt Nobels fredspris.
Prisen fikk hun for sin innsats for bærekraftig utvikling, demokrati og fred.
Maathai er fram til fredspri- sen mest kjent som stifteren av the Green Belt Movement som startet i 1977. Bevegel- sen har som mål å bevisst- gjøre fattige om miljøvern. Det ble plantet trær for å hindre ørkenspredning, og dermed var de fattige med på å bedre sin egen livssituasjon. Siden den gang har 30 millioner trær blitt plantet i over 20 afrikanske land. Foredraget hun holdt på UMB i februar hadde tittelen «Nurturing Nature to Build a Culture of Peace».
Fredsprisvinner på besøk på UMB
Fredsprivinner Wan- gari Maathai omkranset av rektor Knut Hove og adm.
dir Einar Eriksen under sitt besøk på UMB.
Foto Knut Werner Alsén
Håkon Sparre
Tiende februar ble det svært trangt om plassen i Festsalen. Da hold fredsprisvinner og æredok- tor ved UMB, Wangari Maathai, en glitrende forelesning om ressursforvaltning knyttet til fredsarbeid.
12 13
AlumniUMB 01/2005
finner vi Vilde foran Statkraft sin stand. Her kan potensielle arbeidstakere og arbeidsgivere møtes og samtales. Vilde er på speiding. Sammen med
to andre kolleger (begge utdannet på UMB) synliggjør de den miljø- vennlige siden av kraftselskapet.
Vi står under hele intervjuet. Avbrutt hele tiden, av nysgjerrig studenter, gamle studievenner og lærere som stjeler til seg en
og annen klem. Han er en god venn av mine foreldre, sier hun etter at rektor Knut Hove har sikret seg en klem og noen ord
med Vilde.
- Jeg vet at jeg fikk en flott og brukelig utdanning som naturforvalter på UMB, ikke minst fordi jeg kan kombi-
nasjonen miljøfag med økonomi og kommunikasjon mellom ulike mennesker - og så kan jeg skrive. Det
lærte jeg under hovedfagsoppgaven, forteller hun.
- Mye av min jobb går ut på å være
troverdig. Jeg må kunne kommunisere med alt fra kraft-tradere på hovedkontoret til
SP-ordførere i distriktene. Ofte møter - Jeg tenker slik: Når man har gått på UMB i fem år, må
det jo være noen som har bruk for meg, sier Vilde og smiler. - Jeg sier til ungdommene som jeg møter her at
det alltid er noen som har bruk for deg. Ikke bare faglig, men også den typen du er.
Vi møttes tilfeldig på NIAESTEs næringslivsdag på UMB i mars. Sammen med de store, Tine, Yara, Statens Vegvesen,
Tydelig og miljøvennlig
- Vilde Sørby Eriksen kom direkte fra studier i natur- forvaltning til Statkraft. Hun tror selv hun fikk jobben fordi at hun var tydelig på at hun duger til noe.
Tidligere student www.statkraft.no
jeg miljøvernkonsulenter i kommune og fylke, gjerne utdannet fra UMB. Selv om jeg kommer fra en bedrift som tradisjonelt ikke forbindes med miljøvern, kommuniserer vi godt. Vi har samme ring på fingeren og snakker samme fagspråk.
Vilde er på hjemmebane. Blant studenter og lærere, på UMB. Mange kommer innom
og hilser på, og vil høre om jobbmuligheter i Statkraft.
- Det kom ei jente forbi som spurte om det var bruk for henne i Statkraft. I løpet av samtalen fant jeg ut vi har bruk for at akkurat hennes fagkompetanse om kort tid. Jeg tror jammen hun søker seg sommerjobb, sier Vilde og smiler.
Klinger godt
UMB klinger godt hos Statkraft, forteller Vilde.
- Etter at det den senere tiden har kommet flere unge fra UMB inn i Statkraft har de andre ansatte endret synet på UMB som studiested.
- Man har nok tidligere hørt mest kubjel- ler, men de er nå overdøvet av den mer miljø-
faglige kunnskapen vi har tilført bedriften.
Statkraft har som alle andre bedrifter i Europa tatt miljøspørsmålet på alvor. Noen tiltak har kommet på grunn av myndighetskrav, andre er selvpålagt. Miljøvennlighet gir be- driftsfortrinn. Det handler om omdømme, men også om økonomiske gevinster med et tungt fokus på miljøforvaltning. Selskapet har
formulert sin visjon til et ønske om å være ledende i Europa innen miljøvennlig energi.
- Jeg tror vi allerede er det, sier Vilde, som er en av seks ansatte i avdelingen for vassdrag og miljø.
- Målet vårt med miljøegasjementet er å skape en vinn-vinn-situasjon, der både miljøet og de bedriftsøkonomiske bunnlinjene hos oss kommer styrket ut av det. Det er ikke alltid så enkelt, og ofte svært langsiktige prosesser.
Statkraft påvirker til sammen 35 vassdrag med laks og sjøørret. Flere vassdrag påvirket av Statkrafts reguleringer, ble av Stortinget vinteren 2003 opprettet som nasjonale lak- sevassdrag. Dette gjelder Altaelva, Målselva, Surna, Rauma og Vikja, foruten Numedalslågen
hvor Numedals-Laugens Brugseierforening er konsesjonær. Vi oppfatter dette som et positivt signal om at laks og vannkraft kan fungere godt sammen.
Tidligere forskning knyttet til fisk og vannkraft blir av mange sett på som lite løsningsorientert. De senere årene har både forvaltning, regulanter og forskningsmiljøer i
større grad fokusert på vassdrag der fisk og vannkraft fungerer bra sammen. Dette er viktig kunnskap for på sikt å forbedre både eksiste- rende og nye reguleringer.
- Hva jeg skal bli når jeg blir stor? Fortsette å jobbe med kraft.
- Kraftfôr?
- Kanskje det? Mine foreldre har overtatt en gård i Enebakk. Kanskje jeg skal bli bonde- kone, sier Vilde og ler.
- Men, akkurat nå er det veldig spennende å jobbe i et tverrfaglig miljø hvor jeg får brukt min studiekompetanse, i Statkraft. |Tekst og foto: Knut Werner Alsén
Vilde Sørby Eriksen
Adresse: Røyken Født: Oslo
Sivilstatus: Samboer med Ås-kandidat
Utdanning: Cand. agric. fra UMB i 2001, Naturforvaltning - vannressurs og GIS
Jobb: Mai 2001-dd Miljørådgiver i Statkraft og fungerende leder for seksjonen.
”Etter at det den senere tiden har kommet flere unge fra UMB inn i Statkraft, har de andre ansatte endret synet på UMB som studiested”
Statkraft på UMB
www.umb.no/ina
AlumniUMB 01/2005
Først i Norge
og selvfølgelig naturforvaltningsfag.
- Å dra inn reiseliv på UMB og i masterstudiet har vært spesielt vik- tig, da reiselivet er ei raskt voksende næring, og viktig for sysselsetting og verdiskaping i distriktene. Bare i Norge er det samlede turistkonsumet 77 mil- liarder kroner.
Særlig stort synes potensialet å være innenfor det natur- og kultur- baserte reiselivet, der veksten, ifølge World Tourism Organization, vil være tre ganger så stor som i den klassiske turistnæringen de nærmeste tiårene.
- Samtidig er det klart for stadig
Jobbmuligheter
Tverrfagligheten i studiet gir ulike jobbmuligheter innen næringsutvikling og naturforvaltning, innen privat og offentlig virksomhet: Eksempelvis nærings- utvikling og naturbasert reiseliv for kommuner, fylker, statlige etater eller grunneierorganisasjoner. Studiet er egnet for egen næringsvirksomhet eller konsulent- foretak med rådgivingstjenester.
Studieinnhold
Studiet kombinerer fag som sosiologi, arealplanleg- ging, økonomi, næringsutvikling og reiseliv med naturforvaltningsfag. Målet med studiet er å gi studentene en framtidsrettet og helhetlig tilnærming til naturressursforvaltningen og de muligheter, utfor- dringer og konflikter som ligger i en økt kommersiell bruk av utmarka.
Studentene skal i løpet av studiet opparbeide seg ferdigheter innen gründervirksomhet, produktut- vikling, markedsføring og salg av utmarksprodukter.
Naturens tålegrenser står sentralt i studiet og vil være basis for studiets holdningsmål.
Studentene får nær kontakt med næringslivsak- tører gjennom prosjekt- og mastergradsoppgaver, på utferder og i forelesningene.
Spesialiseringer
• Fornybar energi: Studentene på denne spesialise- ringen vil overveiende ta emner innen økonomi og energiproduksjon. Sentralt står fornybare energikil- der som bioenergi, vind, sol og vannkraft.
• Arealbruk: God kunnskap om eiendomsfag, planlov- givningen, lover og regler er viktig når det skal drives næringsutvikling i utmark. I denne spesialiseringen legges det spesielt vekt på disse problemstillingene, men du får også fordypning innen reiselivsfag.
• Utmark og naturturisme: Sammenhengen mellom en god biologisk forvaltning av naturressursene og utnytting av disse gjennom reiselivsvirksomhet er hovedfokus i denne spesialiseringen. For å oppnå dette vil studentene få fordypning innen både natur- forvaltning og reiselivsfag.
Utenlandsopphold
Vi oppmuntrer våre studenter til å ta et semester i utlandet.
Opptakskrav
Bachelorgrad med minimum 20 studiepoeng i øko- logi eller økologisk/biologisk rettede emner. Program- met er under utvikling. Opptakskravet kan derfor bli endret i løpet av våren 2005.
Det nye tverrfaglige masterstudiumet Utmarksbasert næringsutvikling på UMB gir studentene kompetanse på naturtu- risme, næringsutvikling og bruk og vern av utmarksressurser.
- Ordkrigen i mediene den siste tiden der allemannsretten har blitt satt opp mot næringsutvikling i distriktene, viser at vi tilbyr en utdanning det er bruk for, sier rådgiver Stian Stensland i Utmarksbasert næringsutvikling ved UMB.
Jegere har reagert på at prisen på jakt foreslås økt. De hevder at Norsk skogeei- erforbunds medlemmer vil ta seg så godt betalt for jaktrettigheter at det ikke vil bli
mulig for dem å jakte lenger. Skogeierfor- bundet hevder på sin side at det ligger en stor mulighet for verdiskapning i naturba- sert reiseliv, men at jakta selvfølgelig ikke bare vil bli forbeholdt rikinger.
Tverrfaglig studium
Kommersialisering av utmarka er kjerne- spørsmålet i Utmarksbasert næringsutvik- ling. Det er det første av sitt slag i Norge, og studiet etableres som følge av de sam- funnsmessige og politiske endringene ved- rørende bruk av natur og utmark. Studiet inkluderer fag som sosiologi, arealplanleg- ging, økonomi, næringsutvikling, reiseliv
Vil kommersialisering av utmarksressursene gi attraktive arbeidsplasser for unge kvinner og være redningen for distrikts-Norge? Og hvilke følger vil dette få for natur- miljøet og lokalsamfunnene? Turistnæringen var i fjor verdt 77 milliarder kroner, og er økende.
Ny mastergrad på UMB
Utmarksbasert næringsutvikling
flere at turistenes reisemønster og vaner også kan ha en stor innvirkning på ressursgrunnlaget og kulturen på de stedene som «besøkes», sier Stian Stensland, rådgiver i Utmarksbasert næringsutvikling ved UMB.
Potensielle konflikter
Når bruken av norsk natur endres, vil det også oppstå konflikter og utfordringer som må løses. Er allemannsretten en hindring for næringsutvikling, og vil fri ferdsel være svaret når alle turistene fin- ner veien til sårbar natur i Norge? Er det slik at jakt og fiske først og fremst skal
være et billig gode for de som bor på bygda, eller skal det i større grad gjøres reiselivsnæring ut av det med servering, overnatting og guiding slik at det også gir flere tiltrengte kvinnearbeidsplasser i bygde-Norge? Potensialet for økte inntekter fra småskala vasskraftutbygging i utmarka er betydelig, men i hvilket omfang ønsker samfun- net dette, og skal småskala vannkraft være tillatt i vernede vassdrag?
Interessegrupper positive
Det nye masterstudiet vil ta for seg mulighe- ter, utfordringer, konflikter og flaskehalser når utmarka skal utnyttes kommersielt i en langt større grad.
– Det er veldig bra at et slikt studie kom- mer nå, sier Cesilie Aurbakken i faggruppe Ressursforvaltning, Norges Bondelag.
– Med de endringene vi nå ser i landbruket, er det ingen tvil om at det trengs kreative, fram- tidsrettede folk i distriktene med kompetanse på hvordan naturressursene kan brukes i blant
annet reiselivssammenheng.
Også miljøorganisasjonene har synspunk- ter på at turisme og naturforvaltning nå ses i sammenheng.
- Turistnæringen og den enkelte besøkende har et stort ansvar for ikke å ødelegge naturen.
Å bygge opp kompetanse på dette fagfeltet i Norge ser vi i WWF på som viktig, sier Stefan Norris, fagsjef i WWFs Internasjonale Arktispro- gram. |Tekst Gro Elden
Les mer: http://www.umb.no/ina
Utmarksbasert næringsutvikling
16 17 www.umb.no/akvakultur
skal som hovedregel gjennomføres som en del av studiet. Deltaking på Gründerskolen innebærer et tre måneders opphold ved en tek- nologibedrift i Singapore. Dette er en integrert del av studiet.
- Hvorfor studere entreprenørskap og innovasjon?
- Kandidater med gode kvalifikasjoner innen dette området vil stille foran i jobbkøen.
Evnen til å håndtere nye utfordringer, skape nye produkter, vurdere og analyser muligheter og ikke minst omsette nye idéer til lønnsomme produkter, blir vektlagt i stadig sterkere grad.
Mange har idéer og planer om å starte egne virksomheter, sier Hansen.
I løpet av studiet lærer studentene i hovedsak hvordan en forretningsgründer eller en virksomhet arbeider med å kommersialisere ideer. Denne prosessen pågår under veiledning av erfarne mentorer som er knyttet til UMB.
Hvor er de kritiske punktene vedr. kom- mersialisering?
- De mest kritiske punktene ved kommer- sialisering er å kunne se hvilke idéer som egner seg for kommersialisering. Mange gode
forretningsideer har blitt mislykket fordi man ikke hadde den tilstrekkelige kompetansen til å vurdere, analysere og iverksette. Mange mindre gode forretningsidéer har blitt satt ut i livet fordi man ikke har vært kritiske nok på et tidlig tidspunkt i arbeidet, forteller Hansen
Gjennom studiet opparbeider studentene et nettverk innen teknologiske miljøer, finans- institusjoner, forskning og utvikling med tanke på egen og andres gründervirksomhet.
- Hvilke lærerkrefter skal brukes, og hva slags erfaring har de med dette?
- Mastergradstudentene vil møte lære- krefter, veiledere og mentorer fra UMB så vel som fra det praktiske liv. Universitetet har kontakt med mange eksterne ressurspersoner med personlig erfaring som gründere. Disse vil bidra til studiet i samarbeid med krefter fra UMB, forteller en engasjert Ole Gjølberg, som er instituttleder ved IØR.
-Hva betyr en slik master for instituttet og UMB?
- For Institutt for økonomi og ressurs- forvaltning er det viktig å etablere kontakter med de teknologiske og naturvitenskapelige
miljøene ved UMB. Vi skal være økonomer som kommuniserer med naturvitenskapsfolk. Slik kommunikasjon vil utvikles når vi økonomer får informasjon om produktideer fra disse miljøene ved UMB.
Studieinnhold
Programmet tilsvarer 120 studiepoeng hvor 30 av studiepoengene er en avsluttende master- oppgave.
I arbeidet med å finne og kommersialisere forretningsideer vil studentene kunne samar- beide med og dra nytte av kompetansen i hele det biologiske og tekniske forskningsmiljøet ved Universitetet for miljø- og biovitenskap.
Arbeidsformer
Studentene må være innstilt på å arbeide utradisjonelt. Det legges blant annet mindre vekt på forelesninger og tradisjonelle eksame- ner enn hva man ofte er vant med fra tidligere studier.
|Tekst og foto: Knut Werner Alsén
Opptakskrav:
For å bli tatt opp på programmet kreves minimum 3 års studier (180 studiepoeng) innen teknolo- giske og/eller naturvitenskapelige fag. I tillegg tas det opp noen studenter med minimum 3 års studier (180 poeng) innen økonomisk-administra- tive fag. Det tas sikte på å ta opp mellom 15 og 25 studenter. De som tas opp forutsettes å arbeide tett sammen som en ”klasse” gjennom størstede- len av programmet. Søkerne bes om å skrive ett en siders motivasjonsbrev der de forklarer hvorfor de søker studiet. Det vil bli gjennomført intervju før opptak.
Masteroppgaven
Siste del av masterstudiet er satt av til et selv- stendig arbeid, en mastergradsoppgave på 30 studiepoeng. Denne oppgaven tar utgangspunkt i en eller flere konkrete problemstillinger knyt- tet til fagfeltene studenten har spesialisert seg innenfor. Oppgaven skal gi studenten trening i å gjennomføre analyser og diskusjoner på et høyt faglig nivå, og vise modning og forståelse for fagområdet. Oppgavene kan gjerne gjennomføres som teamarbeid.
Les mer: www.umb.no/ior/okonomistudier/m_ei1.html
Mastergrad i entreprenørskap og innovasjon
Entreprenørskap og innovasjon
Målet med mastergraden er å utdanne kandi- dater som kan bidra med kommersialisering av egne og andres ideer og produkter. Innovasjon og kommersialisering er en kompleks prosess med mange nye og utfordrende arbeidsom- råder - og mange jobbmuligheter, både innen privat og offentlig sektor: Oppstartselskap,
investeringsselskap, utviklingsavdelinger i bedrifter og offentlige institusjoner som arbeider med entreprenørskap og innovasjon etterspør denne kompetansen. Også den nye universitetsloven krever denne kunnskapen fast stasjonert i Akademia.
- Arbeidet med masteren kom i gang fordi
vi vet at nyskapning for de fleste virksomheter i både privat og offentlig sektor er en viktig forut- setning for suksess. UMB har fagmiljøer som har arbeidet med entreprenørskap og innovasjon i en årrekke. Det har vært viktig at universitetets kompetanse på dette området kommer utdan- ningssøkende og næringslivet til gode gjennom et mastergradsprogram. Dette forteller Svein Kolstad Hansen, som er leder for den nye master- graden.
Det nye studieprogrammet, som adminis- treres av Institutt for økonomi og ressursforvalt- ning, kombinerer teoretisk kunnskap om sentrale økonomiske og administrative fag med praktiske prosjekter, bedriftsbesøk og nettverksbygging.
Studentene får tett oppfølging og kan dra nytte av det totale studietilbudet og forsknings- miljøet ved UMB. Et opphold på Gründerskolen
Det nye masterprogrammet i innovasjon og entreprenørskap ved UMB skal gjøre studenter med bakgrunn i ingeniørfag og naturvitenskapelige fag sterke innen entreprenørskap og kom- mersialisering.
Ny mastergrad
AlumniUMB 01/2005
www.diagenic.no
AlumniUMB 01/2005
Børsrakett fra Ås
Mandag stod DiaGenic-kursen i 2,75 kroner, torsdag kostet aksjene åtte kroner - en kurs- oppgang på rundt 300 prosent. Selskapet er i dag verdt om lag 270 millioner.
- Vi har jobbet svært målbevisst med dette konseptet. Nå har vi nådd en milepæl. Vi har vist gjennom tester og prototypen at denne plattformen er god og kan brukes av andre medisinske miljø, sier adm.dir. og forsknings- sjef Anders Lönneborg.
– Vi har fått en ekstern bekreftelse på at
DiaGenics metode for diagnostisering av bryst- kreft fungerer på kommersiell plattform. For oss er dette en merkedag, var styreformann Håkon Sæterøy i DiaGenic sine kommentarer til Finansavisen.
- Neste fase er å videreføre og opprette kontakt med ulike industripartnere, slik at vi kan utvikle denne prototypen videre. Poten- sialet i denne teknologien er å oppdage kreft på et tidligere stadium. Snart vil blodprøve bli et komplement til mammografi, i fremtiden vil
blodprøver kanskje overta mammografien helt.
Det gir jo nye muligheter for medisinen, sier Lönneborg.
Selskapet vil gjennomføre en emisjon i løpet av 2005, fortrinnsvis etter oppnåing av milepæler innen forskning eller i forbindelse med avtale med partner for produktplattform.
Emisjonen vil være nødvendig for å sikre ar- beidskapital frem til selskapet oppnår positiv kontantstrøm fra driften. DiaGenics forret- ningsmodell innebærer at de første vesent-
Bioteknologi fra Ås til topps på Oslo Børs
Forskning og innovasjon
Foto: Håkon Sparre
Det lille ukjente bioteknologifirmaet DiaGenic fra Ås-miljøet fikk alle finanskommentatorene til å skrive da bedriften ble vinner på Oslo Børs en onsdag morgen i mars. Årsaken var at me- toden DiaGenic hadde utviklet for å diagnostisere brystkreft ved hjelp av blodprøver, kunne brukes av andre medisinske miljø. Radiumhospitalet hadde talt. Verdien på aksjene økte med om lag 300 prosent da dette ble kjent.
DiaGenics teknologi kartlegger aktiviteten både hos de genene som finnes normalt i blodets celler, og hos de genene som måtte bli tilført under spesifikke syk- domsprosesser. Det ligger som regel mer enn ett gen bak en sykdom, og derfor har bedriften utviklet en teknologi som ser på et stort antall gener samtidig.
Utviklingen av DiaGenictesten for brystkreft be- gynte med at bedriftens forskere kartla hvilke gener som vanligvis har endret sin aktivitet hos en pasient i tidlige faser av sykdommen.
Forskerne identifiserte et begrenset antall gener som til sammen gav en treffsikker profil og plasserte DNA-sekvenser fra hvert av disse genene i hvert sitt felt på en liten brikke. Et aktivt gen vil alltid bli kopi- ert i cellekjernen og gi opphav til en kopi i form av en mRNA-streng.
En sykdomstilstand vil derfor gi opphav til et karakteristisk sett av mRNA-molekyler. DiaGenic isolerer disse mRNA-molekylene fra blodprøver og konverterer dem til vanlig DNA igjen.
Deretter eksponeres DNA-blandingen på den forhåndsmerkede brikken med DNA-sekvenser.
DNA-molekylene fra blodprøven vil nå binde seg til de DNA-molekylene på brikken som gjenspeiler det samme genet, og deretter er det en smal sak å undersøke hvilke punkter som har fått et treff.
DiaGenic bruker foreløpig radioaktive markører for å markere treffene, men arbeider med å utvikle andre påvisningsmetoder.
Kilde: forskning.no
«Snart vil blodprøve bli et komplement til mammografi, i fremtiden vil blodprøver kanskje overta mammografien helt»
lige inntekter forventes å genereres i form av betalinger fra kommersielle aktører når avtaler inngås.
Universitetetsmiljøet i Ås
Universitetet for miljø- og biovitenskap har levert det statistiske dataarbeidet til DiaGenic.
- Det er veldig spennende og artig å være med på dette. Vi har en del andre prosjekt, men dette har et voldsomt trykk og er en ny verden for oss, sier professor Are Aastveit ved Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap.
Sammen med Solve Sæbø og Trygve Almøy gjør instituttet de multivariable analysene tilgjengelige for blant annet Rikshospitalet og DiaGenic. Dette brukerstyrte prosjektet er finan- siert gjennom Forskningsrådets satsinger på funksjonell genomforskning (FUGE). Funksjonell genomforskning benytter ny teknologi for
å finne ut hvilken funksjon de enkelte genene og proteinene har, og hvordan de virker inn på hverandre.
- Spesielt har samarbeidet med Rikshospi- talet åpnet en del nye dører for oss, ikke minst internasjonalt, forteller Aastveit.
- Det er jo også veldig artig at de som har satt dette i gang har sin bakgrunn fra UMB og Skogforsk.
Anders Lönneborg var forskningssjef ved Skogforsk i Ås da han fikk en god idé sammen med doktorgradsstipendiaten Praveen Sharma, som nå er direktør for teknologi og produktut- vikling i DiaGenic. De to skogforskerne oppda- get at sykdomstilstander i én del av treet kunne påvises ved å kartlegge genaktiviteten i helt andre deler av treet, og forsto fort at prinsippet kunne overføres til mennesker. De tok patent for å beskytte ideen.
Bioparken AS i Ås var en viktig støttespiller un- der patenteringen og etableringen av selskapet i 1997/98. Daværende direktør for nyskaping, John Brungot, valgte umiddelbart å satse på idèen til tross for langt tidsperspektiv og meget høy risiko.
DiaGenic
Det lille bioteknologiselskapet på ni ansatte er ukjent blant folk flest, og en nykommer på børsen. DiaGenic ble børsnotert i fjor høst.
DiaGenic har patentert en diagnosemetode som gjør at forskjellige sykdommer kan oppdages på et tidligere tidspunkt. Selskapet har utviklet en blodprøveteknologi som kan brukes til å diagnostisere en lang rekke sykdommer, skrev nettstedet forskning.no om DiaGenic i septem- ber i fjor. - Vi satser på sykdommer det ikke finnes presise diagnoser for i dag, og som det
er viktig å diagnostisere tidlig for å komme fort i gang med behandlingen, fortalte selskapets adm.dir. og forskningssjef Anders Lönneborg til nettstedet.
Brystkreft tilfredsstiller begge disse kriteri- ene, i tillegg til at mammografien som i dag brukes til å avsløre brystkreft kan oppleves som ubehagelig.
Nå gjenstår planleggingen med å utvikle og lansere tester som kan avsløre for eksempel andre kreftformer.
- De nåværende diagnosemetodene med mammografi, ultralyd og biokjemiske vevstester er ikke tilstrekkelig presise, og innebærer blant annet at om lag ti prosent av krefttilfellene ikke blir oppdaget. Derfor er det viktig å utvikle en mer presis test, forteller en optimistisk Lön- neborg. |Tekst Knut Werner Alsén
DiaGenic
20 21 www.umb.no/forskning
Strategi for økt FoU- og teknologisamarbeid
på tvers av de to kontinentene. I tillegg skal Minnesota-prosjektet arrangere årlige konferanser.
Felles faglige utfordringer Samarbeidet mellom University of Min- nesota og Universitetet for miljø- og biovitenskap ble første gang drøftet under en konferanse i Minneapolis i juni 2003.
Resultatet var en oversikt over felles fag- lige utfordringer og prioriteringer og en skisse til samarbeidsform. I 2004 ble en rekke konkrete prosjektideer utviklet. Pro- sjektene ble presentert på et arbeidssemi-
Mattrygghet
1. Genomic studies of pathogenic bacteria related to food safety and animal and human health.
Prosjektleder: Ingolf Nes
2. Functional genomics to advance animal health.
Prosjektleder: Sigbjørn Lien
3. Mycotoxin prevention in cereal crops by enhanced host plant resistance.
Prosjektleder: Åsmund Bjørnstad
Bioenergi
4. Developing and testing airborne LiDAR-based sampling procedures for regional forest biomass and carbon estimation.
Prosjektleder: Erik Næsset
5. Bioenergy based on forest and agriculture resour- ces – ecological, technical and economic potential in Norway and Minnesota with emphasis on carbon sequestration impacts and rural value added.
Prosjektleder: Birger Solberg
Bioenergi og bioprodukter
6. Liquefaction of biomass for biofuel production.
Prosjektleder: Petter Heyerdahl - Målsettingen med initiativet, eller det
såkalte Minnesota-prosjektet, er å skape langsiktige samarbeidsformer mellom Norge og USA, slik at det gir merverdi for forskning, undervisning og norsk nærings- liv. Derfor bygges det opp, ikke bare ett, men en gruppe av prosjekter for å sikre at den samlede aktiviteten mellom disse landene får et tilstrekkelig fundament å leve på i fremtiden, sier forskningsdirektør ved UMB, Odd Jarle Skjelhaugen.
Samarbeid og utveksling
Gjennomføringen av Minnesota-prosjektet
er lagt opp med flere ulike samarbeids- og utvekslingsformer: Felles internasjo- nale vitenskapelige artikler, forsknings- termin med utenlandsopphold, samt tilsettinger av post. doc.-stillinger står sentralt på ønskelisten.
- Det er også viktig å knytte til seg gode PhD-stipendiater, som får felles opplæring og komplementære fors- kningsoppgaver. Et sentralt virkemiddel i undervisningen er utveksling av master- gradsstudenter, sier Skjelhaugen.
Det vurderes å opprette en profes- sorstilling som skal samordne prosjek- tet, samt fungere som lim i samarbeidet
Universitetet for miljø- og biovitenskap går nå aktivt inn for å skape et langsiktig forsknings- og undervisnings- samarbeid med University of Minnesota. Fagområdene dekker mattrygghet, bioenergi og biobaserte produkter.
UMB og USA
På tvers i Amerika
nar i Norge i august, der også næringslivet deltok. Resultatet ble en portefølje på seks prosjekter prioritert av universitetene i begge land. Arbeidet med å skaffe finan- siering til prosjektene ble deretter satt i gang.
Landbruks- og matdepartementet var initiativtaker til både konferansen i 2003 og arbeidsseminaret i 2004. Departemen- tet ønsker at dette bilaterale samarbeidet realiseres i 2005, og at det blir en langsik- tig satsing.
UMB sendte en søknaden til Forsk- ningsrådet i begynnelsen av mars om første del av finansieringen. Søknaden er
en oppfølging av de initiativer som ble tatt på ar- beidsseminaret på Staur forsøksgård ved Hamar i august 2004. Søknaden omfatter 6 prosjekter og et oppfølgingsseminar i USA i 2005. Hoved- samarbeidspartner er University of Minnesota, men også andre FoU-miljøer i USA og Canada er involvert i enkeltprosjektene.
Septemberkonferanse
26.-27. september 2005 skal det arrangeres en konferanse om Minnesota-samarbeidet i
Minneapolis. Da skal prosjektene og prosjekt- resultatene så langt presenteres. En viktig del av seminaret blir å gjennomgå og bygge opp en langsiktig finansiering av prosjektene og
forsker- og studentutvekslingen. Amerikanske og norske næringslivsbedrifter skal inviteres til å delta på konferansen, forteller Skjelhaugen.
|Tekst: Knut Werner Alsén
Foto: University of Minnesota AlumniUMB 01/2005
”Målsettingen med initiativet, eller det såkalte Minnesota- prosjektet, er å skape langsiktige samarbeidsformer mellom Norge og USA, slik at det gir merverdi for forskning, undervisning og norsk næringsliv.”
Foto: Knut Werner Alsén
UMB ønsker å bidra til langsiktige samar- beidsformer mellom Norge og USA, sier forskningsdirektør Odd Jarle Skjelhaugen, som er leder for Minnesota- prosjektet. Foto Håkon Sparre
Minnesota samarbeid
www.umb.no/skp
Drivhuseffekt på Ås
trykkregulert avdeling med mindre dører som gir fornemmelse av en blanding av storkjøk- ken og romskip. Alt i hvitt og bygget etter myndighetenes krav til f eks sikkerhet innen forskning på transgene planter og arbeider med farlige skadegjørere innen plantesykdom- mer og skadedyr.
- Her kan jeg altså leie en kubikk klima- sone fra Afrika, Sørøst-Asia eller for den saks skyld; et stykke jordbruksområde og klima fra Stange. Hvis jeg trenger et par kalde som-
SKP er et moderne servicesenter med datastyrte spesialanlegg for forsøksvirksomhet med behov for styring av klimaparametre. SKP er det eneste servicesenteret i sitt slag i Norge, og har et kvalitetssikret driftsapparat betjent av ansatte med høy kompetanse innen drift og utvikling av klimaregulerte forskningsanlegg.
Anleggstyper
300 små og store klimaregulerte enheter med tilhørende servicefasiliteter:
• Veksthusanlegg med elektronisk styring av klimaet (oppvarming, ventilasjon, luftfuktighet, belysning, tilførsel av CO², skygge- og energigar- diner, daglengderegulering, vanning, dosering av gjødselvann)
• Kimaregulerte vekstrom for celle- og vevskultur- aktiviteter
• Klimaregulerte vekstrom med dagslys og kunstlys
• Klimaregulerte kjølerom med styrt befuktning og kontrollert atmosfære (CA-lager, CA-kabinetter)
• Spesialkabinetter for forskning på streknings- vekst hos planter
• Datastyrte frysekabinetter og andre spesialrom for fryseforsøk
• Frysebokser - 80°C
• Plantecellelaboratorium, et felleslaboratorium for ulike forskningsaktiviteter innen celle/vevs- kultur, genteknologi med mer. Laboratoriet har bioreaktorrom, elektroforeserom, og diverse sterilrom. Eget laboratorium for mikroinjeksjon ligger i tilknytning til felleslaboratoriet.
• Isolatanlegg for arbeider med farlige skade- gjørere og transgene planter med lav biologisk inneslutning sikkerhetsnivå S4 og S3. Totalt 26 datastyrte vekstkabinetter med muligheter man- ge parametre fordelt på fire enheter i tilknytning til laboratorium og andre servicerom. Anleggene har nødvendige celler med ulikt undertrykk, total- filtrering og rensing av utgående luft og vann.
• Auditorium og møterom
Kompetanse • kuldeteknikk
• elektronikk/prosesstyring
• varme-vann-ventilasjon
• elektroteknikk
• utvikling av utstyr og bygging av klimaregulerte enheter til ulike formål.
• rådgivning - Mange forskere fra både inn- og utland
blir våte i øynene når de kommer inn i an- legget vårt. «Slikt skulle vi hatt hos oss», er kommentarene. Og jeg har faktisk begynt å tro at vi faktisk er svært gode internasjo- nalt. Kanskje de beste, sier avdelingsdirek- tør ved SKP, Stein Valsø og ler.
Poenget med Klimasenteret på Ås er å gi forskning og næringsliv mulighet til å undersøke hvordan ulike objekter oppfører seg under hvilket som helst klimaforhold.
Ved hjelp av oppvarming, ventilasjon, luftfuktighet, belysning, tilførsel av Co², skygge- og energigardiner, daglengderegu- lering, vanning, dosering av gjødselvann og avanserte datastyrte anleggsfasiliteter
har SKP vært helt sentral i den moderne biologiske forskningen på Ås. Og alle kli- madata blir logget og levert på CD.
- Trenger du en skikkelig god drivhus- effekt, lager vi det! Ikke nok med det: I sitt fryselaboratorium tilbyr SKP forskning og næringsliv langtidslagring av objekter ned til 80 minusgrader under streng overvåk- ningslogistikk 24 timer i døgnet.
- Ingen som deltar i vakttjeneste hos oss kan bo lenger fra anleggene enn en kjø- retur på 20 minutter, sier klimadirektøren.
- «Målsettingen til SKP er å være Nor- ges ledende senter innen klimaregulerte anlegg og tjenester til biologisk forskning
og undervisning. I dette ligger også at SKP har som mål å bli den foretrukne samar- beidspartner for så mange brukermiljøer som mulig», står det å lese i årsmeldingen til SKP.
- Mange forbinder SKP med bare planteforskning, men det er feil. Vi leverer kontrollerte klimaforhold, kundene leverer produktene. Jeg bruker å si: Si meg hva slags klimasenario du trenger, og la oss prøve å simulere det! Jeg har en dyktig stab som kan skreddersy og tilpasser det kunden spør etter.
- Kanskje det er noe feil med navnet?
Planteforskning? - Kanskje, det er i allefall begrensende.
Selv om vi har hovedfokus på grunnleg- gende og anvendt biologisk forskning og høyere utdanning, kan vi og vil vi kjøre forsøk rettet mot næringsmiddelindustrien, akvakulturnæringen og klimaforskningen.
I prinsippet kan vi trekke inn hvilket som helst produkt og simulere klima. Plass har vi, og vi har landets fremste ekspertise på skreddersøm av forskningsanlegg av denne typen, i alle størrelser, sier Valsø, og tar meg med ned i kjelleren for å se på de nye klimaregulerte vekstkamrene som er byg- get opp av personell på SKP.
På vei gjennom regulerbare sluser med blinkede signallys, inn i en
- Tenk deg at du må teste ut et produkt under klimatiske forhold i Sudan, på Borneo, Grønland og i Lofoten. Men før du bestiller dyre flybilletter, er det lurt å ta kontakt med Stein Valsø og hans stab ved Senter for klimaregu- lert planteforskning (SKP). De kan nemlig simulere hvil- ken som helst klimasone på kloden, ved hjelp av kanskje verdens beste klimareguleringsanlegg.
Senter for klimaregulert planteforskning (SKP)
Klodens klimasoner i miniatyr
merkvelder fra Tana, kan jeg kanskje bruke de to dørene til høyre? Det som jeg tror er fantasi, er hverdag på SKP. - Kan dere levere store frostnetter fra Svalbard?
- Ikke her, men det lager vi i fryslaborato- riebygningen rett bak oss. Vi tror at vi i frem- tiden vil oppleve at SKP vil bli mer brukt til simulering innen klimaforskningen, sier Valsø.
Forskning med bruk av klimaregulering stiller nye krav til SKPs tjenester. SKP tar mål av seg å til være et nasjonalt viktig bidrag
slik at forskningen og industrien får tilgang til oppdaterte teknologiske løsninger så tidlig som mulig.
- SKP har hatt og har en viktig rolle i pro- duksjonen av master- og doktorgradsstudenter som må gjennomføre forsøk i slike forsøksan- legg. Våre anlegg øker studentenes muligheter for avanserte forsøk og dermed kvaliteten på hovedfagsoppgavene og avhandlingene, sier Stein Valsø og viser meg alle detaljene.
|Tekst og foto: Knut Werner Alsén Alumni
UMB 01/2005
SKP
24 25 www.umb.no/akvakultur
AlumniUMB 01/2005
Havets kylling
Tilapia er en tropisk ferskvannsfisk, opprinne- lig fra Afrika, men mesteparten av oppdrettet skjer i Sørøst-Asia. Det er en mager hvitfisk som har en kyllingaktig konsistens. Smaken er nøytral og derfor er det lett å servere den sammen med ulike typer sauser og andre smakstilsetninger i forskjellige retter.
I USA begynte man å importere tilapia først og fremst på grunn av etterspørsel fra ulike etniske grupper. Etter hvert ble restauran- tene interessert og nå importeres den til vanlig
konsum. Den markedsføres ofte i helsekost- sammenheng, dessuten gjør nøytral smak og lite bein fisken populær blant barn.
Fremtidens oppdrettsfisk
En viktig faktor som bidrar til økende populari- tet er de lave produksjonskostnadene. Tilapia produseres stort sett i lavkostland, den vokser utrolig raskt og krever lite fôr. Produksjons- kostnadene kan derfor komme ned mot en halv dollar per kilo.
Ferdig tilapiafilet selges for 2,5 dollar per kilo, noe som er litt høyere enn prisen på laksefilet. Det betyr at fisken er rimelig i pro- duksjon, samtidig som produsenten får godt betalt.
Tilapia kan under optimale forhold vokse
til en kilo på seks måneder. Til sammenligning krever laks to år på å bli like stor. Og mens laks må ha marint fôr, som nå er i ferd med å bli en mangelvare, er tilapia altetende. Den kan leve av alger, eller en slags bakteriesuppe, og trenger da bare varme og lys for å trives.
Et annet pluss er at tilapia-oppdrett er svært miljøvennlig. Vannet resirkuleres og det betyr at skadelig utslipp er lik null.
- Skal man tenke visjonært, er det naturlig å se for seg tilapia som svaret på kommende generasjoners behov for proteiner. Man skal
lete lenge etter en så lite ressurskrevende produksjon, sier Gjøen.
Internasjonalt akvakultursenter UMB er i dag den eneste forskningsinstitusjo- nen i Norge som har tilapia, og forskerne me- ner dette er et viktig ledd i å internasjonalisere akvakultursatsingen ved universitetet.
- Vi er først og fremst opptatt av å bruke tilapia som et ledd i å internasjonalisere vår undervisning innen akvakultur, sier førsteama- nuensis Odd-Ivar Lekang ved UMB.
- Vi har mange utenlandske studenter, og det er bra hvis de kan studere en oppdrettsfisk som er viktig i deres hjemland. Dessuten er tilapia spesielt godt egnet til undervisning på grunn av korte generasjonsintervaller. I det nye
fiskeanlegget som vi bygger opp, vil tilapia få en egen avdeling, fortsetter Lekang.
- Vi ser også stort forskningspotensiale i tilapia, sier Gjøen, som har ansvaret for utvikling av fem avlsprogrammer på tilapia i Filippinene og i Equador - et arbeid han startet da han jobbet i det norske firmaet Genomar, som lenge har vært interessert i tilapia.
- En del av den kunnskapen vi har på UMB kan overføres til tilapia. Fisken har en bakte- riekultur i magesekken som den bruker til å fordøye fôret, og vi har mye kunnskap om
drøvtyggere. - I tillegg skjer det mye forskning knyttet til utvikling av alternative fôrkilder her på Ås, ikke minst ved Aquaculture Protein Cen- tre (APC). Cigene er et annet forskningssenter på Ås som vil dra nytte av tilapia gjennom sin forskning på integrert genetikk.
- Vi ønsker også å sette i gang forskning rundt produksjonsteknikk og miljø knyttet til oppdrett av tilapia, sier Hans Magnus Gjøen.
|Tekst: Aase Vallevik Hjukse
Men de færreste vet kanskje at den aktuelle fisken trolig var tilapia, eller Petersfisken som den kalles i Israel.
Lignelsen fra bibelhistorien er kanskje ikke så langt fra virkeligheten, for tilapia er en fisk som vokser utrolig raskt og som daglig metter
tusener av fattige.
Oppdrett av tilapia øker kraftig i verdensmålestokk, og bare i USA har importen økt med 20 prosent de siste årene.
- Vi regner med at interessen for denne fisken vil øke også i Europa, sier Hans Magnus Gjøen, som er professor i avl
og genetikk ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB).
- Vi ønsker å videreutvikle og internasjonalisere vår satsing på akvakultur, både når det gjelder forskning
og undervisning. Internasjonalt er tilapia stor og vi må ha kunnskap om den, fortsetter Gjøen.
Siden i sommer har det derfor svømt filippinsk tilapia omkring i fiskelaboratoriet ved UMB
på Ås.
Tilapia er en ukjent fisk for oss i Norge, men i verdens- sammenheng er den stor og den oppdrettsfisken som
øker mest i produksjon. Dessuten vokser den fort og spiser lite. Universitetet for miljø- og biovitenskap er først
ute i Norge med å forske på den populære fisken.
Mirakelet der Jesus velsigner to fisker og fem brød slik at det er nok til å mette fem tusen mennesker, har vi hørt om.
Populær oppdrettsfisk til UMB
Tilapia er en ukjent fisk for oss i Norge, men i verdens- sammenheng er den stor og den oppdrettsfisken som øker mest i produksjon. Dessuten vokser den fort og spiser lite.
Universitetet for miljø- og biovitenskap er først ute i Norge med å forske på den populære fisken.
Akvakultur UMB
>>> 1
Avlsprogrammer på tilapia
AlumniUMB 01/2005
www.umb.no/sevu
Etter- og videre- utdanningskurs
FORVALTNINGSRETT OG ALMINNELIG RETTSLÆRE
10 studiepoeng
Tid: 1. samling: 10. – 12. mai 2005
2. samling: 29. august – 2. september 2005 Sted: Ski
Påmeldingsfrist: 22. mars 2005
DIGITAL PRESENTASJONSTEKNIKK I ARKITEKTUR OG LANDSKAPS- ARKITEKTUR
Tid: 18. – 20. mai 2005
Sted: Universitetet for miljø- og biovitenskap Påmeldingsfrist: 1. april 2005
PRAKTISK GIS-ANALYSE 5 studiepoeng
Tid: 23. – 27. mai 2005
Sted: Universitetet for miljø- og biovitenskap Påmeldingsfrist: 18. april 2005
UNIVERSELL UTFORMING 5 studiepoeng
Tid: Modul 1: 30. mai – 2. juni 2005, Barcelona Modul 2: 26. – 29. september 2005, Ski Påmeldingsfrist: 11. april 2005
TINGSRETT FOR LANDMÅLERE 30 studiepoeng
Tid: August 2005 – november 2006 6 samlinger á 3 dager
Sted: Hamar, Gjøvik og Lillehammer Påmeldingsfrist: 17. juni 2005 BIOTEKNOLOGI FOR LÆRERE Tid: To dager, før skolestart i august 2005 Sted: Universitetet for miljø- og biovitenskapr Påmeldingsfrist: 10. juni 2005
DIPLOMUTDANNING I KJØTTFAG Tid: 1. samling: 24. - 26. mai 2005
2. samling: september 2005 3. samling: januar 2006 4. samling: mars 2006
Sted: Fagsenterets kurslokaler på Løren og på Matforsk, Ås
Påmeldingsfrist: 22. april 2005 Mer informasjon: www.umb.no/sevu Telefon 64 96 50 05
- Dette er et strategisk viktig prosjekt for UMB, fordi det handler om viktige endringer i landbruksforvaltningen, sier SEVU-leder, Berit Nereng.
- Vårt mål for programmet er å stimu- lere til robust og effektiv forvaltning ved å
gi ny kunnskap, nytt verktøy, nye nettverk og ny inspirasjon og entusiasme. Vi vil bidra til å definere roller, metoder og prosesser som er viktige forutsetninger for gjen- nomføring av oppgavene i den kommunale forvaltningen, forteller Nereng.
Programmet er en nyskaping og et resultat av dialog og samarbeid mellom kommuner, fylkesmenn og Landbruks- og matdepartementet. Tilbudet vil tilføre nødvendig ny kompetanse om målstyring og effektivitet i forvaltningen av de økono- miske og juridiske virkemidlene i en ny og regionalisert landbrukspolitikk, og SEVU har altså fått ansvaret for gjennomførin-
gen av kursopplegget. Tilbudet gis som en konsekvens av de store omstillingene som har skjedd og vil skje i landbruket, og som blir gjennomført av Landbruks- og matde- partementet i “Landbruk Pluss”. Kursene går i mars og april.
Øke ferdigheter
Målgruppene er landbruksforvaltningen i kommunene, og medarbeidere i Innovasjon Norges distriktskontorer.
De generelle læringsmålene ved pro- grammet er å heve kompetansenivået ved å gi deltakerne innblikk i rammevilkår som påvirker mulighetene for næringsvirksom- het i distriktene. Kurset gir kunnskap om metoder som kan benyttes til å gi flere og mer lønnsomme og bærekraftige etablerin- ger og virksomheter i regionene. Deltakerne skal få ferdigheter og handlingskompetanse som veileder, prosessleder og partnere i nettverk, herunder aktivt bruk av IKT.
Påvirke
Kurset legger også opp til å påvirke hold- ninger til endringsarbeid ved å utvikle del- takernes evne til å forstå nødvendigheten av og konsekvensene av at kommunene og regionene får mer kontroll med og mer
ansvar for arbeidet med lokal utvikling og verdiskaping. Det er også viktig å medvirke til at bygdeperspektivet og samhandling med andre næringer og interessegrupper får utvikle seg integrert med et landbruks- perspektiv. |Tekst: Knut Werner Alsén
