TERJE HOLSEN
Presentasjon for NVH 20. og 23. mai 2008
OG BIOVITENSKAP
begge institusjoners eksisterende fagmiljøer og utviklingsbehov Det skal legges til rette for å utvikle både nye og etablerte
tverrvitenskapelige fagområder
VI skal fortsette som en egen institusjon, men samlokalisert med det nye universitetet
NVHs avdeling på Sandnes skal videreutvikles i samarbeid med UMB
– Dette får føringer for hva slags dyrefasiliteter, mv. som skal ha plass på campus
OG BIOVITENSKAP
FOR BYGG OG AREALBRUK
I prosjekteringen av det nye universitetet skal det legges vekt på
– Å ivareta de spesialiserte fagenes egenart og behov
– Å bidra til at fagmiljøer som naturlig bør ses i sammenheng, lokaliseres på en slik måte at det legges til rette for samarbeid og utvikling av større og mer robuste forskningsmiljøer
De bygningsmessige behovene
– Forutsettes i hovedsak dekket gjennom nybygg
– Samtidig skal det vurderes hvordan eksisterende bygningsmasse og fasiliteter på hele campus Ås kan utnyttes best mulig
OG BIOVITENSKAP
rombehov knyttet til nye faglige konstellasjoner
Veterinærutdanningen skal videreføres som et helhetlig profesjonsstudium med en årlig utdanningskapasitet på 90 studenter
Vi skal ta utgangspunkt i Statsbyggs funksjonsanalyse fra 2005 i arbeidet med de bygningsmessige konsekvensene
– Men med de endringer som følger av de faglige forutsetningene for Stortingets vedtak
– Det nye universitetet og VI må på utvalgte områder være tett integrerte også innen campus for å oppnå gode hygieniske rutiner og logistikk for smittefarlig materiale
OG BIOVITENSKAP
STATSBYGGS FUNKSJONSANALYSE (2005)
Bygger hovedsakelig på en ren flytting av NVH til Ås, uten samorganisering med UMB
– Mulige arealgevinster ved samorganisering er ikke medtatt i analysen (men vurderes som små)
– Har i begrenset grad vurdert Veterinærinstituttets bygningsmessige behov
Baseres på relativt liten grad av sambruk av ny og eksisterende bygningsmasse
– KS1 omtaler kun ett alternativ – Kjerringjordet, uten særlig bygningsmessig integrasjon
– Meldingen (etter plan- og bygningslovens daværende KU-regler) nevner i tillegg alternativet Søråsjordet, som betinger at institusjonene er geografisk adskilt
– Et tredje alternativ i meldingen viser lokalisering av NVH / VI inne på
OG BIOVITENSKAP
Kjerringjordet
Søråsjordet Åkerbakke/Fognerhaugen
OG BIOVITENSKAP
KOMMUNEDELPLAN - CAMPUS
Vurderer tre alternative lokaliseringer
– Kjerringjordet – Frukthagen
– Åkerbakke/Fognerhaugen
OG BIOVITENSKAP
A: Kjerringjordet
B: Åkerbakke / Fognerhaugen C: Frukthagen
OG BIOVITENSKAP
NB!
Det er Ås kommune som er planmyndighet, og som dermed har myndighet til å vedta hvor utbygging av ny bygningsmasse skal skje
– Det er derfor deres faglige vurderinger som til slutt teller i vurderingen av og valg mellom alternativer
Regionale sektormyndigheter har direkte mulighet til å påvirke lokaliseringsvalg gjennom det såkalte innsigelsesinstituttet
Statsbygg vil være vår sentrale part i forholdet til offentlige planmyndigheter
Det er viktig med god faglig kontakt med offentlige
planmyndigheter for å drøfte våre synspunkter og anbefalinger til lokalisering
OG BIOVITENSKAP
OG BIOVITENSKAP
OG BIOVITENSKAP
OG BIOVITENSKAP
OG BIOVITENSKAP
INA
IHA IMT
IPM ILP IØR
IKBM NORAGRIC Bioforsk
SHF SKP
Bioforsk Skog &
landskap Mat-
forsk
OG BIOVITENSKAP
OG BIOVITENSKAP
OG BIOVITENSKAP
OG BIOVITENSKAP
Avstand internt på campus og mulighetene for:
OG BIOVITENSKAP
OG BIOVITENSKAP
OG BIOVITENSKAP
-Sektormyndighetene og kommunens syn
på bygging på Kjerringjordet
OG BIOVITENSKAP
– Ås kommune
– Regionale sektormyndigheter (landbruk, miljøvern, kulturminne)
Statens kulturhistoriske eiendommer – vern Statens vegvesen
Andre ønsker / interesser / behov for arealbruk på campus
– Husdyrbygningene
– Fjernvarmeanlegg / varmesentral – Follo ren
– Campusinstituttenes samlokaliseringsbehov – Mv.
OG BIOVITENSKAP
UTFORDRINGER
Desto tidligere avklaring i forhold til offentlige
planmyndigheter, jo raskere vil planlegging og prosjektering gå
OG BIOVITENSKAP
Behovet for arealer og bygninger som følge av samorganisering og samlokalisering skal i dekkes tråd med forutsetningene for Stortingets vedtak både mht. behovet for nye bygninger og mht. vurderinger av hvordan eksisterende bygninger kan brukes
Samorganisering og samlokalisering bør, så langt råd er, skje slik at man får integrerte løsninger på campus, med kortest mulig avstander mellom bygninger
OG BIOVITENSKAP
FYSISKE MULIGHETER OG FAGLIGE KRAV
Prinsipper for forsvarlig håndtering av smitte skal legges til grunn for utviklingen av campus
Framtidig arealbruk og bygningsmasse bør lokaliseres slik at campus ikke strekkes mer i retning øst-vest
Det sentrale campusområdet bør utvikles med fellesfunksjoner for hele det nye universitetet, behovet for ev. desentraliserte løsninger bør være underordnet de sentrale funksjonene der disse finnes
OG BIOVITENSKAP
rammene for utvikling av campus med offentlige planmyndigheter
Vi må finne lokaliseringsmessige løsninger som samtidig
– Løser spesialiserte faglige behov
– Legger til rette for Stortingets forutsetninger om synergi gjennom samarbeid og utvikling av større og mer robuste forskningsmiljøer
– Gir en kostnadseffektiv bygningsmessig drift over tid (sikrer at mest mulig av det nye universitetets midler går til faglig aktivitet)
