Bioøkonomi
ved
Universitetet for miljø- og
biovitenskap
2
Bioøkonomi angår oss alle 3
Kjedereaksjoner 6
Globalt fellesskap 8
De usynlige hjelperne 10
Mat er ingen selvfølge 12
Riktig blanding 14
Et naturlig valg 16
Vi har nøkkelen 18
En naturlig partner 20
Universitetet for miljø- og biovitenskap
2
3
Bioøkonomi angår oss alle
Av professor Ruth Haug, Prorektor for forskning, UMB
Bioøkonomi handler om verdiskapning knyttet til produksjon eller foredling av bioressurser. Det gir nye muligheter for miljø og samfunn.
Verden er på utkikk etter mer miljøvennlige løsninger på fremtidens utfordringer i forhold til befolkningsvekst, sysselsetting, mat, vann, helse, energi, og klima. Bioøkonomien åpner opp for et mer bærekraftig samfunn i forhold til miljø og klima. Begrepet ”bioøkonomi” blir mye brukt i forbindelse med næringsutvikling og forskning bl.a.
i EU, USA, Kina og Norge.
3
4
Norske muligheter
Bioøkonomien tar mål av seg til å utnytte de biologiske ressursene vi rår over til det beste for miljø og samfunn. Norge er i en særstilling med store mengder biologiske ressurser både i havet og i landbruket, inkludert skog. Havbruk er et
godt eksempel på en ny næring innen bioøkonomien. Det norske lakseeventyret er basert på kunnskap utviklet av husdyrforskningsmiljøet på Ås.
Mat og helse
Forskning, kunnskapsutvikling og innovasjon er nøkkelord i bioøkonomien. Ved UMB ser vi på hele verdikjeden innen eksempelvis produksjon av mat. Kunnskapen vi tilegner oss gir innsyn i komplette, bærekraftige kretsløp. For forbrukerne betyr denne kunnskapen at vi kan designe mat ikke bare som kilde til ernæring, men også som en ny og framtidig kilde til bedre helse.
EU satser
Bioøkonomi blir av EU definert som bærekraftig produksjon og bearbeiding av biomasse til matvarer, helse- og fiberprodukter, til industrielle produkter og til energi. Det snakkes om utvikling av et fremtidig biobasert samfunn med lavere utslipp og høyere ressurseffektivitet enn dagens samfunn.
4
5
Enzymer og bioenergi Kunnskapsbasert bioøkonomi i praksis er fremtidig produksjon av biodrivstoff ved hjelp av enzymteknologi utviklet av UMBs forskere. På bioenergifronten vil det ventelig komme store gjennombrudd i tiårene som kommer. Bioøkonomien baserer seg på fornybare ressurser som inngår i en helhetlig verdikjede- tenkning. Jordbruksavfall kan brukes som drivstoff for energianlegg eller inngå i en videre kretsløpstenking.
Skogen produserer store mengder biomasse til lav kostnad og til et vidt bruksområde. Av skog kan vi ikke bare få de produktene vi er vant til i dag i form av trevirke og brensel, men også klær, medisiner og til og med majones.
Skaper nye verdier
Bioøkonomien bidrar også i forhold til sysselsetting og økt verdiskapning.
Gjennom bedre utnyttelse av våre biobaserte ressurser kan det skapes nye arbeidsplasser. Vi kan se for oss at dagens oljebaserte økonomi gradvis
kan erstattes av en mer grønn økonomi hvor biobaserte råvarer tar over for de oljebaserte råvarene. Forskning er av avgjørende betydning for at visjonen bak den bioøkonomiske tenkingen skal kunne realiseres. Universitetet for miljø- og biovitenskap vil være ledende innen bioøkonomi. Vi ser at bioøkonomi henger tett sammen med miljø og bærekraft. Skal vi skape en bærekraftig utvikling, vil kunnskap være vårt beste og viktigste redskap. Satsing innen bioøkonomi vil gi kunnskap for livet - også til framtidige generasjoner. Ved UMB har vi lenge drevet med forskning innen det bioøkonomiske området.
Brosjyren du holder i hånda gir noen fremtidsrettede bioøkonomiske smakebiter.
5
6
Kjed ereak sjo ner
Betyr resultater på molekylærnivå noe for husdyrproduksjonen?
Svaret er selvsagt ja!
Av: Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap
Forskningen rundt effektiv og bærekraftig husdyrproduksjon, inkludert akvakultur dekker hele verdikjeden. Vi arbeider fra DNA til bord. Og mange spennende prosjekt tar for seg mindre deler av verdikjeden. Ser vi stort på det, må vi også se smått på det, gjennom grunnleggende forskning helt ned på molekylærnivå.
Det er arven som teller
Genomet, eller arvematerialet, er gjennom- gående i mange av våre prosjekter. Vi bruker eksempelvis genetikk til å kartlegge laksegenomet. Det er for øvrig et at våre største prosjekt ved Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap (IHA).
Norsk suksess
Laksen er ikke alene om å bli analysert.
Genomanalyser blir faktisk gjort innenfor de fleste husdyrarter. Vi har forsket mye
7 med storfe og svin. Egne instituttforskere og
forskere fra CIGENE var med på det store internasjonale prosjektet med kartlegging av storfegenomet. Gjennom slikt arbeid ble Norsk rød fe (NRF) som rase med i dette store arbeidet. Det ga Norge en fordel i det videre arbeidet med storfegenomet.
Avlsprogram
UMB sine spesialister ved IHA har drevet betydelig forskning på hva som er de mest optimale avlsprogramma avhengig av hvilken metodikk som er tilgjengelig. Viktige bidrag fra forskere har vært med å utvikle næringa helt fra oppstarten av norsk storfe-, svine-, saue- og geitavl.
Kvaliteten øker
Vi vet at det ikke er nok bare å skaffe seg dyr med et genetisk potensiale for stor og effektiv produksjon. Dyra må også kunne fungere under praktiske forhold. Det er derfor av svært stor betydning å ha kunnskap om hva som er rett fôring og eventuelt om effekter av nye fôrmidler. Ved hjelp av blant annet ForTek og Stoffskifteavdelinga har IHA tilgang til et avansert verktøy for å studere nye fôrmidler og effekten av forskjellige fôrmidler på dyra og produkta, altså melk og kjøtt. Det gir bedre kvalitet og lønnsomhet.
Produktivt
IHA har en betydelig forskningsportefølje.
Det illustreres godt ved at det i 2011 ble gjennomført 21 doktordisputaser ved instituttet. Det ble publisert over 160
publikasjoner i vitenskapelige tidsskrift med medvirkning fra forskere ved IHA.
Bioøkonomi i praksis
Norsk avlsarbeid har alltid stått sterkt, og den nære forbindelsen mellom forskning og anvendelse har gitt norske bønder et fortrinn. Dette kommer tydelig fram nå når bønder i hele verden er interesserte i norsk avlsmateriale av storfe og svin. Dette gjelder også for norsk laks.
Vi kan genomisk seleksjon. Dette dreier seg om å bruke all tilgjengelig informasjon om genomet til å beregne avlsverdi for enkeltdyr som igjen kan brukes i seleksjonen av avlsdyr. Dette arbeidet har et viktig knutepunkt ved IHA.
Bruk av genmarkører
Samarbeidet mellom IHA og næringa ved Aquagen har resultert i en svært god genmarkør for seleksjon for resistens mot laksesykdommen IPN.
Mye av grunnlaget for det nordiske fôrmiddel og fôrplansystemet Norfor ble lagt ved IHA.
Det er i dag brukt i de fleste nordiske land og har derfor stor praktisk betydning og stor økonomisk verdi.
Nye fôrmidler til laks
Dette er nødvendig for å sikre en stor akvakulturproduksjon. Mye av forskninga for å finne virkninger på både fisk og produkt er og blir gjort ved IHA.
8
G lo ba lt fe lle ss k ap
Vi ser deler av verden der folk sulter. Vi ser bygder der jorda degraderes og naturmangfoldet forsvinner, og vi ser sårbare produksjonssystemer på randen av sammenbrudd.
Av: Institutt for internasjonale miljø- og utviklingsstudier
Utfordringene er at:
· Bioøkonomien må trygge produksjonen slik at det til enhver tid er nok mat i verden
· Bioøkonomien må fungere slik at alle har tilgang til mat
· Bioøkonomien må holde produksjonen oppe uten å tære på ressursbasen (jord, biologisk mangfold)
· Bioøkonomien må være dynamisk og tilpasningsdyktig slik at den leverer det som kreves også i en framtid med endringer i behov og klima
Dette, i all sin kompleksitet, er Institutt for internasjonale miljø- og utviklingsstudier (Noragric) sin agenda. Ved instituttet leter
9 vi etter forklaringer i sammensatte bilder der
sosiale, politiske og økonomiske forhold tegnes inn i naturgitte og teknologibaserte rammer.
Sammensatte utfordringer
Ved Noragric finnes det et sammensatt fagmiljø med økologisk og landbruksfaglig kompetanse sammen med sosiologi, sosialantropologi, statsvitenskap og økonomi.
I fagenes skjæringspunkter utkrystalliseres ny kunnskap, ny forståelse og nye ideer som reflekteres i våre bachelor, master og PhD- programmer.
Samarbeid
Vi ser også potensialene i spesialistmiljøene ved søsterinstitutter ved Universitetet for miljø- og biovitenskap og Norges Veterinærhøgskole (NVH). I samspill med fagfolk fra andre institutter prøver og utforsker vi hvordan kunnskap og teknologi kan anvendes og videreutvikles til å bli relevante svar på de store utfordringene i det globale samfunnet.
Ressurser og miljø
Vi deltar i prosjekter i mange land for å bedre bioøkonomien. Hvordan kan rent vann, velfungerende økosystemer og bærekraftig utvikling skapes gjennom god forvaltningspolitikk?
Vi vet at beslutninger basert på kunnskap, forskning og kulturforståelse er en
nødvendighet. Vi forsker derfor på ressurser, rettigheter, konflikter, miljø, globalisering, klima, bistand. Alt for å skape bærekraftig livsgrunnlag og en levedyktig bioøkonomi.
10
De u sy nlig e hjelp er ne
De er usynlige hjelpere og kan benyttes til å skape vekst og bedre ressursutnyttelse. Noen av våre forskere arbeider derfor med å identifisere og designe enzymer.
Av: Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap
Det vies mye tid til bærekraftig produksjon av biomasse, framtidens råstoff for mye. Ny teknologi er nøkkelen for å lykkes, og vi vet at bioteknologi vil være en viktig drivkraft i den framtidige bioøkonomien, for eksempel ved hjelp av smart bruk av enzymer.
Miljøvennlig energi
Enzymteknologi kan brukes til å lage sukker.
Vi forsker på effektiv, miljøvennlig nedbryting av ikke-spiselig biomasse som cellulose. Av det lager vi sukker som blir råstoff til biodrivstoff og mange andre produkter og materialer som er basert på fossil olje. På denne måten kan vi bedre møte fremtidens utfordringer i forhold til å sikre bærekraftig produksjon av mat, industrielle produkter og energi.
Internasjonalt og patentert Universitetet for miljø- og biovitenskap
11 (UMB) samarbeider med flere industrielle
og akademiske partnere om cellulose- nedbrytende enzymer. Nylig solgte UMB patentrettigheter til Novozymes, en av verdens ledende enzymprodusenter. Dette plasserer oss i fronten av utviklingen mot en framtidig bioøkonomi. Mangeårig forskningsarbeid har gitt UMB en posisjon som verdensledende innen enzymatisk nedbrytning av biomasse.
Hurtig nedbryting
Enzymgjennombruddet ved universitetet kommer fra forskere i gruppen Protein Engineering and Proteomics (PEP) ved Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap (IKBM). Gjennombruddet dreier seg om å bruke helt nye enzymer til å bryte ned biomasse. Dette har igjen ført til banebrytende metoder som gjør nedbrytingsprosessene raskere. Dermed har sukker og drivstoff- produksjon, som ikke konkurrerer med matproduksjon, kommet et viktig skritt videre.
Stort potensiale
Enzymene blir nå brukt til å utvikle bedre prosesser for nedbryting av både cellulose og kitin. Cellulose er det viktigste polysakkaridet (sukker) i plantebiomasse, og kitin er et viktig marint polysakkarid som man finner blant annet i rekeskall. UMB har valgt å beholde alle rettigheter på enzymatisk prosessering av kitin, og har ambisjoner om å utvikle
og utnytte sin enzymteknologi for å skape kitinbasert økonomisk aktivitet i Norge.
Interessant for mange
Utviklingen mot stadig mer effektiv biologisk prosessering av biomasse er av stor interesse for Norge. Kitinsatsingen kan derfor bli av stor betydning for norsk havbruks- og fiskeriindustri. Videre kan disse nye teknologiene gi nye anvendelsesområder for trevirke, treavfall og diverse plantematerialer.
I kjølvannet av dette kan det skapes lokal økonomisk aktivitet i distriktene hvor biomassen finnes. Kanskje kan denne kunnskapen gjøre det økonomisk og miljø- messig attraktivt å opprette et lite bioraffineri i hver bygd? Det ville i så fall være en unik sammenkobling av kunnskapsintensiv grønn teknologi, bærekraftig utvikling og norsk distriktspolitikk.
IKBM ved UMB representerer et bredt fagmiljø innen de grunnleggende naturvitenskapelige fagene, samt anvendelser av disse mot mat, bioteknologi og miljø.
Gjennom 12 aktive forskningsgrupper arbeider instituttet med mange ulike problemstillinger knyttet opp mot både næring og forsknings- miljøer, internasjonalt så vel som nasjonalt.
Gjennom optimal utnyttelse av kunnskap og ressurser bidrar instituttet til å møte fremtidens utfordringer.
12
Ma t er in g en s el vføl g e
Hav- og landbruksareal skal løse framtiden matbehov når vi blir 9 milliarder verdensborgere i 2050.
For å greie dette må vi forvalte disse arealene som vår viktigste fellesressurs. Arealplanlegging er et viktig redskap for dette.
Av: Institutt for landskapsplanlegging
Landbruket har så langt bidratt med det meste av matproduksjonen. I framtiden er vi også avhengig av matproduksjon i havet.
Matproduksjonen trenger tilstrekkelig land- og havarealer med god nok kvalitet til matproduksjon.
Det er sterk konkurranse om bruken av slike arealer, og ikke alle former for arealbruk er forenelig med matproduksjon. Planlegging er et viktig redskap for å sikre land- og havarealer av høy kvalitet til å produsere mat også i framtiden.
Under press
Rundt 4 % av Norges areal er matjord.
Jordvern skal sikre matjorda mot
nedbygging. På tross av jordvern bygges mye matjord ned til bygg og samferdselstiltak.
13 Fortetting av byggetiltak i byene har redusert
nedbygging av landbruksarealer. Byvekst er likevel en trussel mot matjorda. Det moderne landbruket har også behov for byggearealer og ny nasjonal vegplan legger opp til økt samferdselsutbygging. Dette truer matjorda.
Kysten
I Norge har vi en lang kyst med rike muligheter for matproduksjon. Det er press på bruken av kysten til fiskeri, samferdsel, bygg, oppdrett og friluftsliv. Bruk av kysten er det ikke bare konkurranse om havarealene, men også å sikre avstand mellom aktiviteter for å unngå smittefare, tap av villaks og forurensing.
Kunnskap om omfanget av arealbruks- endringer og drivkrefter bak endringene er avgjørende for å sikre arealer for framtidens matproduksjon.
Fragmentert
En kritisk utfordring er en fragmentert forvaltning. Landbruks- og fiskerisektoren har ulike lover og politikkområder, og disse er forskjellig fra arealplanleggingens rammer og grunnlag. Planleggingens mandat er å løse arealkonflikter, finne løsninger og forvalte arealene for å sikre fremtidens matproduksjon. Men dagens
planleggingssystem har ikke alltid mulighet til å greie dette.
Kunnskap er god bioøkonomi
Et viktig forskningstema er å identifisere barrierer i dagens plansystem og å utvikle innovative planløsninger for å sikre framtidens matproduksjon.
Kunnskapsheving som ivaretar en god forvaltning av hav- og landarealer er god bioøkonomi. Universitetet for miljø- og biovitenskap er i tet når det gjelder
kunnskap om arealplanlegging både på land og i sjø. Denne kunnskapen skal gi oss alle mat på bordet.
14
Rik tig bl andin g
I krysningen mellom bioøkonomi og teknologi finnes det mye spennende. Ved UMB ser vi mange muligheter.
Av: Institutt for matematiske realfag og teknologi
Vi liker å blande fagfelt og mange av våre suksessfulle forskningsprosjekter har hatt en fin miks av ulike fagfolk og faggrupper som sammen skaper nye og spennende resultater.
Ved Institutt for matematiske realfag og teknologi (IMT) ligger mye forskning og undervisning i et krysningsfelt mellom bioøkonomi og teknologi. Og det gir oss ny kunnskap.
Nytt biogasslaboratorium
Vi har flere prosjekter innen fornybar energi, blant annet offshore vindmøller, biodrivstoff (fast og flytende) og biogass. I 2012 ble det åpnet et nytt biogasslaboratorium som er med på å styrke denne innsatsen ytterligere.
Vi ser blant annet at biogass er et viktig ledd i et totalkretsløp ved blant annet avfallshåndtering
15 Bildeanalyser
Ved IMT har universitetet bygget opp en egen bildeanalysegruppe som blant annet har måleutstyr og kompetanse til å vurdere matkvalitet ved hjelp av ulike teknikker innen bildeanalyse. Vi utdanner også sivilingeniører innen vannteknikk og har prosjekter både i Norge, Eurasia og Afrika. Alle prosjektene omhandler teknikker for bedre vannkvalitet og rensning.
Viktig med kunnskap
IMT har tatt initiativ til et innføringskurs for alle studenter ved UMB innen
klimaoppvarming, grunnleggende faktorer og tiltak for å redusere global oppvarming.
Emnet KLIMA 100 (Klimaendringer, forskning og samfunnskonsekvenser) er et spleiselag med forelesere fra flere institutter og startet første gang høsten 2011.
Isende forskning
Forskere innen geomatikk kartlegger også hvilke innvirkninger varmere klima har på nedsmelting og bevegelse av blant annet isbreer. Denne forskningen gir oss blant annet en bedre forståelse for hvordan isbreer reagerer på klimaendringer eksempelvis gjennom studier av isbrekalving på Svalbard.
Prosjekter og aktivitet innen biogass IMT er involvert i flere samarbeids- prosjekter. Mange av prosjektene utføres sammen med Bioforsk, Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap, Institutt for plante- og miljøvitenskap og Institutt for matematiske realfagfag og teknologi. Det jobbes blant annet med:
· Forbehandling for nedbrytning av lignocelluloseholdige materialer som halm og energiskog og derav økt biogassutbytter
· Reaktorteknologi og metoder for styring og regulering av anaerobe prosesser
· Etterbehandling og resirkulasjon av prosessvann for å oppkonsentrere biorester og øke biogassutbytte
· Tørre biogassprosesser
· Oppgradering av biogass til kjøretøy- drivstoff
· Dokumentasjon av fullskalaanlegg.
Hovedaktiviteten er knyttet til biogasslaboratoriet.
16
Et na turlig v al g
Mennesker skaper og forvalter mengder med naturressurser.
Er vi prisgitt naturen på vår vei mot vekst og velstand? Kan bioøkonomi være løsningen når olja tar slutt?
Av: Institutt for naturforvaltning
Bioøkonomi betegner en interesse for hvordan menneskene bruker biologiske ressurser for å skape gode liv. Det være seg tradisjonelle produksjoner innenfor primærnæringene så vel som moderne bioteknologi, for eksempel genteknologi.Analyse er hverdagen
UMB besitter en unik kombinasjon av innsikt som kan være nyttig i analyser av bioøkonomien. Fagfolkene våre har bred biologisk kompetanse som kan si noe om produksjonspotensialet for ulike økosystemtjenester. Vi vurderer forskjellige naturtyper, og hvordan uttak av enkelte tjenester kan gå på bekostning av økosystemets evne til å levere samme tjenesten i framtiden, eller andre tjenester.
17 Spesialister i alle ledd
Ved Institutt for naturforvaltning (INA) studerer mange av medarbeidere landbaserte økosystemer og naturtyper, både i Norge og i tropene. Vi har lenge hatt fokus på skog (trevirke, rekreasjon og skogvern), men alpine økosystemer er også studert nøye. Instituttet besitter også en økonomisk kompetanse som er egnet til å analysere hvor effektiv bruken av de biologiske ressursene er. Dette kan man gjøre uten nødvendigvis å måle alle effekter i pengeverdier.
Hvor det naturlige er viktig
Naturens evne til å levere tømmer, fisk og vilt er noe av det vi er opptatte av. Vi er også svært opptatte av hvordan slik produksjon og annen menneskelig virksomhet har påvirket økosystemene og forringer deres stabilitet, motstandskraft og diversitet.
Vi studerer grensene for bærekraftig bruk.
Samtidig har en del av våre medarbeidere arbeidet med treteknologi og skogbrukets driftsteknikk og logistikk. Våre økonomisk orienterte medarbeidere har studert optimal ressursutnyttelse både i skog og andre naturtyper. De har også studert hvordan skogeiere faktisk forvalter tømmerressursene, hvilke faktorer som påvirker deres
forvaltningsbeslutninger og hvordan ytre
forhold (rammevilkår) påvirker produksjon og lønnsomhet.
Bioøkonomi åpner nye muligheter I de senere år har INA utviklet to nye studieprogrammer som er særlig relevante i bioøkonomisk sammenheng: fornybar energi og naturbasert reiseliv. Innen disse områdene foregår det forskning i ulike prosjekter, mange av dem i nært samarbeid med næringslivet. Det er ambisjoner om økende aktivitet.
18
Vi har nøkk elen
God matjord og frodig vekst.
Universalnøkkelen til bærekraftig planteproduksjon finner du ved UMB.
Av: Institutt for plante- og miljøvitenskap
Essensielt for bioøkonomien
Forholdene i jordsmonnet er nøkkelen til en bærekraftig planteproduksjon og et sentralt element i bioøkonomien. Prosesser i jorden utgjør kjernen i forskningen og undervisning hos Faggruppe biogeokjemi og planternæring ved Institutt for plante- og miljøvitenskap (IPM).
God kvalitet gir liv
Jordsmonnet regulerer mengden og kvaliteten av vann. Det er viktig for planteproduksjonen og for andre livsformer, inkludert drikkevann for mennesker. Jordsmonnet er en viktig lag- spiller for å holde bundet CO2 fra fotosyntesen som lagret karbon. Jord spiller en sentral rolle i å binde og ufarliggjøre organiske og uorganiske forurensingskilder. Et sunt jordsmonn er bære- bjelken i et utholdende landbruk og skogbruk.
Verdikjedene
Planteproduksjon er bioøkonomi knyttet til planter og tilhørende verdikjeder. Ved IPM om- fatter spisskompetansen produksjon av viktige
19 planteprodukter til mat og fôr, plantevern og
plantehelse og til helhetlige tilnærminger til gårds- og matvaresystemer (agroøkologi).
Tilbudene er mange
Vi underviser og forsker med kulturplanter til mat og fôr, dyrking og agronomi, kvalitet og helserelaterte innholdsstoffer i planteprodukter, dyrkingsmiljø inkludert klima på avling og kva- litet, herbologi (ugras), landbruksentomologi (insekter) og plante-patologi (sopp, bakterier og virus). Vi studerer dynamiske samspill mellom natur og menneskelig aktivitet. Dette medfører behov for utstrakt tverrfaglig samarbeid og for fokus på forandringsprosesser.
På vegne av samfunnet
Vi tar utgangspunkt i landbruksnæringas og verdikjedenes utfordringer i Norge. Det har hatt stor betydning å utvikle produksjonssystemene og produktkvaliteten i tråd med samfunnets behov. Forskning i verdikjedeprosjekter gjør vi ofte i Kompetanseprosjekter for næringslivet.
Dette er fruktbare samarbeid med forsknings- institusjoner og bedrifter i hele verdikjeden.
Genetikk og plantebiologi
Innen Genetikk og plantebiologi arbeider IPM med genetiske kulturplanter og modellvekster.
Vi legger sterk vekt på økonomisk viktige egen- skaper og benytter grunnleggende og anvendt forsking innenfor plantefysiologi (særlig klima), med særlig vekt på dyrking i regulert klima for å finne gode resultater. Vårt mål er å være plassert «midt mellom» universitetsforsking og praktisk anvendelse, med publisering og
utviklingsarbeid innen hele dette spennet.
Klima og samarbeid
Genetikk og foredlingsforsking skjer i stor grad i nært samarbeid med Graminor AS som har ansvar for utvikling av norske plantesorter.
Vi vet at den økonomiske betydningen av klimatilpassete sorter med god kvalitet er stor, men at det norske klimaet er spesielt. Dette gjør at vi i mange vekster ikke kan være avhengige av foredlingen fra utenlandske firmaer.
Ulike forskningsprosjekter
Plantegenetikerne er med i en rekke store prosjekter fra NFR. En forskergruppe er, sammen med Graminor, norsk partner i det internasjonale prosjektet for sekvensering av hvetegenomet. Vi er aktivt engasjert i utvikling av markører for resistens og kvalitet i korn og klimatilpassing i engvekster. Arbeidet omfatter utstrakt samarbeid med Bioforsk, internasjonalt samarbeid med EU, USA, CGIAR og
utviklingsland.
Stor verdiskaping
Plantefysiologi og produksjon i regulert klima er en sektor med en verdiskaping på ca. 1,5 mrd pr år. Forsking innen anvendt plantefysiologi gjennom mange år har lagt grunnlaget for en sterk norsk næring på dette området.
Teknologier som veksling mellom lys- og varmeperiode har hatt stor praktisk betydning bl.a. i produksjon av julestjerner (vår viktigste art i blomstersektoren). Formering av
sykdomsfritt plantemateriale med vevskultur er også et viktig bidrag fra vår side.
20
En na turlig p ar tner
Bioøkonomi innebærer økt verdiskapning basert på
biologiske ressurser. Hvordan ser vi mulighetene?
Av: Handelshøgskolen ved UMB
Bioøkonomien representerer muligheter, og myndighetenes politikk må gjøre det lettere å utnytte disse mulighetene. Utfordringen er å skape lønnsomme virksomheter innenfor bioøkonomien.Suksesskriterier
Verdiskapning er knyttet opp mot både bedrifts-/privatøkonomisk og samfunns- økonomisk lønnsomhet, og en vellykket satsing på bioøkonomi oppnås når disse to typene lønnsomhet forenes.
Miljøkostnadene må tas med
Økonomer legger stor vekt på økonomiske virkemidler som motivasjon til å tenke nytt og å styre forbrukere og bedrifter sine valg.
Miljøkostnader er tradisjonelt ikke regnet inn i privatøkonomiske kostnader, men de er av stor betydning for samfunnet.
21 Utfordringer for samfunnsøkonomene er
å anslå disse miljøkostnadene, og dernest hvordan de gjennom avgifter, subsidier, reguleringer og andre rammevilkår kan påvirke forbrukerne og bedriftene sine beslutninger slik at det blir bedre samsvar mellom det som lønner seg for den enkelte og det som lønner seg for samfunnet og for miljøet.
Har riktig portefølje
Siviløkonomer er trent i å utnytte ressursene på en effektiv måte, og å se mulighetene for økt verdiskapning i den enkelte bedrift.
Dette kan skje i form av å integrere markeder og utvikle produkter som kan tilpasses forbrukerens økende fokus på miljø.
Forskningen vår bygger opp omkring dette, eksempelvis gjennom analyser av lønnsomhet i fiskeoppdrettsnæringen og hvordan eksisterende markedsstrukturer i kraftsektoren påvirker potensialet for fornybar energi.
Tverrfaglighet
Handelshøgskolen ved UMB er i tillegg omgitt av biologiske og tekniske forskningsmiljøer. Studentene våre har mulighet til å kombinere sin kunnskap om innovasjon og økonomi med forskning og utvikling innen tekniske og biologiske fag.
Denne treningen i tverrfaglig samarbeid
er sentral for å finne løsninger som både er teknisk, økonomisk og miljømessig bærekraftig.
Våre studenter har også mulighet til å kombinere bedriftsøkonomiske emner med miljø- og ressursøkonomi og dermed få en utdanning spesielt tilpasset den nye bioøkonomien. Gjennom forskningsbasert undervisning innen innovasjon og økonomi er Handelshøgskolen ved UMB en naturlig partner i den nye bioøkonomien.
Vi har et fremstående forsknings- og undervisningsmiljø innen miljøøkonomi, ressursøkonomi og energiøkonomi.
Kombinert med bedriftsøkonomisk teori og metode har vi dermed muligheten til å gi studentene våre det beste grunnlaget for å løse fremtidens utfordringer.
Vårt masterstudium i innovasjon og entreprenørskap bidrar til å skape kreative og innovative løsninger på fremtidens utfordringer. Kunnskap om innovasjon er sentralt for å få omgjort ideer og forsknings- resultater til produkter og tjenester.
22
23 Universitetet for miljø- og biovitenskap
Postboks 5003 1432 Ås
Telefon: 64 96 50 00 Internett: www.umb.no E-post: postmottak@umb.no
Foto:
Håkon Sparre, Terje Mortensen, da100photos, Bente Geving, Lars Helge Frivold, Leif Thomas, Jan Netland, Ingram Image library
Komunikasjonsavdelingen: 31052012
2431052012
