• No results found

Det nye universitetet – status og planer

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Det nye universitetet – status og planer"

Copied!
26
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

planer

Hans Fredrik Hoen

Rektor

(2)

TETET FOR MIL-OG BIOVITENSKAP

www.umb.no

DE UNIVERSITET

INNHOLD

Litt om UMB i dag

”Det nye universitetet” – status og planer

(3)

TETET FOR MIL-OG BIOVITENSKAP DE UNIVERSITET

UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP

Den høiere Landbrugsskole paa Aas: 1859

Norges landbrukshøgskole: 1897

– Norges første vitenskapelige høgskole med rett å tildele doktorgrader

Universitet: 01. 01. 2005

3800 studenter

460 doktorgradsstudenter

1120 ansatte

- derav 640 vitenskapelige

Tilbyr to-, tre- og fem-årige studier

(4)

TETET FOR MIL-OG BIOVITENSKAP

www.umb.no

DE UNIVERSITET

ENHETER VED UNIVERSITETET

Institutter:

Økonomi og ressursforvaltning

Landskapsplanlegging

Plante- og miljøvitenskap

Naturforvaltning

Husdyr- og akvakulturvitenskap

Matematiske realfag og teknologi

Kjemi, bioteknologi og matvitenskap

Internasjonale miljø- og utviklingsstudier (Noragric)

(5)

TETET FOR MIL-OG BIOVITENSKAP DE UNIVERSITET

ENHETER VED UNIVERSITETET

Sentre:

Senter for husdyrforsøk (SHF)

Senter for klimaregulert planteforskning (SKP)

Senter for etter- og videreutdanning (SEVU)

Aquaculture Protein Centre (APC)

Centre for Integrative Genetics (Cigene)

UMB er også medeier i et forskningssenter på Campus Ås:

(6)

TETET FOR MIL-OG BIOVITENSKAP

www.umb.no

DE UNIVERSITET

STUDIER

Universitetet skal videreføre og utvikle tverrfaglighet som et av særpregene ved utdanningen.

For å opprettholde kvaliteten på

utdanningen og sikre muligheter for nye studietilbud skal UMB sikre bedre

utnyttelse av undervisningskapasiteten, utvikle bedre koordinering av emne- tilbudene mellom instituttene, forbedre de administrative rutinene og øke

satsingen på nye undervisningsformer og nytt faginnhold.

Strategi 2010 -2013

(7)

TETET FOR MIL-OG BIOVITENSKAP DE UNIVERSITET

STUDIER

Årlig studerer om lag 3800 studenter ved UMB

17 bachelor- og 43 masterprogram

Teoretisk og vitenskapelig utdanning med vekt på praktiske og eksperimentelle øvelser

Etter fullført studium tildeles bachelor- og mastergrad.

Andre program:

3-årig forskerutdanning (PhD)

Praktisk pedagogisk utdanning

Grunnstudiet, videreutdanning m.m.

(8)

TETET FOR MIL-OG BIOVITENSKAP

www.umb.no

DE UNIVERSITET

STUDIER VED UNIVERSITETET

Matematiske realfag

Matvitenskap

Mikrobiologi

Miljø og naturressurser

Miljøfysikk

Naturbasert reiseliv

Naturforvaltning

Plantevitenskap

Ressursforvaltning

Samfunnsøkonomi

Skogfag

Utviklingsstudier

Ressursforvaltning

Teknologi (siv.ing.)

Utviklingsstudier

Økologi og naturforvaltning

Økonomi (siviløkonom)

Akvakultur

Arealplanlegging

Bioinformatikk

Biologi

Bioteknologi

By- og regionplanlegging

Eiendomsfag/utvikling

Entreprenørskap og innovasjon

Emballasjeteknologi

Folkehelsevitenskap

Fornybar energi

Geomatikk

Husdyrvitenskap

Informatikk

Kjemi

Landskapsarkitektur

Landskapsingeniør

Lektorutdanning

(9)

TETET FOR MIL-OG BIOVITENSKAP DE UNIVERSITET

INTERNASJONALE STUDIER

14 prosent av studentene har utenlandsk statsborgerskap

20 prosent av studentene studerer en periode i utlandet

50 prosent av emnetilbudet ved UMB tilbys på engelsk

Bredt samarbeid med omkring 100 utenlandske universiteter

Eget institutt for internasjonale

miljø- og utviklingsstudier, NORAGRIC

(10)

TETET FOR MIL-OG BIOVITENSKAP

www.umb.no

DE UNIVERSITET

HVOR KOMMER STUDENTENE FRA (høst 2007) HVOR KOMMER STUDENTENE FRA (høst 2007)

(11)

TETET FOR MIL-OG BIOVITENSKAP DE UNIVERSITET

UNIKT SOSIALT MILJØ

Oversiktlig studentmiljø

Studentsamfunnet

Aud Max – konsertarena

80 forskjellige lag og foreninger

”Uka i Ås” hvert annet år

Egen idrettspark og idrettshall

Omfattende idrettstilbud

Lysløype

Nasjonalt roanlegg

(12)

TETET FOR MIL-OG BIOVITENSKAP

www.umb.no

DE UNIVERSITET

FORSKNING

UMB skal drive forskning av høy kvalitet til det beste for samfunnet. Universitetet skal være et forskningsintensivt universitet som fremmer fri og uavhengig forskning.

UMB skal være en åpen og samarbeidsorientert

institusjon overfor næringsliv, forvaltning og samfunnet forøvrig.

UMB skal videreutvikle en sterk intern forskningskultur.

Strategi 2010 -2013

(13)

TETET FOR MIL-OG BIOVITENSKAP DE UNIVERSITET

FAGOMRÅDER INNEN FORSKNING

Grunnleggende og anvendt biovitenskap

Bioproduksjon, inklusive akvakultur

Bruk og vern av natur

Miljø, klima og fornybar energi

Utviklingsstudier og globalisering

Landskapsarkitektur og arealplanlegging

Matproduksjon og mattrygghet

Teknologi

Økonomi og samfunnsfag

(14)

TETET FOR MIL-OG BIOVITENSKAP

www.umb.no

DE UNIVERSITET

DET NYE UNIVERSITETET

Stortinget besluttet sammenslåing av NVH og UMB og flytting av NVH og VI til Ås, 7.april 2008.

Opprettelse av et interimsstyre for fusjonen NVH – UMB 2009-2010

Byggeprosjekt (Statsbygg) rammekostnad: 2,359 mrd, arealramme totalt: 61500 m2. Ferdigstilt mai 2018.

Et fellesstyre leder fusjonsprosessen og har ansvar for alle beslutninger knyttet til det nye universitetet

Fellesstyret og styrene ved UMB og NVH har vedtatt anbefaling om sammenslåing 01.01.2014

KD har signalisert at de ønsker å følge opp dette

(15)

TETET FOR MIL-OG BIOVITENSKAP iversitetet på Ås

Stortingets behandling i 2008

Regjeringen la i St.prp. nr. 30 (2007-2008) fram forslag om å slå sammen NVH og UMB, i hovedsak begrunnet ut fra faglige vurderinger:

”Lokalisering til Ås og samorganisering med UMB vil innebere ei styrking av eit relativt lite

universitet og ein sjanse til å byggje ein heilt ny forsknings- og utdanningsinstitusjon med vekt på bioproduksjon og matvitskap, inkludert akvakultur”

Videre la regjeringen vekt på:

”… leggje grunnlaget for ei vidareutvikling av samarbeidet mellom UMB og NVH og gi meir robuste fagmiljø ved begge institusjonar.”

Regjeringen la vekt på følgende prioriteringer ved vurderingen av lokalisering:

”Samlokaliseringa vil styrkje strategisk grunnforsking og anvendt forsking på produksjonsdyr. I tillegg får ein og mogelegheit til ei heilskapsbetraktning av matvaretryggleik i heile matkjeda fra produsent til forbruker. Lokalisering til Ås vil vidare styrkje moglegheitane for meir førebyggande innsats innan dyrehelse.”

I innstillingen fra Kirke,- utdannings- og forskningskomiteen (Innst.S. nr. 176 (2007-2008) s. 5) heter det:

”Flertallet forutsetter at både UMB og NVH går inn i prosessen med samorganisering på en konstruktiv måte og som to likeverdige parter. De to institusjonene skal utvikle et nytt integrert universitet som ivaretar begge institusjonenes eksisterende fagmiljøer og utviklingsbehov, og som legger til rette for å utvikle både nye og etablerte tverrvitenskapelige fagområder. Det legges til grunn at veterinærutdanningen videreføres som en helhetlig profesjonsutdanning”

(16)

TETET FOR MIL-OG BIOVITENSKAP

www.umb.no

Fellesstyret

Funksjonstid: 01.03.2010 – 31.07.2013

Meldemmer:

Finn Bergesen jr. (leder)

Geir Isaksen – konsernsjef i Cermaq ASA

Karen Johanne Baalsrud – seniorinspektør i Mattilsynet Camilla Røsjø – adm.dir. i Nofima Marin AS

Agneta Bladh – tidligere rektor for Högskolan i Kalmar, Sverige Tor Einar Horsberg – professor ved NVH

Turid Hegerstrøm – rådgiver ved NVH Vincent Eijsink – professor ved UMB

Jon Grønli Olafsen – avdelingsingeniør ved UMB David Persson – student ved NVH

Frida Holand – student ved UMB

ITTELEN PÅ PRESENTASJONEN

(17)

TETET FOR MIL-OG BIOVITENSKAP

Fellesstyret

Sekretariat med ansatt sekretariatsleder (full tid), medlemmer fra NVH, UMB, FKD, KD og LMD (deltid)

Koordineringsgruppen:

Finn Bergesen jr, rektor Yngvild Wasteson, rektor Hans Fredrik Hoen (direktør Birger Kruse (NVH) og direktør Siri Margrethe Løksa (UMB) møter ca annet hvert møte)

Møter hver andre uke

ITTELEN PÅ PRESENTASJONEN

(18)

TETET FOR MIL-OG BIOVITENSKAP

www.umb.no

Arbeidsoppgaver og framdrift

Prosjekt RUBICON

– Styringsdokument (vedtatt oktober 2010 i Fellesstyret) – Hovedområder:

1. Strategi og visjon 2. Faglig organisering 3. Bygg og anlegg 4. Brukerutstyr

5. Styring, ledelse og administrasjon

Bygg og anlegg

– Statsbygg leder prosjektet. Skisseprosjekt skal overleveres UD 20.05.2011 – Forprosjekt skal tentativt være klart 01.02.2012

ITTELEN PÅ PRESENTASJONEN

(19)

TETET FOR MIL-OG BIOVITENSKAP

Framdrift per 1.mai 2011

1. Strategi og visjon

Samfunnsoppdrag sluttbehandles i FS 08.06.2011 Navn avklares høsten 2011

2. Faglig organisering

Arbeidsgruppe utreder forslag. Rapportutkast på høring.

FS vil behandle saken høsten 2011

3. Bygg og anlegg

Statsbygg leder prosjektet. Skisseprosjekt skal overleveres UD 20.05.2011 Forprosjekt skal tentativt være klart 01.02.2012

4. Brukerutstyr

5. Styring, ledelse og administrasjon

DE UNIVERSITET

(20)
(21)
(22)

TETET FOR MIL-OG BIOVITENSKAP

www.umb.no 22

(23)

TETET FOR MIL-OG BIOVITENSKAP

(24)

TETET FOR MIL-OG BIOVITENSKAP

www.umb.no 24

(25)

TETET FOR MIL-OG BIOVITENSKAP

(26)

TETET FOR MIL-OG BIOVITENSKAP

www.umb.no 26

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Når dette igjen knyttes opp mot autonomi vil man kunne studere hvordan omgivelsene påvirker institusjonenes pilarer, og hvordan institusjonene selv ønsker å utvikle

Vi argumenterer for tett samarbeid mel- lom lærerutdanningene, veilederutdanningene og praksisskolene i «det tredje rom», samt for profesjonalisering av veiledere i praksis

Då eg kartla kva studentane sjølve vurderte som essensielt for at dei skulle utvikle seg som fagskrivarar (vedlegg 1, spørsmål 7), peika dei fleste studentane på samanhengen mellom

Prin sip pet for ar beids de ling mel lom bok og nett si de er at tid løst stoff pri mært leg ges i bo ken, mens prak sis nær bruk og spe si al la get verk tøy hav ner på

Selvsagt måtte man også generere en del modeller selv dersom de ikke kunne oppdrives, men man var villig til å ta i bruk "black box" modeller, dvs at man bruker modeller

amerikanske i mer krevende, og gjerne større operasjoner som USA vil ønske europeisk bistand til og som kan komme til å finne sted i mer fjerntliggende områder i forhold til

utgangspunkt i klasserommets didaktiske utfordringer og dramafagets mulighet til å skape engasjement og motivere til innsats i det faglige arbeidet. I denne artikkelen skisserer

Prin sip pet for ar beids de ling mel lom bok og nett si de er at tid løst stoff pri mært leg ges i bo ken, mens prak sis nær bruk og spe si al la get verk tøy hav ner på nett