Forskningen ved UMB 2006

(1)

Fo rs kn in g en v ed U M B 2 00 6 U n iv er sit et et fo r m il jø - o g b io vit en sk ap

(2)

(3)

Kvalitet, kvalitet

”Forskningen ved UMB 2006” gir en samlet oversikt over universitetets faglige utvikling og fors- kningsproduksjon, samt smakebiter fra forskningen i året som har gått. Rapporten er bygget opp rundt våre strategiske mål.

Instituttene presenterer seg selv med visjoner, faglige prioriteringer og forskergrupper. Spissing av forskningen og utbygging av forskergruppene for å styrke kritisk masse og kvalitet på forskningen, er fortsatt sentrale oppgaver ved flere av instituttene.

I 2006 fortsatte forskningsproduksjonen målt som antall vitenskapelige artikler i internasjonale tidskrifter, å øke. Flere av forskerne våre har fått antatt artikler i meget høyt rangerte tidsskrifter, noe som viser at deres forskning er av god kvalitet. Litt for mange artikler er likevel publisert i lavere rangerte tidsskrifter. I kvalitetskonkurransen er det ikke bare snakk om kvaliteten på artikkelen, men også på tidsskriftet der den publiseres.

Den store innsatsen som ble lagt ned i søknader om Senter for fremragende forskning og Senter for forskningsdrevet innovasjon i 2005 og 2006 ga ikke forventet uttelling. Konkurransen på kvalitet var meget hard. Det er derfor nødvendig å styrke forskergruppenes konkurranseevne ytterligere.

Populærvitenskapelig produksjon og oppslag i dagspresse, TV og radio er fortsatt god, og viser at universitetets ansatte deltar aktivt i samfunnsdebatten og bidrar til å spre ny kunnskap.

Det har vært mange bidragsytere til rapporten. Vi takker dem. Forskningsavdelingen har sydd det hele sammen. Vi håper produktet faller i smak.

God lesing.

Universitetet for miljø- og biovitenskap Ås, mars 2006

Knut Hove Odd Jarle Skjelhaugen

Rektor Forskningsdirektør

Sammendrag 4

Satingsområder 6 Forsknings-

sentre 14

Instituttenes strategier 18 Forsknings-

produksjon 27 Egenfinansiert virksomhet 31 Internasjonali- sering og for- skerutdanning

32

Priser og ut-

merkelser 34

Innhold

Produsert av Forsknings- avdelingen ved UMB I redaksjonen:

Odd Jarle Skjelhaugen og Aase Vallevik Hjukse Design:

Åslaug Borgan, Informasjonsavdelingen

Forsidefoto: Stock XCHNG

(4)

Forskningsproduksjonen

Produksjonen av antall vitenskapelige artikler i internasjonale tidsskrifter med fagfellevurdering, økte med 10 % i 2006 i forhold til 2005. Flere av forskerne har fått antatt artikler i meget høyt rangerte tidsskrifter, noe som viser at deres forskning er av god kvalitet.

Den vitenskapelige produksjonen i forhold til antall årsverk i faste vitenskapelige stillinger er ulik fra institutt til institutt. Denne faktoren viser hvilken evne instituttene har til å skape forskningsaktivitet (PhD-studenter, Post.doc stillinger og forskningsprosjekter) rundt sine faste vitenskapelige ansatte, og dermed bidra til å bygge forskergrupper.

Produksjon av de såkalte publiserings- poeng viser en nedgang. Publiserings- poeng benyttes av Kunnskapsdeparte- mentet som grunnlag for finansiering av forskning ved universitetene. Ved be- regningen tas hensyn til antall forfattere av den enkelte artikkel og rangering av tidsskriftet den er trykket i. Nedgangen i poeng skyldes nedskriving av en del tidsskrifter som UMB publiserer i til et lavere kvalitetsnivå, og færre kapitler og bøker i kategorier som gir uttelling.

Den populærvitenskapelige produksjonen og oppslag i dagspresse, TV og radio er fortsatt god. Det betyr at universitetets forskere deltar aktivt i samfunnsdebatten og bidrar til å spre ny kunnskap.

Produksjonen av PhD-kandidater var også i 2006 høy. Antall avlagte doktorgrader var 48.

Sikring av rådata i forsknin- gen

I løpet av 2006 har universitetet utviklet et system for sikring av rådata i forskningen. Arbeidet foregår i samarbeid med andre universiteter, i første rekke Universitetet i Oslo. Systemet testes ut våren 2007.

Forskningssentre

Universitetet er vertsinstitusjon for SFF Aquaculture Protein Centre og FUGE-senteret Centre for Integrative Genetics. Sentrene er i rute og produserer godt. De har i 2006 vært igjennom en midtveisevaluering.

Resultater fra evalueringen og beslutnin- ger om videre drift vil foreligge i 2007.

UMB var vert eller partner i fire søknader om Senter for fremragende forskning (SFF) og tre søknader om Senter for

forskningsdrevet innovasjon (SFI) som ble sendt høsten 2005 og avgjort i 2006.

Den store innsatsen som ble lagt ned i søknadene ga ikke forventet uttelling.

Dette var skuffende, men erfaringene fra søknadsprosessene brukes videre til andre søknader og til å styrke forskergruppenes konkurranseevne ytterligere.

Helse UMB

UMB satsing på forebyggende og rehabiliterende helse er en brobygger mot andre fag, så som medisin, ernæring, helsefag og samfunnsfag.

Satsingen er nå konkretisert i en rekke prosjekter og nye utdanningstilbud. En professor, tre professor II, flere postdoktorer og PhD-stipendiater er tilsatt, og arbeidet med å bygge internasjonale nettverk er kommet langt.

Mobilitet

Mobiliteten blant vitenskapelig ansatte, inkludert PhD-stipendiater og postdoktorer, var i 2006 om- trent på samme nivå som i 2005. Antall opphold med minst en ukes varighet var 161. Det er fortsatt dobbelt så mange utreisende som innreisende. Det tyder på at UMB må arbeide for å bli mer attraktiv for utlendinger som vil ha et opphold her.

Sammendrag

2006 var preget av skjerpet konkurranse på forskningskvalitet både på den nasjonale arena og i EU-forskningen. Det ble nedlagt en stor innsats fra UMB-forskere, både i forbindelse med evaluering av forskningssentrene ved universitetet og i utarbeiding av søknader om nye fremragende sentre. Innsatsen ga dessverre ikke forventet uttelling.

Som finalister i alle konkurransene viste forskergruppene likevel evne til å konkurrere

på høyt nivå. Ellers var året preget av fortsatt økning i produksjonen av vitenskapelige

artikler i internasjonale tidsskrifter, og av forberedelsene til å oppfylle universitetssty-

rets vedtak om å doble universitetets aktivitetsnivå innen EU-finansiert forskning.

(5)

Forskningen ved UMB 2006 Forskningen ved UMB 2006

EU-finansiert forskning

Universitetet deltok i 2006 i 20 EU-prosjekter. Samlet bevilg- ning til UMB er 20,7 mill. kr for prosjektenes varighet. I tillegg deltok UMB i 12 nettverkspro- sjekter regi av 6. rammeprogram. UMB søkte i alt 69 prosjekter i 6. rammeprogram, og 16 % av søknadene ble innvilget. Universitetsstyret vedtok i juni 2006 en ambisjon om at omsetningen i EU- finansiert forskning skal dobles, og at universitetet skal være koordinator for to prosjekter i EU’s 7.

rammeprogram.

I 2006 startet også arbeidet med å forberede forskerne og universitetet til EUs 7. rammeprogram. Flere støttetiltak er satt i gang, blant annet styrking av det interne støtteapparatet og bruk av et eksternt konsulentfirma, Reeds Ltd. I tillegg gikk aktørene på Campus Ås i 2006 sammen om å tilsette en felles EU-rådgiver.

Omfattende samarbeid med University of Minnesota

UMB har utviklet et omfattende samarbeid med University of Minnesota i USA om bioenergi og bioteknologi.

Vi har inngått avtaler om forskermobilitet knyttet til felles forskergrupper. Samarbeidet er målrettet, og det er satt resultatkrav. For tiden er seks forskergrupper i gang, og fire PhD-studenter, postdoktorer har deltatt i utveksling. Det er utviklet egne tilbud for utveksling av bachelor- og masterstuden- ter, som vil gi uttelling i 2007.

Eksternfinansiert virksomhet inkl midler fra Forskningsrådet.

Universitetet har hatt meget godt tilslag på pro- sjektsøknader til Forskningsrådet i årene 2003, 2004 og 2005 og har ikke brukt opp alle tildelte midler. Forskerne har i løpet av 2006 redusert de ubrukte midler fra 63 til 33 millioner kr. Samlet omsetning for eksternfinansiert virksomhet og Forskningsrådet gikk ned med 5 % i fjor, og antall søknader til Forskningsrådet gikk ned fra 141 til 104. Tilslaget var meget bra, 32 % av søknadene ble innvilget. Innvilget beløp fra Forskningsrådet er 95 millioner kr. I alt 12 prosjektsøknader er ikke avgjort per mars 2007.

Oppfinnelser

UMB har de siste årene sys- tematisert sitt arbeid med nyskaping og kommersialisering av forskningsresultater og forretningsi- deer. Aktivteten håndteres av Næringslivkontoret

i samarbeid med Bioparken. Forskerne meldte inn i alt 17 potensielt kommersialiserbare ideer til arbeidsgiver. Fem ble videreført for kommersialisering. Fire patenter ble søkt i fjor, og to ble innvilget. Tre oppfinnelser er kommersialisert:

• ESGIS - et planleggingsverktøy for skogbruksdrift

• Hepmarin - et blodfortynnende middel framstilt av fisk

• Sprøyteutstyr for jordbær

Resultatene ligger noe under forventet nivå. Det ble derfor i 2006 satt i gang en ordning med bruk av idespeidere ved fire institutter for å øke tilfanget av ideer. I tillegg vurderes nå om kapasiteten til kommersialiseringsarbeidet bør styrkes for å hente ut universitetets potensial.

Nyskapingssenteret Biopolis

Nyskapingssenteret Biopolis har som oppgave å bidra til etablering av selskaper på eller ved universitetsområdet, og legge til rette for tett samarbeid mellom UMB og forskningsinstituttene på Ås og etablert næringsliv. Bioparken AS er sekretariat for Biopolis. To Biopolis-bedrifter ble etablert i 2006; Ecomotive AS og BioProtein AS.

Begge er teknologiutviklingsselskaper.

Ecomotive AS skal utvikle og selge teknologi som gir nullutslipp av forurenset vann i første rekke fra hytter og senere også boliger. Forretningsmessig gevinst skal skapes ved å kombinere UMBs kompetanse innenfor kretsløpsteknologi med bedriften Jets AS sin kommersielle erfaring innenfor industriell vann- og avløpsteknologi.

BioProtein AS skal utvikle teknologi der bakterier som lever av naturgass produserer bioprotein.

Produktet bioprotein brukes i fôr til husdyr og fisk, og som fermenteringsmedium i matvareindustri og farmasøytisk industri. Bioprotein AS er et samarbeidsforetak mellom universitetene i Stavanger og Bergen og UMB. Statoil har bidratt til etableringen.

Syv inkubatorbedrifter er nå i drift på campus Ås i regi av Bioparken. Siden oppstarten i 2003 er det i inkubatoren etablert 20 knoppskytingsbedrifter basert på nye, patenterte teknologier innen biovitenskap. Fem av disse har sitt utspring fra UMB. Fire bedrifter er fortsatt tilknyttet campus Ås i dag, etter at inkubatorperioden på to år var over.

Omfattende samarbeid mellom Ås og Minnesota

- Dette er en stor dag for Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) og for kunn- skapssamarbeidet over Atlanteren, sa rektor Knut Hove da han og president Robert H.

Bruininks ved Univer- sity of Minnesota nylig undertegnet en omfattende samarbeidsav- tale.

Prosjektene i programmet representerer kjerneforskning ved begge universitetene. Det gir langsiktighet i samarbeidet som foreløpig omfatter bioenergi, mat og helse.

umb.no 0.5.06

Foto: Håkon Sparre

5

(6)

Satsingsområder

Forskningen ved UMB vist som fem satsinger og interaksjoner mellom dem

Miljø Mat Bioteknologi

Miljø og bioproduksjon Råvarekvalitet Fôr- og matproduksjon Miljø, landskap og klima Foredling av råvarer Matprodukter

Miljø og livskvalitet Logistikk og forbrukeradferd Etikk, risiko og samfunnsnytte Matvaresikkerhet Modellverktøy

Akvakultur

Avl og genetikk Energi og fôr Miljøteknologi

Helse

Mat og helse Natur, helse og livskvalitet Helse og utvikling Næringsutvikling

Immaterielle rettigheter Samarbeid med næringsliv Kommersialisering

Forskningsstrategien til UMB er delt inn i satsingsområdene mat,

miljø, bioteknologi, akvakultur, helse og næringsutvikling. Strategien

er en operasjonalisering av strategisk plan for UMB og følges opp

gjennom årlige handlingsplaner ved instituttene. Hovedmålet er å

styrke produksjonen av og kvaliteten på UMBs kjerneforskning.

(7)

Mat

UMB arbeider med matproduksjon fra planter, husdyr og fisk. Universitetet dekker hele verdi- kjeden, fra råvarekvalitet til foredling av matpro- duktene. Tre av instituttene har mat som satsings- område, mens to andre har aktiviteter knyttet til mat som en del av sin satsing. Det foregår mye tverrfaglig forskning, særlig mellom fagområdene mat og bioteknologi og mat og miljø. Satsingen på mat omfatter fem områder:

Råvarekvalitet

• Sammenhengen mellom råvarekvalitet og matkvalitet

• Sammenheng mellom fôr til husdyr og fisk og kvalitet på matprodukter

• Betydning av dyrevelferd i husdyrproduksjonen for matkvalitet og matmarked

Foredling av råvarer

• Miljøvennlig foredlingsteknologi som samtidig tar vare på råvarenes kvalitet

• Nye matprodukter

Logistikk og forbrukeradferd

• Lagringsmåter, logistikk og emballasje for matvarer

• Forbrukeratferd og matvaremarkeder

Matvaresikkerhet

• Tilgang på trygg mat i utviklingsland og land med ustabile styresett

Kosthold og helse

• Kartlegging av ernærings- og helsekomponen- ter i mat

• Optimalisering av helsefremmende stoffer i mat

• Sammenheng mellom planter og dyrs gener og humanhelse på individnivå.

Instrumentpark

UMB har en moderne instrumentpark som er særdeles viktig i alle analyser på mat og råvarer, inkludert genetikk og foredlede matprodukter. Universitetet har flere pilotanlegg for produksjon av ulike næringsmidler.

Matalliansen

UMB samarbeider med Matforsk om matkvalitet, foredling av matprodukter og sammenhengen mellom mat og helse.

Samarbeidet skjer i forskergrupper. Det omfatter ikke bare forskning, men også felles finansiering og bruk av vitenskapelig utstyr, f.eks. en avansert proteomikk plattform. Gjennom Matalliansen har institusjonene et omfattende FoU-program med TINE asa. Programmet omfatter utvikling av melkeprodukter, ingredienser til næringsmiddel- industrien og fiskeprodukter.

MedCoast Scandinavia

Gjennom nett- verksforeningen MedCoast Scandinavia samarbeider UMB med FoU-institusjoner i Gøteborg om prosjektet Mat og helse. Forskerne konsentrerer seg om antioksidanter. Også fagmiljøene i Oslo deltar.

Miljø

Miljøforskningen ved UMB omfatter rent disi- plinorientert forskning og forskning som involverer flere av fagdisiplinene ved UMB: botanikk, zoologi, geologi og jordbunnslære, arealforvalt- ning, kjemi, fysikk, teknologiske fag, jus, og økonomi/adminstrative fag. Denne forskningen er knyttet sammen gjennom MiljøForsk-UMB, et virtuelt senter for forskning på miljø.

Gjennom etablering av møteplasser og økonomis- ke insentiver har MiljøForsk bidratt til etablering av fler- og tverrfaglige forskergrupper som har produsert søknader om eksternt finansierte forskningsprosjekter. Insentivmidlene brukes også til å prøve ut nye metoder og tilnærmingsmåter før prosjektsøknader utarbeides.

Universitetet har arrangert internasjonale fagsemi- narer. Det er to pådrivere for dette: mange av de problemstillingene vi opplever i Norge er også meget aktuelle i andre land, og samarbeid med topp forskere fra andre land bidrar til å høyne kvaliteten på forskningen ved UMB.

Bioenergi

UMBs forskere har engasjert seg i bruk av biomasse til å produsere fornybar energi.

Universitetets kompetanse knyttet til skogen som råstoffkilde omfatter råstofftilgang og marked, klimaeffekter (CO2-regnskap) og livsløpanalyser.

I et teknologiprosjekt utvikles neste generasjons teknologi for å konvertere biomasse til drivstoff. I et bioteknolgiprosjekt arbeides med nye enzymer

Bioaktiv mat Mat som inneholder bioaktive peptider kan ha positive effekter på helsa. Flere studier vise at de bioaktive peptidene kan hindre utvikling av sykdoms- fremkallende bakterier som E-coli, Listeria og enkelt typer av virus.

Dersom vi ved hjelp av bioaktive peptider i mat kan forebygge eller hindre utvikling av sykdom, har det enorm betydning for folke- helsa.

forskning.no 5.9.06

Foto: Ingram Image library

(8)

Når 2+2=5

Vi vet en del om hvordan miljøgifter virker enkeltvis, men lite om hvordan de virker sammen i økosyste- met. Kunnskapen om hvordan naturen takler slike multiple stress- faktorer er nødvendig for å utvikle en effektiv miljøforvaltning.

- Vi må se eksponering av miljøgifter i nær sammenheng med den biologiske responsen.

Det er nødvendig for å forstå grunnleggende mekanismer som både bidrar til stress og til overlevelse av organismer sier forskerne

forskning.no 2.6.06

for nedbryting av lignocellulose til etanol, som kan brukes som drivstoff. I et planteforedlingsprosjekt utvikles jordbruksplanter med høyt innhold av energi egnet for dyrking i Norge. I et ressurskart- leggingsprosjekt utvikles flybåren teknologi for detaljert kartlegging og beregning av biomasse (skog) i større områder. UMB samarbeider om bioenergi med Institutt for skog og landskap, Bioforsk og University of Minnesota.

Vann

UMBs forskere arbeider med kretsløp- teknologi for vann og næringsstoffer. Miljøvennlig småskala renseteknologi og lokale kretsløp for av- løpsvann fra hus og hytter er utviklet. Løsningene er særlig tilpasset spredt bebyggelse og åpner for bygging av boliger som er geografisk uavhengig av avløpsnett. Løsningene sikrer kontroll med smittestoffer, og de utvikles i samarbeid med næringslivet.

Vannkvalitet i ferskvann og saltvann, særlig med tanke på fiskeoppdrett, er et voksende forsknings- område ved UMB. Økosystemene langs kysten påvirkes av miljøgifter og radioaktiv forurensning som kommer via havstrømmer og fra elver, særlig i flomperioder. Dette har stor betydning for livet i havet langs kysten og for lønnsomhet i oppdrettsnæringen.

Klima og jord

Klimaendringer påvirker jordkvalitet og emisjoner av klimagasser fra jorda.

UMBs forskere deltar i internasjonale prosjekter om samspillet mellom atmosfæren og prosesser i dyrkingsjord og skogsjord, særlig med tanke på klimaendringer.

NATO UMBs forskere er deltar i ledelse og gjen- nomføring av NATO’s store vitenskapsprogram om sikkerhet som omfatter temaene terrorisme, mas- seødeleggelsesvåpen og miljøtrusler. UMB bidrar med kunnskap og forskning knyttet til radioaktiv forurensning.

Bioteknologi

Mye av den forskningen som drives ved UMB kan defineres som bioteknologisk forskning, men den er ikke alltid like godt synlig siden bioteknologien er integrert i den mer tradisjonelle forskningen.

Mange av aktivitetene ved universitetets forskningssentre (CIGENE og APC) er bioteknologisk forskning. CIGENEs internasjonale samarbeid innen funksjonell genomforskning knyttet til storfegenomet og laksegenomet er store og viktige prosjekter. UMB-forskere arbeider også med planten Vårskrinneblom (Arabidopsis), der hele genomet er kjent, som en internasjonalt brukt modellplante for nytteplanter. Videre er UMB med i en nasjonal forskergruppe innen mikrobiologisk genomforskning.

Nye muligheter for Streptococcus thermophilus, en av de viktigste bakteriene i meieri-industrien.

Melkesyrebakterien Streptococcus thermophilus brukes i produksjonen av yoghurt og ulike typer ost. Ulike produsenter bruker ulike stammer av S.

thermophilus til sine produkter, noe som resulte- rer i at produktene får forskjellige egenskaper med hensyn til smak, konsistens etc. For å forbedre eksisterende stammer (starter-kulturer) av S.

thermophilus har det lenge vært brukt kjemisk mutagenese eller UV bestråling med påfølgende seleksjon av mutanter med ønskede egenskaper.

Nylig har UMB forskere vist at S. thermophilus er naturlig transformerbar. Denne nye kunnskapen kan utnyttes til effektiv genetisk manipulasjon av bakterien på måter som tidligere var utenke- lige, noe som igjen kan gi store muligheter for meieri-industrien.

Arabidopsis thaliana - Vårskrinneblom

Foto: Petter Hermansen Foto: Stein Erik Lid

(9)

Geitmelk mot matforgiftning

Når melkeproteiner brytes ned av humane fordøyel- sesenzymer, dannes det nye komponenter som kan styrke forsvaret mot uønskede bakterier, som f.eks E .coli og B. cereus. Disse bakteriene er ofte ansvarlige for matforgiftning. Forskning har vist at melk fra norske geiter gir spesielt god effekt. Det at melk fra norske geiter har best effekt skyldes sann- synligvis de unike genene disse har sammenlignet med andre geiter i Europa. Studier av hastigheten på fordøyelsen kan gjøre det mulig å fremstille næringsmidler som er lette å nedbryte for sped- barn, eldre eller folk med fordøyelsesproblemer.

Gjennom et godt samarbeid med Rikshospitalet og Avdeling for ernæringsvitenskap ved UiO har denne forskningen gitt flere lovende resultater, med publikasjoner både i British Journal of Nutrition og International Dairy Journal i 2006.

Akvakultur

Akvakulturforskningen ved UMB vokser i omfang, og vi har fått finansiert flere nye prosjekter i løpet av året. Det meste av oppgraderingsarbeidet i fiskeanlegget er gjennomført, og UMB har nå fått et laboratorium med mange avdelinger som er svært godt egnet for å gjennomføre forsøk med få fisk eller enkeltfisk. I løpet av året har det blitt tatt inn fisk av artene laks, regnbueørret og tilapia med unik avstamming eller unike egenskaper. Vi har dermed bygget opp unike forskningsverktøy.

Tilapia

En egen del av fiskeanlegget er innredet for tilapia, og i løpet av året har det blitt gjennomført vellykket reproduksjon. I en hoved- oppgave er seleksjonsrespons for salttoleranse for denne spennende oppdrettsarten blitt gjen- nomført. Det er også gjort innledende forsøk med

“greenwater-culture”, som betyr at fisken vokser i en blanding av alger og bakterier og på den måten nyttiggjør seg næringsstoffer fra de første trinnene i næringskjeden.

Fôringsforsøk

Flere fôringsforsøk er blitt gjennomført i den nye fôravdelingen, blant annet for å vurdere nye proteinkilder. Det pågår flere forsøk med bruk av alternative råvarer til fiskefôr, eksempelvis mikrolager som kilde for fettsyrer i fôr til oppdrettsfisk.

Fiskevelferd

Arbeidet knyttet til stress og fiskevelferd fortsetter, og et stort UMB-ledet EU- nettverk er startet opp i samarbeid med partnere fra mange europeiske land. UMB har i hard konkurranse fått tildelt et nytt Forskningsrådsprosjekt innen stress og atferdsstudier på laks. Forskerne skal se på mulighetene for å selektere individer med en lavstress-profil allerede ved klekking.

Målet er å sortere bort individer som er unødven- dig stresset under oppdrettforhold. Et prosjektet knyttet til spesielle avlslinjer av regnbueørret er også innvilget. Her vil en drive grunnleggende studier av stressrelatert adferd på fisk avlet etter høy og lav stressrespons. Forsøk har også kommet i gang i fysiologiavdelingen, hvor det nå utvikles og utprøves nye teknikker for forsøk med fisk, for eksempel ulike kanuleringsmetoder. I tilknytting til tilapia-avdelingen bygges det nå opp en forsøks- rigg spesielt egnet for adferdsstudier av tilapia.

Vannkvalitet

UMB har i 2006 befestet sin ledende posisjon innen vannkvalitet, og vi er deltaker i en rekke nye prosjekter finansiert fra Forskningsråd og industri. Det er etablert samarbeid med de fleste andre forskningsmiljøer som arbeider i sektoren. Samarbeidet går også utover Norges grenser, spesielt mot Chile. Det begynner nå virkelig å gå opp for omverden hvor viktig vannkvalitet er for optimal vekst og trivsel hos fisk.

Oppdrettsfisken tilapia

Begavede bier om talent

Hva får biene i en bikube til fordele arbeidsoppgavene pent mellom seg? Forsker Gro Vang Amdam mener at insektene har ar- vet hver sien spesielle interesser og talenter.

Og hvem vet. Kanskje dette til og med kan oppklare ett og annet om våre egne evner også? Ulike kombina- sjoner av gener gjør rett og slett av biekroppene blir litt forskjellige. Og disse forskjellene kan igjen gi karakteristiske atferder, mener Amdam og teamet hennes, som har fått artiklene sine publisert i tidsskriftet Nature

forskning.no 5.1.06

Foto: UMB arkivbilde

Foto: Håkon Sparre

9

(10)

Kystsoneplanlegging

På miljøsiden har UMB også aktiviteter innen kystsoneplanlegging. Med veksten i oppdrettsnæringen blir planlegging av arealbruk viktig. En næring som båndlegger store areal nær land er skjelloppdrett.

UMB-forskere har fått innvilget prosjekter innen optimalisering av skjellproduksjonen i forhold til arealutnyttelse.

Slakting og foredling

Akvakultur- relatert forskning har i 2006 også pågått innen optimalisering av slakte- og foredlingsprosesser.

Det bygges opp grunnleggende kunnskap om hva som skjer med en fiskemuskel under slakting og foredling, og hvordan biprodukter fra foredlingen kan utnyttes bedre. I forskningen inngår også økonomiske forhold.

Helse UMB

I 2005 ble UMBs helsesatsing etablert, kalt Helse UMB. Den omfatter forebyggende og rehabiliterende helse knyttet til mat, miljø og natur inkludert urbane omgivelser, og disse faktorenes betydning for fysisk og psykisk helse for individ og befolk- ning. Det er etablert tre forskergrupper på tvers av instituttgrensene med hver sin leder.

Brobygging

Gjennom samarbeid med fagmiljøer innen medisin, ernæring, helsefag og samfunnsfag skal UMB få en unik og tydelig rolle innen forebyggende og rehabiliterende helse lokalt, nasjonalt og globalt.

Det ble i 2006 gjennomført to helseseminarer. I det ene ble begrepene helse og livskvalitet disku- tert ut fra forskjellige fagdisplinære vinkler, for å belyse hvordan UMB skal bruke disse begrepene.

Det andre var et stort lanseringsseminar for Helse UMB i september, der statssekretær Ola T.

Heggem, professor Kaare R. Norum, professor Per Fugelli og avd.dir. for ernæring i Sosial- og helse- direktoratet Arnhild Haga Rimestad holdt innlegg.

Til møtet ble det utarbeidet et temanummer av UMB-nytt om helse. Dette bidro til å gi møtet bred presseomtale.

I forskergruppe Mat og helse har IKBM tilsatt professor Tor Lea med faglig ansvar for utviklingen av mat og helse og professor II Einar Jensen, Universitetet i Tromsø, med faglig ansvar for proteomikk/MS. I tillegg er flere stipendiater koplet til satsingen og postdoktor stillinger skal besettes i 2007.

I forskergruppe Natur, helse og livskvalitet har IØR tilsatt Sverre Grepperud som professor II i helseøkonomi, IPM har tilsatt Kjersti Raanaas som postdoktor i psykologi og helse, mens ILP har tilsatt Carolina Hägerhäll som postdoktor i fysisk planlegging og helse samt en stipendiat. En postdoktor og to stipendiater er tilsatt på et forskningsprosjekt ved IHA og IPM innen grønn omsorg.

Forskergruppen arrangerte en internasjonal workshop ”Farming for health” i Stavanger i juni 2006 og leder COST Action 866 ”Green care in agriculture”, et forskernettverk der 15 land inngår.

I forskergruppe Helse og utvikling har Noragric i samarbeid med IMT tilsatt Thor-Axel Stenström som professor II innen vann og sanitær. Bahadar Nawab forsvarte sin doktoravhandling på Noragric i oktober 2006 med tittel “Ecological, socio-cul- tural and institutional challenges in the provision of safe water and improved sanitation in NWEP, Pakistan”. To stipendiater innen forskergruppen er tilsatt ved INA (medisinplanter i Uganda) og Noragric (helsekonsekvenser av borgerkrig).

Institusjonelt samarbeid er blitt etablert mellom Comasats Center for Information Technology (CIIT), Abottabad, Pakistan og UMB. CIIT er innenfor det jordskjelvrammede området av Pakistan og vil være det viktigste området for delprogrammet “Vann og sanitær”.

Sunt å leve fett Fett får ofte skylden for moderne livsstilssyk- dommer, og vi over- svømmes av lett-produkter. Nå viser store studier i stedet fordel for det fete. – Melkefet- tet kan frikjennes sier, førsteamanuensis Anna Haug. Nye analyse- metoder avslører nye sammenhenger, og flere ferske studier finner ingen sammenheng mellom melk og sykdommer. Også Ernæringsinstituttet ved Universitetet i Oslo, fagmiljøet som først og fremst står bak advars- lene i Norge, klør seg nå i hodet. Tidligere i år publiserte de en under- søkelse som indikerer at fete melkeprodukter beskytter mot hjerte- infarkt.

forskning.no 15.10.06

Foto: Håkon Sparre

(11)

Forebygging og rehabilitering

Felles fagforum: Ledere for de strategiske fagområdene og representanter for alle UMB-instituttene Mat og helse Natur, helse og livskvalitet Helse og utvikling Råvarekvalitet

Sammenhenger mellom råvare- kvalitet og matkvalitet

Hverdagslivets omgivelser, rekreasjon og friluftsliv Betydning av urbane omgivelser, innemiljø, kulturlandskap, skog og utmark for helse og livskvalitet

Etablering av en felles aka- demisk plattform

Fokusering på utvalg av felles begreper og videreutvikling av tverrfaglig metodikk.

Ren og trygg mat Deteksjon av helserisiko.

Kontaminasjonsfri produksjon og foredling av mat.

Gård, nærmiljø, rehabilitering

Bruk av dyr, planter og tilrette- lagte omgivelser til helsefremmende aktiviteter.

Vannkvalitet og sanitære forhold

Beskyttelse av vannressurser.

Utbedring av sanitære forhold.

Reduksjon av forurensninger.

Funksjonell mat

Optimalisering av helsefremmende stoffer i matprodukter.

Helse- og miljøøkonomi Samfunnsøkonomi ved bruk av natur til å fremme individhelse, folkehelse og livskvalitet

Matvaresikkerhet og miljø- risiko

Pesticider, toksiner og andre miljøkomponenter som kan utgjøre en helserisiko i matproduksjonen.

Matglede

Betydning av matglede for helse.

Samfunnsplanlegging Fysisk planlegging av miljø og landskap, og tilrettelegging for individhelse og folkehelse Kosthold

Mat tilpasset individet.

Påvisning av genenes betydning for kosthold og helse

Samfunnsmedisin

Folkehelse i relasjon til mennes- kers livsmiljø

Helseseminarer

Masterprogram Matvitenskap, studieretning Mat og helse

Masterprogram Folkehelsevitenskap – Natur og miljø, helse og livskvalitet

Helse UMB 2005 - 2010

Næringsutvikling og kommersialisering

Næringsutvikling og kommersialisering av forskningsresultater er en integrert del av UMBs kjernevirksomhet som består av tre områder:

• Forvaltning av UMBs intellektuelle kapital

• Samarbeid med næringsliv

• Kommersialisering og nyskaping

Satsingen er nedfelt i en egen Strategi for nærings- utvikling (2003-2010). UMB etablerte i 2003 et

eget Næringslivskontor for å følge opp strategien.

UMB har i 2006 også hatt fokus på aktiviteter knyttet til kommersialisering og arbeidet med å skape en bedre integrering av slike aktiviteter i universitetets kjernevirksomheter; utdanning, forskning og formidling.

Kommersialiseringer

UMB har gjennom Næringslivskontoret vært involvert i nærmere 20 kommersialiseringsprosjekter. Forskere har i løpet av året meldt inn 17 ideer. UMB har overtatt eierskap til fem av disse, to kommersialiseringer har vært gjennomført i løpet av året.

11

(12)

Kommersialiseringene omfatter to lisensavtaler;

a) med skogselskapet Norskog om en programvare for planlegging av skogskjøtsel

b) med oppstartselskapet Hepmarin AS om utnyttelse av et patent for framstilling av glu- kosaminkaner fra fisk for bruk i medisiner og kosttilskudd. Avtalen innebærer også eierskap i selskapet.

I tillegg til dette så har UMB tatt eierskap i:

c) Teknologiutviklings- og salgsselskapet Ecomotive AS, som spesialiserer seg på renseteknologi for avløpsvann fra hytter. En lisensavtale med selskapet om bruksrett til renseteknologi utviklet på universitetet er under forhandling. Den andre eieren er Jets AS på Hareid.

d) Teknologiutviklingsselskapet Bioprotein AS som utvikler produkter (fôr og medisiner) fra mikrobielt framstilt protein med naturgass som energikilde. De andre ak- sjeeierne er Universitetet i Bergen, ved Unifob og Universitetet i Stavanger, ved IRIS Forskningsinvest.

UMB har innført en ordning med bruk av idespeidere ved fire institutter for å øke tilfanget av ideer.

Idespeidere er forskere som frikjøpes for å identi- fisere verdifulle FoU-resultater eller ideer som kan kommersialiseres.

Flere kommersialiseringsprosjekter har mottatt støtte fra FORNY-programmet i Forskningsrådet i form av verifiseringsmidler og kommersialise- ringsstipend i 2006. Verifiseringsmidler brukes til å bekrefte potensialet for kommersiell anven- delse av en teknologi eller ide. Kommersialiser- ingsstipend er en frikjøpsordning for forskere som vil bruke sin tid på å utvikle ”sin” teknologi.

Bioparken er sterkt inne i slike prosjekter.

I forbindelse med utarbeiding av en politikk for intellektuelle rettigheter, deltar UMB i en nasjonal gruppe med formål å utvikle nasjonale retnings- linjer som alle universiteter i Norge skal bruke.

Resultatet blir lagt fram i 2007.

Næringslivskontoret har i 2006 vært involvert i å kvalitetssikre forskningskontrakter. Arbeidet har særlig vært rettet mot sikring av UMBs intellektuelle rettigheter i oppdrag for næringslivet.

Studentaktiviteter

Studenter og forskere fra universitetet deltok også i 2006 i forretnings- plankonkurransen Venture Cup. To av UMBs bidrag gikk til nasjonal finale der tolv bidrag konkur- rerte, og begge ble blant de seks beste. Bidragene bygget på ideer fra forskningen ved Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap. Den ene heter Byggdrikk, en tykk drikk basert på kornet bygg og med probiotiske bakterier. Den andre heter KasaDent, et stoff som forebygger tannråte og som kan tilsettes sugetabletter eller juice, beregnet på personer med lav spyttproduksjon.

Studentforeningen Start UMB er en viktig bidrags- yter for å synliggjøre innovasjon og entreprenør- skap blant studenter, og har i løpet av året trappet opp sin innsats.

Biopolis: nye bedrifter på Campus

Forskningsaktivitetene på Campus gir et godt grunnlag for nytt kunnskapsbasert næringsliv i Follo-regionen. Flere næringslivsansatte har sin arbeidsplass i FoU-sektoren ved UMB. Gjennom innovasjonssatsningen Biopolis og inkubatoren på Campus er det siden oppstarten i 2003 etablert 20 knoppskytingsbedrifter basert på nye, patenterte teknologier innen biovitenskap. Bedriftene er basert på egne forskningsideer, eller er utviklet i tett samarbeid mellom næringsliv og FoU-miljøene på Campus. Fem av oppstartsbedriftene har sitt utspring fra UMB, fire av disse er fortsatt tilknyttet inkubatormiljøet i dag. To nye bedrifter er under planlegging.

Gjennom dette innovasjonssamarbeidet har forskningsmiljøene fått FoU-oppdrag og langsiktig næringslivssamarbeid tilbake for sin innsats.

Samspillet mellom forskere og bedriftene gir samtidig bedriftene en sterkere overlevelsesevne. Kun én av de 20 Campus-etableringene var avviklet ved utgangen av 2006. Etter endt inkubatorperiode på to år har fire bedrifter flyttet fra Ås til en mer strategisk beliggenhet i forhold til sine markeder, mens sju bedrifter fortsatt er basert på Campus og utvikles videre i tett samarbeid med nyskapings- miljøet her.

Etter at inkubatoren, som finansieres av SIVA, bedriftseiere, næringslivspartnere og Innovasjon Norge har bidratt med over 30 millioner i oppstartsbedriftene, har nye biovitenskap-investorer gått aktivt inn i flere Campus-bedrifter i 2006.

Innovasjonsvirksomheten har således trukket både det etablerte næringsliv og investorene til Ås.

Forbedrer bunnlinja med forskning I det du åpner mat- pakka og setter til livs din daglige brødskive med Norvegia, tenker du kanskje ikke på tørrstoffinnhold og kvalitetsstyring av osteproduksjonen. Men det er det definitivt andre som gjøre.

Forbedring av produk- sjonsprosessene betyr mange millioner tjent for store bedrifter som TINE, Mills, Stabburet, Borregård og Ewos. Alle disse fem bedriftene har deltatt i et større forskningsprosjekt sammen med Matforsk og Universitetet for miljø- og biovitenskap.

Og det viser seg at fors- kningsamarbeidet har gitt lønnsomme effekter, forbedret kvalitet, mer effektiv produksjon samt mindre svinn er resultatet av samarbeidet.

forskning.no 2.2.06

Foto: Tine mediebank

(13)

Foto: Edel Pix

(14)

Forskningssentre

Aquaculture Protein Centre (APC)

UMB er vertsinstitusjon for Aquaculture Protein Centre (APC), et av landets første 13 sentre for fremragende forskning (SFF). Senteret startet sin virksomhet i 2003 og forener topp fagek- spertise fra UMB, Norges Veterinærhøgskole (NVH) og Institutt for Akvakulturforskning AS (AKVAFORSK). I tillegg inngår forskere fra USA, Italia og Danmark i senteret. APC er også partner i et fiskelaboratorium i Kina med tilgang på fasiliteter for forsøk med varmtvannsfisk.

APC har som formål å sikre bærekraftig vekst i akvakulturnæringen ved å bidra med grunnleggende ernæringsmessig, fysiologisk, patologisk og teknologisk kompetanse for optimal bruk av protein i fôr til oppdrettsfisk. Forskningen i APC gjennomføres innen tre satsingsområder;

• Protein- og aminosyremetabolisme,

• Tarmfysiologi og helse og

• Fôrråvarer og prosessering.

Forskningen koordineres gjennom en felles forskningsplan. Siktemålet er grunnleggende kunnskapsoppbygging, bred belysning av problem- stillinger og helhetlige løsninger bygget på supple- rende kompetanse i de tre morinstitusjonene.

Finansieringen av APC kommer fra Forsknings- rådet. Bevilgningen er ca 50 millioner kroner for femårsperioden 2003-2007. I tillegg kommer en tilsvarende samlet egeninnsats fra UMB, NVH og AKVAFORSK, og prosjekter finansiert fra Forskningsrådet og samarbeidende industribedrifter.

APC ble sammen med de andre SFF’ene evaluert i 2006 med tanke på en forlengelse av kontrakten med Forskningsrådet en femårsperiode til, fram til 2013. Avgjørelsen vil foreligge våren 2007.

Forskningsplanen beskriver i alt 39 prosjekter hvor ca. 20 er avsluttet i 2006.

Prosjektene omhandler grunnleggende forståelse av funksjon og regulering i fordøyelsessystemet, aminosyrebehov og metabolisme av protein og nu- kleinsyrer hos aktuelle arter av oppdrettsfisk både i nære og fjerne farvann. Parallellt studeres det fôr- teknologiske aspektet knyttet til næringsverdi på proteinråstoff og optimalisering av prosesserings- teknikker. Hovedfokus har vært på proteinkildene soya og bioprotein, et bakterieprotein produsert fra naturgass. I tillegg er det foretatt studier av en rekke andre vegetabilske proteinfôrmidler.

Forskningen har hittil gjort en rekke interessante funn innen fiskeernæring. Blant annet er det av- dekket et enkelt enzymsystem hos laks som kan forklare det meste av variasjonen i proteinutnyt- telse. APC forskere har gjort et vesentlig nybrotts- arbeid i grunnleggende og systematiske studier

Foto: Håkon Sparre

(15)

av tarmens bakterieflora og påvist artsspesifikke forandringer i tarmvegg ved ulike fôringsregi- mer. Molekylærbiologiske studier viser at det er store forskjeller mellom laks og ørret ved fôring med soya, som er et utbredt proteinfôrmiddel til oppdrettsfisk. I tillegg er det gjort en rekke studier på effekter av antinæringsstoffer i plantefôrmidler og muligheter for eliminering av slike i fôrprosses- seringen. Dette har medført en patentsøknad.

I 2006 er det publisert 31 artikler i internasjonale tidsskrifter med fagfellevurdering. I tillegg kommer 14 artikler som er under trykking pr.

31.12.2006. APC forskere er flere ganger rangert i ”10 på topp”-listen i tidsskriftene Aquaculture og Animal Feed Science and Technology. I mai var APC sterkt representert på den store internasjonale fiskeernæringskongressen i Biarritz, Frankrike.

APC stod for ca 20 % av de muntlige presentasjo- ner i Biarritz og vel 18 % av posterpresentasjonene.

Senteret har også vært godt representert på avslut- nings-konferansen for Forskningsrådsprogrammet

”HAVBRUK – Produksjon av akvatiske organismer” som ble holdt i Bergen i slutten av mars 2006.

Ved utgangen av 2006 var 36 personer knyttet til APC. Av dette er ca 19 vitenskapelige årsverk in- klusive postdoktorer, PhD og forskningsassisten- ter. I løpet av 2006 har det vært fire gjesteforskere med opphold i APC. En av senterets PhD stipendiater har hatt et halvt års opphold ved University of Halifax, Canada siste halvår i 2006.

Centre for Integrative Genetics (CIGENE)

CIGENE ble etablert i 2003 som en av 11 nasjonale teknologiplattformer under FUGE-programmet (Funksjonell genomforskning). Målet er å frem- bringe en årsaksmessig forståelse av komplekse genetiske karakterer hos fisk, pattedyr og planter for vitenskapelig og kommersiell utnyttelse.

For å oppfylle CIGENEs nasjonale forpliktelser med hensyn til utvikling av metodikk og kompetanse for genotype-fenotype-forståelse, hvor state-of-the-art fasiliteter for deteksjon, typing og fortolkning av ”single nucleotide polymorphisms”

(SNPer) inngår, har CIGENE i 2006 gjort en større oppgradering av laboratorie- og eksperimentelt

utstyr ved innkjøp av en affymetrix plattform, i tillegg til en ekstra pipetteringsrobot. Denne opp- graderingen har gjort det mulig å utvide tjeneste- tilbudet betraktelig. Med affymetrix-plattformen kan en enkelt foreta en storskala scanning og genotyping (mer enn 500 000 SNPer i ett individ - humant).

LIMS-systemet (”Laboratory Information Management System”) som ivaretar brukernes prøver og registrerer hele kjeden av SNP data i ett system, er nå ferdig utviklet og viser god funksjonalitet. I tillegg har man videreutviklet et ”high- throughput system” for prosessering og kvalitets- sikring av SNP-data.

I 2006 sto CIGENE sentralt i den videre etableringen av cGRASP (”Consortium for Genomics Research on All Salmonids Programme”), der hovedmålet er å få helgenomsekvensert atlantisk laks innen 2009. cGRASP involverer nå 12 nasjo- ner. Lakseforskningsmiljøene i de enkelte land har allerede utpekt en nasjonal representant, og denne er ansvarlig for å koordinere aktivitetene i sitt land.

Den daglige prosjektstyringsfunksjonen under cGRASP er formelt plassert ved UMB/CIGENE.

I forbindelse med oppstarten av konsortiet har CIGENE i 2006 startet arbeidet med å definere og validere SNPer i atlantisk laks for å danne et høyoppløselig fysisk og genetisk kart i forkant av helgenomsekvenseringen.

I tillegg til at CIGENE har et spesifikt forsknings- ansvar innen marin funksjonell genomanalyse, er sentret også tildelt et nasjonalt kompetanseansvar for identifikasjon og metodologisk integrering av eksperimentelle og teoretiske metoder for å bygge bro mellom genominformasjon og fenotypiske karakterer rent generelt. I 2006 ble det bl.a. etablert et samarbeid med Universitetet i Gøteborg der vi i første omgang ser på mulighetene for å bruke gjær som modellorganisme for modellering av genregu- latoriske nettverk.

CIGENE medvirket sterkt til etableringen av UMBs forskerskole i systembiologi som ble offisielt åpnet i desember 2006.

Forskningsåret 2006 har resultert i mer enn 25 publiserte artikler i internasjonale vitenskapelige tidsskrifter hvor CIGENE-affilierte forfattere med- virker. Den første PhD-grad i regi av senteret med veiledning fra CIGENE-forskere ble avlagt i 2006.

Små mestre i livsfor- lengelse

Et protein honningbi- ene produserer i store mengder forynger og hindrer aldring, sier et nytt doktorgradsar- beid. Det dreier seg om eggeplomme-proteinet vitellogenin, som dron- ningbiene produserer i store mengder ved å legge opptil flere tusen egg hver dag, men som også lages av de sterile arbeidsbiene. Bier og mennesker har mye til felles som sosiale vesener. Kanskje kan vi på sikt forynge oss med bienes hjelp?

Foto:Håkon Sparre

Forskningssentre

15

(16)

Norwegian Arabidopsis Research Centre (NARC)

NARC inngår i det nasjonale samarbeidet om funksjonell genomforskning (FUGE). NARC ledes fra Norges teknisk- naturvitenskapelige universitetet med Universitetet i Oslo og UMB som partnere. Formålet er å heve kvaliteten på grunnleggende plantemolekylærbiologi og anvendt planteforskning og planteforedling i Norge. Ved å utnytte de verktøyene og den informasjonen som er etablert ved sekvensering av modellplanten Arabidopsis, vårskrinneblom, kan man kartlegge funksjonen til gener som har stor betydning for planteproduksjon.

Et viktig mål er å overføre kunnskap fra mo- dellplanter til kulturplanter som er økonomisk viktige i Norge. Ved UMB er det etablert tjenester som tilbyr gentransformasjon, oppformering og genotyping av transformerte linjer for planteforsk- ningsmiljøer i Norge. I tillegg er det etablert en frøbank for lagring av utvalgte linjer og økotyper, samt en samling av vektorer for transformasjon.

Senteret har i samarbeid med UMBs Senter for klimaregulert planteforskning (SKP) utviklet og bygd moderne vekstrom for dyrking av genmodi- fiserte planter som tilfredsstiller myndighetenes strengeste krav til sikkerhet.

NARC arrangerer årlige samlinger for forskere, stipendiater og teknikere involvert i planteforskning i Norge. NARC/UMB har i 2006 samarbeidet med om lag 20 forskere og stipendiater tilhørende ulike institusjoner i Norge. Etableringen av NARC har ført til en betydelig økning av samarbeidet på tvers av institusjoner på Campus Ås og med de andre universitetsmiljøene i Norge. NARC er viktig for norsk deltakelse i europeisk genom- og bioteknolo-

giforskning innen planter. Teknologiplattformene i FUGE ble evaluert i 2006, og NARC fikk en meget god evaluering.

The Norwegian Centre for

Advanced Microbial Science and Technology (CAMST)

Formålet med CAMST er å stimulere interessen for mikrobiologisk forskning i Norge, og styrke den nasjonale kompetansen innen dette området med tanke på framtidige utfordringer innen medisin, miljø og matproduksjon. Senteret er en del av den nasjonale FUGE-satsingen, og er et samarbeid mellom forskningsgrupper ved Universitetet i Oslo, Universitetet for miljø- og biovitenskap, Radiumhospitalet og Rikshospitalet.

CAMST har arrangert en rekke vitenskapelig møter og symposier med internasjonalt kjente foredragsholdere som en sevice til det mikrobio- logiske miljøet i Norge. Det ble avhold seks slike møter i 2006, ett ved UMB. Vitenskapelig sett har plattformen vært svært vellykket, og har produsert en rekke vitenskapelig publikasjoner i høyt rangerte vitenskapelige tidsskrifter.

Hovedfokuset til forskningsgruppa ved UMB har vært den viktige patogene bakterien Streptococcus pneumoniae og den beslektede bakterien

Streptococcus thermophilus. Den sistnevnte er svært viktig for meieriindustrien, og brukes blant annet i produksjonen av yoghurt. I 2006 publiserte gruppa fem vitenskapelige arbeider i anerkjente internasjonale tidskrifter. Nylig ble en artikkel som oppsummerer resultatene av gruppas arbeid de siste årene trykt i det prestisjetunge tidsskriftet Nature Reviews Microbiology.

Foto: Håkon Sparre

Alene hjemme

Hva gjør Bonzo når den er alene hjemme? En studie ved UMB viser hvordan hunden opp- fører seg når eieren er borte. De fleste hunder sover det meste av tiden, men et mindre- tall får problemer. De vanligste symptomene ved separasjon er at hunden ødelegger ting, bjeffer, piper, uler og gjør fra seg. – Begynn tidlig, gå gradvis fram, unngå negative opp- levelser og straff aldri hunden for noe den har gjort alene hjemme er noen gode råd.

forskning.no ..0

Foto: Ingram Image library

(17)

Sentersøknader

UMB var vert eller partner i fire søknader om Senter for fremragende forskning (SFF) og tre søk- nader om Senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI) som ble sendt høsten 2005 og avgjort i 2006.

SFF-søknader

• Centre of Ecotoxicological Risk from Multiple Stressors (UMB som vert)

• Centre for Terrestrial Biogeochemistry (UMB som vert)

• The Food and Health Bacteriology Centre (UMB som vert)

• Centre for Integrative Genetics (UMB som vert) Søknadene ble utarbeidet i to trinn; skisse og full søknad. Av de fire skissene gikk ”The Food and Health Bacteriology Centre”, der Matforsk var partner, videre til full søknad. Den kom dessverre ikke gjennom nåløyet i siste runde.

”19.desember 2006 ble åtte nye forskningssentra tildelt status som SFF.

- Dette er et viktig tiltak for å styrke kvaliteten på norsk forskning – og for å heve Norge som kunn- skapsnasjon, sier Arvid Hallén, administrerende direktør i Forskningsrådet.

- Det har vært svært hard konkurranse om mid- lene som nå er tildelt. De 26 søkerne som var med i den avgjørende runden, holder et meget høyt nivå, sier Hallén. I alt var det 98 søkere.”

(Forskningsrådets nettside)

SFI-søknader

• Centre for Genetics in the Food Production Chain (UMB som vert)

• Bio Ingredients for Functional Feed from Rest Raw Materials from the Fish Farming Industry (UMB som partner)

• Centre for Marine Bioprocessing and Human Health (UMB som partner)

For søknaden som ble utarbeidet ved UMB,

”Centre for Genetics in the Food Production Chain”, ble flere SFI-ideer slått sammen til én.

Prosessen var krevende, med samordning mot et felles og langsiktig mål for seks bedrifter (Norsvin, Geno, AquaGen, Graminor, Tine, Gilde) og tre FoU-institusjoner (UMB, Matforsk, Akvaforsk).

Dessverre ble verken denne eller søknadene der UMB var partner innvilget, selv om de fikk svært gode vurderinger.

”16. juni 2006 offentliggjorde kunnskapsminister Øystein Djupedal sammen med næringsminister Odd Eriksen hvem som er vinnere i konkurransen om å bli et SFI. Av 58 søkergrupper som har konkurrert, ble 14 valgt ut.

- Jeg er meget tilfreds med at den investeringen vi gjør i disse sentrene vil styrke norsk forskning og gi viktige bidrag til innovasjon og fremtidig verdiskapning, sier kunnskapsministeren.”

(Forskningsrådets nettside)

Videre bruk av søknadene

Innsatsen fra universitetets forskere i søknadspro- sessene var stor. Den gjenspeiler at forskergruppene har evne og kapasitet til å satse høyt, og at universitetet innenfor enkelte områder klarer å hevde seg i slike konkurranser.

Erfaringen fra SFI-prosessen med samordning mot et felles og langsiktig mål for flere bedrifter og FoU-institusjoner utnyttes videre i Campus Ås samarbeidet med næringslivet.

SFF-søknaden ”Centre for Terrestrial

Biogeochemistry” er utnyttet videre av professor Jan Mulder som søknad til Centre for Advanced Study CAS, Grunnforskningssenteret ved Det norske vitenskapsakademi.

Forskergruppen bak SFF-søknaden ”The Food and Health Bacteriology Centre” vil bli tildelt insentiv- midler for å styrke seg ytterligere fram mot neste SFF-utlysning.

”Centre for Integrative Genetics” går videre som senter innen Funksjonell Genomforskning (FUGE) selv om SFF-søknaden ikke ble innvilget.

Forsknings- formidling UMB deltok på Fors- kningstorget i Oslo under fjorårets Fors- kningsdager. Temaet for UMB-boden var

“Mat og helse” samt

“Bioenergi”. Mens kronprins Haakon be- søkte naboboden, delte UMB ut smaksprøver på epler og smoothies til ivrige skolebarn.

UMB arrangerte også temakvelder og forsker- dag for barn, i tillegg til å delta på Ungforsk.

Alle tiltakene er ledd i arbeidet med å gjøre UMB og forskningen vår kjent, både for all- menheten og spesielt barn og ungdom.

Alumni UMB 2006

Foto: Håkon Sparre

1

(18)

Visjon

• IHA sine studier og forskningskompetanse skal være etterspurt nasjonalt og på sine spissområ- der også internasjonalt

• IHA skal ved sin forskning på husdyr, akvakultur og sports- og familiedyr bidra til verdiskaping

Forskergrupper

IHA har ingen egen forskningsstrategi, men har en samlet strategisk plan.

Forskingen er organisert i forskergrupper som representerer instituttets faglige satsingsområder.

De skal være i den internasjonale forskningsfron- ten innen sine spissområder. Gruppelederen har et helhetlig ansvar for all aktivitet innen sin gruppe.

Forskergruppene er:

• Avl, genetikk og genomanalyse

• Drøvtyggerfysiologi og -ernæring

• Ernæring enmaga dyr

• Etologi og husdyrmiljø

• Produktkvalitet

Eksempler fra forskningen

Kalvingstidspunktet - avgjørende for reinsimlas suksess Kalving tidlig på året bidrar til at simle- ne og kalvene kan utnytte den korte, men hektiske arktiske sommeren optimalt for å møte vinteren med ”opplada batterier”. Resultater fra nyere forskning tyder på at ”timing” av kalvinga er kritisk for simlenes suksess. Simlenes evne til å justere drektighetstid og investering i kalven kan derfor sees på som tilpasninger til det sesongmessige miljøet for å sikre egen framtidig reproduksjon.

Ny prosesseringsmetode for bruk av mer vegetabilske ingredienser i fiskefôr Laks, ørret og torsk er kjøttetere, men nå har man trolig funnet en løsning for å endre deres meny gjennom en ny prosesseringsmetode som øker mulighetene for bruk av vegetabilske ingredienser i fiskefôr. Forskerne har utviklet et fôr som har tilnærmet samme pro- duksjonskostnad, men høyere næringsverdi. Dette vil gi rom for en betydelig større andel vegetabilske råvarer i fôret. Slike råvarer er ikke en begrenset ressurs slik animalske råvarer er.

Matlysten til fisk påvirkes av stress Det viser seg at stresset fisk har redusert evne til å danne nye nerveceller i hjernen, og det leder til dårligere hukommelse og orienteringsevne. Stressresistent fisk i oppdrett kan faktisk gi i både pose og sekk:

Fiskene får det bedre, og oppdretterne får bedre økonomi.

Med norsk mjølkegeit til Tanzania Det er startet et utvekslingsarbeid for å sende sæd fra norske melkegeiter til Tanzania. Formålet er å hjelpe lo- kalbefolkningen med å øke andel animalsk protein i den daglige kosten for å unngå ensidig kosthold.

Tanzania er et av de viktigste samarbeidslandene for norsk utviklingshjelp. UMB har et nært og godt samarbeid med Sokoine Agricultural University, ikke minst på husdyrsida. Bedre og nok mat er viktig for barna i landet.

Instituttenes strategier

Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap - IHA

Foto: Pete Oxford

(19)

Osteforskning ga Jarlsberg suksess Ikke noe annet norsk produkt kan måle seg med osten Jarlsberg som internasjonal merkevare. Over 60 prosent av befolknin- gen både i USA og Australia sier at de har hørt om Jarlsbergosten.

I år et det 50 år siden eventyret startet med forskning og utvikling ved Meieriinstituttet på Ås. Det ble i fjor mar- kert med utgivelsen av boka ”Jarlsbergosten – historie og utvikling”.

forskning.no .12.0

Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap -IKBM Visjon

IKBM skal være en synlig aktør i den

internasjonale utviklingen av bioteknologi og matvitenskap ved å integrere kjemi, biokjemi, mikrobiologi, molekylærbiologi, matematikk, statistikk og teknologi for å skape ny kunnskap, utdanne etterspurte kandidater og løse problem- stillinger i samfunnet.

Forskningsstrategi

Forskningen skal i størst mulig grad være integrert og fokuseres innen tre områder der vi skal ha nasjonalt ledende forskergrupper:

Kjemiske bestanddeler og bioaktive komponenter Analyse, karakterisering og syntese av naturlige bestanddeler og bioaktive komponenter slik som:

• Forbindelser som påvirker mennesker, dyrs og planters helse

• Forbindelser av betydning for matkvalitet

• Forbindelser produsert av mikroorganismer

• Proteiner, deres struktur og funksjonalitet Mikrobiologi Molekylærbiologi, proteomikk og bioinformatikk slik som:

• Melkesyrebakterier og andre mikroorganismer av betydning for matproduksjon og matkvalitet

• Probiotiske bakterier og produkter med helsefremmende egenskaper

• Samspill mellom mikroorganismer (mikrobiell økologi) og mellom mikroorganismer og høyere organismer

• Antimikrobielle komponenter og deres egenskaper

Biologisk prosessteknologi Fermenteringstek- nologi, enzymteknologi, prosessteknikk, biostatistikk og matematisk modellering slik som:

• Fermentering av matvarer

• Biokatalyse og biotransformasjon

• Foredling av biologisk materiale, utnytting av råstoff og biprodukter

• Design, styring og kontroll av sammensatte prosesser

• Modellering av biologiske prosesser

Forskningen er organisert i ti forskningsgrupper:

• Naturstoffkjemi og organisk analyse (8 forskere)

• Protein engineering og proteomikk (10 forskere)

• Proteiner i næringsmidler; Struktur og biologiske funksjoner (8 forskere)

• Mikrobiell genteknologi (10 forskere)

• Molekylær mikrobiologi (7 forskere)

• Næringsmiddelmikrobiologi (3 forskere)

• Miljømikrobiologi (7 forskere)

• Biostatistikk (11 forskere)

• Målemetodikk (7 forskere)

• Meieriteknologi og matkvalitet (7 forskere)

Eksempler fra forskningen

Melkesyrebakterier mot kreft IKBMs årelange erfaring med melkesyrebakterier utnyttes i dag blant annet for å utvikle mulige nye behand- lingsmetoder for kreft. Siden melkesyrebakterier overlever i det humane fordøyelsessystemet og kan kolonisere tarmen, dvs. oppholde seg der over len- gre tid, er de godt egnet til å fungere som “medis- infabrikk” inne i kroppen. Melkesyrebakterier produserer altså en vaksine, som sørger for en im- munrespons i kroppen som er rettet mot kreftcel- lene. Det er per i dag ikke lett å få produsert store mengder humane kreft-spesifikke proteiner i melkesyrebakterier og det er heller ikke sikker hvor vellykket vaksinering vil bli som generell strategi mot kreft. Men resultatene hittil er så pass lovende at det satses på å finne ut mer om dette.

Miljøvennlige soppmidler All sopp er avhengig av enzymer for å kunne vokse. Derfor er hem- ming av spesifikke enzymer en mulig metode for å kontrollere vekst av skadesopp. Spesielt har enzymet kitinase, et enzym som bryter ned celle- veggen og forhindrer soppen i å vokse, vært et mål for utvikling av soppdrepende midler. Forskerne i Protein engineering og Proteomics gruppen har undersøkt hvordan ulike fragmenter av kitin hemmer kitinaser. Forskerne har funnet strukturen til et kompleks mellom kitinasen og et fragment som hemmer enzymaktiviteten. Kitinfragmenter har stort potensial som miljøvennlige soppmidler fordi de er enkle å framstille og brytes lett ned i naturen. Arbeidet er publisert i det anerkjente tidsskriftet Angewandte Chemie International Edition.

Foto: Tine mediebank

19

(20)

Institutt for landskapsplanlegging - ILP Forskningsstrategi

ILP vil implemen-

tere en helhetlig forskningsstrategi for å nå målet om å fremstå som en internasjonalt konkurran- sedyktig, forskningsbasert utdanningsenhet ved UMB, med målsetting om å dekke både universitetets behov og de samfunnsmessige behov våre profesjonsutdanninger krever.

Forskningsgrupper

Etter en periode med sterk vekst i antall vitenskapelige stillinger i 2006-2007, er ILP for tiden inne i en prosess der instituttets organisering gjennomgås med sikte på implementering av ny organisasjonsstruktur høsten 2007. Dette inkluderer også organisering av forskergrupper. Inntil ny organisering er på plass vil instituttets seksjoner også fungere som forskergruppetilhørighet.

Eksempler fra forskningen

Landskapsanalyse Landskapsanalyse går som en rød tråd gjennom ILPs forskningsaktivitet. Alle forskningsgruppene arbeider med ulike aspekter av landskapsanalyse, noe som gir et godt grunnlag for inter- og multidisiplinære forskningsprosjekter.

Forskningsgruppene har internasjonalt perspek- tiv, og er involvert i COST program relevante for sine forskningsfelt, samt i ECLAS og LeNotre.

Landskapsanalyseforskningen utvides i 2007 til å inkludere urban morfologi i tillegg til videre sats- ning på utvikling av indikatorer for visuell kvalitet.

Annen forskning støttet av EUs COST program, fokuserer på landskapsanalyse som verktøy for sted og landskapsbasert rural utvikling.

Miljøvennlige golfbaner ILP har et pågående forskningsprosjekt om golfbaners rolle i forvaltning av kulturminner, kulturmiljø og biologisk mangfold. Dette er en del av utviklingen av miljø- vennlige designrammer for golfbaner. Metodene som utvikles blir testet på teststudier for bruk i konsekvensanalyse.

Miljø-psykologi I relasjon til forskningspro- grammet Helse UMB, forskes det på ILP på forhol- det mellom landskap og helse. Sommeren 2007 åpnes det nye virtuell virkelighetslaboratoriet, som vil gi rom for forskning på folks psykologiske,

fysiologiske og psykiske respons på ulike landskap og landskapselementer. Denne forskingen bygger på eksisterende forskning ved ILP, relatert til landskapsanalyse og landskapspreferanser. Gruppen er utvidet med to nye PhD-studenter og en ny Post Doc stilling i begynnelsen av 2007.

Hagekunsthistorie (Bygdøy-prosjektet) ILP forsker på ulike aspekter innen norsk hagekunsthistorie, med vekt på tolking av historiske dokumenter og spor i landskapet. 1800-tallets hagekunst er for tiden i fokus med prosjektet Landskapsplan for Bygdøy Kongsgård, som utarbeides for Norsk Folkemuseum. Bygdøy Kongsgård er også tema for en doktorgrad ved ILP.

Naturen påvirker oss Naturopplevelser kan endre hjerterytmen og gir en følelse av vel- være. Norske forskere finner ut akkurat hvor helsebringende det er å satse på utemiljø, både for samfunnet og for den enkelte. Det er rett og slett god samfunns- økonomi å satse på et funksjonelt og vakkert utemiljø. Temaet inngår i en større satsing kalt Helse UMB, hvor universitetet skalsamle og spisse sin kompetanse inn mot helsesatsin- gen.

Foto: Edel Pix Foto: Rainer Stange

(21)

Institutt for matematiske realfag og teknologi - IMT Visjon

IMT skal utmerke seg som et ledende

forskningsmiljø innen naturvitenskap, læring og utvikling av bærekraftig teknologi for produksjon, forvaltning og utnyttelse av biologiske og mennes- kelige ressurser.

Forskergrupper

• Kretsløpsteknologi (13 forskere)

Kretsløpteknologi er en tverrfaglig miljø- og utviklingsforskning som ligger i skjæringsfeltet mellom miljø og energi og globale utfordringer knyttet til bærekraftig utvikling.

• Bioproduksjonsteknikk

For at norsk matvareproduksjon skal kunne hevde seg i en hardere konkurransesituasjon kreves både effektivisering av produksjons- metodene, økt fokus på kvalitet, miljø, øko- nomi og innovasjonsevne. Særlig prioritert er prosess og foredlingsteknikk for akvatiske produkter og energieffektive og bærekraftige produksjonsmetoder.

• Beregningsorientert biologi (17 forskere) Hovedmål for forskningsaktivitetene på områ-

det er å bli en internasjonalt synlig og anerkjent forskningsgruppe med kvantitativ og kvalitativt god vitenskapelig produksjon som tiltrekker finansiering fra både nasjonale og internasjonale grunnforskningskilder (NFR, EU, m.v.).

• Stedfesting av miljøinformasjon (18 forskere) Begrepet stedfesting av miljøinformasjon er en

overordnet beskrivelse av observasjon, kartlegging og analyse av jordklodens natur og miljø og de prosesser som foregår. Det inkluderer overvåking av tilstand og endringer, fra global til lokal skala. Forskning og utvikling knyttet til den geodetiske infrastrukturen vil være nød- vendig for å avlede sentrale miljøparametere.

Utnyttelse av ny teknologi og informasjonsvi- tenskap spiller også en sentral rolle.

• Design, produktutvikling og nyskaping Området omfatter design, planlegging og utvik-

ling av nye teknologier og løsninger for framtidig matvareproduksjon og næringsutvikling

• Læring i naturbruk og naturfag (19 forskere) Forskningen på dette området ved IMT og

UMB har hovedfokus på læring og utvikling i

skole, høgere utdanning og arbeidsliv knyttet til naturbruk, naturfag, samt universitetspedago- gikk og forskningsmetoder, med vekt på kvalita- tive metoder.

Eksempler fra forskningen

UMBs første patent UMB har fått sitt første patent! Rørkutteren er et verktøy for å kutte plastrør uten å deformere røret, det sikrer jevne kutt uten at det er behov for etterbehandling. Oppfinnerne er Håkon Raddum og Bjørn Brenna. Patentet er det første eid av UMB etter endringer i ‘Lov om retten til oppfinnelser gjort av arbeidstakere’ i 2003. Med denne endringen fikk Universitetet muligheten til å overta rettigheter til oppfinnelser gjort av ansatte. I første omgang er patentet gjeldende for Norge.

Avtale om produksjon ble inngått med Normeka AS i mai 2005. Det er søkt patent på rørkutteren i andre land også.

U-lands traktor fikk pris fra Verdensbanken Oppfinnerne Svein Olaf Lie og Herman Qvam har funnet opp et kjøretøy som ikke melder pass om veier, reservedeler eller drivstoff mangler. I Verdensbankens årlige konkurranse i å løse U- landsproblematikk ble traktoren ”Getting There”

best i kategorien Energi blant 2500 prosjekter, og vant med det 150.000 dollar. De gode kjøreegen- skapene i vanskelig terreng skyldes dels den patenterte interne drivlinjen og at en av akslingene har et ekstremt høyt rotasjonspunkt. Dette gjør at alle hjul alltid har lik bakkekontakt og begge akslingene følger samme spor. Med en egenvekt på 2,2 tonn kan Getting There faktisk laste og frakte hele sju tonn - en ekstrem prestasjon.

Like utstødig som valutakurser Jordkloden forandrer seg hele tiden, og ikke ett punkt er konstant.

Geodesi er et av ver- dens eldste fagområ- der som dateres helt tilbake til oldtiden, sier Bjørn Ragnvald Pettersen. Oppmå- lingsfagene, eller geomatikk, har gjen- nomgått en revolu- sjon etter inntoget av satelitter for mer enn 20 år siden. Geomatikk handler om ressurser, verdier, grensetvister og internasjonal politikk på høyt plan. Før sto nasjonalstaten for landets oppmåling og kartlegging, i dag har man et globalt perspek- tiv på måling av jorda.

forskning.no 1.6.0

Foto: Håkon Sparre

21