Nedenfor gjengis hovedmomentene i foredrag holdt ved den nordlske misjonskonferanselt i Helsingfors 88.-51. august 1958 under tittal: xKristettdomens framtid i siffrornas belgsning)>.
Sammen med forkortning gis en mer detaljert behandling a v misjonsstatistikken.
Det er viktig a t vi gjor oss klar over de motiver som driver oss ti1 i undersoke misjonsstatistikken og overveie framtids- perspektivene for misjonen. Rent menneskelige motiver, som er fremmed for den kristne tro, gjor seg lett gjeldende. Det er umulig i rense helt u t disse motiver. Det menneskelige vil all- tid vrere med i den kristne kirke. Men gjennom besinnelse skal vi f& hjelp ti1 $ holde nede de menneskelige motiver for a t det rette kristelige motiv kan bli det bestemmende.
I den protestantiske misjons forste periode ble ofte nevnt som e t viktig motiv (ved siden av andre) a t misjonen er med i gi folkene i Afrika og Asia del i Vestens kristelige sivilisasjon.
Siden den tid er det imidlertid blitt klart a t Vestens sivilisasjon ikke uten videre er kristen. E t annet motiv som ble nevnt fOr den forste verdenskrig, og som spilte atskillig rolle, var hipet om a t kristendommens framgang sammen med framgangen for Vestens sivilisasjon ville pivirke og passifisere verden. I dag er disse forhipninger helt knust. E t tredje menneskelig motiv som utvilsomt forekommer i det stille, er rent menneskelig pre- stisje for min religion
-
den kristne.Det kristelige motiv for i vurdere kristendommens stilling kommer utelukkende f r a Jesus Kristus som verdens frelser og
-
herre og det oppdrag han har gitt sin kirke: A forkynne hans
frelse for alle folkeslag. og av hans apostler. Jesus Kristus har utfert et grunnleggende Dette er klart formulert av Jesus selv
-
frelsesverk derved a t han som menneskeslektens representant tridte fram for den hellige Gnd og tok inn over seg Guds dom og straff for slektens opprer mot Gud. Denne fullferte frelse skal forkynnes for alle folkeslag. Dette oppdrag har kirken f i t t .
Dette er det eneste grunnlag og motiv for en undersekelse av
-
kristendommens stilling i verden i dag. I
Tar vi for oss statistikken, meter vi store vansker. Det er umulig & n i fram ti1 neyaktige tall, enten det gjelder folketallet p i jorden eller medlemskapet i den kristne kirke. Neyaktig statistikk er det umulig & fore for de fleste folk i verden. Noen eksempler viser dette. Folketallet i China ble i 1939 angitt ti1
ca. 490 millioner. Den nyeste statistikk angir fra 583 ti1 625
-
millioner. For Afrika ble folketallet i 1939 angitt ti1 158 millio-ner. I dag settes det til 214--227 millioner. Forskjellen for disse to omrider s i vel som for mange andre skyldes ikke bare veksten i folketallet, men vel s i meget a t nnyaktig telling ikke kan foregi. Man m i foreta vurdering. Hvor omhyggelig denne blir utfert, vil den alltid bli omtrentlig.
En lignende usikkerhet meter vi i statistikken over antall kristne i verden. I begynnelsen av dette irhundre regnet man ca. 34 % av jordens befolkning for kristne. I dag regner man ofte 28-29 %. Alts& er antallet kristne g i t t prosentvis ned selv om tallet er vokset. Den nyeste statistikk er meget mot- sigende. Det vil fremg% av felgende fire statistiske oppgaver:
World Christian Handbook 1959:
Folketallet 2057 millioner, kristne 692 millioner = 33,66 %.
Benson Y. Landis: Yearbook of American Churches 1958:
Folketallet 2655 millioner, kristne 885 millioner = 33% %.
AbbB Andrien Bouffard: Perspectives sur le Monde 1957:
Folketallet 2691 rnillioner, kristne 935 millioner = 34,7 %.
5
Ser vi p i statistikkene viser de tre farste a t antallet kristne prosentvis er det samme i dag som for 50 Ar siden. Men dette er utvilsomt ikke riktig. Ja, man har god grunn ti1 sparre om ikke ti1 og med statistikken i World Christian Handbook 1957 er i det hayeste laget. For Latin-Amerikas vedkommende regner den katolske kirke med nesten hele befolkningen. Dette holder imidlertid ikke stikk. Dernest kommer sparsmilet om antall kristne i den kommunistiske del av Europa. Utvilsomt m i i det siste tilfelle bide antallet kristne og prosenten av be- folkningen reduseres ganske vesentlig i forhold ti1 situasjonen far kommunismen tok makten.
(Det er ikke nadvendig og heller ikke mulig B drefte spars- milet om forholdet mellom antall troende kristne og antall navnkristne. Dette forhold har alltid eksistert. N i r vi statistisk spar etter antall kristne, kan vi bare holde oss ti1 statistikken.) I den ikke kristne del av verden er kristendommens fram- tidsutsikter helt forskjellig i Asia og Afrika. I Asia regner man med 44--47 millioner kristne. Dette er omtrent 3 % av befolk- ningen, som i det nye leksikonet FOKUS oppgis ti1 ca. 1530 millioner, medregnet Sovjetunionens asiatiske omride. Tilveks- ten i folketallet er i Asia stor og voksende, prosentvis starre enn tilveksten p& kristne. For tiden er a l t s i statistisk sett kris- tendommen p i tilbakegang i Asia.
I den sarlige del av Afrika, dvs. Afrika sar for den arabiske verden, er kristendommen g i t t sterkt fram. I 1912 ble antallet sorte kristne i Afrika sar for Sahara anslitt ti1 1.300.000. Ifalge statistikken er antallet fordoblet i lapet av 12 Br og anslis i dag ti1 ca. 24.000.000, hvortil kommer ca. 6.000.000 hvite kristne. Dr.
Landis statistikk har falgende tall: Afrika sar for den arabiske
7
verden 30,3 millioner kristne = 18 % av befolkningen. (I den arabiske del av Afrika 2,3 millioner kristne = ca 4 %.) Hvis framgangen i den sorlige del av Afrika fortsetter som hittil, vil dette omride vaere kristnet innen utgangen av dette Brhun- dre. Imidlertid gjor vi vel i B vaere mindre optimistisk. I alltid hoyere grad pivirkes negerbefolkningen i Afrika p i to mot- satte mBter f r a de hvites side. P i den ene side har vi de kristne som lar sitt forhold ti1 de sorte og fargede bestemmes av Guds ord. P i den annen side har vi de hvite, som ogsi kaller seg kristne, men som hevder rasediskriminering. Denne har f i t t sitt mest markante utslag i apartheid-politikken. Nasjonalismen griper sterkt om seg blant de sorte og fargede i Afrika. Det er fare for a t den ogsi i Afrika vil vende seg mot kristendommen og den kristne kirke. I s i fall kan vi oppleve i det minste still- stand for kristendommen eller endog et sterkt tilbakeslag.
MBtte dette ikke skje!
De okonomiske forhold har gjennomgitt stor forandring siden 1938. Over hele verden har det funnet sted stor inflasjon.
Prisene p i levnedsmidler etc. er steget sterkt, i visse deler saer- deles meget. I Osten (Japan, Filippinene, Indo-China, de malay- iske stater) er prisniviet omtrent fire ganger s i hnyt som i 1938. Omtrent samme stigning har funnet sted flere steder i Afrika. Aller sterkest er stigningen p i Madagaskar og i Kame- run
-
ca. 24 ganger s B meget som i 1938.Sammen med prisstigningen har inflasjonen i Europa og Amerika siden den annen verdenskrig begynte, virket ugunstig for misjonsarbeidets okonomi. En rekke valutaer i Europa er nedskrevet, framfor alt franken. I 1938 var kursen kr. 11,50 pr. 100 fr. I den senere tid er den offisielle kurs 3,40 for koloni- frank og 1,70 for pariserfrank. For misjonsselskapene i Europa betyr prisstigningen og devalueringen en stor okning av ut- giftene. For misjonsarbeid fra De forente stater og Canada er stillingen gunstigere. Ti1 tross for stor stigning i gavene ti1 misjonsarbeidet er likevel deres okonomiske stilling i dag ugun- stigere enn f0r siste verdenskrig.
Inntil siste verdenskrig kunne misjonen tale om ipne dorer 7
den stedlige religion. Dette er tilfelle i Indonesia, Burma, India og i de omrider hvor islam har makten. Misjonen og den kristne kirke stemples som Vestens religion som ikke passer for folkene i Afrika og Asia. Den anklages for & vaere redslrap for Vestens imperialisme. Hvor store vanskene vil bli for misjonen, er det umulig i si p& forhind, men utsiktene er alvorlige. Visstnok har de statssamfunn i Afrika og Asia som er medlemmer av De forente nasjoner, godkjent religionsfrihetsprinsippet, men innenfor denne rammen lar det seg gjore i foreta begrensning av innsatsen fra misjonens side.
Denne voksende motstand mot den kristne kirke og dens mi- sjon er b k e t fram i fellesskap av nasjonalismen og fornyelsen av de store religioner. Det er i irene etter forste verdenskrig a t nasjonalismen er blitt en samfunnsskapende faktor av forste rang. Sterkest har den gjort seg gjeldende i 0sten. Dens inn- flytelse er i rask vekst ogsi i Afrika. Den har ganske visst e n n i bare tilslutning av et mindretall i hver nasjon, men dette min- dretall er de ledende i hvert folk og blir de bestemmende for folkets framtid. Nasjonalismens grunnleggende id6 og m i l er klart uttrykt i en samtale den amerikanske journalist James A. Michener i begynnelsen av 1951 hadde i Bangkok. E n inder sa: (<Det vi sier, min Venn, er a t vi i Asia onsker frihet. Frihet ti1 B gjore tingene p i v i r mite. Uten hensyn ti1 hvor god, vis eller rik den hvite mann kan vere, onsker vi ikke lenger instruk- sjoner fra ham. Vi har hatt hans velvillige hjelp i 300 ir, og det har ikke brakt oss noe sted. Absolutt ikke noe sted.,
Michener: <Men likevel e r dere villige ti1 i t a imot under- visning f r a Russland?,
En burmaneser: aNei, vi onsker ikke det heller. Vi onsker i f i v e r e a1ene.w (James A. Michener: The Voice of Asia. Side 202.)
Nasjonalismens ledere ser seg stillet overfor veldige opp- gaver. Folkets levestandard skal heves, de hygieniske forhold bedres. Denne oppgaven vil de binde an med ved egne krefter.
Nasjonalismen blir en ideologi som setter folket i bevegelse.
Samtidig solres indsmakt i de livsformer og den religion som hittil har vaert bestemmende. Nasjonalismen er i seg selv noe av en religion og samarbeider med den indelige forkynnelse i religionene.
Det er i irene etter den fplrste verdenskrig a t tre av de store religioner har undergitt en renessanse: islam, buddhismen og visse retninger innen hinduismen. De er viknet opp av sin slplv- het og konservatisme. De kjenner seg utfordret av det kristne budskap, saerlig av den kristne kirkes sosiale arbeid gjennom skoler, sykehns, spedalskehjem, hjelp ti1 vanfclre, indssvake osv. Denne religiplse renessanse arbeider for to formil. P i den ene side skal religionen styrkes og aktiviseres, s i den f i r stadig stclrre betydning innenfor det folk den r i r over. P i den annen side skal den splke i erobre verden. Bemerkelsesverdig er saerlig islams framgang i Vest-Afrika og over Sahara ti1 om- ridene sor for denne. I Europa og Amerika har bide islam og om enn i mindre grad buddhismen hatt framgang. P i den annen side splker de i styrke sin innflytelse i de land hvor de
har hatt makten i irhundrer. I
Det synes hevet over enhver tvil a t indskampen mellom det kristne budskap p i den ene side og nasjonalismen sammen med vedkommende store religioner p i den annen side vil bli stadig mer intens.
I de siste 40 %r har det kristne budskap s t i t t overfor en ny religicls motstand: kommunismen. Dens ledende talsmenn hev- der a t den ikke er religion, men ren vitenskapelig sannhet, a t denne sannhet er det virkelig frigjplrende for mennesket over alt, og a t alle religioner er gift for folket. Faktisk er kommu- nismen religion. Den forkynner en absolutt verdi for mennesket
-
okonomisk framgang. En gang vil all okonomisk nod v e r e fjernet og dermed ogsi all sykdom. For i n& dette mil, m i det kommunistiske parti bruke alle midler, ogsi vold og makt. uAlt 9alistene i Vesten som er utilfreds med alt i de demokratiske samfunn og gripes av kommunismens budskap om framtidig opphar av all n0d og elendighet.
OgsB i Vesten, dvs. i det vestlige Europa og Amerika, s t i r det kristne budskap i en stadig voksende Qndskamp. Sekularis- men har fremdeles stor makt over sinnene. Dens m i l er B nB fram ti1 hoyere levestandard. Sekularismen er en Bndelig syre som opploser all religion. I de siste i r merkes i Vesten en ny Bndskamp som forresten ikke er ny, men som UB gjar seg gjel- dende med fornyet styrke. Det er en kristelig farget almen- religiositet. Den krever a t kristendommen skal viere tolerant, alle ((dogmern er skadelige. Hva (<dogme)> er, defineres ikke, men det er alt som den almeu-religiose opinion ikke kau godta.
Denne almen-religbsitet utfyller det tomrom sekularismen har etterlatt seg. Den har energiske forbundsfeller i den relighse filosofi, srerlig innenfor hinduismen, som hevder a t alle religi- oner i grunnen vil det samme, derfor skal det vises toleranse.
Misjon er en utilbarlighet.
Den Bndelige kamp mot kristendommen som i dag merkes sterkere enn noen gang far, er forutsagt av Jesus. Han er ikke kommet for B gi fred, men strid. (Luk. 12, 49-53, Matt. 10, 34-39.) Jesus forkynte strid innenfor familien. Den sprer seg ti1 folkesamfunuet, ja ti1 hele menneskeslelcten. Det e r natur- lig a t sannhetens Bndsmakt i det kristne budskap moter skarp motstand f r a den gudfiendtlige Bndsmakt i mennesket.
Det er umulig i forutsi nayaktig hvordan misjonens framtid blir. Vi gjor vel i B legge merke ti1 tegnene i dag og se hvilken retning de viser. Der er flere muligheter. Hovedsakelig kan vi regne med tre forskjellige: 1) Kristendommen vil mate stadig storre vansker i det ytre og sterk, Bndelig motstand. Den blir
redusert og svekket indelig. 2) P i tross av vanskene vil den vinne framgang siledes a t kristendommen blir den religion som
preger hele verden. 3) Tallmessig blir kristendommen stadig -
svakere, og misjonen hemmet p i alle mulige miter. Men de kristne idealer setter stadig sterkere preg bide p i de ovrige store religioner og p i kulturen i verden.
Vender vi oss ti1 Det nye testamente, finner vi stotte for de to forste alternativer. Jesus har flere ganger uttalt a t hans rike vil omfatte f i , Luk. 18, 8: <Men n i r Menneskesonnen kom- mer, mon han da vil finne troen p i jorden?a P i den annen side er det uttalelser om evangeliets seiersgang over hele jorden.
Disse kan tydes derhen a t kristendommen skal g i fram ti1 i bli den bestemmende religion.
Det tredje alternativ f i r stotte av forholdene i dag. Id6er og idealer i det kristne budskap virker som en surdeig der gjen- nomtrenger alt. Det er tale om id6er og idealer i det kristne budskap, ikke om Jesus Kristus selv. De kristnes antall g%r samtidig tilbake.
Fire kontinenter synes i bli overveiende kristnet: Vest-
.
Europa, Amerika, den sorlige del av Afrika og Oseania. P i den annen side blir hele det asiatiske kontinent pluss den arabiske del av Afrika ikke-kristent. I dag teller de siste omrider 1580- 1600 millioner mennesker, 60 % av jordens befolkning. Hertil m i sannsynligvis regnes den storre del av det kommunistiske
@st-Europa, ca. 100 millioner. I alt 1'700 millioner ikke-kristne, 64 % av jordens befolkning. Det er innenfor dette omride a t tilveksten i befolkningen er storst.
Verdenssituasjonen kaller intenst den kristne kirke ti1 i vzre misjon, dvs. forkynne Jesus Kristus som frelser og herre for alle. Oppgaven og ansvaret hviler ikke bare p i de misjonerende kirker hittil
-
kirkene i Vesten. Den hviler i stadig stigende grad p i kirlrene i Afrika og Asia. Det er omrider, f. eks. China, og langt p i vei ogsi India, hvor den stedlige kirke er alene om ansvaret. Under nasjonalismens anklage mot misjonen Era Vesten, kan den stedlige kirke f i voksende betydning som evan- geliets forkynner. Den kristne kirke m i se nakternt p& verdens- 11v i r t liv og i v%r forkynnelse
m i
vi la Jesus Kristus viere frelser og herre. V i r t faste holdepunlct er Jesu ord, Matt. 24,14: <<Dette evangelium om riket skal forkynnes for alle folkeslag ti1 e t vitnesbyrd, og s% skal enden k0mme.naTil et vitnesbyrdo sier oss iallfall a t ikke hvert menneske skal bli kristent. Ja, det er ikke engang sikkert a t hvert enkelt menneske skal f % hore budskapet p i en slik m i t e a t det t a r per- sonlig standpunkt. Det forekommer i historien kollektiv stil- lingstaken, dvs. a t opinionen i en samfunnsgruppe, stwrre eller mindre, bestemmer individene for eller imot det kristne bud- skap. Vi kan iallfall med sikkerhet si a t det m i l Jesus har s a t t for evangeliets forkynnelse og den nivzrende verdensordning ikke er nidd i dag. Vi er av ham kalt ti1 trofast og uforferdet B forkynne evangeliet om riket for alle folkeslag ti1 e t vitnes- byrd.
