Formidlingen av det kristne
budskap i telekommunikasjonenes tidsalder
AV GUNNAR SPILLING
I v§r tekniske tidsalder er det nO'nnest lorunderlig § konstatere hvordan evangeliet i den llilrste misjonstid p§ relativt kort tid erobre!
et helt imperium med et sterkt utbygget religionsvesen. I Stephen Neill «Misjon i 2000 §r» ansl§es den kristne belolkning i Roma til 30000 i §r 215, og i §r 313 antas 5 millioner av romerrikets belolkning p§ 50 millioner § vO're kristne.
N§r man betenker at misjonsvirksomheten utenlor Palestina llilrst tok til i begynnelsen av 40 §rene av en h§ndlull apostler og deres hjelpere, m§ jo ellektiviteten av spredningsmetoden ha vO'rt leno- menal. I apostelgjemingene kan vii detalj lese eksempler p§ hvordan lorkynnelsen n§dde Irem til de enkelte mennesker under vidt lorskjel- lige lorhold, slik at nye mennesker av lorskjellige nasjonaliteter i stort antall selv ble levende kristne og dyktiggjorttil lorkynnergjeming.
Enda mer overbevisende virker denne effektivitet i lonnidlings- metoden n§r det betenkes hvilke store «tapstider» som reduserte den
«produktive» lorkynnelse. Apostelen Paulus sail jo lange tider i lengsel og tilbragte en stor del av sillliv til lots og ombord p§ seils kip. Reisen til Roma i 59-60 m§ ha tall minst et halvt §r, hvorav ca. 3 m§neder ble tilbragt p§ Malta eller skibbrudd som llilige av vinterstonner. Selv om delle opphold og den lange reisetid nok var en tapstid i lorhold til m§let § n§ Irem til keiserens domstol i den romerske hovedstad, s§
er jo de laktiske lorhold at ogs§ ventetiden ble misjonstid. B§de ombord p§ skipet og blant belolkningen p§ Malta lantes det inter- esserte tilhlilrere til Paulus' lorkynnelse.
Skal vi dessuten tenke i lonnidlingsteknikk, m§ vel visse lorhold i de llilrste §rhundrer henregnes under delle beg rep. Romerrikets Pax Romana hadde §pnettidligere landegrenser og skapt kommunikasjons- kanaler lor militO'rvesen, handel og kulturimpulser. For evangeliets Irie bevegelse ble ogs§ det greske spr§k en viktig laktor, som gjorde det mulig § evangelisere ved Iremstlilt Ira en etablert menighet til de
n",rmeste omgivelser uavhengig av de tidligere sprAksperrer mellom et stort antall folkeslag. Bak dette Apne kommunikasjonsnett slod den romerske krigsmaskin som hadde lagt grunnlaget for orden gjennom makt. Derved fikk det kristne budskap sin ytre mulighet til A nA frem.
Selve formidlingsmeloden kan karakteriseres som munn-til-munn- metoden, der en kristen vant en ikkekristen gjennom overbevisende ekthet og ved uselvisk nesteomsorg. I detalj vet vi vel lite om meka- ismen i den f~rste kristne forkynnelse, men logikken tilsier at den mA ha hatt stor styrke i en uskolerl spontanitet.
Samme metode karakteriserer vel stort sett den videre kristning av Europa i detf~rsteArtusen - med den forandring at en vel organisert kirke med sin systematikk og dogmalikk skaper et faslere fundament under misjonsvirksomheten. Omkring Ar 1200 ansees st~rstedelenav Europa for kristnet. Oct gikk ikke like lett i de f~lgende Arhundrer med A form idle evangeliet til de ~vrigeverdensdeler. Selv om det er imponerende Af~lge Ignatius Loyolas f~lgesvenn, baskeren Francis Xavier, pA hans misjonsferder til Asia i det 16. Arhundre, sA er det historisk vurdert helt innlysende at den vandrende munn-til-munn- metodest~ttepA ganske andre barrierer i Asia enn i Europa av sprAklig og kulturell art. Oct var de slore oppdagelser 1500-1600 som for alvor initierte misjonsfremst~t over ukjente avstander mot «nyc land».
Denne periode ble en virkelig martyrtid for den kristne kirke, ikke minst i Japan, hvor den f~rste kristne kirke praklisk lalt ble utslettet.
Sterkt forenklet kan man vel si at misjonen i Asia m~tte samme hindringer som den ville ha gjort i Europa f~r romerrikets grunnleg- gelse. F~rst da det europeiske kolonivelde ble utstrakt til Asia, og
for~vrigpolitiske og handelsmessige bAnd knyttet n",rmere kontakt mellom de to verdensdeler, kunne den moderne misjonstidsalder innledes i de sentrale riker India og Kina. Da misjonen f~rst hadde fAtt et sikkert fotfeste og var sprAklig etablert, viste formidlings- metoden fra Paulus' tid seg ogsA Av",re effektiv pA nyc kontinenter.
Selv om den europeiske misjonsvirksomhet kunne ha «tapstider»
pA et helt Ar for AnA ut til de fremmede steder, sA var likevel effektivi- teten i formidlingsmetoden stor nok til at menighetene pA kort tid vokste opr i et imponerende an tal!. Samtidig mA dog konstateres at misjonen hadde fAtt et nytt teknisk hjelpemiddel siden apostlenes dager, nemlig boktrykkerkunsten. 1 1455 trykte Johan Gutenberg den f~rstebibel pA tysk, og hans flyttbare blybokstaver og maskinelt drevne trykkpresse ble et mektig redskap mot analfabetisme og
hedenskap. Evangeliseringen kunne n~ ogs~ skje skriftlig form gjennom bibelspredningp~flere spdk.
*
La oss kort se litt p~ hva modeme sosiologer har sagt om utviklingen av kommunikasjonsfunksjonen og dens samfunnsmessige betydning.
I historisk perspekliv regner susiologene med fig. kommunikasjons- revolusjoner:
Kommunikasjonsrevolusjon nr. 1. Den menneskelige tale
» 2. Skrivekunsten alder ca. 5000~r
» 3. Trykketeknikken » 5 0 0 »
» 4. Elektroteknikken » 50 »
De 'rerde er riktignok ikke enige om nr. 4 er en virkelig kommunika- sjonsrevolusjon, eller om denm~ betraktes som envideref~ringav den revolusjon Johan Gutenberg innledet. Dette sp~rsm~1kan ikke ansees som srerlig interessant, idet den elektrotekniske ulvikling utvilsomt har omformet verden i langt slerkere grad enn lrykketeknikken. Det vitenskapelige gnmnlag for utvikling av elektroteknikken ble lagt i forrige ~rhundre med de praktiske resultater elektrisitet, telegraf og telefon etterfuJgt av det tddl~se samband ved ~rhundreskiftet. N~r
vi i detforeg~endehar angitt alderen for elektroteknikken til ca. 50~r, s~ er det ikke bare for ~ f~ 5-tallsrekken ubrutt, men fordi tyngde- punktet i det avgj~rendegjennombrudd kan knyttes tilf~rste verdens- krig og deetterf~lgel1dek
De 4 kommunikasjonsrevolusjoner har ogs~ gitt evangelieformid- lingen nye hjelpemidler, idet budskapet n~ kan form idles b~de
skriftlig og muntlig over aile landegrenser til mennesker som har den
n~dvendige lekniske utrustning til ~ ta imot. Kontakten me110m avsender og mottaker krever med andre ord at begge parter befinner seg p~ samme trinn i den elektrotekniske utvikling. Her Jigger en klar begrensning b~de for Norea radio, The Voice of the Gospel og de mange andre kristne kringkaslningsstasjoner med global spennvidde.
Uten et teknisk korrekt mottakerapparat vii forkynnelsen bokstavlig talt g~ over hodet p~ mannen i bushen. De positive muligheter for radioforkynnelsen besl~ri den praktisk talt ubegrensede adgang ogs~
over antikristelige barrierer s~ sant mottakerapparatet er iorden. p~
denne bakgrunn kan man si at forkynnelsen form idles over hele jorden, men at den bare n~rfrem til en begrenset del av jordens befolkning.
VAr tabell over kommunikasjonsrevolusjoner kan for¢kes med enda et ledd, nemlig:
Kommunikasjonsrevolusjon nr. 5. Elektronikken, alder ca. 5 Ar.
Igjen kan man strides om hvorvidt dette dreier seg om en ny kommunikasjonsrevolusjon, eller am den kan betraktes sam en fort- settelse av nr. 4, elektroteknikken. Selvf¢lgelig kan den det, men nAr det likevel ansees som berettiget A markere elektronikken sA sterkt, sA er det fordi man derved fAr frem den formidable omlegging av Iivs- og leveforhold som den elektroniske tidsalder vii medf¢re i rest en av dette Arhundre. NAr alderen anf¢res til ca. 5 Ar, sA ligger heri at tyngdepunktet for elektronikkens gjennombrudd i dagliglivet er skjedd i de aller siste k Og dermed er vi kommet frem til vArt hovedtema:
Formidlingen av det kristne budskap i telekommunikasjonenes tids- alder.
*
Stikkordet for denne del av den 5. kommunikasjonsrevolusjon er satelittene i verdensrommet. Tidligere assisterende generalsekretrer i UNESCO, nordmannen Tor Gjesdal, betegner satelittene som det nye eventyret i telekommunikasjon, miraklet i verdensrommet. I det etterf¢lgende benytter jeg ham som kilde ved presentasjon av dette mirakel.
Teknisk sett virker satelittene sam en slags refleksantenne sam tar imot og sender tilbake signaler. De er anbragt slik at hver en kelt eller en gruppe av satelitter dekker hver sin tredjedel av jordens overflate.
Dette gjelder de typene som organisasjonen Intelsat har ansvaret for, og hvorav nr. 4 nA er kommet opp i en kapasitct pA 5 000 telefon- kanaler eller 12 fjernsynsprogrammer pA en gang. Til sammenlikning kan nevnes at den f¢rste kommersielle satelitt, som ble tatt i bmk i 1965, bare hadde 240, telefonlinjer eller en en kelt fjersynskanal.
Russerne har utviklet sitt eget system for kommunikasjonssatelitter med bane meget na:rmere jorden.
Intelsats kommunikasjonssatelitter er plassert i faste posisjoner i 36 000 kms h¢yde. Det er ikke plass til et ubegrenset antall satelitter, fordi en ogsA i verdensrommet rnA regne med parkeringsproblemer.
Synkroniserte satelitter rnA nemlig aile ha plass langs ekvator, og for at de ikke skal forstyrre hverandre, b¢r det heist va:re to lengdegrader imellom demo Den forel¢bige grense er 90 stk. I tillegg til plass pro- blemet kommer det atskillig alvorligere sp¢rsmAI om tilstrekkelig antall frekvenser. Man konsentrerer seg idag am Abygge satelitter med enda h¢yere kapasitet og senderstyrke enn de nAva:rende. Tallet pA telefon-
kanaler for neste generasjon av Intelsattypen ventes ~ komme opp i 20000 med 50-100 TV-kanaler pluss flere hundre lusen leleks-linjer.
Det befinner seg idagp~ tegnebrettel satelitter som vii kunne overf¢re signaler Iii spesialbygde fellesantenneanlegg, s~kaltedistribusjonssale- litter. Denne utvikling vii f¢re til at det sannsynligvis midt i 80-~rene
vii bli mulig~ f~direkte kontakt mellom satelitter og fjersynsmottakere i de enkelte hjem. Dette betyr at kontaktmulighetene til det enkelte menneske om kort tid vii bli vesentlig uIVidet. Denne raske utvikling
p~ det elektroniske omr~deville ikke vrert mulig uten utviklingstrin- nene transistoren og moderne databehandling. Uten EDB-anlegg ingen romfart og f¢lgelig heller ingen satelitter.
Denne rivende tekniske utvikling vii medf¢re betydelige sosiale konsekvenser i den p~g~ende kommunikasjonsrevolusjons fotspor.
I FN og UNESCOs regi har de siste~reneeksperter fra sosialvilenskap, telekommunikasjon og massemedia dr¢ftel det aktuelle problemkom- pleks gjennom arbeidsgrupper. Av konklusjonene p~ disse dr¢ftelser kan nevnes den ¢kende adgang til ~ f~vile mer p~ flere omdder samt
p~ en langt hurtigere m~le enn kunnskapslilegnelse ved tradisjonelle midler. All undervisning vii f~en ny stimulans som kan sammenliknes med virkningen av trykketeknikkens innf¢ring. Hurtigere avgj¢relser vii kunne treffes basert p~ el st¢rre tilfang av materiale. Kollekliv
r~dslagingvii ¢ke - ikke gjennom m¢ter, men ved anvendelse av indre fjernsyn for st¢rre grupper over store avstander. Gjennom nye organer og metoder vii selve samfunnsstyringen bli mer effektiv og sikret folkelig deltakelse. Nye organisasjonsforrner for ¢konomisk og sosialt liv vii f¢lge. Aile jordens folk viI bringes nrerrnere sammen og bli mer innbyrdes avhengige, og f¢lelsen av ensomhe! og isolasjon hos grupper og enkeltpcrsoner vii minke.
Samtidig er man ogs~ enige om en annen ·ting, nemlig at hittil er ingenil'lrenes andel av utviklingen i kommunikasjonsteknologien kommet atskillig lenger enn evnen til ~ bruke de nye lelekommunika- sjoner. Del hersker ingen tvil om at del man kaller «hardware», ligger langt foran «software».
Etsentraltomr~de m~nevneshvor virkningen av satelitt-teknologien uIViisomt vii sette sitt preg, nemlig n~rdet gjelder utviklingshjelp. Den Intemasjonale Telekommunikasjonsunion har tidligere drevet med utviklingshjelp p~ «gammeldags» m~te, men er n~ i full gang med ~
prl'lve nye metoder for kunnskapsspredning. I tilknytning til Intelsat- systemet bygges jordslasjoner som «kan snakke» med satelittene i en rekke av de 50 landene i verden som innen utgangen av 1972 vii vrere
lilknyttet delte system. Srerlig i utviklingslandene er det viktig ~ n~
direkte frem til de mange som ikke g~r p~ skolen, Iii voksne, halv- voksne, husm~dre, «jentebam», b~nder, arbeiderc, fiskere og andre grupper med behov for mer kunnskap enn de har greid~ skaffe segp~
annen m~te. Noe misvisende rommes disse grupper innenfor betegn- elsen analfabeler.
I 1966 erklrerte UNESCOs hovedforsamling at del var \Ilnskelig med et demonstrasjonsprosjekt som kunne vise betydningen av undervis- ningsfjernsyn ved hjelp av en satelitt, fortrinnsvis i et stort utviklings- land. Resultatet ble en avtale med India, hvor del er planen ~ starte el st\llrre demonstrasjonsprosjekt i 1974. Oet tas sikte p~ daglig ~
forsyne 2000utvalgte indiske landsbyer med spesielle TV-programmer med opplysning om rasjonelt jordbruk, om helse og hygiene saml om familieplanlegging. Hovedform~let gjelder voksenopplrering i Indias mest brennende sp\llrsm~I,nemlig tilgangen av mat og befolkningstil- veksten - og n\lldvendigheten av ~ skape en balanse me 110m disse to faktorer. I hver landsby vii bli s\llrget for fellesmoltaker for progam- mene, og en lrerer cller infonnasjonsmann cller kvinne med en viss faglig innsikt vii introdusere programmene og lede diskllsjonen etterp~
blant innblldte grupper. Selve satelitten til dette prosjekl vii bli utl~nl
til India Ira U.S.A. Den vii bli skutt opp fra Florida og flyttet til en synkronisert posisjon over Oet indiske hav. Ialt har India ca. 600 000 landsbyer med gjennomsniltlig ca.500mennesker i hver.
Ved hjelp av UNESCO og FNs lltviklingsfond forberedes et annet prosjekt av en gruppe latinamerikanske land. Oet omfatter en felles utvikling av universitetssystemet i denne verdensdel ved hjelp av to satelilter. De lar sikte p~ en viss fordeling av spesialiseringen ved de enkelte lands lrereanstalter og en felles bruk av tilsvarende undervis- ningsprogrammer via et sateliltb~retregionalt fjernsynssyslem. Med to satelilter blir kapasitet og fleksibilitel st\llrre, og dessuten f~rde to
hovedspr~kspansk og portugisisk hver sin. Videre har araberstalene uttalt interesse for ~ f~ vurdert en tilsvarende plan n~rdet gjelder all h\llyere undervisning. Her dreier del seg om en rekke land med samme
spr~kog stort sett samme kultur.
FN-organisasjonene har ogs~ engasjert seg p~ et kommunikasjons- omr~de med helt globalt perspektiv. Oet gjeldei utviklingen av informasjons- og dokumentasjonssystemer som kan lagre all den kunnskap som bygger seg opp, og gj\llre den tilgjengelign~.. som heist og hvor som heist. Oet dreier seg f\llrsl og fremst om naturvitenskapelig og leknologisk inlormasjon, ogp~detteomr~dehersker samlidigb~de
mangel og overflod. Manglene finnes selvsagt i utviklingslandene, mens overfloden gjelder opphoping i enkelte av de rike land. Ved infonnasjonsutveksling meUom forskjeUige milj¢er unngAs sterilitet og skapes vilkAr for vekst, samtidig som dobbeltarbeid spares. Ved elektroniske hjelpemidler er det idag mulig A skaffe seg kunnskaps- banker hvor en er i verden. Problemet er AfAdem til A henge sammen, kontinuerlig og uten hensyn til avstander. F¢rst nAr det er skaffet til veie et tilstrekkelig antaU telekommunikasjonskanaler ogsA til slike fonnAI, kan infonnasjonssystemene fungere globalt. Da kan aUe verdens datamaskiner snakke sammen, om en viI. Satelittene er n~k
kelen til slike I¢sninger sA snart den tekniske utvikling er kommet langt nok, ogsA nAr det gjelder AfA prisene ned.
Et resultat av den 5. kommunikasjonsrevolusjon blir temmelig sikkert et uunngAelig verdensfjernsyn. Den sAkalte «mondo-visjol1»
er noe man ser frem til med en viss skrekkblandet fryd. Da vii man fA internasjonale fjernsynsprogrammer i tiUegg til aUe de nasjonale.
Riktignok har ingen av de to supermakter som idag har evnen til A sette igang en global programtjeneste i televisjon for egen regning, tatt et slikt skritt. De har selv brukt og latt andre bruke satelittene sine til alminnelig samband til beste for nasjonale eUer regionale TV-pro- grammer. Men om kort tid vii det vrere teknisk mulig Aforeta sendinger fra distribusjonssatelitter tilmottakere med spesialantenner. Om 10-12 Ar vii man via sterkere satelitter nA frem til hvilken som heist mottaker i et hjem hvor som heist pA jorden. Denne fantastiske kommunika- sjonsmulighet meUom aUe mennesker i mottakerposisjon pA jorden Apner for skremmende muligheter med hensyn til pAvirkning fra supernlaktene. Den ideologiske krigf¢ring kan jo teoretisk gis en enorm bredde. lflg. Tor Gjesdal synes det A vrere hAp om borgfred, hvilket rett og slett henger sammen med den fremskredne teknikk.
Hittil har det vrert forholdsvis lett A forstyrre alminnelige kortb¢lge- sendinger. Satelittsendinger vii ikke kunne ¢delegges helt pA samme mAte, men i virkeligheten vii det kunne gj¢res meget enklere. Sending av bare noen fA ondsinnede elektriske impulser pA det riktige kode- nuromer ville kunne sou retningen av signalene fra en kommunika- sjonssatelitt slik at programmene havnet pA mAnen eUer pA planeten Mars. NAr det er sA lett A hindre en informasjonsstr¢m, vii man sannsynligvis ikke bli srerlig fristet til Ayppe kiv ad disse kanaler.
NAr det gjelder et fremtidig verdensfjernsyn, kan vi sannsynligvis vente en udramatisk utvikling basert pA samarbeid innenfor og meUom de regionale kringkastingsunionene. Eurovisjonen er jo allerede blitt
•
ett kjent begrep, og i 0steuropa har man Intervisjonen. Disse to sammenslutninger har organisert seg best og samarbcider nA mert rned bl.a. daglig nyhelsutveksling og samsending av sport. I Asia, Afrika og Latinamerika vokser ogs~ del regionale samarbeid sterkt. Ameri- kansk fjernsyn har daglig innslag fra hele verden takket vrere satelit- tene, og den transatlantiske programutveksling er ;lkt etterat Intelsal senket linjeprisen. Nesten utcn at vi merkerdel,blir fjernsynsprogram-
melle etterhvert mer internasjonale .
•
Dette var ooen glimt fra en ny elektronikkens verden sam i et raskt tempo bokstavelig talt bygges ut over hodenev~reuten at vi er istand til~ fatte hva som egentlig skjer. Del er faktisk nok~ vrere opptatt av alt del sam skjeriyAredaglige omgivelserien teknifisert verden, hvor vi erv~knetopp i bevissheten om hvilken pris teknikken hittil har krevd av vhe begrensede ressurser. Mens vi er opptatt av~ bremsep~- eller kanskje rettere justcre en prosess som tar makten fra oss, skjer en meget avgj;lrende videreutvikling i et ikke-forurensende plan fysisk sell. Men disseend ringervii antageligom formevch tilvrerelse enda mer
enn en storindustri sam hittil ikke har vrert milj¢vennlig nok. Radio- og fjernsynsindustrien forurenser ikke, heller ikke fremstilling av datamaskiner og satelitter. Her er det mikroteknikken og kompliserte koblingsskjemaer som dominerer, ikke r;lk og slagg. Dermed skulle vel heller ikke skadevirkningen vreres~stor.
I elektronikkens tidsalder er det mer inn tidligere n;ldvendig~ tenke
ogs~ p~ den menta Ie forurensning. Gjennom det elektroniske produkt fjernsynet har vi allerede i rikelig grad erfaret hvordan v~re sinn lett forurenses, og hvordan det umerkelig oppst~r en glidning i oppfat- ningen av moralske nonner. Men er en slik utvikling merkbariNorge,
hvor staten har kringkastingsmonopol, hva skal vi da si am den sterkere utvikling i andre vestlige land, der del kontinuerlig kringkastes p~ en rekke kanaler med el rent kommersielt 1Ilgangspunkt.
Satelitt-tidsaldcrens perspektiver er fascinerende, men samtidig skremmcnde. Innen en overskuelig fremtid kan vi slippe hundrcvis av rV1ster og bilder fra verdensrommet inn i vc\re stuer. Da blir det ikke lenger sa meningsfylt ~ diskutere reklame i NRK eller ei, i og med at atmosfreren vii vrere full avail slags reklamc utcnfra. Aldri vii «c\ndene i himmelrummct» bli sf! tallrike som i den tid vi gf!r im(iHe, og heller aldris~ farJige.
Og dernled er gill vesentlige trekk av bakgrunnen for formidlingen
av det kristne budskap i de 2 siste decennier av det 20. arhundre.
Kanskje vi straks skulle snu pa formuleringen og kalle det mulighetene for en slik formidling i det nevnle tidsrom. For ny kommunikasjons- teknikk betyr jo ogsa en ny mulighet for evangeliets frie I¢p pa samme mate som de tidligere kommunikasjonsrevolusjoner hal' gjort det.
Johan Gutenbergs boktrykkerkunst banet jo vegen for Bibelen til alle jordens folk, selv om den ogsa skapte grunnlaget for antikristelig og demoraliserende propaganda til de samme mennesker. Radio og fjern- syn form idler som bekjent bade evangelium og ateisme, og i kom- munikasjonssatelittenes tidsalder vii den samme parallellitet i utvik- lingen vaere tilstede, bare i atskillig forst¢rret malestokk.
Her melder det seg imidlertid et fundamentalt sp¢rsmal: skjer det en relativ utvikling i evangelieforrnidlingens disfav¢r for hver ny kommunikasjonsrevolusjon vi g,h inn i? Statistisk sett kan vel en slik utvikling vanskelig pavises, og dessuten mangler vi tilstrekkelig under- lag for lange tidsperioder. Generelt synes dog trenden a vaere klar.
Europa ble kristnet inncn rammen av de to f~rste kommunikasjons- revolusjoner if¢lge val' definisjon, dvs. ved evanglieformidling bare gjennom det talte og skrevne ord. Lenge f¢r den tredje kommunika- sjonsrevolusjon med trykketeknikken i det 15. arhundre val' altsa apostlenes budskap nadd frem til alle de davaerende europeiske land med ¢stgrense mot muhammedanismen. Korstogene til Det hellige land under muhammedansk styfe vil vi vel knapl anerkjenne sam evangelieforrnidling. For¢vrig finner vi i de f¢rste arhundrer av det 2. artusen ivaI' tidsregning fa og spredte fors¢k pa a f¢re evangeliet mot ¢sttil Ukraina og videre inniAsia. De store oppdagelser, verdens- handelen og kolonialismen skapte de videre kontaktmuligheter for evangelieforkynnelsen frem til forrige arhundre, og i de nne periodc nyter misjonen godt av den tredje kommunikasjonsrevolusjon, trykkc- teknikken. Samtidig medf¢rer imidlertid den samme trykketeknikk at en ¢kende str¢m av nyc ideer sam gAr kristen tra og tanke imot, spr¢ytes ut over de gamle, kristne land. Kurven for evangeliseringcn av Europa hal' snudd nar vi ser forbi den ytre fasade av forrnell kristen- dom. Den samme utvikling gj¢r seg etter hvert gjeldende pa de andre kontinenter med et spesielt utslag i dette Arhundre, dvs. etter at den 4. kommunikasjonsrevolusjon med elektroteknikken hal' begyn!. Ogsa denne revolusjon har gitt evangcliefonnidlingen nyc positive mulig- heter, som blir utnyttct, men nytteverdien syncs A va:re cnda st¢rre for andre tll1dsstr¢mninger som gAr kristendommcn imol. Resultatct vcd inngangen til den 5. kommunikasjotlsrevolusjon er derfor at
krislendommen relativt sell taper terreng i forhold Iii en raskt jlkende befolkning p~ jorden. Faren best~r n~ i at den nye tekniske kom- munikasjonsfase vi er g~ll inn i, yllerlig vii fjlre til lapl terreng for evangelieformidlingen. Det enkelte menneske synes mer og mer~ville bli som el opptall telefonapparat, sam bare kan kommunisere med en av gangen. En hver ~ndsretning f~rmer og mer de samme muligheter til ~ blokkere abonnentens linje, avhengig av hvor rask den er til ~ sl~
nummerct ffjr konkurrenten.
V~r konklusjon m~ Iikevel bli at god kommunikasjonsteknikk ogs~
denne gang kan medfjlre god forrnidlingsleknikk for evangelie!. Det trengs bare en kOrl kommentar til denne pAsland. TelekomffiUnika-"
sjonenes tidsalder betyr en ny utfordring gjennom en enest~ende
anledning til ~ etablere globale misjonsstasjoner p~ kommunikasjons- sateliller langs Ekvator. p~ delle sled blir evangeliet i sannhel b~de
i sentrum og p~ topp. Det blir imidlertid ikke alene i denne posisjon, men rnA finne seg ic\ kjempe mot aile andre Andsmakter som ~nsker deS3mmekontakter.
Det kristne budskaps gjennomslagskraft er heldigvis ikke bare
spjlrsm~1om leknikk, men fjlrst og fremst om budskapets kvalitet og dets evne til ~ finne frem til menneskehjertets medfjldte mOllaker- apparat. FOTmclen for et «vellykkct» misjollsarbeid j "rene sam kommer, ligger fortsall i samme plan som for de fjlrste evangelister:
EV3ngclict nrtr frem dec det skapes hjertekontakt mcHam avsender og mOllaker - mellom forkynner og tilhjlrer. Her Iigger til syvende og sist - pfl tvers av de pAgAende kommunikasjonsrevolusjoner - den egenllige mulighet og den stjlrste utfordring.
