Norsk tidsskriftjo misjon 211992
Nasjonal identitet og religios pluralisme'
NO'ITO R. THELLE
Ikke mange ville ha spBdd, da den 2. verdenskrig gikk mot sin blodige avslutning, at to av de sterkeste kreftene i verden mot slutten av det 20.
Brhundre ville vsre religion og etnisitet. De fleste observat0rene mente verden ubpinnherlig ville bli mer homogen, mer rasjonell, mer viten- skapelig. 0konomisk vekst, gjensidig avhengighet, masseproduksjon, raske reiser og Gyeblikkelig nyhetskommunikasjon ville skape uni- formitet, mente man.
Det man overs& var at den ekende kontakt mellom verdens folk ikke bare skapte et begjsr for det nye og standardiserte, men ogsB fikk folk ti1 B lete etter r0ttene. Nettopp den homogenitet som muliggjorde det modeme liv, ble ogsB oppfattet somfarlig, eller i det minste lite attraktiv.
Der man tidligere hadde fryktet religionskrig, sekteriske lidenskaper, stammefiendskap og gmppesplittelse - og faktisk sB frem mot litt homogenitet - oppsto plutselig den motsatte frykt. Folk ble redde for B omsmeltes og presses tett sammen i en felles legering.
La disse tankene ti1 forfatteren og teologen Michael Novak st8 som utgangspunkt for noen refleksjoner om nasjonal identitet og religills pluralisme. NBr mennesker frykter splittelse, s@ker det etter det som er felles. N%r de frykter uniformiteten, s@ker de dypere r0tter i det som er forskjellig. I v&r verden har vi mye som er felles: de samme bilene, masseproduserte kller for alle, film og ukebladlitteratur og musikk er stort sett fellesgods, de samme nyhetsbildene flimrer over TV-skjer- mene i hele verden, vi har de samme shampooer og hudkremer, samme Cola og Sprite og ungdomskulturer. Uniformitet virker mer tmende enn det sreregne.
Norge er ikke lenger et enhetlig samfunn. Kristendommen ser ikke lenger ut ti1 B vrere den selvsagte og samlende religillse faktor. Selv folkereligillsiteten er i ferd med B forandre seg. Det er like mange som tror pB stjemene og skjebnemaktene som p i Skaperen. Like mange tror 113
p i sjelevandring som p i de dpides oppstandelse. Troen p i karma og karmas konsekvenser er snart like forstielig for godtfolk som talen om syndenes forlatelse. Deter ingen tvil om at New Age og nyreligipisitet og ikke minst ukebladfromheten er i ferd med i skape nye opplevelses- former og nye ord.
I tillegg har vi selvsagt det sentrale sppirsmil om innvandrernes religion og kultur. Vi er fremdeles i Europas utkant, og merker det ikke s i dramatisk, men deter ganske tankevekkende at deter bydeler i Oslo hvor innvandreme er mer fremtredende enn innfeidte nordmenn, at der er skoler og skoleklasser med majoritet av innvandrerbam. Vi har store minoriteter av muslimer, sikher og buddhister som etter hvert vil sette mer og mer farge p i v i r norske tilvzrelse. Jeg mdtte for en tid siden med en engelskmann som fortalte at i hans by p i 200.000 innbyggere var det nB 50.000muslimer og hinduer. Det er ikke s i f i kirker og kristne forsamlingshus som er ombygd ti1 moskeer og hindutempler og gurd- waras. Deter kanskje symptomatisk at den baptistkirken som sendte ut William Carey ti1 misjonzr i India n i er blitt gurdwara for sikhene.
Vi kan ha forskjellige fglelser overfor dette. Og de fleste av ass har sikkert mer sammensatte og selvmotsigende reaksjoner enn vi er helt villige ti1 i imse. Men ett kan vi i alle fall enes om: Pluralismen er et faktum. Norge er ikke lenger et enhetlig religieist samfunn. Vi m i innstille oss p i mangfoldet.
Der er ett slagord som har maktet i samle manges gnsker og drpimmer:
aJa ti1 et fargerikt fellesskap!,, Jeg har inntrykk av at det er blitt mottatt med begeistring ogsB av kristne, men jeg tror ikke det er noen selvfeilge at norske kristne alltid vil st8 samlet om dette ja. Og vi vet selvsagt at det langtfra er noen samlet folkeopinion som st@tter dette optimistiske slagord.
Jeg skal ikke g i grundig inn i det bibelske materiale, men henviser ti1 et par aktuelle momenter:
For det fpirste selve skapertroen. Gud skapte 6n verden, og alt det skapte hpirer sammen i et solidarisk fellesskap. Men den ene verden ble skapt med et myldrende mangfold av liv og former. Og det skapte var godt. Ikke minst i vBr tid, da mange livsformer og arter er truet, innser vi at mangfoldet er en viktig del av selve skaperverket. Hvis det er sant at mennesket ble skapt i Guds bilde, betyr det at Gud p i en eller annen mite har et forhold ti1 ethvert menneske og ti1 menneskets mangfoldige utfoldelse.
For det andre en av de merkeligste beretningene i den bibelske historie: Babels fowirring. Hele verden hadde ett sprik og samme tungemil, fortelles det. Mennesket hadde en visjon om enhet og makt,
og satte seg fore i bygge et tim som nidde opp ti1 himmelen. Men dets storhetsdrgmmer var bide gudfiendtlige og menneskefiendtlige. Ambi- sjonen om storhet og enhet
-
ett folk, ett tam, ett sprik - var livscddeleg- gende, fordi mennesket gnsket seg en makt som bare tilkom Gud. S i steg Gud ned og fowirret spriket og spredte menneskene over hele jordens overflate.Babels forvirring tolkes ofte som en forbannelse: Gud griper innmot menneskets storhetsdrgmmerogstraffermedsprikkaosog oppsplitting.
Men i et annet perspektiv kan det forsth som Guds nidefulle gjeming mot menneskeheten. Oppsplittingen og mangfoldet var en velsignelse som beskyttet menneskene mot dem selv. Sier ikke dette oss noe om at pluralismen ikke bare er fowirrende og tmende, men kanskje en beskyt- telse mot uniformering, makt og dominering?
La meg bare nevne ett moment til: Vi har etter hvert fitt sans for mangfoldet idenkristne kirke. Ikke baremed tankepidenenkelte kirkes mangfoldige nidegaver, men p i den kristne konfesjonelle splittelse som et uttrykk for et fargesprakende mangfold vi ikke kan klare oss uten hvis kirken skal ha rom for en mangfoldig menneskehet. Jeg er selvsagt klar over alle problemene involvert her, med kampen for sannhet og sunnhet i teologi og liv. Men perspektivet herer med. Er det for langt i spgrre om det religigse mangfold i verden og i virt land ogsi har noe i lzre oss, om Gud har noe vesentlig i si oss ved i sende representanter fra andre religioner og kulturer ti1 i leve i vir midte?
Med all sans for den rotlgshet og forvirring som oppstk der hvor et forholdsvis enhetlig samfunn preges av gkende pluralisme, kan vi kanskje sli fast at pluralismen er et uunngielig stadium som kan vzre berikende og skapende. Kanskje vi m i spgm oss selv om ikke mangfoldet nettopp er en del av tilvaerelsens gmnnmgnster, mer skapende enn homogenitet og uniformering. Ikke minst i en tid hvor mange krefter forsgker i samle verden i maktblokker og imperier under ideologier og autontzre systemer:
pluralismen kan vzre en beskyttelse mot de totalikre tendenser bide i religion og politikk. Den ene Gud er mangfoldets Gud.
Kirken har i lepet av de siste irene markert seg som en av de sterkeste stgttene ti1 religigs og etnisk pluralisme i Norge. Selv om det er klare bibelske forbilder i kirkens stgtte ti1 innvandrere og asylsekere, er det faktisk ganske hemerkelsesverdig. Kan vi si det s i sterkt at kirken har spilt en profetisk funksjon, og for en gangs skyld har klart i f i klargjort at <<evangelisk>> ikke bare hetyr en viss fromhetstype eller lzremessig troskap mot den evangelisk-lutherske religion, men noe mer gmnn- leggende: et liv i overensstemmelse med evangeliet, hvor Mesterens grensesprengende liv og budskap omsettes i konkret handling. Kirken 115
har her klart stilt seg p i livets side, p i menneskets side, mot alle som forsoker i holde Norge rent for andre raser og fremmede kulturer, religioner og skikker. Det grunnleggende motivet er nestekjzrlighet, solidaritet, sansen for rettferd, men konsekvensene er samtidig et en- tydig ja ti1 pluralismen. Med ipne @yne har kirkens ledende menn og kvinner sagt at vi ensker i vrere med p i i skape et Norge hvor andre religioner og kulturer f i r livsrom og vekstmuligheter.
Jeg er ikke i tvil om at det i annen omgang vil bane veien for en helt annen sans for mangfoldet ogsi i andre sammenhenger, og tvinge kirken ti1 i gjennomtenke p i ny hvadet betyr i v z r e den dominerende religiose kulturbzrer i et land. For p i tross av alle tendenser i retning av av- kristning og sekularisering er det liten grunn ti1 i tro at kristendommen ikke vil vzre den dominerende religiose tradisjonsbzrer. Og jeg er overbevist om at det i visse situasjoner kan komme ti1 i sette kirken i et motsetningsforhold ti1 en god del av befolkningen, kanskje det ogsi kan skape store spenninger innen kirken.
Hviken spenning? P i den ene siden stir livets grunnleggende for- pliktelser: i vzre sin nestes vokter og bror, i gi livsrom og vekstmulig- heter ti1 de fremmede. Disse forpliktelsene kan p i den annen side komme ti1 i st0te sammen med andre instinktive behov: selvopp- holdelsesdriften, behovet for i beskytte det gode liv, vir egen tro og tradisjon mot andre, behovet for i bygge bolverkmot det fremmede. Det er vel ikke det som sies akkurat n i , men i en krisesituasjon, nir det begynner i royne p i , n i r de ikke bare n0yer seg med de jobbene vi ikke vil ha, n i r familietradisjoner og kvinneroller stoter sammen, nir de fremmede oppleves som splittende fremmedelementer eller formidlere av politisk uro. Vil ikke da mange forlange at kirken n i m i ta ansvar for den tradisjonen den har fitt seg overgitt? Skulle ikke kirken ta vare p i det nedarvede, holde de nasjonale verdier i =re, gjenopprette Norge som et kristent land? Kan kirken komme ti1 i st8 i motsetning ti1 det mange mener den burde gjore som tradisjonsbrerer: i beskytte den nasjonale religiose arven?
Hvordan forholder vi oss ti1 denne sammenhengen mellom nasjonal identitet og kristen tradisjon, norskdom og kristendom? For vi onsker da i gjore Norge ti1
-
eller bevare Norge som - et kristent land? ansker vi ikke at kristendommen skal v z r e fundamentet i norsk samfunnsliv, oppdragelse, lovgivning, i folkereligi@siteten? Hva med kirkens kall ti1 i forkynne evangeliet, vi kanda ikke gi det p i biten? Selvsagt ikke, men deter kanskje ikke alltid en direkte sammenheng mellom evangeliet og norskheten, eller mellom 0nsket om at troen skal vekkes i folket og drommen om at kirken skal bli en maktfaktor i samfunnet.F@r vi tar en liten runde ut i verden vil jeg gjeme vri litt p i spcnrsmilet ved i presentere en dr0m mange baerer p k Norsk og vestlig kultur er n i blitt s i oppl0st og s i forvirrende at folk begynner lengte tilbake ti1 noe fast. Sekularisering og moralsk opplprsning er i ferd med i skape et indelig vakuum. Altemativ religiositet og New Age er symptomer p i en indelig lengsel. Nir folk oppdager at de nyreligicnse drcnmmer ikke et slitesterke, vil de s0ke tilbake ti1 sine r@tter. Rotlylsheten og guds- lengselen vil lede over i en kristen vekkelse av uante dimensjoner. I tillegg ti1 dette: naervaeret av innvandrende muslimer og buddhister vil gjplre nordmennene mer bevisst p i deres egne nasjonale arv. Inn- vandremes markering av deres identitet vil f i nordmenn ti1 i markere sin identitet. Kirken vil igjen bli et hdelig fundament. Det blir en ny kristianisering av samfunnet.
Det lyder kanskje litt rosenrcddt, men kan saktens ha en snev av realisme i seg. 0nsker vi det? 0nsker vi et kristent Norge? Vi gjcnr kanskje det, men det kommer an p i hva vi mener med et akristent*
Norge. Selvsagt 0nsker jeg at folk skal vende tilbake ti1 en levende tro, bli seg bevisst sin tradisjon. Selvsagt Gnsker jeg at kristen tro og moral skal forme samfunnet, fordi jeg tror de stir p i livets side, pimenneskets side. Men det er samtidig noe som gjcnr meg redd med tanke p i hva kristianisering av samfunnet kan bety. Med all min sans for det norske
- etter 16 i r i Japan har jeg oppdaget ganske grundig hvor dypt mine norske rcdtter stikker - er jeg ikke s i sikker p i at kombinasjonen av nasjonalf0lelse og kristendom har livets rett. Den m i i alle fall g i sammen med en skarp kritisk bevissthet hvis den ikke skal bli eksklu- derende, og historien har vist oss at det ikke skal s i mange aksentfor- skyvninger ti1 f0r den forvrenges ti1 kristentroens motsetning.
La oss ta en liten runde ti1 andre land. Jeg begynner i Japan hvor jeg selv har levd de viktigste irene i mitt voksne liv. Her er kirken en liten minoritet p i 1% av befolkningen, og har mittet kjempe for i ikke bli brennemerket som unasjonalt fremmedelement. Etter nederlaget i 1945 ble det et absolutt skille mellom religion og stat. Religionen (bide shinto og buddhisme) hadde vaert s i identifisert med nasjonalisme og mili- tarisme at sammenblandingen av religicds og politisk makt ble sett p i som en trussel mot demokrati og religionsfrihet. Der er ingen religions- undervisning i skolen, der er absolutt forbud mot offentlig stcntte ti1 religicnse formil eller mot religios aktivitet i offentlig sammenheng.
Problemet er at dette er i ferd med i brytes. Ikke minst p i lokalplanet ser man igjen og igjen at politikeme bevilger penger ti1 religicds aktivitet eller offentlig deltar i religiese seremonier. Statsledere gir ti1 nasjonal- helligdommen for i aere de dgde som n i er oppheyet ti1 guder i det
1 1 7
shintoistiske panteon. Gamle myter og religiost materiale kommer inn i skolebgkene. Folk synes stort sett det er i orden, men noen protesterer.
Ikke minst de kristne, som ser alt dette som tegn p i en gkende nasjonal bevissthet, 0kende militarisme, og en gkende fare for religionsfriheten.
Jeg har gjort ganske grundige studier av forholdet mellom buddhister og kristne i Japan. Og det er bide underlig og tankevekkende i se hvorledes en universell religion som buddhismen - som har et budskap som gir p i tvers av alle landegrenser - ikke bare tilpasser seg det japanske samfunn, men ganske bevisst definerer seg som en nasjonalis- tisk religion. Helt fra kristendommen f0rste gang ble forkynt i Japan p i 1500-tallet, har buddhismen kritisert kristendommen som et fremmed- element som truet det nasjonale samhold. De kristne kjempet desperat for i overbevise japaneme om sitt nasjonalistiske sinnelag - de var ti1 tider svaert patriotiske
-
men m0tte stadig pistanden om at det var huddhismen (og selvsagt shinto) som holdt nasjonen sammen. Budd- hismen var sementen som holdt stenene i det nasjonale byggverk sam- men. Buddhismen og nasjonalismen var vevnad og renning i den store nasjonale hilledvev. Omkring irhundreskiftet var det tydelig at budd- hismen sto i fare for i miste denne rollen. Ledende buddhister sto i samlet fylking for i beskytte sin posisjon og sine privilegier: i detI
offentlige liv, i politisk sammenheng, i sosialt arheid (b1.a. fengsels- vesenet), mot kristendommen som for all del ikke matte f i legal aner- kjennelse.
De kjempet p i vikende front, og sett i ettertid bar jeg ikke mgtt 6n buddhistisk historiker som ikke rister p i hodet over buddhistenes for- hlindede kamp for i bevare sine nedamede privilegier. Det var faktisk den nye situasjonen som oppsto da de mistet sine privilegier at noen av de viktigste reformbevegelsene fikk styrke. For meg har dette vaert en stadig phinnelse, et gnagende sp0rsmi1 om det kanskje er noe av den samme kamp norske kristne kjemper nir vi vil bavare de nedamede privilegiene i skole og samfunn.
La oss g i ti1 andre land hvor gkende religigs innflytelse i samfunnet
-
saerlig nir det gir sammen med den nasjonale bevissthet hos en majoritet av befolkningen-
kan skape problemer for andre grupper.India er et typisk eksempel. Det ble opprettet som en sekulaer stat, blant annet for i hindre religigse konflikter og beskytte den religiose frihet.
Hinduismen er ikke eneridende i India. Det er f.eks. mange flere muslimer i India enn i alle de arabiske land tilsammen, og deter mange andre religigse minoriteter, b1.a. kristne og sikher. Men man observerer tydelige tendenser ti1 favorisering av hinduismen, med medfglgende diskriminering av muslimer, kristne og sikher.
118
Eller ta Pakistan, hvor islamiseringen har vaert ganske sterk. Vi oppfatter ikke islamisering eller hinduisering som noen fordel for en demokratiskutvikling. Vi behdver ikkeengang nevne islamiseringen og fundamentalismen i Iran og tendenser i andre land. Eller for i g i ti1 v i r egen del av verden. Hva betyr kristianisering av samfunnet i USA? For de fleste av oss, og for mange kristne, er det ikke noe ideal. Det er drdmmene ti1 Falwell, Pat Robertson og presidenter som appellerer reaksjonaere grupper. Kristianisering er ikke bare visse hjertesaker som bdnn i skolen og anti-abortkamp, men g i r sammen med idealer om et sterkere Amerika, <<a nation under God>>, dddsstraff, en Okonomisk stormakt som med stolthet og selvrespekt dirigerer verdenspolitikken, med vipen og med en dollar som harden blasfemiske piskrift <<In God we trust>>.
La oss for all del ikke stikke under st01 at nasjonalismen i mange sammenhenger spiller en skapende rolle. Religion og nasjonalisme har inngAtt viktige allianser for i n i frigjering, selvrespekt, selvstendighet, rettferd. Det har skjedd i mange asiatiske og afrikanske land. Det har vaert perioder i virt eget folk da kristendommen var en vesentlig faktor i den nasjonale selvstendiggjdrelse. Stikkord som nasjonalromantikk, grundtvigianisme og folkehdgskoletradisjon, 17. mai og olsok og okku- pasjonstid, milsak og avholdssak og venstre skal bare her nevnes for A antyde endel av de alliansene som var viktige i v%rt folks liv. Men de er ikke entydige, og kunne fort forvrenges ti1 nasjonal selvgodhet, sjivi- nisme og nasjonal overlegenhetsfdlelse. Deter knapt noen overdrivelse i si at Nasjonal Samling var en idealistisk perversjon av id6er som ogsi ble fremmet av fremtredende representanter for norskdom og kristen- dom.
Drgmmen om kristendommen som en avgjdrende maktfaktor i folkets liv kan kanskje best oppfylles uten at kirken blir for nasjonal, uten statsapparatet i ryggen, uten alle de nedarvede privilegier og rettigheter.
Jeg vet ikke riktig hvordan det skal skje, men erfaringer fra andre land kan vaere en piminnelse om at sammenblandingen av religion og nasjonalisme og statsapparat har innebygde farer som kan true bide kirkens frihet og andres frihet.
*
Innlegg p i temadag om dnnvandring som teologisk utfordring,,, 1988.Notto R. Tlielle, f. 1941, cand, theol. TF 1965, dr. theol. 1983. Misjonsprest i Japan (0stasiamisjonen/Buddhistmisjonen) 1969-1985, professor i misjons- vitenskap og 0kumenikk (TF) 1986.
National identity and religious pluralism
Originally presented ata seminar on "Immigration as a theological challenge", the article primarily deals with the problematic combination of nationalism and religious heritage. The wish to preserve or to revive the Christian heritage of the nation may have negative consequences for religious freedom, leading to a Christianization that has similarities with the often criticized Islamization or Hinduization in other countries.
