Vilkår  for  undersøkelsesplikten

Blant de rapporteringspliktige kan det være noe usikkerhet med hensyn til når undersøkelsesplikten oppstår. I det følgende skal vi derfor se litt nærmere på vilkårene for undersøkelsesplikten.

4.3.1.1 Mistanke

Undersøkelsesplikten inntrer ved ”mistanke”, jf. hvvl. § 17 første ledd. Det innebærer at det må foreligge holdepunkter av en viss kvalitet for at en transaksjon skal ha tilknytning til hvitvasking. Til begrepet mistanke skal det legges til grunn en lav terskel, det er ikke grunn til å stille strenge krav.

⁸⁴

Enhver mistanke vil kunne oppfylle kriteriet, også en ”diffus” mistanke.

⁸⁵

En slik vid tolkning av begrepet taler for at lovens formål om å avdekke, forhindre og bekjempe økonomisk kriminalitet er særlig tungtveiende.

Det eksisterer ikke et krav om at mistanken må knytte seg til en bestemt straffbar handling. Det er ikke et formål å klargjøre de bakenforliggende handlinger rundt den primærforbrytelsen som utbyttet eventuelt stammer fra.

⁸⁶

Dersom mistanken er knyttet til en bestemt handling, vil den imidlertid oppleves sterkere. Ofte vil ikke en transaksjon per se være mistenkelig, men kjennskap til kundens økonomiske stilling kan få revisor til å forstå at utbyttet transaksjonen gjelder tvilsomt har en lovlig kilde. I hvitvaskingsforskriftens § 12 er det gitt en oversikt over enkelte forhold som kan medføre mistanke:

• Transaksjonen synes å mangle et legitimt formål

• Transaksjonen er usedvanlig stor eller kompleks, eller uvanlig i forhold til kundens forretningsmessige transaksjoner.

84 Se Rundskriv nr. 13/2006, pkt. 4.2.

85 Se Ot.Prp. nr. 3 (2008-2009) s. 97.

86 Se NOU 2007: 10 pkt. 5.2.3.2.

• Transaksjonen foretas til eller fra en kunde i et land eller område som ikke har tilfredsstillende tiltak mot hvitvasking, eller terrorfinansiering. Det skal vises særlig aktsomhet med transaksjoner utenfor FATF-området.

⁸⁷

• Transaksjonen er på annen måte av uvanlig karakter.

Denne oversikten er ikke uttømmende, og i de enkelte tilfeller blir det tale om konkret skjønn. Den rapporteringspliktige må, som nevnt ovenfor, knytte vurderingene til sine kunnskaper om den enkelte kunde.

⁸⁸

I Finanstilsynets rundskriv er det nærmere presentert eksempler på forhold som kan være mistenkelige.

⁸⁹

4.3.1.2 Transaksjon

Objektet for mistanken er transaksjonen. Loven krever at det foreligger en

”transaksjon” som har tilknytning til utbytte av en straffbar handling. Begrepet transaksjon er definert i hvvl. § 2 nr. 2 som ”enhver overføring, formidling, ombytting eller plassering av formuesgoder”. I forarbeidene uttales det at begrepet skal tolkes vidt.

⁹⁰

Både foretatte, aktuelle og fremtidige transaksjoner omfattes. Det er ikke krav om at den rapporteringspliktige har deltatt aktivt i transaksjonen, ei heller krav om at han forstår den.

⁹¹

Fordelen med en så vid forståelse av begrepet er at det blir enklere å vite når undersøkelsesplikten inntrer.

Begrepet transaksjon står også sentralt i regnskapslovgivningen, der omtalt som

”overføring av kontroll og risiko”. Finanstilsynet har imidlertid lagt til grunn at transaksjon etter hvitvaskingsloven kan omfatte mer enn det som anses som transaksjon etter regnskapslovgivningen.

⁹²

Det er videre et vilkår for

undersøkelsesplikten at transaksjonen har en ”tilknytning til” utbytte av en

straffbar handling. Tilknytningen skal være til selve utbyttet eller det som utbyttet eventuelt er konvertert til. Formålet med undersøkelsen er ikke å avdekke den straffbare handlingen utbyttet eventuelt stammer fra, primærforbrytelsen, det er hvitvaskingshandlingen, sekundærforbrytelsen, som skal undersøkes.

⁹³

Det er

87 Se Rundskriv nr. 8/2009, pkt. 3.1.

88 Se Rundskriv nr. 8/2009, pkt. 3.1.

89 Se Rundskriv nr. .9/2004, pkt. 2.10, Rundskriv nr. 13/2006, pkt. 4.2, samt Rundskriv nr. 8/2009, pkt. 3.1.

90 Se Ot.Prp. nr. 72 (2002-2003) s. 23-24.

91 Se Ot.Prp. nr. 3 (2008-2009) s. 97.

92 Se Rundskriv nr. 13/2006, pkt. 4.3.

93 Se Ot.Prp. nr. 3 (2008-2009) s. 98.

følgelig et krav til logisk årsakssammenheng mellom utbyttet og den straffbare handlingen. Dette vil vi redegjøre nærmere for under punkt 4.3.2.

4.3.1.3 Utbytte av en straffbar handling

Ordlyden i § 17 knytter undersøkelsesplikten til mistanke om at en transaksjon har tilknytning til ”utbytte av en straffbar handling”. Dersom vi leser denne ordlyden isolert sett, tilsier den ikke nødvendigvis at det trenger å være tale om hvitvasking for at lovens forpliktelse skal inntre. Begrepet ”utbytte” er ikke definert i loven, følgelig oppstår et spørsmål om formuleringen i hvvl. § 17 er sammenfallende med ordlyden i strl. § 317. Når en rapporteringspliktig får mistanke om et utbytte stammer fra en primærforbrytelse, trenger ikke sekundærforbrytelsen være fullbyrdet enda.

⁹⁴

Dersom revisor for eksempel oppdager at en kunde har gjort underslag, uten å finne spor etter pengene, har han ikke avdekket hvitvasking. Det ser derfor ut som formuleringen i hvitvaskingsloven er videre enn hva som

naturlig anses som hvitvasking.

I lovens forarbeider er det imidlertid fastsatt at begrepet utbytte de facto skal tolkes i samsvar med formuleringen i straffelovens § 317.

⁹⁵

I forarbeidene til straffeloven er følgende definisjon lagt til grunn:

”Med utbyttet menes noe som har vært fremskaffet ved en straffbar handling eller som på annen måte står i nær sammenheng med en straffbar handling”.

⁹⁶

Det uttales at begrepet utbytte skal tolkes så vidt at det i enkelte tilfeller vil kunne omfatte sparte utgifter. Det er imidlertid fastsatt at begrepet ikke kan forstås synonymt med en ”fordel”.

⁹⁷

Utbyttet må stamme fra en straffbar handling for at vilkårene er oppfylt. Uttrykket straffbar handling skal omfatte enhver straffbar handling, uten avgrensninger, og inkluderer både forbrytelser og forseelser.

⁹⁸

Det er ikke begrenset til art,

alvorlighetsgrad, hvem som har utført den eller hvem som er fornærmet ved den

94 Rui 2012, 337.

95 Se Ot.Prp. nr. 3 (2008-2009) s. 98.

96 Se Ot.Prp. nr. 53 (1992-1993), pkt. X (2).

97 Se Rundskriv nr. 13/2006, pkt. 4.4.

98 Se Ot.Prp. nr. 3 (2008-2009) s. 98.

straffbare handlingen.

⁹⁹

Den rapporteringspliktige er ikke pliktig til å foreta nærmere vurdering om skyldkravene for straffbarhet er oppfylt, han skal kun forholde seg til en objektiv vurdering av om det foreligger mistanke om straffbar handling.

¹⁰⁰

Det er klarlagt at undersøkelsesplikten også vil inntre i de tilfeller der utbyttet stammer fra en straffbar handling foretatt av den som selv utfører

transaksjonen. Dette innebærer også at tilfeller av self-laundering etter strl. § 317 annet ledd omfattes.

¹⁰¹

Finanstilsynet har lagt vekt på at revisor har spesialkompetanse om regnskaps- og bokføringsreglene, skattereglene og selskapslovgivningen som kundene i

alminnelighet ikke vil besitte. I revisors rolle ligger et element om å påpeke en eventuell kundes feil og mangler, samt gi veiledning til hva som kan gjøres.

Dersom feil og mangler skyldes manglende kompetanse hos kunden, og kunden

retter opp dette, har Finanstilsynet uttalt at det ikke vil være tale om mistanke av

straffbart forhold, og skal følgelig ikke rapporteres.

¹⁰²

In document Revisors rapporteringsplikt etter hvitvaskingsloven (sider 31-34)