Skille  mellom  primær-­‐  og  sekundærforbrytelser

Ovenfor redegjorde vi for skillet mellom primær- og sekundærforbrytelser.

¹⁵⁷

Det synes å være vanskelig å avgjøre om noe skal rapporteres til Økokrim, eller behandles i andre systemer.

154 Se vedlegg 5: Intervju med Svein A Damslora i Økokrim (EFE). Spørsmål. 5, Mai 2013.

155 Se Økokrim: Enheten for Finansiell Etterretning. Årsrapport 2005, 5.

156 Se vedlegg 5: Intervju med Svein A Damslora i Økokrim (EFE). Spørsmål. 2, Mai 2013.

157 Se pkt. 4.3.2.

a) De hvitvaskingsansvarlige

Oppfatningen i bransjen er at Finanstilsynet mener én ting, og Økokrim mener en annen ting. Vi har erfart at noen ikke vet hva som er riktig å gjøre, mens andre har tatt et internt standpunkt på hva de mener er riktig å rapportere om. Flere har uttrykt et ønske om at dette bør tas tak i, og at myndighetene spesifiserer nærmere hvem det er korrekt å høre på. Det kan synes som oppfatningen i bransjen er at Økokrim vil ha innrapportert mer enn det som naturlig kan anses som hvitvasking.

Flere av intervjuobjektene har uttalt at det i enkelte tilfeller vil være mer hensiktsmessig å benytte anmeldelsesretten etter revisorloven eller andre revisjonshandlinger, enn å foreta rapportering etter hvitvaskingsloven.

b) Økokrim

Vi har erfart at Økokrim legger mindre vekt på skillet mellom primær- og sekundærforbrytelser enn hva Finanstilsynet gjør. Økokrim synes likevel å være enige i at det må eksistere et sekundærledd ved at det må ”skje noe mer” med utbyttet for at det skal omfattes av hvitvaskingsregelverket. Økokrim har

imidlertid valgt å ikke være så opptatte av skillet. Damslora uttalte at det er bedre

”å bare rapportere”, slik at Økokrim får informasjonen fremfor at ingen får den.

Det kan tenkes at Økokrim, med denne tilnærmingen, signaliserer at de ønsker å motta MT-rapporter om forhold som synes å være utenfor loven. Det er dog viktig å presisere at Økokrim mener det ligger mer i hvitvaskingsbegrepet enn hva man intuitivt forstår med begrepet. De aller fleste straffbare forhold genererer et utbytte, og vil dermed fanges opp av loven.

c) Finanstilsynet

Finanstilsynet hevdet skillet mellom primær- og sekundærforbrytelser følger av lovens ordlyd, og at det derfor ikke er noe tvil om at det eksisterer og bør eksistere et slikt skille.

d) Revisorforeningen

Knudsen i DnR uttalte at myndighetene tøyer grensen for hva som kan anses som hvitvasking. Dermed vil det oppstå spørsmål om man skal følge de signalene myndighetene gir eller lovens ordlyd. Når Økokrim går langt i tolkningen av om visse primærforbrytelser er omfattet eller ikke, beveger vi oss litt utenfor

ordlyden. Knudsen har forståelse for at Økokrim ønsker å få inn flere

rapporteringer, men at forvaltningsoppgaven likevel har sviktet. Det kan synes som Økokrim ikke er så opptatt av den forvaltningsoppgaven de har, med å veilede om hva man har plikt til og ikke, og det ønsker Knudsen å kritisere. DnR er likevel enige i at hvitvasking er mer enn det som naturlig anses som

hvitvasking, og at begrepet er misforstått blant de rapporteringspliktige.

e) Oppsummering

Det kan dermed argumenteres for at de rapporteringspliktige trenger mer avklaring og bevisstgjøring rundt hva som egentlig regnes som hvitvasking.

f) Eksempler

Det finnes mange klassiske eksempler som belyser hvor vanskelig det er å avgjøre om rapportering skal skje eller ikke. Vi vil nå redegjøre for de eksemplene vi nevnte i kapittel 4.

Manglende skattetrekkskonto

Skattebetalingsloven § 5-12 første ledd bestemmer at alle som foretar

forskuddstrekk av skatt skal sette beløpet inn på en særskilt skattetrekkskonto.

Manglende skattetrekkskonto er en primærforbrytelse. Dersom kunden ikke har skattetrekkskonto vil pengene for eksempel stå på driftskontoen og følgelig være tilgjengelige midler. På den måten kan man bruke ulovlige midler, noe som er en sekundærforbrytelse. Følgelig oppstår det spørsmål om dette skal rapporteres til Økokrim. Åtte av ti hvitvaskingsansvarlige svarte at de ikke ville rapportert manglende skattetrekkskonto til Økokrim.

¹⁵⁸

I utgangspunktet omfattes en slik formalovertredelse av andre systemer. Revisor har detaljerte plikter etter revisorlovens bestemmelser. Damslora uttalte at manglende skattetrekkskonto som formalovertredelse ikke omfattes av

rapporteringsplikten, men dersom midlene benyttes til andre ting er man innenfor plikten og rapportering skal skje.

¹⁵⁹

Da rapporterer man hva som har skjedd med midlene, og ikke formalovertredelsen i seg selv. DnR hevdet dette ikke kan sammenstilles med utbyttebegrepet i hvitvaskingsloven, og at det ikke vil være

158 Se vedlegg 2: Svar spørreskjema, Spørsmål 21.

159 Se vedlegg 5: Intervju med Svein A Damslora i Økokrim (EFE). Mai 2013.

rapporteringspliktig.

¹⁶⁰

Finanstilsynet uttalte at pengene ikke er øremerket, og at dette ikke vil skape rapporteringsplikt så lenge selskapet har penger til å dekke de skatterettslige forpliktelsene.

¹⁶¹

Altså at rapporteringsplikt vil inntre i det

selskapet ikke har midler til å innbetale skatteoppgjøret.

Ulovlige lån

Når en revisor oppdager lån i strid med aksjelovens § 8-7 skal dette påpekes ovenfor selskapet. I likhet med manglende skattetrekkskonto er revisor omfattet av en rekke detaljerte plikter når han oppdager slikt mislighold. Ulovlig lån er spesielt vanskelig da primærforbrytelsen og sekundærforbrytelsen ofte vil skje samtidig. Vi opplevde at det som karakteriseres som ulovlige lån, ofte er å regne som underslag. Det er klart at underslag er en ren primærhandling, og dette kan bidra til å øke usikkerheten om rapportering.

De hvitvaskingsansvarlige hevder at ulovlig lån ikke skal rapporteres til Økokrim, da det fanges opp av andre handlinger. Bare to av ti intervjuobjekter svarte ja på å rapportere ulovlig lån til Økokrim, blant de resterende åtte svarte syv klart nei og en var usikker.

¹⁶²

Flere er av den oppfatningen at revisorene har blitt ”enige” om at dette ikke omfattes av rapporteringsplikten. Det kan dermed spekuleres i om dette er blitt en ”lovlig” praksis og en tilpasning som er akseptert i bransjen.

Damslora er uenig i denne oppfatningen, og mener fortsatt ulovlige lån skal rapporteres til Økokrim.

¹⁶³

DnR uttalte imidlertid at ulovlig lån er et uklart område for revisorene, og når de får spørsmål fra revisorene om dette skal rapporteres eller ikke, svarer de nei.

¹⁶⁴

Finanstilsynet hadde ikke et klart svar på dette, men mente det var et vanskelig område. Det ble imidlertid lagt vekt på at dersom revisorene skulle rapportere ulovlige lån, ville antallet rapporteringer gått vesentlig opp.

¹⁶⁵

Uriktig fakturering med merverdiavgift

Flere av intervjuobjektene svarte at de har eller ville ha rapportert dersom de oppdaget fiktiv fakturering med merverdiavgift uten at avsenderen er registrert i

160 Se vedlegg 7: Intervju med Espen Knudsen i DnR. Juni 2013.

161 Se vedlegg 6: Intervju med Ellen Cecilie og Tore Johan i Finanstilsynet. Mai 2013.

162 Se vedlegg 2: Svar spørreskjema, spørsmål 20 nr. 9.

163 Se vedlegg 5: Intervju med Svein Arild Damslora i Økokrim (EFE). Mai 2013.

164 Se vedlegg 7: Intervju med Espen Knudsen i DnR. Juni 2013.

165 Se vedlegg 6: Intervju med Ellen Cecilie og Tore Johan i Finanstilsynet. Mai 2013.

Merverdiavgiftsregisteret. Dette er klart en forbrytelse, men det oppstår spørsmål om det kan regnes som hvitvasking. Slik fiktiv fakturering er bedrageri og kan særlig karakteriseres som bedrageri av det offentlige. Økokrim ser seg enige i at dette i utgangspunktet ikke er hvitvasking, men en primærforbrytelse som ikke omfattes av hvitvaskingsregelverket. Likevel vil Damslora og Økokrim det skal rapporteres om slike saker. Det ble lagt vekt på at slike avgiftssaker gjerne har vært starten på større saker. Han legger også til at revisorene ofte rapporterer slike forhold.

¹⁶⁶

Dette stemmer overens med den oppfatningen vi merket oss gjennom intervjuene, at fiktiv fakturering var lett å oppdage og følgelig lett å rapportere.

DnR er enige i at dette er rapporteringspliktig, men stiller seg likevel tvilende til om det kan forstås direkte ut fra lovbestemmelsen.

¹⁶⁷

Finanstilsynet uttalte at den fiktive fakturaen ikke er en hvitvaskingshandling per se, men heller underslag.

Leser man ordlyden direkte vil ikke slik fiktiv fakturering være en transaksjon for å skjule et utbytte.

¹⁶⁸

DnR la imidlertid vekt på andre hensyn som taler for at dette er rapporteringspliktig. Slik avgifts svindel er et alvorlig problem, og dersom ikke revisor rapporterer det, vil det ikke bli oppdaget.

¹⁶⁹

5.2.2 Undersøkelsesplikten

In document Revisors rapporteringsplikt etter hvitvaskingsloven (sider 58-62)