utdannings- og yrkesambisjoner. Endel av disse planene, særlig de som går på valg av høyere utdanning, lar seg ikke realisere i
Rana. Vi forventer at de elevene som har planer om høyere utdanning, også har til hensikt å flytte fra Rana. Dels er det interessant å kartlegge flytteforventninger i seg selv, men i tillegg kan dette spørsmålet brukes for å sjekke om det er sammenheng i elevenes planer.
Når det gjelder faktisk flytting, vet vi at det i hele etterkrigsti-den har vært forholdsvis store flyttestrømmer tilog fra Rana. To store innflyttingsbølger på 50- og 6D-tallet ble etterfulgt av et sammenhengende netto utflyttingsoverskudd fra 1966 til i dag.
Kombinasjonen av mindre fødselskull og netto utflytting har ført til at folketallet har sunket jevnt siden 1975.
Det er større problemer forbundet med å kartlegge planer om flytting enn faktisk (realisert) flytting. Når det gjelder planer om flytting, vil dette for de aller fleste avhenge aven rekke forhold -hva de har å flytte til (i form av jobb, elevplass o.s.v.) og hva slags livssituasjon den enkelte har. (enslig vs. familie, evt.
forsørgelsesbyrde o.s.v.) Vi kan altså i utgangspunktet tenke oss en rekke ulike betingelser for flytting, som gir seg utslag i forskjellige Oytteterskler i ulike grupper. En naturlig antagelse kan være at de elevene som planlegger høyere utdanning har lavest flytteterskel, fordi Rana ikke kan tilby slike utdanningsmu-ligheter. Videre kan vi regne med at de øvrige elevene og de som er arbeidsledige er mindre villigetilå flytte (har høyere flytteter-skeI), fordi de har mindre å flyttetil.Jfr.figur4.4.
Figur 4.4:
ForskjeUiflytteterskler for ulike grupper
Høy
flytteterskel Arbeidsledige
øvrige elever
Høyere utdanning
f1yneterskelLav l - . - _
De som planlegger høyere utdanning:
5av 10 regner med å flytte for godt
Et felles mål eller en indeks
Skjult ledig
Det er de elevene som satser på høyere utdarming som i størst grad er villig til å flytte fra Ranadistriktet. 47% av de elevene som har ambisjoner om høyere utdanning har planer om å flytte midlertidig, mens 49% har planer om å flytte pennanent. Det er således de elevene som har ambisjoner om høyere utdanning som har lavest flytteterskel. Flytteterskelen er vesentlig høyere blant de elevene som i hovedsak planlegger fagbrevutdannelse (håndverk og industri). Den høyeste flytteterskelen synes det som om de registrerte arbeidsledige har, selv om også endel av disse signalise-rer åpenhet for flytting. En årsak til det er at flere arbeidsledige er etablert i parforhold (med små barn), i motsetning til de fleste elevene i videregående skole i Rana.
(4.3) Hva menes med «skjult ledighet», og hvor mange gjelder dette?
Så langt har vi drøftet en rekke spørsmål vedrørende elevenes forhold til utdanning og arbeid (hvorvidt elevene er såkalte
«gjengangere»> hva slags utdanningsambisjoner elevene har, hva som er årsakene til det aktuelle skolevalget, samt hvorvidt elevene kunne tenke seg å avbryte skolegangen dersom det dukker opp tilbud om fast jobb, samt flytteforventninger). I tillegg til å drøfte spørsmålene hver for seg slik vi gjorde i avsnitt 4.2, kan de settes sammen til et feDes mål. Dette felles målet kalles en indeks, og de enkelte spørsmålene kalles indikatorer.
Et slikt sammensatt mål konstrueres ut fra en bestemt problem-stilling, der siktemålet er å skille ut såkalt <<skjulte ledige» og
«ekspansive» elevgrupper. Før vi går inn på de resultatene vi finner av dette, må vi imidlertid presisere hva som menes med begrepene <<skjult ledig» og «ekspansiv».
Betegnelsen <<skjult ledig» er en omstridt betegnelse i forsknin-gen om arbeidsledighet. I utgangspunktet omfatter betegnelsen personer som uttrykker at de ønsker arbeid, men som er beskjeftiget med andre ting (f.eks. hjemmeværende, skoleelever o.s.v.), og som aven eller annen grunn ikke lar seg registrere som arbeidssøkere ved arbeidsformidlingen (se Colbjørnsen (1982) og Halvorsen (1980). I vår undersøkelse regner vi ikke
Ekspansiv
Fra 10% til21%skju!J ledige
Fra22%til35%
ekspansive
med at noen av de aktuelle spørsmålene hver for seg er tilstrekkelig til å skille ut de <<skj ulte ledige» elevene, men samlet girspørsmålene et grunnlag for å blinke ut de aktuelle gruppene.
De «ekspansive» elevene er i en viss forstand motsatsen til de
<<skjult ledige» elevene. Denne gruppen er definert på følgende måte:
- de satser på høyere utdanning
- de vil ikke avslutte skolegangen selv om det skulle dukke opp tilbud om jobb
- de er ikke «gjengangere», d.v.s. har ikke tidligere gått på annen videregående skole enn den de går på idag
- de går på videregående skole som ledd i planlagt utdanning - de har planer om å flytte fra Rana (for en periode eller for
godt).
Disse to gruppene, skjult ledige og ekspansive, antar vi er ytterpunkter. Mange elever vil havne i «gråsonen» mellom de to ytterpunktene. Målinger av denne typen vil alltid være beheftet med en viss usikkerhet. En måte å redusere dette problemet på er å anslå intervaller og ikke punkter. I stedet for å hevde at andelen skjult ledige elever er f.eks. 10%, anslår vi istedet at andelen ligger mellom f.eks. 8% og 12%. Hvor stort dette intervallet er, avhenger av hvilken vekt som tillegges de forskjel-lige indikatorene. Veddet høyeste anslaget lar vi spørsmålet om sluttetilbøyelighet telle dobbelt. Resultatet av beregningene ble at andelen skjult ledige elever ligger mellom 10% og 21 %. Prosen-tandelen «ekspansive» elever ligger mellom 22% og 35%. På bakgrunn av disse prosentandelene kan vi anslå hvor mange skjult ledige og ekspansive elever det er totalt (d.v.s. i absolutte tall). Med utgangspunkt i totalt elevtall for alle skolene på 1470 (november 1984), kan vi anslå at gruppen skjult ledige består av mellom 150 og 300 elever, og gruppen ekspansive elever består av mellom 320 og 515 elever.
Ungdommens egne bedrifter
Erfaringer fra 30-lallel
KapittelS:
Ungdomsarbeidsledighet og arbeidsmarkedstiltak.
Et viktig spørsmål er hvem som har ansvar for å skape arbeids-plasser. I etterkrigstiden har myndighetene i stor grad tatt ansvar for dette, gjennom bygging av veier, skoler, sykehus og støtte til utsatte bedrifter. Den andre ytterligheten, at den enkelte selv er helt ansvarlig for å skaffe seg et utkomme, har vi eksempler på fra 3D-tallets Norge. Den gang var det mulig å starte egen virksomhet med «to tomme hende!'». Studier har vist at det grodde fram et stort antall småbedrifter under nedgangstidene på 3D-tallet (Sejersted (red.), 1982). De nye bedriftene var små, de hadde ofte mindre enn 5 ansatte, og de rettet seg mot det som dengang fortonet seg som morgendagens forbruksmarkeder; bl.a.
salg og reparasjoner av sykler, biler, møbler, radioer o.s.v.
I dette avslutningskapittelet drøfter vi særlig ett mulig tiltak mot ungdomsarbeidsledighet. Vi tar utgangspunkt i tiltaket «Ungdom-mens egne bedrifte!'» som er gjennomført med hell i Oslo. Vi vil likevel hevde at det viktigste offentlige virkemiddelet for å møte de store problemene Rana står overfor er mer tradisjoneUe arbeidsmarkedstiltak. I den forbindelsen peker vi på noen dilem-maer knyttet til innretningen på tiltaksprogrammet. Til slutt presenteres de arbeidslediges egen oppfatning av mulige strategier for å dempe problemene på arbeidsmarkedet.