I forrige kapittel la vi vekt på å få fram viktige skiller og nyanser innen «gruppen arbeidsledige». Vi har vist at dette ikke dreier seg om en grå masse, men at gruppen består av mennesker i ulike livssituasjoner, til tross for endel viktige feUestrekk (lav gjennomsnittsalder m.m.). I dette kapitlet vil vi gå mer direkte inn på økonomiske konsekvenser av arbeidsledighet.
Figur 3.2:
Oppsummering av karakteristiske trekk ved de to hovedkategoriene regi-strerte arbeidsledige
Variable Deenslige Arbeidsledigei
arbeidsledige familieforhold (partner (<<ikke-erablerte» ) ogleller forsørgelsesbyrde) I. Sosiale bakgrunnsvariable
Alder Eldre ungdom Voksne (60% mellom 25M år)
Kjønn Største andel menn Størst andel kvinner
(2/3 menn) (3/4 kvinner)
Bofonn 2/3 bor hos foreldre Bor i eget hus/leilighet Boutgifter Relativt lave Relativt høye
(under 1000kr.pr. mnd.) (1/2 over 2000kr.pr. mnd.
1/3 over 3000kr.pr. mnd.) 2. Forholdettilutdanning og arbeid
Høyeste 2/3 videregående utd. 1/2 videregående utd.
avsluttede utdanning
Samlet Relativt kort Relativt lang
yrkeserfaring Hvor lenge
ledig Relativt kort tid Relativt lang tid Planlagt
utdanning 43% ja, 19% nei 34% ja, 19% nei Viktige
aspekter Fast jobbviktigst, Fast jobbviktigst,deretter ved evt. deretter interessant bra lønn og kort avstand jobbtilbud jobb og bra lønn til Mo.
Problemstilling
Viktigste inntektskilder:
dagpenger og foreldrenes inntekt
Kr. 2.140 pr. mnd. i gjennomsnittsinntekt
For de aller fleste er inntekt hovedsakelig knyttet til lønnsar-beid. Et viktig spørsmål er hva som skjer med det økonomiske grunnlaget for dem som mister lønnsarbeidet de engang har hatt, eller som ikke får adgangtilarbeidsmarkedet i det hele tatt. Hvor stor er inntektsreduksjonen, og hvilke konsekvenser får den?
Hvordan forsørger folk seg selv (og evt. sin familie) - via ledighetstrygd, via sosialstøtte, via oppsparte midler eller via familie og venner?
Laoss først se på inntektsforholdene for de enslige arbeidsle-dige, og deretter presentere tilsvarende data for de arbeidsledige som er etablert i parforhold.
Inntektsforhold for de enslige arbeidsledige
Det første spørsmålet vi kan stille oss, er hvilke inntektskilder de helt arbeidsledige ungdommene har. De mest nærliggende kil-dene er ledighetstrygd (dagpenger), sosialstøtte og foreldrenes inntekt. Inntekt fra arbeidsledighetstrygden er viktigste inntekts-kilde for ca. 1/3 av denne og 17% angir støtte fra sosialkonto-ret.
Gjennomsnittsinntekten for hele gruppen er på kr. 2.140,- pr.
mnd. 16-19 åringene har gjennomgående lavest inntekt. 83% har en månedsinntekt på under kr. 2.000,-. Av 20-24 åringene har nesten halvparten, mer bestemt 46%, en inntekt underkr. 2.000,-pr. måned. 60% har en inntekt under kr. 3.000,- pr. mnd. (se tabell 3.6 og 3.7).
TabeU 3.6: Inntekt idag for de «ikke-etablerte» (brutto inntekt pr. mnd.)
Inntekts- Alle
nivå enslige 16-19 år 20-24 år
0- 1999kr. 51% 81% 45%
2000 - 2999kr. 11% 5% 20%
3000 - 4999kr. 17% O 25%
5000 - 6999kr. 9% 5% 5%
7000 - 9999kr. 2% O 5%
Ubesvart 9% 9% O
SUM 100% 100% 100%
(N) (21) (20)
Gjennornsnittsinnt. 2.140kr.
no
kr. 2.215kr.Husholdsinntekten
TabeU 3.7: Inntektsutvikling for de «ikke-etablerte» arbeidsledige Hele
gruppen 16-19 år 20-24år
Gjennomsnitts-inntekt før ledig 4.875 2.368 5.130
( l985-kroner)
Gjennomsnitts-inntekt etter 2.140 720 2.215
arbeidsledig
Endring i inntekt -2.735 -1.648 -2.915
Inntektsforhold for de arbeidsledige som er etablert i parfor-hold
Når det gjelder de arbeidsledige som er etablert i parforhold, er det ikke bare den enkeltes inntekt, men også husholdets inntekt vi er interessert i å kartlegge. Innen denne gruppen viser det seg at arbeidsledighetstrygd er viktigste inntektskilde for 60%, mens 31% oppgir at ektefeUes (samboers) inntekt er den viktigste inntektskilden.
Når vi ser på inntektsutviklingen for hele husholdet den arbeidsledige tilhører; er gjennomsnittlig inntekt redusert fra kr.
5.480,- pr. mnd. (for den ledige selv) til kr. 2.320,- etter at han eller hun ble arbeidsledig (alle beløp i l 984-kroner). I samme periode er gjennomsnittlig inntekt for deres ektefelle (partner) økt med 25%, slik at husholdets inntekt er redusert med 19% - frakr.
10.400tilkr.8.460 pr. mnd. (jfr. tabell 3.8).
TabeU 3.8:
Gjennomsnittlig inntekt for de arbeidsledige i parforhold (bruttoinntekt i kr.
pr. måned)
FØR NÅ E DRING
(omregnet til
84-priser) abs. %
Egen 5.486 2.324 - 3.162 - 58%
inntekt (N=59) (N=60)
Partners 4.909 6.140 + 1.231 +25%
inntekt ( =59) (N=60)
Husholds- 10.395 8.464 - 1.931 - 19%
inntekt (N=59) (N=60)
Kilde: FAFO
· N 1Hva skal viitilfelle mene
fi .
doml orge. .Er det rikcig å snakke om attLghallen bred debaaiaVIsene.
/lied dette? Den siste Ilden harVI
S4
Må vi trekke fram fattigdomsspøkelset igjen?
Både definisjons- og måleproblemer
To spørsmål' - Relativ eller absolutt
fattigdomsgrense? målestokk for fattigdomi Norge
Er det riktigåkalle dette fattigdom?
Mange reagerer når det hevde<; at det eksisterer fattigdom i dagens Norge. Denne påstanden bryter med det tverrpolitiske ønsket i etterkrigsårene om å sørge for økonomisk vekst og ugevning av inntekter. Mange vil hevde at målet i stor grad er oppfylt, og at fattigdom ikke eksisterer i dagens velferdssamfunn.
Det tallmaterialet som framkommer i denne undersøkelsen reiser spørsmålet om det ikke er på sin plass å trekke fram igjen dette begrepet. Men hvisviførst går til dette skritt, må vi pre<;isere klart hvordan begrepet fattigdom forstås og brukes. Det er ikke enkelt å bestemme verken hva fattigdom er, eller hvordan den bør måles. F.eks. kan selv de fattigste i Norge betrakte<; som rike når vi sammenligner med fattige i utviklingsland. Når vi bruker ordet «fattigdom» i denne sammenhengen, må vi ta stilling til to spørsmål: For det første hvorvidt det dreier seg om absolutt eller relativ fattigdom, og for det andre hvorvidt vi bør legge objek-tive eller subjekobjek-tive måltilgrunn.Det er ingen entydighet innen forskningen om disse spørsmålene. En retning hevder at fattig-dom bør definere<; som et absolutt fravær av grunnleggende materielle goder (mat, klær, forsvarlig bosted o.s.v.). En annen retning legger vekt på at fattigdom bør definere<; relativt til forbruksstandarden i det samfunnet en lever i (både <<nærsamfun-net» i form av familie, nabolag o.s.v.,· og storsamfunnet). Det andre spørsmålet som bør avklare<; er hvorvidt det skal legge<;
vekt på objektive eller subjektive mål på fattigdom. Legger vi vekt på subjektive mål, d.v.s. ber folk selv vurdere hvorvidt de er fattige, må vi være åpen for at en situasjon kan fortone seg som fattigdom, men oppleves og uttrykke<; annerlede<; av vedkom-mende selv. Folk som objektivt sett (f.eks. iht. plassering på inntektsskala) kan regne<; som fattige, kan selv være uenig i at de er fattige. Tilsvarende kan det godt tenke<; at folk som befinner seg over fattigdomsgrensen kan regne seg selv som fattige.
Når vi skal kartlegge omfanget og sammensettingen av fattig-dom i Rana, har vi altså ingen <<absolutte» eller <<relatiVe»
fattigdomsgrenser å gå ut fra. Vi velger å ta utgangspunkt i det målet som trolig fungerer best i norsk måle<;tokk - nemlig minstepensjonen i Folketrygden. Alle som har en inntekt under denne grensen regne<; som fattige. I forhold tilvanlige sosiale og kulturelle normer i dagens Norge, skulle det neppe være særlig uenighet om at denne minstegrensen representerer et økonomisk
minimum. Pr. mai 1985 utgjør minstepensjonen i Folketrygden
kr. 3.344,- pr. mnd. for enslige og frakr. 5.400 tilkr. 7.800 pr.
mnd. for ektepar avhengig av antall bam.
Fattige:
- 75%av de enslige - 27%av de etablertei
parjorhoki
Hvor mange av de enslige arbeidsledige har inntekt under fattigdomsgrensen?
Når vi setter inntektsfordelingen opp mot Folketrygdens minste-beløp finner vi at omlag 75% av enslige, eller omlag 200