Fra januar 1975 tiljanuar 1985 ble den registrerte ledigheten i Rana mer ennfordobleti følge Arbeidskontoretstall.
Registrert ledighetiRana er høyere enn
landsgjennomsnittet
Mens ledigheten utgjorde 3,6% av arbeidsstyrken i januar 1980, utgjorde ledigheten 6% av arbeidsstyrken fem år senere Ganuar 1985). Den registrerte ledigheten i Rana kommune var klart høyere enn landsgjennomsnittet i hele perioden. Det framgår av figur 2.2 at arbeidsledigheten økte for både kvinner og menn.
Ledighetskurven gjør et markert hopp i januar 1983. Det har sammenheng med at 492 ansatte ved Jernverket ble permittert ved årsskiftet 1982-83. Dette var hovedsakelig menn. Når vi korrigerer for permisjoner og innskrenket arbeidstid på dette tidspunktet, var det en oppgang i den registrerte ledigheten på 278 personer fra januar 1983 til januar 1984 (Kilde: Finansråd-mannens kontor).
Registrert ledighetiRana svarte til gjennomsnittet for Nordlandfylke 1982-84
For å plassere Rana på ledighetskartet, kan det være nyttig å sammenligne ledighetsutviklingen i Ranadistriktet (Rana, Nesna og Hemnes) med situasjonen iandre distrikter i Nordland fylke (figur 2.3). Gjennomsnittlig ledighet på årsbasis økte i alle distriktene i Nordland fylke i perioden 1982-84. Ranadistriktets registrerte ledighet svarte omtrenttilgjennomsnittet for Nordland fylke alle tre årene.
PROSENT Figur 2.3:
Gjennomsnittlig ledighetiulike distrikt, Nordland fylke 1982-84 (3. kvartal 1984). Prosent av arbeidsstyrken.
• 1982
Indre Ofoten Lofoten
Vester-Salten ålen
Kilde: Beredskapsplan mot arbeidsledighet for 1985. Nordland fylkeskommune.
Lavere ledigheti1985 I 1985 sank den registrerte ledigheten for landet som helhet. Det gjaldt også Nordland fylke og Rana kommune. Mens gjennom-snittlig ledighet i Nordland fylke (og i Rana) v.ar ca. 6% av arbeidsstyrken i 1984, var den sunket til knapt 5% av arbeidsstyr-ken høsten 1985 (Kilde: Arbeidsdirektoratet).
Nye «pulsslag» på arbeidsmarkedet i Rana?
Ledighetsutviklingen er et speilbilde av endringene på arbeids-markedet i kommunen. Det har skjedd fundamentale endringer fra midten av 70-tallet til i dag. Dette framgår av figur 2.4, der vi har framstilt antall arbeidssøkere (helt eller delvis sysselsatte arbeidssøkere pluss registrerte helt ledige) og antall helt ledige i distriktet. (Rana, Hemnes og Nesna) hver måned i 1975, 1979 og 1984.
Figuren illustrerer to typer endringer som har funnet sted i løpet av tiårsperioden:
Arbeidssøkere og helt ledigeiRana-distriktet (Rana, Hemnes, Nesna) 1975, 1979,1984 (inkludert jan. 85). (Kilde: Arbeidskontoret for Rana.)
I '
1975 1979 1984 1985
Skole og tiltak
En annen sammensetning av arbeidssøkerne
Januar 1984:
45% ungdom blam de registrene ledige
(1) For det første har både arbeidssøkerkurvens og ledighetskur-vens fonn endret seg radikalt I 1975 hadde begge kurvene et toppunkt vinterstid og et bunnpunkt midt på sommeren.
Ved å bruke et bilde kan vi si at ledighetsutviklingen fulgte pulsen i bygg- og anleggssektoren. Når det var liten aktivitet i bygg og anlegg vinterstid, var det flest ledige. Når aktiviteten økte fram mot sommermånedene, sank ledigheten. I 1984 ble dette bildet endret Nå har både arbeidssøkerkurven og ledighetskurven et toppunkt midt på sommeren. Antall ar-beidssøkere øker når skoleåret avsluttes, og antall ledige øker nårarbeidsmarkedstiltakene trappes ned om somme-ren. To sektorer er altså kommet i tillegg til bygg og anlegg.
Mens arbeidssøkerkurven følger pulsen i undervisningssek-toren, følger ledighetskurven pulsen i tiltakssektoren.
Dette viser hvordan videregående skole og arbeidsmarked-stiltakene virker som problemdemper (buffer/støtpute) på arbeidsmarkedet i kommunen.
(2) I tillegg til at antall arbeidssøkere har endret seg, har også sammensetningen forandret seg. En arbeidssøker i 1975 var i praksis helt ledig: Arbeidssøkerkurven falt sammen med ledighetskurven. Siden slutten av 70-årene har det vokstfram en betydelig gruppe fullt eller delvis sysselsatte arbeidssøkere.
Dette skyldes dels at flere kombinerer fonnell og ufonnell jobbsøking, dels at flere er sysselsatt på midlertidige arbeids-markedstiltak (mange er samtidig arbeidssøkere). Videre skyl-des det at deltidsarbeidsmarkedet har blitt mer betydnings-fullt, og sist men ikke minst at langt flere skoleungdommer søker arbeid via arbeidsformidlingen i 1984 enn i 1975.
Hvem blir arbeidsledig?
De fleste aldersgrupper er rammet av den økende arbeidsledighe-ten i kommunen, men ungdomsgruppene er rammet spesielt hardt. Ijanuar 1984 var 32% av de registrerte ledige i alderen 20-24 år, mens nærmere 45% var i alderen 16-20-24 år.
Aldersgruppen 16-24 år utgjorde forøvrig 23% av personer i yrkesaktiv alder (16-69 år). Det hører med til bildet at ungdoms-gruppen (spesielt 16-19 år) er overrepresentert på arbeidsmarked-stiltakene i Rana.
Betydelig ungdomsledighet ihele Norge
JanUllr 1984:
l av5 var langtidsledig
Lengre ledighetsperioder
Den store ungdomsandelen av de registrerte ledige er ikke et trekk som er enestående for Rana. Hvis vi sammenligner den generelle ledighetsprosenten (ledige i prosent av arbeidsstyrke) blant ungdom (15-24år) med den tilsvarende ledighetsprosenten blant voksne (25-65 år), ligger Norge på «Europatoppen» sam-men med Italia. Norge har lav generell ledighet i forhold til andre OECD-land, men ungdomsandelen blant de ledige er høy. Med en høyere generell ledighet i Rana enn landsgjennomsnittet, og en høyere ungdomsandel blant de registrerte ledige enn landsgjenn-omsnittet, må vi konkludere at Rana har et betydelig ungdoms-ledighetsproblem.
Tabell 2.2: Forholdet mellom registrert arbeidsledighet blant ungdom og voksne i 6 OECD-land 1970, 1976, 1980 og 1983.
Land 1970 1976 1980 1983
Finland 1,8 2,7 2,8 2,2
Vest-Tyskland 1,0 1,7 I,S I,S
Italia S,S 8,7 7,2 6,8
Norge ikke aktuelt 6,7 S,4 4,6°)
Sverige 2,4 3,1 3,6 3,1
Storbritannia I,S 3,1 2,4 2,6
*) Tallet 4,6 sier at ledigheten blant ungdomiprosent av ungdom i arbeidsstyr-ken er 4,6 ganger høyere enn den tilsvarende ledighetsprosenten for voksne (2S-6Sår).Kilde: Gøsta Karison, DEF! 1984.
Lange ledighetsperioderiRana
I tillegg til aldersfordelingen blant de arbeidsledige, er det viktig å kartlegge utviklingen i ledighetens varighet. Hvor lenge den enkelte har vært ledig er i stor grad avgjørende for hvordan ledigheten slår ut. En person som har vært ledig i 26 uker eller mer regnes som langtidsledig. I januar 1984 var l av 5 registrerte ledige i Rana langtidsledig. Gjennomsnittlig ledighet i Rana er et sted mellom 35% og 64% lengre enn gjennomsnittet for Norge (Borgen/GrøgaardlJøsevold, 1985, s 81-82). Dette viser at Rana også har et betydelig langtidsledlighetsproblem.
Omfanget av langtidsledighet er ikke like stort i alle aldersgrup-per. For Ranas vedkommende fant viat:
- Sannsynligheten foråblilangtidsledig øker med
alderen. Eldre
mennesker er overrepresentert blant de langtidsledige.
- Sannsynligheten for å bli langtidsledig er klart større for
Ledighetsperiodens lengde øker med alder, men mange unge er også langtidsledige Samtidig er
kvinner enn for menn. 67% av de langtidsledige var kvinner (38% var kvinner over 30 år).
- Halvparten av de langtidsledige mennene er i aldersgruppen 25-49 år. Mange av disse mennene har statistisk sett hovedfor-sørgelsesbyrden i sin familie.
- Selv om sannsynligheten
for å blilangtidsledig øker med
alderen, er 46% av de langtidsledige pr. 31.1.84 yngre enn 30 år. 29% er yngre enn 25 år.- Blant de langtidsledige ungdommene var det 60% jenter.
Vi kan anta at dette mønsteret er det samme blant langtidsledige også i andre deler av landet.
(2.3) Arbeidsmarkedstiltak.
Vi har allerede sett at arbeidsmarkedstiltakene og skolen (for-trinnsvis videregående skole) tar toppene av ledighetskurven. I denne forstand er disse institusjonene <<støtputef» for arbeidsledig-heten. I dette avsnittet ser vi på arbeidsmarkedstiltakene i Rana-distriktet i 1984. Tiltakene, som administreres av Arbeidskontoret for Rana, dekker kommunene Rana, Hemnes og Nesna.