Poenget i denne sammenheng er ikke først og fremst å trekke fram faktorer på «overindividuelt» nivå, som i økende grad bestemmer omfanget og sammensetningen av arbeidsledigheten.
Siktemålet er snarere å stille spørsmål om hvem som blir arbeidsledig. Sagt på en annen måte: hvem blir bærere av de store omkostningene som den økte ledigheten innebærer? Vi vet allerede at ungdomsandelen av den totale ledigheten er høy. I tillegg er det av interesse å vIte hva slags utdanning og yrkeser-faring den enkelte har. La oss derfor se litt nærmere på to forhold: hvilken livssituasjon de fleste befinner seg i, og hva slags forhold de arbeidsledige hartilarbeid og utdanning.
Enslige versus etablert i parforhold
I tråd med etablert praksis innen forskningen om levekår, er det hensiktsmessig å skille mellom de arbeidsledige som er
To ulike livssituasjoner:
enslig eller etabien i parforhold
Enslige, gift/samboende og skilte
enslige, og de som er etablert i parforhold. Den viktigste årsaken til dette er at vi bør ta med hele husholdets inntekt for de som er etablerti parforhold. Spørsmål omkring intern forde-ling av inntekt innen husholdet er viktig nok, men vilaltså ikke bli tatt opp i denne omgang. Når det gjelder de arbeidsledige som ikke er etablert i parforhold, vil vi kun kartlegge individueU inntekt. Den første oppgaven er å finne ut hvor store de to hovedgruppene er. Tabell 3.5 viser hvordan alle de registrerte arbeidsledige i Rana fordeler seg på sivil status:
TabeU 3.5:
Helt ledigeiRana fordelt på sivil status. Prosent.
Arbeidssøkergruppe
Ca 260 av de registrene ledige i Rana er enslige, mens ca 330 er etablen i parforhold (sept 84)
2/3 bor hjemme hos foreldrene
Mange har væn ledig i 2 år
Når vi generaliserer fra vårt utvalg til alle arbeidsledige i Rana, anslår vi at det er omlag 260 enslige arbeidsledige, og ca. 330 arbeidsledige som er etablert i parforhold.
Arbeidsledige som ikke er etablert i parforhold.
Blant de arbeidsledige som ikke er etablert i parforhold, er gjennomsnittsalderen lav - omlag 3 av 4 er under 25 år. De fleste av disse er altså eldre ungdom. Videre er det en viss overvekt av gutter i gruppen, og omlag to tredjedeler bor hjemme hos foreldrene. Disse blir i stor grad forsørget av sine foreldre. De fleste ungdommene har vært arbeidsledige relativt kort tid. Imid-lertid er det verd å merke seg at 1 av 4, d.v.s. 25% har vært ledige i over 2 år, noe som må betegnes som en lang ledighetsperiode, den lave alderen tatt i betraktning. Videre er det interessant å merke seg at de fleste har tilbakelagt en eller annen form for videregående utdanning. Et problem som møter oss ved spørsmå-let om høyeste tilbakelagte utdanning, er imidlertid at vi ikke vet med sikkerhet hvor mange som har avbrutt skolegangen etter 1.
eller 2. klasse i videregående skole. Når vi sammenstiller svar på en rekke uavhengige spørsmål (høyeste tilbakelagte utdanning, yrkespraksis og alder) har vi beregnet at hele 60% av de arbeidsledige ungdommene ikke har avsluttet alle tre årene på
Mange har bare fullført ett eller to årivideregående skole
Må ofte ha fullført videreeående skole, pluss 8-13 ukers kurs, pluss Rettedalsplass for å få tilbud om jobb
videregående skole. Som vi senere skal komme tilbake til, gjenspeiler dette den store <<avskallingen» fra særlig håndverks- og industrifaglinjene i Rana.
Som et lite apropos kan vi også nevne en annen side ved det store omfanget av «halvferdige» videregående utdannin~er. En del av de aktuelle ungdommene får etterhvert tilbud om arbeids-markedskurs. Mange av disse arbeidsmarkedskursene tar sikte på ågi fagbrevkvalifikasjoner. Problemet for dem som ikke har fått fullført den yrkesfaglige utdanningen sin, er at slike arbeids-markedskurs blir for kortvarige til ågikompetanse. Kursene kan på denne måten være med på å forsterke ulikhet; det er de elevene som allerede har 3-årig yrkesskole som har best sjanse til å fåjobb etter slikt kurs. I Rana har det vist seg at særlig elever fra handels- og kontorfaglinjene kan bruke arbeidsmarkedskurs og relevant tiltaksarbeid etterpå som et springbrett til å komme inn på det ordinære arbeidsmarkedet.
Arbeidsledige som er etablert i parforhold.
Den ene hovedgruppen arbeidsledige er de som ikke har etablert egen familie. Den andre gruppen består av de arbeidsle-dige som har etablert egen familie, d.v.s. har ektefelle/samboer, og evt. forsørgelsesbyrde. Disse befinner seg i en noe annen situasjon enn de enslige arbeidsledige. Dersom vedkommende er hovedforsørger for familien, er det klart at hele familieøkonomien rammes. Dersom familien har en inntekt i tillegg å livnære seg på, vil ledigheten rimeligvis få mindre utslag på forbruk og levevaner. Videre vil evt. forsørgelsesbyrde bety mye for hvor-dan ledigheten slår ut.
Vår undersøkelse viser at av de arbeidsledige som er etablert i parforhold, er omlag 3 av 4 kvinner. Videre er gjennomsnittsal-deren i gruppen noe høyereienn blant de som ikke er etablert i parforhold. Noe under 1/3 har ikke forsørgelsesbyrde, mens omlag 60% har ett eller flere barn. Omlag halvparten av denne gruppen har vært arbeidsledig i over ett år, og den samme andelen har tatt en eller annen form for videreutdanning utover grunnskolen. Videre har 50% samlet yrkeserfaring utover 5 år. Til sist er det viktig å merke seg at 55% oppgir ulike typer videregående skole som høyeste avsluttede utdanning. Uten at vi har nøyaktig sammenligningsgrunnlag, kan vi anta at dette er omtrent tilsvarende andel som gjennomsnittet i befolkningen.
Annerledes formulert: Denne gruppen arbeidsledige utmerker seg
ikke ved at de har spesielt dårlig grunnutdanning i forhold til
<<gjennomsnittet» for samme årstrinn.